Velferd og økonomisk politikk: Introduksjon og rammeverk

Transkript

1 1 / 29 Velferd og økonomisk politikk: Introduksjon og rammeverk Elisabeth Isaksen ECON1220: Velferd og økonomisk politikk Forelesning 1 Pensum: S&R kap 1, 2 (s26-s40), 4, 10 Dato: 25. august 2016

2 1 / 29 Praktisk informasjon Forelesere: Karine Nyborg Elisabeth Isaksen (Gjesteforeleser: Kalle Moene) Forelesninger: Torsdag 12:15-14:00 (08:15-10:00) Seminar (6 ganger): Seminargruppe 1: ons 08:15-10:00 Seminargruppe 2: ons 10:15-12:00 Seminargruppe 3: ons 12:15-14:00 Seminargruppe 4: tor 10:15-12:00 1 obligatorisk innleveringsoppgave i oktober

3 Pensum Pensumbok: Stiglitz og Rosengard: Economics of the Public Sector 4th ed. Merk: Mye fokus på amerikanske forhold i boken. Forventer ikke kjennskap til tall/statistikk, historiske forløp og politikkutforming som er spesifikt for USA. Annet: Diverse artikler, utredninger og bokkapitler, se pensum på emnesiden 2 / 29

4 3 / 29 Endringer fra tidligere år Mindre overlapp med ECON1210 (som er anbefalt forkunnskap) Forventer kjennskap til følgende tema (fra ECON1210): Konsumetteori Markedssvikt: markedsmakt, eksternaliteter, kollektive goder Effekten av skatter og subsidier på effektivitet Skatteoverveltning Inntekts- og substitusjonseffekt

5 4 / 29 Hva handler kurset om? Kurset gir en innføring i økonomisk analyse av offentlig politikk. Vil særlig ta for oss politikkområdene miljø, helse, utdanning og sosialforsikring Hovedmål: Kunne forstå sentrale fagøkonomiske begrunnelser for offentlig inngrep i private markeder, samt drøfte og evaluere fordeler og ulemper ved ulik offentlig politikk. En sentral avveiing i økonomisk politikk: Effektiv bruk av knappe ressurser vs. rettferdig fordeling

6 5 / 29 I dag Kjapp oversikt over offentlig sektor i Norge Hvorfor trenger vi offentlig sektor? Kort repetisjon av sentrale begrep fra ECON1210 Oversikt over noen av temaene som vil bli gjennomgått senere i kurset Rammeverk for å beskrive og drøfte offentlig politikk

7 6 / 29 Hva driver det offentlige med? 1. Rettsystem 2. Produserer varer og tjenester 3. Påvirker privat sektor via skatter, avgifter, regulering 4. Kjøper varer og tjenester fra privat sektor 5. Omfordeler inntekt

8 7 / 29 Offentlig sektor i Norge Offentlig sektor Statsforvaltning Kommuneforvaltning I dette kurset: Studerer offentlig sektor under ett. Hvordan måle omfanget av offentlig virksomhet? Sysselsetting i offentlig sektor Offentlige utgifter Kjøp av varer og tjenester (investeringer, konsum) Overføringer Renter Offentlige inntekter

9 8 / 29 Hvor stor er offentlig sektor i Norge? - Sysselsetting Figur 1: Sysselsatte i offentlig sektor, i prosent av totalt antall sysselsatte % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Kilde: SSB Se en lignende figur for USA i S&R-boka (side 32)

10 Mexico Chile Korea Switzerland Australia Japan Turkey Slovak Republic New Zealand Luxembourg United States Canada Israel Poland Estonia Spain Czech Republic OECD32 Norway Germany Portugal Ireland Slovenia Hungary Iceland Netherlands United Kingdom Italy Austria Greece Belgium Sweden France Finland Denmark Hvor stor er offentlig sektor i Norge? - Utgifter Figur 2: Off. utgifter i % av BNP Kilde: OECD 9 / 29

11 Mexico Chile Turkey Korea Poland Estonia Slovak Republic Hungary Czech Republic Portugal Israel New Zealand Japan Slovenia Australia Spain Switzerland OECD34 Greece Canada Italy Germany United Kingdom Iceland France United States Ireland Belgium Finland Austria Sweden Netherlands Denmark Norway Luxembourg Hvor stor er offentlig sektor i Norge? - Utgifter II Figur 3: Off. utgifter per person. (USD PPP/ person) Kilde: OECD 10 / 29

12 Offentlige utgifter, etter formål Figur 4: Offentlig forvaltnings utgifter, etter formål, i prosent av totale utgifter og Alminnelig offentlig tjenesteyting 02 Forsvar 03 Offentlig orden og trygghet 04 Næringsøkonomiske formål 05 Miljøvern 06 Bolig og nærmiljø 07 Helse 08 Fritid, kultur og religion 09 Utdanning 10 Sosial beskyttelse % 5 % 10 %15 %20 %25 %30 %35 %40 %45 % Kilde: SSB 11 / 29

13 Offentlige utgifter til sosial beskyttelse Figur 5: Offentlig forvaltnings utgifter til sosial beskyttelse, etter underkategorier, i prosent av totale sosiale utgifter % 2 % 19 % 35 % 1 Alderdom 2 Sykdom og uførhet 3 Barn og familie 5 Annet 4 Arbeidsledighet 35 % Kilde: SSB 12 / 29

14 13 / 29 Hvor stor er offentlig sektor i Norge? - Inntekter Figur 6: Offentlig forvaltnings inntekter, etter art, i prosent av totale inntekter og 2013 Skatt på inntekt og formue Avgifter (produksjonsskatter) Formuesinntekter Trygde og pensjonspremier Gebyrinntekter Løpende overføringer Kapitalskatter 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % Kilde: SSB

15 14 / 29 Hvorfor trenger vi offentlig sektor?

16 Markedseffektivitet (kap 3) Velferdsteoriens 1. hovedteorem Gitt fullkommen konkurranse vil markedet gi en Pareto-effektiv fordeling av ressursene i samfunnet (les: kaken blir størst mulig) Også kjent som den usynlige hånd (Adam Smith) Implikasjon: Det beste for alle er å la den usynlige hånden virke, og ikke la myndighetene kludre det til?? Obs! Teoremet bygger på strenge forutsetninger. Fullkommen konkurranse sjeldent oppfylt i praksis Sier ingenting om fordeling av kaken Fungerer først og fremst som et referansepunkt for å studere små og større avvik fra et idealmarked. 15 / 29

17 16 / 29 Rettsvesen (kap 4) Selv om vi skulle ha et marked med fullkommen konkurranse, trenger vi likevel det offentlige til å definere og beskytte eiendomsrettigheter og håndheve kontrakter Uten beskyttelse av privat eiendom, vil økonomiske aktører f.eks. ha svake insentiver til å spare eller investere, siden sparingen eller eiendommen kan bli tatt fra dem

18 17 / 29 Markedssvikt (kap 4-6) Velferdsøkonomiens 1. hovedteorem bygger på forutsetningen om fullkommen konkurranse. Det er viktige tilfeller hvor fullkommen konkurranse ikke er oppfylt 1. Mangelfull/Imperfekt konkurranse 2. Kollektive goder 3. Eksternaliteter 4. Asymmetrisk informasjon (Ufullstendige eller manglende markeder) 5. Informasjonsproblemer Det er dette vi refererer til som markedssvikt

19 Imperfekt konkurranse (kap 4) Fullkommen konkurranse innebærer at Kjøpere og selgere ikke kan påvirke produktprisene Bedriftene ikke kan påvirke prisene på innsatsfaktorene For at dette skal være oppfylt må vi ha et stort nok antall kjøpere og selgere Eksempler på markedsmakt: Monopol: En bedrift eneste tilbyder av et gode. Oligiopol: Et lite antall bedrifter tilbyr et gode. Monopolistisk konkurranse: Mange bedrifter som tilbyr differensierte produkter. Vil typisk gi for lavt tilbudt kvantum og for høy pris. Denne markedssviken er grundig gjennomgått i ECON1210, se Markedsmakt og monopol (7. okt.15) og Imperfekt konkurranse og spill (14.okt.15) 18 / 29

20 Kollektive goder (kap 4, 5) Fullkommen konkurranse innebærer at alle goder er private goder, dvs. rivaliserende og ekskluderende Kollektive goder (eng: public goods) er karakterisert ved: 1. Ikke rivaliserende: Den enkeltes nytte fra konsum av godet påvirker ikke andres nytte av godet 2. Ikke ekskluderende: Ikke mulig å ekskludere noen fra å konsumere godet. Ineffektivitet ved kollektive goder: Markedet vil vanligvis ikke tilby disse godene Dersom de tilbys, vil kvantumet som regel være for lavt. Hovedårsaken: Gratispassasjerproblemet (eng: Free rider problem) Denne markedssviken er grundig gjennomgått i ECON1210, se Eksternaliteter og kollektive goder (23. sept.15) 19 / 29

21 20 / 29 Eksternaliteter (kap 4, 6) En eksternalitet (evt. en ekstern virkning) oppstår når økonomiske aktører påvirker hverandre (positivt eller negativ) uten at det fanges opp i et marked. Ineffektivitet ved eksternaliteter: Ved negativ eksternalitet: Et uregulert market vil generere for mye av denne aktiviteten (eks: forurensning) Ved positiv eksternalitet: Et uregulert marked vil generere for lite av denne aktiviteten (eks: vaksine) Denne markedssviken er grundig gjennomgått i ECON1210, se Eksternaliteter og kollektive goder (23. sept.15)

22 21 / 29 Asymmetrisk informasjon (kap 4, 13) Asymmetrisk informasjon: Den ene parten i en transaksjon vet mer enn en annen. om hva noe(n) er (skjult informasjon) Uheldig utvalg (adverse selection) om hva noen gjør (skjult handling) Adferdsrisiko (moral hazard) Spesielt relevant for forsikrings- og lånemarkeder Helseforsikring, uføreforsikring Studentlån, lån til små bedrifter Ineffektivitet ved asymmetrisk informasjon: Manglende eller ufullstendige markeder, fløteskumming Dette er i hovedsak nytt materiale, og vil bli gjennomgått i forelesning 4 og 5 (Helse- og sosialforsikring, utdanningspolitikk)

23 Eks: Værmeldingen, grunnforskning 22 / 29 Informasjonsproblemer (kap 4) Fullkommen konkurranse innebærer at markedet på egenhånd sørger for tilstrekkelig informasjon om produkter og tjenester. Dersom konsumentene i et marked får mangelfull eller misvisende informasjon gir dette et rasjonale for det offentlige til å gripe inn. Eks: Forbrukerrådet, krav om merking av produkter Mulige ulemper ved å kreve full informasjon/offentlig regulering: Unødvendig? (Markedet vil gi de rette insentivene?) Irrellevant? (Konsumentene legger ikke merke til infoen?) Kostbart? (Admin.kostnader) Informasjon kan i mange sammenhenger ses på som et kollektivt gode (som dermed gir et rasjonale for offenlig inngripen)

24 23 / 29 Andre grunner til offentlig inngripen I tillegg til markedssvikt og behovet for et rettsvesen, er det også (minst) to andre grunner til offentlig inngrep i økonomien: Inntektsfordeling Formyndergoder (eng: Merit goods) Mer uenighet blant økonomer (og folk flest) om det offentliges rolle knyttet til disse to dimensjonene

25 24 / 29 Inntektsfordeling (kap 7, 15) Viktig poeng: Pareto-effektivitet sier ingenting om en fordeling er god eller rettferdig Markedslikevekten kan gi en veldig ujevn innektsfordeling En sentral rolle til myndighetene i mange land består i å omfordele inntekt, både gjennom skattesystemet, men også i form av offentlig tilbud av goder som utdanning og helse. Vanskelige spørsmål: Hva er en rettferdig fordeling? Hvordan skal man vektlegge effektivitet vs. fordeling Fordelingshensyn er tema for forelesning 6 (Effektivitet vs. fordelingshensyn) og 7 (Fordelingspolitikk og skatt)

26 Formyndergoder (kap 4, 16) Formyndergoder (eng: merit goods): Goder som myndighetene anser å være bra for folk, uavhengig av om folk ønsker dem eller ikke. Synet om at myndighetene bør regulere markeder fordi de vet bedre hva som er bra for individet enn individet selv kalles gjerne paternalisme (motvekt: libertarianisme) Eksempler på paternalisme 1 : Påbud om å bruke bilbelte Obligatorisk grunnskole Røykeforbud Pålagt pensjonssparing Formyndergoder gjennomgås i forelesning 5 (Helse- og sosialforsikring, utdanningspolitikk) 1 OBS: Det er som regel tilleggsgrunner til at det offentlige ønsker å gripe inn, slik som eksternaliteter og fordelingshensyn 25 / 29

27 26 / 29 Hvorfor trenger vi offentlig sektor? Oppsummering 1. Rettsvesen 2. Markedssvikt Mangelfull/Imperfekt konkurranse Kollektive goder Eksternaliteter Asymmetrisk informasjon ( Ufullstendige eller manglende markeder) Informasjonsproblemer 3. Inntektsfordeling 4. Formyndergoder

28 Rammeverk for å drøfte offentlig politikk (kap 10) Eksempel: CO 2 -avgift 1. Hva er problemet eller behovet? 2. Hva er den underliggende årsaken til problemet/behovet? Markedssvikt? Annet? 3. Hva er effektene av tiltaket (intenderte og uintenderte) på Effektivitet Fordeling, andre dimensjoner Konflikt mellom effektivitet og fordeling? 4. Hvilke virkemidler kunne myndighetene alternativt tatt i bruk? Offentlig produksjon Privat produksjon, men med offentlig inngripen: Markedsbasert: skatter, subsidier, omsettelige kvoter etc. Regulering: standarder, forbud, påbud etc. 5. Hva er effektene av disse alternative tiltakene? 6. Hvordan påvirker den politiske prosessen utformingen og implementeringen av offentlig politikk? 27 / 29

29 28 / 29 Normative vs. positive analyser (s 19-24, 97-99) Når økonomer er uenige om økonomisk politikk, vil uenigheten ofte gå langs 2 dimensjoner 1. Positiv: Hva er en riktig beskrivelse av konsekvensene av et tiltak/virkemiddel, økonomiens virkemåte 2. Normativ: Hvordan burde de ulike konsekvensene av tiltaket vektes (f.eks: fordeling vs. effektivitet). Burde tiltaket innføres? For å si noe om en viss politikk er bra eller dårlig, må man foreta både en positiv og normativ vurdering. Enkelte mener at økonomer bør holde seg til positive analyser Velferdsøkonomi har innslag av normativ analyse. Viktig å være klar på hvilken del av analysen som er normativ, samt hvilke mål og og verdivektinger som er lagt til grunn.

30 29 / 29 Neste gang Et dypdykk ned i effektivitetsbegrepet Hva er det formelle resonnementet bak velferdsteoremene? Hvorfor har prismekanismen en så sentral rolle i økonomifaget? Hva er forutsetningene og begrensningene?