HVA ER MENINGEN MED VELFERDSSTATEN? Axel West Pedersen Institutt for samfunnsforskning

Transkript

1 HVA ER MENINGEN MED VELFERDSSTATEN? Axel West Pedersen

2 Er det forskjell på velferdsstater? Debatten om det historiske eierskapet Svake og sterke likhetsmål Insentiver versus fordeling Velferdsstatens sosiale bærekraft

3 Er det forskjell på velferdsstater? Kvantitative indikatorer Skatter i prosent av BNP Sosiale utgifter som andel av BNP Sjenerøsitet/tilgjengelighet på sosiale rettigheter Kvalitative kategorier Mellom land: Regimetyper/modeller Over tid: Strukturelle versus parametriske reformer

4 De nordiske velferdsstatene Trygdesystemer med - universell dekning - inntektsgraderte ytelser og - sjenerøs minstesikring Bismarck + Beveridge Gratis eller subsidierte tjenester - helse - barneomsorg - eldreomsorg - utdanning

5 Velferdspolitisk interessekamp «Vi kan gå veien gjennom sosialpolitiske tiltak for å få en bedre fordeling av nasjonalinntekten, og skape større trygghet og bedre kår for arbeidsfolk under sjukdom, under arbeidsløshet og i alderdommen.» AOF 1946

6 Velferdspolitisk pragmatisme Trass i den omfordeling til det felles beste som samfunnet gjør med de midler som tas av folket, er det et nesten allment krav at den personlige kjøpekraften alltid skal være på vei oppover Konrad Nordahl (1973)

7 Den nordiske velferdsmodellen Nordiske velferdsstater Nordiske arbeidsmarkeder Utfall -konkurransevne -høy sysselsetting -jevn inntektsfordeling

8 Inntektsulikhet målt ved Gini-koeffisienten, ca Sosiale utgifter og ulikhet 0,50 MEX 0,45 TUR 0,40 USA PRT POL 0,35 ITA KOR IRL CAN NZL JPN GBR GRC ESP OECD 0,30 AUS HUN DEU 0,25 ISL SVK CHE CZE NOR NLD LUX FIN BEL AUT FRA DNK SWE 0, Sosiale utgifter i % av BNP, 2007 Kilde: OECD Society at a glance 2011

9

10 Generell omfordeling.. Komiteens flertall (...) mener det er et mål for den norske velferdspolitikken å bidra til minst mulig forskjeller mellom folk, og mener at hele befolkningen skal ta del i velstandsutviklingen (AP, SV, KrF, SP)

11 eller bare hjelp til de svakeste? Den viktigste sosialpolitiske utfordringen er ikke å bekjempe forskjeller, men å bekjempe fattigdom og løfte opp mennesker som har falt utenfor. (Høyre, FrP)

12 Hoveddilemma Insentiver/effektivitet versus Fordeling/likhet

13 «Kutt i ytelser til barnefamilier kan, iallfall i overgangsfaser, bidra til forverrede lavinntektsproblemer og sosial eksklusjon av barn. ««På den andre siden er det svært uheldig for barns oppvekstvilkår at begge foreldrene står utenfor både arbeidsliv og utdanningssystem.» NOU 2011:7

14 Avveiningen mellom i insentiver og fordeling Empiriske spørsmål: Hvor sterke er insentiveffektene? Hvor mye vil uttaket minke og yrkesdeltakelsen øke ved et X prosent kutt i ytelsesnivået? Er insentivene like virksomme for alle? Kort sikt versus lang sikt.

15 Avveiningen mellom i insentiver og fordeling Normative spørsmål: Hvordan skal positive virkninger på yrkesdeltakelsen veies mot negative fordelingsvirkninger? Hvor mye skal yrkesdeltakelse øke for at en X prosent økning i fattigdomsraten fremstår som en akseptabel kostnad?

16 Velferdsstatens sosiale bærekraft Andel som gir uttrykk for høy grad av tillit til andre mennesker, 2008 Denmark Norway Finland Sweden Netherlands Switzerland Estonia Israel New Zealand United Kingdom Belgium Australia Spain Austria Germany Japan OECD France Ireland Czech Republic Slovenia United States Poland Slovak Republic Hungary Korea Greece Portugal Mexico Turkey Chile

17 Den nordiske velferdsmodellen II Nordiske velferdsstater Nordiske sivilsamfunn Jevn inntektsfordeling Mellommenneskelig og institusjonell tillit

18 Den nordiske velferdsmodellen II á la Putnam Nordiske velferdsstater Nordiske sivilsamfunn Jevn inntektsfordeling Mellommenneskelig og institusjonell tillit

19 Den nordiske velferdsmodellen II á la Rothstein Nordiske velferdsstater Nordiske sivilsamfunn Jevn inntektsfordeling Mellommenneskelig og institusjonell tillit

20 Den nordiske velferdsmodellen II á la Uslaner Nordiske velferdsstater Nordiske sivilsamfunn Jevn inntektsfordeling Mellommenneskelig og institusjonell tillit

21 Andel som uttrykker stor grad av tillit, 2008 Tillit og likhet mer enn korrelasjon? 90 DNK NOR SWE FIN 80 NDL CHE 70 BEL NZL GBR AUS 60 AUT DEU ESP JAP CZE FRA IRE 50 SVK HUN KOR POL USA 40 GRE PRT 30 MEX TUR 20 0,20 0,25 0,30 0,35 0,40 0,45 0,50 Inntektsulikhet målt ved Gini-koeffisienten, ca Kilde: OECD Society at a glance 2011

22 Avsluttende refleksjoner Ingen historisk masterplan Behov for klargjøring av målene for velferdspolitikken! Bærekraft til hva og for hvilket formål?