Snur trenden i europeiske velferdsstater?

Transkript

1 Snur trenden i europeiske velferdsstater? Erling Barth Institutt for samfunnsforskning og ESOP, Universitetet i Oslo - samarbeid med Kalle Moene, ESOP

2 Økende skiller i Europa? Mer ulikhet, mindre velferdsstater, mindre sosialt lim - mer konflikt, vanskelig å gjennomføre nødvendige reformer, lavere sysselsettingsrater.. Mindre ulikhet, større velferdsstater, mer sosialt lim - mer samarbeid, reformer, høyere sysselsettingsrater

3 Europeiske velferdsstater under press Økt inntektsnivå øker ambisjonsnivået også for velferdsstaten Langsiktige utfordringer Økende ulikhet Demografi/eldrebølger Baumol effekten: produktivitetsgapet Finanskrise og offentlige finanser

4 Velferdsstaten som forsikringsordning Velferdsstaten - en forsikring som markedet ikke skaffer Individer og husholdninger: Inntektsbortfall, helse Kundene til bedrifter og banker Løser seleksjonsproblemer, men ikke insentivproblemer Automatisk stabilisering Stabiliserer innenlandsk etterspørsel Kriser og oppgangstider

5 Ulikhetene øker ( ) Gini coefficients of income inequality, mid-1980s and late 2000s 0,50 0,45 0,40 0,35 Increasing inequality Countries where inequality widened Little change in inequality 2008( ) ,30 0,25 Decreasing inequality 0,20 0,15 Note: For data years see Table 1. Little change in inequality refers to changes of less than 2 percentage points. * Information on data for Israel: Source: OECD Database on Household Income Distribution and Poverty.

6 Trender i velferdsstatens sjenerøsitet Barth og Moene, 2011, 2012

7 Negativ sammenheng mellom sjenerøsitet og lønnsulikhet Barth og Moene (2012)

8 Betydningen av økt ulikhet (illustrasjon) Barth og Moene (2012)

9 Tillit Land med høy grad av rapportert tillit mellom folk har også sterke velferdsstater World Value Survey Men ikke når vi sammenlikner land med samme lønnsulikhet Tillit henger sammen med små lønnsforskjeller Barth og Moene, 2011

10 Hva blir følgene av krisen? Velferdsstatsutgifter Mexico Netherlands Norway New Zealand Poland OECD Portugal Czech Republic Slovenia Estonia Sweden France Slovak Denmark Republic Spain Finland OECD OECD Social Expenditure database

11 Tidligere kriser: Finland og Sverige OECD: Social expenditure database

12 Offentlige utgifter og sjenerøsitet Barth og Moene 2011

13 Nøkkelfaktor for bærekraft: Sysselsetting Torben Andersen: «Beskæftigelse» Land med lave sysselsettingsrater må stramme inn mer under krisen, forsterker problemet Sysselsettingsrater: Økt skattebase Redusert behov for forsikring Mer sjenerøse ordninger for samme pris Land med store velferdsstater: hensyn til virkninger på sysselsetting Betydning av reformer Arbeidslinje Innretningen på systemet for trygd og overføringer Pensjonsreformer Land som ikke gjennomfører denne typen reformer får problemer med bærekraft i velferdsordningene

14 Ulikhet og sysselsetting Lønnsulikhet og sysselsettingsrater Land med mindre lønnsforskjeller har Høyere sysselsettingsrater Også blant lavtlønnsgrupper Også relative sysselsettingsrater

15 Percent Sysselsetting og lønnsulikhet Employment/Population Ratio 15-64, 2007 Iceland Switzerland Norway Denmark Sweden New Zealand Australia Canada Austria United Kingdom Finland Japan Germany Ireland Portugal Czech Republic Spain France Greece Italy Poland Hungary Korea United States Wage Inequality, d9/d1 Barth og Moene (2012b)

16 Relative sysselsettingsrater for ulike demografiske grupper Relative employment rate Relative to prime age men Empl./population % Men 1524 Men 5564 Women 1524 Women 5564 Women 2554 Men 2554 Denmark Norway Sweden US UK OECD avg France Spain Italy Greece Barth og Moene (2012b), OECD tall

17 Relative sysselsettingsrater etter utdanningsgrupper Table 2. Relative Employment rates by educational group (25-64), Source: Labor Force Statistiscs, OECD, extracted from OECD ilibrary Low Medium Tertiary Relative employment rate Relative to tertiary Employment population rate % Denmark Norway Sweden US UK OECD avg France Spain Italy Greece Barth og Moene (2012b), OECD tall

18 Sysselsettingsrater vs arbeidede timer Antall arbeidede timer viktigst for skattebasen For gitte timer: Mer deltakelse er bedre Arbeidsdeltakelse er forsikring Mer fleksibelt arbeidstilbud i makro Tyskland, Norge Mindre behov for velferdsordningene

19 Oppsummering Velferdsstaten forsikringsordning, demper virkninger av krisen Langsiktige trend: Økt velstand gir økte ambisjoner samtidig: Økende ulikhet gir reduserte ambisjoner, Demografi og Baumoleffekter: krever reformer for å opprettholde sysselsettingsrater Politisk klima og tillit Sysselsetting nøkkel til bærekraft Lave sysselsettingsrater og økende ulikhet: Press på velferdsstaten Ulike gode og onde sirkler gir økte forskjeller mellom land i Europa

20 Økende skiller i Europa? Mer ulikhet, mindre velferdsstater, mindre sosialt lim - mer konflikt, vanskelig å gjennomføre nødvendige reformer, lavere sysselsettingsrater.. Mindre ulikhet, større velferdsstater, mer sosialt lim - mer samarbeid, reformer, høyere sysselsettingsrater