Velferd og økonomisk politikk Introduksjon

Transkript

1 Velferd og økonomisk politikk Introduksjon Elisabeth T. Isaksen ECON1220: Velferd og økonomisk politikk Forelesning: #1 Pensum: Stiglitz kap 1,3 Dato: 21 august / 51

2 Hvem er vi? Karine Nyborg (Professor) Kontor: Eilert Sundts hus, kontor 1030 Epost: Elisabeth Isaksen (PhD) Kontor: Eilert Sundts hus, kontor 1245 Epost: 1 / 51

3 Pensum Bok: Joseph Stiglitz: Economics of the Public Sector 3rd ed. (kapittel 1, 3-12, 14-19) Artikler: Nyborg (2014): Den absurde ideen om perfekt konkurranse. Alexander Cappelen (2004): Likhet, ansvar og skattepolitikk. Kåre Petter Hagen (2000): Informasjonsproblemer. Karl Ove Moene (2013): Scandinavian Equality - a prime example of protection without protectionism NOU 2012:16: Samfunnsøkonomiske analyser. Kap. 2 og 3. 2 / 51

4 Undervisning og oppgaver Forelesninger: Torsdag 10:15-12:00 (mandag 08:15-10:00) Seminar (7 ganger): Seminargruppe 1: tirs 10:15-12:00 Seminargruppe 2: ons 08:15-10:00 Seminargruppe 3: ons 10:15-12:00 Seminargruppe 4: fre 12:15-14:00 1 obligatorisk innlevering i oktober Utleveringsdato: Mandag 22. september Innleveringsdato: Mandag 6. oktober 3 / 51

5 Kurssiden Kursside: Timeplan, Undervisningsmateriell, seminaroppgaver Fronter: Innlevering av obligatorisk oppgave 4 / 51

6 I dag Innledning Offentlig sektor i Norge Byggesteiner fra mikroøkonomisk teori 5 / 51

7 Innledning 6 / 51

8 Hva handler kurset om? Kurset gir en innføring i økonomisk velferdsteori anvendt på offentlig politikk. Økonomisk velferdsteori/velferdsøkonomi er en gren av samfunnsøkonomi som særlig behandler valg av økonomisk politikk Velferdsøkonomi søker å sammenlikne økonomiske utfall og fastsette kriterier for å avgjøre hvilke utfall som er det beste for samfunnet som helhet En sentral avveiing i økonomisk politikk: Effektiv bruk av knappe ressurser vs. rettferdig fordeling Hovedfokuset i dette kurset vil være arbeidsfordelingen mellom markedet og offentlig sektor. Det innebærer en gjennomgang av Det offentliges produksjon og konsum av varer og tjenester Det offentliges regulering av markedet (skatter, subsidier, påbud osv.) Omfordeling Den politiske beslutningsprosessen 7 / 51

9 Hva lærer du? Kunnskap: Grunnleggende begreper i velferdsteorien De viktigste begrunnelsene for offentlig inngrep i økonomien Hvordan prismekanismen kan bidra til effektiv ressursbruk Ferdigheter: Analysere samfunnsøkonomiske problemstillinger knyttet til offentlig sektors virkemåte Anvende velferdsteorien til å drøfte og analysere offentlig politikk Generell kompetanse: Kunne følge uformelle økonomiske resonnementer knyttet til faget, for eksempel innholdet i faglige utredninger. Oppøve respekt for skillet mellom velfundert kunnskap og oppfatninger basert på synsing. 8 / 51

10 Relevante tema Rammeverket fra velferdsteori kan brukes til å drøfte fordeler og ulemper knyttet til et bredt spekter av offentlige politikkområder: Skattenivå, type skatter Private vs. offentlige skoler Omfang av helsetjenester Egenandel ved legebesøk Studielån Pressestøtte Miljøpolitikk Fordelingspolitikk / 51

11 Hvorfor trenger vi offentlig sektor? 1 Rettsvesen 2 Markedssvikt Mangelfull/Imperfekt konkurranse Kollektive goder Eksternaliteter Ufullstendige eller manglende markeder Informasjonsproblemer Makroøkonomisk ustabilitet 3 Inntektsfordeling 4 Formyndergoder (paternalisme) 10 / 51

12 Normativ vs. positiv I samfunnsøkonomi skiller man ofte mellom positiv og normativ analyse Positiv: Beskrive ( er ) Normativ: Evaluere ( burde være ) Velferdsøkonomi: En blanding av positiv og normativ økonomi Uenighet blant økonomer kan gå langs 2 dimensjoner Hva er en riktig beskrivelse av økonomien (positiv) Hvordan bør ulike tiltak/konsekvenser vektes/rangeres (normativ) 11 / 51

13 Oppbygning av kurset Del 1 (Elisabeth) Introduksjon og kjapp oversikt over offentlig sektor Innføring i teoretisk rammeverk fra velferdsøkonomi Del 2 (Karine) Den politiske beslutningsprosessen (politisk økonomi) Anvendelse av øk.teori på ulike deler av offentlig sektor (helse, utdanning, sosialforsiking, etc.) 12 / 51

14 Forelesningsplan ECON1220 Velferd og økonomisk politikk høst 2014 Forelesning nr. Dato Tema, foreleser ETI: Elisabeth T. Isaksen, KN: Karine Nyborg Pensum Innledning: offentlig sektor i Norge, Stiglitz: 1,3 byggesteiner fra mikroøkonomisk teori. (ETI) Effektivitet i markedet (bytteeffektivitet, produksjonseffektivitet, sammensetningseffektivitet; velferdsteoriens hovedteoremer) (ETI) Hva markedet ikke ordner - oversikt (rettsvesen, markedssvikt, fordeling, formyndergoder). (ETI) Stiglitz: 3 Nyborg 2014 Stiglitz: Effektivitet vs. fordelingshensyn (ETI) Stiglitz: 5 Cappelen Kollektive goder, offentlig anskaffede private goder og naturlig monopol (ETI) Stiglitz: 6, 8 (s ) Eksternaliteter og miljøutfordringer (ETI) Stiglitz: Forelesningsfri Kollektive beslutninger, politikk og byråkrati (KN) Stiglitz: 7, Nytte-kostnadsanalyse (KN) (mandag) Informasjonsproblemer. Helsepolitikk, sosialforsikring, utdanningspolitikk (KN) Informasjonsproblemer. Helsepolitikk, (mandag) sosialforsikring, utdanningspolitikk (KN) Stiglitz: 10, 11; NOU 2012:16 (kap. 2 og 3) Hagen (2000), Stiglitz: 12, 14, 16 Hagen (2000), Stiglitz: 12, 14, Fordelingspolitikk og skatt (KN) Stiglitz: 15, 17 Cappelen Skatt forts. (KN) Stiglitz: 18, Den nordiske modellen (Gjesteforeleser: Kalle Moene) Moene (2013) 13 / 51

15 Offentlig sektor i Norge 14 / 51

16 Blandingsøkonomi De fleste økonomier er i dag såkalte blandingsøkonomier. Dette gjelder også Norge. En blandingsøkonomi innebærer at Mange økonomiske aktiviteter utføres av det private markedet, mens en del utføres av det offentlige I tillegg påvirkes den private sektoren av offentlige reguleringer, subsider og skatter 15 / 51

17 Offentlig sektor i Norge Offentlig sektor Statsforvaltning Kommuneforvaltning I dette kurset: Studerer offentlig sektor under ett. Hvordan måle omfanget av offentlig virksomhet? Offentlige utgifter Kjøp av varer og tjenester (investeringer, konsum) Overføringer Renter Offentlige inntekter Sysselsetting i offentlig sektor 16 / 51

18 Hvor stor er offentlig sektor i Norge? - Utgifter Tabell: Offentlig forvaltnings utgifter, etter formål Milliarder kr % av tot utg (MRD) 01 Alminnelig offentlig tjenesteyting Forsvar Offentlig orden og trygghet Næringsøkonomiske formål Miljøvern Bolig og nærmiljø Helse Fritid, kultur og religion Utdanning Sosial beskyttelse Totale utgifter Kilde: SSB Til sammenligning så var bruttonasjonalproduktet (BNP) i Norge på MRD og BNP fastlands-norge på MRD 17 / 51

19 Hvor stor er offentlig sektor i Norge? - Utgifter II Figur: Offentlig forvaltnings utgifter, etter formål, i prosent av totale utgifter og Alminnelig offentlig tjenesteyting 02 Forsvar 03 Offentlig orden og trygghet 04 Næringsøkonomiske formål 05 Miljøvern 06 Bolig og nærmiljø 07 Helse 08 Fritid, kultur og religion 09 Utdanning 10 Sosial beskyttelse % 5 % 10 %15 %20 %25 %30 %35 %40 %45 % Kilde: SSB 18 / 51

20 Hvor stor er offentlig sektor i Norge? - Utgifter III Figur: Offentlig forvaltnings utgifter til sosial beskyttelse, etter underkategorier, i prosent av totale sosiale utgifter % 2 % 19 % 35 % 1 Alderdom 2 Sykdom og uførhet 3 Barn og familie 5 Annet 4 Arbeidsledighet 35 % Kilde: SSB 19 / 51

21 Hvor stor er offentlig sektor i Norge? - Inntekter Figur: Offentlig forvaltnings inntekter, etter art, i prosent av totale inntekter og 2013 Skatt på inntekt og formue Avgifter (produksjonsskatter) Formuesinntekter Trygde og pensjonspremier Gebyrinntekter Løpende overføringer Kapitalskatter 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % Kilde: SSB De totale offentlige inntektene lå på rundt 1660 MRD i / 51

22 Hvor stor er offentlig sektor i Norge? - Sysselsetting Figur: Sysselsatte i offentlig sektor, i prosent av totalt antall sysselsatte % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Kilde: SSB Se en lignende figur for USA i Stiglitz-boka (figur 2.1 på side 30) 21 / 51

23 Mexico Chile Korea Switzerland Australia Japan Turkey Slovak Republic New Zealand Luxembourg United States Canada Israel Poland Estonia Spain Czech Republic OECD32 Norway Germany Portugal Ireland Slovenia Hungary Iceland Netherlands United Kingdom Italy Austria Greece Belgium Sweden France Finland Denmark Off. sektor i Norge og utvalgte land - oversikt Figur: Off. utgifter i % av BNP Kilde: OECD 22 / 51

24 Mexico Chile Turkey Korea Poland Estonia Slovak Republic Hungary Czech Republic Portugal Israel New Zealand Japan Slovenia Australia Spain Switzerland OECD34 Greece Canada Italy Germany United Kingdom Iceland France United States Ireland Belgium Finland Austria Sweden Netherlands Denmark Norway Luxembourg Off. sektor i Norge og utvalgte land - oversikt II Figur: Off. utgifter per person. (USD PPP/ person) Kilde: OECD 23 / 51

25 Off. sektor i Norge og utvalgte land - sosial beskyttelse Figur: Off. og private utgifter til sosial beskyttelse, i % av BNP Offentlig Privat Kilde: OECD 24 / 51

26 IDN IND CHN RUS TUR MEX EST POL KOR CZE ISR HUN LUX CHL FIN ZAF EU27 BRA SVK SVN AUS IRL ISL ITA NOR JPN OECD SWE ESP GBR NZL GRC BEL PRT AUT DNK CHE CAN DEU FRA NLD USA Off. sektor i Norge og utvalgte land - helse Figur: Off. og private utgifter til helse, i % av BNP Privat Offentlig Kilde: OECD 25 / 51

27 Off. sektor i Norge og utvalgte land - jordbruk Figur: Offentlig støtte til jordbruk, i % av bønders bruttoinntekt. Gj.snitt for årene Kilde: OECD 26 / 51

28 Noen byggesteiner fra enkel mikroøkonomisk teori 27 / 51

29 Mikroøkonomisk teori - kort repetisjon Viktig å forstå grunnleggende mikroøkonomisk teori før vi går i gang med selve analysen/resten av kurset. Derfor: Kort repetisjon av (forhåpentligvis) velkjent stoff Viktige begrep: Konsumentsiden: Nyttemaksimering, nyttefunksjon, nyttekurve, indifferenskurver, budsjettskranke, MRS, nyttemulighetskurve Bedriftsiden: Profittmaksimering, isokostlinje, isokvant, MRTS, produksjonsmulighetskurve, MRT 28 / 51

30 Konsumentsiden 29 / 51

31 Nytte og nyttefunksjonen Individer får nytte fra konsum av goder (epler, sjokolade, ren luft, fritid). To goder skrives ofte som X 1 og X 2. Nytten kan representeres ved hjelp av en nyttefunksjon: U = f (X 1, X 2 ) Figuren under viser en nyttefunksjon hvor nytten avhenger av ett gode X 1 U Nytten, U, øker hele veien når X1 øker, men helningen blir mindre og mindre bratt jo høyere X1 er X 1 30 / 51

32 Nytte og nyttefunksjonen II Vi antar som regel at nyttefunksjonen er konkav (slik som figuren på forrige lysark) Dette innebærer at nyttefunksjonen har følgende egenskaper: Positiv grensenytte : U X 1 = MU 1 > 0 Avtagende grensenytte : MU 1 X 1 0 Oppklaring av ordbruk: Grensenytte = marginal nytte = marginal utility (eng) = MU (forkortelse)= Økning i nytte som følge av én enhets økning i forbruket av godet. = en (liten) endring i en variabel 31 / 51

33 Indifferenskurver Indifferenskurver gir kombinasjoner av X 1 og X 2 hvor individets nytte er konstant X 2 Preferanseretning X 1 32 / 51

34 Indifferenskurver II Når vi beveger oss langs en indifferenskurve vil kombinasjonen av X 1 og X 2 endres, men nyttenivået vil være konstant En endring i begge godene ( X 1, X 2 ), men hvor nyttenivået er konstant, kan uttrykkes slik: MU 1 X 1 + MU 2 X 2 = 0 Dersom vi omorganiserer uttrykket får vi følgende: X 2 X 1 = MU 1 MU 2 som vil være helningen på indifferenskurven 33 / 51

35 Marginal substitusjonsrate (MRS) MRS=absoluttverdien til helning på indifferensekurven Også kalt marginal betalingsvillighet MRS 1,2 er et uttrykk for hvor mye individet er villig til å gi opp av X 2 for å få en enhet mer av X 1 MRS 1,2 = X 2 X 1 = MU 1 MU 2 MRS 1,2 = MU 1 MU 2 Dersom individet har mye av gode 1 relativt til gode 2 MU 1 vil være lav og MU 2 vil være høy lav MRS Dersom individet har lite av gode 1 relativt til gode 2 MU 1 vil være høy og MU 2 vil være lav høy MRS 34 / 51

36 Marginal substitusjonsrate (MRS)- illustrasjon X 2 A Høy MRS Helning: A: I punktet A har individet mye av gode X 2 relativt til gode X 1 og er derfor villig til å gi opp mye av X 2 for å få mer av X 1 høy MRS -MRS 1,2 = Δ X 2/ Δ X 1 = - MU 1/MU 2 B Lav MRS B: I punktet B har individet lite av gode X 2 relativt til gode X 1 og er derfor villig til å gi opp lite av X 2 for å få mer av X 1 lav MRS X 1 35 / 51

37 Budsjettbetingelsen Budsjettbetingelsen forteller hvilke godekombinasjoner (X 1, X 2 ) man kan kjøpe til en gitt inntekt (m) og gitte priser (P 1,P 2 ) Budsjettbetingelsen: P 1 X 1 + P 2 X 2 = m Budsjettlinjen gir kombinasjoner av X 1 og X 2 hvor utgiftene er konstante X 2 m/p 2 Helning: - P 1/P 2 m/p 1 X 1 36 / 51

38 Budsjettbetingelsen II En endring i begge godene ( X 1, X 1 ), men hvor totalbudsjettet er konstant, kan uttrykkes slik: P 1 X 1 + P 2 X 2 = 0 Dersom vi omorganiserer uttrykket får vi følgende: X 2 X 1 = P 1 P 2 som vil være helningen på budsjettlinjen Helningen på budsjettlinjen ( P1 P 2 ) kan tolkes som alternativkostnaden ved å konsumere X 2 Man må gi opp P1 P 2 å konsumere en enhet til av X 1 for 37 / 51

39 Nyttemaksimering Nyttemaksimering: Kombinasjonen av X 1 og X 2 som maksimerer nytten, gitt at budsjettbetingelsen ikke overskrides Max U(X 1, X 2 ) slik at P 1 X 1 + P 2 X 2 = m Indifferensekurven: Viser hva konsumentene ønsker å gjøre Budsjettskranken: Viser hva konsumentene kan gjøre Nyttemaksimering: Tangeringspunktet mellom indifferenskurven og budsjettskranken 38 / 51

40 Nyttemaksimering - grafisk X 2 m/p 2 Budsjettskranken har helning - P 1/P 2, som er raten markedet lar individet bytte X 2 mot X 1 MRS=P 1/P 2 Indiffferenskurven har helning - MRS, som er raten konsumenten er villig til å bytte X 2 mot X 1 Nyttemaksimering er gitt ved MRS=P 1/P 2 m/p 1 X 1 39 / 51

41 Nyttemulighetskurve Evas Nytte Nyttemulighetskurven gir maksimal nytte for et av individene (Adam), gitt nyttenivået til det andre individet (Eva). Langs kurven er det ikke mulig for Adam å øke nytten uten at Eva får lavere nytte Adams nytte 40 / 51

42 Nyttige ressurser ECON Konsumentteori: forelesning/forelesning konsument.pdf Video - Introduction to Indifference Curves and Budget Lines: Video - Indifference Curves and Marginal Rate of Subsitution wjjy1rm 41 / 51

43 Bedriftsiden 42 / 51

44 Produksjonsfunksjonen Bedrifter produserer varer (X 1 og X 2 ) ved hjelp av innsatsfaktorer (eks. A=arbeidskraft, K=kapital.) Produksjonen kan representeres ved hjelp av en produksjonsfunksjon: Q = f (A, K) 43 / 51

45 Isokvant og MRTS En isokvant gir kombinasjoner av de to innsatsfaktorene A og K hvor produksjonen er konstant (parallell: indifferenskurve for konsumenter) Marginal teknisk transformasjonsrate (MRTS) = absoluttverdien til helningen på isokvanten MRTS sier hvor mye man kan redusere bruken av en innsatsfaktor hvis man benytter én enhet mer av en annen, gitt at produksjonen skal holdes konstant. K Helning: MRTSA,K = ΔK/ΔA Økt produksjon A 44 / 51

46 Isokost Isokosten gir kombinasjoner av A og K hvor kostnadene for bedriften er konstant (parallell: budsjettlinje for konsumenter) Helningen på isokosten gir oss det relative prisforholdet mellom innsatsfaktorene A og K K Helning: - P A/P K A 45 / 51

47 Profittmaksimering Isokvanten: Viser hva bedriftene ønsker å gjøre Isokostlinjen: Viser hva bedriften kan gjøre Profittmaksimering: Tangeringspunktet mellom isokvanten og isokostlinjen Profittmaksimerende bedrifter vil øke produksjonen frem til marginalkostnaden (MC 1 ) for å produsere en vare er lik prisen for varen (P 1 ): MC=P 46 / 51

48 Profittmaksimering - grafisk K Isokosten har helning P A/P K, som er raten markedet lar bedriften bytte K mot A MRTS=P A/P K Isokvanten har helning - MRTS, som sier hvor mye kapital (K) som trengs for å kompensere en enhet reduksjon i arbeidskraft (A) Profittmaksimering er gitt ved MRTS=P A/P K A 47 / 51

49 Produksjonsmulighetskurven Produksjon av pærer Helning: MRT Produksjonsmulighetskurven viser maksimum produksjon av pærer for gitt produksjon av epler Langs kurven er det ikke mulig å øke produksjonen av pærer uten av produksjonen av epler faller. Helningen til produksjonsmulighetskurven kalles den marginale transformasjonsraten (MRT) Produksjon av epler 48 / 51

50 Marginal transformasjonsrate (MRT) Marginal transformasjonsrate (MRT)=absoluttverdien til helningen til produksjonsmulighetskurven. Sier hvor mye man må redusere produksjonen av et gode (eks: pærer) for å kunne produsere én enhet til av et annet gode (eks: epler). MRT er med andre ord raten økonomien kan transformere gode 2 (pærer) til gode 1 (epler). Teknisk definisjon: MRT 1,2 = X 2 X 1 = MC 1 MC 2 Produksjon av pærer MCeple W Y Helning: - MRTeple,pære=Δ pære/ Δ eple=-mceple/ MCpære Distansen WY: Δ pære Distansen XZ: Δ eple X MCpære Z Produksjon av epler 49 / 51

51 Nyttige ressurser II Video -Isoquants: Video - Production Possibilities Frontier: 7VHfuWV-Qg Video - Marginal rate of transformation: Video - Production maximisation: / 50 / 51

52 Neste gang... Ta i bruk byggesteinene fra mikroøkonomi for å vise sammenhengen mellom fullkommen konkurranse og markedseffektivitet Påstand: Gitt fullkommen konkurranse gir markedet den mest effektive løsningen Hvorfor? Og er antagelsen om fullkommen konkurranse noen gang oppfylt? Er effektivitet det eneste kriteriet for å vurdere sosialt optimum? Tre dimensjoner av effektivitetsbegrepet: 1 Bytteeffektivitet 2 Produksjonseffektivitet 3 Sammensetningseffektivitet 51 / 51