Introduksjonsprogrammet - en god ordning for kvinner? Hanne C. Kavli

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Introduksjonsprogrammet - en god ordning for kvinner? Hanne C. Kavli www.fafo.no"

Ranveig Mikkelsen
8 år siden
Visninger:

1 Introduksjonsprogrammet - en god ordning for kvinner? Hanne C. Kavli

2 Et godt program for kvinner? Lønnet arbeid Ikke lønnet arbeid Samfunnsdeltakelse 1. Strålende resultat 3. Bedre en ingenting, eller for dyrt? Ikke samfunnsdeltakelse 2. Sårbar for utnytting 4. Trakassering?

3 3 Hvorfor snakke om kvinner og arbeid? Innvandrede kvinner: Snakker oftere dårlig norsk enn menn Har i snitt færre venner Føler seg oftere alene og ensomme Arbeid sammenfaller med: Bedre norskferdigheter Mindre følelse av ensomhet Bedre psykisk helse Lavere risiko for fattigdom Kristin Henriksen, Rapport 2010:06, Statistisk sentralbyrå

Føler seg oftere alene og ensomme Arbeid sammenfaller med: Bedre norskferdigheter

4 1. Lønnet arbeid Blant kvinner som sluttet i Intro i 2010 var over halvparten i arbeid eller utdanning i 2011 og 2012 Like høyt som blant kvinner i Spania Vesentlig høyere enn blant kvinner i de landene Norge mottar flyktninger fra En høy andel mangler (relevant) utdanning og tidligere arbeidserfaring når de kommer til Norge

Vesentlig høyere enn blant kvinner i de landene Norge mottar flyktninger fra En

5 5 Kvinner bør være innstilt på å redusere sin tid I lønnet arbeid av hensyn til familien. Andel uenig/sterkt uenig etter land Denmark Sweden Norway Netherlands Finland Belgium United Kingdom Slovenia France Germany Hungary Croatia Spain Estonia Total Israel Greece Switzerland Bulgaria Czech Republic Romania Portugal Slovakia Latvia Poland Russian Federation Cyprus Ukraine Turkey Source: European Social Survey 2008 Disagree Disagree strongly

Germany Hungary Croatia Spain Estonia Total Israel Greece Switzerland Bulgaria Czech Republic Romania Portugal

6 Et godt program for kvinner? Lønnet arbeid Ikke lønnet arbeid Samfunnsdeltakelse 1. Strålende resultat 3. Bedre en ingenting, eller for dyrt? Ikke samfunnsdeltakelse 2. Sårbar for utnytting 4. Trakassering?

7 I arbeid, men hva slags? Innvandrere er mer utsatt for belastninger og ulykker har mindre kontroll over eget arbeid enn befolkningen totalt er dobbelt så ofte midlertidig ansatt som andre arbeidstakere (23 % mot 11%) opplever mindre mulighet til å utnytte ferdigheter og kunnskap i jobben Kilde: Blom og Henriksen 2008)

eget arbeid enn befolkningen totalt er dobbelt så ofte midlertidig ansatt som

8 Rett kvinne på gal plass? Oftere overkvalifisert: Ikke-vestlige innvandrere er oftere overkvalifisert, i den forstand at de har høyere formell utdanning enn jobben krever (Villund 2008) Kvinner mer enn menn Blant innvandre fra ikke-vestlige land er kvinner overkvalifisert i større grad enn menn (Villund 2008) Selv med utdanning fra Norge For ikke-vestlige innvandrere er risikoen for å være overkvalifisert høyere også i de tilfellene der utdanningen er tatt i Norge (Støren 2006)

utdanning enn jobben krever (Villund 2008) Kvinner mer enn menn Blant innvandre fra ikke-vestlige land er kvinner

9 Sysselsatte kvinner, etter landbakgrunn og arbeidstid. I prosent. Kilde: Arbeidstakerregisteret, nov Heltid (30 timer +) Lang deltid (20-29 timer) Kort deltid (4-19 timer) Somalia Irak Pakistan Iran Vietnam Norge % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

2011 Heltid (30 timer +) Lang deltid (20-29 timer) Kort deltid (4-19 timer)

10 «minst 1 time i referanseuka i november» Deltidsarbeid er mer utbredt blant innvandrede kvinner fra land utenfor vesten enn blant andre kvinner. Spesielt kort deltidsarbeid (1-19 timer pr.uke) er mer utbredt Sannsynligheten for å gå ut av arbeidslivet øker, jo lavere stillingsbrøken er Deltid er en «felle» for noen og «et springbrett» for andre.

Spesielt kort deltidsarbeid (1-19 timer pr.

11 Et godt program for kvinner? Lønnet arbeid Ikke lønnet arbeid Samfunnsdeltakelse 1. Strålende resultat 3. Bedre en ingenting, eller for dyrt? Ikke samfunnsdeltakelse 2. Sårbar for utnytting 4. Trakassering?

12 Holdninger og prakis i det norske integreringsapparatet Det som virker for menn, virker for kvinner! Men: Kvinner får en mindre intensiv kvalifisering enn menn Kvinner er dårligere representert i de mest arbeidsnære tiltakene og går oftere enn menn fra tiltak og helt ut av arbeidsstyrken. Brukermedvirkning byråkratens dilemma?

Men: Kvinner får en mindre intensiv kvalifisering enn menn Kvinner er dårligere

13 Forskjeller på menns og kvinners programinnhold Programrådgivernes første respons er nei!...men: Svake norskferdigheter vurderes ofte som grunn til skolebasert løp. Ulike vurderinger av hvilken funksjon praksis har: Er praksis en læringsstrategi eller en arena for repetisjon? Omsorgsoppgaver er utgangspunkt for tilpasninger av omfang og innhold i program: mindre intensivt - mindre praksis. Trygghetsarenaer et tveegget sverd

Ulike vurderinger av hvilken funksjon praksis har: Er praksis en læringsstrategi eller en arena for

14 Hva er realistiske mål? Jeg skulle ønske det var en rubrikk til å fylle ut som het kvalifisert til å ta seg av familien sin For familien er et godt resultat at de deltar i skolehjem-samarbeid Da hun kom var hun som en forskremt liten mus som gjemmer seg og gjemmer seg. Nå sitter hun i kantina med de andre og ler og koser seg. Hun har en datter også Kvalifisering for arbeid og/eller kvalifisering for samfunnsdeltakelse?

familien er et godt resultat at de deltar i skolehjem-samarbeid Da hun kom var hun som en forskremt liten

15 Et godt program for kvinner? Lønnet arbeid Ikke lønnet arbeid Samfunnsdeltakelse 1. Strålende resultat 2. Bedre en ingenting, eller for dyrt? Ikke samfunnsdeltakelse 3. Sårbar for utnytting 4. Trakassering?

16 Et godt program for kvinner? 1. Høy overgang til lønnet arbeid mange får en fot innenfor på relativt kort tid. 2. Men en fot innenfor er ikke det samme som et strålende resultat. 3. Noen kvinner har behov for spesiell tilrettelegging eller antas å ha det. Vanskelige grenseoppganger som skal håndteres i førstelinja. 4. Obligatoriske programmer må holde høy kvalitet.

Men en fot innenfor er ikke det samme som et strålende resultat. 3.

17 Utvalgte kilder: Blom og Henriksen (red.) (2008): Levekår blant innvandrere i Norge. 2005/2006. Rapporter 2008/5. Statistisk sentralbyrå. Djuve, Anne Britt, Hanne C. Kavli og Anniken Hagelund (2011), Kvinner i kvalifisering. Introduksjonsprogram for nyankomne flyktninger med liten utdanning og store omsorgsoppgaver. Fafo-rapport 2011:02 Henriksen, K. (2010): Levekår og kjønnsforskjeller blant innvandrere fra 10 land. Rapport 2010:06, Statistisk sentralbyrå Kavli, H.C. og M. Nadim (2009), Familiepraksis og likestilling i innvandrede familier. Fafo-rapport 2009:39 Støren, L.A.(2006); Innvandrere med høyere utdanning: hvordan er deres møte med det norske arbeidsmarkedet? I Grøgaard og Støren (red.): Kunnskapssamfunnet tar form: utdanningseksplosjonen og arbeidsmarkedets struktur. Cappelen akademisk forlag, Oslo, side Villund (2008): Riktig yrke etter utdanning? En registerbasert undersøkelse om kompetanse og arbeidsoppgaver hos ansatte med innvandrerbakgrunn. Rapporter 2008/37. Oslo: Statistisk sentralbyrå.

(2010): Levekår og kjønnsforskjeller blant innvandrere fra 10 land. Rapport 2010:06, Statistisk sentralbyrå Kavli, H.C. og M. Nadim (2009), Familiepraksis og likestilling i innvandrede familier.

Like dokumenter

Kan ikke? Vil ikke? Får ikke?

Kan ikke? Vil ikke? Får ikke? Innvandrede kvinner og norsk arbeidsliv Gardermoen, 11 november 2015 Hanne Cecilie Kavli www.fafo.no Foto: Bax Lindhardt, NTB Scanpix «Vi kan få et arktisk Lampedusa» Rune