Velferd og økonomisk politikk Miljøpolitikk: Hjelpestoff

Transkript

1 Velferd og økonomisk politikk Miljøpolitikk: Hjelpestoff Elisabeth Isaksen Kurs: ECON1220 Hjelpestoff til forelesning 3 Pensum: S&R kap. 5 (s ) og kap 6 Dato: september / 31

2 Eksternaliteter - definisjon En eksternalitet (evt. en ekstern virkning) oppstår når økonomiske aktører påvirker hverandre (positivt eller negativ) uten at det fanges opp i et marked. Eksternaliteter medfører at privat nytte/kostnad ikke avspeiler sosial nytte/kostnad 4 x 2 ulike eksternaliteter: Hvem genererer eksternaliteten og hvem blir påvirket: 1. Konsument Konsument 2. Konsument Produsent 3. Produsent Konsument 4. Produsent Produsent Hvordan blir man påvirket: 1. Positivt 2. Negativt 1 / 31

3 Eksternaliteter - konsekvenser Ineffektivitet ved eksternaliteter: Ved negativ eksternalitet: Et uregulert market vil generere for mye av denne aktiviteten (eks: forurensning) Ved positiv eksternalitet: Et uregulert marked vil generere for lite av denne aktiviteten (eks: vaksine) 2 / 31

4 Effektivitetstap ved negativ eksternalitet Eksempel: Oljeproduksjon som forurenser fiskefelt. Private kostnader: Bedriftsøkonomiske kostnader ved oljeproduksjon. Sosiale kostnader: De bedriftsøkonomiske for oljeprodusenten + kostnadene oljeprodusenten påfører fiskeriet. 3 / 31

5 Tilpasning uten eksternalitet Pris Tilbudskurve (=marginal privat kostnad =marginal sosial kostnad) Etterspørselskurve (=marginal nytte) Q M Oljeproduksjon 4 / 31

6 Tilpasning med eksternalitet Pris Marginal sosial kostnad Tilbudskurve (=marginal privat kostnad) Etterspørselskurve (=marginal nytte) Q E Q M Oljeproduksjon 5 / 31

7 Effektivitetstap med eksternalitet Pris Marginal sosial kostnad Tilbudskurve (=marginal privat kostnad) Samfunnsøkonomisk tap Etterspørselskurve (=marginal nytte) Q E Q M Oljeproduksjon 6 / 31

8 Eksternaliteter - mulig løsninger Private løsninger: 1. Internalisere eksternaliteten (f.eks. gjennom sammenslåing). 2. Tildele eiendomsrettigheter (Coase-teoremet). 3. Bruke rettssystemet. 4. Frivillig samarbeid, sosiale normer Offentlige løsninger: 1. Direkte reguleringer: Kvoter, standarder, påbud, forbud 2. Markedsbaserte løsninger: Avgifter, subsidier, omsettelige kvoter 7 / 31

9 Privat løsning 1: Internalisere eksternaliteten Den enkleste løsningen er å sørge for at den økonomiske enheten er såpass stor, slik at konsekvensene i hovedsak oppstår innenfor den samme enheten. Eksempler: Flere leiligheter danner et borettslag Fiskere danner et fiskekooperativ. En oljebedrift slår seg sammen med en fiskebedrift. 8 / 31

10 Privat løsning 2: Etablere eiendomsrettigheter Eksternaliteter oppstår fordi individ ikke trenger å betale de fulle kostnadene av adferden deres. For eksempel vil vi ofte få overfiske i felleseide innsjøer/hav ettersom individ ikke trenger å betale for rettigheten til å fiske. En måte å adressere eksternaliteter er ved å tildele eiendomsrettigheter. Eiendomsrettigheter tildeler et individ (evt. en gruppe) rettigheten til å kontrollere en fellesressurs (eller deler av den), og kan dermed ta betalt for bruk av ressursen. Coase-teoremet sier at hvis private aktører kan forhandle kostnadsfritt over en eksternalitet, kan problemet løses uten offentlig innblanding. Selv når eiendomsrettigheter til en fellesressurs ikke blir tildelt et individ, så vil markedet kunne finne en effektiv måte å fremforhandle eiendomsrettigheter. 9 / 31

11 Privat løsning 3: Rettssystemet Dersom eiendomsrettigheter ikke er perfekt definert, så kan individ bruke ressysstemet til å kreve kompensasjon eller beskyttelse mot eksternaliteter. Eksempler: Oljesøl: Kompensasjon til lokalbefolkning og lokale fiskere. Utvinning av skifergass forurenser lokalt drikkevann: Myndighetene går til sak mot gasselskap. 10 / 31

12 Mulige problemer ved private løsninger Kollektive goder og gratispassasjerproblemet Mange eksternaliteter oppstår fordi godet er et kollektivt gode (frisk luft, rent vann, atmosfæren). Dette gjør det vanskelig å etablere eiendomsrettigheter, og individ har et insentiv til å være gratispassasjer (ettersom de kan høste fruktene av andres innsats). Asymmetrisk informasjon Hvor mye må man kompensere et individ for en eksternalitet? Insentiv til å ikke avsløre den faktiske kostnaden Transaksjonskostnader Høye kostnader ved forhandlinger? Vanskelig å få partene sammen? Ulik tilgang til rettssystemet? Fordelingshensyn (hvem kompenserer hvem?). Usikkerhet omkring skadeomfang. Hvem ivaretar interessene til de som ikke kan fremme sine egne argumenter? Fremtidige generasjoner, dyr. 11 / 31

13 Offentlig løsning 1: Direkte reguleringer Ofte kalt command and control instrumenter (ikke markedsbaserte). Eksempler Regulering av innsatsfaktorer: Forbud mot helse- og miljøfarlige stoffer i produksjonen. Teknologistandarder. Regulering av produksjon: Produksjonskvoter, forbud mot produksjon av visse produkter. Utslippslisenser, regulering av miljøfarlig avfall. 12 / 31

14 Offentlig løsning 1: Direkte reguleringer Produksjonskvote (ikke omsettelig): Myndighetene tillater kun produksjon opp til et gitt nivå Q*. Pris Tak på tillatt produksjon Marginal sosial kostnad Tilbudskurve (=marginal privat kostnad) Etterspørselskurve (=marginal nytte) Q * Produksjon 13 / 31

15 Offentlig løsning 2.1: Avgifter/bøter En enkel (og mye brukt) markedsbasert løsning er å innføre en avgift (evt. bot, skatt) på nivået av forurensning (den negative eksternaliteten). Dersom avgiften settes riktig vil bedriftens kostnader reflektere de sanne samfunsøkonomiske kostnadene. En avgift/skatt som settes slik at bedriften tvinges til å ta inn over seg de samfunnsøkonomiske kostnadene av sin aktivitet kalles en Pigou-skatt. 14 / 31

16 Offentlig løsning 2.1: Avgifter/bøter Dersom avgiften (t) settes lik eksternaliteten (den marginale skaden), vil bedriftene redusere produksjonen til det samfunnsøkonomisk optimale kvantumet Q E. Pris Marginal sosial kostnad = marginal privat kostnad + t Tilbudskurve (=marginal privat kostnad) P E P M t Etterspørselskurve (=marginal sosial nytte) Q E Q M Kvantum 15 / 31

17 Offentlig løsning 2.2: Subsidier I stedet for å avgiftslegge forurensende produksjon, kan man alternativt subsidiere utslippsreduksjon (eng: pollution abatement). Dette kan gjøres enten som et stykksubsidium, eller ved å subsidiere investering i f.eks. renseteknologi. 16 / 31

18 Offentlig løsning 2.2: Subsidier Dersom subsidien settes lik eksternaliteten (marginal sosial nytte - marginal privat nytte), vil bedriftene øke investeringene i renseteknologi opp til det samfunnsøkonomisk optimale kvantumet Q E. Pris Subsidie Marginal privat nytte av rensing Marginal sosial nytte av rensing Marginal rensekostnad (her: konstant) Q M Q E Kvantum av «renseutstyr» (per enhet av produksjon) 17 / 31

19 Offentlig løsning 2.2: Subsidier OBS: Ved å subsidiere rensing kan (i noen tilfeller) også kostnadene ved å produsere varen gå ned. Dette fører til at utslippsintensiv sektor vokser I tillegg krever subsidiering at (vridende) skatter andre steder i økonomien må økes. 18 / 31

20 Offentlig løsning 2.2: Subsidier I tillegg til at en subsidie reduserer den marginale sosiale kostnaden (ønskelig), så kan den også føre til lavere privat kostnad (ikke ønskelig). Stålpris Marginal sosial kostnad før subsidie Marginal sosial kostnad etter subsidie Marginal privat kostnad før subsidie Marginal privat kostnad (renseutstyr) etter subsidie Etterspørselskurve for stål (marginal nytte for konsumenter) Effektivt nivå før subsidien Effektivt nivå etter subsidien Faktisk nivå før subsidien Faktisk nivå etter subsidien Stålproduksjon 19 / 31

21 Offentlig løsning 2.2: Subsidier Hvorfor er subsidier så utbredt når det vanligvis gir en mindre effektiv allokering enn en avgift/bot/skatt? Bedrifter foretrekker (ikke overraskende) subsidier, ettersom det gir høyere profitt enn ved en avgift. Ved avgift vil også prisen på varen bli høyere, pga lavere produsert kvantum. Dvs. at konsumentene av det forurensende produktet kommer bedre ut med subsidier enn ved avgift. De som betaler skatten som finansierer subsidien kommer åpenbart dårligere ut ved subsidier enn ved avgift. De som taper på avgift er lettere å identifisere og har lettere for å organisere seg enn de som tjener på avgift Det er lettere for de som taper på avgift å bruke den politiske prosessen til å argumentere mot avgift. 20 / 31

22 Offentlig løsning 2.3: Omsettelige kvoter Myndighetene kan diktere hvor mye hver bedrift kan produsere eller slippe ut (Offenlig løsning 1: Direkte regulering, f.eks. utslippskvote). MEN: Hvis bedrifter har forskjellig renseteknologi, vil noen bedrifter ha høyere marginal rensekostnad enn andre. Totale rensekostnader kan derfor reduseres dersom man åpner opp for handel i utslippskvoter mellom bedrifter. Omsettelige kvoter er et mye brukt verktøy i miljøpolitikken de senere årene. EU og Norge har f.eks. valgt kvotehandel som et viktigste virkemiddel for å oppfylle ulike klimamål 21 / 31

23 Offentlig løsning 2.3: Omsettelige kvoter Eksempel: Anta at det er 2 bedrifter med forskjellig renseteknologi. Bedrift B har bedre renseteknologi (billigere å rense) enn bedrift A. Anta videre at vi ønsker å rense et kvantum Q*. Vi pålegger deretter hver av bedriftene å rense halvparten av kvantumet, dvs. hver av dem får et rensekrav på 1 2 Q*. Hvor store blir de totale kostnadene med og uten handel i kvoter? 22 / 31

24 Offentlig løsning 2.3: Omsettelige kvoter Kostnad Marginal rensekostnad A Marginal rensekostnad B Total marginal rensekostnad Kostnad Marginal rensekostnad A Marginal rensekostnad B Total marginal rensekostnad CA Marginal sosial nytte av rensing CA= CB Marginal sosial nytte av rensing CB ½ Q* Q* Rensing QA QB Q* Rensing Uten handel. Med handel (omsettelige kvoter). 23 / 31

25 Offentlig løsning 2.3: Omsettelige kvoter Både omsettelige og ikke-omsettelige kvoter vil gi rensing lik Q*, men uten handel vil de totale rensekostnadene bli høyere. Uten handel koster det mer for bedrift A å rense den siste enheten enn det koster for bedrift B (C A > C B ). Vi finner det effektive rensenivået der marginal rensekostnad = marginal nytte ved rensing. For å oppnå Q* til lavest mulig totalkostnad bør derfor bedrift B rense mer enn bedrift A (fordi B er mer effektiv til å rense). Dersom vi går fra ikke-omsettelige til omsettelige kvoter: Bedrift A har høyere marginal rensekostnad enn bedrift B. Bedrift A er dermed villig til å betale bedrift B inntil C A (kostnaden ved å rense en ekstra enhet) for en utslippskvote. Bedrift B er villig til å selge en utslippskvote til pris høyere eller lik C B (kostnaden ved å rense en ekstra enhet). Begge bedriftene vil ha et insentiv til å handle med hverandre frem til den marginale rensekostnaden er lik for de to bedriftene. 24 / 31

26 Likheten mellom skatt og omsettelige kvoter Pris Pris Tilbud av utslippskvoter P Pigou-skatt P Q* Etterspørsel etter utslippskvoter Utslipp Q* Etterspørsel etter utslippskvoter Utslipp Pigou-skatt. Omsettelige kvoter. 25 / 31

27 Sammenligning av ulike virkemidler Effektivitetshensyn Fordel Ulempe Input-regulering Ofte lettere å overvåke. Mindre effektivt en outputbasert. Output-regulering Vet med sikkerhet utslippsnivået/produksjonsnivået. Avgift Effektivt. Insentiver til ytterligere utslippskutt. Double dividend. Subsidie Kan være effektivt. Mer politisk gjennomførbart enn avgifter. Omsettelige kvoter Effektivt. Insentiver til ytterligere utslippskutt. Mer sikkerhet omkring utslippsnivå. Ingen insentiver til å kutte utslippet ut over kravet. Mer usikkerhet omkring utslippsnivået. Utslippsintensiv industri blir større. Subsidie krever finansiering. Usikkerhet omkring utslippspris. Kan få opphoping av forurensing i et geografisk område. 26 / 31

28 Trengselsgoder: Ikke-ekskluderbare og rivaliserende Eng: Common Pool Resources. Mitt konsum hindrer andres konsum, dvs. MC>0. Samtidig er det umulig, eller veldig kostbart, å ekskludere andre fra å konsumere godet. Konsekvensen blir dermed ofte overkonsum av godet ( almenningens tragedie ) Eksempler: Overfiske i internasjonale farvann Bilkø (på veier uten bomstasjon) Høy MC Bilvei med kø (trengselsgode) Nasjonalt forsvar (kollektivt gode) Lav MC Vanskelig å ekskludere Helsetjenester, utdanning (private goder) Brannvesen (naturlig monopol) Lett å ekskludere Rivaliserende Ikke-rivaliserende Naturlige Ekskluderbare Private goder monopol (musikk, (mat, klær, bil) betalings-tv) Ikke-ekskluderbare Trengselsgoder Kollektive goder (forsvar, gatelys, (fisk i havet, rushtrafikk) ren luft, fyrtårn, fyrverkeri, klima) 27 / 31

29 Almenningens tragedie Almenningens tragedie : Overkonsum (og i noen tilfeller total utslettelse) av ressurser som eies i fellesskap Eks: Overfiske i internasjonale farvann Jo flere som fisker jo mindre blir fiskebestanden det blir vanskeligere for alle å fange flere fisk Hver enkelt fisker genererer altså en negativ eksternalitet. Dilemma: Dersom alle forfølger sin egeninteresse så kan fellesressursen i verste fall ødelegges totalt (overkonsum). Gruppen som helhet hadde vært tjent med at alle begrenset seg til en bærekraftig fangst, slik at ressursen også kan brukes i fremtiden. 28 / 31

30 Kollektive goder: Ikke-ekskluderbare og ikke-rivaliserende Kollektive goder er ikke-ekskluderbare og ikke-rivaliserende. Ulike grader av kollektive goder Rene kollektive goder: Forsvar, ren luft, klima Kan ikke stykkes opp og selges i private markeder Ikke rene kollektive goder: Vaksineprogram, FoU (bilveier, bro, brannvesen - gitt bruken ligger under en terskelverdi) Lokale kollektive goder: Gatelys, infrastruktur kollektive innenfor et bestemt geografisk område Høy MC Lav MC Vanskelig å ekskludere Lett å ekskludere Rivaliserende Ikke-rivaliserende Naturlige Ekskluderbare Private goder monopol (musikk, (mat, klær, bil) betalings-tv) Ikke-ekskluderbare Trengselsgoder Kollektive goder (forsvar, gatelys, (fisk i havet, rushtrafikk) ren luft, fyrtårn, fyrverkeri, klima) 29 / 31

31 Gratispassasjerproblemet Et grunnleggende problem med goder som er ikke-ekskluderbare (kollektive goder og trengselsgoder): Den enkeltes snevre egeninteresse = Det beste for gruppen som helhet Den enkeltes resonnement (basert på snever egeninteresse): Dersom godet blir produsert/tilbudt uansett - hvorfor skal jeg gidde å betale? Mitt bidrag vil ofte være minimalt, og vil ikke endre så mye fra eller til. Gratispassasjerproblem Dersom alle resonnerer på denne måten, vil vi ikke ha noen til å finansiere godet. Det offentlige må dermed gripe inn for å sørge for (i) finansiering av kollektive goder og (ii) unngå overkonsum av trengselsgoder. 30 / 31

32 Nyttige ressurser ECON1210: Eksterne virkninger og kollektive goder 31 / 31