Eksterne virkninger er at økonomiske aktører påvirker hverandre uten at det
|
|
- Stian Annar Frantzen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Oppgave 1 a) Hva menes med eksterne virkninger? ik i Gi eksempler. Eksterne virkninger er at økonomiske aktører påvirker hverandre uten at det ivaretas i et marked. kd Litt mer presist betyr dette at konsum eller produksjon påvirker nytten eller produksjonsmulighetene til andre aktører uten at dette ivaretas i markedet. Ved eksterne virkninger vil ikke privat nytte/kostnad avspeile samfunnets nytte/kostnad. t Eksterne virkninger kan være både positive og negative. Konsum konsum Konsum produksjon Produksjon konsum Produksjon produksjon
2 Positive eksternaliteter Til Konsument Produksjon Fra Konsument Vaksine, hage, g, snømåking Sunn livsstil (mindre fravær) Produksjon Vei som kan brukes til rekreasjon R&D (uten patent) epleproduksjon honningprodusent 2
3 Negative eksternaliteter Til Konsument Produksjon Fra Konsument Røyking Fritidskjøring som hindrer næringstransport Produksjon Forurensing Oljeutvinning på fiskefeldt 3
4 b) Diskuter hvorfor private markeder ikke gir samfunnsøkonomisk effektiv løsning når det er negative eksterne virkninger ik i i produksjonen. Private bedrifter tar kun hensyn til egne privatøkonomiske kostnader når de bestemmer sitt produksjonsvolum. Definisjonen på en negativ ekstern virkningii produksjonen er at det eksister en kostnad for samfunnet utover den privatøkonomiske for bedriften. Grunnen til at private markeder ikke gir samfunnsøkonomisk effektiv løsning er at det blir en forskjell mellom samfunnets kostnader og de private kostnadene. Dette kan illustreres grafisk: MPC = marginale private kostnader = tilbudskurven MD = marginal skade/marginal ekstern virkning MB = marginal nytte = etterspørselskurven MSC = MPC + MD
5 P MSC = MPC+MD MPC=S Privat løsning X 0 Samfunnsøkonomisk effektiv løsning X* Samfunnsøkonomisk tap MSB=D MD Privat løsning gir for stor X Markedssvikt! X* X 0 X 5
6 c) Diskuter mulige løsninger på dette problemet. Offentlige løsninger: Direkte reguleringer: kvoter, standarder Markedsbaserte løsninger: bot, skatt, subsidier, omsettelige kvoter. Private løsninger: Internalisering av den eksterne effekten gjennom sammenslåing. Tvinge produsenten av den negative eksterne effekten til å kompensere skadelidende gjennom loven. Etablere klare eiendomsrettigheter Forhandlinger gir effektiv g g g løsning Coase teoremet.
7 Direkte reguleringer kvoter Myndighetene tillater kun produksjon opp til et gitt nivå X*. Tak på tillatt produksjon MSC MPC MSB=D X* X X 7
8 Markedsbaserte løsninger bot/skatt Den enkleste markedsbaserte løsningen er å innføre bot eller skatt på nivået av forurensingen (den negative eksternaliteten). Dersom skatten/boten settes riktig vil bedriftens kostnader reflektere de sanne samfunnsøkonomiske k kostnadene. Skatt/bot som settes slik at bedriften bdif tvinges til å ta inn over seg de samfunnsøkonomiske kostnadene av sin aktivitet kallesen en Pigouskatt skatt. 8
9 Markedsbaserte løsninger bot/skatt t=md MSC = MPC+t MPC uten skatt MSB=D Uten skatt er bedriftens marginale kostnader lik MPC. Etter innføringen av skatt, tmd t=md, per enhet htprodusert, vil bedriftens marginalkostnader være lik MPC+t=MSC X* X 9
10 Markedsbaserte løsninger subsidier til rensing Myndighetene kan subsidiere rensing. Finner effektivt nivå på rensing, for gitt nivå på produksjonen. pris Marginal sosial nytte av rensing Marginal rensekostnad subsidie q q* Andel av produksjonen som renses 10
11 Markedsbaserte løsninger omsettelige kvoter To bedrifter med forskjellig renseteknologi. Bedrift A har bedre renseteknologi (billigere å rense) enn bedrift B. 11
12 Markedsbaserte løsninger omsettelige kvoter Marginal rensekostnad B Marginal rensekostnad A PB Totale marginal rensekostnad PA MB Q K Effektivt nivå av rensing Rensing 12
13 Omsettelige kvoter Uten omsettelige kvoter, oppnår vi effektivt nivå iåpå rensingen, men ikke til lavest mulig kostnad. Det koster mer for bedrift B å rense den siste enheten enn det koster bedrift A. 13
14 Markedsbaserte løsninger omsettelige kvoter Marginal rensekostnad B Marginal rensekostnad A MB Effektivt nivå q B q A av rensing Rensing 14
15 Effektivt nivå av rensing finner vi der marginalkostnadene ved rensing er lik marginalnytten ved rensing. Bedrift A bør rense mer enn bedrift B, fordi denne bedriften er mer effektiv til å rense. Dersom begge bedriftene får tildelt utslippskvoter, og må rense resten men de kan kjøpe og selge kvoter seg imellom. Bedrift B vil kjøpe kvoter av bedrift A, og bedrift A vil selge kvoter til bedrift B, ettersom det er billigere å rense for bedrift A. 15
16 Private løsninger sammenslåing Dersom den som produserer den negative eksterne effekten og de som blir påført skade slår seg sammen, vil den sammenslåtte bedriften internalisere den eksterne kostnaden. De bedriftsøkonomiske kostnadene vil være de samme som de samfunnsøkonomiske kostnadene. 16
17 Private løsninger rettssystemet Skadelidende kan saksøke produsenten av den negative eksternaliteten, og be om kompensasjon. Rettsystemet kan tvinge den som påfører skade til å kompensere den skadelidende. d 17
18 Etablering av eiendomsrettigheter Coaseteoremet Forurenser har eiendomsretten X F X* XF MSC MPC MSB X Skadelidende er villig til å betale opp til MD per enhet for å redusere produksjonen fra X F Forurenser er villig til å redusere X hvis de får et beløp større enn 0. Pga. produksjon lik X F er MB=MPC Mulig å etablere forhandlingsløsninger hvor skadelidende betaler mellom 0 og MD til forurenser for å redusere produksjonen. MD Dette er mulig helt til MD = MB MPC X* Konklusjon: Skadelidende betaler forurenser for å produsere X*, størrelsen på betalingen avhenger av forhandlingsmakt. 18
19 Etablering av eiendomsrettigheter Coaseteoremet Skadelidende har eiendomsretten X=0 MSC MPC Skadelidende vil tillate produksjon dersom forurenser betaler mer enn MD. Ved X=0 MB MPC>MD X* MSB X Forhandlinger mulig inntil MB MPC = MD MD Dette er mulig helt til MD = MB MPC X* Konklusjon: Forurenser betaler skadelidende for å få produsere X*. Størrelsen på betalingen avhenger av forhandlingsmakt 19
20 Oppgave 2 a) Forkar hva som menes med et dødvektstap fra skatt. Maks U(X 1, X 2 ) gitt Y= P 1 X 1 + P 2 X 2 Gir E Introduserer en avgift t på X 1 Y/P 2 Maks U(X 1, X 2 ) gitt Y= (1+t)P 1 X 1 + P 2 X 2 Gi E* Helning P 1 /P 2 Gir E* +A +E* +E E*A er avgiften individet betaler til staten Helning (1+t)P 1 /P 2 Y/(1+t)P 1 Y/P 1 20
21 Hvor mye inntekt må vi frata individet for å redusere nyttenivået fra i til ii? ÊÂ Staten generer bare AE* ved skatt på vare 1. Dødvektstapet, dvs. velferdstapet er FE* Y/P 2 ÂÊ AE* FE* FA E*A FE* +A +E* F+ +Â +Ê +E ii i Y/(1+t)P 1 Y/P 1 21
22 Skatt gjør at individet kommer dårligere ut enn det som er nødvendig for å generere skatteinntektene. k Dødvektstapet skyldes endring i relative priser Substitusjonseffekten. E Ê er inntektseffekten Ê E* er substitusjonseffekten Effektivitetsbetingelsen: MRS i = MRS j = MRT Prisen konsumentene står ovenfor er (1+t)P 1, mens produsentene bare får P 1. MRS = (1+t)P 1 /P 2 MRT = P 1 /P 2 MRS i =MRS j MRT Konsumentpris Produsentpris MRS>MRT: Raten som konsumentene er villige til å bytte X 2 mot X 1 er høyere enn raten det er mulig å konvertere X 2 til X 1.
23 Alternativt: Antar kontante MC ved produksjon av Q, eventuelt at Q bestemmes på verdensmarkedet. P Dødvektstap ved skatt/avgift P(1+t) P S S D = kompensert etterspørsel (kun substitusjonseffekt) Q 23
24 b) Gjør rede for hvordan størrelsen på dødvektstapet som følger fra avgift på en vare vil avhenge av etterspørsels og tilbudselastisiteten i markedet. I hvilke situasjoner er dødvektstapet særligstort? stort? Skatteinsidens bestemmes av tilbuds og etterspørselselastisiteten Virkningen av skatt er uavhengig av hvor skatten kreves inn. I figuren er DVT = (ΔQ*ΔP)/2 La η være den kompensere etterspørselselastisiteten Q P *Q * P Setter inn for ΔQ i utrykket for dødvektstapet: P * Q * * P DVT P 2 Setter inn for ΔP = (1+t)P P= tp Q Q P P t DVT 2 PQ 2 24
25 DVT 2 t PQ 2 DVT øker med: 1. Etterspørselselastisiteten, η Stor kvantumsendring for gitt prisendring stort DVT. Når indifferenskurven er flat er kompensert etterspørselskurven flat. 2. Verdien av produksjonen som omfattes av avgiften PQ 3. Kvadratet av størrelsen på skattesatsen, t 2 Marginalt DVT er større enn gjennomsnittlig DVT. 25
26 Dødvektstapet er høyere jo høyere tilbud og etterspørselselastisiteten er! Dersom tilbud eller etterspørselselastisiteten er fullstendig uelastisk, så har vi ikke noe dødvektstap. Er illustrert i figurene under!
27 Perfekt uelastisk etterspørsel P D S P 1 S P 0 Konsumentene bærer hele skattebyrden. Ikke noe DVT Q 0 Q 27
28 Perfekt uelastisk tilbud P S Produsentene bærer hele skattebyrden. Ikke noe DVT P 0 =P 1 D Q 0 Q 28
29 Dersom etterspørselselastisiteten eller tilbudselastisiteten ikke er perfekt uelastisk vil dødvektstapet øke med elastisiteten til tilbud og etterspørsel. Skal vise: For gitt tilbudselastisitet DVT øker med etterspørselselastisiteten For gitt etterspørselselastisitet DVT øker med tilbudselastisiteten
30 P S S D (uelastisk) D (elastisk) Q 2 Q 1 Q 0 Q 30
31 P S* (uelastisk) S (uelastisk) S* (elastisk) S* (elastisk) D Q 31
32 Effektivitetstapet er særlig stort når både tilbuds og etterspørselselastisiteten er høy! P S* S D Q 32
Eksternaliteter. Effektivitetstap ved eksternaliteter. Mulige løsninger på eksternalitetsproblemer: Offentlige løsninger Private løsninger
Eksternaliteter J. S kapittel 9 1 Hva handler dette kapittelet om? Effektivitetstap ved eksternaliteter Mulige løsninger på eksternalitetsproblemer: Offentlige løsninger Private løsninger 2 Definisjon
DetaljerEksternaliteter. Effektivitetstap ved eksternaliteter. Mulige løsninger på eksternalitetsproblemer: Offentlige løsninger Private løsninger
Hva handler dette kapittelet om? Effektivitetstap ved eksternaliteter Eksternaliteter J. S kapittel 9 Mulige løsninger på eksternalitetsproblemer: Offentlige løsninger Private løsninger 1 2 Definisjon
DetaljerDagens forelesning. Skattepolitikk. Skatt og økonomisk effektivitet. Hvordan bør et skattesystem designes? Effektivitetstap ved skatt.
agens forelesning Hvordan bør et skattesystem designes? kattepolitikk J.. kap 17, 18, og 19 Effektivitetstap ved skatt. katteinsidens hvem bærer skattebyrden. 1 For å finansiere for eksempel kollektive
DetaljerSkattepolitikk. Hvordan bør et skattesystem designes? Effektivitetstap ved skatt.
Skattepolitikk J. S. kap 17, 18, og 19 1 Dagens forelesning Hvordan bør et skattesystem designes? Effektivitetstap ved skatt. Skatteinsidens hvem bærer skattebyrden. 2 For å finansiere se efor eksempel
DetaljerLøsningsforslag Obligatorisk
Løsningsforslag Obligatorisk innlevering ECON 1220 a) Beregn de samfunnsøkonomiske grensekostnadene () ved produksjonen. Vi finner de samfunnsøkonomiske grensekostnadene () ved å legge sammen bedriften
DetaljerVelferd og økonomisk politikk Miljøpolitikk: Hjelpestoff
Velferd og økonomisk politikk Miljøpolitikk: Hjelpestoff Elisabeth Isaksen Kurs: ECON1220 Hjelpestoff til forelesning 3 Pensum: S&R kap. 5 (s101-111) og kap 6 Dato: september 2016 1 / 31 Eksternaliteter
DetaljerECON3730, Løsningsforslag seminar 2
ECON3730, Løsningsforslag seminar 2 Eva Kløve eva.klove@esop.uio.no Uke 37 Oppgave A Marked (a) For å finne likevektsprisen, setter vi x E = x T : ep + d = ap b ep ap = b d p(a + e) = b + d p = b+d a+e
DetaljerEKSTERNE VIRKNINGER OG KOLLEKTIVE GODER
EKSTERNE VIRKNINGER OG KOLLEKTIVE GODER Astrid Marie Jorde Sandsør Mandag 15.10.10 Eksterne virkninger Hva er det? Hvorfor er det et problem? Hva kan vi gjøre for å rette opp problemet? Eksterne virkninger
DetaljerSeminaroppgavesett 3
Seminaroppgavesett 3 ECON1210 Høsten 2010 A. Produsentens tilpasning 1. Forklar hva som menes med gjennomsnittsproduktivitet og marginalproduktivitet. 2. Forklar hva som menes med gjennomsnittskostnad
DetaljerOppgave 1 (vekt 20 %) Oppgave 2 (vekt 50 %)
Oppgave 1 (vekt 20 %) Forklar følgende begreper (1/2-1 side): a) Etterspørselselastisitet: I tillegg til definisjonen (Prosentvis endring i etterspurt kvantum etter en vare når prisen på varen øker med
DetaljerVelferd og økonomisk politikk Eksternaliteter og miljøutfordringer
Velferd og økonomisk politikk Eksternaliteter og miljøutfordringer Elisabeth T. Isaksen Kurs: ECON1220 Forelesning: #6 Pensum: Stiglitz kap. 9 Dato: 25. september 2014 1 / 49 Plan for i dag Hva er eksternaliteter?
DetaljerSkatt. Pensum i Stiglitz & Rosengard (kap 17 og 18).
Skatt Pensum i Stiglitz & Rosengard (kap 17 og 18). Ulike skatter Direkte skatter: skatt på personer eller bedrifter. Indirekte skatter: skatt på transaksjoner av varer og tjenester; meirverdiavgift, forbruksavgifter,
Detaljer. Ved å resonnere på samme måte finner vi at nåverdi av z kroner om T år blir z = 1 / (1 + r) T.
Repetisjonsoppgaver m/stikkord til løsning OBS: Oppgavene dekker ikke hele pensum og løsningsforslagene er ikke fullstendige! 1. Forklar kort følgende begreper: (i) Nåverdi (ii)tilbudskurve (iii) Alternativkostnad
DetaljerFasit - Oppgaveseminar 1
Fasit - Oppgaveseminar Oppgave Betrakt konsumfunksjonen = z + (Y-T) - 2 r 0 < 0 Her er Y bruttonasjonalproduktet, privat konsum, T nettoskattebeløpet (dvs skatter og avgifter fra private til det
DetaljerPolitisk økonomi. Individuell etterspørsel etter offentlige goder avhenger av: Produksjon av private goder Bestemmes gjennom prismekanismen.
Hva handler dette kapittelet om? Hvordan går vi fra individuelle preferanser til kollektive beslutninger? Politisk økonomi J. S. Kapittel 7 Hvorfor eksisterer det ikke alltid et veldefinert utfall når
DetaljerMarkedssvikt. Fra forrige kapittel: Pareto Effektiv allokering. Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt?
Markedssvikt J. S kapittel 4 Fra forrige kapittel: Under ideelle forhold gir frikonkurranse en Pareto Effektiv allokering. I dette kapittelet: Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt? 1 2 Hva
DetaljerOppdatert 7/11. Kjennskap til begreper og modeller : A. Noen begreper du skal kunne forklare:
Oppdatert 7/11. Kjennskap til begreper og modeller : A. Noen begreper du skal kunne forklare: Alternativkostnader Marginalkostnader Gjennomsnittskostnader Marginal betalingsvillighet Etterspørselskurve
DetaljerECON1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesning 3
ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesning 3 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 5. september 2011 Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON1210 Forelesning 3 5. september 2011
DetaljerFaktor - En eksamensavis utgitt av Pareto
Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto SØK 2001 Offentlig økonomi og økonomisk politikk Eksamensbesvarelse Vår 2004 Dette dokumentet er en eksamensbesvarelse, og kan inneholde feil og mangler. Det er
DetaljerRødt kryss betyr at oppgavene løses på seminaret
Rødt kryss betyr at oppgavene løses på seminaret Seminaroppgavesett 1 (1.-4. september) Oppgave 1 Forklar kort følgende begreper: 1. Etterspørselskurve 2. Tilbudskurve 3. Etterspørselselastisitet Oppgave
DetaljerLøsningsforslag til F-oppgavene i kapittel 2
Løsningsforslag til F-oppgavene i kapittel 2 Oppgave 1 Noen eksempler på ulike markeder: Gatekjøkkenmat i Bergen gatekjøkken produserer mat, folk i Bergen kjøper Aviser i Norge avisene (VG, Dagbladet,
DetaljerLESEVEILEDNINGER FOR ECON1210 HØSTEN 09 Foreleser: Tone Ognedal
LESEVEILEDNINGER FOR ECON1210 HØSTEN 09 Foreleser: Tone Ognedal Leseveiledning til 24.08.09 (Notatet dekker ikke alt som ble gjennomgått på forelesningen.) Markedet Problemstillinger: Hvem tjener mest
DetaljerForelesning 8. Markedssvikt: Eksterne virkninger. En av forutsetningene for perfekt frikonkurranse: Ingen eksterne virkninger Ekstern virkning: ik i
ECON3610 Forelesning 8 Markedssvikt: Eksterne virkninger Eksterne virkninger En av forutsetningene for perfekt frikonkurranse: Ingen eksterne virkninger Ekstern virkning: ik i Negativ: Når aktør B s atferd
DetaljerSeminar 7 - Løsningsforslag
Seminar 7 - Løsningsforslag Econ 3610/4610, Høst 2016 Oppgave 1 Vi skal se på en økonomi der der det produseres tre varer, alle ved hjelp av arbeidskraft. Arbeidskraft er tilgjengelig i økonomien i en
DetaljerEksamensoppgave Samfunnsøkonomi 2
Eikeli videregående skole Eksamensoppgave Samfunnsøkonomi 2 27.05.2013 1 Ved fullkommen konkurranse er det fem forutsetninger som gjelder for markedsføreren: Det er mange selgere og kjøpere i markedet,
DetaljerInnholdsfortegnelse. Oppvarming og ledning inn... 17. Del 1. Oppvarming... 18. Kapittel 0
0000 Mikroøkonomi Book.fm Page 7 Tuesday, November 19, 2002 10:18 AM 7 Del 1 Oppvarming og ledning inn......................... 17 Kapittel 0 Oppvarming................................................
DetaljerFaktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 001: Miljø- og ressursøkonomi Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto
Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen vår 2002 SV SØ 001: Miljø- og ressursøkonomi Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer det
DetaljerHvis du ikke allerede har gjort det: Les kap.3 i K&W grundig. Vi skal bruke stoffet når vi gjennomgår kap.7 om skatt.
Leseveiledning: Hvis du ikke allerede har gjort det: Les kap.3 i K&W grundig. Vi skal bruke stoffet når vi gjennomgår kap.7 om skatt. Nedenfor er en oppsummering av det vi skal lære fra kapittel 7 og et
DetaljerEksterne virkninger. Hvorfor markedet ikke ordner klimaproblemene
Eksterne virkninger Hvorfor markedet ikke ordner klimaproblemene Definisjon Positive eller negative virkninger en eller flere aktørers virksomhet har på andre aktører som ikke tas hensyn til i prisen.
DetaljerTo bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. ( tusen kroner, per tonn) A B 120 2
Oppgave 1 To bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. Tonn forurensing Marginale rensekostnader ( tusen kroner, per tonn) A 230 5 B 120 2 a) Myndighetene pålegger hver bedrift
DetaljerDel IV (Kap. 16) Løsningsforslag til øvelsesoppgaver fra Del IV (Kap. 15, 16) (s ) Min {4 U 2 + (100 U) 2 }
Del IV (Kap. 16) Løsningsforslag til øvelsesoppgaver fra Del IV (Kap. 15, 16) (s. 424 426) 1. a) Det som skal minimeres er D + C, altså Min {4 U 2 + (100 U) 2 } U Deriver: 8U + 2 (100 U) ( 1) 2. deriverte:
Detaljer(1) Naturlig monopol (S & W kapittel 12 i både 3. og 4. utgave) (2) Prisdiskriminering (S & W kapittel 12 i både 3. og 4. utgave)
Økonomisk Institutt, oktober 2006 Robert G. Hansen, rom 1207 Oppsummering av forelesningen 27.10 Hovedtemaer: (1) Naturlig monopol (S & W kapittel 12 i både 3. og 4. utgave) (2) Prisdiskriminering (S &
DetaljerGå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med
ECON1210 Høsten 10 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 Følg med på emnesiden: Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Gå på seminar og
DetaljerFint hvis studenten illustrerer ved hjelp av en figur, men dette er ikke nødvendig for å få full pott
Eksamen i ECON1210 V17 Oppgave 1 (vekt 20 %) Forklar kort følgende begreper (1/2-1 side på hver): a) Naturlig monopol (s. 293 i M&T) Naturlig monopol: Monopol med fallende gjennomsnittskostnader i hele
DetaljerKollektive goder. Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved:
Kollektive goder J. S. kapittel 6 1 Definisjoner Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved: 1. Ikke rivaliserende Den enkeltes nytte fra konsum av godet påvirker ikke andres nytte av godet
DetaljerKonsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 13.
Konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 13. februar, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Konsumentteori 13. februar, 2014 1 / 46
DetaljerNå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke?
Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8 Hittil har vi analysert hva som skjer i markedet ved ulike inngrep Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke? Eksempel: 1. En
DetaljerKollektive goder. 1) og 2) gir markedssvikt. Mulige problemer:
Definisjoner Kollektive goder J. S. kapittel 6 Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved: 1. Ikke rivaliserende Den enkeltes nytte fra konsum av godet påvirker ikke andres nytte av godet
Detaljerc) Forklar hva vi mener med «effektivitetstap ved beskatning» - eller «kostnad ved beskatning».
Oppgave 1: Prisoverveltning i markedet a) Anta at myndighetene legger en stykkskatt på 20 kroner på en vare. Skatten skal innbetales av produsentene av varen (selgerne). Forklar hvorfor det ikke er sikkert
DetaljerLøsningsforslag F-oppgaver i boka Kapittel 2
Løsningsforslag F-oppgaver i boka Kapittel OPPGAVE. Produsenten maksimerer overskuddet ved å velge det kvantum som gir likhet mellom markedsprisen og grensekostnaden. Begrunnelsen er slik: (i) Hvis prisen
DetaljerTips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse)
Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse) Oppgave 1 Når prisen på medisinen ZZ økte med 20% gikk etterspørselen
DetaljerLeseveiledning til 27.02.12
Leseveiledning til 7.0. Litt repetisjon av hva vi gjennomgikk om konsumentens valg: Hva er det beste valget for konsumenten gitt at hun må holde seg på budsjettbetingelsen? Indifferenskurvene (IK) bestemmer
DetaljerEksempler: Nasjonalt forsvar, fyrtårn, gatelys, kunst i det offentlige rom, kunnskap, flokkimmunitet (ved vaksine), et bærekraftig klima
Eksamen in ECON1210 V15 Oppgave 1 (vekt 25 %) Forklart kort følgende begreper (1/2-1 side på hver): Lorenz-kurve: Definisjon Kollektivt gode c) Nåverdi Sensorveiledning: Se side 386 i læreboka: «..the
DetaljerOppgave 1 (20%) Forklar kort følgende begreper (1-2 sider på hvert begrep) a) (10%) Lorenzkurve b) (10%) Samfunnsøkonomisk overskudd
Oppgave 1 (20%) Forklar kort følgende begreper (1-2 sider på hvert begrep) a) (10%) Lorenzkurve b) (10%) Samfunnsøkonomisk overskudd Lorenz-kurve : Definert I læreboka som The relationship between the
DetaljerDet pareto effektive nivået for kollektive goder finner vi der summen av individenes betalingsvillighet er lik marginalkostnaden.
Løsningsforslag oppgave øving 4 oppgave 1 3 side 183 184. Oppgave 1 Anta at noen individers marginal betalingsvillighet for et kollektivt gode øker. Hva skjer med det effektive nivået på utgiftene til
DetaljerHandel, produksjon, konsum og velferd
Handel, produksjon, konsum og velferd Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Verdien av produksjon og konsum En standard handelsmodell kombinerer innsikt fra
DetaljerRepetisjonsoppgaver m/stikkord til løsning OBS: Oppgavene dekker ikke hele pensum og løsningsforslagene er ikke fullstendige!
Repetisjonsoppgaver m/stikkord til løsning OBS: Oppgavene dekker ikke hele pensum og løsningsforslagene er ikke fullstendige! 1. Forklar kort følgende begreper: (i) Nåverdi (ii)tilbudskurve (iii) Alternativkostnad
DetaljerForelesning 12. Optimal skatt Vridende skatter, skattekostnad
ECON3610 Forelesning 12 Optimal skatt Vridende skatter, skattekostnad Fagutvalget og Økonomisk institutt inviterer til møte om Finanskrisen i Norge onsdag 12. november kl. 14.15 16.00 i auditorium 1 i
DetaljerForelesning 8: Eksternaliteter og kollektive goder
Forelesning 8: Eksternaliteter og kollektive goder Elisabeth T. Isaksen Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: M&T,kap 10+11 Dato: 16. mars 2015 Elisabeth T. Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive
DetaljerECON 1210: FORBRUKER, BEDRIFT OG MARKED MILJØ-ØKONOMI 1. ØKONOMI OG MILJØ 2. MILJØPOLITISKE VIRKEMIDLER
Økonomisk Institutt, mai 2004 Robert G. Hansen, rom 1208 ECON 1210: FORBRUKER, BEDRIFT OG MARKED MILJØ-ØKONOMI 1. ØKONOMI OG MILJØ 1.1 Bakgrunn og begreper 1.2 Forurensning, eksterne virkninger og kollektive
DetaljerHva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?
Effektivitet Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet kan kompensere
DetaljerEksterne virkninger og kollektive goder
Eksterne virkninger og kollektive goder Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 10,11 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 13. oktober, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Eksterne virkninger
DetaljerForelesing 8: Offentlige prosjekt (inngrep/utgifter)
Forelesing 8: Offentlige prosjekt (inngrep/utgifter) (Kapittel 10 og 11 i S&R) October 20, 2015 Blandingsøkonomi med marked i bånn Den sentrale institusjonen for å produsere og fordele varer og tjenester:
DetaljerNåverdi og pengenes tidsverdi
Nåverdi og pengenes tidsverdi Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo 9. september 2014 Versjon 1.0 Ta kontakt hvis du finner uklarheter eller feil: a.r.gramstad@econ.uio.no 1 Innledning Anta at du har
DetaljerHANDEL, PRODUKSJON, KONSUM OG VELFERD. Karen Helene Ulltveit-Moe ECON1410
HANDEL, PRODUKSJON, KONSUM OG VELFERD Karen Helene Ulltveit-Moe ECON1410 Verdien av produksjon og konsum En standard handelsmodell kombinerer innsikt fra Ricardo og H-O modellen. 1. Forskjeller i relative
DetaljerFaktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 107: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto
Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen vår 2002 SV SØ 107: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer
DetaljerECON1220 høst 2014, forelesning 12 Mer om fordeling og skatt
ECON1220 høst 2014, forelesning 12 Mer om fordeling og skatt Pensum: Stiglitz kap. 18 Hopp over: s. 510-513 Stiglitz kap. 19 Hopp over: s. 537-547 (Se også leseliste for forrige forelesning) Litt mer om
DetaljerSensorveiledning. Econ 3610/4610, Høst 2016
Sensorveiledning Econ 3610/4610, Høst 2016 Deloppgavene i oppgaven har selvfølgelig forskjellig vanskelighetsgrad Oppgave 1 er helt enkel, men også oppgave 2 og 3 er ganske elementære For å bestå eksamen
DetaljerB&W 15.3 Velferdsvirkningene av toll på import (Figur 15.18) og importkvoter (Figur 5.19)
Forelesning 24.10 (og evt 31.10) Forts. Effektivitet Velferdsvirkninger av inngrep i markedet B&W 15.1-15.2 Dødvektstapet ved skatt, Figur 15.5 - Og ved subsidier, Figur 15.9 B&W 15.3 Velferdsvirkningene
DetaljerHvilke goder bør skattlegges mest?
ECON3610 Forelesning 13 Mer om vridende skatter Oversikt/oppsummering Hvilke goder bør skattlegges mest? Sist: Fant at lik prosentvis beskatning av alle velferdsrelevante goder gir nøytralt system Ingen
DetaljerEcon1220 Høsten 2006 Seminaroppgaver. Ny utgave
Econ1220 Høsten 2006 Seminaroppgaver. Ny utgave Hilde Bojer 26. september 2006 UKE 36. Effektivitet Tenk deg en økonomi hvor de kan produsere to goder, et kollektivt gode (forsvar) og et individuelt gode
DetaljerECON1220 Høsten 2007 Seminaroppgaver.
ECON1220 Høsten 2007 Seminaroppgaver. Hilde Bojer 28. august 2007 UKE 37. Effektivitet og marked Oppgave 1 Tenk deg en økonomi hvor de kan produsere to goder, et kollektivt gode (forsvar) og et individuelt
DetaljerSeminar 6 - Løsningsforslag
Seminar 6 - Løsningsforslag Econ 3610/4610, Høst 2016 Oppgave 1 Vi skal her se på hvordan en energiressurs - som finnes i en gitt mengde Z - fordeles mellom konsum for en representativ konsument, og produksjon
DetaljerECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave
ECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave Eva Kløve eva.klove@esop.uio.no 14. april 2008 Oppgave 1 Regjeringen har som mål å øke mengden omsorgsarbeid i offentlig sektor. Bruk modeller for arbeidstilbudet
Detaljera) Forklar hvorfor monopolistens marginalinntekt er lavere enn prisen.
SENSOR-VEILEDNING Oppgave 1 (vekt 25 %) Forklar kort følgende begreper: a) Samfunnsøkonomisk overskudd b) Markedets etterspørselskurve c) Eksterne virkninger a) Samfunnsøkonomisk overskudd for et kvantum
DetaljerSensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, høsten 2013
Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, høsten 203 Ved sensuren skal oppgave og 3 telle 25 prosent, og oppgave 2 telle 50 prosent. Alle oppgaver skal besvares. Det er lov å samarbeide når
DetaljerUnder noen av oppgavene har jeg lagt inn et hint til hvordan dere kan går frem for å løse dem! Send meg en mail om dere finner noen feil!
Under noen av oppgavene har jeg lagt inn et hint til hvordan dere kan går frem for å løse dem! Send meg en mail om dere finner noen feil! 1. Husk at vi kan definere BNP på 3 ulike måter: Inntektsmetoden:
DetaljerPlanlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:
Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO AKSA-13/13773-14 66279/14 07.10.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Eldrerådet 27.10.2014 Kommunalstyret for
DetaljerLøsningsforslag til eksamen ECON3610/4610: Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk, høst 2008
Løsningsforslag til eksamen ECON3610/4610: Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk, høst 2008 Start med å lese gjennom hele oppgaven. Sørg for å sette av nok tid til å svare på de spørsmålene
DetaljerOppgaveløsning Oppgave 1. Forklar kort følgende begreper:
Oppgaveløsning 260314 Oppgave 1 Forklar kort følgende begreper: a) Konsumentoverskuddet i markedet: Samlet betalingsvillighet minus samlede kostnader.tegn figur. Se læreboka og forelesningsnotater. b)
DetaljerForelesning 7: Eksternaliteter og kollektive goder
Forelesning 7: Eksternaliteter og kollektive goder Elisabeth Isaksen Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: M&T, kap 10 og 11 Dato: 8. mars 2017 Elisabeth Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive
DetaljerHva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?
Effektivitet og fordeling Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet
DetaljerBØK311 Bedriftsøkonomi 2b. Løsningsforslag
BØK311 Bedriftsøkonomi 2b Løsningsforslag Eksamen 31 mai 2012 Oppgave 1 Kjøpe TV på avbetaling Sammenligne kontantstrømmer a) Hvor stor er årlig effektiv rente EKSAMEN I BØK311 BEDRIFTSØKONOMI 2B 31 MAI
DetaljerLøsningsforslag seminar 1
Løsningsforslag seminar Econ 360/460, Høst 06 Oppgave a) dx = a dn dx = dn N = N Tolkning: Økning i produksjonen (av henholdsvis vare og ) når mengden arbeidskraft som benyttes i produksjonen økes med
DetaljerMULIGHETENE TIL Å STYRE UTVIKLINGEN I JORDBRUKET
MULIGHETENE TIL Å STYRE UTVIKLINGEN I JORDBRUKET ER BEGRENSET Virkningen av jordbrukspolitikken og mulighetene til å styre utviklingen blir ofte overdrevet. Ifølge Public Choice-teorien blir dette forklart
DetaljerInnledning. Offentlig sektor i Norge. teori. sektors produksjon av varer og tjenester.
I dag: Innledning uke 35 Innledning Offentlig sektor i Norge Noen byggesteiner fraenkel mikroøkonomisk teori Hva er offentlig økonomi? I mange økonomikurs lærer vi om privat sektors produksjon av varer
DetaljerEksterne virkninger og kollektive goder
Eksterne virkninger og kollektive goder Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 10,11 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 17. oktober, 2013 Arne Rogde Gramstad (UiO) Eksterne virkninger
DetaljerInstitutt for økonomi og administrasjon
Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Mikroøkonomi I Bokmål Dato: Torsdag 1. desember 013 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 7 Antall oppgaver: 3 Tillatte
DetaljerSkattlegging av ressursrenten i fiskeflåten?
Skattlegging av ressursrenten i fiskeflåten? Ragnar Tveterås Trøbbel for Tråle og Sjarke? Fiskebåts årsmøte, Oslo 18. februar 2016 1 Spørsmål jeg skal belyse Hva er ressursrente? Hvem skal ressursrenten
DetaljerKonsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 19.
Konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 19. september, 2013 Arne Rogde Gramstad (UiO) Konsumentteori 19. september, 2013 1
DetaljerEksternaliteter og kollektive goder
Eksternaliteter og kollektive goder Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: M&T,kap 10+11 23. september, 2015 Arne Rogde Gramstad (UiO) Eksternaliteter og kollektive goder 23. september,
DetaljerLøsningsveiledning, Seminar 9
Løsningsveiledning, Seminar 9 Econ 3610/4610, Høst 2016 Oppgave 1 (oppg. 3 eksamen H11 med noen små endringer) Vi betrakter en aktør på to tidspunkter, 1 og 2. Denne aktøren representerer mange aktører
DetaljerForelesning 7: Eksternaliteter og kollektive goder
Forelesning 7: Eksternaliteter og kollektive goder Elisabeth Isaksen Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: M&T, kap 10 og 11 Dato: 12. oktober 2016 Elisabeth Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive
DetaljerEksterne virkninger og kollektive goder
Eksterne virkninger og kollektive goder Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 10,11 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 6. mars, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Eksterne virkninger
DetaljerLøsningsveiledning, Seminar 10 Econ 3610/4610, Høst 2014
Løsningsveiledning, Seminar 10 Econ 3610/4610, Høst 014 Oppgave 1 (oppg. 3 eksamen H11 med noen små endringer) Vi betrakter en aktør på to tidspunkter, 1 og. Denne aktøren representerer mange aktører i
DetaljerEffektivitet og fordeling
Effektivitet og fordeling Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet
DetaljerForelesning 2b: Elastisiteter 23.01.14
Forelesning 2b: Elastisiteter 23.01.14 Tone Ognedal Pensum: Mankiw and Taylor (MT) kap.5 OBS: MT beregner elastisiteter ved den såkalte midtpunkts-metoden. I dette notatet beskrives en annen metode hvor
DetaljerForelesning 7: Eksternaliteter og kollektive goder
Forelesning 7: Eksternaliteter og kollektive goder Frikk Nesje Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: K&W, kap 16 og 17 Dato: 16. oktober 2017 Frikk Nesje (UiO) Eksternaliteter og kollektive goder
DetaljerECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd
1 / 29 ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd Karen Helene Ulltveit-Moe 10. mars 2015 0 / 29 Ricardo: komparative fortrinn skyldes produktivitetsforskjeller - Kun én innsatsfaktor
DetaljerFaktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002 Besvarelse nr 1: Innføring i mikro. -en eksamensavis utgitt av Pareto
Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen høst 004 SØK 00 Besvarelse nr : Innføring i mikro OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer det studentene har
Detaljer1015 kr 1,015 1000 kr 1,015 1,015 1000 kr 1,015 1030 kr. Vi ganger med vekstfaktoren 2 ganger.
7.9 Kredittkort I Norge bruker de fleste betalingskort ved kjøp av varer og tjenester. Betalingskortene kan vi dele i to typer: debetkort og kredittkort. Når vi bruker et debetkort, trekker vi pengene
DetaljerForelesning 5: Nåverdi og konsumentteori
Forelesning 5: Nåverdi og konsumentteori Elisabeth T. Isaksen Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: M&T, kap 5 + notat om nåverdier Dato: 23. feb 2015 Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi og konsumentteori
DetaljerStud.nr: 0899975 Runar Søndersrød Brøvig. Anvendt økonomi og ledelse. Del E BudsjetteringFinans
Publiseringsoppgave: 1) Budsjetter resultat og kontantstrøm for årene 2009 til 2013. Arbeidskapitalen løses opp i 2014. Beregn nåverdien. Bruk et avkastningskrav på 12% etter skatt. Basismodellen historikk
DetaljerUndersøkelse om svart arbeid. Oktober 2011
Undersøkelse om svart arbeid Oktober 2011 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i Opinion sitt befolkningspanel. Undersøkelsen er gjennomført som en del av en web-omnibus
DetaljerKraft i vest Elkem Bremanger og nye nett-tariffer. September 2013
Kraft i vest Elkem Bremanger og nye nett-tariffer September 2013 Uavklart: Endringer i nett-tariffen Statnett: Investeringsomfang på 50-70 mrd neste 10 år - Mange nye prosjekter tilsier knapphet på ressurser
DetaljerLeseveiledning til 02.03
Leseveiledning til 0.03 Fortsetter på konsumentens valg mellom goder: Hva er det beste valget for konsumenten gitt at hun må holde seg på budsjettbetingelsen? Indifferenskurvene (IK) bestemmer konsumentens
DetaljerDisclaimer / ansvarsfraskrivelse:
Viktig informasjon Dette er et mindre utdrag av TotalRapport_Norge. Den inneholder kun korte sammendrag. For å få tilgang til den fullstendige rapporten må du være en registrert kunde eller investor hos
DetaljerECON1210 Oblig. Fredrik Meyer
ECON1210 Oblig Fredrik Meyer Oppgave 1 Hva er de viktigste forutsetningene for såkalt fullkommen konkurranse i et marked (perfectly competitive market)? Forklar kort hvilken betydning hver enkelt forutsetning
DetaljerKonsumentteori. Grensenytte er økningen i nytte ved å konsumere én enhet til av et gode.
Konsumentteori Nyttefunksjonen U(x 1, x 2 ) forteller oss hvordan vår nytte avhenger av konsumet av x 1 og x 2. En indifferenskurve viser godekombinasjonene som gir konsumenten samme nytte. Grensenytte
DetaljerGrønne Skatter. er egentlig blå. Bård Harstad Økonomisk institutt Universitetet i Oslo
Grønne Skatter er egentlig blå Bård Harstad Økonomisk institutt Universitetet i Oslo Oversikt Hva Hvorfor Hvor Internasjonalt Hvorfor ikke Hva er grønne skatter? Etterspørselen er lav når prisen er høy
Detaljer