Eksternaliteter. Effektivitetstap ved eksternaliteter. Mulige løsninger på eksternalitetsproblemer: Offentlige løsninger Private løsninger

Transkript

1 Hva handler dette kapittelet om? Effektivitetstap ved eksternaliteter Eksternaliteter J. S kapittel 9 Mulige løsninger på eksternalitetsproblemer: Offentlige løsninger Private løsninger 1 2 Definisjon Økonomiske aktører påvirker hverandre uten at det ivaretas i et marked kd Privat nytte/kostnad avspeiler ikke samfunnets nytte/kostnad Konsument konsument Positive eksternaliteter Til Konsument Produksjon Fra Konsument Vaksine, hage, g, snømåking Sunn livsstil (mindre fravær) Fire typer: Konsument produksjon Produksjon konsument Produksjon Vei som kan brukes til rekreasjon R&D (uten patent) epleproduksjon honningprodusent Produksjon produksjon 3 4

2 Negative eksternaliteter Starter med å se på tilpassning uten eksterne virkninger pris = marginal privat kostnad MSC = marginal sosial kostnad Til Konsument Produksjon Fra Konsument Røyking Fritidskjøring som hindrer næringstransport SMSC S==MSC MPB = marginal privat nytte MSB = marginal sosial nytte Produksjon Forurensing Oljeutvinning på fiskefeldt D=MPB=MSB Samfunnsøkonomisk effektiv tilpassning når MSB = MSC Q * Q * Kvantum 5 6 Introduserer en negativ eksternalitet Eks: Oljeproduksjon som forurenser fiskefelt Private kostnader: bedriftsøkonomiske kostnader ved oljeproduksjon Marginal Skade Marginal skade kan være, f. eks: a) konstante for ulike nivå på x +MD=MSC Sosiale kostnader: de bedriftsøkonomiske for oljeprodusenten + de kostnadene de påfører fiskeriet. MD 7 8

3 Marginal Skade Marginal skade kan være, f. eks: b) stigende i x MD +MD=MSC Samfunnsøkonomisk tap ved privatløsning MSC MSB=D Privat løsning P Samfunnsøkonomisk effektiv løsning * Samfunnsøkonomisk tap Privat løsning gir for stor oljeproduksjon Markedssvikt! * P 9 10 Offentlige løsninger: Mulige Løsninger Direkte reguleringer: kvoter, standarder Markedsbaserte løsninger: bot, skatt, subsidier, omsettelige kvoter. Private løsninger: Internalisering av eksternatiteten gjennom sammenslåing. Tvinge produsenten av den negative eksternaliteten til å kompensere fisker gjennom loven. Etablere klare eiendomsrettigheter Forhandlinger gir effektiv løsning Coase teoremet. Direkte reguleringer kvoter Myndighetene tillater kun produksjon opp til et gitt nivå *. Tak på tillatt produksjon MSC MSB=D * 11 12

4 Markedsbaserte løsninger bot/skatt Markedsbaserte løsninger bot/skatt Den enkleste markedsbaserte løsningen er å innføre bot eller skatt på nivået av forurensingen (den negative eksternaliteten). Dersom skatten/boten settes riktig vil bedriftens kostnader reflektere de sanne samfunnsøkonomiske k kostnadene. Skatt/bot som settes slik at bedriften bdif tvinges til å ta inn over seg de samfunnsøkonomiske kostnadene av sin aktivitet kallesen en Pigouskatt. t=md * MSC = +t uten skatt MSB=D Uten skatt er bedriftens marginale kostnader lik. Etter innføringen av skatt, tmd t=md, per enhet htprodusert, vil bedriftens marginalkostnader være lik +t=msc Markedsbaserte løsninger subsidier til rensing Myndighetene kan subsidiere rensing. Finner effektivt t nivå på rensing, for gitt nivå på produksjonen. Markedsbaserte løsninger subsidier til rensing Ved å subsidiere rensing, vil bedriftene rense mer av produksjonen sin. pris Marginal sosial nytte av rensing Men kostnadene av å produsere kan gå ned! subsidie Marginal rensekostnad Og det er effektivitetstap ved skatten som betaler subsidiene! q q* Andel av produksjonen som renses 15 16

5 Subsidier til rensing hva er effektivt nivå på produksjonen med rensing? Marginal sosial kostnad uten subsidien Marginal sosial kostnad etter subsidien Marginal privat kostnad uten subsidien Marginal privat kostnad etter subsidien Hvorfor er subsidier til rensing så ofte brukt når det er et dårligere virkemiddel ik idd enn for eksempel skatt/bot? ktt/bt? Bedriften forerekker subsidier, ettersom det gir høyere profitt enn ved skatt. Ved skatt vil ogsåprisen bli høyere, pgalavere produsert kvantum. Dvs. konsumentene av det forurensende produktet kommer bedre ut med subsidier enn med skatt. Effektivt nivå før subsidien Effektivt Faktisk nivå etter nivå før subsidien subsidien Faktisk nivå etter subsidien MB De som betaler skatten som finansierer subsidien kommer åpenbart dårligere ut ved subsidier enn med skatt. De som taper på skatt er lettere å identifisere og har lettere for å organisere seg enn de som tjener på skatt Det er lettere for de som taper på skatt å bruke den politiske prosessen til argumentere mot skatt! Markedsbaserte løsninger omsettelige kvoter Anta at det er to bedrifter med forskjellig renseteknologi. Markedsbaserte løsninger omsettelige kvoter Marginal rensekostnad B Marginal rensekostnad A Bedrift A har bedre renseteknologi (billigere å rense) enn bedrift B. PB PA Totale marginal rensekostnad MB Hva er best likt nivå rensing av begge bdift bedriftene eller å la markedet kdtbestemme? Q K Effektivt nivå av rensing Rensing 19 20

6 Omsettelige kvoter Uten omsettelige kvoter, oppnår vi effektivt nivå iåpå rensingen, men ikke til lavest mulig kostnad. Det koster mer for bedrift B å rense den siste enheten enn det koster bedrift A. Markedsbaserte løsninger omsettelige kvoter Marginal rensekostnad B Marginal rensekostnad A MB q B q A Effektivt nivå av rensing Rensing Effektivt nivå iåav rensing finner vi der marginalkostnadene ved rensing er lik marginalnytten ved rensing. Bedrift A bør rense mer enn bedrift B, fordi denne bedriften er mer effektiv til å rense. Hvordan oppnår vi dette og samtidig oppnår full llkontroll med samlet rensenivå? iå? Omsettelige kvoter Dersom begge bedriftene får tildelt utslippskvoter, og må rense resten men de kan kjøpe og selge kvoter seg imellom. Bedrift B vil kjøpe kvoter av bedrift A, og bedrift A vil selge kvoter til bedrift B, ettersom det er billigere å rense for bedrift A

7 Likheten mellom skatt og omsettelige kvoter Likheten mellom skatt og omsettelige kvoter (a) Pigouv skatt (b) Utslippskvoter Pris Prisen Tilbud av utslipps kvoter P Pigouv skatt P 1. Pigouv skatten gir oss prisen på forurensingen... 0 Q Etterspørsel etter utslippskvoter Utslipp 0 Q Etterspørsel etter utslipps kvoter Forurensing Som sammen med etterspørselskurven, gir oss nivået på utslippene som, sammen med etterspørselen etter kvoter gir oss prisen 1. Nivået på utslippskvotene gir oss kvantum forurensing Private løsninger sammenslåing Dersom oljebedriften og fiskebedriften slår seg sammen, vildensammenslåtte bedrifteninternalisere internalisere den eksterne kostnaden på fiskeriet. De bedriftsøkonomiske kostnadene vil være de samme som desamfunnsøkonomiske kostnadene. Private løsninger rettssystemet Fiskeribedriften kan saksøke oljeprodusenten, og be om kompensasjon. Rettsystemet kan tvinge oljeprodusenten til å kompensere fiskeribedriften. ib ift Eksempel: Exxon Valdez 27 28

8 Etablering av eiendomsrettigheter Coaseteoremet Oljeselskapet eier fiskeplassen Olje Etablering av eiendomsrettigheter Coaseteoremet Fiskerne eier fiskeplassen =0 MSC Fiskeren er villig til å betale opp til MD per enhet for å redusere oljeproduksjonen fra Olje Oljeselskapet l er villig til å redusere hvis de får et beløp større enn 0. Pga. produksjon lik olje er MB= MSC Fiskerne vil tillate oljeproduksjon hvis de betaler mer enn MD. Ved =0 MB >MD * olje MSB Mulig å etablere forhandlingsløsninger hvor fiskeren betaler mellom 0 og MD til oljeprodusenten for å redusere produksjonen. MD Dette er mulig helt til MD = MB * Konklusjon: Fiskeren betaler oljeprodusenten jp for å produsere *, størrelsen på betalingen avhenger av forhandlingsmakt. * MSB Forhandlinger mulig inntil MB = MD MD Dette er mulig helt til MD = MB * Konklusjon: Oljeprodusenten betaler fiskeriet for å få produsere *. Størrelsen på betalingen avhenger av forhandlingsmakt Problemer med Coase teoremet i praksis 1. Høye forhandlingskostnader d med mange parter 2. Vanskelig å etablere eiendomsrettigheter 31