I marked opererer mange forskjellige virksomheter.

Transkript

1 ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesningsnotater Nils-Henrik von der Fehr DRIFT OG LØNNSOMHET Innledning I marked opererer mange forskjellige virksomheter. Fellestrekk oppsummeres i modell for en bedrift som bruker ressurser til å produsere varer og tjenester som tilbys på markedet. Hensikt diskutere spørsmålet om hvor meget som vil bli produsert av forskjellige varer og tjenester (i en markedsøkonomi) analyse av bedriftens tilpasning (omfanget av virksomheten) innføring i maksimerings-/optimeringsmetode Profittmaksimering Vi skal tjene penger, og vi skal ha det gøy (men ikke så gøy at vi ikke tjener penger). I økonomisk teori vanlig å anta at bedrifter drives etter et mål om lønnsomhet bedriftene er profittmaksimerende. Hvor godt passer egentlig antagelsen? Mange aktører og mange mål eiere lønnsomhet ledelse størrelse og vekst ansatte inntekt og sysselsetting Hvem har størst innflytelse? Selv om ønskene er andre, kan målet om lønnsomhet tvinge seg frem trussel om overtagelse av nye eiere

2 konkurranse i innsatsfaktor- og produktmarkeder Altså flere grunner til å tro at lønnsomhet vil være en dominerende målsetning. Vi legger til grunn antagelsen om profittmaksimering (men husker at andre målsetninger kan være tilstede). Overskudd, inntekter og kostnader Ser på bedriftens virksomhet innenfor en gitt periode. Overskudd (profitt) er lik differansen mellom inntekter og kostnader: π = r c der π angir overskudd (eng. profit), r inntekter (eng. revenue) og c kostnader (eng. costs). Generelt sett avhenger både inntekter og kostnader og dermed overskudd r = r q av virksomhetens omfang, for eksempel målt ved produksjonsvolum: ( ), c = c( q ) og π = π ( q ), der q angir omfanget av virksomheten. Vi vil karakterisere det omfang av virksomheten som gir størst overskudd. Spørsmål: Er virksomheten drivverdig? Bare dersom det går an å drive virksomheten i et omfang der inntektene overstiger kostnadene. Vi forutsetter at så er tilfellet. Spørsmål: Er det forhold som begrenser virksomhetens omfang, slik som kapasitetsbegrensninger, mangel på råvarer eller offentlige reguleringer? Vi forutsetter at slike eventuelle begrensninger ikke er bindende. Vi forutsetter med andre ord at løsningen på bedriftens profittmaksimeringsproblem har indre løsning. Figur: sammenhengen mellom omfang og overskudd, der q * angir profittmaksimerende omfang av virksomheten. Legg merke til at i maksimumspunktet er stigningstallet til overskuddsfunksjonen lik 0, dvs. π = 0. Marginalinntekt og marginalkostnad Marginalinntekten er økningen i inntektene når omfanget av virksomheten øker marginalt (litt); angis med r. Marginalkostnaden er økningen i kostnadene når omfanget av virksomheten øker marginalt; angis med c.

3 En nødvendig betingelse for at overskudd er maksimert, er at marginalinntekten er lik marginalkostnaden, dvs. r = c Hvis marginalinntekten er større enn marginalkostnaden (dvs. r > c ), lønner det seg å utvide omfanget av virksomheten. Hvis marginalinntekten er mindre enn marginalkostnaden (dvs. r < c ), lønner det seg å redusere omfanget av virksomheten. Ergo må vi ha marginalinntekt lik marginalkostnad (dvs. r = c ) i optimum. Talleksempel: Driftsomfang (q) Inntekt (r) Marginalinntekt (r ) Kostnad (c) Marginalkostnad (c ) Overskudd (π) Bemerk: Det er mulig å drive i større omfang enn det som gir maksimal lønnsomhet (i talleksemplet går driften med overskudd ved driftsomfang lik 18, men overskuddet er lavere enn ved omfang lik 15). Maksimal lønnsomhet innebærer ikke at kostnadene er minimert (i talleksemplet er gjennomsnitts- eller enhetskostnaden 6,3 ved driftsomfang 15, men 6,2 ved driftsomfang 18). Stigningstallet til overskuddsfunksjonen er lik differansen mellom stigningstallene til henholdsvis inntekts- og kostnadsfunksjonene π = r c Det fremgår at overskuddet stiger når marginalinntekten er høyere enn marginalkostnaden, og vice versa. Figur: Overskuddsfunksjonen i øvre del og marginalinntekt og marginalkostnad i nedre del. Hvordan påvirker inntekts- og kostnadsforhold det overskuddsmaksimerende omfang av virksomheten? Figur: Marginalinntektsfunksjon og to forskjellige marginalkostnadsfunksjoner. Komparativ statikk virkningen av endringer i underliggende parametere i modellen samme bedrift på to forskjellige tidspunkter (før og etter en økning i kostnadene)

4 to forskjellige bedrifter (med forskjellige teknologi eller effektivitet) Figur: To forskjellige marginalinntektsfunksjoner og marginalkostnadsfunksjon. Pris, etterspørsel og inntekt Anta at bedriften kun omsetter én vare eller tjeneste. Da er inntekten lik produktet av pris og omsatt kvantum: r = pq, der p er prisen pr. enhet og q er volumet av omsetningen (antall enheter). Prisen bedriften kan oppnå, avhenger av etterspørselen, men også av hvor meget bedriften ønsker å selge desto lavere pris, desto større omsetning. Talleksempel: Omsatt mengde (q) Pris (p) 7,2 7,1 7,0 6,9 6,8 6,7 6,6 6,5 6,4 6,3 6,2 Inntekt (r) Marginalinntekt (r ) Pris- og kvantumseffektene. Marginalinntekten kan skrives r = p+ pq der første ledd representerer kvantumseffekten og andre ledd (som er negativt fordi stigningstallet til etterspørselskurven er negativ) representerer priseffekten. Figur: Etterspørsel og marginalinntekt Figur: Etterspørsel, marginalinntekt og marginalkostnad Fortjenestemargin: differansen mellom pris og marginalkostnad, p c. Komparativ statikk: En høyere marginalkostnad overveltes bare delvis i prisen (eks. innføring/økning av en avgift på bedriftens virksomhet). Prisfast kvantumstilpasning Generelt sett avhenger priseffekten av en gitt økning i tilbudet av hvor prisfølsom etterspørselen er. Desto mer prisfølsom etterspørselen er, desto flatere er etterspørselskurven.

5 Figur: nødvendig prisreduksjon for en gitt etterspørselsøkning med to forskjellige etterspørselskurver. Prisfølsomheten kan måles ved etterspørselens priselastisitet, dvs. den prosentvise endringen i etterspørselen for en gitt, prosentvis endring i prisen: dq dp dqp ε = =. q p d p q der dq er endringen i kvantum og d p er endringen i pris. I talleksemplet ovenfor får vi følgende dersom vi ser på en endring i kvantum fra 10 til 11: dq = = 1, dqq= 110 = 0,1= 10%, dp = 7,1 7,2= 0,1, d 0,1 7,2 0,014 1,4% p p = = =, og ( ) ε = 10% 1,4% = 7,1. Et grensetilfelle er der etterspørselen er uendelig prisfølsom, hvilket tilsvarer en vannrett etterspørselskurve. Det innebærer at prisen er upåvirket av endringer i bedriftens tilbud den er prisfast kvantumstilpasser og kan ta prisen for gitt. Figur: Tilpasning som prisfast kvantumstilpasser. Tilpasningsbetingelsen reduseres til pris lik marginalkostnad: p c =. Marginalkostnadskurven kan oppfattes som bedriftens tilbudskurve. Prisdiskriminering I noen tilfeller selger bedrifter samme produkt til forskjellige priser i ulike markeder. Dette kan være en overskuddsmaksimerende strategi dersom etterspørselens prisfølsomhet er forskjellig i de ulike markeder. Optimalt å fordele omsetningen slik at marginalinntekten blir den samme i begge markeder. Figur: To markeder, ett med liten og uelastisk marginalinntektskurven og ett med stor og elastisk marginalinntektskurve, samt aggregert marginalinntektskurve Figur: Utvidelse av forrige, med etterspørselskurver Bemerk: ikke markedets størrelse, men prisfølsomhet som er avgjørende for prisen.

6 Avslutning Analyse av hvor meget som vil bli produsert av de forskjellige varer og tjenester. Her med utgangspunkt i profittmaksimerende produsent/bedrift. Avveining mellom inntekter og kostnader på marginen. Mer generelt er løsningen i maksimerings- eller optimeringsproblemer karakterisert ved at marginal gevinst er lik marginal kostnad.