Forelesning 8: Eksternaliteter og kollektive goder
|
|
|
- Torild Ellefsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Forelesning 8: Eksternaliteter og kollektive goder Elisabeth T. Isaksen Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: M&T,kap Dato: 16. mars 2015 Elisabeth T. Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive goder 16. mars / 60
2 Innledning Hva har vi lært til nå Markedsløsningen under fullkommen konkurranse er effektiv siden den maksimerer samfunnsøkonomisk overskudd. Skatter og subsidier fører til effektivitetstap. Blant viktige forutsetninger: Ingen markedsmakt (neste uke) Ingen eksternaliteter, ingen kollektive goder I den uregulerte markedsløsningen bryr kjøpere seg om privat verdsetting og selgere om private kostnader ved handel. Eventuelle kostnader eller gevinster som påføres andre blir ikke nødvendigvis tatt med i betrakningen for hvor mye som blir produsert/konsumert. Elisabeth T. Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive goder 16. mars / 60
3 Innledning Eksternaliteter - definisjon En eksternalitet (evt. en ekstern virkning) = en ikke-kompensert og ikke-tiltenkt effekt av en handling på en tredjeparts velvære. En eksternalitet oppstår når økonomiske aktører påvirker hverandre (positivt eller negativ) uten at det fanges opp i et marked (gjennom priser). Eksternaliteter medfører at privat nytte/kostnad ikke avspeiler sosial nytte/kostnad Elisabeth T. Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive goder 16. mars / 60
4 Innledning Eksternaliteter - ulike varianter 2 x 4 ulike eksternaliteter: Hvordan blir man påvirket (2 ulike typer): 1 Negativt 2 Positivt Hvem genererer eksternaliteten og hvem blir påvirket (4 ulike varianter): 1 Fra konsument til konsument: 2 Fra konsument til produsent: 3 Fra produsent til konsument: 4 Fra produsent til produsent: Elisabeth T. Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive goder 16. mars / 60
5 Innledning Negative eksternaliteter : Passiv røyking : Fritidskjøring som hindrer næringstransport : Forurensning, støy : Anleggsarbeid nær næringseiendom, prostitusjon eller narkotikasalg i handlegate, oljeutvinning på fiskefelt Elisabeth T. Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive goder 16. mars / 60
6 Innledning Positive eksternaliteter : Vaksine, fin hage, snøma king : Sunn livsstil (mindre fravær) : Veier som kan brukes til rekreasjon Elisabeth T. Isaksen (UiO) : Teknologi-spredning Eksternaliteter og kollektive goder 16. mars / 60
7 Innledning Eksternaliteter - konsekvenser Ineffektivitet ved eksternaliteter: Ved negativ eksternalitet: Markedet vil generere FOR MYE av denne aktiviteten sammenlignet med sosialt optimum. Ved positiv eksternalitet: Markedet vil generere FOR LITE av denne aktiviteten sammenlignet med sosialt optimum. HVORFOR? Fordi hver enkelt aktør kun tar inn over seg de kostnadene som de selv bærer, eller nytten som de selv opplever. Man sier at kostnaden eller gevinsten man påfører andre ikke er internalisert - hver enkelt aktør tar ikke hensyn til de positive eller negative ringvirkninger deres aktivitet påfører samfunnet. Man kan øke effektiviteten i markedet ved få aktørene til å internalisere eksternalitetene Elisabeth T. Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive goder 16. mars / 60
8 Innledning Eksempel: Bilkjøring Når en person velger å kjøre bil til jobb, vil denne personer oppleve både privat nytte/glede og private kostnader. Private kostnader: Utgifter til bensin, spyleveske, parkering Private gleder: Komfortabelt, varmt og godt, sparer tid I tillegg til de private gledene og kostnadene, så vil bilkjøringen i tillegg påvirke en tredjepart (positivt eller negativt): Mer trengsel på veiene, økt luftforurensning, mer støy, større sjanse for ulykker Negative eksternaliteter Frigjør et sete på trikk/buss Positive eksternaliteter I dette tilfellet vil som regel de negativ eksternalitetene være større enn de positive eksternalitetene. Som et resultat vil det frie markedet generere FOR MYE bilkjøring sammenlignet med det som er sosialt optimalt. Elisabeth T. Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive goder 16. mars / 60
9 Innledning Eksempel: Bilkjøring i Beijing I Beijing er det 20 millioner innbyggere og 5 millioner biler. Hvis en bileier velger å kjøre hver dag øker det egen risiko for å bli alvorlig syk med 0, % pga. dårligere luftkvalitet (en risiko man er villig til å ta). Antall personer som forventes å bli syke ved én bileiers handling: 20 mill* 0, % = 0,04 personer MEN: Hvis alle bileiere tenker likt øker risikoen for å bli syk med 5 millioner x 0, % = 1 % Antall personer som forventes å bli alvorlig syke i Beijing blir dermed: 20 millioner x 1% = personer. Samlet sett genererer billistene en betydelig negativ eksternalitet Elisabeth T. Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive goder 16. mars / 60
10 Innledning Eksempel: Delt strømregning I en bygning bestående av studenthybler med til sammen 10 studenter deles strømregningen likt mellom alle beboerne. Pris for 1 MWh: 500 kr. Hvis en student (alene) øker forbruket sitt med 1 MWh, koster det denne studenten: 500 kr/10 personer = 50 kr. OBS: Når denne ene studenten øker strømforbruket, så øker også strømregningen til alle de andre 9 beboerne med 50 kr En negativ eksternalitet på tilsammen 50kr*9 personer= 450 kr! Vil typisk se at det totale forbruket blir høyere med delt regning enn med separate regninger. Elisabeth T. Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive goder 16. mars / 60
11 Innledning Økonomisk aktivitet og miljø Skade på miljøet som følge av økonomisk aktivitet er et reelt problem, som ikke nødvendigvis blir tatt hensyn til i et uregulert marked. Eksempler på fremtredene miljøproblem forårsaken av eksternaliteter: For stort utslipp av klimagasser Negative eksternaliteter: Økt temperatur, endret klima, ekstremvær, tap av biologisk mangfold, etc. Overhogst av regnskog Negative eksternaliteter: Reduksjon av CO2 -lager, tap av biologisk mangfold, ødelegger livsgrunnlaget for urbefolkning, etc. Utslipp av SO 2,NO X, helsefarlige partikler Negative eksternaliteter: Helsekonsekvenser, luftveissykdommer, sur nedbør, etc. Elisabeth T. Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive goder 16. mars / 60
12 Effektivitetstap ved produksjon Negativ eksternalitet i produksjon Utgangspunkt: Fullkommen konkurranse, alle bedrifter tar prisen for gitt (pristakere). Hver bedrift produserer mengden gitt ved p = MC, der MC er bedriftenes private marginalkostnad. Markedets tilbudskurve blir dermed summen av alle bedriftenes tilbudskurver. En bedrifts tilbudskurve er gitt ved likheten p = MC Elisabeth T. Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive goder 16. mars / 60
13 Effektivitetstap ved produksjon Negativ eksternalitet i produksjon p MPC (T) p marked MPB (E) x marked x MPC: Marginal Private Cost MPB: Marginal Private Benefit Elisabeth T. Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive goder 16. mars / 60
14 Effektivitetstap ved produksjon Negativ eksternalitet i produksjon Anta at det i produksjonen medfølger forurensning, en negativ eksternalitet. For hver enhet som blir produsert genereres det forurensning som påfører en tredjepart en skade på d kr. Total skadekostnad blir da d x enheter. MD: Marginal Damage, MPC: Marginal Private Cost p p MPC d MD x x Elisabeth T. Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive goder 16. mars / 60
15 Effektivitetstap ved produksjon Negativ eksternalitet i produksjon Summen av marginal privat kostnad (MPC) og marginal skade (MD) gir oss marginal samfunnsøkonomisk kostnad (MSC) (eng: Marginal Social Cost) MSC = MPC + MD p MPC + MD d MPC x Elisabeth T. Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive goder 16. mars / 60
16 Effektivitetstap ved produksjon Negativ eksternalitet i produksjon p MPC + MD SØT MPC (T) p marked MPB (E) x optimal x marked SØT = Samfunnsøkonomisk tap* (engelsk: Social loss) x *Synonymer: Dødvektstap, effektivitetstap Elisabeth T. Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive goder 16. mars / 60
17 Effektivitetstap ved produksjon Negativ eksternalitet i produksjon. For produksjon høyere enn x optimal er marginal samfunnsøkonomisk kostnad (MSC) høyere enn konsumentenes marginale private betalingvillighet (MPB) Marginal samfunnsøkonomisk kostnad er større enn marginal gevinst. Bedriften tar bare hensyn til private produksjonskostnader, og ikke miljøskaden. Vi får dermed et samfunnsøkonomisk tap lik arealet SØT grunnet overproduksjon: MPB < MSC MPB < MPC + MD Elisabeth T. Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive goder 16. mars / 60
18 Effektivitetstap ved produksjon Negativ eksternalitet i produksjon Merk at litt forurensning kan være samunnsøkonomisk optimalt (husk at forurensning her er et bi-produkt av produksjon, og produksjon gir oss nytte) For produksjon lavere enn x optimal er verdien til konsumentene ved økt produksjon større enn de totale produksjonskostnadene og miljøskaden. Å øke produksjonen med én enhet gir større verdi til konsumentene enn det koster å produsere + miljøskaden produksjonen innebærer. MPB > MPC + MD Litt forurensning er derfor bra så lenge fordelene utveier ulempene. Elisabeth T. Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive goder 16. mars / 60
19 Effektivitetstap ved produksjon Positiv eksternalitet i konsumet Ved positiv eksternalitet tar ikke konsumentene hensyn til de positive ringvirkningene konsumet/aktiviteten har for samfunnet Eksempel: Utdanning I tillegg til å gi betydelige private gevinster, så kan utdanning også generere positive eksternaliteter i form av: En mer opplyst befolkning (bra for demokratiet) En mer produktiv befolkning (bra for økonomisk vekst) Forskning og utvikling (som kan komme hele samfunnet til gode) Elisabeth T. Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive goder 16. mars / 60
20 Effektivitetstap ved produksjon Positiv eksternalitet ved utdanning P marked+b Tilbud (MPC) P optimal SØT P marked MPB MSB Utdanning X marked X optimal Elisabeth T. Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive goder 16. mars / 60
21 Effektivitetstap ved produksjon Positiv eksternalitet ved utdanning Utdanningstilbudet er gitt ved MPC-kurven (privat) Den private etterspørselen etter utdanning er gitt ved MPB-kurven (marginal privat betalingsvillighet) I et fritt, uregulert marked så vil aktørene tilpasse seg der hvor MPB=MPC Utdanningsvolumet vil være X marked MEN: Dersom èn person tar utdanning vil dette generere en positiv eksternalitet i form av f.eks. økt produktivitet i samfunnet (positiv eksternalitet=b) Den private betalingvilligheten + den positive eksternaliteten = marginal samfunnsøkonomisk nytte (MSB) For samfunnet som helhet vil det være mest effektivt å tilpasse seg der hvor MPC=MSB, altså et høyere volum. Elisabeth T. Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive goder 16. mars / 60
22 Løsninger på markedssvikt Løsninger på markedssvikt Offentlige løsninger: Direkte regulering: kvoter, forbud/påbud (f.eks. produkter som slipper ut KFK-gasser er ikke tillatt. Krav til renseteknologi) Markedsbaserte løsninger: skatt, subsidier, omsettelige kvoter. Private løsninger: Sammenslåing: Hvis sender og mottaker av eksternalitet har samme eier, vil eksternaliteten bli internalisert Coase-teoremet: Etablere klare eiendomsrettigheter (rett til å forurense, rett til frisk luft) Rettssystemet: Kreve kompensasjon for negativ eksternalititet gjennom søksmål. Elisabeth T. Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive goder 16. mars / 60
23 Løsninger på markedssvikt Skatter og subsidier Skatt og subsidier Negativ eksternalitet: Innfør stykkavgift på produksjonen som er like stor som den marginale skaden/eksternaliteten i produksjonen. Positiv eksternalitet: Innfør stykksubsidium på produksjonen som er like stor som den marginale eksterne gevinsten. Dersom skatten/subsidiet settes riktig vil bedriftens kostnader reflektere de sanne samfunnsøkonomiske kostnadene. Eksternaliteten blir internalisert! Dvs.: Den eksterne kostnaden/gevinsten blir en del av de privatøkonomiske kostnadene. Skatt øker bedriftenes marginalkostnad Subsidier reduserer bedriftenes marginalkostnad Elisabeth T. Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive goder 16. mars / 60
24 Løsninger på markedssvikt Skatter og subsidier Stykkavgift p MPC + t = MPC + MD p skatt t = MD MPC p marked MPB x optimal x marked x Uten skatt er bedriftenes aggregerte marginalkostnad lik MPC Med stykkavgift t = MD, vil bedriftenes marginalkostnad være MPC + t Med skatt får vi pris p skatt som gir det samfunnøkonomisk optimale kvantum i ny likevekt: MPC + MD = MPB Elisabeth T. Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive goder 16. mars / 60
25 Løsninger på markedssvikt Skatter og subsidier Stykksubsidium Det motsatte er tilfelle med positiv eksternalitet. Markedet vil produsere for lite relativt til det samfunnsøkonomiske optimale kvantum. Med et stykksubsidium lik den marginale positive eksternaliteten til bedriftenes marginalkostnad falle og prisen vil reduseres. Den nye prisen vil gi oss det samfunnsøkonomiske optimale kvantum. Elisabeth T. Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive goder 16. mars / 60
26 Løsninger på markedssvikt Utslippskvoter Kvotehandel Myndighetene kan diktere hvor mye hver bedrift kan produsere/slippe ut (direkte regulering) MEN: Dersom bedrifter har forskjellig renseteknologi, vil noen bedrifter ha høyere marginal rensekostnad enn andre Totale rensekostnader kan derfor reduseres hvis man åpner for handel av utslippskvoter mellom bedrifter (markedsbasert løsning) Bedrifter som kan redusere utslipp relativt billig vil ønske å selge kvoter, mens bedrifter hvor kutt er dyrt vil ønske å kjøper kvoter. Fordel: De billigste kuttene tas først (mest miljø for penga!) Elisabeth T. Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive goder 16. mars / 60
27 Løsninger på markedssvikt Utslippskvoter Kvotehandel: Eksempel Anta at myndigheter krever at bedriftene totalt skal rense Q utslippsenheter. To bedrifter blir tildelt et rensekrav 1 2 Q hver (skal rense halvparten hver). MRK A : Marginal rensekostnad for bedrift A. MRK B : Marginal rensekostnad for bedrift B. Marginal rensekostnad: Det det koster å rense én ekstra utslippsenhet. Elisabeth T. Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive goder 16. mars / 60
28 Løsninger på markedssvikt Utslippskvoter Totalt renset kvantum er Q. Siste rensede enhet koster bedrift A C A, og bedrift B C B. C A > C B Total kostnad vil bli redusert om bedrift B renser mer og bedrift A renser mindre. Elisabeth T. Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive goder 16. mars / 60 Kvotehandel Kostnad MRK A MRK B MRK TOTAL C A C B MRK A = MRK B 0.5Q Q Renset kvantum
29 Løsninger på markedssvikt Utslippskvoter Optimalt (kostnadsminimerende) renset kvantum for hver bedrift er Q A og Q B, der kostnaden for siste rensete enhet er den samme for begge bedrifter. MRK A = C, MRK B = C MRK A = MRK B Elisabeth T. Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive goder 16. mars / 60 Kvotehandel Kostnad MRK A MRK B MRK TOTAL C MRK A = MRK B Q A Q B Q Renset kvantum
30 Løsninger på markedssvikt Utslippskvoter Kvotehandel Siden bedrift A har høyere rensekostnad enn bedrift B vil begge tjene på å handle utslippskvoter. For en pris P gitt ved MRK A = MRK B vil bedrift A tjene på å kjøpe utslippskvoter framfor å rense selv. For samme pris P vil bedrift B tjene på å selge utslippskvoter. Det er billigere å rense selv enn å kjøpe utslippskvoter. Begge bedrifter vil være tjent med å handle kvoter helt til MRK A = MRK B. Elisabeth T. Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive goder 16. mars / 60
31 Løsninger på markedssvikt Utslippskvoter Kvotehandel Kostnad MRK A MRK B MRK TOTAL C A P MRK A = MRK B C B Q A 0.5Q Q B Q Renset kvantum Elisabeth T. Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive goder 16. mars / 60
32 Løsninger på markedssvikt Utslippskvoter Kvotehandel i badekardiagram Kan eventuelt illustreres med et badekardiagram. Pris A MRK A Pris B C A MRK B P P C B Q A 0.5Q Q Q B Elisabeth T. Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive goder 16. mars / 60
33 Løsninger på markedssvikt Utslippskvoter CO2-handel Mange økonomer er tilhengere av kvotehandel fordi det er kostnadseffektivt. Eksempel: Norge skal redusere sine CO2-utslipp med ett tonn. Anta at Norge har toppmoderne renseteknologi. Polen har i utgangspunktet gammel teknologi, men kan oppgradere billig. Kostnad å rense i Norge: 100 kr. Kostnad å rense i Polen: 10 kr. Pris for ett-tonns-kvote på karbonbørsen: 50 kr. Norge kjøper en karbonkvote, Polen selger en karbonkvote. Polen tjener 40 kr på å redusere utslipp med ett tonn. Norge tjener 50 kr på å ikke redusere utslipp målt i alternativkostnaden ved å kutte hjemme. Billigere at Polen setter filter på pipa på et kullkraftverk, enn elektrifisering av norsk sokkel. Elisabeth T. Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive goder 16. mars / 60
34 Løsninger på markedssvikt Utslippskvoter Kvotehandel og avgifter I tillegg til å redusere forurensning, kan både kvotehandel og avgifter gi incentiver til investering i miljøvennlig teknologi. Ved å investere i renseteknologi kan bedrifter tjene på å selge utslippskvoter eller spare kostnader på å kjøpe færre kvoter. Hvis en avgift er proporsjonal med miljøskaden, kan bedrifter redusere avgifter ved å investere i renere teknologi og dermed slippe unna med lavere avgifter. Eksempel. Høye bensinpriser øker etterspørselen etter bensingjerrige biler. Bilbransjen vil finne det mer lønnsomt å produsere bensingjerrige biler. Miljøkostnad ved å kjøre bil redusert. Elisabeth T. Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive goder 16. mars / 60
35 Løsninger på markedssvikt Utslippskvoter Problemstillinger med å kvantifisere eksternaliteter Hvordan skal man måle kroneverdien av en eksternalitet? Spørre? Hvor mye er du maksimalt villig til å betale for at mengden eksos i ditt nabolag ikke øker med ett tonn? Hvor mye krever du minimalt i kompensasjon for at mengden eksos i ditt nabolag blir økt med ett tonn? Gitt at man svarer ærlig skal svaret i teorien være det samme på begge spørsmål. Generelt vanskelig å kvantifisere når man ikke har en markedspris på eksternaliteten. Kan eventuelt måle indirekte: Revealed preference: Sammenligne huspriser i nabolag med forskjellig grad av forurensning. Fortsatt vanskelig for en del problemstillinger: Kostnad ved at jorda varmes opp med 1 grad? Kostnad ved at elefanten blir utryddet? Elisabeth T. Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive goder 16. mars / 60
36 Løsninger på markedssvikt Coase-teoremet Coase-teoremet Coase-teoremet sier at hvis private aktører kan forhandle kostnadsfritt over en eksternalitet, kan problemet løses uten offentlig innblanding. Hvis ikke eiendomsrettigheter er definert på forhånd, må disse kunne forhandles frem kostnadsfritt. Hvem som har eiendomsretten påvirker ikke den effektive løsningen. Elisabeth T. Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive goder 16. mars / 60
37 Løsninger på markedssvikt Coase-teoremet Coase-teoremet: Eksempel Et kullkraftverk er plassert rett ved en bilfabrikk Utslipp fra kullkraftverket skitner til ferdigproduserte biler som står parkert utenfor fabrikken. Forurensningen fører til kr årlig i ekstra rengjøringskostnader for bilfabrikken. Det koster kullkraftverket RK kr årlig å rense utslippene av støvpartikler. Elisabeth T. Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive goder 16. mars / 60
38 Løsninger på markedssvikt Coase-teoremet Coase-teoremet: Eksempel Det er samfunnsøkonomisk optimalt å rense utslipp hvis rensekostnadene (RK) er lavere enn den eksterne kostnaden på kr (bilvask-kostnad i dette tilfellet), og vice versa. Scenario 1: Bilfabrikken har eiendomsrett på støvfri luft. RK < : Kullkraftverket renser RK > : Kullkraftverket betaler bilfabrikken for bilvask. (Billigste løsning for kullkraftverket.) Scenario 2: Kullkraftverket har eiendomsrett på skitten luft RK < : Bilfabrikken betaler for rensing RK > : Bilfabrikken vasker bilene selv. (Billigste løsning for bilfabrikken.) Vi får den mest effetive løsningen uavhengig av hvem som har rett på lufta! (MEN: Fordelingen blir forskjellig!) Elisabeth T. Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive goder 16. mars / 60
39 Løsninger på markedssvikt Coase-teoremet Fungerer Coase-teoremet? Hva kan få Coase-teoremet til å bryte ned? Kostnaden ved å forhandle om en løsning overstiger gevinstene ved handel. Asymmetrisk informasjon: Bilfabrikken vil overdrive vaskekostnadene, kullkraftverket vil overdrive rensekostnaden. Gratispassasjerproblem: Hvis flere enn bilfabrikken påvirkes ved kullkraftverket: Alle vil ønske at noen andre betaler for å bli kvitt eksternaliteten. Ikke-respektert eiendomsrett: Bilfabrikken har eiendomsrett på støvfri luft... Men ingen mulighet til å beskytte eiendomsretten (f.eks. ikke-fungerende rettsystem). Mer sannsynlig at Coase-teoremet fungerer der hvor eiendomsrettigheter er lette å definere, implementere og håndheve. Avgrensede fellesressurser: Beitemark, fiskedam osv Vanskeligere med store fellesressurser som: atmosfæren, verdenshavene Elisabeth T. Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive goder 16. mars / 60
40 Løsninger på markedssvikt Coase-teoremet Patentsystemet: Ikke-perfekt løsning på positive eksternaliteter Produksjon med positive eksternaliteter: medisiner Medisiner: DYRT å innovere, billig å produsere (lav MC) Positiv eksternalitet: Når en medisin først er oppfunnet, vil andre bedrifter kunne produsere billig uten innovasjonskostnaden.... Vil gjøre det mindre lønnsomt å finne opp medisiner gratispassasjerproblem. Patent: Myndighetene gir oppfinner enerett til å produsere Fordel: Mer forskning på medisiner Ulempe: Monopolmakt Priser som er langt høyere enn marginalkostnad. Elisabeth T. Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive goder 16. mars / 60
41 Løsninger på markedssvikt Coase-teoremet Sammenslåing Positiv eksternalitet Birøkter og eplebonde holder til ved siden av hverandre. Begge parter genererer positive eksternaliteter Bier pollinerer epleblomstene Birøkter gir positiv eksternalitet i epleproduksjonen. Bier bruker nektar fra epletrær til å produsere honning Eplebonde gir positiv eksternalitet i honningproduksjon. Hvis ingen tar hensyn til eksternaliteten Eplebonde har for få epletrær, birøkter har for få bier. Hvis de slår seg sammen: Vil ta hensyn til eksternaliteten i produksjonen. Eksternaliteten internaliseres. Så lenge mottaker og sender av positiv eksternalitet er lett identifiserbare, vil et uregulert marked ofte klare å internalisere eksternaliteten uten offentlig innblanding. Sammenslåing (eller oppkjøp) gir gjensidig gevinst for begge parter. Elisabeth T. Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive goder 16. mars / 60
42 Løsninger på markedssvikt Effektivitetstap ved eksternaliteter vs. skatt/subsidier Effektivitetstap ved eksternaliteter vs. skatt/subsidier Skatter eller subsidier i fullkommen konkurranse uten eksterne virkninger vil føre til et effektivitetstap: Skatter: Underproduksjon blir ikke produsert selv om MC < MBV. Subsidier: Overproduksjon blir produsert selv om MC > MBV. Å ikke regulere marked med fullkommen konkurranse med eksterne virkninger vil føre til effektivitetstap: Positiv eksternalitet: Underproduksjon blir ikke produsert selv om MSC < MBV. Negativ eksternalitet: Overproduksjon blir produsert selv om MSC > MBV. Elisabeth T. Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive goder 16. mars / 60
43 Løsninger på markedssvikt Effektivitetstap ved eksternaliteter vs. skatt/subsidier Effektivitetstap ved eksternaliteter vs. skatt/subsidier Tapet ved skatt i FK uten eksterne virkninger er ekvivalent med tapet ved positive eksternaliteter i et uregulert marked med FK. Tapet ved subsidium i FK uten eksterne virkninger er ekvivalent med tapet ved negative eksternaliteter i et uregulert marked med FK. Å ikke skattelegge forurensende produksjon er som å subsidiere forurensning! Å ikke subsidiere vaksiner er som å skattelegge vaksiner! Elisabeth T. Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive goder 16. mars / 60
44 Løsninger på markedssvikt Effektivitetstap ved eksternaliteter vs. skatt/subsidier Kort om formyndergoder(onder) Formyndergoder (eng: merit goods): Varer som kan bli underprodusert grunnet imperfekt informasjon om fremtidige kostnader/gevinster og/eller ikke helt rasjonelle aktører. Eks: Egen utdanning, forsikring, bruk av bilbelte Formynderonder (eng: de-merit goods): Varer som kan bli overprodusert av samme årsaker. Eks: Tobakk, rusmidler, gambling, godteri Selv om slike varer ikke nødvendigvis gir positive/negative eksternaliteter, vil det være optimalt å skattelegge/subsidiere hvis individer ikke tar hensyn til personlige gevinster/kostnader ved konsum. Elisabeth T. Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive goder 16. mars / 60
45 Kollektive goder Kollektive goder Elisabeth T. Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive goder 16. mars / 60
46 Kollektive goder Kollektive goder Kollektive goder er: Ikke-rivaliserende: Mitt forbruk av en vare hindrer ikke ditt forbruk av samme vare. Ikke-eksluderbare: Ikke mulig å utestenge noen fra å konsumere en vare etter at den er produsert. Eksempler: Nasjonalt forsvar, fyrtårn, gatelys, kunst i det offentlige rom, kunnskap Private goder er: Rivaliserende: Mitt forbruk av en vare hindrer ditt forbruk av samme vare. Eksluderbare: Det er mulig å utestenge noen fra å konsumere en vare. Eksempler: Pizza, tannbørster, briller Merk: Offentlig utdanning og helsetjenester er private goder selv om de produseres av det offentlige! Rivaliserende og ekskluderende! Elisabeth T. Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive goder 16. mars / 60
47 Kollektive goder Ikke-rivaliserende goder, men eksluderbare goder Godet blir ikke brukt opp ved individuelt konsum av godet. Innebærer at marginalkostnaden er null. Ingen kostnad ved å gi tilgang til en konsument til. Kalles naturlige monopol i M&T. (Men det finnes også naturlige monopol som produserer rivaliserende goder.) Eksempler: Kabel-tv Brannvesen (så lenge ikke hele byen brenner) Veier med bomstasjon og uten kø. Avløpsnettverk, strømnettverk, vannettverk, jernbanenettverk Ikke-fysiske informasjonsgoder: E-bøker, musikk, programvare. Elisabeth T. Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive goder 16. mars / 60
48 Kollektive goder Ikke-eksluderbare, men rivaliserende goder Fellesressurser, trengselsgoder, almenninger (eng: common resources, common pool resources) Ingen kan utestenges fra godet. Kan få overkonsum/overproduksjon ved at hver konsument/produsent ikke tar hensyn til den negative eksternaliteten man påfører andre. Eksempler: Veier uten bomstasjon med kø. Miljøet Fisk i havet Elisabeth T. Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive goder 16. mars / 60
49 Kollektive goder Rivaliserende Ikke-rivaliserende Eksluderbare Private goder: Naturlige monopol: klær, øl, pizza brannvesen, kabel-tv, radio Ikke-eksluderbare Fellesressurser: Kollektive goder: fisk i havet, miljø Miljøet, forsvaret, gatelys, fyrtårn Kollektive goder er både ikke-rivaliserende og ikke-ekskluderbare. Elisabeth T. Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive goder 16. mars / 60
50 Kollektive goder Kollektive goder vs. private goder Recap private goder: Markedets etterspørsel er summen av alle individuelle etterspørselkurver. Pris pizzastykke: 20 kr. Jeg er villig til å kjøpe 10 stykker, du er villig til å kjøpe 15 stykker. Til sammen vil vi etterspørre 25 pizzastykker når prisen er 20 kr. Samfunnsøkonomisk optimalt produsert kvantum er der markedets etterspørsel = markedets tilbud. Elisabeth T. Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive goder 16. mars / 60
51 Kollektive goder Private goder P Konsument 1 P Konsument 2 P Kons. 1+2 T P E E X X X 1 = 10 X 2 = 15 X = 25 E X Markedets etterspørsel etter private goder finner man ved å summere individuelle etterspørselskurver bortover mot høyre i (x, p)-diagrammet. x E (p) = x 1 (p) + x 2 (p) x n (p) Elisabeth T. Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive goder 16. mars / 60
52 Kollektive goder Kollektive vs. private goder Hvorfor kan ikke denne type summering av etterspørselkurver overføres til kollektive goder? Fordi: Godet er ikke rivaliserende Mitt bruk av et fyrtårn hindrer ikke ditt bruk. Godet er ikke ekskluderende Det er ikke mulig å hindre ditt bruk av fyrtårn. Pris fyrtårn: kr. Hvis jeg vil ha 3 fyrtårn til den prisen, og du vil ha ha 1 fyrtårn, bygger vi ikke 4 fyrtårn, bare 3. Jeg er villig til å betale for første fyrtårn, du er villig til å betale for første fyrtårn. Til sammen er vi villig til å betale for første fyrtårn. Markedets marginale betalingsvillighet for et fyrtårn blir dermed summen av alle konsumenters individuelle marginale betalingsvillighet. Elisabeth T. Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive goder 16. mars / 60
53 Kollektive goder Kollektive goder P Konsument 1 P Konsument 2 P Kons. 1+2 T P = 30 P = 12 X 1 = 2 P = 18 E X X 2 = 2 E X X = 2 E X Markedets etterspørsel etter kollektive goder finner man ved å summere individuelle etterspørselkurver oppover i (x, p)-diagrammet. p E (x) = p 1 (x) + p 2 (x) p n (x) Elisabeth T. Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive goder 16. mars / 60
54 Kollektive goder Kollektive vs. private goder Private goder: MBV 1 = MBV 2 =... = MBV n = MK MBV i = MK for alle i. For hver konsument er marginal betalingsvillighet lik marginalkostnad i samfunnsøkonomisk optimum. Finner markedets etterspørselkurve ved å summere kvantum etterspurt til hver pris. x E (p) = x 1 (p) + x 2 (p) +...x n (p) = n i=1 x i (p) Kollektive goder: MBV 1 + MBV MBV n = MK n i=1 MBV i = MK. Summen av alle konsumenters marginale betalingsvillighet er lik marginalkostnad i samfunnsøkonomisk optimum. Finner etterspørselkurven ved å summere betalingsvillighet for hvert kvantum. p E (x) = p 1 (x) + p 2 (x) +...p n (x) = n i=1 p i (x) Optimalt produsert kvantum: p E (x) = MK Elisabeth T. Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive goder 16. mars / 60
55 Kollektive goder Kollektive goder gratispassasjerproblemet Vil et uregulert marked være i stand til å produsere nok kollektive goder? Når et kollektivt gode (f.eks. fyrtårn) først er produsert kan alle benytte seg av godet uten å betale for det. Gratispassasjerproblemet: Alle vil foretrekke at noen andre betaler for godet slik at man selv slipper å betale for det. I et uregulert marked vil man typisk få underprovisjon av kollektive goder. Merk: Produksjon av kollektive goder gir en positiv eksternalitet. Elisabeth T. Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive goder 16. mars / 60
56 Kollektive goder Kollektive goder offentlig produksjon Det offentlige kan stå for produksjonen av kollektive goder Kan finansiere produksjon av kollektive goder gjennom skatter. Problem: Hva er den samlede betalingsvilligheten for et fyrtårn? Dersom staten tvinger konsumentene til å betale sin oppgitte betalingsvillighet: Optimalt for konsumentene å oppgi en lavere betalingsvillighet enn den sanne betalingsvilligheten. For lav produksjon. Staten vurderer om et prosjekt skal finansieres fra statsbudsjettet (alle betaler litt): Optimalt for konsumentene som blir positivt berørt av investeringen å oppgi høyere betalingsvillighet enn den sanne betalingsvilligheten. For høy produksjon. Elisabeth T. Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive goder 16. mars / 60
57 Kollektive goder Kollektive goder private løsninger? Til en viss grad kan private stå for produksjon av kollektive goder. Frivillige organisasjoner: Skiforeningen lager skiløyper i Nordmarka. Bare medlemmer må betale. Ikke-medlemmer blir gratispassasjerer, men noen er åpenbart villige til å bidra. Dårlig samvittighet en sterk nok motivasjon? Filantroper Bill Gates Vil filantroper og frivillige prioritere produksjon av de varene med høyest behov? Mer stas å donere en statue enn et gatelys? Elisabeth T. Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive goder 16. mars / 60
58 Kollektive goder Felles ressurser og allmenningens tragedie Ikke-ekslusivitet med rivalitet. Eksempler: Felles beitemark, felles fiskeressurser. Anta 100 bønder deler på et felles beiteareal. Marginalinntekt ved at jeg lar ett ekstra dyr beite: 50 kr Personlig marginalkostnad ved at det er mindre gress igjen til resten av dyrene: 1 krone. Optimalt for bonden å sette ut (minst) ett dyr til. Kostnad påført de andre bøndene: 1 kr x 99 = 99 kr. Samfunnsøkonomisk tap ved at en bonde lar ett ekstra dyr beite: 99 kr + 1 kr - 50 kr = 50 kr. Samfunnsøkonisk tap ved at alle bøndene lar ett ekstra dyr beite: (100 kr - 50 kr) x 100 = 5000 kr. Elisabeth T. Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive goder 16. mars / 60
59 Kollektive goder Felles ressurser og allmenningens tragedie Resultat: Beiteområdet blir uttømt og er ubrukelig for dyrehold. Alle taper i lengden. Hvorfor? Aktørene internaliserer ikke kostnaden de påfører andre. Løsninger: Coase-teoremet: Privatisere felles ressurser. Eieren av ressursen vil ta hensyn til den fulle kostnaden ved produksjon. Eksempel: Elefantjakt på private reservater i Botswana. Eierne har incentiv til å opprettholde en levedyktig elefantbestand og beskytte mot krypskyttere. Avgift: Betale avgift lik kostnaden man påfører andre produsenter. Kvoter: Fiskekvoter, jaktkvoter Lovverk: F.eks. minstemål på størrelsen på hummer/laks for å forsikre reproduksjon av bestanden. Elisabeth T. Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive goder 16. mars / 60
60 Oppsummering Oppsummering Utrykk. Du må kunne definere: Eksterne virkinger (eksternalitet) Private og samfunnsøkonomiske kostnader Kollektive goder Fellesressurser/trengselsgoder/almenninger Du må forstå hvorfor det vanligvis i et uregulert marked: Produseres for mye ved negative eksternaliteter Produseres for lite ved positive eksternaliteter Regulering: Hvordan kan skatter og subsidier gjøre markedsløsningen bedre? Hvordan fungerer kvotehandel? Elisabeth T. Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive goder 16. mars / 60
61 VEDLEGG: Samfunnsøkonomisk tap (SØT) ved forurensning - steg for steg Elisabeth T. Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive goder 16. mars / 14
62 SØT - steg for steg MPC+MD P marked +d d MPC P optimal P marked MPB X optimal X marked Elisabeth T. Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive goder 16. mars / 14
63 SØT - steg 1 MPC+MD P marked +d P optimal A B E H d MPC P marked C F G D MPB X optimal X marked Elisabeth T. Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive goder 16. mars / 14
64 SØT - steg 2: KO ved optimalt produksjonsnivå MPC+MD P marked +d P optimal A B E H d MPC P marked C F G D MPB X optimal X marked Elisabeth T. Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive goder 16. mars / 14
65 SØT - steg 2: KO ved fritt marked MPC+MD P marked +d P optimal A B E H d MPC P marked C F G D MPB X optimal X marked Elisabeth T. Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive goder 16. mars / 14
66 SØT - steg 3: Økning i KO fra optimal til fritt marked MPC+MD P marked +d P optimal A B E H d MPC P marked C F G D MPB X optimal X marked Elisabeth T. Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive goder 16. mars / 14
67 SØT - steg 4: PO ved optimalt produksjonsnivå MPC+MD P marked +d P optimal A B E H d MPC P marked C F G D MPB X optimal X marked Elisabeth T. Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive goder 16. mars / 14
68 SØT - steg 5: PO ved fritt marked (alt 1) MPC+MD P marked +d P optimal A B E H d MPC P marked C F G D MPB X optimal X marked Elisabeth T. Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive goder 16. mars / 14
69 SØT - steg 5: PO ved fritt marked (alt 2) MPC+MD P marked +d P optimal A B E H d MPC P marked C F G D MPB X optimal X marked Elisabeth T. Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive goder 16. mars / 14
70 SØT - steg 6: Økning i PO fra optimal til fritt marked MPC+MD P marked +d P optimal A B E H d MPC P marked C F G D MPB X optimal X marked Elisabeth T. Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive goder 16. mars / 14
71 SØT - steg 7: Økning KO+PO fra optimalt til fritt marked MPC+MD P marked +d P optimal A B E H d MPC P marked C F G D MPB X optimal X marked Elisabeth T. Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive goder 16. mars / 14
72 SØT - steg 8: Total skadekostnad ved fritt marked MPC+MD P marked +d P optimal A B E H d MPC P marked C F G D MPB X optimal X marked Elisabeth T. Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive goder 16. mars / 14
73 SØT - steg 9: Økning i KO og PO og skadekostnad MPC+MD P marked +d P optimal A B E H d MPC P marked C F G D MPB X optimal X marked Elisabeth T. Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive goder 16. mars / 14
74 SØT - steg 9: Økning i KO og PO - skadekostnad=søt MPC+MD P marked +d P optimal A B E SØT d MPC P marked C F G D MPB X optimal X marked Elisabeth T. Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive goder 16. mars / 14
Forelesning 7: Eksternaliteter og kollektive goder
Forelesning 7: Eksternaliteter og kollektive goder Elisabeth Isaksen Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: M&T, kap 10 og 11 Dato: 12. oktober 2016 Elisabeth Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive
Forelesning 7: Eksternaliteter og kollektive goder
Forelesning 7: Eksternaliteter og kollektive goder Elisabeth Isaksen Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: M&T, kap 10 og 11 Dato: 8. mars 2017 Elisabeth Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive
Eksternaliteter og kollektive goder
Eksternaliteter og kollektive goder Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: M&T,kap 10+11 23. september, 2015 Arne Rogde Gramstad (UiO) Eksternaliteter og kollektive goder 23. september,
Forelesning 7: Eksternaliteter og kollektive goder
Forelesning 7: Eksternaliteter og kollektive goder Frikk Nesje Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: K&W, kap 16 og 17 Dato: 16. oktober 2017 Frikk Nesje (UiO) Eksternaliteter og kollektive goder
Eksterne virkninger og kollektive goder
Eksterne virkninger og kollektive goder Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 10,11 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 13. oktober, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Eksterne virkninger
Eksterne virkninger og kollektive goder
Eksterne virkninger og kollektive goder Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 10,11 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 6. mars, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Eksterne virkninger
Eksterne virkninger og kollektive goder
Eksterne virkninger og kollektive goder Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 10,11 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 17. oktober, 2013 Arne Rogde Gramstad (UiO) Eksterne virkninger
Eksternaliteter. Effektivitetstap ved eksternaliteter. Mulige løsninger på eksternalitetsproblemer: Offentlige løsninger Private løsninger
Hva handler dette kapittelet om? Effektivitetstap ved eksternaliteter Eksternaliteter J. S kapittel 9 Mulige løsninger på eksternalitetsproblemer: Offentlige løsninger Private løsninger 1 2 Definisjon
Velferd og økonomisk politikk Miljøpolitikk: Hjelpestoff
Velferd og økonomisk politikk Miljøpolitikk: Hjelpestoff Elisabeth Isaksen Kurs: ECON1220 Hjelpestoff til forelesning 3 Pensum: S&R kap. 5 (s101-111) og kap 6 Dato: september 2016 1 / 31 Eksternaliteter
Eksternaliteter. Effektivitetstap ved eksternaliteter. Mulige løsninger på eksternalitetsproblemer: Offentlige løsninger Private løsninger
Eksternaliteter J. S kapittel 9 1 Hva handler dette kapittelet om? Effektivitetstap ved eksternaliteter Mulige løsninger på eksternalitetsproblemer: Offentlige løsninger Private løsninger 2 Definisjon
Eksempler: Nasjonalt forsvar, fyrtårn, gatelys, kunst i det offentlige rom, kunnskap, flokkimmunitet (ved vaksine), et bærekraftig klima
Eksamen in ECON1210 V15 Oppgave 1 (vekt 25 %) Forklart kort følgende begreper (1/2-1 side på hver): Lorenz-kurve: Definisjon Kollektivt gode c) Nåverdi Sensorveiledning: Se side 386 i læreboka: «..the
Oppdatert 7/11. Kjennskap til begreper og modeller : A. Noen begreper du skal kunne forklare:
Oppdatert 7/11. Kjennskap til begreper og modeller : A. Noen begreper du skal kunne forklare: Alternativkostnader Marginalkostnader Gjennomsnittskostnader Marginal betalingsvillighet Etterspørselskurve
EKSTERNE VIRKNINGER OG KOLLEKTIVE GODER
EKSTERNE VIRKNINGER OG KOLLEKTIVE GODER Astrid Marie Jorde Sandsør Mandag 15.10.10 Eksterne virkninger Hva er det? Hvorfor er det et problem? Hva kan vi gjøre for å rette opp problemet? Eksterne virkninger
c) Forklar hva vi mener med «effektivitetstap ved beskatning» - eller «kostnad ved beskatning».
Oppgave 1: Prisoverveltning i markedet a) Anta at myndighetene legger en stykkskatt på 20 kroner på en vare. Skatten skal innbetales av produsentene av varen (selgerne). Forklar hvorfor det ikke er sikkert
Løsningsforslag Obligatorisk
Løsningsforslag Obligatorisk innlevering ECON 1220 a) Beregn de samfunnsøkonomiske grensekostnadene () ved produksjonen. Vi finner de samfunnsøkonomiske grensekostnadene () ved å legge sammen bedriften
B&W 15.3 Velferdsvirkningene av toll på import (Figur 15.18) og importkvoter (Figur 5.19)
Forelesning 24.10 (og evt 31.10) Forts. Effektivitet Velferdsvirkninger av inngrep i markedet B&W 15.1-15.2 Dødvektstapet ved skatt, Figur 15.5 - Og ved subsidier, Figur 15.9 B&W 15.3 Velferdsvirkningene
Fint hvis studenten illustrerer ved hjelp av en figur, men dette er ikke nødvendig for å få full pott
Eksamen i ECON1210 V17 Oppgave 1 (vekt 20 %) Forklar kort følgende begreper (1/2-1 side på hver): a) Naturlig monopol (s. 293 i M&T) Naturlig monopol: Monopol med fallende gjennomsnittskostnader i hele
Markedssvikt. Fra forrige kapittel: Pareto Effektiv allokering. Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt?
Markedssvikt J. S kapittel 4 Fra forrige kapittel: Under ideelle forhold gir frikonkurranse en Pareto Effektiv allokering. I dette kapittelet: Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt? 1 2 Hva
To bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. ( tusen kroner, per tonn) A B 120 2
Oppgave 1 To bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. Tonn forurensing Marginale rensekostnader ( tusen kroner, per tonn) A 230 5 B 120 2 a) Myndighetene pålegger hver bedrift
Eksterne virkninger. Hvorfor markedet ikke ordner klimaproblemene
Eksterne virkninger Hvorfor markedet ikke ordner klimaproblemene Definisjon Positive eller negative virkninger en eller flere aktørers virksomhet har på andre aktører som ikke tas hensyn til i prisen.
a) Forklar hvordan en produsent kan oppnå monopolmakt i et marked.
Sensorveiledning ECON1210 våren 2013 Oppgave 1 Forklar følgende begreper: a) Markedets etterspørselskurve Sammenhengen mellom etterspurt kvantum av et gode (x) og prisen på et gode (p). Viser hva etterspørrerne
Oppgave 1 (20%) Forklar kort følgende begreper (1-2 sider på hvert begrep) a) (10%) Lorenzkurve b) (10%) Samfunnsøkonomisk overskudd
Oppgave 1 (20%) Forklar kort følgende begreper (1-2 sider på hvert begrep) a) (10%) Lorenzkurve b) (10%) Samfunnsøkonomisk overskudd Lorenz-kurve : Definert I læreboka som The relationship between the
Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 001: Miljø- og ressursøkonomi Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto
Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen vår 2002 SV SØ 001: Miljø- og ressursøkonomi Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer det
Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?
Effektivitet Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet kan kompensere
Effektivitet og fordeling
Effektivitet og fordeling Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet
Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?
Effektivitet og fordeling Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet
Seminaroppgavesett 3
Seminaroppgavesett 3 ECON1210 Høsten 2010 A. Produsentens tilpasning 1. Forklar hva som menes med gjennomsnittsproduktivitet og marginalproduktivitet. 2. Forklar hva som menes med gjennomsnittskostnad
Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke?
Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8 Hittil har vi analysert hva som skjer i markedet ved ulike inngrep Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke? Eksempel: 1. En
Kollektive goder. Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved:
Kollektive goder J. S. kapittel 6 1 Definisjoner Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved: 1. Ikke rivaliserende Den enkeltes nytte fra konsum av godet påvirker ikke andres nytte av godet
Sensorveiledning til eksamen i ECON ordinær eksamen
ensorveiledning til eksamen i ECON 0 7.05.003 ordinær eksamen Oppgave (vekt 40%) (a) Det er rimelig å tenke seg en negativ samvariasjon mellom økonomisk aktivitet (dvs. produksjon av forbruksgoder) og
ECON1220 Høsten 2007 Seminaroppgaver.
ECON1220 Høsten 2007 Seminaroppgaver. Hilde Bojer 28. august 2007 UKE 37. Effektivitet og marked Oppgave 1 Tenk deg en økonomi hvor de kan produsere to goder, et kollektivt gode (forsvar) og et individuelt
Oppgaveløsning Oppgave 1. Forklar kort følgende begreper:
Oppgaveløsning 260314 Oppgave 1 Forklar kort følgende begreper: a) Konsumentoverskuddet i markedet: Samlet betalingsvillighet minus samlede kostnader.tegn figur. Se læreboka og forelesningsnotater. b)
Kollektive goder. 1) og 2) gir markedssvikt. Mulige problemer:
Definisjoner Kollektive goder J. S. kapittel 6 Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved: 1. Ikke rivaliserende Den enkeltes nytte fra konsum av godet påvirker ikke andres nytte av godet
Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 05
Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 05 Oppgave 1 (vekt 50%) (a) Markedslikevekten under fri konkurranse: Tilbud = Etterspørsel 100 + x = 400 x 2x = 300 x = 150 p = 250. (b)
Eksterne virkninger er at økonomiske aktører påvirker hverandre uten at det
Oppgave 1 a) Hva menes med eksterne virkninger? ik i Gi eksempler. Eksterne virkninger er at økonomiske aktører påvirker hverandre uten at det ivaretas i et marked. kd Litt mer presist betyr dette at konsum
Econ1220 Høsten 2006 Seminaroppgaver. Ny utgave
Econ1220 Høsten 2006 Seminaroppgaver. Ny utgave Hilde Bojer 26. september 2006 UKE 36. Effektivitet Tenk deg en økonomi hvor de kan produsere to goder, et kollektivt gode (forsvar) og et individuelt gode
a) Forklar hvorfor monopolistens marginalinntekt er lavere enn prisen.
SENSOR-VEILEDNING Oppgave 1 (vekt 25 %) Forklar kort følgende begreper: a) Samfunnsøkonomisk overskudd b) Markedets etterspørselskurve c) Eksterne virkninger a) Samfunnsøkonomisk overskudd for et kvantum
Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder
ECON1210 Høsten 2012 Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Gå på
Effektivitet og fordeling
Effektivitet og fordeling Vi skal svare på spørsmål som dette: Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet? Er det en motsetning
Velferd og økonomisk politikk Eksternaliteter og miljøutfordringer
Velferd og økonomisk politikk Eksternaliteter og miljøutfordringer Elisabeth T. Isaksen Kurs: ECON1220 Forelesning: #6 Pensum: Stiglitz kap. 9 Dato: 25. september 2014 1 / 49 Plan for i dag Hva er eksternaliteter?
Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med
ECON1210 Høsten 09 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 Følg med på emnesiden: Oppgaver Løsningsforslag Beskjeder Gå på seminar og løs
Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 04
Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 0 høsten 04 Oppgave (vekt 50%) (a) Markedslikevekten under fri konkurranse: Tilbud = Etterspørsel 00 + = 400 = 300 = 50 p = 50. (b) Forurensningen
Før vi starter. Forelesning 9. Markedssvikt: Fellesgoder. Engelsk bok:
ECON3610 Forelesning 9 Markedssvikt: Fellesgoder Engelsk bok: Før vi starter Peter Bohm: Social Efficiency Oppklaring/presisering fra sist: Partiellderivasjon 1 Oppklaring/presisering fra sist: Coase teoremet
Velferd og økonomisk politikk Kollektive goder og offentlig anskaffede private goder
Velferd og økonomisk politikk Kollektive goder og offentlig anskaffede private goder Elisabeth T. Isaksen Kurs: ECON1220 Forelesning: #5 Pensum: Stiglitz kap. 6 og kap 8 (s.190-198) Dato: 18. september
Leseveiledning til forelesning 22.01
Leseveiledning til forelesning 22.01 Etter forelesning 15.01: Les S&W kap. 1 og 2 Forelesningsnotat nedenfor ECON1210 Våren 09 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no
Konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd
Økonomisk Institutt, oktober 006 Robert G. Hansen, rom 107 Oppsummering av forelesningen 03.10 Hovedtema: Konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd (S & W kapittel 6 og 10 i
Institutt for økonomi og administrasjon
Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Mikroøkonomi I Bokmål Dato: Torsdag 1. desember 013 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 7 Antall oppgaver: 3 Tillatte
Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 eller etter avtale (send e-post)
ECON1210 Våren 2010 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 eller etter avtale (send e-post) Leseveiledning til forelesning 18.01.10 Bernheim&Whinston,
MONOPOL. Astrid Marie Jorde Sandsør. Torsdag 20.09.2012
MONOPOL Astrid Marie Jorde Sandsør Torsdag 20.09.2012 Dagens forelesning Monopol - hvordan skiller det seg fra frikonkurranse? Monopol - velferdstap ved monopol Prisdiskriminering Offentlige inngrep ovenfor
ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked
Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo ECON 0 Forbruker, bedrift og marked Seminar våren 005 NB: Oppgave vil bli gjennomgått på første seminar. Oppgave A. Forklar betydningen av følgende begreper i
Sensorveiledning til eksamen i ECON
Sensorveiledning til eksamen i ECON 0 0..003 Oppgave (vekt 40%) (a) Markedslikevekten under fri konkurranse: Tilbud = Etterspørsel 00 + = 400 = 300 = 50 p = 50. (b) Forurensningen som oppstår ved produksjonen
Forelesning 8. Markedssvikt: Eksterne virkninger. En av forutsetningene for perfekt frikonkurranse: Ingen eksterne virkninger Ekstern virkning: ik i
ECON3610 Forelesning 8 Markedssvikt: Eksterne virkninger Eksterne virkninger En av forutsetningene for perfekt frikonkurranse: Ingen eksterne virkninger Ekstern virkning: ik i Negativ: Når aktør B s atferd
Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med
ECON1210 Våren 2011 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: mandag 11.15-12 Følg med på emnesiden: Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Gå på seminar og
Hvis du ikke allerede har gjort det: Les kap.3 i K&W grundig. Vi skal bruke stoffet når vi gjennomgår kap.7 om skatt.
Leseveiledning: Hvis du ikke allerede har gjort det: Les kap.3 i K&W grundig. Vi skal bruke stoffet når vi gjennomgår kap.7 om skatt. Nedenfor er en oppsummering av det vi skal lære fra kapittel 7 og et
Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 22 november Oversikt og repetisjon
Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 22 november Oversikt og repetisjon Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no folk.uio.no/hbojer 23. november 2011 Om emnet econ1220 Effektvitet Velferdsteoremene Offentlige inngrep
ECON 1210 Seminaroppgaver våren 2007
ECON 1210 Seminaroppgaver våren 2007 Hilde Bojer 25. april 2007 1 Oppgaver til Uke 6 1.1 Kostnadsbegrep 1.1.1 A Forklar ved hjelp av økonomiske eksempler hva som menes med (a) alternativkostnad (opportunity
Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto
Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto SØK 2001 Offentlig økonomi og økonomisk politikk Eksamensbesvarelse Vår 2004 Dette dokumentet er en eksamensbesvarelse, og kan inneholde feil og mangler. Det er
Internasjonal økonomi
Internasjonal økonomi ECON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 11.04.2018 1 Forelesning 11 Oversikt Forrige uke begynte vi med stordriftsfordeler, og mer konkret om eksterne stordriftsfordeler Vi så hvordan
Lærebok: Microeconomics, Mankiw&Taylor Øvrig pensum: Se kursets hjemmeside
ECON1210 Våren 2013 Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi /ECON1210/v13/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Følg seminar
Velferd og økonomisk politikk Hva markedet ikke ordner
Velferd og økonomisk politikk Hva markedet ikke ordner Elisabeth T. Isaksen Kurs: ECON1220 Forelesning: #3 Pensum: Stiglitz kap. 4 Dato: 4. september 2014 1 / 44 Innledning Fra forrige gang: Under ideelle
Den realøkonomiske rammen i denne økonomien er gitt ved funksjonene (1) (3). Siden økonomien er lukket er c1 x1. (4), og c2 x2
EKSMANESBESVARELSE ECON 3610/4610 Karakter A Oppgave 1 a) Den realøkonomiske rammen i denne økonomien er gitt ved funksjonene (1) (3). Siden økonomien er lukket er c1 x1 (4), og c x (5). Vi har 6 endogene
Seminar 7 - Løsningsforslag
Seminar 7 - Løsningsforslag Econ 3610/4610, Høst 2016 Oppgave 1 Vi skal se på en økonomi der der det produseres tre varer, alle ved hjelp av arbeidskraft. Arbeidskraft er tilgjengelig i økonomien i en
Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd?
Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd? Fordeling: Hva er rettferdig fordeling? Er det en avveining mellom effektivitet og
Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med
ECON1210 Høsten 10 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 Følg med på emnesiden: Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Gå på seminar og
ECON1220 Velferd og økonomisk politikk. Forelesning 1 Karine Nyborg
ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Forelesning 1 Karine Nyborg Velferd og økonomisk politikk Samfunnsøkonomisk analyse av offentlig politikk Teori om markedseffektivitet og markedssvikt Betydning for
1. Kreve inn skatter for å rydde rom for offentlig etterspørsel eller omfordele inntekt.
Forelesning 30.01 : Politikk i markedet Pensum: Mankiw and Taylor (MT) kap. 6 Skal se på to typer inngrep i prisdannelsen: 1. prisregulering (direkte inngrep) 2. Skatter(avgifter og subsidier) Grunner
Vi starter med et lite kontroversielt krav til fornuftig disponering og organisering av økonomien:
Leseveiledning til 22.09.14 Tema: Effektivitet Læreboka kap.7 og 9 Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd? Det vi produserer bør produseres med minst mulig bruk av ressurser (kostnadseffektivitet)
Oppgave 1 (vekt 20 %) Oppgave 2 (vekt 50 %)
Oppgave 1 (vekt 20 %) Forklar følgende begreper (1/2-1 side): a) Etterspørselselastisitet: I tillegg til definisjonen (Prosentvis endring i etterspurt kvantum etter en vare når prisen på varen øker med
Produsentene. Stoffet er også dekket i M&T kap.6, spesielt s Innledning. Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift:
Produsentene Stoffet er også dekket i M&T kap.6, spesielt s.153-160. Innledning Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift: 1. Formål: Størst mulig overskudd («Max profitt»). Eierne har full kontroll
Innholdsfortegnelse. Oppvarming og ledning inn... 17. Del 1. Oppvarming... 18. Kapittel 0
0000 Mikroøkonomi Book.fm Page 7 Tuesday, November 19, 2002 10:18 AM 7 Del 1 Oppvarming og ledning inn......................... 17 Kapittel 0 Oppvarming................................................
Econ1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater
Econ1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater Hilde Bojer 18. september 2006 1 29 august: Effektivitet Viktige begrep Paretoforbedring Paretooptimum = Paretoeffektivitet Effektivitet i produksjonen Effektivitet
Repetisjonsoppgaver m/stikkord til løsning OBS: Oppgavene dekker ikke hele pensum og løsningsforslagene er ikke fullstendige!
Repetisjonsoppgaver m/stikkord til løsning OBS: Oppgavene dekker ikke hele pensum og løsningsforslagene er ikke fullstendige! 1. Forklar kort følgende begreper: (i) Nåverdi (ii)tilbudskurve (iii) Alternativkostnad
Billig er bra i miljøpolitikken!
Billig er bra i miljøpolitikken! Formål vise at å holde ene ved miljøpolitikken låge så er det lettere å sette meir ambisiøse miljømål vise hvordan skatt på og omsettelige skvoter gir billigst mulig sreduksjoner
Sensorveiledning til eksamen i ECON
Sensorveiledning til eksamen i ECON 1210 14.01.2005 Ogave 1 (vekt 20%) Definisjon Eksterne virkninger er samfunnsøkonomiske kostnader/gevinster ved roduksjon og/eller konsum som enkeltaktørene ikke blir
Velferd og økonomisk politikk: Gjennomgang av obligatorisk oppgave
Velferd og økonomisk politikk: Gjennomgang av obligatorisk oppgave Elisabeth Isaksen ECON1220: Velferd og økonomisk politik Dato: 27 Okt. 2016 1 / 15 Generelle tips Prøv å formulere deg så presist som
Markedssvikt, velferd og økonomisk politikk
Markedssvikt, velferd og økonomisk politikk Kurs: ECON1220 Forelesning: #3 Pensum: Stiglitz og Rosengard kap. 4 Dato: 2. september 2015 1/43 Innledning Fra forrige gang: Under ideelle forhold gir fullkommen
Velferd og økonomisk politikk Miljøpolitikk
Velferd og økonomisk politikk Miljøpolitikk Elisabeth Isaksen Kurs: ECON1220 Forelesning 3 Pensum: S&R kap 5 (s101-111), kap 6, NOU 2015:15 (kap 4, 5, 6.1-6.3, 10) Dato: 8. september 2016 1 / 32 I dag
ECON1220 høst 2014, forelesning 12 Mer om fordeling og skatt
ECON1220 høst 2014, forelesning 12 Mer om fordeling og skatt Pensum: Stiglitz kap. 18 Hopp over: s. 510-513 Stiglitz kap. 19 Hopp over: s. 537-547 (Se også leseliste for forrige forelesning) Litt mer om
Sensorveiledning til eksamen i ECON Advarsel: Dette løsningsforslaget er mer omfattende enn hva som ventes av en god besvarelse.
Sensorveiledning til eksamen i ECON 0 30..005 dvarsel: Dette løsningsforslaget er mer omfattende enn hva som ventes av en god besvarelse. Oppgave (vekt 60%) (a) Dersom markedsprisen er fast, vil alle konsumenter
Econ1220 Høsten 2007 Forelesningsnotater
Econ1220 Høsten 2007 Forelesningsnotater Hilde Bojer 12. september 2007 1 Effektivitet og marked Viktige begrep Paretoforbedring Paretooptimum = Paretoeffektivitet Effektivitet i produksjonen Effektivitet
Seminar 6 - Løsningsforslag
Seminar 6 - Løsningsforslag Econ 3610/4610, Høst 2016 Oppgave 1 Vi skal her se på hvordan en energiressurs - som finnes i en gitt mengde Z - fordeles mellom konsum for en representativ konsument, og produksjon
Del IV (Kap. 16) Løsningsforslag til øvelsesoppgaver fra Del IV (Kap. 15, 16) (s ) Min {4 U 2 + (100 U) 2 }
Del IV (Kap. 16) Løsningsforslag til øvelsesoppgaver fra Del IV (Kap. 15, 16) (s. 424 426) 1. a) Det som skal minimeres er D + C, altså Min {4 U 2 + (100 U) 2 } U Deriver: 8U + 2 (100 U) ( 1) 2. deriverte:
INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM
INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM HØST 2017 FORELESNINGSNOTAT 2 Tilbud og likevekt* Hovedvekten i dette notatet er på tilbud og markedslikevekt. Tilbudskurven gir en sammenheng mellom prisen
verdsetting av denne produksjonsøkningen i enheter av gode 1.
Vidar Christiansen Eksamen i econ360 H0 sensorveiledning. Oppgave U / N F U / X N U / N U / X er den kompensasjon i form av økt forbruk av gode som forbrukeren må ha for å være villig til å arbeide en
I marked opererer mange forskjellige virksomheter.
ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesningsnotater 28.08.07 Nils-Henrik von der Fehr DRIFT OG LØNNSOMHET Innledning I marked opererer mange forskjellige virksomheter. Fellestrekk oppsummeres i
Forelesning 1. Tone Ognedal. 19.januar 2012
Forelesning 1 Tone Ognedal 19.januar 2012 1 / 19 ECON1210 Våren 2014 Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no Følg med på kursets hjemmeside: www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/v 14/
Forelesning 8: Markedsmakt: Monopol
Forelesning 8: Markedsmakt: Monopol Elisabeth Isaksen Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: M&T, kap 14 Dato: 15. mars 2017 Elisabeth Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 15. mars 2017 1 / 57 Innledning
Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med
ECON1210 Våren 2012 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no Følg med på emnesiden: Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn
ØKONOMISKE VIRKEMIDLER RELEVANT FOR OMBRUK OG MATERIALGJENVINNING AV BYGGAVFALL?
ØKONOMISKE VIRKEMIDLER RELEVANT FOR OMBRUK OG MATERIALGJENVINNING AV BYGGAVFALL? Kristin Magnussen Menon Center for Environmental and Resource Economics Byggavfallskonferansen, Oslo, 1.2.2018 Innhold Når
1. Kreve inn skatter for å rydde rom for offentlig etterspørsel eller omfordele inntekt.
Forelesning 30.01 : Politikk i markedet Skal se på to typer inngrep i prisdannelsen: 1. prisregulering (direkte inngrep) 2. Skatter(avgifter og subsidier) Grunner til å bruke skatter/avgifter eller subsidier?
Institutt for økonomi og administrasjon
Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Mikroøkonomi I Bokmål Dato: Fredag 5 desember 04 Tid: 4 timer / kl 9-3 Antall sider (inkl forside): 7 Antall oppgaver: 3 Tillatte hjelpemidler:
For å svare på disse spørsmålene må vi undersøke hva som skjer i et marked når vi legger på en skatt (avgift) eller utbetaler en subsidie?
«Prisoverveltning», «Skatteoverveltning» («ta incidence») Hvor mye øker prisen på brus dersom myndighetene legger på en avgift på 5 kroner per liter? Og hvor mye reduseres forbruket? Hvor mye mer vil de
MONOPOLISTISK KONKURRANSE, OLIGOPOL OG SPILLTEORI
MONOPOLISTISK KONKURRANSE, OLIGOPOL OG SPILLTEORI Astrid Marie Jorde Sandsør Torsdag 20.09.2012 Dagens forelesning Monopolistisk konkurranse Hva er det? Hvordan skiller det seg fra monopol? Hvordan skiller
Har eierne kontroll? I bedrifter med mange, små eiere får ledelsen ofte stor kontroll. Disse kan ha andre formål de ønsker å fremme.
Produsentene 1. Innledning Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift: 1. Formål: Størst mulig overskudd («Max profitt»). Eierne har full kontroll 3. Produserer bare èn vare (tjeneste) 4. Kort sikt:
Forelesning 9: Markedsmakt: Monopol
Forelesning 9: Markedsmakt: Monopol Elisabeth T. Isaksen Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: M&T, kap 14 Dato: 23. mars 2015 Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars 2015 1 / 56
Klimagassutslipp - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute?
Klimagass - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute? Formål å vise hvordan økonomi kan hjelpe oss til å forstå hvordan klimaproblemet kunne oppstå å vise hvordan økonomi kan hjelpe oss til
ECON1220 Høsten 2007 QUIZ
ECON1220 Høsten 2007 QUIZ Uke 42 I oppgavene nedenfor skal du velge ett og bare ett av alternativene 1, 2, 3, 4 eller 5. Du får 2 poeng for et riktig svar, -1 for et galt svar og 0 for intet svar. Oppgave
Første sentrale velferdsteorem
..28 ECON36 Forelesning 7 Markedssvikt: Markedsmakt Stordriftsfordeler Første sentrale velferdsteorem En perfekt frikonkurranselikevekt er alltid Paretoeffektiv. Hva er en perfekt frikonkurranselikevekt?
Samfunnsøkonomi handler om avveining mellom knappe goder. Produsere hver vare og tjeneste med minst mulig bruk av ressurser
Knapphet Samfunnsøkonomi handler om avveining mellom knappe goder Produsere hver vare og tjeneste med minst mulig bruk av ressurser Produsere riktig kombinasjon av varer og tjenester: Hvilke varer og tjenester
INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM
INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM HØST 018 LØSNING TIL OPPGAVESETT IV Oppgave 1: Monopoltilpasning, produsentoverskudd og konsumentoverskudd a) Faste kostnader er uavhengige av mengden.