Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Transkript

1 CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis

2 1. Utslippskrav og kostnader for å nå togradersmålet Rapporten viser at for å nå togradersmålet (CO 2 eq ikke overskride 450 ppm i 2100) må man redusere utslippene med 40-70% fram til Uten utslippsreduksjoner: konsentrasjoner på ppm i Dette trenger ikke koste så mye: Utslippsreduksjonene vil redusere globalt konsum med 1-4% i 2030 (median 1,7%) 2-6% i 2050 (median 3,4%) 3-11% i 2100 (median 4,8%) Dette tilsvarer en årlig reduksjon konsumvekstraten med 0,04-0,14% (median 0,06%). Baseline: 1,6-3% vekst per år. Uten tiltak vil konsumet innen 2100 være % høyere enn i dag Kostnadsanslagene forutsetter global karbonpris. Dette gir ujevnt fordelte utslippskostnader Tar ikke hensyn til andre positive virkninger av utslippsreduksjoner.

3 2. Hvordan klare dette? For å nå togradersmålet kreves: - Økt elektrifisering atomkraft, fornybar energi - Avkarbonisering av elektrisitetssektoren utfasing av kull skal skje raskere enn avkarbonisering i bygninger, transport og industri - Mulig store endringer bruk av landarealer, skogplanting, biokraftverk - CCS samfunnsøkonomisk verdi øker med togradersmålet - Energieffektivisering Planlegging av infrastruktur, unngå lock in verden urbaniseres Omtrent ¾ av dagens fossile resever må bli liggende i bakken. Krever store endringer i energiinvesteringer. Redusere investeringer i fossil energiproduksjon

4 2. Hvordan klare dette? (forts): Endringer i årlige investeringer

5 2. Hvordan klare dette? (forts.) Klimamanipulering (geoengineering) vil ikke spille noen stor rolle og ikke avverge alle negative effekter av klimaendringer. Uløste problemer med slik manipulering Kostnadsusikkerhet Risiko Etiske problemer Viktige virkemidler for å nå klimamålene: Redusere/kutte ut subsidier til fossile brensler Støtte til fornybar energi Reguleringer økonomiske virkemidler

6 3. Internasjonale avtaler Klimaet er et fellesgode krever internasjonalt samarbeid for å oppnå signifikante utslippsreduksjoner Mye har skjedd på klimafronten de siste årene: - 67% av global GHG utslipp var omfattet av reguleringer i 2012, mot 45% i sektorpolitikk, markedsbaserte virkemidler - Energieffektivisering - Byer har innført klimamål - Nasjonal politikk (avgifter) - Regional politikk (eks. kvotesystemer flere steder) - Kyotoprotokollen har ikke vært så suksessfull som planlagt, men de grunnleggende institusjonene har vært viktige Klimapolitikken har utviklet seg et hovedfokus på FN-sporet (UNFCCC) til å bli mer mangfoldig

7 3. Internasjonale avtaler (forts.) Det kan være store gevinster ved å linke sammen ulike klimaregimer (f.eks. kvotesystemer) Hovedfokus har vært på utslippsreduksjoner (mitigation), men mer fokus er nødvendig på tilpasning (adaptation) Internasjonale overføringer viktig for å få til internasjonal deltakelse Internasjonal handel kan gi ulike insentiver Handelspolitikk kan utformes ut fra klimahensyn, tollreguleringer/handelssansksjoner kan f.eks brukes til å begrense gratispassasjerer

8 4. Etikk har eksplisitt blitt trukket fram i denne rapporten Etikk verdi og rettferdighet (value and justice) Verdsetting 1. Menneskelig velferd avveining av kostnader og fordeler Andre 2. Andre verdier: Beskyttelse av av kultur kultur og natur og natur Fordeling Fordeling Rettigheter Menneskelig velferd avveining av kostnader og fordeler Rettigheter Viktige etiske prinsipper som trekkes fram - Ansvar (for utslipp) - Kapasitet (muligheter for utslippsreduksjoner) - Rett til utvikling - Likhet (lik rett til utslipp)

9 5. Etiske vurderinger har stor betydning i klimapolitikken Riktig utslippsnivå globalt avhenger av etiske vurderinger Selv uten Selv usikkerhet uten usikkerhet vil det vil det ikke ikke være være enighet om om hva hva som som er er «riktige» «riktige» utslippsreduksjoner Togradersmålet: Naturvitenskap kan ikke alene bestemme hva hva som er som «farlige» er «farlige» klimaendringer. Våre verdivurderinger er viktig. er viktig. Etikk er viktig i klimaforhandlingene Hvordan utslippsreduksjonen skal fordeles er også et spørsmål Hvordan utslippsreduksjonen skal fordeles er også et om rettferdighet spørsmål om rettferdighet Avtaler Avtaler som som oppfattes som som urettferdige vil være vanskelig å å få gjennom. få gjennom.

10 6. Typer av fordelingsrettferdighet i klimapolitikken Fordeling mellom generasjoner: Hvordan skal vi fordele byrden dagens generasjon og framtidige generasjoner? Utslippsreduksjoner gir en kostnad i dag, men en gevinst for framtidige generasjoner Fordeling innenfor en generasjon dagens eller framtidig: Hvem skal ta byrdene ved utslippsreduksjoner? Hvem blir rammet hvis vi ikke gjør noe? Det kan være en konflikt mellom de to formene for fordelingsrettferdighet: Ved å gi fattige land større muligheter til å utvikle se, kan utslippene øke og framtidige generasjoner rammes hardere.

11 7. Hva kan vi gjøre med dette? Rapporten viser: Verdens utslipp er svært ujevnt fordelt: Utslipp per hode er ni ganger så høyt i høyinntektsland som i lavinntektsland 10 land står for om lag 70% av CO 2 -utslippene. Veksten de siste årene har stort sett kommet i mellominntektsland, den er svært kullbasert, men har hatt stor betydning når det gjelder reduksjon av fattigdom Mye av industrivareproduksjonen har blitt flyttet fra rike til fattge land Men kostnadseffektivitet tilsier at store utslippskutt skal skje utenfor OECD Hvordan løse dette? En rettferdig byrdefordeling gjør det lettere å kombinere utslippsreduksjoner og økonomisk vekst: I-land tar en større del av byrden? Overføringer til u-land (klimafinansiering, kvotehandel) Tilgang til elektrisitet er viktig i fattige land, trenger ikke gi store effekter på utslipp.

12 8. Fordelingseffekter av nasjonale politikktiltak Rapporten viser at tiltak ikke trenger å koste mye, men fordelingseffekter kan være barrierer for nasjonal politikk: Å fjerne subsidier på fossile brensler er et viktig tiltak globalt for å få til utslippsreduksjoner (opptil 18% globalt), men vil kunne ramme fattige grupper. Kan skape sosial uro Kompensere med overføringer? En karbonavgift rammer ofte fattige grupper mest, men avgifter i transportsektoren kan ramme rike mest, spesielt i fattige land. Ikke nødvendigvis enklere å få til tiltak som rammer rike

13 9. Noen implikasjoner for Norge? Internasjonale overføringer vil være viktig i klimapolitikken (klimafinansiering) Fokusere på hvordan overføringene gjennomføres, ikke bare størrelsen på overføringene Våre handlinger viser hvor mye vi vektlegger framtidige generasjoner Nasjonal klimapolitikk Olje- og gasspolitikk Kan vi gjøre det enklere å få til klimatiltak hjemme? Kompensere fordelingseffekter? Framtiden tjener på utslippsreduksjoner. Kan vi ta ut noe av denne gevinsten i dag? Spare til framtiden i form av miljø og mindre i form av annen sparing Implikasjoner for pensjonsfondet?

14 CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis