Hva handler disse kapitlene om? Helse og utdanning. Økonomisk betydning. Hvorfor overlates ikke produksjon av helsetjenester til private markeder?

Transkript

1 Helse og utdanning J. S kapittel 12 og 16 Hva handler disse kapitlene om? Hva er det offentliges rolle i helse, sosial og utdanningssektoren? Hvorfor offentlig tilbud/finansiering/regulering? Utfordringer for utdanning og helsesektoren. 1 2 Økonomisk betydning 3 Hvorfor overlates ikke produksjon av helsetjenester til private markeder? Imperfekt informasjon Man gjør som regel ikke gjentatte transaksjoner av helsetjenester. Trenger regulering og lisensiering av helsetjenester pga av asymmetrisk informasjon. Begrenset konkurranse Heterogene tjenestetilbud gjør sammenligning av tjenestetilbud vanskelig. Få sykehus å velge mellom. Forsikring Advers seleksjon: forsikringstilbyder har begrenset informasjon om risiko. Privat forsikringstilbyder har insentiver til å gi forsikring bare til de friskeste ( cherry picking ) Fordeling Tilgjengeligheten til visse tjenester, som helse, bør ikke avhenge av inntekt. Eksternaliteter Privat løsning kan gi for lavt konsum av helsetjenester (eksempel vaksine) 4

2 Hvorfor overlates ikke produksjon av utdanningstjenester til private markeder? Eksternaliteter : Økt human kapital økt vekst Utdannet befolkning demokrati etc Felles offentlig skole sosialisering ; integrering av innvandrere etc Fordeling: Sosial utjevning Equality of opportunity Privat tilbyder har insentiver til å gi utdanning bare til de flinkeste ( cream skimming ) Imperfekte markeder Vanskelig å låne på fremtidig human kapital Paternalisme Utdanning bestemmes av foreldre Likheter mellom helse og utdanningstjenester i Norge Tilbys (hovedsakelig) av offentlig sektor (Tilnærmet) gratis å bruke Store utgiftsposter Sammenligninger på tvers av land indikerer relativt dårlig kvalitet. Svake insentiver til effektiv drift? 5 6 Helseutgifter per capita Helse 7 Source: OECD Health at a Glance

3 Hvor mye helse får vi for hver skattekrone? Utgifter til helse og forventet levealder Vanskelig spørsmål å besvare, men noen indikasjoner på at det fins rom for effektivitetsforbedringer, for eksempel: Vi bruker mer penger på helse enn mange land med høyere gjennomsnittlig levealder. Det ser ut til å være kvalitetsvariasjoner på tvers av norske sykehus Finansiering av sykehus Historisk: 70 tallet: fylkeskommunen ansvarlig for sykehusene % av inntektene fra staten basert på per dag refusjon, resten fra regulert fylkeskommunal inntektsskatt. Implisitt belønning til sykehus med høye kostnader. 80 tallet: refusjon erstattet av rammetilskudd fra staten. Intensjonen var å skape bedre kontroll over utgiftene og øke insentivene til effektiv drift Ingen stor suksess. Myke budsjettskranker strategisk underskudd. Sterk lobby for å dekke underskudd. 90 tallet: aktivitetsbasert finansiering Introduksjon av DRG poeng (Diagnosis Related Group) 00 tallet: Fritt sykehusvalg. Staten overtar sykehusene. Finansiering av sykehus Fortsatt problemer. Hovedsakelig: Spill om penger. Uklare ansvarsforhold. Utfordrende å etablere harde budsjettskranker. Media vil alltid finne eksempler på korridorpasienter etc. Paradoksalt at sykehusene fremstilles som underfinansiert når vi bruker mer penger på helse enn sammenlignbare land

4 Potensiell løsninger: forbedre insentivene Gi informasjon, øk konkurranse: Aktivitetsbasert finansiering Men unødig operasjoner? Vridning mot behandling som gir billige DRG poeng? Økt brukerbetaling: la brukerne stå ovenfor større del av kostnadene ( men fordelingsargument etc. imot). Andre utfordringer Som i nytte kostnads analyse bør behandling gjennomføres dersom nytten er større enn kostnadene. Dersom flere alternative behandlinger er mulig, velg den hvor netto nytte er størst. Men hvordan bør nytte måles? Hvordan måle livskvalitet? Hvor mye er ett ekstra leveår verdt? Avhenger verdien av ett ekstra leveår av hvordan det tilbringes? Utgifter per elev 2005 (grunnskolen) Utdanning 15 Source: OECD Education at a Glance

5 Hvor mye skole får vi for hver skattekrone? Utgifter til utdanning og skole prestasjoner (PISA) Vanskelig spørsmål å besvare, men noen indikasjoner på at det fins rom for effektivitetsforbedringer: Vi bruker mer penger på utdanning enn mange land med høyere skoleprestasjoner. Det ser ut til å være betydelige kvalitetsvariasjoner på tvers av norske skoler Utgifter til utdanning og skole prestasjoner (PISA) Finansiering av utdanningssektor Kommunene er ansvarlige for å tilby innbyggerne grunnskole. 98% av elevene går i den offentlige grunnskolen. System karakterisert ved vertikal fiskal ubalanse. Store utgifter: Kommunene står for i underkant av 20% av BNP. Skole er den største enkeltsektoren. Liten beskatningsfrihet. Over 80% av inntektene kommer fra rammeoverføringer og regulert inntektsskatt. Source: OECD Education at a Glance

6 Finansiering av utdanningssektor Resultat: Svake bånd mellom kvalitet på offentlig tjenesteproduksjon og kommunale inntekter. Utfordrende å etablere harde budsjettskranker. Kommunene forsøker å skyve ansvaret for svak kvalitet over på staten (og vice versa) Insentiver til å vri prioriteringer i disfavør av tjenester som oppfattes som særlig viktige på nasjonalt plan, i håp om satsningsmidler. Potensiell løsning: forbedre insentivene Gi informasjon / øk konkurranse: Økt beskatningsfrihet for kommunene (eiendomsskatt) Styrke sammenhengen mellom kvalitet og inntekter. Synliggjøre kostnader for innbyggere. Offentlig finansiering, men privat produksjon av utdanningstjenester ( vouchers ) Større fleksibilitet i lærerlønninger Dette trenger dere ikke kunne til eksamen: Kap 12: The health care system in the united states Kap 12: Reforming health care Kap 16: The structure of Education in the United States 23