Markedsprinsipper og/eller New Public Management i helsesektoren - hva ønsket man å oppnå?

Transkript

1 Markedsprinsipper og/eller New Public Management i helsesektoren - hva ønsket man å oppnå? Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Universitetet i Oslo

2 1) Obamas utfordring Ca 50 millioner innbyggerne (17%) uten helseforsikring Får akuttbehandling Lite vekt på forebyggende helsearbeid og små muligheter for rehabilitering

3 Utgiftene vil stige til 18-20% av BNP i løpet av 7-8 år selv om ikke flere får forsikring Årsaker: USA bærer mye av utviklingskostnadene i helsetjenestene Høye transaksjonskostnader Aktivitetsavhengige og kostnadskompenserende finansieringsordninger

4 2) Hvor er Obama? Og hvor er vi? Retrospektiv Prospektiv Aktivitetsbasert Ramme N: Somatiske sykehus USA Fastlegene USA N: Somatiske sykehus Somatiske sykehus , Psykiatri Kommunale pleie- og omsorgstjenester

5 3) Markedsløsninger Bruker Norge markedsløsninger i helsetjenestene? Stort sett ikke, men det finnes enkelte unntak Konkurranseutsetting av private kommersielle sykehus Konkurranseutsetting av sykehjem (3-4 kommuner) Brukervalg innenfor spesialisthelsetjenestene og i f t fastlegene

6 Priser i private kommersielle sykehus

7 Brukervalg i f t sykehus Pasienter kan velge sykehus for elektiv behandling 3-5% benytter muligheten Reduserer ventetiden for de som velger og er mobile med dager Reduserer også ventetiden for dem som ikke er mobile

8 4) Kvasimarked: DRG-systemet Pasientene grupperes basert på diagnoser Det utvikles en pris per DRG Finansieringen skjer på grunnlag av Risikojustert ramme (behov) DRG (aktivitet, effektivitet, mobilitet)

9 Inntekter I R+100 I R 100 Behandlingsvolum

10 Den aktivitetsbaserte finansieringen som forsvant Planlagt vekst Faktisk vekst

11 Bør vi kvitte oss med DRGsystemet? Er bidraget i dag primært inntektsmotivert atferd? Prioritering av lønnsomme DRGer Seleksjon av pasienter (innen DRG-ene) Kreativ koding (DRG-kryp)

12 Norges mest effektive sykehus i 2006/2007 1,4 1,3 1,2 1,1 1 0,9 0,8 0,7 0, "Beste 2006" Gjennomsnitt

13 Koding innen par-drger (andel m/bidiagnoser el komplikasjoner) 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0, Keiser m/bk "Beste" Vaginal m/bk "Beste" Keiser m/bk Landet Vaginal m/bk Landet

14 Valg av hoveddiagnose Pasient med brystsmerter som tidligere har hatt infarkt Etter undersøkelse: Ikke infarkt, trolig kun muskulære smerter Skal kodes: Hoveddiagnose I20.9 Uspesifisert angina Bidiagnose I25.2 gammelt infarkt Kan kodes (gir høyere DRG/refusjon): Hoveddiagnose I25.2 Gammelt infarkt Bidiagnose I20.9 Uspesifisert angina

15 Infarkt + bidiagnose/ (infarkt m bidiagnose + UAP m bidiagnose) 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0, Andel Infarkt Landet Andel Infarkt "Beste"

16 Hvilke problemer skaper dette? Effektivitesmålene er lite valide Epidemiologisk statistikk er upålitelig Skaper usikkerhet rundt budsjettering av sykehusene Kan påvirke fordeling mellom RHF og HF

17 Løsninger Redusere DRG-satsen/ren ramme mellom staten og RHF-ene? Vil bedre insentivene til riktig koding Ut med DRG-systemet? Ikke mulig i en verden med høy grad av funksjonsfordeling mellom HF-ene Den økende (planlagte) pasientmobiliteten krever et rafinert

18 5) Ikke marked: Betaling for liggedager for utskrivningsklare pasienter Variabler som forklarer variasjon mellom kommunene i antall dager etter UK-melding i 2011 Svake effekter av demografiske variabler Svake effekter av antall tilsette i pleie og omsorgstjenestene Om kommunen var vertskommune for sjukehus eller ikke Dekningsgraden av sykehjem Legedekninga i sykehjem

19 Endring i utskrivingsklare pasienter, Kommunar med sjukehus Kommunar utan sjukehus

20 Har reformen skapt press på hjemmetjenester og sykehjem? Sannsynligvis, men hvorfor skal vertskommunene for sjukehus kunne benytte sjukehusa som sykehjem og dermed redusere tilgangen for pasienter fra andre kommuner?

21 6) Oppsummering Økonomiske virkemiddel Fordeler risiko for aktivitets- og kostnadsvariasjoner mellom finansiør og tjenesteleverandør Tendens sists årene: Prospektive finansieringsordninger, særlig rammer Innslaget av marked er lite og innslaget av markedsliknende løsninger er redusert etter 2005 Hva ønsker en å oppnå? 1990-årene: Aktivitetsvekst 2000-tallet: Kostnadskontroll

22 Konklusjon: Kostnadskontroll spiste NPM til middag Planlagt vekst Faktisk vekst