Nytt insentivbasert finansieringssystem for helseforetak

Transkript

1 Nytt insentivbasert finansieringssystem for helseforetak Synspunkter fra de regionale helseforetak Bjarte Reve, Helse Sør RHF NSHs Helseøkonomikonferanse Folkets Hus, Oslo

2 Målsettinger med dagens finansieringssystem Målsettinger: Økt kostnadseffektivitet (gjøre ting på riktig måte) Økt allokeringseffektivitet (gjøre de riktige tingene) Økt kvalitet Økt tilgjengelighet Alle finansieringssystem innebærer en avveining av disse hensynene Realiteten Finansdepartementets behov for budsjettkontroll, er i større grad styrende, enn økt produksjon av helsetjenester til beste for pasientene.

3 Helse Sør s strategi - tjenestetilbud Helse Sør skal utvikle et tjenestetilbud som bygger på et helhetlig prioriteringsansvar som strekker seg utover de rene lønnsomhetshensyn Helse Sør skal utvikle behandlingskapasiteten i regionen med særlig fokus på: Psykiatri Kreft Eldre Personer med kroniske sykdommer Men disse gruppene fanges i liten grad opp av dagens finansieringssystem..

4 Generelle krav fra RHF ene Incentiver til å behandle flest mulig pasienter omfattet av vårt sørge for ansvar Alle pengestrømmene må gå til RHF-ene for å ivareta riktig prioritering i tråd med helsepolitiske mål. (Også RTV-refusjonene) RHF ene må ha frihet til å utforme incentivsystem for å oppfylle helsepolitiske mål Modell for håndtering av kapital må etableres Finansieringsordningen må stimulere til kostnadseffektive løsninger innenfor bygg og anlegg Modellen må kunne nyttes overfor private utøvere med avtale med RHF både for drift og håndtering av kapital

5 Faglige utredninger som innspill til Hagen-utvalget RHF ene og NAVO forespurte i mai 2002 Handelshøyskolen BI og SNF om bistand til å få gjennomført en faglig utredning om et nytt finansieringssystem for helseforetak. Utredningene er nå ferdige og overleveres i dag som innspill til Hagen-utvalget.

6 Hva er de politiske signalene? Sem-erklæringen - samarbeidsregjeringen vil: Forbedre ordningen med innsatsstyrt finansiering med sikte på å legge til rette for økt effektivitet ved sykehusene slik at flere får tilbud om behandling. Yte innsatsstyrt finansiering for behandling hos alle godkjente private tjenesteytere som driver etter avtale med regionale helseforetak eller helseforetak.

7 Hva er de politiske signalene? -Helseminister Høybråten Stortinget; Debatt om Dok 3:6 Riksrevisjonen. 14 mai 2002 La meg avslutningsvis til den debatten som har pågått litt på siden av debatten om innstillingen i dag, nemlig om selve ønskeligheten av et innsatsbasert system, si at jeg tror ikke det kan herske tvil om at det har vært en stor fordel å få et innsatsbasert system. Før var det, litt forenklet sagt, slik at man på sykehusene fikk mer penger hvis man hadde lange ventelister. Nå får man mer penger hvis man behandler flere pasienter - og det har man gjort! Vi har fått en behandlingskapasitet som er betydelig større - den har aldri vært større - og vi har fått kortere ventelister. Det er resultater som ikke må glemmes, når man ser på de totale effektene av denne ordningen.

8 Hvilke problemer skal finansieringssystemet løse? (BI) Prioriteringseffektivitet (allokeringseffektivitet): Totale kostnader som samfunnet bør benytte til helseformål, og hvilke pasienter som bør tilbys ulike typer behandling. Kostnadseffektivitet Helsetjenestene bør produseres til lavest mulig kostnader gitt et mål om tjenestetilbudets omfang. Det har vært reduksjon i antallet pasienter på venteliste for både innleggelser og dagbehandling i perioden etter at ISF ble innført. ISF har ikke bidratt til å redusere kostnadene per behandlet pasient.

9 Hvilke problemer skal finansieringssystemet løse? (BI) Kvalitet En ønsker å anspore sykehusene til høy kostnadseffektivitet, men uten at en samtidig svekker kvaliteten på sykehusenes tilbud. HELTEF har påvist store og til dels uforklarte kvalitetsforskjeller ved ulike behandlinger ved norske sykehus. Troverdighet Troverdighet dreier seg om kontraktsvilkårene i finansieringssystemet blir etterlevd. Myke budsjettrammer. I løpet av det seneste tiåret har norske sykehus fått betydelige tilleggsbevilgninger i løpet av budsjettåret.

10 Modeller for finansiering av spesialisthelsetjenesten. (BI) 1. Åpent produksjonstilskudd (der DRG-priser dekker drifts og kapitalkostnader.) Dvs. kun finansiering gjennom ISF og ingen ramme. I faglitteraturen vektlegges svak kostnadskontroll og tilbud av behandlinger med liten helsegevinst. (Kilde BI-rapport)

11 Modeller for finansiering av spesialisthelsetjenesten. (BI) 2. Per-capita finansiering (som skal dekke kostnadene ved å innfri visse rettigheter). Dvs. kun rammefinansiering. Per-capita finansieringen vil lett forutsette rasjonering av helsetjenester og pasientgrupper. Per-capita modellen bør derfor kombineres med mer spesifiserte og lovfestede rettigheter etter mønster av privat helseforsikring. Grunnproblemet med modellen er myke budsjettrammer. Tilleggsbevilgninger kommer. (Kilde: BI rapport)

12 Modeller for finansiering av spesialisthelsetjenesten. (BI) 3.Per-capita finansiering med DRG-priser som toppfinansiering. Toppfinansieringen skal dekke uventet høy pasienttilstrømning. For å bøte på problemet med myke budsjettrammer som gir svake incentiver til kostnadseffektiv drift og overordnet kostnadskontroll, kan en supplere rammen med en toppfinansiering som skal fange opp uventede svingninger i behovet for pasientbehandling. Problem: Også økte enhetskostnader som følge av svak kostnadseffektivitet vil utløse statlige tilleggsbevilgninger. (Kilde: BI rapport)

13 Anbefalt modell for finansiering av spesialisthelsetjenesten. (SNF) Finansieringsmodell basert på ramme og stykkprisfinansiering (ISF) av de regionale helseforetakene. ISF dekker gjennomsnittskostnadene ved behandlingen. Rammedelen dekker forskning og utdanning, kompenserer for nasjonale kompetansesentre, beredskapshensyn og tar hensyn til ulikheter i befolkningsgrunnlaget (sykelighet, dødelighet, alderssammensetning m.v). ISF delen er utelukkende aktivitetsbasert, dvs. regionene får betalt for faktisk pasientbehandling til 100 prosent av DRG-prisen.

14 Innspill til det videre arbeid fra RHF ene Finansieringsmodell basert på ramme og stykkprisfinansiering (ISF) av de regionale helseforetakene. ISF dekker en høy andel (eks. 80 %) av DRG-prisen og kan vurderes opp til 100 % av DRG-prisen. Dette siste forhold bør utredes nærmere En slik modell vil gi sterke insentiver til økt aktivitet og kostnadseffektivisering. DRG-prisene må kostnadsjusteres fortløpende og ta høyde for faren for seleksjon av tyngre pasienter.

15 SNF-modellen fører til utgangslikhet mellom regionene Rammen skal fange opp regionale ulikheter i befolkningsgrunnlaget, befolkningens sykelighet og dødelighet. Rammen er risikojustert. Fastsettelsen av rammen kan brukes til å jevne ut historiske ulikheter i statlige per capita overføringer til regionene. Midler til forskning og utdanning legges inn i rammen

16 RHF-enes utfordring - økt insentiv til kostnadseffektivisering RHF betaler HF-ene en ramme og ISF-refusjon basert på antall pasienter behandlet RHF kan kjøpe helsetjenester av private eller egne foretak etter forhandling eller anbudskonkurranse RHF kan stimulere til aktivitetsøkning innen psykiatri ved hjelp av prissystemet Alternativt kan psykiatrien finansieres med en ren percapita ramme

17 Budsjettkontroll ivaretas i modellen HD ber i budsjettprosessen hvert RHF å sette sitt eget plantall i form av DRG-poeng. Dersom planen oppfylles akkurat, refunderes 100% (x) av DRG-kostnadene av staten. Hvis man produseres mer, vil det overskytende bli refundert med y %, der y er mindre enn x. Hvis aktiviteten derimot ikke kommer opp mot det antall DRG-poeng man har oppgitt som sin plan, får hvert RHF et fratrekk med z %. Fordelen med denne ordningen er at RHF oppmuntres til å oppgi de tallene de tror mest på, og dermed at statens uforutsigbarhet med hensyn til utbetalinger reduseres.

18 Oppsummering Ethvert finansieringssystem er en avveining av ulike behov Kombinasjonen av ramme og stykkpris-finansiering av de regionale helseforetakene der ISF dekker en høy andel av gjennomsnittskostnadene ved behandlingen (eks. 80% DRG) støttes av de regionale helseforetakene. Økning av ISF-refusjonen opp til 100 % bør vurderes nærmere. Modellen vil gi sterk stimulans til økt aktivitet og kostnadseffektivisering. DRG-systemet må kostnadsjusteres fortløpende og ta høyde for faren for seleksjon av tyngre pasienter Av de fremlagte modeller vil RHF-ene derfor tilrå at arbeides videre med en justert SNF-modell i tråd med presentasjonen