Hvordan fatte beslutninger i norsk helsetjeneste med begrensede midler og mange ønsker? Baard-Christian Schem Fagdirektør Helse Vest RHF

Transkript

1 Hvordan fatte beslutninger i norsk helsetjeneste med begrensede midler og mange ønsker? Baard-Christian Schem Fagdirektør Helse Vest RHF

2 Skal vi diskutere (krangle?) om enkeltsaker i «enkeltsiloer», eller prøve å få en felles forståelse av sykehusenes samlede situasjon? Kan vi bli enige om; En felles virkelighetsforståelse for sykehusene samlede situasjon og rammebetingelser? Noen grunnleggende prinsipper ved smertefulle valg? og så diskutere enkeltsakene på bakgrunn av det vi måtte bli enige om?

3 Hvilken situasjon er og forblir vi i? Alt. 1: Vi kan gjøre alt som er nyttig (nytte for pasient > bivirkninger/risiko) Staten betaler automatisk for dette. Alt. 2: Staten ved Stortinget setter en økonomisk grense for hva som skal brukes i offentlig helsetjeneste. Vi kan ikke gjøre alt som er nyttig (nytte for pasient > bivirkninger/risiko). Økte utgifter et sted får konsekvenser for hva man ikke kan bruke på noe annet.

4 Faktorer ved prioritering 1. Gevinst for pasient. a. Leve lenger b. Bedre funksjon c. Mindre lidelse 2. Ulemper for pasient a. Forventede bivirkninger b. Komplikasjoner sannsynlighet og alvorlighet 3. Kostnader a. Penger b. Innsatsfaktorer som ikke raskt kan kjøpes for penger

5 Situasjonen er ikke: 1. Gevinst for pasient. a. Leve lenger b. Bedre funksjon c. Mindre lidelse 1>2: Ja 2. Ulemper for pasient a. Forventede bivirkninger b. Komplikasjoner sannsynlighet og alvorlighet

6 «Den gylne regel»- Føringer fra sittende statsråd: Rus- opp Psykiatri - opp Somatikk Skal vokse mindre enn rus og psykiatri

7 Føringer fra verden utenfor Oljepris 60 dollar fatet, ikke 108. Kortvarig eller langvarig Vladimir Putin Sannsynligvis langvarig

8 Prioritering på tvers: Er jeg enige i å velge A, selv om jeg behandler pasientgruppe B? Nytte Nytte Kostnad A Kostnad B

9 Uansett hvor god og høyverdig en ny oppgave er, blir den ikke gratis å gjennomføre. Den barmhjertige samaritan var ikke bare barmhjertig. Han hadde penger også. Margaret Thatcher

10 Kostnadsbeslutninger uten helhetlig prioritering Medias rolle Kostnader generert ved beslutninger ett sted som må dekkes et annet Forskrifter Konsekvenser av tilsyn. Responstider i AMK-sentraler Responstid ambulanse Personvern? Rapporterings- og dokumentasjonskrav Bør innføre samme tankegang som ved rekvirering av undersøkelser: Kostnad/konsekvens

11 Kriterier i felles styresak våren Diagnosenøytralitet. Aldersnøytralitet. Nøytralitet hva gjelder pasientgruppens størrelse. Legitimt ikke å innføre effektiv, men lite kostnadseffektiv diagnostikk og behandling. Likebehandling på tvers av pasientgrupper og metoder.

12 Diagnosenøytralitet. Det er alvorlighet, effekt og kostnadseffektivitet som skal være avgjørende ved vurdering og eventuell innføring av nye metoder, ikke ved hvilken diagnose eller diagnosegruppe den nye metoden skal brukes.

13 Aldersnøytralitet. Alder alene er ikke et kriterium ved innføring av nye metoder. Det er den aktuelle metodens eventuelle dårligere effektivitet eller økende bivirkninger/komplikasjoner med økende alder som vil måtte trekkes inn i den enkelte vurdering, ikke alder i seg selv.

14 Nøytralitet hva gjelder pasientgruppens størrelse. Man stiller i utgangspunktet samme krav til et rimelig forhold mellom kostnader og nytte for nye metoder, uavhengig av pasientgruppens størrelse. Det må tas hensyn til at det for de aller minste pasientgrupper vil være vanskeligere å fremskaffe den evidens som vurdering av prognosetap, nytte og kostnadseffektivitet skal bygge på.

15 Det er legitimt å ikke innføre effektiv, men lite kostnadseffektiv diagnostikk og behandling. I samsvar med lov om pasient- og brukerrettigheter og prioriteringsforskriften bør spesialisthelsetjenesten ikke innføre eller tilby helsehjelp som er nyttig, men der de forventede kostnadene ikke står i et rimelig forhold til tiltakets effekt.

16 Metodenøytralitet Aksepteres et nytt og høyere nivå for kostnad/nytte (d.v.s. lavere kostnadseffektivitet) ved innføring av en ny metode for en pasientgruppe, skal i prinsippet dette nye og høyere nivå legges til grunn for alle andre nye metoder det i fremtiden er aktuelt å innføre i spesialisthelsetjenesten. Videre vil dette nye kost/nytteforhold også måtte gjelde når man fastsetter nye bruksområder/indikasjonsgrenser for allerede innførte kostbare behandlingsmetoder.

17 Metodenøytralitet II En gitt helsegevinst oppnådd med bedre medikamentell behandling er ut fra en slik tankegang akkurat like verdifull som en tilsvarende stor helsegevinst oppnådd med bedre kirurgi.

18 Hvem er «pasientens helsetjeneste» til for? Alle på like fot, basert på Prioriteringsforskriften kriterier. Det må ligge til grunn ved avveining av begrensede midler og mange ønsker.