2 spørsmål og 2 svar. Hva menes? 24/04/2015. Forhistorien

Transkript

1 Kreftonferansen, Radiumhospitalet, va er begrunnelsen for Prioriteringsutvalgets foreslåtte kriterier, og hva betyr de i praksis for prioritering av kreftbehandlinger? 2 spørsmål og 2 svar Begrunnelsen for kriteriene? Effektivitet Mest mulig helse for pengene Rettferdighet Redusere ulikheter i helse over livsløpet Jan Abel Olsen Institutt for samfunnsmedisin, Ui & Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Betydning i praksis for kreftbehandlinger? Kreftbehandling Særbehandling Samme kriterier uavhengig av sykdommens navn Forhistorien NOU 1987:23 Retningslinjer for prioritering innen norsk helsetjeneste (Lønning I) Sykdommens alvorlighetsgrad NOU 1997: 18 Prioritering på ny (Lønning II) Dette utvalget vil understreke at det er tre kriterier som alle er relevante i prioriterings-sammenheng: tilstandens alvorlighet, tiltakets nytte og tiltakets kostnadseffektivitet. Sammenlignet med tidligere retningslinjer mener utvalget at tiltakets nytte og kostnadseffektivitet må tillegges større vekt. Pasientrettighetsloven 2-1. Rett til nødvendig helsehjelp: Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Retten gjelder bare dersom pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen, og kostnadene står i rimelig forhold til tiltakets effekt. Prioriteringsforskriftens 2 «Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten etter pasientrettighetsloven 2-1 annet ledd, når: pasienten har et visst prognosetap med hensyn til livslengde eller ikke ubetydelig nedsatt livskvalitet dersom helsehjelpen utsettes og pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen og de forventede kostnadene står i et rimelig forhold til tiltakets effekt. Med ikke ubetydelig nedsatt livskvalitet menes at pasientens livskvalitet uten behandling merkbart reduseres som følge av smerte eller lidelse, problemer i forbindelse med vitale livsfunksjoner som for eksempel næringsinntak, eller nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsnivå. Med forventet nytte av helsehjelpen menes at det foreligger god dokumentasjon for at aktiv medisinsk behandling kan bedre pasientens livslengde eller livskvalitet med en viss varighet, at tilstanden kan forverres uten behandling eller at behandlingsmuligheter forspilles ved utsettelse av behandlingen.» Alle de tre vilkårene i første ledd må være oppfylt for at pasienten skal ha rett til nødvendig helsehjelp. Det første vilkåret knytter seg til tilstandens alvorlighet. Det sentrale er hvilken utvikling pasientens tilstand vil ha dersom behandlingen utsettes. For at vilkåret skal være oppfylt må utsettelsen føre til redusert livslengde eller nedsatt livskvalitet. Det skal ikke mye til for at vilkåret om reduksjon i forventet livslengde er oppfylt, men enhver forventet reduksjon vil ikke kunne gi rett til nødvendig helsehjelp. va som menes med nedsatt livskvalitet, er presisert i bestemmelsens annet ledd. Årsaken til at livskvaliteten nedsettes, må være knyttet til de konsekvenser det vil ha for pasientens helsetilstand å utsette behandlingen. De momenter som er oppregnet i bestemmelsen er ikke ment å være uttømmende, men antas å dekke de fleste situasjoner hvor vilkåret er oppfylt. Nedsettelsen av pasientens livskvalitet må være ikke ubetydelig. I vurderingen skal det tas hensyn både til nedsettelsens omfang og varighet. Livslengde og livskvalitet er i utgangspunktet alternative kriterier. Det er tilstrekkelig at ett av kriteriene er oppfylt. De kan likevel sees i sammenheng. Dersom reduksjon av livslengde og livskvalitet hver for seg ikke er tilstrekkelig, kan de to kriteriene sees i sammenheng slik at vilkåret likevel kan være oppfylt. I tvilstilfeller kan det legges vekt på begge kriteriene, slik at de til sammen oppfyller vilkåret. va menes? Alvorlighet Prognosetap mht redusert livslengde eller livskvalitet Nytte Dokumentasjon Økt livslengde eller livskvalitet Kostnadene står i et rimelig forhold til tiltakets effekt vor går grensen for rimelig forhold? vordan måle tiltakets effekt? 1

2 Nytt Prio-utvalg 7 menn + 7 kvinner 7 leger + 7 andre Nye kriterier OFN Professor medisinsk etikk, UiB Lege RF Professor medisinsk etikk, UiO Lege AK Førsteamanuenis helserett, UiS Jurist AM Førsteamanuenis helseøkonomi, UiO Økonom JAO Professor helseøkonomi, Ui Økonom SK Sykehusdirektør/Professor Lege ØM Assisterende helsedirektør, Dir Lege AM Overlege(pediater) Lege BA Allmennlege Lege MK Innvandrer helse Lege BA Pasientorganisasjon (diabetes) Lærer G Pasientorganisasjon (psykisk helse) Sykepleier SIS idligere Stortings-representant () Jordmor GKJ idligere Stortings-representant (A) Jurist elsegevinst Prioritet øker med forventet helsegevinst Ressurser Prioritet øker desto mindre ressurser (per enhet helsegevinst) det legger beslag på elsetap Prioritet øker med forventet helsetap over livsløpet vorfor helsegevinst vor mange (gode) leveår kan vi forvente? Egenverdi Fysisk helse Psykisk helse =1 Norge = 81 A = 68 Instrumentell verdi Sosialt liv Arbeidsdeltakelse/inntekt Nærmeste pårørende ealth-adjusted life expectancy A elsegevinst I Desto flere gode leveår, desto bedre elsegevinst II Desto større bedring i helsetilstand, desto bedre =1 =1 2

3 elsegevinst III Desto mer langvarig forbedring, desto bedre vordan måle helsegevinst Sammenliknbar måle-enhet, som fanger opp Økt levetid og Forbedret livskvalitet og dens varighet =1 Og hva skal vi kalle måle-enheten? Gode leveår ealthy life years Disability adjusted life years Quality adjusted life years vorfor ressurser 2: Ressurser Begrensede ressurser Fagfolk Senger Penger Ressursene har alternativ anvendelse Mye ressurser til noen gir tilsvarende mindre til andre ause tapere vs taleføre vinnere Ressurser per enhet helsegevinst Ressurser elsegevinst Kostnad Effekt Eller elsegevinst Ressurser Dagens Medisin,

4 Eksempel Nytt kreftlegemiddel Flest mulig gode leveår for alle, rettferdig fordelt Kostnad/QALY = 85 Ingen friske penger Nye tiltak fortrenger eksisterende tiltak Antatt gjennomsnitt for eksisterende behandlinger i norske sykehus: Kostnad/QALY = 213 Fordelings-rettferdighet = Likhet i noe, men hva? Redusere ulikheter i helse Gjenværende helse (prognose)? End-of-Life kriteriet otal helse? elsetap over livsløpet 1 QALY vunnet 4 QALYs tapt vorfor helsetap 3: elsetap Fordelingsrettferdighet Like muligheter til å realisere et helt livsløp Jo større sykdomsbyrde en påføres, desto verre Undersøkelser viser: sterk støtte til å prioritere de som uten behandling vil lide størst helsetap elsetap for ulike sykdommer Dersom helsetapet overstiger et visst nivå (15 leveår), skal man gis ekstra prioritet. 4

5 elsetapskriteriet Oppsummert Gamle vs nye kriterier Begrunnet i fordelingsrettferdighet: Redusere ulikheter i helse over livsløpet vis vi ikke vil ta hensyn til helsetap, hva skal vi da eventuelt ta hensyn til? Nytte Kostnads-effektivitet Alvorlighetsgrad elsegevinst Ressurser elsetap va er nytt? Nye begrep Med vekt på beskrivende termer Operasjonalisering/anvendelse elsegevinst: vunne gode leveår (QALYs) Ressurser: kostnader elsetap: tapte gode leveår Vektlegging av rettferdighet Fordeling Redusere helseulikheter over livsløpet Prosedyrer Åpenhet, brukermedvirkning va betyr de [foreslåtte kriteriene] i praksis for prioritering av kreftbehandlinger? Kreftbehandlinger Særbehandlinger Samme kriterier bør gjelde uavhengig av forstavelsen kreft 1) elsegevinst 2) Ressurser (kostnader) 3) elsetap vilke tilleggs-kriterier kan gjelde for kreftområdet? End-of-life kriteriet? Sjeldenhet? Innovasjon? Bør kreftbehandlinger gis ekstra prioritet? Vær åpen og eksplisitt i begrunnelsene En trist erkjennelse: Desto høyere prioritet for kreftpasienter, desto større tapte helsegevinster for andre pasientgrupper akk & takk! 5