Kreftbehandling innen 20 dager hvordan kan vi nå målet? Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Kreftbehandling innen 20 dager hvordan kan vi nå målet? Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF"

Bjørn-Erik Hansen
8 år siden
Visninger:

1 Kreftbehandling innen 20 dager hvordan kan vi nå målet? Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF

2 To viktige premisser 1. I Første avsnitt av kapittelet om 20-dagersregelen i de nasjonale handlingsprogrammene står: Forløpstid beskriver når de forskjellige elementer i et behandlingsforløp (vurdering, utredning og behandling) senest bør starte etter at spesialisthelsetjenesten har mottatt en henvisning. 2. Utgangspunktet for (R)HFenes implementering av 20- dagersregelen må derfor være at denne ikke gjelder bare primærutredning- og behandling av kreft, men gjelder hver gang det i et sykdomsforløp med kreft oppstår behov for kurativ eller palliativ behandling.

elementer i et behandlingsforløp (vurdering, utredning og behandling) senest bør starte etter at spesialisthelsetjenesten har mottatt en

3 Skreddersydd behandling er målet IMRT 4 felt box teknikk

4 Mål for utredning er derfor: Skreddersydd behandling Kreftbehandling gir skader Akkurat nok, mindre marginer Omfang av kirurgi Målvolum/dose ved stråleterapi Omfang av medikamentell behandling Krever mer omfattende og presis diagnostikk Bedre logistikk spises opp tidsmessig av mer komplisert utredning Utredningen må oftest være fullført før man kan bestille behandling

behandling Krever mer omfattende og presis diagnostikk Bedre logistikk spises opp tidsmessig

6 Henvisning: Ikke ved påvist kreft, men oftest ved uklare symptomer Gruppe 1. Pasienten henvises til spesialisthelsetjenesten med en veldefinert og dokumentert kreftsykdom. Gruppe 2. Pasienten henvises med et klinisk eller radiologisk funn som med høy sannsynlighet skyldes kreft. Gruppe 3. Pasienten henvises med et klinisk eller radiologisk funn der kreft er en av flere mulige årsaker. Gruppe 4. Pasienten henvises med et symptom eller funn som kan være kreft, men der sannsynligheten er liten, og andre diagnoser er klart mer sannsynlige.

Pasienten henvises med et klinisk eller radiologisk funn som med høy sannsynlighet skyldes kreft. Gruppe 3.

7 Hvor er flaskehalsene og hvilke organisatoriske tilpasninger trenger vi?

8 Informasjonsutveksling: En flaskehals Lege RHF Klinikk 1 Klinikk 2 Lege Lege Sykehus 3 Sykehus 1 Klinikk 3 Annet RHF Lege Sykehus 2 Avtalespesialist Lege P a s i e n t i n f o r m a s j o n s s i k k e r h e t s f o r s k r i f t e n

RHF Lege Sykehus 2 Avtalespesialist Lege P a s i e n t i n

9 Behov for økt kapasitet? Dette er pasienter vi uansett tar inn Et trekkspill veier det samme i utstrukket og sammenklemt tilstand Den store utfordringen vil derfor ikke være en stabil økning av antall undersøkelser eller behandlingsprosedyrer, men helt andre og tidkrevende krav til logistikk og koordinering Spille samme pianostykke dobbelt så fort: Ikke flere toner, men mye vanskeligere. Mye mer variabel belastning over kort tid

Den store utfordringen vil derfor ikke være en stabil økning av antall undersøkelser eller

10 Patologi den vanskeligste flaskehals Er det kreft? Er det en metastase? Hvilken krefttype/undertype? Patologifaget har lite kapasitet som kan omprioriteres fra andre fagområder Ingen eksakt vitenskap: Behov for tett kontakt med kliniker.

Patologifaget har lite kapasitet som kan omprioriteres fra

11 Radiologi Viktig flaskehals, avgjørende premissleverandør Inkl. beskrivelser Hjelper ikke å bare øke kapasiteten: Stort behov for nasjonale retningslinjer for å begrense bruk Standardisering av retningslinjer/prosedyrer for å unngå dobbeltprosedyrer og heve kvalitet Kliniker og radiolog må kunne snakke sammen

retningslinjer for å begrense bruk Standardisering av

13 Tre runder før behandling PETu.s.? Poliklinikk Diagnostikk runde 1 Diagnostikk runde 2 Forberede behandling Dag X 2 8 Bytte sykehus her? Behandling

14 Knipe inn alle forsinkende ledd Mottak Skrivetjeneste i alle ledd/talegjenkjenning Svartid på radiologi/patologi Svartid andre undersøkelser

15 Nødvendig med koordinatorer? JA! Merkantilt ansatte (evt. sykepleiere) med spesiell erfaring eller opplæring, evt. sykepleier med tilsvarende ferdigheter som: 1.etter alle medisinske umiddelbart bestiller alle undersøkelser lege har rekvirert og koordinerer dem slik at de ikke kolliderer tidsmessig. 2.koordinerer alle andre faktorer som transport og innkvartering. 3.følger pasienten gjennom det planlagte program 4.er kontaktbar (ved samarbeid mellom flere koordinatorer) så pasienter kan få råd og veiledning underveis, og har en inngangsport for å melde inn hvis det oppstår uventede problemer (fly innstilt, drosjen kommer ikke etc.) 5.holder ansvarlig lege informert hvis planlagt forløp blir forhindret. 6.bestiller ny konsultasjon/dagbehandling/innleggelse når det er nødvendig som del av utredningen. 7.Bestiller plass til, og legger til rette for tverrfaglige møter (kirurg, patolog, radiolog, onkolog etc.) 8.Forbilde: Forskningssykepleier, transplantasjonskoordinator

koordinerer alle andre faktorer som transport og innkvartering. 3.følger pasienten gjennom det planlagte program 4.

Like dokumenter

Pakkeforløp i Helse Vest. 18.03.15. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF

Pakkeforløp i Helse Vest. 18.03.15. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF Pakkeforløp i Helse Vest 18.03.15. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF Mål for utredning er : Skreddersydd behandling Kreftbehandling gir ofte betydelige skader Akkurat nok, mindre marginer