Finansieringsmodeller for sykehus og kommuner inkl. Samhandlingsreformen

Transkript

1 Finansieringsmodeller for sykehus og kommuner inkl. Samhandlingsreformen Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Universitetet i Oslo

2 Disposisjon Klassifikasjon av finansieringsmodeller (hvordan får sykehusene og kommunene inntektene) Erfaring med ulike typer av finansieringsmodeller Samhandling Gruppeoppgaver

3 1) Finansieringstyper Retrospektivt betalingssystem Prospektivt betalingssystem Aktivitetsbasert finansieringssystem Rammebasert finansieringssystem

4 Modellene varierer med hensyn til håndtering av risiko forbundet med Aktivitetsvariasjoner Kostnadsvariasjoner Eksempler?

5 2) Erfaringer med alternative finansieringsformer 2a) Kurdøgnfinansiering Refusjon av en andel av fylkeskommunenes faktiske utgifter til sykehus Andelen varierte (70-75% i 1970-årene) Effekter ikke klart dokumentert, men antakelig: økning i produksjon/aktivitet økning kostnader per pasient og betydelig økning i totale kostnader

6 2b) Rammefinansieringsepoken Statlig rammefinansiering av f-kommuner Fylkeskommunal rammefinansiering av sykehus Effekter Reduksjon i liggetider Reduksjon i kostnader per pasient(?) Lav vekst i totale kostnader Vekst i primærhelsetjenesten Oljeprissjokk Reformer i videregående skole Køer og lengre ventetider

7 2c) Innsatsstyrt finansiering av sykehus Staten innfører et prisvridende tilskudd til fylkeskommunene Finansieres av rammen + friske penger til meraktivitet Fylkeskommunene viderefører dette til sykehusene Aktivitetsbasert avtaler ( kontrakter )

8 2d) Rammer med aktivitetskrav Staten beholder ISF, men setter i praksis et øvre tak på aktivitet Taket er tett Tett oppfølging flertallsregjering

9 Milliarder kroner Brutto driftsutgifter til somatiske sykehus Mrd 1999-kroner (Kilde: SSB)

10 3) Nærmere om DRG-systemet Diagnosebasert gruppe (DRG) Kostnadene for flere enkelttjenester (for eksempel røntgen, operativt inngrep, rehabilitering) betales samlet Inneliggende pasienter grupperes i ca 500 DRGer Beregner kostnadsvekt/pris per DRG Utløser refusjon (i dag 40% av DRG-pris): Aktivitetsbasert

11 Nærmere om utformingen av driftsavtalene/kontraktene avtale med nivå for sykehusenes behandling av pasienter (DRG-poeng), samt sykehusenes inntekter ved inngangen av året fylkeskommunene tilfører sykehusenes de aktivitetsbaserte inntektene løpende basert på produksjonstall ved årsavslutning fastsettes sykehusenes inntekter endelig

12 Inntekter I R+100 I R 100 Behandlingsvolum

13 4) Finansieringen av kommunene Pleie- og omsorgstjenester i Skandinavia Organiseringen er stort sett lik: Norge og Danmark: Kommunene har ansvaret for praktisk bistand, hjemmesykepleie, boliger og institusjoner Sverige: Kommunene har ansvar for tilrettelagte boformer Kommunene har ansvaret for eventuell hjemmesykepleie i de tilrettelagte boformene Ansvaret for hjemmesykepleie til hjemmeboende er delt: Landstingsansvar Kommunene kan, etter avtale med landstinget og med regjeringens godkjenning, overta helt eller delvis ansvaret for hjemmesykepleien i ordinære boliger.

14 Finansieringssystemene er stort sett like: Kommunenes inntekter kommer fra de samme kildene Lokale skatter Et inntektsutjevnende tilskudd fra staten Et utgiftsutjevnende tilskudd fra staten Regionalt motiverte overføringer Dvs rammebevilgninger

15 Andel mottakere av praktisk bistand i kommunene i Danmark, Norge og Sverige 6,00% 5,00% 95. Percentil, NO 95. Percentil, DK 4,00% 95. Percentil, SE 3,00% Median, DK Median, NO 2,00% 1,00% 5. Percentil,DK 5. Percentil, NO Median, SE 5. Percentil,SE 0,00% År

16 Andel personer som bor i institusjon eller tilrettelagte boformer fordelt på land, alder og år 30% 25% 20% 15% 10% Danmark 80+ Danmark I alt Norge 80+ Norge I alt Sverige 80+ Sverige I alt 5% 0%

17 Andel brukere av henholdsvis institusjon og omsorgsbolig innen aldersgrupper i Norge og Danmark i ,0 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % Danmark: Institusjon Danmark: "Omsorgsbolig" Norge: Institusjoner Norge: Omsorgsbolig 4,0 % 2,0 % 0,0 % Under 67 år år 80 år og over I alt

18 Hovedkonklusjonene Bedre institusjonsdekning i N enn i D D har høyere nivå på hjemmetjenestene enn N S ligger lavere enn N og D på alle områder I tillegg: Større kommunale variasjoner i N enn i de to andre skandinaviske landene. Hvorfor?

19 Hvorfor så stor ulikhet?

20 5) Samhandlingsreformen Er kommunal medfinansiering en god ide? Kommunal medfinansiering: Kommunene belastes for en andel av behandlingskostnadene i spesialisthelsetjenesten Begrunnelse gi kommunene insentiv til å utvikle alternative tilbud til sykehusbehandling Forebygging Tidlig intervensjon Bedre koordinering av tjenester

21 Er 20% generell kommunal medfinansiering en god ide? Er det substitusjon mellom kommunale tjenester og sykehustjenester? Klarer kommunene å håndtere risikoen forbundet med kommunal medfinansiering? Er insentivene sterke nok? Blir kostnadseffektiviteten høyere?

22 Ingen generelle sammenhenger mellom kommunalt tilbud og bruk av sykehustjenester Sammenhenger for visse grupper Tilbudet av pleie- og omsorgstjenester for pas over 80 år påvirker sannsynligheten for akuttinnleggelser ved indremedisinske avdelinger (negativ sammenheng) Tilbudet av pleie- og omsorgstjenester påvirker omfanget av langtidsliggedager (negativ sammenheng) Visse effekter på forbruket av rehabiliteringstjenester Kommunene kan påvirke 5-8% av sykehusforbruket

23 Risikohåndtering Kommunene får tilført ressurser og må betale 20% av kostnadene ved alle innleggelser Kommunene er små Behovet for spesialisthelsetjenester er ikke fullt ut predikerbart

24 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00-0,10-0,20-0,30-0,40-0,50

25 Konklusjoner Nye finansieringsformer kan bidra til bedre samhandling, men Modellen treffer dårlig: Bør avgrenses til pasienter med medisinske diagnoser over 80 år Utvides til å gjelde all rehabilitering Burde vært eksperimentert mer Lite kunnskap om finansieringsløsningen Obama bruker for eksempel 1 milliard dollar på pilotering og kunnskapsoverføring