DRG og utvikling innen dagkirurgi. Leena Kiviluoto Avd. Finansiering og DRG

Transkript

1 DRG og utvikling innen dagkirurgi Leena Kiviluoto Avd. Finansiering og DRG

2 Agenda Kort historikk Utvikling i perioden Vektreduksjon for dagkirurgi i 2010 DRG i fremtiden 2

3 Kort historikk om aktivitetsbasert finansiering av dagkirurgi Inntil 1998: good old days takstbasert refusjon (poliklinikktakster) rett til sykehuset fra staten 1999: DRG : the golden periode felles vekt (og samme refusjon) for dag og døgn i samme DRG 2010: the hard times egne DRG-er og vekter for dagkirurgi 3

4 Insentiver og formål i ISF-ordningen 1997: stimulere til økt aktivitet 1999: stimulere til mer dagkirurgi 2007: oppmuntre til å kartlegge kostnader og identifisere og fjerne flaskehalser 2008: understøtte sørge-for-ansvar og bidra til mest mulig effektiv oppnåelse av aktivitetsmål Ikke være styrende for medisinske prioriteringer økonomisk nøytralitet: samme dekning for alt 4

5 Utvikling Omfang av dagkirurgi Andel av dagkirurgi Utvikling i gammel dagkirurgi Ny dagkirurgi 5

6 Dagkirurgi i Norge (antall)

7 Andel dagkirurgi 64,0 Figur 3 Andel av alle planlagte operasjoner ved norske sykehus som gjøres som dagkirurgi ,0 60,5 61,0 60,9 61,8 60,0 59,0 58,0 56,4 56,0 55,1 54,0 53,7 54,1 52,0 50,0 48, År 7

8 antall operasjoner Figur 2 Antall planlagte operasjoner fordelt på dagkirurgi og kirurgi ved innleggelse År elektiv kirurgi i alt dagkirurgi kirurgi innlagte 8

9 Dagkirurgi i ulike regioner Helse Vest Helse Midt Helse Nord Helse Sør-Øst

10 Dagkirurgi pr innbyggere, pr. region 600,00 500,00 Vest Midt Nord SørØst 400,00 300,00 200,00 100,00 0,

11 Antall DRG-poeng pr. dagkirurgisk opphold i gj. snitt i ulike regioner ,7 0,6 Helse Vest Helse Midt Helse Nord Helse Sør-Øst 0,5 0,4 0,3 0,2 0,

12 Liggetid ,0 7,0 6,0 5,0 4,0 7,3 7,0 5,8 5,7 6,9 5,6 6,7 5,4 6,5 5,3 6,1 5,0 5,9 5,9 5,9 5,9 4,9 4,8 4,6 døgnkirurgi medisinsk døgnbehandling 4,5 5,7 4,3 5,6 4,7 5,3 4,5 3,0 2,0 1,0 0,0 Døgnkirurgi: - 2 dager Medisinsk døgnbehandling: - 1,3 dager

13 "Tradisjonell dagkirurgi" Opr.på perifere nerver Katarakt Corneaoper. Varicer Brokkoperasjoner Kneoper+ artroskopier Gynekologiske oper. ekskl abrasio

14 "Upcoming" dagkirurgi PCI App.ect. Cholecystectomi Oper. på urinblære

15 Slanke- og snorkeoperasjoner, "Snorkeoperasjoner" "Slankeoperasjoner"

16 "Utryddingstruet" dagkirurgi? Steriliseringer av kvinner Abort, kirurgisk

17 Utvikling i refusjon og vekter 17

18 Aktivitetsbasert refusjon for utvalgte dagkirurgiske operasjoner Katarakt Varicer Inguinal brokk u/bk, voksne Kir. abort Artroskopi kne Rhinoplastikk Karpaltunnelsyndrom (takst) 1999 (50 % ISF) 2009 (40 % ISF) 2010 (40% ISF) 18

19 Utvalgte dagkirurgiske inngrep. Finansiering 1997 og 2010 (med og uten prisjustering) (takst) 2010 (DRG) 2010 (DRG) prisjustert Katarakt Varicer Inguinal brokk u/bk, voksne 19 Kir. abort Artroskopi kne Rhinoplastikk Karpaltunnelsyndrom

20 Endring av vekter Inntil 2009: vekt beregnet samlet for dag- og døgnkirurgi Samme refusjon Fra 2010: vekt beregnet separat for dag og- døgnkirurgi Lavere refusjon for dagkirurgi Effekt? 20

21 Utvikling dagkirurgi, antall Dagkirurgi 2. tertial 2009 og 2010, antall operasjoner Differanse Vest ,7 % Midt ,0 % Nord ,0 % SørØst ,2 % Vest Nord Midt Sørøst Regionale seminarer

22 Reduksjon i dagkirurgi - hvorfor? Praksisendring. Fra kirurgisk til medisinsk abort Endring Endring prosent Kirurgisk abort Medisinsk abort Kirurgisk abort Medisinsk abort Kirurgisk abort Medisinsk abort Kirurgisk abort Medisinsk abort 381O 814S 381O 814S 381O 814S 381O 814S Vest % 700 % Midt % 1187 % Nord % 184 % SørØst % 133 % Hele landet % 262 % Mindre hos private. Dagkirurgi HSØ diff. diff. % I HF ,6 % Hos private ,5 % Til sammen ,4 % 22

23 Dagkirurgi pr HF i HSØ 2. tertial 2009 og Stabilt uten kirurgisk abort. Institusjon antall prosent Rikshospitalet ,8 % Diakonhjemmets sykehus ,2 % Lovisenberg Diakonale Sykehus ,4 % Aker universitetssykehus ,6 % Ullevål/Radium ,6 % Sykehuset Telemark, Notodden ,5 % Sykehuset Telemark ,9 % SiV, Tønsberg ,1 % Sykehuset Østfold, Fr.stad ,9 % Vestre Viken ,3 % Akershus universitetssykehus ,4 % Sykehuset Innlandet ,5 % Sørlandet sykehus ,1 % Sykehuset Telemark, Rjukan ,9 % Olafiaklinikken ,3 % Betanien hospital ,1 % Sykehuset Telemark, Kragerø ,4 % Martina Hansens hospital ,9 % Total ,6 % 23

24 Kostnadsvekter for kirurgi utvikling : 1998-nøkkel tidsbruk basert på registreringer og praksis i 1 sykehus (St. Olav) bruk av implantater/utstyr anslått av legepanel Fra 2011: ny operasjonsnøkkel operasjonstid basert på registrert tidsbruk i flere sykehus (store og mellomstore) og ulike regioner bemanning/lønnskostnad for hele teamet registrert bruk av implantater/annet kostbart utstyr 24

25 Fremtid for DRG Vil fortsatt bli brukt som et informasjonssystem ikke nødvendigvis i finansieringen Vil bli utvidet til nye områder? Finnes det (bedre?) alternativ for DRGfinansiering? Ja. Det heter rammefinansiering. 25

26 Takk for oppmerksomheten! 26

27 Hvordan finansieres somatisk spesialisthelsetjeneste 60 % behovsbasert Lab + rtg takster Rammetilskudd 40 % aktivitetsbasert Innsatsstyrt finansiering (ISF) 27

28 Formål med ISF-ordningen understøtte RHF-enes sørge-for -ansvar (sammen med andre ordninger) bidra til at fastsatte aktivitetsmål nås mest mulig effektivt ikke være styrende for medisinske prioriteringer Ikke styre hvordan sørge for -ansvar realiseres. 28

29 ISF-ordning vs. takstfinansiering ISF-ordningen: Skal finansiere (deler av) behandlingen av grupper av pasienter Takstfinansiering: Skal finansiere behandlingen av hver enkelt pasient Refusjonen er beregnet som gjennomsnitt for hele grupper, og uavhengig av hva som faktisk er gjort (og hva det har kostet) Refusjonen summeres opp basert på hva som er gjort med akkurat denne pasienten 29

30 Om ISF-ordningen - prinsipper Fra staten til RHF En del av den totale ressurstildelingen HOD RHF RHF RHF RHF HF HF Refusjonen representer gjennomsnitt av hva ulike pasienter faktisk koster å behandle dekningsgraden kan derfor variere betydelig