Ny finansieringsmodell konsekvenser for kommuner og sykehus

Transkript

1 NSH-konferanse Ny finansieringsmodell konsekvenser for kommuner og sykehus Adm. direktør Stein Kinserdal Sykehuset i Vestfold HF

2 Kommunal medfinansiering Kommunal medfinansiering er svaret hva er spørsmålet? Er kommunal medfinansiering et virkemiddel som er mer egnet for å nå noen målsettinger og ikke andre? JA: For å øke aktivitet og effektivitet NEI/KANSKJE: Andre målsettinger (innholdsmessige, for eksempel faglig og kvalitetsmessig utvikling Oppgaver og ansvarsoverføring krever mer og annen kapasitet, kompetanse, tydelig ansvarsfordeling

3 Kommunal medfinansiering - hovedutfordringene Dagens system: Manglende koordinering For lite sykdomsbegrensendde Demografi og sykdomsutvikling truer økonomisk bæreevne Likevel Enighet om utfordringsbildet

4 Forutsetning Samhandlingsreformen er en retningsreform Definerte ansvarsforhold uklart, ny lovgivning! Styrings- og oppfølgingssystemer må komme Lovfestet avtalesystem mellom tjenestenivåene Bedre styring av fastlegene

5 Finansiering - Økonomiske insentiver skal understøtte MÅL - koordinering - forebygging - unødvendig bruk av sykehusinnleggelse - kommunene skal ta et større ansvar for pasientforløpet for enkelte grupper

6 Uttrykte ønsker Mer effektivitet Endret adferd for tjenesteleverandør overfor de over 80+ Endret adferd for tjenesteleverandør overfor ferdigbehandlete pasienter på sykehus Partnerskapsfinansiering?

7 Finansiering i helsevesen: Ikke kjøp og salg Insentiv for å underbygge ønsket adferd vanskelig! Mye av det som er skrevet om samhandling er beskrivelser av mangel på det samme ikke på ønsket tilstand

8 Utfordringer Teoretisk: Monopol leverandør til Monopsonist kjøper (et HF med et definert opptaksområde basert på sykehusområder) Billigere kommunale alternativ med samme eller bedre kvalitet enn i sykehus (nytt monopol for brukeren)

9 Utfordringer Veldig ulik finansiering i dag Vanskelig å finne felles insentivsystemer som virker uten å vite målet Sterke insentiver uten retning virker også Ikke veldig fleksible avtaleverk Liten kompetanse på veldig raske ned og eller oppbemanninger Økt konkurranse om kompetanse

10 Konsekvenser for sykehusene Forutsetter at virkemidlene er de riktige og fungerer Konsekvenser Spesialisthelsetjenesten reduksjon eller vokse litt mindre mer? Hvor stor del av sykehusbruken påvirkes av forebyggende tiltak og når kommer effektene? Får sykehusene andre pasienter og færre liggedøgn? Inntekter blir borte og kapasitet frigjøres? Frigjort kapasitet Hvordan unngå at frigjort kapasitet fylles med nye oppgaver Hvordan sørge for et balansert nedtak av kapasitet Arbeidsgiveransvar ved å ta ned frigjort kapasitet (si opp folk)

11 Virkemidler: - Kommunal medfinansiering 2 modeller - etter alder >80 - Diagnoser (alt unntatt kirurgi) - finansiering av psykisk helsevern og rusbehandling utredes - Full kommunal finansiering - utskrivingsklare pasienter - Spesialisthelsetjenesten sammen med kommunene kartlegger muligheter for kostnadseffektive samarbeidsprosjekt

12 Er virkemidlene de riktige? Hvor sterke må insentivene være for at kommunene skal reagere på dem? Men obs! Faren med økonomiske insentiver er at de virker! Også på måter vi ikke tenkte oss eller ikke liker. Vil økt kapasitet i primærhelsetjenesten redusere bruken av spesialisthelsetjenesten? Hvordan vil kommunene bære risikoen for variasjoner i pasienttilgangen? Hvor små kan kommunene være før virkemidlene mister relevans? Vestfold; fra til innbyggere, snitt (14 kommuner)

13 Ulike interesser Forsiktig innføring for ikke å få for store uønskede effekter Full innføring for å gi endringer ellers rekker aktørene å tilpasse seg til ingen endring Eksempel: Strømpriser

14 Ulike interesser Sentrale myndigheter: Tro på sentrale insentiver for å sikre at politiske målsettinger oppfylles Direktorat: Usikker på om sentrale signaler tolkes likt HF: Vet hvor skoen trykker, så bind minst mulig slik at gode lokale løsninger lages sammen med kommunene

15 Ulike interesser Brukeren: Best mulig helsetjenester når JEG har behov for det Fag: Underbygge faglig gode helsetjenester Finansdep: Kostnadskontroll/effektivitet

16 Kommunal fullfinansiering av ferdigbehandlede pasienter Definisjonsmakt ferdigbehandlet Ulike muligheter i ulike mottakskommuner Utfordrer samarbeid mellom kommuner Pris vil bestemme hvor attraktivt det er for kommuner å bygge opp alternativ kapasitet Spennende med brukerorganisasjonenes reaksjoner når grenser for ferdigbehandlet skal settes for kronikergrupper pasienter med sammensatte lidelser

17 Begrenset kommunal medfinansiering Mer uforutsigbarhet for sykehus Mulig også for kommune Avhengig av tett dialog med mange aktører Kommuner evt soner i kommuner fastlegefinansiering essensiell Flytte grenser andre rammevilkår en viktigere hindring for fleksible leveranser enn insentivsystemer Helhetlige pasientforløp for store grupper en forutsetning må bygges fort

18 Konsekvenser for sykehusene Spørsmål vil evt. frigjort kapasitet spises opp av mer administrasjon Hvordan forholde oss til mange kommuner alle med sin organisering og sine tjenester Hvor vanntette er skottene mellom kommunene læring og kunnskapsoverføring Hva vet kommunene om folkehelsen i sin befolkning behov og kapasitet

19 Hvilke størrelser snakker vi om aktivitet? Vestfoldkommunenes forbruk av somatiske spesialisthelsetjenester på SiV, 2009 Liggedøgn utklare: Liggedøgn etter at pasienten er definert utklar Opphold Liggedø gn Senge r Alternativ I: 80 år Alternativ II: Medisinske opphold Utskrivningsklare pasienter

20 Hvilke størrelser snakker vi om økonomi? Vestfoldkommunenes forbruk av somatiske spesialisthelsetjenester på SiV, 2009 DRGpoeng Kroner Kroner per innbygger i snitt Alternativ I: 80 år Alternativ II: Medisinske opphold Utskrivningsklare pasienter døgn Kroner I : DRG-poeng x kr (som er 20 % ISF-refusjon) Kroner II: Antall utklare døgn x 4600 kr (snitt hotelkostnad SiV)

21 Finansiering må bidra til måloppnåelse.men mer må til: Stor betydning at aktørene lykkes med rasjonell og effektiv oppgavedeling og løsninger Spesialisthelsetjenesten er helt avhengig av at samhandlingsrefomen lykkes Planer kan ikke erstatte tydelige ansvars- og styringslinjer Kommunestørrelse er avgjørende viktig i det minste må det gis føringer om interkommunale løsninger Det må tas høyde for overgangskostnader (pukkelkostnader) Sykehusenes kapasitetplanlegging må gis forutsigbarhet fordi den er avhengig av andres omstillingsevne