Hvordan påvirker finansieringssystemet samhandligen?

Transkript

1 Hvordan påvirker finansieringssystemet samhandligen? Oddvar Kaarbøe UiB og Heb HEALTH ECONOMICS BERGEN

2 Disposisjon Dagens finansieringsordninger Finansieringsordninger i spesialisthelsetjenesten Innsatsstyrt finansiering fastprissystem Kommune- og spesialisthelsetjenesten finansieres fra ulike forvaltningsnivå Kostnadsskyvning Finansieringsordning overfor fastleger

3 Dagens finansieringsordning Viktige karakteristika Kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten finansieres fra ulike forvaltningsnivå Ulike finansiering innen spesialisthelsetjenesten Somatikk Ramme og produksjonstilskudd (ISF)» ISF: Enheten som utløser betaling er sykehusopphold» ISF: Prisen er bestemt av pasientens diagnoseplassering Psykisk helsevern og rus og kapital» I hovedsak rammefinansiering

4 Innsatsstyrt finansiering 1. ISF påvirker hvor behandling utføres Sykehusopphold enhet som utløser betaling Insitament til å behandle på sykehus Dersom behandlingen er lønnsom og gir helsegevinst I praksis blir underskudd dekt i etterkant Insitament til å behandle alle som får helsegevinst av behandlingen Kan gi unødvendige innleggelser på sykehus 2. ISF kan påvirke hvem som gir helsehjelp Helsehjelp gitt av legespesialist utløser refusjon Påvirke bruken av personellressurser Kan gi inneffektiv ressursbruk Kan gi redusert tilbud til eks. kronikkergrupper

5 Innsatsstyrt finansiering Viktige endringer i ISF-ordningen fra 2009 Polikliniske tjenester som nå finansieres gjennom ISF-ordningen, og som utføres utenfor sykehus, (sykehjem eller hjemme) vil kunne utløse ISF-refusjon Helsehjelp gitt av andre grupper helsepersonell (sykepleiere, psykologer, jordmødre) vil kunne utløse refusjon

6 Innsatsstyrt finansiering 3. ISF påvirker varigheten av de episodene som inngår i et pasientforløp Fast refusjon pr opphold gir insitamenter til å kutte kostnader pr opphold ISF-betaling er i hovedsak bestemt av liggetid (65-75%) Insitament til å redusere liggetid Nedgang i liggetid på norske sykehus de siste årene, og så for eldre over 80 år Økt risiko for reinnleggelser Økt belastning for kommunal pleie- og omsorg Ordskifte mellom kommuner og sykehus om definisjon av ferdigbehandlede pasienter

7 Innsatsstyrt finansiering 4. ISF stimulerer til en organisering av helsetilbud som gir flere sykehusopphold Enhet som utløser betaling er sykehusopphold Lokal organisering av tjenestetilbudet slik at pasienten må innom flere sykehus vil utløse mer betaling Eksempler Utredning skjer på flere sykehus Utredning på ett sykehus, behandling på et annet Utredning på ett sykehus, behandling på et annet, rehabilitering på et tredje sykehus Halvparten av økningen i antall sykehusopphold i perioden kan tilskrives flere opphold per pasient (Jørgenvåg og Jensberg, SINTEF Helse 2006) Skaper utfordringer rundt koordinering

8 Innsatsstyrt finansiering 5. Prioritering mellom helsetjenester Risiko for at sykehus vrir ressurser fra andre helsetjenester (psykisk helsevern og rus) til somatikk Stort fokus fra sentrale helsemyndigheter på at en slik vriding ikke skal foregå Slike vridningseffekter er ikke påvist Indikasjon på at helsesektoren er regelstyrt? 6. Prioritering mellom somatiske pasientgrupper I noen grad prioriterer sykehusene lettere pasienter framfor tyngre pasienter, og da spesielt innenfor lettere ortopediske diagnoser. Hagen og Martinsen (2009) Kan gi redusert tilbud til blant annet kronikkere (som trolig ikke er blant de mest lønnsomme)

9 Andre finansieringsordninger i spesialisthelsetjenesten Fordeling av, og størrelsen på, investeringsmidler vil kunne påvirke pasientforløpene

10 Ulike finansiering av kommune- og spesialisthelsetjenestene Press fra begge sider for å unngå å påta seg flere og kostnadskrevende oppgaver Gir ikke insitamenter til desentralisering av spesialisthelsetjenestetilbud, eller til samlokalisering med primærhelsetjenesten Distriktsmedisinske sentra, sykestuer Men, spesialisthelsetjenesten ansvarlig for kostnader knyttet til pasienttransport. Gir insitament til å redusere omfanget av pasienttransport Ulik finansiering gir ikke insitament til å se alle kostnader i sammenheng Unødvendige innleggelser på sykehus Ferdigbehandlede pasienter på sykehus

11 Ferdigbehandlede pasienter på sykehus Flere pasienter bør behandles i kommunehelsetjenesten liggedøgn i norske sykehus kunne vært spart i fjor. Dette utgjør 800 millioner kroner. - I dag er det mange pasienter som legges inn på sykehus som kunne fått et alternativt tilbud i kommunehelsetjenesten. Dersom kompetansen og kapasiteten hadde vært tilrettelagt, kunne mange av disse pasientene fått tilbud for eksempel ved et forsterket sykehjem, sier helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen. Med bakgrunn i ulike studier, viser beregninger at liggedøgn ved norske sykehus i fjor kunne vært spart. Det utgjør 10 prosent av alle liggedøgn ved somatiske sykehus i Disse liggedøgnene kostet 800 millioner kroner i Disse 800 millionene kunne i stedet bli brukt til andre gode formål i helsetjenesten. Kommunehelsetjenesten kunne blitt styrket slik at man kunne tilby gode, tilrettelagte tilbud på rett nivå. Det er viktig å yte rett tjeneste på rett nivå, sier statsråden. Pressemelding HOD, 21. oktober 2008

12 Ferdigbehandlede pas. på sykehus Forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter (HOD) Sykehuset kan kreve betaling fra kommunen dersom pasienter blir liggende på sykehuset i mer enn 10 dager etter at kommunen har fått skriftlig meldning Døgnsats fastsatt av HOD Er døgnsatsen for lav? Økt døgnsats Vil øke kommunenes insitament til å ta i mot pasientene Vil kunne løse sykehusenes problem Men, blir det bedre samhandling?

13 Studie om samhandling Dialog har betydning (Holmås, Kjærstad og Lurås, 2008) Studiedesign Endring i opptaksområder mellom to sykehus Ett som fakturerer for ferdigbehandlede pasienter (Betaling) Ett som satser på dialog og oppfølgning (Dialog) Hovedfokus Endring i liggetid for pasienter som bytter sykehus sammenlignet med pasientene som beholder samme sykehus

14 Studie om samhandling Ligget id Ligget id utover utskrivningsklar dato Alder *** (0.0139) (0.0128) Mann * (0.2037) * (0.1777) DRG vekt *** (0.1430) (0.0583) Ant all bidiagnoser *** (0.0667) *** (0.0448) Ondartede svulster *** (0.1563) *** (0.2993) Sykdommer i *** (0.2374) * (0.2046) sirkulasjonssystemet Sykdommer i åndedrettssystemet *** (0.2875) (0.2914) Hjem til institusjon *** (0.2964) (0.3681) Fra Betaling til Dialog *** (0.3430) *** (0.2694) Fra Dialog til Betaling *** (0.4469) *** (0.6534) Brut to ut gifter til helsetj enester *** (0.0442) * (0.0709) *** (0.2946) (0.4828) (0.4194) (0.6174) (0.4144) (0.6119) Konstantledd *** (3.5913) *** (5.6329) Dummy for kommune Ja Ja R Antall kommuner Antall observasjoner

15 Fin.-ordningen for fastlegene Finansieringsordning 30% av inntekt basert på per capita -finansiering (ikke risikojustert), 70% på refusjon fra NAV Medfører? Korte og hyppige konsultasjoner, Mye kontroller Svak kopling til pleie- og omsorg Alternative finansiering Risikojustere og øke per capita delen, redusere refusjonsdelen Effekter? Sterkere insentiver til forebyggende arbeid og arbeid i sykehjem Flere henvisninger til sykehusene

16 Fin.-ordningen for fastlegene Alternative finansiering Risikojustere og øke per capita delen, redusere refusjonsdelen Effekter? Sterkere insentiver til forebyggende arbeid og arbeid i sykehjem Flere henvisninger til sykehusene

17 Oppsummering Fin.-ordningene påvirker samhandling Fin.-ordninger i spesialisthelsetjenesten Fin.-ordningene i kommunehelsetjenesten Ulik finansiering mellom forvaltningsnivåene I prinsippet kan finansieringsordningene brukes som virkemiddel for i bedre samhandling Gjennom insitamentene som ligger i de relative prisene Å finne de rette relative prisene er utfordrende Informasjon om kostnadsforhold Hva som motiverer helsearbeidere Helsesektoren styres ikke bare av økonomiske insitamenter Viktig ikke å ha overoptimistisk syn på at vi kan finansiere oss ut av all samhandlingsproblematikk HEALTH ECONOMICS BERGEN