Finansieringsstrømmens struktur og finansiering som virkemiddel

Transkript

1 Finansieringsstrømmens struktur og finansiering som virkemiddel NSH, Oslo Bjørn Hesthamar PwC

2 Bjørn Hesthamar - økonomisjef RiTø (UNN) - avd.dir. Helsedept. - seniorrådgiver PwC PwC

3 Tema jeg vil berøre Helsetjenestenes formål og produkt hva skal maksimeres? Hva finansieres Hvordan finansieres dette Et vesentlig paradoks Assymetrisk informasjon Forholdet mellom mål og virkemidler Erfaringer og utfordringer i makro og mikro Noen internasjonale trender hvis vi får tid Litt om husdyr (kjepphester & hellige kyr)

4 Hva er helsetjenestens produkt? Pasientbehandling Forebygging Diagnostisering Behandling HELSE FoU Rehabilitering/lindring Utdanning

5 Konsekvensen av dette Vi skal maksimere helse, ikke helsetjenester Vi må søke finansieringsløsninger som bidrar til å optimere brukerenes helsetilstand Gitt en rekke bi-betingelser Økonomiske Faglige Risikomessige Dette må skje innenfor rammen av den samfunnskontrakten det norske samfunn og norsk helsepolitikk representerer

6 Hva er det som egentlig finansieres? Akuttbehandling og elektiv behandling Akuttberedskap Poliklinisk virksomhet (herunder dagkirurgi) Rehabilitering av pasienter Behandling av psykiatriske pasienter FoU Undervisning Infrastruktur

7 Asymmetrisk informasjon og risiko Det eksiterer asymmetrisk informasjon mellom alle nivåene i helsevesenet Agent-prinsipalteori kan/bør komme til anvendelse Grad av risiko påvirker insentivene til Effektivitet, kvalitet, tilgjengelighet, forebygging Risiko må kunne bæres Forholdene som påvirker risiko må kunne påvirkes av -bærer

8 Det medisinske paradoks Befolkningens forventninger Medisinsk mulighetsområde Realvekst helsesektoren BNP

9 Utfordringen Dette utfordrer oss særlig på Prioritering Effektivitet Kvalitet Tilgjengelighet Risiko Styringsevne og valid informasjon Evne til å dokumentere nytte

10 Finansieringssystemet som virkemiddel I forhold til målsettinger om: Kostnadseffektivitet Prioriteringseffektivitet God/ønsket kvalitet Riktig tilgjengelighet Finansiering som virkemiddel bør vurderes i forhold til: Hvor effektivt virkemidlet er Bivirkninger ifht andre målsettinger Hvilke andre virkemidler som er tilgjengelige Risikoplassering og transaksjonskostnader

11 Historikken en rask oversikt Kurpengesystemet Gjeldende fram til 1980 Statlig refusjon pr liggedøgn (kurdøgn) Ikke noe tak på volum Incitament for: Kapasitetsoppbygging Lang liggetid Norsk somatisk sykehusvesen opplevde kapasitetsmessig løft Langt på veg var dette formålet

12 Historikken en rask oversikt, forts Rammefinansiering Først og fremst av makroøkonomiske hensyn - kostnadskontroll Kurpengesystemets incentiver ikke lenger ønskelige Fast overføring til hver enkelt fylkeskommune, basert på objektive kriterier Incitament for rammeoverholdelse Hemmet produktivitet Lave transaksjonskostnader Forutsigbart

13 Dagens finansieringsløsning Dagens blandingsmodell Aktivitetsnøytral basisfinansiering til de regionale helseforetakene fordelt etter objektive kriterier RTV-refusjon for poliklinikk, røntgen og lab.virksomhet Øremerkede tilskudd men adskillig færre Regionsykehustilskuddet Egenandeler ISF for somatiske sykehus

14 Dagens finansieringsløsning, forts Innsatsstyrt finansiering: 1997 d.d. Knytter inntekter til tjenesteproduksjon Er en delvis overgang fra ramme- til aktivitetsavhengig finansiering Baserer aktivitetskvantifiseringen på DRG-systemet Refusjonstakstene er ment å reflektere gjennomsnittlig ressursinnsats basert på nasjonale kostnadsstudier. 55% av disse refunderes

15 Hvordan går finansieringsstrømmene? I all hovedsak finansierer staten som eier RHF-ene Unntak for RTV-refusjoner, som fortsatt framstår som 3.- partsfinansiering (av en voksende andel av tjenestetilbudet) Det foregår i tillegg noe transaksjoner mellom RHF-ene Ulike modeller er i bruk for å kanalisere inntekter videre fra RHF- til HF-nivå. De fleste anvender en eller annen form for blandingsmodell Bestiller-rollen utøves ulikt

16 Hva kan sies om dagens situasjon - makro? Aktivitetsvekst, kostnadsvekst, kostnadseffektivitetsfall ISF i ferd med å sette seg? Et nytt og mer entydig lovverk for regnskapsføring vil over tid gi bedre økonomisk styringsinformasjon (RL) Fortsatt uavklart på vesentlige punkter, særlig rundt kapital Mye fokus på kapasitet og aktivitet, mindre på kunnskapsbasert allokering mot effektive tiltak (prioritering) Avventer nye finansieringsmodeller. 2004?

17 Hva kan sies om dagens situasjon - mikro? Fortsatt svært store mangler rundt presise, tidsriktige interne økonomiske styringsdata Svekker mulighetene for riktig benchmark Svekker også mulighetene for å avveie strategiske veivalg basert på bl.a. økonomisk styringsinformasjon Spesialisering, oppgavedeling, skalaeffekter Investeringsbeslutninger Gjensidig avhengighet

18 Breddekompleksitet, skala og fokus Frekvens < >100 Totalt Median Sykehus Sykehus X 161 (39%) 155 (38%) 66 (15) 15 (4%) 15 (4%) Sykehus Y 161 (45%) 133 (38%) 37 (10%) 13 (4%) 10 (3%) Sykehus Z 141 (36%) 138 (35%) 61 (16%) 30 (8%) 19 (5%) Sykehus Æ 167 (47%) 128 (36%) 41 (11%) 12 (3%) 10 (3%) 358 6

19 Successful 2010 Payor System Kilde: PwC, Healthcast Tactics A Blueprint for the Future / The HealthCast 2010 Series

20 Successful 2010 Hospital System Kilde: PwC, Healthcast Tactics A Blueprint for the Future / The HealthCast 2010 Series 20