Finansieringsmodellen i HMN

Transkript

1 Finansieringsmodellen i HMN Prinsippene i finansieringsmodellen og bruk av skjønn i modellen Seminar for styret i HMN RHF 13. mars 2013

2 Finansieringsmodellen i HMN Oppfølging av styreseminar 31. januar 2013 Finansieringsmodellen har to hovedprinsipper: 1.Inntekter skal fordeles til HF områdene etter det relative behovet i områdene (behovskomponenten) 2.Det skal tas hensyn til at HF ene våre har ulike oppgaver og rammebetingelser som gir ulike kostnadsulemper (kostnadskomponenten) Behovskomponenten oppfattes som godt belyst Kort repetisjon Kostnadskomponenten beskrives videre med hovedvekt på å: Repetere fra nasjonale kostnadsanalyser Beskrive skjønnselementene i modellen Behov for forbedringer i modellen?

3 Behovskomponenten i modellen Behovskomponenten i Magnussen modellen beskriver forskjeller i befolkningen i sykehusområdene våre basert på: Alderssammensetningen Sosioøkonomiske variable Behovskomponenten benyttes i fordelingen av rammer til RHF ene Behovskomponenten benyttes internt i alle regionene Samme type tenkning benyttes også i inntektsfordelingen til kommuner og fylker

4 Kriterier og vekter i behovskomponenten Kriterium Vekter somatisk sektor Vekter psykisk helsevern Vekter rusbehandling Andel i aldersgruppen 0-5 år 0,033 0,001 Andel i aldersgruppen 6-12 år 0,012 0,028 Andel i aldersgruppen år 0,010 0,066 0,004 Andel i aldersgruppen år 0,041 0,137 0,162 Andel i aldersgruppen år 0,054 0,113 0,202 Andel i aldersgruppen år 0,057 0,073 0,101 Andel i aldersgruppen år 0,082 0,045 0,072 Andel i aldersgruppen år 0,098 0,025 0,028 Andel i aldersgruppen år 0,102 0,036 0,004 Andel i aldersgruppen 80 år + 0,091 0,025 0,002 Dødelighet, 20 år + 0,113 Andel sykemeldte 0,081 Andel uføretrygdede, år 0,069 0,011 Andel med rehab ytelser, år 0,028 Andel med grunnskole, år 0,048 Levekårsindeks 0-19 år 0,009 Levekårsindeks, 67 år+ 0,040 Indeks for klima og breddegrad, 0-66 år 0,022 Indeks for klima og breddegrad, 67 år + 0,010 Andel ugifte 40 år + 0,044 0,056 Andel uføretrygdede PH-diagnose år 0,085 0,024 Andel uføretrygdede PH-diagnose år 0,103 0,061 Andel med grunnskole år 0,055 0,128 Andel med grunnskole år 0,013 0,071 Andel barn som bor med en forelder, 0-17 år 0,051 Andel barnevernstiltak 0,023 Andel ikke-vestlige invandrere 0,066 Andel sosialhjelpsmottakere år 0,084 Sum 1,000 1,000 1,000 Sum alderskriterier 0,580 0,549 0,576 Sum sosiale kriterier 0,420 0,451 0,424 Kriteriene oppdateres årlig med data per kommune i bostedsområdene i HMN

5 Behovet i Midt-Norge uttrykt ved behovsindekser Gjennomsnittspersonen Møre og Romsdalingen Sør Trønderen Nord Trønderen Midt Norge innbyggeren 101,3 96,3 105,6 100,00 Behov for somatiske tjenester Behov for tjenester psykisk helsevern 97,5 102,1 100,00 100,00 100,5 97,5 104,5 100,00 Samlet behov for spesialisthelsetjenester

6 Kostnadskomponenten 1. Kostnadskomponenten er basert på nasjonale analyser av kostnadsdriveres virkning på kostnadsnivået i sykehus 2. Beskrive hvor og hvordan vi har benyttet skjønn i fastsettelse av komponenten Usikkerhet omkring bruken av skjønn i kostnadskomponenten 3. Forbedring av kostnadskomponenten Usikkerhet knyttet til bruk av kostnadskomponenten i psykisk helsevern Tre områder med bruk av skjønn Hvor mye skal kostnadsdrivere telle i kostnadskomponenten (usikkerheten ligger her) Kostnadskomponenten benyttes på hele basisrammen selv om den er basert på analyser fra somatisk sektor Rammejustering for netto interne pasientstrømmer 100 % ISF refusjon som pris for interne strømmer innen somatisk sektor Liggedøgnspris for interne strømmer i psykisk helsevern (innført i budsjett 2013)

7 Kostnadsanalyser på nasjonale data utført av Jon Magnussen og SINTEF Regresjonsanalyser på nasjonale data for kostnader per DRG poeng og et ti talls mulige kostnadsdrivere (somatisk sektor) Datagrunnlag norske sykehus i perioden 2005 til 2009 Mål for analysene var å avdekke empirisk Hvilke kostnadsdrivere har betydning for nivået på driftskostnadene per DRG poeng ved norske sykehus Hvor stor virkningen av driveren er Følgende fem kostnadsdrivere hadde signifikant effekt på kostnadsnivå: Gjennomsnittlig reisetid fra kommunesentrum til sykehus i bostedsområdet Forskning målt som forskningspoeng per DRG poeng Andel langtidsliggedager Andel kapitalkostnader av totale kostnader Andel utdanningsleger

8 Resultat fra nasjonale analyser Resultatet fra Analysene beskrives gjennom følgende relasjon: Kostnad/DRG poeng = β 0 + β 1 *Kostnadsdriver β n *Kostnadsdriver n Dersom β har betydning (statistisk signifikant) for kostnadsnivået og blir positiv og stor, gir en enhets økning i kostnadsdriveren stor økning i kostnad per DRG poeng Dersom β har betydning (statistisk signifikant) for kostnadsnivået og blir positiv og liten, gir en enhets økning i kostnadsdriveren liten økning på kostnader per DRG poeng Fem kostnadsdrivere viste en positiv og signifikant β

9 Kostnadsindeks Resultatene fra analysene benyttes for å fastsette kostnadsnivået ved HF ene i HMN uttrykt ved en kostnadsindeks Dersom kostnadsdriverne påvirker kostnadsnivået for HF ene ulikt, skal det kompenseres for dette Indeksen er normert slik at den har verdi 1 for gjennomsnittet ihmn Indeksen uttrykker et forventet kostnadsnivå for HF ene i Midt Norge i forhold til gjennomsnittet i Midt Norge Indeksen benyttes for den samlede basisrammen til HF ene (somatisk sektor og psykisk helsevern) I en ideell verden skal alle kostnadsdriverne telle 100 prosent i fastsettelse av denne indeksen Datagrunnlag er dessverre ikke slik at analysene gir oss den presisjonen vi ønsker oss behov for åutvise skjønn

10 Kostnadsindeks og bruk av skjønn For tre av de fem kostnadsdriverne er ikke presisjonen god nok på hvor stor virkningen av kostnaddriveren skal være Reisetid, forskningsandel og andel langtidsliggedager fanger opp flere forhold enn de det skal kompenseres for Anbefalingen fra analysearbeidet: Estimert effekt av reisetid, forskningsandel og andel langtidsliggedager skal ikke telle 100 prosent i fastsettelse av kostnadsindeks Nødvendig å benytte skjønn pååfastsette hvor mye de skal telle Kostnadskomponenten tar 7,6 prosent av rammene som fordeles etter behov til å kompensere for kostnadsulemper (budsjett 2012) Tilsvarende tall fra Helse Vest har variert fra 6,5 i den første løsningen til 5 i den siste versjonen

11 Kostnadsindeks og bruk av skjønn Metode for bruk av skjønn Dersom vi ikke kan sannsynliggjøre at de teller mer eller mindre enn 50 prosent, velger vi 50 prosent Dersom vi kan sannsynliggjøre at de telle mer eller mindre enn 50 prosent, velger vi den andelen som ligger midt i intervallet (75 eller 25 prosent) Dette betyr at kostnadsdriverne enten teller 75, 50 eller 25 prosent i fastsettelsen av kostnadsindeks

12 Forskningsandel økning i forskningsandel øker kostnadsnivået mye ved HF ene Kostnadsdriver målt som forskningspoeng per DRG poeng Den estimerte effekten av kostnadsdriveren fanger opp: Generelle kostnadsulemper knyttet til ådrive forskning (indirekte kostnader) Kostnadsulemper ved åvære et stort universitetssykehus (samvariasjon mellom forskning og størrelse) Direkte kostnader knyttet til forskning (er finansiert og skal derfor ikke kompenseres) Kostnadsdriveren skal dermed ikke telle 100 prosent Analysene gir ikke støtte til beslutning om hvor mye den skal telle Fordeler isolert sett basisramme fra HMR og HNT til StOlav

13 Vår vurdering I tidligere modell ble disse kostnadsulempene kompensert med et regionsykehustilskudd til StOlav gjennom særfinansieringen I 2011 utgjorde dette tilskuddet 340 millioner kr til StOlav Beregning av en isolert effekt av kostnadsdriveren (2011 kroner) viser at: Innvekting med 75% gir en isolert omfordeling på 278 millioner til StOlav Innvekting med 50% gir en isolert omfordeling på 185 millioner til StOlav Vi vekter inn forskning med 75%

14 Langtidsliggedager En økning i andelen langtidsliggedager øker kostnadsnivået ved HFene relativt mye Fordeler fra HMR og HNT til StOlav Kostnadsdriver målt som prosentandel DRG poeng langtidsliggedager (0,09 DRG poeng per døgn) i forhold til DRG poeng samlet Det er imidlertid knyttet usikkerhet til innvektingen av langtidsliggedøgn på 0,09 DRG poeng per døgn. Dette betyr at den observerte sammenhengen kan skyldes målefeil og ikke reelle kostnadsforskjeller Anbefalingen er derfor at denne kostnadsdriveren ikke bør telle 100% Analysene gir ingen indikasjoner på hvor mye den bør telle

15 Vår vurdering Innvekting med 0,09 DRG poeng i analysene betyr en pris tilsvarende kroner per langtidsdøgn (2011) Dersom denne innvektingen er lavere enn den reelle verdien skal driveren telle mindre enn 100 prosent. Jo større avstand jo mindre skal driveren telle Det nærmeste vi kan komme en reell verdi er døgnkostnaden på utskrivningsklare pasienter I samhandlingsreformen er døgnkostnaden estimert til 4000 kroner per døgn Dette betyr at avstanden på innvektingen (3 330 per døgn) i analysene og dette ikke er stor, og den ligger antakelig mellom 100% og 50% et sted. Driveren gis derfor 75% effekt i fastsettelse av indeks

16 Reisetid En økning i reisetid øker kostnadsnivået ved HF ene lite Fordeler isolert sett fra StOlav til HNT, påvirker ikke HMR Fanger opp flere kostnadsulemper i HF som for eksempel: Ulemper knyttet til akuttberedskap i spredtbygde områder kontra områder med stor og mer sentralisert befolkning Ulemper i forhold til gjennomsnittlig liggetid og andel dagbehandling poliklinikk ved lang reisetid Internt i regionen er det usikkerhet knyttet til driveren: Reisetiden i kommuner med sykehus inngår med null. Det er relativt stor forskjell på hvor stor andel av befolkningen som inngår med null i reisetid i de tre bostedsområdene (HMR 40%, StOlav 59 % og HNT 24 %) Driveren fanger antakelig ikke opp ulikheter i infrastruktur internt i regionen godt nok Driveren bør derfor ikke telle 100 prosent. Setter 50% da vi ikke kan sannsynliggjøre om den ligger i øvre eller nedre halvdel

17 Kostnadskomponenten i modellen representert ved kostnadsindeks Indeks skalert til 1 i HMN

18 Helse Vest modellen Følgende forskjeller mellom HV og HMN modellene i skjønnsbruk: Forskjell i innvekting av reisetid, forskningsandel og andel langtidsliggedager HV benytter kostnadsindeks på ramme for interne pasientstrømmer HMN benytter: 100% ISF refusjon somatisk sektor liggedøgns og konsultasjonspris psykisk helsevern Bruk av HV modellen på budsjett 2013 ville gitt en omfordeling som følger: 30 millioner til StOlav + 22 millioner til HMR + 8 millioner til HNT

19 Veien videre Finansieringsmodellen skal være dynamisk Behovskomponenten oppdateres årlig og benyttes i finansieringsmodellen Kostnadsindeks revideres når det foreligger nye nasjonale analyser på sammenhengen mellom kostnadsnivå og mulige kostnadsdrivere Basisramme knyttet til interne pasientstrømmer beregnes og justeres i forhold til endring i strømmer: Benytter 100 % ISF refusjon for somatisk sektor Benytter gjennomsnittlig liggedøgns og konsultasjonspris for psykisk helsevern Forbedringsarbeid knyttet bruk av modellen i psykisk helsevern Innførte justering for interne strømmer i psykisk helsevern i inntektsfordelingen 2013 Foreslår en endring i forhold til bruk av kostnadskomponenten på psykisk helsevern

20 Vurdering av kostnadsulemper psykisk helsevern Vi mener at universitets og regionsykehusfunksjonen er til stede, men i betydelig mindre grad enn for somatisk sektor I praksis betyr dette at vi reduserer betydningen av kostnadsindeks i psykisk helsevern Ingen sikker informasjon om hvor høy ulempen skal være For sektorene samlet foregår 83% av forskningen ved universitetssykehusene I psykisk helsevern foregår 60% av forskningen ved universitetssykehusene Interne pasientstrømmer i psykisk helsevern betydelig lavere enn i somatisk sektor Bostedsfylke Prosentandel etter behandlingssted i Midt-Norge Avdelingsopphold Poliklinikk Eget HF HF i Midt-Norge Eget HF HF i Midt-Norge Møre og Romsdal 97,1 2,9 98,2 1,8 Nord-Trøndelag 95,2 4,8 95,9 4,1 Sør-Trøndelag 96,2 3,8 96,7 3,3

21 Forslag til videre forbedringsarbeid Presenterer en styresak i mai der vi: Foreslår en reduksjon av betydning av kostnadsindeks i psykisk helsevern Presenterer en simulering av hva dette hadde betydd på inntektsfordelingen 2013 Foreslår en eventuell innføringsperiode Forventet effekt av dette blir en omfordeling fra StOlav til HMR og HNT

22 Oppsummering Vi er midtveis i innføringen av Magnussen modellen Vi har kunnskap om forbedringsområde i modellen Noe har vi allerede utbedret slik som interne strømmer i psykisk helsevern Vi foreslår å redusere betydningen av kostnadsindeks i psykisk helsevern Vi tror dette gir en mer riktig fordeling av basisrammene i forhold til kostnadsulemper Vi har foreslått en følgeevaluering der vi fokuserer på forbruksendringer og behov Spesielt fokus på pasientstrømmer og kjøp av tjenester fra private