Notat til styret i St. Olavs Hospital HF. Analyse av St. Olavs Hospital HF i Samdata 2010

Transkript

1 Notat til styret i St. Olavs Hospital HF Analyse av St. Olavs Hospital HF i Samdata BAKGRUNN På landsbasis bevilges og brukes årlig rundt 100 milliarder kroner for å tilby befolkningen best mulig spesialisthelsetjeneste. Rapporten SAMDATA Spesialistjenesten gir informasjon om hva pengene brukes til, og hvordan de blir fordelt mellom ulike sektorer og regioner. Rapporten er utarbeidet av direktoratet, og gir både en oversikt over generelle utviklingstrekk i spesialisthelsetjenesten, og mulighet til å sammenligne og vurdere utviklingen i egen region eller eget foretak med tilsvarende enheter. Styresaken viser St. Olavs Hospital HF s utvikling og sammenligner foretaket med andre tilsvarende foretak. FAKTISKE OPPLYSNINGER 1. Kostnadsutvikling 1.1 Kostnadsutviklingen fra i prosent: - Sektorvis kostnadsvekst (realendring i prosent) St. Olavs Hospital Bergen Driftskostnader ekskl. kjøp av helsetjenester Somatikk Psykisk Psykisk Ambulanse/ vern vern pasienttrasport Voksne Barn og Ungdom 1,6 1,8-3,8-3,0 3,6 3,1 12,3 3,7 OUS 1,5 3,7 10,7-9,5 UNN 2,3 4,1 13,0 7,4 2,6 3,3 4,1 5,6

2 St. Olavs Hospital HF har hatt betydelig lavere vekst i driftskostnader fra 2009 til innen Psykisk vern enn sammenlignbare foretak. Innen somatikk er kostnadsveksten også på et lavt nivå sammenlignet med de fleste andre sammenlignbare foretak, og veksten i somatikk er noe lavere enn i psykisk helsevern. I Psykisk helsevern barn og ungdom har det vært en negativ kostnadsvekst, noe som må sees i sammenheng med Tiltak for arbeid. Her var det kostnader i 2009 som falt bort i. For Psykisk helsvern barn og ungdom utgjorde dette 5 mill kr. For Psykisk helsevern voksne og somatikk var det også en effekt av dette, henholdsvis 17 mill kr og 21 mill kr. 1.2 Kostnadsutviklingen fra i kroner: - Sektorvis vekst i driftskostnader ekskl. kjøp av helsetjenester (millioner kr) Psykisk Psykisk vern Ambulanse/ Somatikk vern Barn og pasienttransport Voksne Ungdom (deflatert) (deflatert) (deflatert) (deflatert) St. Olavs Hospital Bergen OUS UNN St. Olavs Hospital HF har en svak økning i kostnader for somatikk og Psykisk vern for voksne, og noe reduserte kostnader til Psykisk vern for Barn og Ungdom. Se avsnitt 1.1 vedtørende bortfall av vedlikeholdsmidler/ Tiltak for arbeid og effekter dette har hatt, spesielt innen psykiatri.

3 2. Aktivitetsutvikling 2.1 Endring i antall pasienter fra 2009 til Endring Endring prosent SOM PHV PHBU SOM PHV PHBU Norge ,5 1,4 3,5 St. Olavs Hospital ,0 11,1 9,0 Bergen ,1 4,7 3,3 OUS ,2-6,8 2,2 UNN ,8 1,8 0, ,6 4,7 10,3 St. Olavs Hospital HF har større økning i antall behandlede pasienter enn landsgjennomsnittet, spesielt innen Psykisk vern. Aktiviteten har altså økt vesentlig mer enn kostnadene innen Psykisk vern, jfr. kapittel 1.1. Dette gjelder også somatikk, om enn i mindre grad. 2.2 Aktivitetsutvikling fra 2009 til, somatikk Døgnopph. Dagbehandl. Polikliniske konsultasj. Landet samlet , , , ,1 St. Olavs Hospital 634 0, , , ,0 Bergen -82-0, , , ,9 OUS , , , ,1 UNN ,0 93 0, , , , , , ,9

4 St. Olavs Hospital HF har hatt forholdsvis stor omlegging fra døgnbehandling til poliklinisk behandling fra 2009 til. 2.3 Aktivitetsutvikling fra 2009 til, psykisk helsevern PHV PHBU St. Olavs Hospital Oppholds- Polikliniske Utskrivninger Tiltak døgn kons N N N N , , , ,0 Bergen , , , ,6 OUS , , , ,6 UNN 728 1, , , , , , , ,0 St. Olavs Hospital HF er et av de store foretakene som har hatt størst aktivitetsvekst innen psykisk helsevern, bortsett fra døgnbehandling. 2.4 Endring liggetid fra 2009 til, somatikk Landet samlet St. Olavs Hospital Bergen OUS UNN Liggedager Langtidsliggere Langtidsliggedager i dager 4,5-0, , i (-poeng) -5,5 (-0,5) 4,8-0, , ,0 (-0,8) 4,7-0, , ,6 (0,2) 4,8-0,1 29 0, ,7 (0,1) 5,0 0, , ,1 (-1,3) 4,9 0, , ,8 (-1,2)

5 Det har pågått en betydelig omlegging til poliklinisk behandling ved St. Olavs Hospital HF de siste årene. Samdata viser at utviklingen har fortsatt også i, og at utviklingen er sterkere her enn hos sammenlignbare foretak. Dette medfører at en del pasienter som behandles poliklinisk hos oss, i stedet legges inn hos andre foretak. Liggetiden for disse pasientene er sannsynligvis forholdsvis lav, og trekker ned gjennomsnittlig liggetid. Sett på bakgrunn av dette, synes liggetiden ved St. Olavs Hospital HF å være lav i forhold til andre større foretak. Tabellen viser også at St. Olavs Hospital HF har hatt en vesentlig større reduksjon i antall langtidsliggere enn andre foretak. 3. Produktivitet 3.1 Produktivitet innen somatikk, kostnad pr. i 2009 og Pst endring Relativt kostnadsnivå Landet samlet ,6 100 St. Olavs Hospital ,5 107 Bergen ,4 97 Oslo ,1 115 UNN , ,1 92 St. Olavs Hospital HF har redusert kostnadsnivået noe fra 2009 til, i forhold til produserte. Landsgjennomsnittet er en økning. Forskjellen i kostnadsnivå i forhold til Bergen er fortsatt stor, men har blitt vesentlig redusert fra 2009 til. I henhold til Magnussen-utvalgets NOU tilsier behovet til befolkningen en kostnadsindeks på 0,98 i Vest og 1,02 i Midt-Norge. I denne sammenheng bør også nevnes at noe av kostnadsforskjellen kan skyldes ulik måte å fordele felleskostnader mellom somatikk og psykiatri på. Dette vil bli fulgt opp nærmere av Midt-Norge RHF og direktoratet. 3.2 Produktivitet innen somatikk, dekomponering av endring 2009 til Pst endring Pst endring Pst endring Kostnad per Kostnader Aktivitet Landet samlet 1,6 2,3 0,7 St. Olavs Hospital -0,5 0,2 0,7 Bergen 3,4 3,4-0,1 OUS 3,1 3,6 0,5 UNN -3,0 0,8 4,0-3,1 0,2 3,4

6 Tabellen viser at St. Olavs Hospital HF i har klart å øke aktiviteten mer enn kostnadene. 3.3 Somatikk: Driftskostnad pr., nivå i forhold til landsgjennomsnitt St. Olavs Hospital Bergen OUS Driftskostnad Lønnskostnad Varekostnad ADK per per per per UNN St. Olavs Hospital HF har forholdsvis høyt nivå på andre driftskostnader og forholdsvis lavt nivå på lønnskostnad. Dersom et foretak kjøper tjenester fra andre i stedet for å ha egne ansatte til å utføre tjenestene, vil det føre til høyt nivå på andre kostnader og lavt nivå på egen lønnskostnad. Eksempelvis faller våre kostnader knyttet til IKT og vedlikehold under andre kostnader. 3.4 Psykisk helsevern for voksne: Driftskostnad pr. oppholdsdøgn (driftskostnad pr. utskrivning i parentes)

7 Pst av lands- gjennomsnittet Totalt Sykehus DPS Totalt Landet samlet (100) St. Olavs Hospital (89) Bergen (132) OUS (229) UNN (76) (73) St. Olavs Hospital HF har lavere driftskostnader pr. oppholdsdøgn innen psykisk helsevern for voksne enn de andre større foretakene, med unntak av. Innen sykehus er nivået under landsgjennomsnittet, mens det er noe over for DPS. 4. Befolkningens i de enkelte foretakenes opptaksområde sin bruk av spesialisthelsetjenester 4.1 Pasientrater i prosent av landsgjennomsnittet (Norge=100) og prosentvis endring Somatikk* PHV** PHBU*** Bostedsområde Endr Endring Endring St. Olavs Hospital 94-1,0 95 8, Bergen 98-0,3 91-2,2 85 5,1 OUS 97-3,2 97 1, UNN 112 1,7 95 3, ,8 97 5,4 71 6,2 Tabellen over viser befolkningen i St. Oavs Hospital HF sitt opptaksområde (Sør-Trøndelag og Rindal) sin bruk av spesialisthelsetjenesten (sørge-for-ansvaret), uavhengig av hvor de er behandlet. Pasientrate er antall pasienter som har fått minst en behandling (unike pasienter). Tabellen viser nivå i forhold til landsgjennomsnittet.

8 4.2 Somatikk: Oppholdsrater i prosent av landsgjennomsnittet (Norge=100) og prosentvis endring Bostedsområde Døgnopphold Dagbehandling Polikliniske konsultasj. St. Olavs hosp. 96 0,2 89-2,8 98-4, ,4 Bergen 92-1,6 97 0,9 94-7,1 87 0,9 OUS 91-0,7 93 0, , ,0 UNN 97 2,3 93-0,6 84 5, ,4 83 0,2 87-1,1 83 3, ,3 Tabell 4.2. er beslektet med tabell 4.1, men til forskjell fra pasientrate viser oppholdsrate det totale antall opphold. 4.3 Psykisk helsevern: Oppholdsrater i prosent av landsgjennomsnittet (Norge=100) og prosentvis endring PHV PHBU Bostedsområde Oppholdsdøgn Utskrivninger Polikliniske kons. Tiltak St. Olavs Hosp , , , Bergen 113-7, , , OUS 110-3,1 76 6,1 88-4, UNN 110-2, , , , , , Tabell 4.3. viser oppholdsrater innen psykisk helsevern, og har et vesentlig høyere nivå i forhold til landsgjennomsnittet enn pasientratene vist i tabell 4.1. Det tyder på at pasientene fra St. Olavs Hospital HF sitt opptaksområde får mer behandling enn landgjennomsnittet.

9 KONKLUSJON Samdata viser klar framgang for St. Olavs Hospital sammenlignet med tidligere år og med de øvrige universitetssykehus. Det har vært liten eller ingen kostnadsvekst ved St. Olavs Hospital HF fra 2009 til, både når det gjelder somatikk og psykisk helsevern. Samtidig har aktiveteten økt; flere pasienter har fått behandling. Dette gjelder særlig innen psykisk helsevern, men også innen somatikk. Produktiviteten er således forbedret innen begge sektorer. Produktivitetsforbedringen må også sees i sammenheng med at var et krevende år der store deler av virksomheten ved St. Olav flyttet inn i nye bygg. Omlegging til poliklinisk behandling har fortsatt, og St. Olavs Hospital HF synes å være et av de større foretakene som har høyest volum av poliklinisk behandling. I St. Olavs Hospital HF sitt opptaksområde ligger man godt under landsgjennomsnittet for pasientrater i både somatisk sektor og for psykisk helsevern. Oppholdsratene er på et noe høyere nivå i forhold til landsgjennomsnittet enn pasientratene, spesielt innen psykisk helsevern. Det tyder på at færre pasienter enn landsgjennomsnittet får behandling, men at pasientene som behandles får mer behandling enn landsgjennomsnittet. Det er fastlagt at Samdata har en del svakheter og mangler når det gjelder sammenligning mellom helseforetak. Vi har forsterket samarbeidet med direktoratet og Midt-Norge når det gjelder metode for innsamling og analyse av data, og da spesielt med tanke på forbedring av kvalitteten i datamaterialet.... Sett inn saksutredningen over denne linja