Statusrapport Helse Midt-Norge pr mars

Transkript

1 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 39/17 Statusrapport Helse Midt-Norge pr mars Saksbehandler Ansvarlig direktør Mats Troøyen Saksmappe 2016/78 Anne-Marie Barane Dato for styremøte Forslag til vedtak: 1. Styret for Helse Midt-Norge RHF tar statusrapport per til etterretning. Stjørdal Administrerende direktør Stig A. Slørdahl 1

2 SAKSUTREDNING: VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken: Vedlegg 1: Figur Figur Figur Ventetid avviklet pr fagområde Ventetid ventende pr fagområde Fristbrudd pr fagområde 1 Administrerende direktørs vurdering Samlet for regionen er aktiviteten for somatikk én prosent lavere enn plan, men seks prosent høyere enn i Psykisk helsevern for vokse og TSB har en polikliniske aktivitet som er høyere enn planlagt, mens psykisk helsevern for barn og unge ligger 3 prosent under planlagt nivå. Alle HF er innenfor mål for ventetider somatikk og TSB. For psykisk helsevern når ingen av helseforetakene RHF-ets mål, verken for voksne eller barn og unge. Det er registrert 202 fristbrudd i mars, nesten en dobling siden forrige måned. De aller fleste fristbruddene finnes i HMR, der de fleste skyldes registreringsfeil, men antallet har økt også hos St. Olavs og HNT. Helse Midt-Norge samlet har hittil i år et resultat korrigert for pensjon som er 25 mill kr bedre enn planlagt som hovedsaklig skyldes lavere kostnader enn planlagt ved det regionale foretaket og Helse Midt-Norge IT. Driften ved St. Olavs Hospital og Helse Nord-Trøndelag er i balanse mens Helse Møre og Romsdal hittil har et negativt resultatavvik på 36 mill kr. Helse Møre og Romsdal forverrer sin resultatprognose for 2017 med 75 mill kr i mars som følge av ubalansen i driften. For å bremse kostnadsutviklingen økes trykket på eksisterende tiltak samtidig som de skjermer pasientbehandlingen i størst mulig grad. I tillegg ser administrerende direktør i Helse Møre og Romsdal det nødvendig i arbeidet med utviklingsplanen å synliggjøre hvilke områder (både innholdsmessige og strukturelle forhold) som bør prioriteres i årene fremover. Helse Møre og Romsdal vil intensivere arbeidet med å forberede de ansatte ved sykehusene i Molde og Kristiansund på å bli ett fagmiljø fram mot realisering av SNR. Selv om utviklingen i driftsøkonomien er negativ er det viktig å se at foretaket leverer godt på kvalitet og aktivitet. Foretaket legger frem sak for eget styre 9. mai med fokus på tiltak for å sikre faglig tilbud og økonomisk bærekraft. Brutto månedsverk hittil i år er 1 % over planlagt nivå samtidig som netto sykefravær pr mars er uendret i forhold til samme periode Avvik fra arbeidstidsbestemmelsen i prosent av antall vakter er hittil i 2017 på 3,0 % og 0,1 % lavere enn tilsvarende periode i

3 Tabell 1.1: KPI-matrise pr 31. mars, jf sak 12/17 KPI matrise Statusrapport HMN 2017 KPI matrise mars 2017 Resultat Hittil i år Mål Avvik Avvik denne periode Utvikling * Prognose års-avvik Henvisning HR Finans Aktivitet DRG-poeng somatikk Kap Poliklinske konsultasjoner psykiatri Kap Poliklinske konsultasjoner TSB Kap Ventetid pasienter behandlet somatikk Kap Ventetid pasienter behandlet VOP Kap Ventetid pasienter behandlet BUP Kap Ventetid pasienter behandlet TSB Kap Andel fristbrudd pasienter behandlet 1,13 % 0,00 % 1,13 % 1,13 % - Kap Økonomisk resultat (mill kr) Kap 3.1 Lønnskostnader (mill kr) ,0 Kap 3.2 Bemanning (brutto mnd.verk) Kap 4.1 Netto sykefravær 8,5 % 8,0 % 0,5 % 0,7 % - Kap 4.2 Avvik arbeidstidsbestemmelsen i % av vakter 3,0 % 2,5 % 0,5 % 0,4 % - Kap 4.3 * For alle KPI'er er utvikling resultat siste periode målt mot resultat samme periode i fjor. 2 Helsefag I denne delen av statusrapporten beskrives aktivitet, ventetider og fristbrudd, samt status på kvalitetsindikatorene. I tillegg gis det, ved tertialrapporteringer, en bredere oversikt over kvalitetsindikatorer og arbeidet med pasientsikkerhet. 2.1 Aktivitet Aktivitet Somatikk «Sørge for» (DRG) I dette avsnittet presenteres en oversikt over «sørge for» aktiviteten målt i DRG-poeng totalt og ved hvert HF. Tabell 2.1, som viser «sørge for» DRG-poeng, gir en oversikt over aktiviteten i det enkelte HF for pasienter i HMN, samt den aktiviteten befolkningen i HF-ets opptaksområde har mottatt ved HF i andre regioner. Oversikten viser også aktiviteten målt i DRG-poeng ved private avtaleinstitusjoner. I kolonnene «Hittil i år» ser man hvordan aktiviteten har vært så langt i 2017, og om det er avvik relativt til planen. I kolonnen «Totalt for året» sammenholdes prognosen for 2017 med den planlagte aktiviteten (budsjett). Per mars 2017 ligger DRG-aktiviteten («sørge for») for HMN over nivået for 2016 i samme periode men om lag 1 prosent under planlagt nivå. HNT og St. Olavs ligger omtrent på plan, mens HMR ligger drøye 3 prosent under. Svikten i aktiviteten for HMR er fordelt mellom medisinske og kirurgiske pasienter. Helsekjøp fra private ligger 2 prosent lavere enn budsjettert. Tabell 2.1: Realisert og prognose DRG-aktivitet «sørge for» i HMN. Hittil i år Totalt for året 2016 DRG-poeng somatikk Hittil Realisert Budsjett Avvik Avvik% Prognose Budsjett Avvik Avvik% realisert 3

4 St Olavs Hospital ,1 % ,0 % Helse Møre og Romsdal ,3 % ,3 % Helse Nord-Trøndelag ,2 % ,0 % Kjøp fra private % ,0 % Sum aktivitet «sørge for» ,1 % ,4 % Psykisk helsevern (PH) Tabell 2.2 og Tabell 2.3 viser antall polikliniske konsultasjoner for VOP og BUP, samt avvik i forhold til plan. Fra 2017 registreres gruppekonsultasjoner med en pr. deltaker, mens det tidligere og i budsjett er registrert som en aktivitet pr. gruppe. Det betyr at noe av veksten innenfor poliklinikk ikke er reell vekst. Vi vil komme tilbake til effekten av endring i registreringsmåte i senere rapportering. For VOP ligger HMN 5 prosent over planlagt aktivitet. Dette skyldes økt aktivitet hos HNT og særlig St Olavs. HMR ligger 11 prosent etter plan og planlegger med økt produktivitet for den enkelte behandler. For BUP ligger alle foretakene etter plan, særlig gjelder dette St. Olavs. Det skyldes mangel på legekapasitet og halvert bemanning på Fosen, men det jobbes med å få på plass varige løsninger. Samlet ligger regionen rundt 3 prosent etter plan for BUP, noe som er en forbedring fra forrige måneds nærmere 8 prosent. Tabell 2.2: Polikliniske konsultasjoner voksne per mars Polikliniske konsultasjoner Hittil i år Hittil i år Avvik Avvik% VOKSNE utført planlagt St. Olavs Hospital HF % Helse Møre og Romsdal HF % Helse Nord-Trøndelag HF % Sum Helse Midt-Norge % Tabell 2.3: Polikliniske konsultasjoner barn og unge per mars Polikliniske konsultasjoner Hittil i år Hittil i år Avvik Avvik% BARN OG UNGE utført planlagt St. Olavs Hospital HF % Helse Møre og Romsdal HF % Helse Nord-Trøndelag HF % Sum Helse Midt-Norge % Tabell 2.4 og Tabell 2.5 viser antall polikliniske konsultasjoner, utskrivninger og oppholdsdøgn innen VOP og BUP, samt utviklingen i forhold til samme periode i fjor. Sammenliknet med poliklinisk aktivitet i 2016 har hele regionen hatt en økning på omtrent 22 prosent for VOP og 5.5 prosent for BUP. Alle HF har økt poliklinisk aktivitet både for VOP og BUP. For utskrivninger har alle HF hatt en økning når det gjelder VOP, og samlet ligger regionen rundt 15 prosent høyere enn i For BUP har det vært en stor nedgang hos St. Olavs. Samlet ligger allikevel regionen rundt 3 prosent høyere enn i fjor. Antall oppholdsdøgn ligger over nivået for St. Olavs og HNT for VOP, mens HMR ligger under. Når det gjelder BUP er situasjonen motsatt; St. Olavs og HNT ligger under, mens HMR ligger over. Samlet ligger regionen 8 prosent lavere sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. Dette er en forbedring fra forrige måneds 18 prosent. 4

5 Tabell 2.4: Aktivitet voksne per mars Polikliniske Utskrivninger Oppholdsdøgn konsultasjoner (sykehus og DPS) (sykehus og DPS) Aktivitet psykisk helsevern Utvikling ift Utvikling ift Utvikling ift VOKSNE Hittil i år samme Hittil i år samme Hittil i år samme periode i fjor periode i fjor periode i fjor St. Olavs Hospital HF ,6 % ,4 % ,3 % Helse Møre og Romsdal HF ,3 % 635 6,5 % ,6 % Helse Nord-Trøndelag HF ,5 % ,3 % ,8 % Sum Helse Midt-Norge ,7 % ,8 % ,9 % Tabell 2.5: Aktivitet barn og unge per mars Polikliniske Utskrivninger Oppholdsdøgn konsultasjoner (sykehus og DPS) (sykehus og DPS) Aktivitet psykisk helsevern Utvikling ift Utvikling ift Utvikling ift BARN OG UNGE Hittil i år samme Hittil i år samme Hittil i år samme periode i fjor periode i fjor periode i fjor St. Olavs Hospital HF ,9 % 38-19,1 % ,8 % Helse Møre og Romsdal HF ,1 % 64 8,5 % ,5 % Helse Nord-Trøndelag HF ,7 % 38 26,7 % ,3 % Sum Helse Midt-Norge ,5 % 140 2,9 % ,1% Rusbehandling (TSB) Tabell 2.6 viser antall polikliniske konsultasjoner for TSB, samt avvik i forhold til plan. Alle HF samt private viser økt aktivitet i forhold til plan. Totalt ligger regionen 19 prosent over plan. Tabell 2.6: Polikliniske konsultasjoner TSB per mars Polikliniske konsultasjoner Hittil i år Hittil i år TSB utført planlagt Avvik Avvik% St. Olavs Hospital HF % Helse Møre og Romsdal HF % Helse Nord-Trøndelag HF % Private avtaler % Sum Helse Midt-Norge % Tabell 2.7 viser antall polikliniske konsultasjoner, utskrivninger og oppholdsdøgn innen TSB, samt utviklingen i forhold til samme periode i fjor. Alle HF har økt poliklinisk aktivitet sammenliknet med Private avtaler har gått ned 18 prosent. Når det gjelder utskrivninger er det kun HMR som har hatt en nedgang siden Samlet ligger regionen 2.5 prosent høyere enn fjoråret. Alle HF har færre oppholdsdøgn sammenliknet med 2016, og regionen totalt ligger rundt 9 prosent lavere enn fjoråret. Tabell 2.7: Aktivitet i TSB per mars Polikliniske konsultasjoner Aktivitet TSB Utvikling ift Hittil i år samme periode i fjor Hittil i år Utskrivninger Utvikling ift samme periode i fjor Hittil i år Oppholdsdøgn Utvikling ift samme periode i fjor 5

6 St. Olavs Hospital HF % % ,7 % Helse Møre og Romsdal HF % % ,2 % Helse Nord-Trøndelag HF % % ,8 % Private avtaler % % ,6 % Sum Helse Midt-Norge ,3 % 495 2,5 % ,3 % 2.2 Ventetider og fristbrudd Ventetider Gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste samlet for alle fagområder vises under i figur 2.1. Tilsvarende figur per fagområde; somatikk, psykisk helsevern (voksne, samt barn og unge) og TSB vises i vedlegg til statusrapporten (figur ) sammen med figurer for gjennomsnittlig ventetid for pasienter som fortsatt venter på behandling (figur ). Siden 2016 har Helse- og omsorgsdepartementets (HOD) krav for ventetider blitt endret. HMN skal prestere bedre enn fjoråret, samtidig som TSB og psykisk helsevern skal ha en større reduksjon enn somatikk. I tillegg skal psykisk helsevern for barn og unge (BUP) forbedres mer enn vokse (VOP). HMN har i tillegg egne krav som for psykisk helsevern og TSB ligger under HODs krav. Gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i regionen samlet var 52 dager i mars, se figur 2.1. Alle HF ligger under kravet. Ventetiden har gått ned den siste måneden, og sammenliknet med mars 2016 er den fire dager lavere. I vedlegg 1, Figur vises ventetiden for pasienter avviklet fra venteliste per fagområde. Oppsummert ser vi følgende: Samlet for hele regionen har ventetiden har gått ned siden forrige måned for alle fagområder med unntak av TSB. Her har den gått opp fire dager, men er lavere enn i mars For somatikk ligger alle HF under kravet. For psykisk helsevern har vi hatt en reduksjon i ventetiden; én dag for VOP og fire dager for BUP. Allikevel når ikke regionen samlet HMN sitt krav verken for VOP eller BUP, men for BUP når regionen HODs krav. St. Olavs ligger høyest i ventetid for VOP. For BUP ligger HMR høyest. For TSB når alle HF kravet til både HOD og HMN. Totalt har ventetiden gått opp fire dager i løpet av den siste måneden, dette skyldes en økning hos HMR og HNT. Regionen ligger seks dager lavere enn samme periode i fjor. 6

7 Figur 2.1: Samlet; gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR) Fristbrudd Figur 2.2 viser fristbrudd for pasienter som er avviklet fra venteliste samlet. Tilsvarende figurer (figur ) per fagområde kan sees i vedlegg 1. til statusrapporten. Andel fristbrudd fremkommer i målekortet for regionen totalt, og presenteres ikke i figurer. Totalt er det registrert at 202 pasienter mottok behandling/utredning etter frist i mars Dette er nesten 100 mer enn forrige måned. De fleste fristbruddene skjer i HMR og skyldes feil i de pasientadministrative rutinene. Det er dermed ikke reelle fristbrudd. Bredding av det nye datasystemet Klinisk arbeidsflate/myway2pas kan være noen av årsakene til feilregistreringer (for eksempel at status ventende ikke har blitt endret til ventetid slutt). Der fristbruddet er reelt, har pasienten fått time få dager etter fristen. Andelen fristbrudd øker også hos St. Olavs og HNT. Andelen fristbrudd har svingt rundt 1 prosent i Den var høyest i august 2016 (1,6 prosent), men gikk ned til 0,97 prosent i februar Nå er andelen igjen 1,6 prosent. 7

8 Figur 2.2: Samlet; antall fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR) Arbeid med ventetider og fristbrudd Det er jobbes for å redusere ventetider og antall fristbrudd i alle HF. Eksempler på tiltak er som følger: Avdelinger som har ligget høyt har blitt fulgt opp særskilt Ressurser fordeles internt etter behov Det har kommet forbedret verktøy for oversikt og planlegging gjennom nye rapporter i venteliste- og forløpskuben I HMR skal alle pasienter som har ventet mer enn 200 dager få tildelt time Ingen nyhenviste pasienter skal få tildelt time lenger frem enn 180 dager Alle enheter skal etablere langsiktige aktivitetsbaserte driftsplaner Arbeid med kontinuerlig forbedring av arbeidsprosesser, både pasientadministrative og kliniske, herunder også arbeid med implementering av pakkeforløp 3 Økonomi I denne delen av statusrapporten beskrives resultat, prognose, likviditet og arbeid med tiltak. I tillegg rapporteres investeringer og en risikovurdering for resultatoppnåelse hvert tertial. Fremlagte resultat sammenholdes med budsjettert resultat, jf sak 5/17 Resultat og investeringsbudsjett I vedtatt budsjett er nivå på pensjonskostnadene satt med utgangspunkt i aktuarberegning fra juni 2016, i tråd med statsbudsjett for 2017, Prop. 1 S ( ). Oppdatert estimat for pensjonskostnader 2017 som ble lagt frem i januar viser at Helse Midt-Norge vil få om lag 92 mill kr lavere pensjonskostnader enn det som er lagt til grunn i vedtatt budsjett. 8

9 Det er tidligere presisert i foretaksprotokoll januar at dersom det blir store endringer i pensjonskostnadene i forhold til det kostnadsnivået som er lagt til grunn i Prop. 1 S ( ), vil det bli tatt stilling til om det er grunnlag for endringer i bevilgningen til de regionale helseforetakene. 3.1 Resultat Tabell 3.1 under sammenligner det regnskapsmessige resultatet med budsjett pr foretak og samlet for Helse Midt-Norge, for denne perioden og hittil i år. I tillegg vises avvik mellom regnskap korrigert for reduserte pensjonskostnader og budsjett. Samlet for foretaksgruppen er resultat hittil i år korrigert for pensjon 25 mill kr bedre enn budsjettert. Resultat korrigert for pensjon i mars isolert er 34 mill kr lavere enn planlagt. Utviklingen i foretakene er omtalt under. Tabell 3.1: Resultat mot budsjett denne periode og hittil mars 2017 Denne periode Resultat 2017 HMN Tall i tusen Hittil i år Resultat Budsjett Avvik Resultat Budsjett Avvik Avvik korr for pensjon St.Olavs Hospital Helse Møre og Romsdal Helse Nord-Trøndelag Sykehusapotekene i Midt-Norge Hemit RHF, avd. Stjørdal Sum resultat 1) St. Olavs Hospital HF har et resultat korrigert for pensjon som er i tråd med budsjett. Helse Møre og Romsdal HF har et resultat korrigert for pensjon som er 36 mill kr dårligere enn budsjett. Av avviket utgjør lønn og innleie 13 mill, legemidler 9 mill, og andre driftskostnader 7 mill. I tillegg er aktivitetsbaserte inntekter pr mars 6 mill lavere enn budsjettert. Helse Nord-Trøndelag HF har et resultat korrigert for pensjon som er i tråd med budsjett. Sykehusapotekene i Midt-Norge HF har et resultat som er 4,8 mill kr bedre enn budsjett. Det skyldes hovedsakelig høyere omsetning og lavere kostnader lønn enn planlagt. Helse Midt-Norge IT (HEMIT) har et resultat som er 22 mill kr bedre enn budsjett. Avviket skyldes lavere kostnader administrasjon, lavere avskrivninger og overskudd utstyrsleie. Helse Midt-Norge RHF har et resultat som er 33 mill kr bedre enn budsjettert. Resultatavviket skyldes bedre finansresultat og lavere kostnader til bemanning, kjøp fra private og eksterne tjenester enn planlagt. Det har også vært lavere aktivitet enn planlagt i prosjektporteføljen for Helseplattformen. 9

10 3.2 Lønnskostnader Org.nr Samlet har regionen et underforbruk av lønnskostnader korrigert for pensjon på 16 mill kr. HMR har et overforbruk lønnskostnader på 10 mill kr så langt i år som utgjør 0,9 % av budsjetterte lønnskostnader. HNT har også et overforbruk lønnskostnader på 4 mill kr som utgjør 0,8 % av budsjetterte lønnskostnader. Alle øvrige HF har hittil lavere lønnskostnader enn budsjettert. 3.3 Prognose Tabell 3.2 under sammenligner foretakenes rapporterte prognose på resultat med budsjettert resultat for 2017, jf sak 5/17 Resultat og investeringsbudsjett Prognosen er korrigert for forventet reduksjon i pensjonskostnadene på 92 mill kr omtalt innledningsvis. Vi har lagt til grunn at vi får tilsvarende reduksjon i årets bevilgning. HMR forverrer sin prognose med 75 mill kr i mars. Endringen skyldes forventet merforbruk lønn og varekostnader. Med bakgrunn i bedre finansresultat og utviklingen i HMR reduserer HMN RHF planlagt handlingsrom og bedrer sin prognose med 45 mill kr. Alle øvrige foretak rapporterer fortsatt en resultatprognose korrigert for pensjon i tråd med budsjettert resultat. Tabell 3.2: Prognose resultat korrigert for pensjon mot budsjettert resultat Prognose 2017 HMN - Tall i tusen Prognose resultat Budsjettert resultat Avvik - budsjett og prognose St.Olavs Hospital Helse Møre og Romsdal Helse Nord-Trøndelag Sykehusapotekene i Midt-Norge Hemit RHF, avd. Stjørdal Sum 1) ) TOV (Trøndelag Ortopediske Verksted) er ikke med i tabellen. 3.4 Likviditet Som følge av reduksjonen i resultatprognosen med 75 mill kr endrer HMR sin likviditetsprognose tilsvarende med reduserte investeringer. Øvrige foretak rapporterer at likviditeten hittil er i tråd med plan og at prognosen er lik budsjett. 3.4 Arbeid med tiltak I Helse Møre og Romsdal er det planlagt og satt i verk tiltak i 2017 med samla økonomisk effekt på 132 mill kr. Av tiltakene utgjør 56% kostnader bemanning, 12 % gjelder varekostnader, og 6 % andre driftskostnader. Resten gjelder tiltak for økte pasientrelaterte inntekter. Av totalt planlagt effekt tiltak pr mars på 43 mill kr er realisert effekt på 24,5 mill kr. Det gir en måloppnåelse hittil på om lag 57 %. 10

11 4 HR Org.nr Bemanning Figur Brutto månedsverk per mars Sykehusforetakene har et avvik på 209 brutto månedsverk i forhold til budsjetterte månedsverk i mars. Totalt for mars er det et overforbruk på 201 brutto månedsverk, hittil i år er det et overforbruk på 507 brutto månedsverk.. St. Olav har et overforbruk på 33 brutto månedsverk, det er en økning på 19 brutto månedsverk, HMR har et overforbruk på 108 brutto månedsverk, det er en økning på 30 månedsverk i overforbruk i forhold til februar. HNT har et overforbruk på 68 brutto månedsverk, den er en økning på 19 brutto månesverk i i forhold til februar. De øvrige foretakene har et lite underforbruk i forhold til budsjett. Avvik på brutto utbetalte månedsverk er denne måned 1,19 %, hittil i år er avviket på 1,02 %. St. Olav: Årsaken til overforbruket skyldes at bemanningen vil variere noe fra måned til måned, avhengig av ferieavvikling, sykefravær, permisjoner, ansettelse i vakante stillinger. HMR: Overforbruket skyldes variable lønn, overtidsforbruket er høyere enn budsjettert, og har økt i forhold til januar og februar. Økt forbruk av overtid kan ikke forklares i høyere sykefravær. Klinikkene som har hatt en markant økning i forbruk av overtid vil følges opp og må utarbeide tiltak for å redusere overtidsforbruket HNT: Lønnskostnadene er i mars litt høyere enn budsjettert, og brutto månedsverk ligger over planlagt nivå. Det siste skyldes bl.a. større sykefravær enn budsjettert med tilhørende bruk av overtid og vikarer. Samtidig er sykepengerefusjonene tilsvarende høyere enn budsjettert. 11

12 4.2 Sykefravær Figur sykefravæsprosent per mars 4.3 Heltid Rapporteres tertialvis 4.4 Etterlevelse av arbeidsbestemmelser Firgur 4.41 Andel avvik i forhold til antall vakter per mars 4.5 Uønskede hendelser HMS Rapporteres tertialvis 4.6 Antall årsverk fordelt på tjenesteområde (Den gyldne regel) Rapporteres tertialvis 12

13 Vedlegg Statusrapport Helse Midt-Norge mars 2017: Vedlegg 1: Figur Figur Figur Ventetid avviklet pr fagområde Ventetid ventende pr fagområde Fristbrudd pr fagområde Figur 2.3: Somatikk; gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). 13

14 Figur 2.4: Psykisk helsevern, vokse; gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). Figur 2.5: Psykisk helsevern, barn og unge; gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). 14

15 Figur 2.6: TSB; gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). 15

16 Figur 2.7: Samlet; gjennomsnittlig ventetid for ventende pasienter i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). Figur 2.8: Somatikk; gjennomsnittlig ventetid for ventende pasienter i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). Figur 2.9: Psykisk helsevern, voksne; gjennomsnittlig ventetid for ventende pasienter i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). 16

17 Figur 2.10: Psykisk helsevern, barn og unge; gjennomsnittlig ventetid for ventende pasienter i Helse Midt- Norge (Kilde: NPR). Figur 2.11: TSB; gjennomsnittlig ventetid for ventende pasienter i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). 17

18 Figur 2.12: Somatikk; antall fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). Figur 2.13: Psykisk helsevern, voksne; antall fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt- Norge (Kilde: NPR). 18

19 Figur 2.24: Psykisk helsevern, barn og unge; antall fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). Figur 2.3: TSB; antall fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). 19