Statusrapport Helse Midt-Norge pr april

Transkript

1 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 49/17 Statusrapport Helse Midt-Norge pr april Saksbehandler Ansvarlig direktør Mats Troøyen Saksmappe 2017/6 Anne-Marie Barane Dato for styremøte Forslag til vedtak: 1. Styret for Helse Midt-Norge RHF tar statusrapport per til etterretning. Stjørdal Administrerende direktør Stig A. Slørdahl 1

2 SAKSUTREDNING: VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken: Vedlegg 1: Figur Ventetid avviklet pr fagområde Figur Ventetid ventende pr fagområde Figur Fristbrudd pr fagområde Vedlegg 2: Risikovurdering av styringsmål 2017 Vedlegg 3: Status nasjonale fellestjenester Innhold 1 Administrerende direktørs vurdering Helsefag Aktivitet Ventetider og fristbrudd Tertialvise kvalitetsindikatorer Pasientsikkerhet Samhandling Prioritering psykisk helsevern og TSB (den gylne regel) Økonomi Resultat Lønnskostnader Prognose Likviditet Investeringer Arbeid med tiltak HR Brutto utbetalte månedsverk Heltid Sykefravær Etterlevelse av arbeidsbestemmelser Uønskede hendelser HMS Nasjonale fellestjenester Administrerende direktørs vurdering Samlet for regionen er aktiviteten for somatikk 1,6 prosent lavere enn plan, men 2,6 prosent høyere enn i Både Helse Nord-Trøndelag HF (HNT) og særlig Helse Møre og Romsdal HF (HMR) har produsert færre DRG-poeng enn budsjettert. Psykisk helsevern for vokse og TSB har en poliklinisk aktivitet som er høyere enn planlagt, mens psykisk helsevern for barn og unge ligger 8,6 prosent under planlagt nivå. Alle helseforetak når målet for ventetider for somatikk. For psykisk helsevern klarer ingen av helseforetakene RHF-ets krav, verken for voksne eller barn og unge. For TSB ligger regionen samlet for høyt grunnet lange ventetider hos HMR. Det er registrert 192 fristbrudd i april, en liten forbedring fra forrige måned. De aller fleste fristbruddene finnes i HMR, der de fleste 2

3 skyldes registreringsfeil, men antallet har økt også hos St. Olavs Hospital HF (St. Olavs) og HNT. Regionen ligger godt an for kvalitetsindikatorene pakkeforløp for kreft (både gjennomføring innen standard forløpstid og nye pasienter i forløpet), samt andel korridorpasienter. For sykehusinfeksjoner ligger vi over landsgjennomsnittet og med store variasjoner mellom helseforetakene. Tiltakspakker som omhandler infeksjoner er de pakkene som har lavest implementeringsgrad blant aktuelle enheter. Helse Midt-Norge samlet har hittil i år et resultat korrigert for pensjon som er 22 mill kr bedre enn planlagt som hovedsaklig skyldes lavere kostnader enn planlagt ved det regionale foretaket og Helse Midt-Norge IT. Driften ved St. Olavs er i balanse mens HNT og HMR har negative resultatavvik på henholdsvis 11 og 48 mill kr hittil i år. HNT forverrer sin resultatprognose for 2017 med 47 mill kr i april som følge av ubalansen i driften. Brutto månedsverk hittil i år er 0,8 % over planlagt nivå samtidig som netto sykefravær er på samme nivå som Avvik fra arbeidstidsbestemmelsen i prosent av antall vakter er hittil i 2017 på 3,0 % og også uendret i forhold til Helse Midt-Norge (HMN)har i første tertial rapportert på nye HMS indikatorer som styret vedtok i desember. Utvikling av tekniske løsninger er ikke ferdigstilt men arbeidet er i sluttfasen. De nye indikatorene gir viktig styringsinformasjon og vil bli fulgt opp overfor HF`ene i styringsdialogene framover. Fokuset vil fortsatt være lokalt forbedringsarbeid. Helse Midt-Norge RHF har gjort en overordnet samlet vurdering av måloppnåelsen av Styringsmål 2017, basert på rapporteringen fra helseforetakene og tiltak som iverksettes. Risikovurdering av styringsmålene er gitt i vedlegg 2. Det er flere områder med usikkerhet om måloppnåelse, men det er to områder hvor det anses som kritisk å nå målet, nemlig; 1. Høyere vekst innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling enn for somatikk (den gylne regel). Som det fremgår av rapporteringen pr. 1.tertial innfrir Helse Midt-Norge målene på TSB, men ikke innen psykisk helsevern. Helseforetakene er bedt om tiltak for å sikre måloppnåelse med særskilt fokus på reduksjon av ventetid innen psykisk helsevern. Spesielt vil det fokuseres på å redusere ventetid og hindre fristbrudd innen psykisk helsevern for barn og unge. 2. Sykehusinfeksjoner mindre enn 4,7%. Andel sykehusinfeksjoner er høy, spesielt ved St.Olavs Hospital. Flere tiltak er iverksatt, men usikkerhet knyttet til om målet nås. Helseforetakene har utarbeidet tiltak for å sikre måloppnåelse. Tiltakene følges opp i månedlige dialogmøter. Helse Midt-Norge har særskilt tett oppfølging av den gylne regel. Arbeidet med å bedre måloppnåelse prioriteres. Administrerende direktør viser til protokoller fra våre avholdte foretaksmøter med sykehusforetakene hhv 14 og 15 juni; «Foretaksmøtet minnet om at barn og unge skal prioriteres innen psykisk helsevern, og at det må arbeides systematisk med tiltak for å redusere ventetida. Utviklingen hittil i 2017 viser at målet ikke kommer til å bli nådd uten at innsatsen styrkes ytterligere. Foretaksmøtet understreket at måloppnåelsen ikke er god nok, og forutsatte at helseforetakets styre følger opp arbeidet med sikte på at måloppnåelsen blir betydelig bedre i 2017.» Administrerende direktør viser til at det i denne tertialrapporteringen også er tatt inn en omtale av status for de felleseide selskapene. Rapporteringen fra de felleseide selskapene viser at utviklingen hittil i 2017 er i samsvar med planlagt aktivitet og budsjett. 3

4 HR Finans Aktivitet Utvikling * Org.nr Tabell 1.1: KPI-matrise pr 30. april, jf sak 12/17 KPI matrise Statusrapport HMN 2017 KPI matrise april 2017 Resultat Mål Hittil i år Avvik Avvik denne periode Prognose års-avvik Henvisning DRG-poeng somatikk Kap Poliklinske konsultasjoner psykiatri Kap Poliklinske konsultasjoner TSB Kap Ventetid pasienter behandlet somatikk Kap Ventetid pasienter behandlet VOP Kap Ventetid pasienter behandlet BUP Kap Ventetid pasienter behandlet TSB Kap Andel fristbrudd pasienter behandlet 1,36 % 0,00 % 1,36 % 0 1,36 % - Kap Økonomisk resultat (mill kr) Kap 3.1 Lønnskostnader (mill kr) Kap 3.2 Bemanning (brutto mnd.verk) Kap 4.1 Netto sykefravær 8,2 % 7,8 % 0,4 % -0,1 % - Kap 4.2 Avvik arbeidstidsbestemmelsen i % av vakter 3,0 % 2,4 % 0,5 % 1,0 % - Kap 4.3 * For alle KPI'er er utvikling resultat siste periode målt mot resultat samme periode i fjor. 2 Helsefag 2.1 Aktivitet Aktivitet Somatikk «Sørge for» (DRG) I dette avsnittet presenteres en oversikt over «sørge for» aktiviteten målt i DRG-poeng totalt og ved hvert HF. Tabell 2.1, som viser «sørge for» DRG-poeng, gir en oversikt over aktiviteten i det enkelte HF for pasienter i HMN, samt den aktiviteten befolkningen i HF-ets opptaksområde har mottatt ved HF i andre regioner. Oversikten viser også aktiviteten målt i DRG-poeng ved private avtaleinstitusjoner. I kolonnene «Hittil i år» ser man hvordan aktiviteten har vært så langt i 2017, og om det er avvik relativt til planen. I kolonnen «Totalt for året» sammenholdes prognosen for 2017 med den planlagte aktiviteten (budsjett). Per april 2017 ligger DRG-aktiviteten («sørge for») for HMN over nivået for 2016 i samme periode men 1.6 prosent under planlagt nivå. St. Olavs ligger omtrent på plan, mens HNT og særlig HMR ligger under. Hos HNT skyldes lavere drift at påsken ikke er tilstrekkelig tatt hensyn til, men også fravær av viktig behandlingspersonell. Mangel på ortopeder har ført til en betydelig svikt i forhold til planlagt aktivitet. Hos HMR skyldes det en kombinasjon av endret pasientmiks og noe lavere aktivitet knyttet til innlagte pasienter. Helsekjøp fra private ligger 1.6 prosent lavere enn budsjettert. Tabell 2.1: Realisert og prognose DRG-aktivitet «sørge for» i HMN. Hittil i år Totalt for året 2016 DRG-poeng somatikk Hittil Realisert Budsjett Avvik Avvik% Prognose Budsjett Avvik Avvik% realisert St Olavs Hospital % % Helse Møre og Romsdal % % Helse Nord-Trøndelag % % Kjøp fra private % % Sum aktivitet «sørge for» % %

5 2.1.2 Psykisk helsevern (PH) Org.nr Tabell 2.2 og Tabell 2.3 viser antall polikliniske konsultasjoner for VOP og BUP, samt avvik i forhold til plan. Fra 2017 registreres gruppekonsultasjoner med en pr. deltaker, mens det tidligere og i budsjett er registrert som en aktivitet pr. gruppe. Det betyr at noe av veksten innenfor poliklinikk ikke er reell vekst. Vi vil komme tilbake til effekten av endring i registreringsmåte i senere rapportering. For VOP ligger HMN 2.5 prosent over planlagt aktivitet. Dette skyldes økt aktivitet hos St Olavs. HMR ligger snaue 11 prosent etter plan. For BUP ligger alle foretakene etter plan. På St. Olavs skyldes det blant annet mangel på legekapasitet og halvert bemanning på Fosen, men det jobbes med å få på plass varige løsninger. Samlet ligger regionen rundt 9 prosent etter plan for BUP. Tabell 2.2: Polikliniske konsultasjoner voksne per april Polikliniske konsultasjoner Hittil i år Hittil i år Avvik Avvik% VOKSNE utført planlagt St. Olavs Hospital HF % Helse Møre og Romsdal HF % Helse Nord-Trøndelag HF % Sum Helse Midt-Norge % Tabell 2.3: Polikliniske konsultasjoner barn og unge per april Polikliniske konsultasjoner Hittil i år Hittil i år Avvik Avvik% BARN OG UNGE utført planlagt St. Olavs Hospital HF % Helse Møre og Romsdal HF % Helse Nord-Trøndelag HF % Sum Helse Midt-Norge % Tabell 2.4 og 2.5 viser antall polikliniske konsultasjoner, utskrivninger og oppholdsdøgn innen VOP og BUP, samt utviklingen i forhold til samme periode i fjor. Sammenliknet med poliklinisk aktivitet i 2016 har hele regionen hatt en økning på omtrent 11 prosent for VOP og en nedgang på 3 prosent for BUP. Alle HF har økt poliklinisk aktivitet for VOP, men kun HNT har økt for BUP. For utskrivninger har HMR hatt en nedgang for VOP, men samlet ligger regionen 5.5 prosent høyere enn i For BUP har det vært en stor nedgang hos St. Olavs, som gjør at regionen ligger rundt 5 prosent lavere enn i fjor. Antall oppholdsdøgn ligger over 2016-nivået for St. Olavs og HNT for VOP, og totalt ligger regionen snaue 1 prosent høyere enn fjoråret. For BUP er situasjonen motsatt; St. Olavs og HNT ligger under. Samlet ligger regionen rundt 11 prosent lavere sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. Tabell 2.4: Aktivitet voksne per april Polikliniske Utskrivninger Oppholdsdøgn konsultasjoner (sykehus og DPS) (sykehus og DPS) Aktivitet psykisk helsevern Utvikling ift Utvikling ift Utvikling ift VOKSNE Hittil i år samme Hittil i år samme Hittil i år samme periode i fjor periode i fjor periode i fjor St. Olavs Hospital HF % % % Helse Møre og Romsdal HF % % % Helse Nord-Trøndelag HF % % % Sum Helse Midt-Norge % % % 5

6 Tabell 2.5: Aktivitet barn og unge per april Polikliniske Utskrivninger Oppholdsdøgn konsultasjoner (sykehus og DPS) (sykehus og DPS) Aktivitet psykisk helsevern Utvikling ift Utvikling ift Utvikling ift BARN OG UNGE Hittil i år samme Hittil i år samme Hittil i år samme periode i fjor periode i fjor periode i fjor St. Olavs Hospital HF % % % Helse Møre og Romsdal HF % % % Helse Nord-Trøndelag HF % % % Sum Helse Midt-Norge % % % Rusbehandling (TSB) Tabell 2.6 viser antall polikliniske konsultasjoner for TSB, samt avvik i forhold til plan. Alle HF samt private viser økt aktivitet i forhold til plan. Totalt ligger regionen 11 prosent over plan. Tabell 2.6: Polikliniske konsultasjoner TSB per april Polikliniske konsultasjoner Hittil i år Hittil i år TSB utført planlagt Avvik Avvik% St. Olavs Hospital HF % Helse Møre og Romsdal HF % Helse Nord-Trøndelag HF % Private avtaler % Sum Helse Midt-Norge % Tabell 2.7 viser antall polikliniske konsultasjoner, utskrivninger og oppholdsdøgn innen TSB, samt utviklingen i forhold til samme periode i fjor. Alle HF har økt poliklinisk aktivitet sammenliknet med Private avtaler har gått ned 21 prosent. For utskrivninger er det kun HNT som ikke har hatt en nedgang siden Samlet ligger regionen rundt 2 prosent under fjoråret. Alle HF har færre oppholdsdøgn sammenliknet med 2016, og regionen totalt ligger rundt 10 prosent lavere enn fjoråret. Tabell 2.7: Aktivitet i TSB per april Polikliniske konsultasjoner Utskrivninger Oppholdsdøgn Aktivitet TSB Utvikling ift Utvikling ift Utvikling ift Hittil i år samme periode i fjor Hittil i år samme periode i fjor Hittil i år samme periode i fjor St. Olavs Hospital HF % % % Helse Møre og Romsdal HF % % % Helse Nord-Trøndelag HF % % % Private avtaler % % % Sum Helse Midt-Norge % % % 6

7 2.2 Ventetider og fristbrudd Ventetider Gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste samlet for alle fagområder vises under i figur 2.1. Tilsvarende figur per fagområde; somatikk, psykisk helsevern (voksne, samt barn og unge) og TSB vises i vedlegg til statusrapporten (figur ) sammen med figurer for gjennomsnittlig ventetid for pasienter som fortsatt venter på behandling (figur ). Siden 2016 har Helse- og omsorgsdepartementets (HOD) krav for ventetider blitt endret. HMN skal prestere bedre enn fjoråret, samtidig som TSB og psykisk helsevern skal ha en større reduksjon enn somatikk. I tillegg skal psykisk helsevern for barn og unge (BUP) forbedres mer enn vokse (VOP). HMN har i tillegg egne krav som for psykisk helsevern og TSB ligger under HODs krav. Gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i regionen samlet var 54 dager i april, se figur 2.1. Alle HF ligger under kravet. HNT ligger lavest med 51 dager. Ventetiden har gått opp den siste måneden, men sammenliknet med april 2016 er den tre dager lavere. I vedlegg 1, figur , vises ventetiden for pasienter avviklet fra venteliste per fagområde. Oppsummert ser vi følgende: Samlet for hele regionen har ventetiden for alle fagområder gått opp siden forrige måned. For somatikk og BUP er ventetiden lavere enn samme periode i fjor. For somatikk ligger alle HF under kravet. For VOP når ingen HF verken HODs eller HMNs krav. St. Olavs ligger høyest med 59 dager. For BUP når ingen HF HMNs krav, og kun St. Olavs når HODs krav. HMR ligger høyest med 65 dager. For TSB har ventetiden for regionen samlet økt kraftig; fra 25 til 32 dager, og regionen når verken HODs eller HMNs krav. Dette skyldes lange ventetider hos HMR her er gjennomsnittlig ventetid 44 dager. St. Olavs og HNT når begge kravene. 7

8 Figur 2.1: Samlet; gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR) Fristbrudd Figur 2.2 viser fristbrudd for pasienter som er avviklet fra venteliste samlet. Tilsvarende figurer (figur ) per fagområde kan sees i vedlegg 1. til statusrapporten. Andel fristbrudd fremkommer i målekortet for regionen totalt, og presenteres ikke i figurer. Totalt er det registrert at 192 pasienter mottok behandling/utredning etter frist i april Dette er en liten forbedring fra forrige måned. De fleste fristbruddene skjer i HMR og skyldes feil i de pasientadministrative rutinene. Det er dermed ikke reelle fristbrudd. Bredding av det nye datasystemet Klinisk arbeidsflate/myway2pas kan være noen av årsakene til feilregistreringer (for eksempel at status ventende ikke har blitt endret til ventetid slutt). Der fristbruddet er reelt, har pasienten fått time få dager etter fristen. Antall fristbrudd øker også hos St. Olavs og HNT, og ligger over tallet fra april For TSB har regionen kun ett fristbrudd (Kristiansund sjukehus). Andelen registrerte fristbrudd har svingt rundt 1 prosent i Nå er andelen steget 2,1 prosent. 8

9 Figur 2.2: Samlet; antall fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR) Arbeid med ventetider og fristbrudd Det er jobbes for å redusere ventetider og antall fristbrudd i alle HF. Eksempler på tiltak er som følger: Avdelinger som har ligget høyt har blitt fulgt opp særskilt Ressurser fordeles internt etter behov Det har kommet forbedret verktøy for oversikt og planlegging gjennom nye rapporter i venteliste- og forløpskuben I HMR skal alle pasienter som har ventet mer enn 200 dager få tildelt time Ingen nyhenviste pasienter skal få tildelt time lenger frem enn 180 dager Alle enheter skal etablere langsiktige aktivitetsbaserte driftsplaner Arbeid med kontinuerlig forbedring av arbeidsprosesser, både pasientadministrative og kliniske, herunder også arbeid med implementering av pakkeforløp 2.3 Tertialvise kvalitetsindikatorer Pakkeforløp for kreft I dette avsnittet presenteres resultater for kvalitetsindikatorer for pakkeforløp kreft. De siste oppdaterte tallene er fra september til desember 2016 (3. tertial). Resultatene i tabellene sammenligner HF-tall med gjennomsnittet for Helse Midt-Norge og hele landet. Noen forbehold må tas: Det varierer mellom sykehusene hvor mange kreftpasienter de har til utredning/behandling i de ulike kreftgruppene. 9

10 Det varierer hvor langt det enkelte sykehus har kommet i implementeringen av pakkeforløpene. Sykehusene har ulike oppgaver knyttet til utredning og behandling i pakkeforløpene. Noen sykehus tilbyr utredning/behandling gjennom hele forløpet, andre har bare tilbud om utredning eller deler av behandlingen. Tabell 2.5: Prosent pakkeforløp som har en forløpstid fra start av forløpet til start av kirurgisk, medikamentell eller strålebehandling, som er innenfor standard forløpstid, for lunge-, bryst-, prostataog tykk- og endetarmskreft pakkeforløp. Tabell 2.6: Prosent nye kreftpasienter som inngår i pakkeforløp for lunge-, bryst-, prostata- og tykk- og endetarmskreft. Det nasjonale måltallet for både andel pasienter i pakkeforløp behandlet innen standard forløpstid og andel nye kreftpasienter i pakkeforløp er satt til 70%. I og med at pakkeforløpene fortsatt er i en implementeringsfase, må resultatene tolkes med utgangspunkt i dette. For andel pakkeforløpspasienter behandlet innen standard forløpstid ligger HMR og St. Olavs høyere enn målet med henholdsvis 79 og 78 prosent, mens HNT ligger lavere enn målet, med en andel på 65 prosent. Andelen har imidlertid økt siden forrige periode. Regionen som helhet oppfyller målet. For andel nye pasienter som inngår i pakkeforløp, ligger HNT høyest med 100 prosent. Alle HF ligger godt over måltallet gjennom hele Korridorpasienter Tabell 2.7 viser andel korridorpasienter. HMN samlet ligger godt under landssnittet gjennom hele Det er i praksis ikke korridorpasienter på St. Olavs, mens HNT og HMR har henholdsvis 2 og 0.8 prosent. Tabell 2.7: Prosent pasienter som kl. 07 er plassert i seng på korridor, bad, dagligstue m.m. 10

11 2.3.3 Sykehusinfeksjoner Org.nr Tabell 2.8 viser andel pasienter med sykehusinfeksjon for de fire siste periodene det finnes offisielle tall for. Indikatoren er beregnet ved en punktmåling og definert slik: Antall påviste sykehusinfeksjoner av de fire vanligste sykehusinfeksjonene; urinveisinfeksjon, nedre luftveisinfeksjon, postoperative sårinfeksjoner og septikemi på et gitt tidspunkt i forhold til totalt antall innlagte pasienter på samme tidspunkt. Målet er at andel sykehusinfeksjoner skal være mindre enn 4.7 prosent, jmf Oppdragsdokument HNT ligger lavest med en andel på 1.6 prosent i november St. Olavs har den største andelen; 8.8 prosent av innlagte pasienter har fått påvist sykehusinfeksjon. Også HMR ligger over kravet med en andel på 7 prosent. Totalt ligger HMN på 7 prosent, og vi har ikke klart målet. Tabell 2.8: Andel pasienter med sykehusinfeksjoner (av de fire vanligste sykehusinfeksjonene). 2.4 Pasientsikkerhet Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet skal bidra til å redusere pasientskader og øke pasientsikkerheten i Norge. Blant annet er følgende forventninger til HF-ene er vedtatt av programmets styringsgruppe: Helseforetakene skal følge opp pasientskadeundersøkelsene med verktøyet Global Trigger Tool (GTT) Det er et mål at alle avdelinger ved alle helseforetak iverksetter tiltakspakker for relevante innsatsområder. Arbeidet med pasientsikkerhet koordineres gjennom Program for kvalitet og pasientsikkerhet i HMN. Det gjennomføres månedlige møter i Nettverk for program for kvalitet og pasientsikkerhet, som består av regionale programledere fra alle HF. Nettverket bidrar til erfaringsutveksling og læring på tvers av helseforetakene, og gir RHF-et en god oversikt over status på arbeidet i regionen GTT Gransking skjer som avtalt i alle HF. Tabell 2.1 viser at skadekategori F dominerer. Denne trenden går igjen i hele regionen. Blant utvalgte journaler har det vært en økning i antall pasientskader i

12 Tabell 2.1: GTT for Helse Midt-Norge. GTT 1. tertial tertial tertial 2016 Pasientopphold totalt Antall journaler (pasientopphold) undersøkt Antall journaler (pasientopphold) der det er identifisert minst en pasientskade: Antall pasientskader identifisert: Fordeling etter pasientskadenes alvorlighetsgrad E: F: G: H: I: Forklaring på skadekategoriene: E: forbigående skade som krevde behandling F: forbigående skade som førte til forlenga opphold på sykehus G: langvarig skade varig mèn H: livreddende behandlingstiltak var nødvendig I: pasienten døde Spredning av tiltakspakker NB: HMN har ikke tilgjengelig verktøy for systematisk risikovurdering/måling på tiltakspakkene fra pasientsikkerhetsprogrammet. Det er derfor usikkerhet rundt kvaliteten på målingene. Ved hjelp av øremerkede midler jobber alle HF med å øke spredning av tiltakspakkene. Målet er en spredingsgrad på 100 prosent for alle pakker. Pakker inkludert i tertialrapporten er Trygg kirurgi, Samstemming av legemiddellister, Forebygging av trykksår, Forebygging av fall, Behandling av hjerneslag, Forebygging av uvi og Forebygging av infeksjon ved SVK. Tabell 2.2 viser antall enheter som er aktuelle for tiltakspakken, samt antall enheter som har innført pakken (grønn), startet på pakken (gul) eller enda ikke begynt implementeringen (rød) for regionen samlet. HF-ene har kommet godt i gang med implementeringen av pakkene, og for Trygg kirurgi, Behandling av hjerneslag og Forebygging av overdosedødsfall har alle aktuelle enheter iverksatt forbedringene. Forebygging av UVI og infeksjon ved SVK ligger lavest, her er det 41 % av seksjonene som har fullført arbeidet med tiltakspakken. Tabell 2.2: Spredning av tiltakspakker samlet for Helse Midt-Norge (data fra 1. tertial 2017). Antall Antall Antall Innført i Startet Innsatsområde aktuelle innførte startet % i % seksjoner (grønn) (gul) Antall ikke påbegynt (rød) Trygg kirurgi % 0 0 % 0 0 % Samstemming av legemiddellister % % 0 0 % Forebygging av trykksår % % % Forebygging av fall % % 2 3 % Behandling av hjerneslag % 0 0 % 0 0 % Forebygging av UVI % % 6 8 % Forebygging av infeksjon ved SVK % % 9 15 % Forebygging av overdosedødsfall % 0 0 % 0 0 % Forebygging av selvmord % 5 17 % 0 0 % Ikke påbgynt i % Tabell 2.3 viser antall enheter aktuelle for tiltakspakken og antall enheter der pakken er ferdig implementert, fordelt på HF. Det fremkommer ikke hvorvidt arbeidet med implementeringen er påbegynt eller ikke. Grønn bakgrunn indikerer at alle enheter har iverksatt pakken. Gul bakgrunn indikerer at pakken er iverksatt på minst én enhet. 12

13 Tabell 2.3: Status for tiltakspakker samlet for Helse Midt-Norge (data fra 1. tertial 2017) Uønskede hendelser Tabell 2.4 viser oversikt over uønskede hendelser. Antallet har vært relativt stabilt det siste året. Tabell 2.4: Uønskede hendelser. 2. tertial tertial tertial 2017 Meldinger oversendt Kunnskapssenteret Varsel til Statens helsetilsyn Hendelsesanalyser Antall saker hvor erstatning er innvilget Samhandling Tabell 2.5 viser antall utskrivningsklare pasienter og antall liggedøgn de er utskrivningsklare. Antall utskrivningsklare pasienter i 1. tertial er 33 % høyere enn tilsvarende periode i fjor. Antall døgn de er utskrivningsklare er imidlertid redusert med 36 %. Gjennomsnittlig antall døgn fra pasientene er utskivningsklare til de forlater sykehuset er gått ned fra om lag 6 døgn til under 3 døgn fra 1. tertial i fjor. Tabell 2.5: Utskrivningsklare pasienter. Antall Antall Antall Antall Utskrivningsklare pasienter pasienter døgn døgn pasienter Endring antall døgn Januar (612) Februar (554) Mars (464) April (402) Hittil Tabell 2.6 viser antall og andel reinnleggelser i somatikken 1. tertial 2017 sammnlignet med 1. tertial Både antall reinnleggelser og andelen er økt siden 1. tertial

14 Tabell 2.6: Reinnleggelser somatikk. Reinnleggelser Antall reinnleggelser Andel somatikk tertial ,5 % 11,0 % 2.6 Prioritering psykisk helsevern og TSB (den gylne regel) Tabell 2.7 Måloppnåelse gylne regel Aktivitet Ventetider Bemanning Kostnader TSB Psykisk helsevern voksne Psykisk helsevern barn og unge Konsolidert regnskap pr tjenesteområde pr 1. tertial er ikke ferdigstilt og vil rapporteres senere. Kostnadstall for de tre helseforetakene pr tjenesteområde for 1. tertial er rapportert. HMR har hatt en høyere vekst i kostnader for psykisk helsevern og TSB enn for somatikk. For St. Olavs Hospital og Helse Nord-Trøndelag har kostnadsveksten vært høyest for somatikken. For ventetider samlet for Helse Midt-Norge er reduksjon fra 1. tertial 2016 til 2017 større for TSB enn for somatikken. For psykisk helsevern er reduksjonen mindre enn for somatikken. For poliklinske kontakter er veksten fra 1. tertial 2016 til 1. tertial 2017 for TSB og psykisk helsevern for voksne høyere enn for somatikken. Psykisk helsevern for barn og unge har hatt en lavere vekst i polikliniske kontakter enn somatikken. For bemanning er veksten fra 1. tertial 2016 til 1. tertial 2017 høyere for TSB og BUP enn for somatikken. Psykisk helsevern for voksne har samtidig hatt en lavere vekst i bemanning. Tabell 2.8 Andel årsverk DPS/sykehus VOP første tertial 1. tertial Andel årsverk DPS/sykehus VOP DPS SH VOP DPS SH VOP St. Olav Hospital 55,1 44,9 56,3 43,7 Helse Møre og Romsdal 51,5 % 48,5 % 51,8 % 48,2 % Helse Nord Trøndelag 51,60 % 48,40 % 52,15 % 47,85 % Alle sykehusforetak har en økning i andelen årsverk i DPS fra 1. tertial 2016 til 1. tertial 2017, hvilket er i tråd med styringskravet om at distriktspsykiatriske sentre skal prioriteres. Det er en økning av andel årsverk i alle sykehusforetakene fra første tertial 2016 til første tertial Økonomi I denne delen av statusrapporten beskrives resultat, prognose, likviditet og arbeid med tiltak. I tillegg rapporteres investeringer og en risikovurdering for resultatoppnåelse hvert tertial. 14

15 Fremlagte resultat sammenholdes med budsjettert resultat, jf sak 5/17 Resultat og investeringsbudsjett I vedtatt budsjett er nivå på pensjonskostnadene satt med utgangspunkt i aktuarberegning fra juni 2016, i tråd med statsbudsjett for 2017, Prop. 1 S ( ). Oppdatert estimat for pensjonskostnader 2017 som ble lagt frem i januar viser at Helse Midt-Norge vil få om lag 92 mill kr lavere pensjonskostnader enn det som er lagt til grunn i vedtatt budsjett. Det er tidligere presisert i foretaksprotokoll januar at dersom det blir store endringer i pensjonskostnadene i forhold til det kostnadsnivået som er lagt til grunn i Prop. 1 S ( ), vil det bli tatt stilling til om det er grunnlag for endringer i bevilgningen til de regionale helseforetakene. I fremlagt forslag til revidert nasjonalbudsjett 2017 foreslås rammen til Helse Midt-Norge redusert med 72 mill kr. 3.1 Resultat Tabell 3.1 under sammenligner det regnskapsmessige resultatet med budsjett pr foretak og samlet for Helse Midt-Norge, for denne perioden og hittil i år. I tillegg vises avvik mellom regnskap korrigert for reduserte pensjonskostnader og budsjett. Samlet for foretaksgruppen er resultat hittil i år korrigert for pensjon 22 mill kr bedre enn budsjettert. Resultat korrigert for pensjon i april isolert er 2,4 mill kr lavere enn planlagt. Utviklingen i foretakene er omtalt under. Tabell 3.1: Resultat mot budsjett denne periode og hittil april 2017 Resultat 2017 HMN Tall i tusen Denne periode Hittil i år Resultat Budsjett Avvik Resultat Budsjett Avvik Avvik korr for pensjon St.Olavs Hospital Helse Møre og Romsdal Helse Nord-Trøndelag Sykehusapotekene i Midt-Norge Hemit RHF, avd. Stjørdal Sum resultat 1) St. Olavs Hospital HF har et resultat korrigert for pensjon som er i tråd med budsjett. Helse Møre og Romsdal HF har et resultat korrigert for pensjon som er 48 mill kr dårligere enn budsjett. Av avviket utgjør lønn og innleie 17 mill, legemidler 8 mill, og andre driftskostnader 6 mill. I tillegg er inntekter pr april 14 mill lavere enn budsjettert. Helse Nord-Trøndelag HF har et resultat korrigert for pensjon som er 11 mill kr dårligere enn budsjett. Det skyldes høyere lønnskostnader enn budsjettert. Sykehusapotekene i Midt-Norge HF har et resultat som er 7,7 mill kr bedre enn budsjett. Det skyldes hovedsakelig høyere omsetning og lavere kostnader lønn enn planlagt. Helse Midt-Norge IT (HEMIT) har et resultat som er 19 mill kr bedre enn budsjett. Avviket skyldes lavere kostnader administrasjon, lavere avskrivninger og overskudd utstyrsleie. 15

16 Helse Midt-Norge RHF har et resultat som er 55 mill kr bedre enn budsjettert. Resultatavviket skyldes bedre finansresultat og lavere kostnader til bemanning, kjøp fra private og eksterne tjenester enn planlagt. Det har også vært lavere aktivitet enn planlagt i prosjektporteføljen for Helseplattformen. 3.2 Lønnskostnader Samlet har regionen et overforbruk av lønnskostnader korrigert for pensjon på 10 mill kr. St. Olavs og HMR har et overforbruk lønnskostnader på 9 og 13 mill kr så langt i år som utgjør henholdsvis 0,4 og 0,9 % av budsjetterte lønnskostnader. HNT har også et overforbruk lønnskostnader på 12 mill kr som utgjør 1,7 % av budsjetterte lønnskostnader. Alle øvrige HF har hittil lavere lønnskostnader enn budsjettert. 3.3 Prognose Tabell 3.2 under sammenligner foretakenes rapporterte prognose på resultat med budsjettert resultat for 2017, jf sak 5/17 Resultat og investeringsbudsjett Prognosen er korrigert for forventet reduksjon i pensjonskostnadene på 92 mill kr omtalt innledningsvis. HNT forverrer sin prognose med 47 mill kr i april som følge av forventet overforbruk lønnskostnader og lavere aktivitet enn planlagt. Det er ingen endring i resultatprognose for øvrige HF. Forventet resultatavvik på 75 mill kr for HMR skyldes merforbruk lønn og varekostnader mens HMN RHF sin prognose er basert på bedre finansresultat og forventet lavere kostnader enn budsjettert. Alle øvrige foretak rapporterer fortsatt en resultatprognose korrigert for pensjon i tråd med budsjettert resultat. Tabell 3.2: Prognose resultat korrigert for pensjon mot budsjettert resultat Prognose 2017 HMN - Tall i tusen Prognose resultat Budsjettert resultat Avvik - budsjett og prognose St.Olavs Hospital Helse Møre og Romsdal Helse Nord-Trøndelag Sykehusapotekene i Midt-Norge Hemit RHF, avd. Stjørdal Sum 1) ) TOV (Trøndelag Ortopediske Verksted) er ikke med i tabellen. 3.4 Likviditet Med bakgrunn i resultatprognosen reduserer HMR sin likviditetsprognose med om lag 30 mill kr. HNT reduserer også forventet likviditetsbeholding ved utgangen av 2017 med 47 mill kr tilsvaredne forventet resultatavvik. HMN RHF øker forventet likviditetsbeholdning med 45 mill som følge av forbedret resultatprognose. Øvrige foretak rapporterer at likviditeten hittil er i tråd med plan og at prognosen er lik budsjett. 16

17 3.5 Investeringer Org.nr Forventet resultatavvik gjør at HMR foreløpig planlegger å redusere samlet investeringsnivå med om lag 40 mill kr, fra 287 til 244 mill kr. For øvrige foretak er investeringene pr 1. tertial i tråd med budsjett og forventes å bli som planlagt også resten av året. 3.6 Arbeid med tiltak I Helse Møre og Romsdal er det planlagt og satt i verk tiltak i 2017 med samla økonomisk effekt på 132 mill kr. Av tiltakene utgjør 56% kostnader bemanning, 12 % gjelder varekostnader, og 6 % andre driftskostnader. Resten gjelder tiltak for økte pasientrelaterte inntekter. Av totalt planlagt effekt tiltak pr april på 62 mill kr er realisert effekt på 34,5 mill kr. Det gir en måloppnåelse hittil på om lag 56 %. Helse Nord-Trøndelag har planlagt med tiltak for totalt 80 mill kr i Det er utarbeidet tverrgående tiltak for om lag 20 mill knyttet til høykostmedikamenter og DMS-avtaler med kommuner. Resterende 60 mill kr er planlagte tiltak i klinikkene som ved utgangen av 1. tertial forventes å gi en totalt årseffekt på 56 mill kr. Foretaket vurderer ytterligere tiltak for å redusere avvik mellom budsjett og regnskap. 4 HR 4.1 Brutto utbetalte månedsverk Figur Brutto månedsverk per april Foretakene samlet har i april et underforbruk av brutto månedsverk på 112 månedsverk. Totalt for første tertial er det et overforbruk på 558 brutto månedsverk. St. Olav har et overforbruk i første tertial på 226 brutto månedsverk, men et underforbruk på 12 månedsverk i april. HMR har et overforbruk i første tertial på 139 månedsverk, for april er det et underforbruk på158 månedsverk. HNT har et overforbruk per første tertial på 224 brutto månedsverk og for april et overforbruk på 56 brutto månedsverk. Det er en reduksjon på 15 brutto månedsverk i forhold til mars. De øvrige foretakene har underforbruk i forhold til budsjett per første tertial. Avvik på brutto utbetalte månedsverk per første tertial er på 0,84 %. Isolert for april er det et underforbruk 0,67 %. 17

18 St. Olav:Merforbruket første tertial ved St. Olav sees i sammenheng med høy aktivitet og fullt sykehus, samt etablering av ekstra tiltak for å unngå nye spesielle smittetilfeller, herunder opprette drift i ekstra areal i Gastrosenteret for nyfødt intensiv. I tillegg kommer lønn til en del prosjekter som ikke har vært budsjettert. Utviklingen på lønnskostnader vil bli fulgt nøye, og klinikker med merforbruk følges opp særskilt. HMR: Foretaket har 1. tertial et avvik på 139 månedsverk over budsjetterte månedsverk. I april var det 158 færre månedsverk utbetalt enn budsjettert. Sammenlignet med 1. tertial 2016 ligger HMR totalt 150 utbetalte månedsverk høyere. HMR må tilbake til 2014 for å finne lavere forbruk på overtidstimer enn i april Sammenlignet med april 2016 ligger HMR i april 2017, 14 utbetalte månedsverk høyere. Foretaket har satt inn en rekke tiltak for å bremse/redusere antall månedsverk. Noen av tiltakene er at ansettelser i alle administrative stillinger vurderes særskilt (stoppes), med unntak av kritiske stillinger for pasientaktivitet/inntekter. Ledige stillinger skal godkjennes på nytt før utlysning og kritisk vurdering av behovet for å benytte vikarer. All overtid redusert til et minimum, og prosedyrer for godkjenning av overtid skal benyttes. I budsjettet ligger det et avvik, men man må se utviklingen over noe tid for å fange opp variasjoner i høy- og lav aktivitetsperioder. HNT: Forbruk av brutto månedsverk endte i april på Det er en reduksjon i forhold til forrige måned på omlag 12 månedsverk, og en økning fra april 2016 på 33 månedsverk. Avviket mellom budsjett og faktisk er siste måned hele 55 månedsverk og skyldes bl.a. høyere sykefravær enn budsjettert med tilhørende bruk av overtid og vikarer. Selv om sykepengerefusjonene er en god del høyere enn budsjettert, er det grunn til fokus på merforbruk av overtid og ekstrahjelp. Avviket på lønn fordeler seg noenlunde likt på fast lønn og variabel lønn. Det er nødvendig med nærmere vurdering av status og tiltak knyttet til bemanning. For å få kontroll med bemanningsutviklingen er det iverksatt to aktuelle tiltak, men det er usikkerhet om og i hvilken grad dette påvirket utviklingen. Det ene tiltaket er bemanningskontroll. Dette innebærer at alle stillinger (oppretting, endring, utlysing m.v.) skal gjennom en søknadsprosess som ligger åpent på foretakets intranett. Prosessen sluttføres av klinikk- og senterlederne ved godkjenning eller avslag, eller at stillingen settes på vent. Det andre tiltaket er en felles rutine for innleie av ekstravakter. 4.2 Heltid Figur Andel heltid per april 18

19 Andel heltid er per første tertial 70,6 %, i april er andel heltid 70,5 %. For 1. tertial er dette en svak økning fra 2016 St. Olav: Andelen heltid er noe redusert sammenlignet med HMR: Foretaket hadde gjennom hele 2016 en svak økning i andel ansatte i heltid. I 1. tertial er andelen heltid fortsatt stabil på samme nivå. I denne sammenhengen må også tallet for gjennomsnittlig stillingsstørrelse påpekes. Foretaket har gjennom hele 2016, videreført gjennom 1. tertial, en gjennomsnittlig stillingsstørrelse på 89,8 %. Ved ansettelser stilles krav om at det skal foretas vurderinger rundt stillingsstørrelse, hvor faste, hele stillinger er målet. HNT: Foretaket har gjennom flere år hatt en positiv utvikling ved at andel heltid har økt. I løpet av 2016 steg andelen med 0,6 % -poeng. Videre utvikling i 1. tertial 2017 har vært en ytterligere økning på 1,1 % -poeng. Foretaket har i flere år arbeidet med å: - etablere en heltidskultur som innebærer redusert bruk av deltid - motivere og tilrettelegge for at ansatte velger høyere stillingsprosent og helst hel stilling - tilby nyutdannet helsepersonell hele faste stillinger Det er fortsatt en utfordring knyttet til bemanning på helg. Videre vil arbeid med innsparingstiltak begrenses noe når andel heltid øker eller sagt på en annen måte: Effektivisering av driften gjennom bemanningsreduksjoner vil virke begrensende på en positiv utvikling av andel heltid. Når det gjelder antall nytilsatte helsepersonell i 100 % stilling, viser statistikken en positiv utvikling fra 1. tertial 2016 til tilsvarende periode i APO: Hovedregelen er at alle nye stillinger tilbys som heltidsstillinger, og det er få deltidsstillinger i foretaket. Foretaket har ingen ufrivillig deltidsansatte, men legger til rette for dette i enkelttilfeller som ledd i IA-arbeidet, i tillegg til rettighetsbasert deltid pga. omsorg for små barn o.l. Nyutdannet Helsepersonell Antall og andel hele faste stillinger for nyutdannet helsepersonell er et nytt rapporteringskrav fra HOD. Hvordan dette skal rapporteres felles i alle regioner, forsøkes koordinert av det interregionale HR-direktørmøte. HMN har per dagsdato ikke informasjon vedrørende utdanningstidspunkt i våre systemer. Det er startet et utviklingsløp i samarbeid med vår leverandør hvor vi planlegger å hente inn autorisasjonstidspunkt fra Helsepersonellregisteret (HPR) inn i vårt personalsystem. Når vi har dette på plass, vil vi kunne starte arbeidet med å utvikle måltall i HR-kuben som er grunnlaget fra rapportering. Dette vil tidligst kunne skje i forbindelse med rapportering for 3. tertial Angående HMS indikatorene Dette er første gang vi rapporterer på de nye HMS indikatorene som styret vedtok i desember. Pga. omfattende utviklingsarbeid, overgang til nye felles organisasjonsidentitets koder pga. innføring av SAP(RESH id) og organisasjonsendringer i HMR og HNT har 19

20 det vært kort tid for å kvalitetssikre data fra HR kuben. Dette medfører at RHFene og HFene fortsatt har en utfordring i å etablere en felles forståelses av tallgrunnlaget. 4.3 Sykefravær Figur sykefraværsprosent per april Sykefraværet i HMN per første tertial er på 8,2 %, det er 0,1 % lavere enn første tertial 2016, i april er sykefraværet 7,1 % det er 0,6 % lavere enn samme periode i fjor. Denne statusrapporten gir første reelle rapportering for alle HF på den nye indikatoren antall enheter med over 10% sykefravær. Hensikten er å sikre at det arbeides målrettet med tiltak mot disse. HMN har satt seg et mål om at antall enheter med 10% sykefravær skal reduseres med 10% fra 2016 til I perioden har både HMR og HNT gjennomført endringer i organisasjonene og i antall enheter. Dette gjør det krevende å sammenlikne antall og konkrete enheter. Figur antall enheter med sykefravær over 10 prosent. % Totalt antall enheter med sykefravær over 10 % per første tertial er 287 mot 279 per første tertial Dette er en negativ utvikling på 2,9 % og et høyt antall enheter. Det vil først være ved andre tertial en vil se om tiltakene som er iverksatt, gir reduksjon og om HMN på slutten av året når målet på 10 % nedgang. 20

21 St. Olav: Totalt sykefravær i 1. tertial er 8,0 % og er redusert fra 8,3 % i samme periode i I tillegg til tilfeldige svingninger, spiller flere faktorer inn. I mange enheter er sykefravær et fast tema i HMS/kvalitetsgruppene. Videre er dette i en del enheter tema i de månedlige partssammensatte samarbeidsmøtene med tillitsvalgt og verneombud. Det er igangsatt flere prosjekter i organisasjonen relatert til sykefraværsarbeid, mange av prosjektene er i samarbeid med NAV. Antall enheter med sykefravær over 10 % er økt med 2,1 % fra 2016 til Antall ansatte på enhetene er varierende, noe som betyr at prosentandelen må vurderes for hver enkelt enhet. Oppfølging av enhetene foregår klinikkvis. HMR: Totalt sykefravær i 1. tertial er 8.3 % og er redusert fra 8,5 % i samme periode i 2016 Som del av HMS-plan 2017 blir enheter med sykefravær > 10 % fulgt opp spesielt fra HRavdelingen og Bedriftshelsetjenesten. Antall enhet med sykefravær over 10 % i første tertial er 88 mot 94 i På overordnet nivå er det iverksatt et nærværsprosjekt for å få ned antallet enheter med > 10 % sykefravær. Fokuset er å mobilisere avdelingssjefsnivået for å avlaste/støtte seksjonsledere som har store enheter med høyt fravær. I tillegg blir det jobbet med bevissthet rundt temaet i hele lederlinjen, med bakgrunn i sammenheng mellom fravær og utøvelse av lederskap. Endring i nærværsprosent går fra 92.3 % 1. tertial 2016 til 92.8 % 1. tertial Det er for tidlig å si noe om tendensen vil holde seg, men foretaket har fokus på nærværet og går inn med spesielle tiltak der nærværet er lavere enn målsettinga. HNT: Totalt sykefravær i 1. tertial er 8.8 % og har økt fra 8,0 % i samme periode i 2016 Antall enheter med sykefravær over 10 % er første tertial 53 mot 42 i 2016 I overordnet HMS-handlingsplan for HNT for 2017 er det satt opp to hovedaktiviteter i forhold til sykefraværet: 1. Øke ledere og ansattes kunnskap om IA og derved redusere sykefraværet 2. Redusere sykefraværet blant gravide ved å innføre nye rutiner for oppfølging av gravide arbeidstakere Når det gjelder tiltak 1, er det arbeidet med en overordnet prosedyre som skal gjøre det tydeligere for både arbeidsgiver og arbeidstaker hvilke rettigheter og plikter som gjelder under sykefraværsoppfølging. Det er i prosedyren dessuten fastslått hvilke retningslinjer som gjelder i HNT i forhold til eksempelvis: Varsling av fravær (skal skje via telefonsamtale med nærmeste leder, ikke SMS) Forventning til at ansatte kommuniserer med leder i forkant av sykmelding for å bidra til å finne tiltak som kan forebygge fravær Klargjøring av at 50 % sykmelding betyr at man har 50 % restarbeidsevne (betyr ikke nødvendigvis at man skal være på jobb bare 50 % av tiden) Forventning om at avdelingene har utarbeidet lister med alternative arbeidsoppgaver som ligger klare som et verktøy når en ansatt får helseproblemer Arbeidet med å implementere prosedyren vil innebære kompetanseheving for både ledere, verneombud, tillitsvalgte og ansatte. 21

22 I forhold til tiltak 1 er det også uttalt at det skal være spesiell fokus på klinikker med størst økning i sykefraværet i Når det gjelder tiltak 2, er det nylig innført ny metodikk for oppfølging av gravide arbeidstakere. Dette innebærer at det skal gjennomføres minimum tre trekantsamtaler hvor BHT deltar sammen med arbeidstakeren og lederen. BHT skal bidra til at det gjennomføres en risikovurdering for å sikre en arbeidssituasjon som ikke gir helseplager for den gravide eller skade på foster. Dette danner grunnlaget for iverksettelse av tiltak slik at den gravide skal kunne stå i jobb så lenge som mulig gjennom graviditeten. APO: Totalt sykefravær i 1 tertial er 7,1 % og er redusert fra 8,2 % i samme periode i 2016 Antall enhet med sykefravær over 10 % i første tertial er 3, det samme som i Iverksatte tiltak: Sykefraværsoppfølging i tråd med IA-avtalen o Tett dialog med sykemeldte o Dialog med sykemelder og NAV o Individuell oppfølging og tilrettelegging o Stimulering til økt bruk av deltidssykemeldinger Trekantsamtale som tilrettelegging for gravide (samarbeid med BHT) Lederopplæring relatert til sykefraværsarbeid Bruk av eksterne aktører for å gjennomføre funksjonsvurdering av langtidssykemeldte Vi har enkelte avdelinger som noen måneder har fraværsprosent over 10 %. Dette er gjerne små avdelinger med få ansatte, noe som gjør at avdelingene blir sårbare i forhold til høy sykefraværsprosent. Av denne grunn har vi valgt ikke å iverksette særskilte tiltak for enheter med fraværsprosent over 10 % før vi ser om tendensen er vedvarende over mer enn to måneder. 4.4 Etterlevelse av arbeidsbestemmelser Figur Andel avvik i forhold til antall vakter per første tertial Andel avvik er på samme nivå som første tertial i fjor, men en ser en endring mellom foretakene. St. Olav og HNT har en økning, mens HMR har en reduksjon av andel avvik i forhold til antall faktiske utførte vakter. Målet for foretaksgruppen er en reduksjon på 20 % i andel vakter med avvik fra arbeidstidsbestemmelsene. 22

23 Figur Antall avvik pga. mer enn 19 timers samlet arbeidstid. Leger Antall avvik pga. mer enn 19 timers samlet arbeidstid er for første tertial 2017 er 1300, mot 1475 første periode St. Olav har 146 avvik første tertial 2017 mot 163 første tertial HMR har 778 avvik første tertial 2017 mot 1064 første tertial HNT har 376 avvik første tertial 2017 mot 248 første tertial Foretakene sine vurderinger og tiltak beskrives under for hvert foretak. Figur Antall avvik pga. mindre enn 6 timers hviletid Helsepersonell Angående avvik på mindre enn 6 timer hviletid for helsepersonell er gruppene sykepleiere, helsefagarbeidere og ambulansepersonell valgt ut da det er blant disse gruppene en ser at det er avvik. Antall avvik pga. mindre enn 6 timers hviletid er for første tertial totalt 413, St. Olav har 90, HMR har 159 og HNT har 164 avvik på mindre hviletid enn 6 timer. Det er ikke mulig å sammenligne med første tertial for 2016 da det i 2016 ikke var mulig å hente detaljert data angående antall timer på hviletiden. Foretakene sine vurderinger og tiltak beskrives under for hvert foretak. St. Olav Ut fra tilgjengelig tall kan man for denne perioden, se en tydelig nedgang i antall avvik på grunn av samlet arbeidstid over 19 timer (gjelder kun leger). En forklaring kan være at lederne er blitt flinkere til å legge inn gjeldende arbeidsavtaler i RS. Flere ledere rapporterer at det er satt ekstra 23

24 fokus på bytting av helger og vakter, noe som også vil kunne påvirke den samlede arbeidstiden. Det rapporteres om at man tydeliggjør det at bytte av vakter skal godkjennes av nærmeste leder, og ansatte har ikke anledning til å bytte vakter slik at dette medfører brudd. Det virker som om mange av klinikkene/divisjonene har satt overholdelse av arbeidstidsbestemmelsene fast på agendaen i HMS/kvalitetsgruppemøtene. Avvikene og medvirkende årsaker gjennomgås på møtene. Det kommer også frem i rapporteringen at ledere har fått økt sin kompetanse relatert til arbeidstidsbestemmelsene og at økt fokus har gitt en økt bevissthet hoe lederne. HMR: I det videre arbeid vil foretaket søke å identifisere hvor bruddene har skjedd, hvorfor bruddene har skjedd, og om dette er systematiske avvik fra arbeidstidsbestemmelsene, eller om det er av tilfeldig karakter. Dette vil også bli ivaretatt på systemnivå med analyse av årsakskoder. HNT: Foretaket har den senere tid hatt fokus på det som kan defineres som de mest risikofylte avvikene fra på arbeidstidsbestemmelsene i Arbeidsmiljøloven. Ved medisinske sengeposter på Levanger er det gjennomført en kartlegging og analyse av omfanget av slike avvik. I tillegg er det gjennomført en risikoanalyse hvor hendelser knyttet til Dårligere kvalitet på sykepleien og Sykefravær ble trukket frem som de hendelsene som fikk høyest negativ score. Det jobbes videre med å identifisere de mest risikofylte avvikene på en systematisk måte slik at tiltakene målrettes bedre. I tillegg til å identifisere avvik initiert fra arbeidsgiversiden, pekes det på tiltak som ansvarlig gjør den enkelte arbeidstaker, både i forhold til å si fra, men også i forhold til å tenke på egen og pasientenes sikkerhet. Når det gjelder doble vakter har foretaket valgt å se på sykepleiere og jordmødre. I 1. tertial i år er det registrert over 100 doble vakter. Foretaket velger å starte med å fokusere på disse. Når det gjelder avvik knyttet til arbeidstid over 19 timer, ser vi at avvikene stort sett er knyttet til utrykninger på hjemmevakter. Det som ikke fremkommer av denne oversikten, er vakter som er lengre enn 19 timer, men hvor det er inngått lokal avtale om dette. 4.4 Uønskede hendelser HMS Første tertial er første gang det rapporteres på nye HMS indikatorer som styret vedtok i desember. Pga. omfattende utviklingsarbeid, overgang til nye felles identitetskoder for organisasjonsenheter pga. innføring av SAP (RESH id) og organisasjonsendringer i HMR og HNT, har det vært kort tid for å kvalitetssikre data. Dette medfører at RHF`et og HF`ene fortsatt har en utfordring i å etablere en felles forståelses av tallgrunnlaget. Det er derfor viktig at det ikke trekkes for bastante konklusjoner på bakgrunn av de rapporterte tallene. Denne tertialrapporteringen må sees som første trinn i arbeidet med å skape større åpenhet i HMSarbeidet og etablere mer risikobaserte HMS-indikatorer for foretaksgruppen. De nye indikatorene gir viktig styringsinformasjon og vil bli fulgt opp overfor HF`ene i styringsdialogene framover. Fokuset vil fortsatt være lokalt forbedringsarbeid. 24