Sak 03/17 Statusrapport Helse Midt-Norge pr

Transkript

1 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 03/17 Statusrapport Helse Midt-Norge pr Saksbehandler Ansvarlig direktør Saksmappe 17/3 Mats Troøyen Anne-Marie Barane Dato for styremøte Forslag til vedtak: 1. Styret for Helse-Midt-Norge RHF vedtar nytt resultatmål for foretaksgruppen for 2016 i henhold til tabell under: (Tall i tusen) STO HMR HNT APO RHF TOV Hemit SUM HMN Revidert resultat Endring i resultat Endelig resultatkrav Styret for Helse Midt-Norge RHF tar statusrapport per til etterretning. Stjørdal Administrerende direktør Stig A. Slørdahl 1

2 SAKSUTREDNING: VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken Ingen 1 Administrerende direktørs vurdering Samlet for regionen er aktiviteten for somatikk 1,8 % lavere enn planlagt men 1,8 % høyere enn i Samlet aktivitet for psykisk helsevern er 0,4 % lavere enn planlagt men 2,6 % høyere enn i TSB har hatt 0,2 % lavere aktivitet enn planlagt. Ventetidene er fortsatt gode, og alle helseforetak ligger godt innenfor måloppnåelse. Både gjennomsnittlig ventetid for avviklede og ventende har gått ned én dag den siste måneden. Nedgangen for avviklede skyldes en nedgang hos St. Olavs Hospital på fire dager. De andre helseforetakene ligger på samme nivå som forrige måned. Nedgangen for ventende skyldes at både Helse Møre og Romsdal og Helse Nord-Trøndelag har redusert sine ventetider, mens St. Olavs Hospital ligger stabilt. Variasjonen mellom helseforetakene er redusert betraktelig de siste månedene, både samlet og innenfor fagområdene. For antall fristbrudd er det større variasjoner mellom helseforetakene. Samlet er antall fristbrudd lavere i desember enn i november, noe som i all hovedsak skyldes en reduksjon for St. Olavs Hospital innenfor somatikk, samt for Helse Møre og Romsdal innenfor somatikk og psykisk helsevern. For TSB er det kun ett fristbrudd i regionen. Helse Midt-Norge samlet har et foreløpig resultat som er 78 mill kr bedre enn foreslått endelig resultatmål Målt i forhold til resultatprognose rapportert i november er resultatet redusert med 104 mill kr. Det skyldes en økning i regnskapsført pensjonskostnad for foretaksgruppen på til sammen 99 mill kr som følge av forskriftsendring for beregning av den løpende ytelsen for uføre i perioden mellom særaldersgrense og pensjonsalder. Resultatkravene for 2016 foreslås redusert med til sammen 99 mill med bakgrunn i forskriftsendringen. Helse og omsorgsdepartementet tok hensyn til denne endringen i justeringen av basisrammen i RNB Det er i desember et overforbruk på 157 månedsverk som utgjør 0,95 prosent av planlagte månedsverk i desember. Totalt for 2016 er det overforbruk på 3270 månedsverk som utgjør 1,6 % av totalt planlagte månedsverk Overforbruket i forhold til budsjetterte månedsverk er høyt i På bakgrunn av diskusjonen rundt brutto- og netto månedsverk og lønnskostnader vil vi i 2017 følge opp dette spesielt for å sikre at foretakene setter i verk tiltak for å redusere forbruk av brutto utbetalte månedsverk. 2

3 Tabell 1.1: KPI-matrise pr 31. desember: Status for et utvalg indikatorer, jf sak 15/16 KPIer 2016 for HMN Prioritering PH og TSB Reduksjon venting og variasjon Kvalitet og pasientsikkerhet Finans Resultat Mål Somatikk - DRG-poeng Psykiatri - vektet samlemål TSB - vektet samlemål Høyere vekst psykiatri (gylne regel) 1 / 3 krav 2.4 Høyere vekst TSB (gylne regel) 2 / 3 krav 2.4 Ventetid avviklede pasienter Fristbrudd avviklet - andel 1,1 % 0,0 % 1,1 % 1,1 % Andel pakkeforløp kreft samlet 75,5 % 70,0 % 5,5 % Andel pakkeforløp kreft samlet, innen maks 73,6 % 70,0 % 3,6 % anbefalt forløpstid Andel sykehusinfeksjoner (halvårlig) 6,4 % 4,7 % 1,7 % Andel korridorpasienter 0,9 % 0,0 % 0,9 % Pasientsikkerhet - utbredelse tiltakspakker 72 % 100 % -28 % Økonomisk resultat (1000 kr) Investeringsnivå i forhold til plan (mill kr) Likviditet i forhold til plan (mill kr) Bemanning (brutto mnd.verk) Sykefravær 7,9 % 6,5 % 1,4 % 2,4 % 4.3 Avvik arbeidstidsbestemmelsen Deltid 29,5 % 30,0 % -0,5% -0,4% 4.2 *Utvikling i forhold til forrige periode. For DRG-poeng, aktivitet PH, TSB og sykefravær er det målt mot samme periode i fjor. HR KPI matrise 3. tertial Hittil i år Avvik Avvik fra mål siste måned Utvikling siste mnd * Prognose års-avvik Henvisning 2 Helsefag I denne delen av statusrapporten beskrives status på kvalitetsindikatorene ventetider og fristbrudd, samt aktivitetstall. I tillegg gis det, ved tertialrapporteringer, en bredere oversikt over kvalitetsindikatorer og arbeidet med pasientsikkerhet. 2.1 Pasientsikkerhet Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet skal bidra til å redusere pasientskader og øke pasientsikkerheten i Norge. Blant annet er følgende forventninger til HF-ene er vedtatt av programmets styringsgruppe: Helseforetakene skal følge opp pasientskadeundersøkelsene med verktøyet Global Trigger Tool (GTT) Det er et mål at alle avdelinger ved alle helseforetak iverksetter tiltakspakker for relevante innsatsområder. Arbeidet med pasientsikkerhet koordineres gjennom Program for kvalitet og pasientsikkerhet i HMN. Det gjennomføres månedlige møter i Nettverk for program for kvalitet og pasientsikkerhet, som består av regionale programledere fra alle HF. Nettverket bidrar til erfaringsutveksling og læring på tvers av helseforetakene, og gir RHF-et en god oversikt over status på arbeidet i regionen. 3

4 2.1.1 GTT Org.nr NB: Det mangler rapportering fra Helse Nord-Trøndelag i 2. tertial HF-et utelates fra videre GTT-resultater. Gransking skjer som avtalt i alle HF. Tabell 2.1 viser at skadekategori F dominerer. Denne trenden går igjen hos alle HF-ene. Tabell 2.1: GTT for Helse Midt-Norge. GTT 3. tertial tertial tertial 2016* Pasientopphold totalt Antall journaler (pasientopphold) undersøkt Antall journaler (pasientopphold) der det er identifisert minst en pasientskade: Antall pasientskader identifisert: Fordeling etter pasient-skadenes alvorlighetsgrad E: F: G: H: I: Forklaring på skadekategoriene: E: forbigående skade som krevde behandling F: forbigående skade som førte til forlenga opphold på sykehus G: langvarig skade varig mèn H: livreddende behandlingstiltak var nødvendig I: pasienten døde Spredning av tiltakspakker NB: HMN har ikke tilgjengelig verktøy for systematisk risikovurdering/måling på tiltakspakkene fra pasientsikkerhetsprogrammet. Det er derfor usikkerhet rundt kvaliteten på målingene. Ved hjelp av øremerkede midler jobber alle HF med å øke spredning av tiltakspakkene. Målet er en spredingsgrad på 100 prosent for alle pakker. Pakker inkludert i tertialrapporten er Trygg kirurgi, Samstemming av legemiddellister, Forebygging av trykksår, Forebygging av fall, Behandling av hjerneslag, Forebygging av uvi og Forebygging av infeksjon ved SVK. Tabell 2.2 viser antall seksjoner som er aktuelle for tiltakspakken, samt antall seksjoner som har innført pakken (grønn), startet på pakken (gul) eller enda ikke begynt implementeringen (rød) for regionen samlet. HF-ene har kommet godt i gang med implementeringen av pakkene, og for Trygg kirurgi, Behandling av hjerneslag og Forebygging av overdosedødsfall har alle aktuelle seksjoner iverksatt forbedringene. Forebygging av UVI ligger lavest, her er det 53 % av seksjonene som har fullført arbeidet med tiltakspakken. Tabell 2.2: Spredning av tiltakspakker samlet for Helse Midt-Norge (data fra 3. tertial 2016). Antall Antall Antall Antall ikke Innført i Startet Innsatsområde aktuelle innførte startet påbegynt % i % seksjoner (grønn) (gul) (rød) Trygg kirurgi % 0 0 % 0 0 % Samstemming av legemiddellister % % 0 0 % Forebygging av trykksår % % % Forebygging av fall % 9 11 % 2 3 % Behandling av hjerneslag % 0 0 % 0 0 % Ikke påbgynt i % 4

5 Forebygging av UVI % % 9 10 % Forebygging av infeksjon ved SVK % % 8 11 % Forebygging av overdosedødsfall % 0 0 % 0 0 % Forebygging av selvmord % 6 20 % 0 0 % Tabell 2.3 viser antall seksjoner aktuelle for tiltakspakken og antall seksjoner der pakken er ferdig implementert, fordelt på HF. Det fremkommer ikke hvorvidt arbeidet med implementeringen er påbegynt eller ikke. Grønn bakgrunn indikerer at alle seksjoner har iverksatt pakken. Gul bakgrunn indikerer at pakken er iverksatt på minst en avdeling. Tabell 2.3: Status for tiltakspakker samlet for Helse Midt-Norge (data fra 3. tertial 2016). Alle HF har forbedret seg mye når det gjelder spredningsgraden. For Helse Nord-Trøndelag har andelen seksjoner der tiltakspakken er ferdig implementerte økt fra 0.68 til 0.96 i løpet av det siste tertialet. Det er kun Forebygging av UVI og Forebygging av infeksjon ved SVK som har gjenstående seksjoner. På St. Olavs Hospital HF har andelen økt fra 0.69 til Helse Møre og Romsdal har gått fra 0.21 til HF-et har enda ikke implementert tiltakspakken Forebygging av selvmord ferdig på noen seksjoner, men arbeidet er påbegynt på samtlige Uønskede hendelser Tabell 2.4 viser oversikt over uønskede hendelser. Tabell 2.4: Uønskede hendelser. 1. tertial tertial tertial 2016 Meldinger oversendt Kunnskapssenteret Varsel til Statens helsetilsyn Hendelsesanalyser Antall saker hvor erstatning er innvilget Kvalitetsindikatorer Ventetider Ventetider vises per fagområde; samlet, somatikk, psykisk helsevern og TSB. Dette gjelder gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste og ventende pasienter, samt antall fristbrudd. Andel fristbrudd fremkommer i målekortet for regionen totalt, og presenteres ikke i figurer. Gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i regionen samlet var 54 dager i desember, se Figur 2.1. Alle HF ligger under kravet på 65 dager. Ventetiden har gått ned, samtidig 5

6 som variasjonen mellom HF-ene har blitt redusert. I Figur vises ventetiden for pasienter avviklet fra venteliste per fagområde. Tilsvarende statistikk for pasienter som fortsatt venter på behandling (se Figur 2.5) kan gi en indikasjon på hvordan den videre utviklingen blir. Samlet har alle HF hatt en relativt kraftig reduksjon i gjennomsnittlig ventetid for ventende siden vinteren 2015, og i desember 2016 lå den på 51 dager, åtte dager lavere enn tilsvarende periode i Variasjonen mellom HF-ene har minsket gradvis, og siden juli 2015 har HF-ene hatt tilnærmet like ventetider for alle fagområdene samlet. For psykisk helsevern og særlig TSB er det fortsatt en del variasjon, og få ventende gjør at utslagene kan bli store. Figur 2.1: Samlet; gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). 6

7 Figur 2.2: Somatikk; gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). Figur 2.3: Psykisk helsevern; gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt- Norge (Kilde: NPR). 7

8 Figur 2.4: TSB; gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). Figur 2.5: Samlet; gjennomsnittlig ventetid for ventende pasienter i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). 8

9 Figur 2.6: Somatikk; gjennomsnittlig ventetid for ventende pasienter i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). Figur 2.7: Psykisk helsevern; gjennomsnittlig ventetid for ventende pasienter i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). 9

10 Figur 2.8: TSB; gjennomsnittlig ventetid for ventende pasienter i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR) Fristbrudd Figur viser fristbrudd for pasienter som er avviklet fra venteliste, samlet og etter fagområde. Totalt mottok 93 pasienter behandling/utredning etter frist i desember. Andelen fristbrudd har svingt rundt 1 prosent i Den var høyest i august (1,6 prosent), men har gått ned til 0,95 prosent i desember. For rus var det kun ett fristbrudd i november (St. Olavs, Klinikk for rus- og avhenginghetsmedisin). 10

11 Figur 2.9: Samlet; antall fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). Figur 2.10: Somatikk; antall fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). 11

12 Figur 2.11: Psykisk helsevern; antall fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). Figur 2.12: TSB; antall fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: 12

13 2.2.3 Pakkeforløp for kreft Org.nr I dette avsnittet presenteres resultater for kvalitetsindikatorer for pakkeforløp kreft. De siste oppdaterte tallene er fra mai til august 2016 (2. tertial). I 2015 var tallene for Helse Midt-Norge preget av at HF-enes fokus i måleperioden primært var på implementering av forløpene, og i mindre grad på koding av de spesifikke pakkeforløpskodene. Kodingspraksisen har imidlertid blitt bedre i Resultatene i tabellene sammenligner HF-tall med gjennomsnittet for Helse Midt-Norge og hele landet. Noen forbehold må tas: Det varierer mellom sykehusene hvor mange kreftpasienter de har til utredning/behandling i de ulike kreftgruppene. Det varierer hvor langt det enkelte sykehus har kommet i implementeringen av pakkeforløpene. Sykehusene har ulike oppgaver knyttet til utredning og behandling i pakkeforløpene. Noen sykehus tilbyr utredning/behandling gjennom hele forløpet, andre har bare tilbud om utredning eller deler av behandlingen. Tabell 2.5: Prosent pakkeforløp som har en forløpstid fra start av forløpet til start av kirurgisk, medikamentell eller strålebehandling, som er innenfor standard forløpstid, for lunge-, bryst-, prostata- og tykk- og endetarmskreft pakkeforløp. Tabell 2.6: Prosent nye kreftpasienter som inngår i pakkeforløp for lunge-, bryst-, prostata- og tykk- og endetarmskreft. Det nasjonale måltallet for både andel pasienter i pakkeforløp behandlet innen standard forløpstid og andel nye kreftpasienter i pakkeforløp er satt til 70%. I og med at pakkeforløpene fortsatt er i en implementeringsfase, må resultatene tolkes med utgangspunkt i dette. For andel pakkeforløpspasienter behandlet innen standard forløpstid ligger Helse Møre og Romsdal HF og St. Olavs Hospital HF høyere enn målet med henholdsvis 79 og 72 prosent, mens Helse Nord-Trøndelag ligger lavere enn målet, med en andel på 52 prosent. Dette er en nedgang fra forrige tertial med rundt åtte prosentpoeng. Når det gjelder andel nye pasienter som inngår i pakkeforløp, ligger Helse Møre og Romsdal HF høyest også her, med 82 prosent. Både Helse Nord-Trøndelag HF og St. Olavs Hospital HF er under måltallet, og har henholdsvis 69 og 66 prosent av nye kreftpasienter i 13

14 pakkeforløp. Begge viser en nedgang sammenliknet med forrige tertial, særlig Helse Nord- Trøndelag HF. Regionen som helhet oppfyller målet på begge indikatorene Korridorpasienter Tabell 2.7 viser andel korridorpasienter for helseforetakene i Midt-Norge og samlet. Totalt er andelen på om lag 1 prosent gjennom hele 2015 og 1. tertial I 2. tertial har den gått ned til 0.6 prosent, og vi ser en forbedring hos alle HF. Det er i praksis ikke korridorpasienter på St. Olavs Hospital HF, mens Helse Nord-Trøndelag og Helse Møre og Romsdal HF har i underkant av henholdsvis to og én prosent. Tabell 2.7: Prosent pasienter som kl. 07 er plassert i seng på korridor, bad, dagligstue m.m Sykehusinfeksjoner Tabell 2.8 viser andel pasienter med sykehusinfeksjon for de fire siste periodene det finnes offisielle tall for. Indikatoren er beregnet ved en punktmåling og definert slik: Antall påviste sykehusinfeksjoner av de fire vanligste sykehusinfeksjonene; urinveisinfeksjon, nedre luftveisinfeksjon, postoperative sårinfeksjoner og septikemi på et gitt tidspunkt i forhold til totalt antall innlagte pasienter på samme tidspunkt. Målet er at andel sykehusinfeksjoner skal være mindre enn 4.7 prosent, jmf Oppdragsdokument Helse Nord-Trøndelag ligger lavest med en andel på 2.8 prosent i mai St. Olavs Hospital HF har den største andelen; 7.3 prosent av innlagte pasienter har fått påvist sykehusinfeksjon. Helse Møre og Romsdal sin andel har steget siden november 2015, de ligger nå nesten på samme nivå som St. Olavs Hospital HF. Totalt ligger HMN på 6.4 prosent, og vi har ikke klart målet. Tabell 2.8: Andel pasienter med sykehusinfeksjoner (av de fire vanligste sykehusinfeksjonene). 14

15 2.3 Aktivitet Somatikk «Sørge for» (DRG) I dette avsnittet presenteres en oversikt over «sørge for» aktiviteten målt i DRG-poeng totalt og ved hvert HF. Tabell 2.1 som viser «sørge for» DRG-poeng, gir en oversikt over aktiviteten i det enkelte HF for pasienter i HMN, samt den aktiviteten som befolkningen i HF-ets opptaksområde har mottatt behandling ved HF i andre regioner. Oversikten viser også aktiviteten målt i DRG-poeng ved private avtaleinstitusjoner. I kolonnene «Hittil i år» ser man hvordan aktiviteten har vært så langt i 2016, og om det er avvik relativt til planen. I kolonnen «Totalt for året» sammenholdes prognosen for 2016 med den planlagte aktiviteten (budsjett). Per desember 2016 ligger DRG-aktiviteten («sørge for») for HMN over nivået for 2015 i samme periode, men 1,8 prosent under planlagt nivå. Helse Nord-Trøndelag har akkumulert en aktivitet omtrent i tråd med plan, mens St. Olavs Hospital og særlig Helse Møre og Romsdal ligger under budsjettert aktivitet (henholdsvis -1,2 og -1,8 prosent). Helsekjøp fra private ligger 17 % lavere enn budsjettert men er økt med 18 % i forhold til Tabell 2.1: Realisert og prognose DRG-aktivitet sørge for i HMN. Hittil i år Totalt for året 2015 DRG-poeng Avvik Avvik Hittil Realisert Budsjett Avvik Prognose Budsjett Avvik % % realisert St Olavs Hospital (1 342) -1.2 % % Helse Møre og Romsdal (1 252) -1.8 % % Helse Nord-Trøndelag (130) -0.4 % % Kjøp fra private (1 088) -17 % % Sum aktivitet "Sørge for" (3 811) -1.8 % % Psykisk helsevern (PH) Tabell 2.3 Tabell 2.5 gir en oversikt over aktiviteten i det psykiske helsevernet for Det sees på tre aktivitetsmål spesielt: V-konsultasjoner, voksne: Med dette menes antall refusjonsberettigede konsultasjoner, hvor takstene er benyttet som vekter for å veie sammen f.eks. telefonkonsultasjoner og førstegangskonsultasjoner. Vi gjør oppmerksom på at v-konsultasjoner som er aktivitetsmålet i dette avsnittet (og for TSB), ikke er det samme som det tertialvise aktivitetsmålet i den gylne regel V-konsultasjoner, barn og unge (samme metodikk som over) PH-aktivitet: Et samlemål for konsultasjoner, utskrivninger og liggedøgn, for VOP og BUP samlet (Tabell 2.3) I tillegg viser Tabell 2.4 og Tabell 2.5 tall for utskrivninger totalt og oppholdsdøgn. For psykisk helsevern (PH) brukes samlemålet PH-aktivitet for å uttrykke aktivitetsforventningen for Målene for aktiviteten er spesifisert i styringsdokumentet til HF-ene og er basert på de krav som ligger til aktivitetsutviklingen i statsbudsjettet for Samtidig vil det reelle behovet for aktivitetsvekst variere i de ulike HF-ene. Det er derfor rimelig at veksttakten innenfor PH vil variere. Tabell 2.3 viser at aktiviteten per november 2016 for hele regionen, for voksne samt barn og unge, var noe lavere enn planlagt (-0,4 prosent). Samtidig har den steget med rundt 3 prosent sammenliknet med Helse Møre og Romsdal har en lavere aktivitet enn planlagt (-4,5 15

16 prosent) mens St. Olavs Hospital og særlig Helse Nord-Trøndelag ligger høyere (henholdsvis 0,8 og 4.5 prosent). Tabell 2.2: Aktivitet i PH. Samlemål per desember. Samlemål: PH-aktivitet (Hittil i år) Utført Planlagt Avvik Utført hittil 2015 St. Olavs Hospital HF % Helse Møre og Romsdal (15 827) -4.5 % Helse Nord-Trøndelag % Sum Helse Midt-Norge (3 917) -0.4 % Sammenliknet med aktiviteten i 2015 har hele regionen rundt fire prosent økning i poliklinisk aktivitet, både for voksne samt barn og unge. St. Olavs Hospital og Helse Nord-Trøndelag har økt aktivitet for voksne, mens Helse Møre og Romsdal har gått ned sammenliknet med 2015, se Tabell 2.4. For barn har St. Olavs Hospital og særlig Helse Møre og Romsdal økt sin polikiniske aktivitet, mens Helse Nord-Trøndelag har gått ned, se Tabell 2.5. Tabell 2.3: Aktivitet i PH. Voksne per desember. Polikliniske v- konsultasjoner Aktivitet psykisk helsevern voksne (VOP) Utvikling ift Hittil i år utført samme periode i fjor Utskrivninger * Hittil i år utført Utvikling ift samme periode i fjor Oppholdsdøgn* Hittil i år utført Utvikling ift samme periode i fjor St. Olavs Hospital HF % % % Helse Møre og Romsdal % % % Helse Nord-Trøndelag % % % Sum Helse Midt-Norge % % % *Sum sykehus og DPS Tabell 2.4: Aktivitet i PH. Barn og unge per desember. Polikliniske v- konsultasjoner Aktivitet psykisk helsevern barn og unge (BUP) Hittil i år utført Utvikling ift samme periode i fjor Utskrivninger * Hittil i år utført Utvikling ift samme periode i fjor Oppholdsdøgn* Hittil i år utført Utvikling ift samme periode i fjor St. Olavs Hospital HF % % % Helse Møre og Romsdal % % % Helse Nord-Trøndelag % % % Sum Helse Midt-Norge % % % *Sum sykehus og DPS Rusbehandling (TSB) Tabell 2.6 og Tabell 2.7 gir en oversikt over aktiviteten i TSB for hvert foretak og samlet for Helse Midt-Norge. Det fokuseres særskilt på følgende aktivitetsmål: V-konsultasjoner (samme metodikk som for PH, beskrevet over) TSB-aktivitet: Et samlemål for konsultasjoner, utskrivninger og oppholdsdøgn I tillegg gis også en oversikt over antall utskrivinger og oppholdsdøgn. For TSB brukes samlemålet TSB-aktivitet for å uttrykke aktivitetsforventingen for Målene for aktiviteten er spesifisert i styringsdokumentet til HF-ene og er basert på de krav som ligger til aktivitetsutviklingen i statsbudsjettet for Samtidig vil det reelle behovet for aktivitetsvekst variere i de ulike HF-ene, og det er derfor rimelig at veksttakten innenfor TSB vil variere. 16

17 TSB-aktiviteten samlet er 0,2 prosent lavere enn planlagt nivå per desember Aktiviteten ved St. Olavs Hospital HF og Helse Nord-Trøndelag er henholdsvis 1.0 og 4,3 prosent lavere enn planlagt, mens Helse Møre og Romsdal er omtrent 2.6 prosent over plan. Samlet aktivitet for poliklinikk er 0,9 % høyere enn samme periode i Det skyldes en stor vekst i Helse Møre og Romsdal, grunnet reduksjon i sykefravær og målrettet arbeid med å øke aktiviteten. St. Olavs Hospitals aktivitet har gått ned, mens Helse Nord-Trøndelag ligger noe over nivået i fjor. Selv om den polikliniske aktiviteten ved St. Olavs Hospital er høyere enn forventet i nesten hele 2016, ble det gjort en feil i bestillingen av aktiviteten. Ettersom de private aktørene rapporterer aktivitet gjennom St. Olav, ble det ved en inkurie også beregnet vekst i poliklinisk aktivitet hos disse. Dette har vi ikke avtaler om, og vekst kan da heller ikke forventes. Dette betyr at vekstkravet for 2016 målt i TSB-aktivitet er noe for høyt på St. Olavs Hospital. Tabell 2.5: Aktivitet i TSB, Samlemål TSB per desember. Aktivitet TSB Hittil i år utført Hittil i år forventet Samlemål: TSB-aktivitet Avvik ift forventet nivå Hittill 2015 St. Olavs Hospital HF (757) -1.0 % Helse Møre og Romsdal % Helse Nord-Trøndelag (339) -4.3 % Sum Helse Midt-Norge (191) -0.2 % Tabell 2.6: Aktivitet i TSB per desember. Polikliniske v-konsultasjoner Utskrivninger Oppholdsdøgn Aktivitet TSB Hittil i år utført Utvikling ift samme periode i fjor Hittil i år utført Utvikling ift samme periode i fjor Hittil i år utført Utvikling ift samme periode i fjor St. Olavs Hospital HF % % % Helse Møre og Romsdal % % % Helse Nord-Trøndelag % % % Sum Helse Midt-Norge % % % 2.4 Prioritering psykisk helsevern og TSB Konsolidert regnskap pr tjenesteområde pr 3. tertial er ikke ferdigstilt og vil rapporteres senere. Sammenligning av de øvrige målene er presentert i tabell 2.8. For psykisk helsevern innfrir Helse Midt-Norge målet bare på utvikling bemanning. Vekst i polikliniske konsultasjoner med refusjon har vært høyere for somatikken enn for psykisk helsevern i 3. tertial. Reduksjon i ventetid for psykisk helsevern har også vært lavere enn for somatikk i 3. tertial.. For TSB innfrir Helse Midt-Norge på reduksjon i ventetid og vekst i bemanning. Veksten i poliklinisk aktivitet er lavere enn for somatikken. Vekst i kostnader fratrukket legemidler og pensjon er høyere for TSB ved HNT og HMR. Ved St. Olavs Hospital er imidlertid kostnadsveksten innenfor somtikk høyest. 17

18 Tabell 2.8: Måltall prioritering psykisk helsevern og TSB. Måltall prioritering PH og TSB Mål Poliklinske konsultasjoner Kostnader Psykisk helsevern vs somatikk TSB vs somatikk Psykisk helsevern vs somatikk TSB vs somatikk Økning PH > somatikk Økning TSB > somatikk Økning PH > somatikk Økning TSB > somatikk Ventetider Psykisk helsevern vs somatikk Reduksjon PH > somatikk TSB vs somatikk Reduksjon TSB > somatikk Bemanning Psykisk helsevern vs somatikk TSB vs somatikk Økning PH > somatikk Økning TSB > somatikk 3 Økonomi I denne delen av statusrapporten beskrives resultat, prognose og arbeid med tiltak. I tillegg rapporteres investeringer, likviditet og en risikovurdering for resultatoppnåelse hvert tertial. I sak 50/16 Revidert resultat og endring i basisramme for 2016 som følge av lavere pensjonskostnader ble resultatkravene til sammen økt med 167,5 mill med bakgrunn i pensjonsberegninger fra KLP pr januar 2016 og RNB Resultatkravene for 2016 foreslås redusert med til sammen 98,9 mill med bakgrunn i forskriftsendringen for beregning av den løpende ytelsen for uføre i perioden mellom særaldersgrense og pensjonsalder. Denne endringen ble innarbeidet i aktuarberegning pr juni 2016, som gir høyere pensjonskostnader i Helse og omsorgsdepartementet tok hensyn til denne endringen i justeringen av basisrammen i RNB (Tall i tusen) STO HMR HNT APO RHF TOV Hemit SUM HMN Revidert resultat Endring i resultat Endelig resultatkrav Fremlagte resultat sammenholdes med forslag til endelig resultatmål. 3.1 Resultat Fra 2. desember er 4 av 6 foretak i regionen over i nytt økonomi- og logistikksystem. Inntil alle er over på nytt system har vi ikke ny løsning for konsolidering av konserninterne regnskapsposter. Vi jobber derfor med en manuell løsning for dette. Tabell 3.4 under sammenligner det 18

19 regnskapsmessige resultatet med revidert resultatmål pr foretak og samlet for Helse Midt-Norge, for denne perioden og hittil i år. Samlet for foretaksgruppen er foreløpig resultatprognose 78,7 mill kr bedre enn endelig revidert resultatmål for Utviklingen i foretakene er omtalt under. Tabell 3.1: Resultat mot revidert resultatmål denne periode og hittil desember 2016 Denne periode Hittil i år Resultat 2016 HMN Tall i tusen Resultat Endelig resultatkrav 2016 *) Avvik Resultat Endelig resultatkrav 2016 *) Avvik 2015 Resultat hittil St.Olavs Hospital Helse Møre og Romsdal Helse Nord-Trøndelag Sykehusapotekene i Midt-Norge Hemit RHF, avd. Stjørdal Sum resultat *) Resultatkrav korrigert for endelig effekt pensjonsk ostnader 2016 St. Olavs Hospital HF har et foreløpig resultat som er 0,9 mill bedre enn endelig resultatmål. Helse Møre og Romsdal HF har et foreløpig resultat som er 81,8 mill kr dårligere enn endelig styringsmål. Avviket skyldes hovedsakelig høyere lønnskostnader enn budsjettert. Helse Nord-Trøndelag HF har et foreløbpig resultat som er 48,1 mill kr dårligere enn endelig styringsmål. Foretaket har høyere kostnader til bemanning og medikamenter enn planlagt. Sykehusapotekene i Midt-Norge HF har et foreløpig resultat som er 13,7 mill kr bedre enn endelig styringsmål. Det skyldes lavere vareforbruk og andre driftskostnader enn planlagt. Helse Midt-Norge IT (HEMIT) har et foreløpig resultat som er 78 mill kr bedre enn endelig styringsmål. Det skyldes hovedsakelig lavere kostnader i rammefinansierte utviklingsprosjekter. Det er mindreforbruk i forhold til plan for både Helseplattformen og HMN-LØ. I tillegg er det overskudd på drift som skyldes lavere kostnader til administrasjon, lønn og avskrivninger enn budsjettert Helse Midt-Norge RHF har en foreløpig resultatprognose som er 116 mill kr bedre enn endelig resultatmål. Det skyldes bedre finansresultat og lavere kostnader til bemanning, kjøp fra private og eksterne tjenester enn planlagt. 3.2 Investeringer Samlet for foretaksgruppen har Helse Midt-Norge investeringer på 588 mill kr mot et budsjett på 738 mill kr. Avviket skyldes i hovedsak forsinkelser i investeringer IKT. 3.3 Likviditet Regionen har et likviditetsmessig overskudd på 380 mill i forhold til budsjett. Dette skyldes i hovedsak lavere investeringer og et positivt resultatavvik. 19

20 4 HR 4.1 Bemanning Figur Brutto månedsverk per desember I desember hadde foretaksgruppen et avvik på 157 brutto månedsverk i forhold til budsjetterte månedsverk. Overforbruket i sykehusforetakene fordeler seg i desember slik: St. Olav 6, HMR 87, HNT 65 og APO 14. Avvik på brutto utbetalte månedsverk er denne måned 0,95 %, totalt overforbruk for 2016 er 3270, det utgjør 1,63 %. Totalt antall utbetalte brutto månedsverk for 2016 er , for 2015 var det utbetalt , det er en økning med 3631butto månedsverkt. Når en ser på forbruk av mertid og overtid er det en reduskjon i forbruk fra 2015 til Det er forbrukt færre timer mertid i 2016 enn i 2015 og 6395 færre timer overtid i 2016 enn i Det er et stort overforbruk av brutto utbetalte månedsverk i 2016 i forhold til budsjetterte månedsverk. På bakgrunn av diskusjonen rundt brutto- og nettoutbetalte månedsverk og lønnskostnader vil vi i 2017 følge opp dette spesielt for å sikre at foretakene setter i verk tiltak for å redusere forbruk av brutto utbetalte månedsverk. 4.2 Deltid Figur 4.2.1: Andel deltid pr desember 20

21 Andel deltid for desember er 29,6 % det er 0,4 % lavere enn samme periode i fjor. Når en ser andel deltid hittil for 2016 er andel deltid redusert med 1% i forhold til Når en ser på andel deltid per foretak og i forhold til de mål foretakene har satt for 2016 er status slik: St. Olav 0,2 % unna sitt mål på 29 %, HMR er 0,8 % unna sitt mål 31,5 %, HNT er 0,2 % unna sitt mål på 31 %. Når det gjelder Sykehusapotekene er de i en litt annen situasjon der er deltiden er i all hovedsak rettighetsbasert og tidsbegrenset. I tillegg har de noen ansatte som av ulike personlige årsaker ikke ønsker å arbeide i full stilling. Gjennomsnittlig stillingsandel i samme periode er 90,7% det er 0,1 % opp siden samme periode i fjor. Når en ser på gjennomsnittlig stillingsandel per foretak i forhold til de mål de har satt for 2016 er status slik: St. Olav 91,3 % det er 0,7 % lavere enn målet, i HMR 90% det er 0,2 % høyere enn målet, i HNT 89,3 % det er 0,7 prosent lavere enn målet og i APO 94,7 % det er 2,2 % høyere enn målet. Foretakene jobber systematisk med å redusere andel deltid og øke gjennomsnittlig stillingsandel ved å følge opp deltidsansatte som registrerer ønske om økt stilingsandel i MAP. 4.3 Sykefravær Figur 4.3.1: Sykefraværsprosent per desember Sykefraværet i desember er på 8,9 % det er 0,4 % høyere enn samme periode i fjor. Alle foretakene untatt APO har høyere sykefravær enn samme periode i fjor. Når en ser på sykefraværprosent per foretak i forhold til målet foretakene har satt for 2016 er status slik: St. Olav 8,0 % det er 2 % avvik fra målet på 6,0, HMR 7,9 % det er 0,8 % avvik fra målet på 7,5 %, HNT 7,9 % det er 1,4 % avvik fra målet på 6,5 % og APO 7,2 % det er 1,2 % avvik fra målet på 6,0 %. Som beskrevet i HMS rapporten som var opp i styretmøte i desember vil HMN fra 2017 følge opp enheter med sykefravær over 10 %. Formålet med indikatoren er at den skal gi lederne mulighet til kontinuerlig oppfølging av sykefraværet, og sette inn tiltak i forhold til enhet eller enkelt medarbeider. Indikatoren skal også gi styring og viktig ledelsesinformasjon på strategisk og operativt nivå. Det er flere enheter med fravær på over 10 % i sykehusforetakene og i sykhusapotekene. Dette anser vi som for høyt og ønsker å følge opp dette særskilt. 21

22 4.4 Etterlevelse av arbeidsbestemmelser Figur 4.4.1: Antall avvik per desember Antall registrerte avvik i desember er Det er 746 flere enn samme periode i fjor. Totalt er antall avvik redusert med fra 2015 til Når en ser på type avvik er det en økning på daglig arbeidstid med 384, samlet arbeidstid med 544 og hviletid med 528. Samtidig ser vi en nedgang på overtid per 4 og 52 uker, ukentlig arbeidstid og ukentlig fritid. Det at det er færre avvik i 2016 enn i 2015 viser at det jobbes med å redusere avvik fra arbeidstidsbestemmelsene. Foretakene arbeider systematisk med å følge opp avvikene både gjennom å følge opp enkelte enheter ved opplæring i systemet, ved gjennomgang av detaljerte rapporter på de enkelte avvikene for å bistå ledere i å vurdere tiltak for å unngå nye brudd. Det gjennomføres også jevnlig opplæring av nye ledere i arbeidstidsplanlegging. Det foregår også et samarbeid mellom foretaken med tanke på erfaringsutvekslig og læring på tvers. Arbeidet med oppfølging av avvik fra arbeiddstidsbestemmelsene vil fortsette i 2017 da med et spesielt fokus på hviletid under 6 timer for annet helsepersonell enn leger, mens en for leger vil følge opp avvik på samlet arbeidstid over 19 timer. 22