HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 01/15 Statusrapport Helse Midt-Norge pr november

Transkript

1 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 01/15 Statusrapport Helse Midt-Norge pr november Saksbehandler Marianne Støre Ansvarlig direktør Anne-Marie Barane Saksmappe 2014/533 Dato for styremøte Forslag til vedtak: 1 Styret for Helse Midt-Norge RHF tar statusrapport per til etterretning. Stjørdal Daniel Haga Administrerende direktør 1

2 SAKSUTREDNING: Rapportering av helsefag, økonomi og bemanning pr november VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken 1. Resultat pr november fra ØBAK INNLEDNING Administrerende direktør legger frem en statusrapport som omfatter både helsefag, økonomi og bemanning for Helse Midt-Norge. I tillegg rapporteres samhandling pr tertial og andre rapporteringskrav gitt i styringsdokument eller foretaksprotokoll når det er aktuelt. 1 Status og utvikling KPI Tabell 2.1 under viser status og utviklingen i noen av foretaksgruppens kjerneindikatorer, som også er gjengitt under de enkelte kapittel og fagområder i statusrapporten. For beskrivelse av matrisen og de enkelte indikatorene vises det til statusrapport pr april. Tabell 2.1: KPI-matrise pr november KPI Mål Resultat hittil Avvik Utvikling * Sørge-for DRG Sørge-for DRG prognose Tiltak Ventetid avviklede Se kap Ventetid ventende Se kap Fristbrudd avviklet - andel 0 % 2,8 % -2,8 % 0 Se kap Helsefag Fristbrudd avviklet - antall Se kap Aktivitet PH - samlemål #### Aktivitet PH - polk. v-konsultasjoner #### Aktivitet TSB - samlemål Aktivitet TSB - polk. v-konsultasjoner #### Økonomi HR Resultat #### Resultat prognose #### Bemanning (brutto mnd.verk) Andel deltid 31,2 % - Gjennomsnittlig stillingsandel 89,8 % - Sykefravær 7,3 % 0 Avvik fra arbeidstidsbestemmelsen Se kap 4.3 Se kap 4.3 * Utvikling i forhold til forrige periode. 2

3 Fra oktober til november er det en positiv utvikling både innenfor ventetid og fristbrudd. Ventetiden for avviklede samlet for Helse Midt-Norge er redusert fra73 til 70 dager, og ventetiden for ventende har gått ned fra 78 til 76 dager. Per november forrige år var ventetidene 76 og 88 dager for henholdsvis avviklede og ventende pasienter. Andel fristbrudd er redusert fra 4 % til 2,8 %. DRG-aktiviteten ligger fortsatt noe under planlagt nivå samlet for foretaksgruppen, og gjenspeiles også nå i prognosen for Samlet for Helse Midt-Norge forventes det at aktiviteten ved utgangen av året vil ligge DRG-poeng under bestillingen. Aktiviteten innenfor PH ligger fortsatt samlet godt over planlagt nivå, og det er også en betydelig vekst sammenlignet med 2013, spesielt innenfor poliklinikk. TSB-aktiviteten samlet ligger nå noe høyere enn planlagt nivå. Som ved forrige rapportering er det en høy vekst i den polikliniske aktiviteten innenfor TSB, mens antall utskrivninger og oppholdsdøgn har gått ned. Det økonomiske resultatet er pr november om lag 61 mill kr bedre enn budsjett. De gode resultatene i høst har også gitt en forbedring av prognosen som nå ligger om lag 94 mill kr høyere enn budsjett. Selv om prognosen er forbedret hos flere foretak gjenstår det fremdeles arbeid med tiltak for å håndtere utfordringene i For HR-indikatorene er bemanningen noe over planlagt nivå, samtidig som vi ser at bemanningen øker noe i forhold til nivå ved forrige rapportering. Andel deltid og sykefravær holder seg fortsatt stabil og er på om lag samme nivå som ved forrige rapportering. 2 Helsefag I denne delen av statusrapporten beskrives status på arbeidet med pasientsikkerhet, aktivitet, ventetider/fristbrudd, et utvalg kvalitetsindikatorer og bruken av bevilgning til Raskere tilbake. I tillegg gis det en oversikt over et utvalg kvalitetsindikatorer og status på samhandling ved tertialrapporteringer. Helse Midt-Norge har nylig mottatt tall pr 2.tertial 2014 for andre kvalitetsindikatorer, herunder kreft, epikriser og trombolyse. Statusrapport pr november inneholder derfor en oppdatering på andre kvalitetsindikatorer, jf kap 2.3, som normalt er en del av tertialrapporteringen. 2.1 Pasientsikkerhet I regi av regionalt program for kvalitet og pasientsikkerhet er det etablert et pasientsikkerhetsnettverk(au) med representanter fra alle sykehusforetak i Helse Midt-Norge. Den 27. november arrangerte programmet en heldags Erfaringskonferanse innen pasientsikkerhet på Stjørdal med 102 deltagere. Pasientsikkerhetskultur, pasientsikkerhetsvisitter, hendelsesanalyser og implementering av det nasjonale programmets tiltakspakker var hovedtema konferansen. Tilbakemeldingene på arrangementet har vært gode. For øvrig vises til omtale i statusrapport pr august/ 2.tertial. 2.2 Kvalitetsindikatorer I dette avsnittet presenteres tall som viser utvikling i ventetider og fristbrudd i Helse Midt-Norge, for perioden januar 2013 frem til i dag. Ettersom data er offentliggjort, vil det i denne rapporten presenteres også et utvalg av andre kvalitetsindikatorer for perioden 2. tertial Helseforetakene rapporterer disse indikatorene i 3. tertialrapportene, og det foreligger derfor ingen kommentarer til disse tallene. 3

4 2.2.1 Ventetider Utviklingen i ventetider har en tydelig sesongvariasjon. I periodene med ferier går ventetid for avviklede pasienter ned (desember og juli), og øker i etterkant av disse. De høyeste ventetidene finner man derfor oftest i januar og september. Årsaken til dette er at sykehusene i feriene hovedsakelig behandler pasienter som har høy hastegrad. Disse har derfor ikke ventet lenge, og dermed blir gjennomsnittlig ventetid for avviklede pasienter kortere. For regionen samlet er ventetiden i november 2014, 70 dager. Dette er seks dager kortere ventetid enn samme periode i fjor, og samtidig en forbedring på tre dager fra oktober HF enes utvikling: I figur 2.1 ser man at St. Olavs Hospital har hatt en til dels kraftig reduksjon i ventetider fra oktober til november 2014 (fra 73 til 69 dager). Helse Nord-Trøndelag har en reduksjon på 1 dager, mens Helse Møre og Romsdal er uendret med 74 dager. Figur 2.1: Gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge. Per HF og RHF samlet (Kilde: NPR) Figur 2.2 viser gjennomsnittlig ventetid for ventende pasienter. Blant disse vil det være mange pasienter som ikke har rett til helsehjelp, som ofte vil ha lengre ventetid. Det kan også være pasienter som ikke lenger har behov for helsehjelp, men som ikke er «ryddet» av ventelistene. Imidlertid finnes det pasienter her som har rett til helsehjelp, og lang ventetid for ventende indikerer en utfordring. Det er positivt det i de siste månedene har vært en til dels kraftig reduksjon i denne ventetiden. I måleperioden fra januar 2013, har den aldri vært lavere enn nå, med 76 dager. Det er verd å merke seg at St. Olavs Hospital har kortere ventetid for ventende enn avviklede. 4

5 Figur 2.2: Gjennomsnittlig ventetid for pasienter ventende fra venteliste i Helse Midt-Norge. Per HF og RHF samlet. (Kilde: NPR) Fristbrudd Figurene 2.3 og 2.4 viser henholdsvis andel og antall fristbrudd for pasienter som er avviklet fra venteliste. Andel fristbrudd i Helse Midt-Norge er per november 2014 på 2,8 prosent. Helse Nord-Trøndelag ligger lavest med 0,6 prosent. St. Olavs Hospital har 1,8 prosent, mens Helse Møre og Romsdal har en andel på 5,4 prosent fristbrudd. Alle helseforetakene har en forbedring fra forrige rapportering. Utviklingen gjennom 2014 viser en mindre variasjon fra måned til måned, samtidig som trenden går i retning mot null. 5

6 Figur 2.3: Andel fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR) Org.nr Når vi ser på antall fristbrudd i figur 3.4, fremkommer det at både Helse Nord-Trøndelag og St. Olavs Hospital har svært få fristbrudd i november (hhv. 9 og 39), som samtidig er historisk lavt. Helse Møre og Romsdal har en reduksjon i antall fristbrudd, fra forrige måned, og har 174 fristbrudd i november Figur 2.4: Antall fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR) 6

7 2.2.3 Status og arbeid med tiltak HF ventetider og fristbrudd Helseforetakene har ulike tiltak for å redusere ventetider og fristbrudd. Disse tiltakene er uforandret, og det henvises til statusrapport for mai for detaljer. Org.nr Andre kvalitetsindikatorer Helseforetakene rapporterer på disse indikatorene i 3. tertial. Det foreligger derfor ingen forklaringer til indikatorutviklingen Kreft Helse Midt-Norge jobber målrettet med pasientforløp for kreftpasienter, slik at så mange som mulig får behandling av høy kvalitet så raskt som mulig. Ved alle helseforetakene er det satt i gang arbeid for å bedre pasientforløpene og dermed få ned ventetiden, men det er fortsatt en vei å gå før målene nås. Figur 2.5 viser andel pasienter med tykktarmskreft tatt til behandling innen 20 dager ved helseforetakene i Helse Midt-Norge per 2. tertial Som figuren viser er det en andel på 66 prosent, og dette er 1 prosentpoeng bedre enn 1. tertial Helse Møre og Romsdal har en andel på 79 prosent, mens St. Olav og Helse Nord-Trøndelag har en andel på hhv. 60 og 67 prosent. Figur 2.5: Andel pasienter med tykktarmskreft som får behandling innen 20 dager I figur 3.6 vises andel pasienter med lungekreft tatt til behandling innen 20 dager. Denne indikatoren viser liten stigning de siste årene, og ligger på 40 prosent. Andelen ved Helse Møre og Romsdal var 52 prosent, mens St. Olav hadde 35 prosent. Det har vært for få pasienter ved Helse Nord-Trøndelag til at data er publisert for dette helseforetaket. 7

8 Figur 2.6: Andel pasienter med lungekreft som får behandling innen 20 dager Figur 3.7 viser andel pasienter med brystkreft tatt til behandling innen 20 dager. Denne indikatoren er nå på 75 prosent, mot 58 prosent i samme periode i Helse Møre og Romsdal og Helse Nord-Trøndelag har en andel på hhv 88 og 81 prosent, mens St. Olavs har en andel på 61 prosent. Figur 2.7: Andel pasienter med brystkreft som får behandling innen 20 dager. 8

9 2.3.2 Andre kvalitetsindikatorer Andel epikriser utsendt innen 7 dager pr HF Det beregnes nå epikrisetid av NPR, basert på innsendte data fra helseforetakene. Det er imidlertid avvik mellom disse data, og helseforetakenes egne uttrekk. Det er satt i gang arbeid for å avdekke årsakene til dette, men det synes ikke hensiktsmessig å publisere disse data, med den usikkerheten som foreligger. Vi vil derfor komme tilbake til dette i rapporteringen for 3. tertial Andel pasienter under 80 år med hjerneinfarkt som får trombolysebehandling Figur 3.8 viser andel pasienter under 80 år med hjerneinfarkt som får trombolysebehandling. Det er et mål at 20 prosent av denne pasientgruppen skal få trombolyse. Ved St. Olav er andelen 9 prosent, mens ved Helse Møre og Romsdal og Helse Nord-Trøndelag er den henholdsvis 16 og 4 prosent. Figur 2.8: Andel pasienter under 80 år med hjerneinfarkt som får trombolyse 2.4 Aktivitet Somatikk Sørge for og egen produksjon I dette avsnittet presenteres en oversikt over sørge-for-aktiviteten målt i DRG-poeng totalt og ved hvert av helseforetakene. Tabell 2.2, som viser sørge- for DRG-poeng, gir en oversikt over aktiviteten i det enkelte HF for midtnorske pasienter samt den aktiviteten som er knyttet til at befolkningen i HF ets opptaksområde har mottatt behandling ved HF i andre regioner. Aktiviteten per november 2014 viser fortsatt at Helse Møre og Romsdal HF har en noe lavere aktivitet enn bestillingen, og har også innarbeidet det lavere aktivitetsnivået i sin prognose pr november. mens St. Olavs Hospital HF ligger også noe under budsjett pr november, men forventer å ha en aktivitet i tråd med bestilling ved utgangen av året. Helse Nord-Trøndelag HF har fortsatt en høy aktivitet. 9

10 De private sykehusene som har avtale med HMN, har en aktivitet som er i tråd med avtalene. Dette utgjør 3900 DRG-poeng for I tillegg til dette er det satt av en «buffer» på 820 DRG poeng som er holdt igjen på regionalt nivå til målrettede tiltak. Av disse er det gitt en økt bestilling til avtalesykehusene som tilsvarer 345 DRG-poeng, som tiltak mot reduserte ventelister. 200 DRG-poeng er satt av til ablasjonsbehandlinger ved St. Olavs Hospital. I tillegg til dette har HF-ene anledning til å viderehenvise pasienter som et tiltak for å ta unna fristbruddene. Det er noe usikkerhet knyttet til volum av dette siste tiltaket, samtidig som det er en usikkerhet knyttet til volum av pasienter fra Midt-Norge som får behandling av private som andre RHF har avtale med. I sum ser det imidlertid ut til at ikke alle DRG-poengene til kjøp fra private vil bli benyttet, og på bakgrunn av dette anbefales en nedjustering av prognosen med 341 DRG-poeng, til 4900 DRG-poeng. Tabell 2.2: Realisert og prognose DRG-aktivitet sørge for i HMN Aktivitet "Sørge for" HMN Totalt for året DRG-poeng Realisert Budsjett Avvik Avvik % Prognose Budsjett Avvik Avvik % St Olavs Hospital (211) 0 % % Helse Møre og Romsdal (888) -1 % (814) -1 % Helse Nord-Trøndelag % % Kjøp fra private (1 017) -21 % (341) -7 % Sum aktivitet "Sørge for" (1 295) -1 % (1 155) -1 % Tabell 2.3, viser HF enes aktivitet, og gir en oversikt over hvor mange DRG-poeng hvert av HF ene har for pasienter med bosted i Midt-Norge og øvrige pasienter (med bosted utenfor Helse Midt-Norge). Oversikten viser også aktiviteten målt i DRG - poeng ved private avtaleinstitusjoner. I kolonnen hittil i år ser man hvordan aktiviteten har vært så langt i 2014 og om det er avvik relativt til plan. I kolonnen totalt for året sammenholdes prognosen for 2014 med den planlagte aktiviteten (budsjett). Tabell 2.3: Realisert og prognose DRG-aktivitet egen produksjon pr HF Samlet aktivitet HMN DRG-poeng Egne pasienter Andre pasienter behandlet i HMN Totalt Realisert Realisert Realisert Budsjett Avvik Avvik % St Olavs Hospital HF % Helse Møre og Romsdal HF (1 277) -2 % Helse Nord-Trøndelag HF % Kjøpt fra private (437) -8 % Totalt HMN (681) 0 % Psykisk helsevern (PH) Tabell 2.4, 2.5 og 2.6 gir en oversikt over aktiviteten i det psykiske helsevernet pr oktober Det vises til statusrapport pr april for forklaring av aktivitetsmålene. Tabellen 2.4 viser at aktiviteten pr november, samlet sett for voksne samt barn og unge (PHaktivitet), ligger 7,6 % foran plan. En positiv utvikling siden september hvor aktiviteten var 4,3 % over planlagt nivå. Trenden hittil ser ut til å fortsette med en aktivitet godt over plan ved St. Olavs Hospital HF, spesielt innenfor poliklinikk., samtidig ligger oppholdsdøgn noe under planlagt nivå. I Helse 10

11 Møre- og Romsdal HF er det også høy aktivitet innenfor poliklinikk, samtidig som antall utskrivninger og oppholdsdøgn samlet fortsatt ligger noe lavere enn planlagt nivå. I Helse Nord- Trøndelag HF ligger over eller om lag på plan for samtlige aktivitetsmål, og det er en spesiell høy aktivitet innenfor poliklinikk BUP. Utviklingen i aktivitet i forhold til samme periode i fjor viser samme bilde som ved forrige rapportering. Det er en økning i den polikliniske aktiviteten (v-konsultasjoner), størst innenfor BUP, samt at antall utskrivninger samlet sett er om lag på samme nivå som 2013, og antall oppholdsdøgn har gått ned. Tabell 2.4: Aktivitet PH: Samlemål pr november Samlemål: PH-aktivitet () Utført Planlagt Avvik St. Olavs Hospital HF ,4 % Helse Møre og Romsdal ,5 % Helse Nord-Trøndelag ,4 % Sum Helse Midt-Norge ,6 % Tabell 2.5: Aktivitet i PHV VOP pr november Aktivitet psykisk helsevern voksne (VOP) Polikliniske v-konsult. Utskrivninger * Oppholds- døgn* Utvikling ift samme periode i fjor Utvik ling ift samme periode i fjor Utvikling ift samme periode i fjor St. Olavs Hospital HF ,8 % ,1 % ,9 % Helse Møre og Romsdal ,6 % ,9 % ,4 % Helse Nord-Trøndelag ,3 % ,2 % ,1 % Sum Helse Midt-Norge ,3 % ,2 % ,0 % * Sum sykehus og DPS Tabell 2.6: Aktivitet i PHV BUP pr november Aktivitet psykisk helsevern barn og unge (BUP) Polikliniske v-konsult. Utskrivninger * Oppholds- døgn* Utvikling ift samme periode i fjor Utvik ling ift samme periode i fjor Utvikling ift samme periode i fjor St. Olavs Hospital HF ,6 % 197-3,9 % ,1 % Helse Møre og Romsdal ,3 % ,2 % ,2 % Helse Nord-Trøndelag ,8 % 128 1,6 % ,0 % Sum Helse Midt-Norge ,2 % 481-8,2 % ,0 % * Sum sykehus og DPS Rusbehandling (TSB) Tabell 2.7 og 2.8 gir en oversikt over aktiviteten i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) for hvert foretak og samlet for Helse Midt-Norge. Det vises til statusrapport pr april for forklaring av aktivitetsmålene. TSB-aktiviteten samlet ligger pr november noe over planlagt nivå. Samtidig er det store variasjoner mellom foretakene. Aktiviteten i Helse Møre og Romsdal har tatt seg opp og ligger nå noe høyere enn forventet, Helse Nord-Trøndelag har en aktivitet per november som ligger noe under planlagt nivå hittil. St. Olavs Hospital har en høyere aktivitet. Den polikliniske aktiviteten er høy i samtlige foretak. St. Olavs Hospital HF ligger også over planlagt nivå på antall utskrivninger og om lag på plan på antall oppholdsdøgn. De to øvrige 11

12 ligger noe bak plan hittil på utskrivninger og oppholdsdøgn. Vi ser det samme bilde også dersom vi ser på utviklingen i den samlede aktiviteten sammenlignet med samme periode i Tabell 2.7: Aktivitet i TSB: Samlemål pr november Samlemål: TSB-aktivitet Aktivitet TSB forventet Avvik ift forventet nivå St. Olavs Hospital HF ,6 % Helse Møre og Romsdal ,6 % Helse Nord-Trøndelag (77) -1,1 % Sum Helse Midt-Norge ,6 % Tabell 2.8: Aktivitet i TSB pr november Aktivitet TSB Polikliniske v-konsultasj. Utskrivninger Oppholds- døgn Utvikling ift samme periode i fjor Utvikling ift samme periode i fjor Utvikling ift samme periode i fjor St. Olavs Hospital HF Helse Møre og Romsdal Helse Nord-Trøndelag Sum Helse Midt-Norge ,6 % ,6 % ,3 % 2.5 Raskere tilbake Helse Midt-Norge har i 2014 mottatt 114,759 mill kr i Raskere Tilbake midler. Av disse blir 41,2 mill kr benyttet til Hysnes Helsefort og 4 mill kr til arbeidsmedisinsk avdeling ved St. Olavs Hospital HF. Dette gir 69,6 mill kr til øvrige tiltak. Helse Midt-Norge RHF har av dette bevilget 41,2 mill kr til tiltak i helseforetakene og 28,4 mill kr til tiltak ved private rehabiliteringsinstitusjoner. Pr november er 88 % av bevilgningen benyttet. 3 Økonomi I denne delen av statusrapporten beskrives resultat, prognose og arbeid med tiltak. I tillegg rapporteres investeringer og produktivitet hvert tertial. Fremlagte resultat sammenholdes med vedtatt resultatkrav, jf sak 05/14 Resultat og investeringsbudsjett Som følge av at pensjonskostnaden i 2014 er betydelig redusert har Helse og Omsorgsdepartementet redusert Helse Midt-Norge sin basisramme med 723,3 mill kr, jf. Prop. 23 S ( ). Pensjonskostnadene er redusert med mill kr. Endring i basisramme og pensjonskostnad er innarbeidet i regnskapene for november med 11/12. Pensjonskostnaden reduseres for samtlige foretak med unntak av Ambulanse Midt-Norge HF. Det vises for øvrig til sak 02/15 Revidert resultatkrav og endring i basisramme for 2014 som følge av reduserte pensjonskostnader. 3.1 Resultat Tabell 3.1 under sammenligner det regnskapsmessige og det budsjetterte resultatet pr foretak og samlet for Helse Midt-Norge, for denne perioden og hittil i år. Resultatene for hvert foretak er korrigert for resultateffekten av reduserte pensjonskostnader, men er synliggjort på egen linje samlet for Helse Midt-Norge nederst i tabellen. Foretaksgruppen har i november et resultat korrigert for pensjon som er 25 mill kr lavere enn budsjett. Det negative avviket i november skyldes blant annet høye varekostnader og uløste 12

13 utfordringer i budsjett. I tillegg er det forsinkelser i prosjekter hvor kostnaden kommer senere enn planlagt, og derfor må ses i sammenheng med positivt avvik tidligere måneder. har Helse Midt-Norge et resultat korrigert for pensjon på 637 mill kr, og som gir et positivt avvik fra budsjett pr november på om lag 61 mill kr. Reduksjon i pensjonskostnader og tilhørende endring i basisrammen, jf omtale innledningsvis under kap 3., gir samlet en bedring av resultatet pr november på mill kr. Utviklingen i noen av foretakene er omtalt under, og med utgangspunkt i resultat korrigert for pensjon. Tabell 3.1: Resultat mot budsjett denne periode og hittil november2014 Denne periode Resultat 2014 HMN Tall i tusen Resultat * Budsjett Avvik Resultat * Budsjett Avvik St.Olavs Hospital Helse Møre og Romsdal Helse Nord-Trøndelag Sykehusapotekene i Midt-Norge Ambulanse Midt-Norge Hemit RHF, avd. Stjørdal Sum resultat eks pensjon Resultateffekt av reduserte pensjonskostnader Sum resultat * Resultat pr foretak korrigert for effekten av reduserte pensjonskostnader St. Olavs Hospital HF har pr november et resultat som er 27 mill kr bedre enn budsjett, og skyldes i hovedsak bedre finansresultat enn forutsatt samt høyere aktivitetsbaserte inntekter, og lønnskostnader som er noe lavere enn budsjett. Samtidig har foretaket fortsatt et høyt vareforbruk, som blant annet er knyttet til medikamenter og medisinske forbruksvarer. Deler av merforbruket på varekostnadene er finansiert særskilt og må ses i sammenheng med positivt avvik på inntektssiden. Helse Nord-Trøndelag HF har pr november et resultat som er om lag 2 mill kr bedre enn budsjett. En høy aktivitet gir merforbruk på varekostnader og lønn, samt høyere aktivitetsbaserte inntekter. Samlet er foretaket i rute med tanke på oppnåelse av sitt resultatmål for Helse Møre og Romsdal HF hadde i oktober et resultat var 0,5 mill kr bedre enn budsjett, som blant annet skyldes en høyere DRG-aktivitet en enn forutsatt. Den positive utviklingen i resultatet ga også en forbedring av prognosen for I november var DRG-aktiviteten imidlertid lavere enn antatt, og bidrar til resultat i denne perioden er 3,7 mill kr dårligere enn budsjett. Som omtalt ved foregående rapporteringer har Helse Møre og Romsdal HF uløste utfordringer i sitt budsjett som gjenspeiles i det negative avviket hittil i år på om lag 73 mill kr. Foretaket har fortsatt et merforbruk på varekostnadene som i hovedsak er knyttet til legemidler og behandlingshjelpemidler, samt at uspesifiserte tiltak i budsjett gir negativt avvik på andre driftskostnader. Samtidig har foretaket er et positivt avvik på inntekter fra laboratorie- og 13

14 røntgenvirksomheten samt psykisk helsevern for barn og unge. Lønnskostnadene ligger om lag på budsjett. Ambulanse Midt-Norge HF har pr november et resultat som ligger om lag 18 mill kr bak budsjett, og som i hovedsak er knyttet til den uløste utfordringen i foretakets budsjett samt at overtidskostnadene ikke reduseres i ønsket takt. Sistnevnte påvirker også prognosen pr november, jf kap 3.2 under. 3.2 Prognose resultat Tabell 3.2 under sammenligner foretakenes rapporterte prognose på resultat med revidert resultatkrav for 2014, med forbehold om styrets behandling av sak 02/15 Revidert resultatkrav og endring i basisramme for 2014 som følge av reduserte pensjonskostnader.. Resultateffekten av endringene knyttet til pensjon er innarbeidet i prognosene til foretakene, og i det reviderte resultatkravet til sykehusforetakene. Pr november har Helse Midt-Norge en prognose som er 94 mill kr bedre enn budsjett.endringen i prognosen pr november er i hovedsak knyttet til endring i pensjonskostnaden på om lag 32 mill kr. Både St. Olavs Hospital HF, Helse Møre og Romsdal HF, Sykehusapotekene i Midt-Norge og Helse Midt-Norge RHF forbedret sine prognoser pr oktober med til sammen 38 mill kr. Helse Møre og Romsdal HF forbedret sin prognose pr oktober med 5,1 mill kr, og forventer nå å ha et resultat i 2014 som ligger 75 mill kr under vedtatt styringsmål. I tillegg er prognose og resultatkrav i november justert i henhold til til endringen i pensjonskostnaden. Endringen i prognosen pr oktober skyldes det positive resultatet i oktober samt prosjektinntekter som foreløpig ikke er inntektsført i Sistnevnte er delvis knyttet til prosjektmidler som ikke kan overføres til 2015, og da må tas til inntekt i regnskapet i 2014 selv om kostnaden ikke er påløpt i sin helhet. Viser for øvrige til omtale i foregående rapporteringer. St. Olavs Hospital HF forbedret sin prognose pr oktober med 20 mill kr basert på den positive resultatutviklingen i I tillegg er prognose og resultatkrav justert i november i henhold til til endringen i pensjonskostnaden. Helse Nord-Trøndelag HF har justert både prognose og resultatkrav i november knyttet til endringen i pensjonskostnaden. Sykehusapotekene i Midt-Norge har en prognose pr november som er 10,5 mill kr bedre enn budsjett, og er i hovedsak knyttet til reduksjonen i pensjonskostnadene for Ambulanse Midt-Norge HF rapporterer en prognose pr november som er 20,5 mill kr under vedtatt resultatmål, hvorav 5 mill kr er knyttet til at foretaket får høyere pensjonskostnader enn forutsatt i budsjett. Prognosen pr november er også endret med minus 2,6 mill kr som i hovedsak skyldes at overtidskostnadene ikke reduseres i ønsket takt. Som omtalt ved tidligere rapporteringer er 13 mill kr av den negative prognosen knyttet til uløste utfordringer i foretakets budsjett. Helse Midt-Norge RHF har en prognose pr november som er 138 mill kr bedre enn budsjett, hvorav 10 mill kr er knyttet til lavere pensjonskostnader. I forhold til forrige rapportering er prognosen også endret, med om lag 6 mill kr, som følge av at det forventes et lavere forbruk av private en forutsatt i budsjett. Som omtalt ved tidligere rapporteringer er prognosen for øvrig 14

15 knyttet til redusert risiko i prosjektene, DRG aktivitet og uforutsette hendelser, samt bedre finansresultat enn forutsatt. Viser for øvrig til foregående rapporteringer for mer utfyllende omtale av prognosene. Tabell 3.2: Prognose mot budsjett pr november 2014 Prognose 2014 HMN - Tall i tusen Prognose Korrigert resultatkrav * Avvik - budsjett og prognose St.Olavs Hospital Helse Møre og Romsdal Helse Nord-Trøndelag Sykehusapotekene i Midt-Norge Ambulanse Midt-Norge Hemit RHF, avd. Stjørdal Sum * For sykehusforetakene. Med forbehold om styrets behandling av sak 02/ Arbeid med tiltak Arbeidet med og realisering av tiltak i 2014 har vært og er fremdeles svært viktig for at foretakene skal nå sine budsjetterte resultat i Samtlige foretak hadde utfordringer med å tilpasse budsjettene til rammene for 2014, men det er for de fleste innarbeidet tiltak tilsvarende det beregnede utfordringsbildet. Helse Møre og Romsdal HF Helse Møre og Romsdal gikk inn i 2014 med en uløst budsjettutfordring på 87 mill kr, samt at de hadde spesifisert tiltak tilvarende 106 mill kr i budsjettet. Tiltakene som foretaket har skissert for 2014 rapporteres på månedlig og er i stor grad knyttet til økt aktivitet samt reduksjon av kostnader. har foretaket realisert 71 % av de tiltakene som er innarbeidet i budsjettet I sitt styremøte i juni ble det lagt frem en økonomisk tiltakspakke, med iverksettelse av ytterligere tiltak i 2014, for å sikre riktig inngangsfart til De nye tiltakene forventes å ha en effekt på om lag 27 mill kr i 2014, og fokuserer på forbedring av arbeidsprosesser, vareforbruk og personell og det er skissert tiltak som skal være førende for videre arbeid i klinikker, avdelinger og seksjoner. For øvrig vises det til omtale i foregående rapporteringer. 15

16 4 HR 4.1 Bemanning Figur 4.1 Brutto månedsverk pr november Brutto månedsverk forbrukt i november har et litt mindre avvik i forhold til budsjett enn forrige mnd. Det er fortsatt St. Olav, Helse Nord-Trøndelag og Ambulanse Midt-Norge som har betydelig overforbruk, Overforbruket på St. Olav er på 147 Bruttomånedsverk, Helse Nord- Trøndelag har et overforbruk på 39 bruttomånedsverk mens Ambulanse Midt-Norge har et overforbruk på 60 brutto månedsverk, HNT og AMN går litt ned mens St. Olav går litt opp fra forrige måned 4.2 Deltid Det er heller ingen endring i andel deltid eller gjennomsnittlig stillingsandel i november. De tre sykehusforetakene har i løpet av høsten 2014 tatt i bruk en ny modul i Minarbeidsplan (MAP) Det betyr at deltidsansatte kan registrere i MAP hvorvidt de ønsker høyere stillingsandel, hel stilling eller de kan registrere at de ikke ønsker noen endring på nåværende tidspunkt. Dette betyr at vi i 2015 kan rapportere på andel ufrivillig deltid og andel deltidsansatte som ønsker høyere stillingsandel, istedenfor andel deltid. Som følge av denne funksjonen har foretakene utarbeidet retningslinjer for hvordan de skal ivareta ansatte som ønsker høyere stillingsandel eller helstilling. Vi håper at denne nye funksjonaliteten vil kunne belyse problematikken rundt deltid på en bedre måte og synliggjøre vår arbeidskraftsreserve. 16

17 Figur 4.2: Andel deltid per november Figur 4.3: Gjennomsnittlig stillingsstørrelse pr november 4.3 Sykefravær 17

18 Sykefraværet for august er 7,3 % det er 0,7 % lavere enn på samme periode i Figur 4.4: Sykefraværsprosent pr november Org.nr Etterlevelse av arbeidsbestemmelser Det er i november 6349 avvik fra AML, det er 292 færre avvik enn i oktober. Fortsatt er det flest avvik knyttet til hviletid og samlet arbeidstid. Mangel på nødvendig kompetanse og aktivitetsendring er de hyppigst oppgitte årsakene til avvik. Helse Møre og Romsdal er det foretaket med flest avvik 2908, vi ser likevel en positiv forbedring siden august hvor antall avvik var De rapporterer at de jobber med å redusere antall avvik ot at arbeidet viser resultater. Figur 4.4: avvik fra arbeidstidsbestemmelsene pr november 18

19 5 Administrerende direktørs vurdering Det er fortsatt en positiv utvikling for ventetider og fristbrudd i HMN for november. Gjennomsnitt ventetid er redusert med 3 dager fra oktober til november, og ventetid for ventende har gått ned med 2 dager. Andel fristbrudd går ned, og antall fristbrudd er, når en ser bort fra feriemånedene, det laveste på 4 år.. Det arbeides aktivt med spesifikke tiltak i alle helseforetak for å oppnå målsettingen om null fristbrudd og under 65 dagers ventetid. DRG-aktiviteten ligger som ved forrige rapportering noe under planlagt nivå samlet for foretaksgruppen. Det er noen variasjoner mellom foretakene, og prognosen for Helse Møre og Romsdal justeres ned med 814 poeng for Prognosen for kjøp fra private justeres ned med 341 DRG-poeng. For psykisk helsevern er aktiviteten ved samtlige foretak fortsatt noe høyere enn planlagt, spesielt knyttet til den polikliniske aktiviteten. Innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) har det vært en nedgang i antall utskrivninger og oppholdsdøgn, og den samlede aktiviteten ligger omtrent på planlagt nivå pr oktober. Også for TSB er det en større vekst enn planlagt i den polikliniske aktiviteten Helse Midt-Norge har pr november et resultat korrigert for pensjon som er om lag 61 mill kr bedre enn budsjett. Prognosen tilsier at foretaksgruppen vil få et resultat i 2014 som er om lag 94 mill kr bedre enn vedtatt resultatkrav. Samtidig er det fremdeles utfordringer og det arbeides aktivt med tiltak i foretakene både for å nå mål for 2014 og sikre inngangsfarten til