SAKSFREMLEGG. Sak 8/12 Rapportering for februar 2012

Transkript

1 SAKSFREMLEGG Sak 8/12 Rapportering for februar 2012 Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital HF Dato: Saksbehandler: Jan Morten Søraker Arkivsak: 12/ Arkiv: 131 Innstilling Styret for St. Olavs Hospital HF tar rapporten for februar til etterretning.

2 VEDLEGG Ingen. BAKGRUNN Denne saken omfatter en samlet rapportering av status ved St. Olavs Hospital ved utgangen av februar 2012, både med hensyn til helsefag, økonomi og personell. FAKTISKE OPPLYSNINGER 1. Helsefag 1.1 Aktivitet Resultat Budsjett Avvik fra budsjett pr feb. 12 pr feb. 11 endring i % pr feb antall i % Somatikk Antall DRG-poeng egen region ,1 % ,8 % Antall DRG-poeng gjestepasienter fra andre regioner ,6 % ,4 % Antall DRG-poeng TNF-hemmere ,1 % ,0 % Antall DRG-poeng prod eget foretak ,7 % ,1 % Antall DRG-poeng kjøp fra andre regioner ,0 % ,0 % Polikl. kons. totalt ,4 % ,0 % Voksenpsykiatri V-konsultasjoner ,0 % ,2 % PH-aktivitet ,2 % ,3 % Barn og ungdomspsykiatri V-konsultasjoner ,4 % ,1 % PH-aktivitet ,3 % ,4 % Psykisk helsevern totalt V-konsultasjoner ,6 % ,3 % PH-aktivitet ,4 % ,1 % I somatikken er ISF aktiviteten nå basert på ny DRG-grupper for De fleste klinikker har en aktivitet som er høyere enn budsjett og samlet er aktiviteten så langt i år 3,1 % over budsjett. I psykisk helsevern er det for 2012 innført nye målebegreper, V-konsultasjoner og PH-aktivitet. V-konsultasjoner er basert på aktivitet som gir inntekt; antallet av de ulike refusjonstakstene er vektet i forhold til ressursinnsats. PH-aktivitet er aktivitet knyttet til faktisk antall utskrevne pasienter og faktisk antall oppholdsdøgn og til v-konsultasjoner. Hvert av disse tre elementene er gitt en vekting, og summen av de vektede tallene inngår i begrepet PH-aktivitet. Sentral Fagenhet inngår ikke i denne registreringen, er holdt utenfor. Utviklingen så langt viser høy aktivitet innen psykisk helsevern, både i forhold til budsjett og sammenlignet med fjoråret.

3 1.2 Ventetid og fristbrudd Frekvens Forrige periode Denne periode Ventetider Mål Endring Gjennomsnittlig ventetid for avviklede pasienter i spesialisthelsetjenesten Mnd (6) Andel fristbrudd for rettighetspasienter - for avviklede pasienter Mnd 0 % 9,8 % 8,3 % -1,5 % jan.2012 feb Ventetid for pasienter gitt behandling avtar med 6 dager fra januar til februar Antall fristbrudd avviklet avtar også, fristbrudd utgjorde 8,3 % av alle pasienter gitt behandling i februar. I absolutte tall var det 306 pasienter med fristbrudd som fikk behandling i februar 2012 av 3680 pasienter totalt. Fagområdene som har flest fristbrudd Fristbrudd ved St. Olav forekommer i hovedsak ved fire somatiske avdelinger: Kirurgi, medisin, ortopedi og barn. Siden forrige måling har medisin redusert sine fristbrudd betydelig. Tiltak som er iverksatt for å redusere ventetidene Hver avdeling får hver 14. dag egne rapporter som synliggjør ventende over 9 måneder. Ventetid følges opp i hovedledelsen og gjennom direkte oppfølging av enkeltklinikker. Tiltak som er iverksatt for å redusere fristbrudd Rydding og kontinuerlig oppfølging av ventelister fortsetter. Hver enhet får ukentlige rapporter over fristbrudd og pasienter med frist en måned fram i tid. Fristbrudd følges også opp i hovedledelsen. Fagdirektør og en PAS-ekspert er ute på de ulike klinikkene med flest fristbrudd for å bidra til hvordan St. Olav får løst de gjenstående utfordringene rundt fristbrudd. 1.3 Kvalitetsindikatorer Kvalitetsindikatorer Frekvens Mål Forrige periode Denne periode Endring Andel epikriser sendt ut innen en uke Mnd 100 % 75,3 % 73,1 % -2,3 % Andel pasienter med tykktarmskreft som får behandling innen 20 virkedager Tertial 80 % 0,0 % Andel pasienter med lungekreft som får behandling innen 20 virkedager Tertial 80 % 0,0 % Andel pasienter med brystkreft som får behandling innen 20 virkedager Tertial 80 % 0,0 % Antall utskrivningsklare pasienter i spesialisthelsetjenesten, somatikk Mnd Antall døgn med utskrivningsklare pasienter i spesialisthelsetjenesten, somatikk Mnd jan.2012 feb.201

4 2 Ventetider for behandling for kreft rapporteres bare tertialvis. Eventuelle endringer i kvalitetsindikatorene fra forrige periode og tiltak iverksatt for å øke andelen epikriser sendt ut innen en uke Andelen epikriser ble redusert med drøye to prosentpoeng fra januar til februar, men det er fremdeles mulig å oppnå høyere epikrisetidsindikator innenfor de systemene vi har i dag. Signering og kontrasignering er de vanligste flaskehalsene. Det er meldt inn endringsønske i Doculive om automatisk påminnelse om evet utestående signering/ kontrasignering ved pålogging. Det er ute på høring en ny prosedyre for epikriser, hvor epikkrisen omdefineres til den informasjon vi har ved utskrivningstidspunktet. En slik epikkrise er mer hensiktsmessig i forhold til økt samhandling og mer tilpasset primærhelsetjenestens informasjonsbehov, i tillegg til at det er ventet at tiltaket fører til høyere epikrisetidindikator. Utskrivningsklare pasienter Innen somatikk var det i februar 139 utskrivningsklare pasienter og de lå til sammen 535 døgn på sykehuset. Det er 10 færre pasienter enn måneden før, men de ferdigbehandlede pasientene i februar hadde nesten bare halvparten så mange ventedøgn som i januar. Det betyr de lå betydelig kortere tid på sykehuset fra de var ferdigbehandlet til de ble tatt i mot i kommunene. 2 Økonomi 2.1 Resultat Pensjon er, i tråd med overordnede føringer, budsjettert i tråd med aktuarberegning sommeren Regnskapet er basert på ny aktuarberegning pr I forhold til budsjettgrunnlaget gir den nye aktuarberegningen 167 mill høyere pensjonskostnad, noe som utgjør en merkostnad på 13,9 mill pr måned. Det er ikke avklart om økt pensjonskostnad blir kompensert gjennom økt basisramme eller nytt styringskrav. Korrigert for pensjon er resultatet pr februar 13 mill bedre enn budsjett. Det er imidlertid store innsparingstiltak som er innarbeidet i budsjettet, både knyttet til effektivisering av pleietjenesten, stab/støtte og mer strukturelle tiltak. Med unntak av pleietjenesten, er de flest av disse tiltakene innarbeidet med effekt fra mai. Sykehuset har således en krevende økonomisk situasjon i I tillegg kommer effekten av Samhandlingsreformen og utfordringer knyttet til ventetid og fristbrudd. Oversikten under viser noen hovedtall fra regnskapet vårt pr februar:

5 Regnskap - Budsjett - Avvik - Regnskap - Budsjett - Avvik - Tall i mill kr februar februar februar Hittil pr februar Hittil pr februar Hittil pr februar (3) Salgs- og driftsinntekt 670,0 656,4 13, , ,3 7,3 (4) Varekostnad 122,6 113,3-9,3 240,6 226,4-14,2 (5) Lønnskostnad 415,8 399,3-16,5 831,4 804,3-27,2 (6) Annen driftskostnad, av- og nedskr 110,5 114,5 4,0 222,0 229,7 7,7 (7) Annen driftskostnad, av- og nedskr, forts 12,2 14,7 2,5 23,7 29,4 5,8 (8) Finansinntekt- og kostnad 12,4 15,2 2,9 26,2 31,7 5,5 Sum -3,4-0,5-2,9-12,3 2,7-15,1 Avvik knyttet til ny aktuarberegning -13,9-13,9-27,8-27,8 Avvik korrigert for ny aktuarberegning 10,5-0,5 11,1 15,5 2,7 12,8 2.2 Prognose Som nevnt i forrige avsnitt er den økonomiske driften i 2012 utfordrende, der store innsparinger er innarbeidet i klinikkenes budsjett, samtidig som en jobber videre med effektivisering knyttet til stab/støtte og andre mer strukturelle tiltak. Foreløpige vurderinger tyder på at det økonomiske resultatet blir som budsjettert, forutsatt at merkostnader knyttet til pensjon blir kompensert og at lønnsoppgjøret blir som budsjettert. I mill kr Endring tom forrige periode Endring denne periode Endring tom denne periode 3 Inntekter 0,0 0,0 4 Varekostnader -25,0-25,0 5 Lønnskostnader -167,0-30,0-197,0 6,7,9 Andre driftskostnader 35,0 35,0 8 Finansposter 20,0 20,0 Årsresultat jf budsjett: -167,0 0,0-167,0 Avvik knyttet til ny aktuarberegning 167,0 167,0 Avvik korrigert for ny aktuarberegning 0,0 0,0 0,0 Basert på resultatet så langt i år, og et forsiktig anslag over finanskostnadene forventer vi merkostnad knyttet til varekostnad og lønn, samt mindrekostnad på andre kostnader og finans. Merkostnadene må blant annet sees i sammenheng med økt aktivitet. Mindrekostnad skyldes blant annet noe lavere kostnader knyttet til energi og IKT, samt at noen poster er for høyt budsjettert. På årsbasis er det prognostisert med 570 flere DRG-poeng enn budsjettert. 2.4 Likviditet St. Olavs Hospital er av Helse Midt-Norge tildelt en driftskredittramme i Fokus Bank på 2,3 milliarder kr. Ved utgangen av februar er vår bruk av driftskreditten på 2,039 milliarder kr. Pr dato har vi anslått likviditetsbehovet til å være om lag 2,139 milliarder ved slutten av året.

6 LIKVIDITET ST.OLAVS HOSPITAL HF 2012 ( ) ( ) JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES ( ) TNOK ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) Likviditet resultat Likviditet budsjett Likviditet prognose Likviditet 2011 Likviditet Investeringer St. Olavs Hospital sitt resultatbudsjett er vedtatt med et overskudd på 36,5 mill kr, som innebærer en investeringsramme på 43,3 mill kr. Av de 43,3 mill er 9,9 mill planlagt brukt til bygningsmessige investeringer og 33,4 mill til MTU, inventar og senger. Av den regionale potten på 47 mill har St. Olavs Hospital fått 10 mill til PET-CT. I tillegg er det avsatt 13 mill til utskifting av strålemaskinene ved St. Olav og Ålesund sykehus. Her må de to sykehusene sammen lage en plan som viser rekkefølgen for utskifting og der avsatte midlene går til utskifting av første prioritet på listen. I tillegg kan foretaket i 2012 øke investeringsrammen tilsvarende positivt resultatavvik i Dette vil man eventuelt komme tilbake til etter at endelig resultat 2011 er styrebehandlet 29. mars Raskere tilbake Årets tildeling er på 15,281 mill. Midlene er fordelt internt på St. Olav og pr februar er 2,8 mill benyttet. Det har vært størst aktivitet ved Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering som også har fått den største tildelingen.

7 3. Personell (HR) 3.1 Bemanning/innleie Utvikling i brutto månedsverk (inkl overtid og mertid) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember I februar var antall månedsverk Det er 72 flere månedsverk enn samme periode Økning i brutto månedsverk har blant annet sees i sammenheng med økt aktivitet og nye oppgaver Utvikling i mertid/overtid på fast ansatte Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember

8 Det er et mål å redusere mertid/overtid. Så langt i år er det registrert 231 månedsverk på mertid/overtid. Dette er en reduksjon på 28 % sammenlignet med tilsvarende periode Innleie av helsepersonell (inngår ikke i utbetalte månedsverk, overtid og mertid) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Pr februar er det utgiftsført 2 mill knyttet til innleie av helsepersonell mot 3 mill samme periode i fjor. Dette er 1 mill mer enn budsjett, men altså lavere enn året før. 3.2 Sykefravær Netto sykefravær hittil 12,0 % 11,5 % 11,0 % 10,5 % 10,0 % 9,5 % 9,0 % 8,5 % 8,0 % 7,5 % 7,0 % 6,5 % 6,0 % 9,9 % 9,2 % 9,0 % 8,1 % Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember

9 Det langsiktige målet forankret i IA-avtalen er at sykefraværet ikke skal overstige 6 % i Så langt er sykefraværet lavere enn i Da var det høyt i starten på året, men viste en synkende trend. Alle klinikker arbeider målrettet med syklefraværsproblematikk, med tett oppfølging av sykemeldte Netto sykefravær fordelt på type fravær Sykefravær snitt (%) Egenmelding Sykemelding Samlet for foretaket: Denne periode Gj snitt sykefravær siste 12 mnd Faktisk Forrige år Endring Faktisk Mål Avvik 1,9 % 1,8 % -0,1 % 1,4 % 7,2 % 8,1 % 0,9 % 7,0 % 9,1 % 9,9 % 0,8 % 8,5 % 1,4 % Oversikten viser sykefraværet fordelt på egenmelding og sykemelding. Sykemelding er lavere enn i fjor, mens egenmelding er økt med 0,1 %. SAMMENDRAG Helsefag Aktiviteten så langt er høyere enn budsjettert, både i somatikk og psykisk helsevern. Gjennomsnittlig ventetid for alle fagområder er nå 74 dager mot 80 dager i januar. Andel fristbrudd var i februar 8,3 % mot 9,8 % forrige måned. Epikkriseindikatoren er noe dårligere enn forrige måned. I februar er den 75,3 % mot 73,1 % forrige måned. Målet i 2012 er på 100 %. Det jobbes fortsatt med tiltak for å nå målet. Antall ventedøgn for utskrivningsklare pasienter er redusert med 47 % fra januar til februar, og var i februar 535 døgn. Økonomi Resultatet pr februar er 13 mill bedre enn budsjettert, når en ser bort fra merkostnad pensjon. Bemanning, innleie og sykefravær Bemanningen er uendret fra januar til februar, men er noe høyere enn året før. Brutto månedsverk utbetalt er 52 høyere enn budsjett. RISIKOVURDERING Som tidligere nevnt er det store innsparingstiltak som er innarbeidet i budsjettet, både knyttet til effektivisering av pleietjenesten, stab/støtte og mer strukturelle tiltak. Med unntak av pleietjenesten, er de flest av disse tiltakene innarbeidet med effekt fra mai. Sykehuset har således en krevende økonomisk situasjon i I tillegg kommer effekten av Samhandlingsreformen og utfordringer knyttet til ventetid og fristbrudd. Resultatet hittil i år er bedre enn forventet. Det er fortsatt usikkerhetsmomenter knyttet til driften i resterende del av året. Det er imidlertid grunn til å tro at budsjettmålet kan nås dersom merkostnad pensjon blir kompensert.

10 KONKLUSJON Fokus fremover blir å opprettholde en aktivitet i tråd med budsjett, samt å nå vedtatte mål innen økonomi, HR og kvalitet.