SAKSFREMLEGG. Sak 42/16 Statusrapport september 2016

Transkript

1 Sentral stab Økonomiavdelingen SAKSFREMLEGG Sak 42/16 Statusrapport september 2016 Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital HF Dato: Saksansvarlig: Jan Morten Søraker Saksbehandler: Kari Brit Eriksen Arkivsak: 16/ Arkiv: 131 Innstilling Styret tar statusrapport september 2016 til orientering.

2 VEDLEGG Nummererte vedlegg som følger saken: Ingen OPPSUMMERING Status for september 2016 kan oppsummeres slik: Så langt i år er aktiviteten både i psykisk helsevern for voksne og i rus- og avhengighetsmedisin over budsjett, mens aktiviteten i somatikk og psykisk helsevern for barn og ungdom er noe bak budsjett. Gjennomsnittlig ventetid var 62 dager, uendret fra forrige måned, og 3 dager under styringsmålet på 65 dager. Antall fristbrudd blant pasienter som startet helsehjelp var 42. Sykefraværet var på 7,0 %. Avvik på arbeidstidsbestemmelsene ble redusert med 453 fra august til september, og i alt 2736 avvik ble registrert. Det økonomiske resultatet i september var 0,2 mill kr bedre enn styringsmålet, akkumulert 6,9 mill kr dårligere. Prognosen er i tråd med styringsmålet. FAKTISKE OPPLYSNINGER 1 Helsefag 1.1 Aktivitet Aktiviteten i somatikk måles primært i antall DRG-poeng. Aktivitetsmålene inkluderer både pasienter fra egen region og pasienter utenfor egen region (gjestepasienter). Når det gjelder psykisk helsevern og rus, er det utviklet egne aktivitetsmål i Helse Midt-Norge der aktiviteten knyttet til polikliniske konsultasjoner, utskrivninger og døgn vektes med ulike faktorer, summeres og en får et samlemål kalt hhv «PH-aktivitet» og «TSB-aktivitet». I tabellen under er aktiviteten pr september 2016 samstilt med budsjett og aktivitet tilsvarende periode året før.

3 Resultat Budsjett Avvik fra budsjett pr sept. 16 pr sept. 15 endring i % pr sept antall i % Somatikk Antall DRG-poeng egen region Antall DRG-poeng egen region ,7 % ,9 % Antall DRG-poeng gjestepasienter fra andre regioner ,2 % ,4 % Antall DRG-poeng TNF-hemmere ,5 % ,0 % Antall DRG-poeng prod eget foretak ,6 % ,4 % Antall DRG-poeng kjøp fra andre regioner ,4 % ,9 % Ref.beretigede polikl. kons ,3 % ,5 % Polikl. kons. totalt ,0 % ,8 % Sykehusopphold - inneliggende ,2 % Sykehusopphold - dag ,4 % Voksenpsykiatri Utskrivninger ,1 % ,2 % V-konsultasjoner ,8 % ,7 % PH-aktivitet ,2 % ,8 % Barn og ungdomspsykiatri Utskrivninger ,0 % ,7 % V-konsultasjoner ,5 % ,8 % PH-aktivitet ,1 % ,8 % Rus og avhengighetsmedisin V-konsultasjoner ,3 % ,7 % Utskrivninger døgn ,6 % ,2 % Oppholdsdøgn ,9 % ,4 % Samlet TSB-aktivitet ,3 % ,4 % Samlet TSB-aktivitet i egen klinikk ,0 % ,7 % Samlet TSB-aktivitet i driftsavtaleenheter ,7 % ,5 % I følge «Den gylne regel» skal det være en høyere vekst innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling enn i somatikk, målt blant annet i polikliniske konsultasjoner. Så langt i år har antall v-konsultasjoner samlet i psykisk helsevern økt med 3,7 % sammenlignet med en vekst på 2,0 % i polikliniske konsultasjoner totalt i somatikk. I rus- og avhengighetsmedisin har det vært en liten nedgang. At det har vært stor vekst i refusjonsberettigede polikliniske konsultasjoner i somatikk, skyldes primært at tre nye helsehelsepersonellgrupper er inkludert i ordningen. I somatikk er aktiviteten så langt i år er 0,4 % under budsjett, men 3,6 % høyere enn tilsvarende periode i Så langt i år har det vært større prosentvis aktivitetsvekst knyttet til gjestepasienter enn pasienter fra egen region. I psykisk helsevern har det vært stor vekst i polikliniske aktivitet, både sammenlignet med samme periode i fjor og i forhold til budsjett. Det gjelder både i voksenpsykiatri og i barneog ungdomspsykiatri. Innen rus- og avhengighetsmedisin er den samlede aktiviteten så langt i år 2,4 % over budsjett, men noe lavere enn samme periode året før. Budsjettert aktivitet for året er noe lavere enn bestilt, men avklart med Helse Midt-Norge.

4 1.2 Kvalitetsindikatorer Ventetider Gjennomsnittlig ventetid for pasienter som startet sin helsehjelp ved St. Olav var i september 62 dager, fortsatt under styringsmålet på 65 dager. Erfaringsmessig går ventetida ned utover høsten blant avviklede pasienter, og egne tall fra ventelistekuben viser allerede nedgang. Vi er imidlertid usikre på hvordan streiken blant legene i høst vil påvirke ventetid og fristbrudd Fristbrudd Det var 42 fristbrudd blant pasientene som startet helsehjelp i september Tidlig i september hadde geriatri en del fristbrudd. Ved utgangen av september var det flest fristbrudd innenfor hjertemedisin.

5 1.2.3 Pasienter i forløp I tillegg til de nyhenviste har St. Olav til enhver tid mange pasienter i ulike behandlingsforløp. Disse skal også følges opp innen gitte frister, såkalt intern hast. Det var ved slutten av september nesten avtaler for pasienter i forløp med overskredet dato for intern hast. Det tilsvarer 13,1 %. Fram til 17. oktober har det økt ytterligere. Vanligvis går antallet noe ned utover høsten, men dette er et av ventelisteområdene vi har hatt negativ utvikling bl.a. pga. streiken.

6 1.2.4 Arbeid med tiltak fristbrudd og ventetid Innsatsen for kortere ventetid og null fristbrudd fortsetter ut 2016, i tillegg til økt oppmerksomhet på pasienter i forløp med overskredet intern hast. Enkeltavdelinger med vedvarende utfordringer følges opp særskilt, i tillegg til at vi har forbedret verktøy for bedre oversikt og planlegging gjennom nye rapporter i venteliste- og forløpskuben. Det er også mottatt ekstra midler fra Helse Midt-Norge for å igangsette tiltak for å redusere ventelister og fristbrudd. Ekstramidlene som ble tildelt våren 2016 har vi valgt å benytte til ekstra innsats på poliklinikken på Tiller DPS, innen billeddiagnostikk og noe på medisinsk gastrolab. I tillegg ble det tidligere i år igangsatt ekstra kveldspoliklinikk for å øke aktiviteten innen ablasjonsbehandling av hjerterytmer. Det har nå kommet nye ekstramidler, og innsatsen mot fristbrudd, ventetider og intern ventetid i forløp vil bli forsterket utover høsten Epikrisetid Fra 1. april 2016 trådte en ny avtale med kommunene i kraft. Her har sykehuset avtalt at for pasienter som er avhengig av kommunale helse- og omsorgstjenester etter utskrivning, skal epikrise eller overflyttingsnotat foreligge før de kan defineres som utskrivningsklare. Dette gjelder ca 800 pasienter pr måned. Det jobbes med å få oversikt over antall klager fra kommunene på at vi ikke følger opp dette. Inntrykket er at de fleste klinikkene klarer å følge opp avtalen og at epikrise eller overflyttingsnotat foreligger for de fleste pasientene.

7 1.3 Samhandling Utskrivningsklare pasienter somatikk Så langt i år har vi hatt 3476 døgn med utskrivningsklare pasienter. Det er 21,2 % lavere enn tilsvarende periode i 2015 da vi hadde 4224 døgn. Gjennomsnittlig liggetid for utskrivningsklare pasienter har så langt i år vært på 3,6 dager mot 5,0 dager i tilsvarende periode i Per september er det inntektsført 14,6 mill kr knyttet til utskrivningsklare pasienter. Dette er 3,6 mill kr lavere enn budsjett. Nye avtaler med kommunene trådte i kraft i april i år. Et viktig moment i de nye avtalene er pasientsikkerhet i overgangen mellom sykehus og kommune. Dette medfører at det er flere punkter som må være oppfylt fra sykehusets side, for at kommunen skal være pliktig til å betale for utskrivningsklare pasienter. Dette har resultert i ettergivelse av flere utskrivningsklare døgn i år enn tidligere år. Det arbeides kontinuerlig med å sikre korrekt registrering av utskrivningsklare døgn i klinikkene. Vi har løpende dialog med kommunene om hva partene kan bidra med for å unngå at pasienter blir liggende som utskrivningsklare ved sykehuset. 1.4 Raskere tilbake St. Olavs Hospital HF er tildelt 23,179 mill kr i Raskere tilbake-midler i 2016, hvorav 4,3 mill kr til arbeidsmedisin. I tillegg til årets bevilgning kommer midler fra tidligere års bevilgning ved Hysnes Helsefort. Pr. september er det inntektsført 41,4 mill kr, hvorav 17,2 mill kr er knyttet til årets bevilgning og 24,2 mill kr ved Hysnes Helsefort.

8 Virksomheten ved Hysnes Helsefort er nå avsluttet, men forskningsprosjektene i tilknytning til denne aktiviteten er ikke ferdig ennå. 2 Økonomi Pensjonskostnadene i 2016 er budsjettert i tråd med aktuarberegning fra juni Regnskapet derimot, er basert på aktuarberegningen fra januar Ny aktuarberegning viser at pensjonskostnadene totalt i 2016 blir 397,719 mill kr lavere enn budsjettert. Dette tilsvarer 33,1 mill kr mindre i pensjonskostnad pr måned. Som følge av endrede pensjonskostnader har Helse Midt-Norge i sak 50/16 (styremøtet 15 og 16 juni) vedtatt å redusere basisrammen til St. Olav med 297,501 mill kr og å øke resultatkravet med 100,218 mill kr. Endringen er effektuert i regnskapet med 6/12 i juni og deretter hver måned. I tillegg er driftskredittramme økt med 311 mill kr til 2,001 milliarder pr Frem til og med mai hadde vi et stabilt driftsresultat, med små avvik fra styringsmålet hver måned. Økonomisk var det en svak drift i sommer, med underskudd både i juni og juli. I august var driftsresultatet igjen positivt, og det er det også i september. Akkumulert er resultatet nå 6,9 mill kr dårligere enn styringsmålet. 2.1 Resultat Resultat 2016 (Tall i tusen) Sum Denne periode Hittil i år Resultat Budsjett Avvik Resultat Budsjett Avvik 3 Inntekter Varekostnader Lønnskostnader ,7,9 Andre driftskostnader Finansposter Avvik knyttet til ny aktuarberegning Sum - korrigert for pensjon Inntekter Inntektene i september er 9,4 mill kr lavere enn budsjett. De største avvikene er knyttet til følgende poster: 24,8 mill kr mindre i basisramme, jfr redusert ramme pga lavere pensjonskostnader 13,4 mill kr mer i aktivitetsbaserte inntekter; o 3,5 mill kr høyere ISF-inntekter, hvorav noe etterkoding for 2. tertial. o 5,5 mill kr høyere gjestepasientinntekter, hvorav 3,3 mill kr mer i somatikk og 2,2 mill kr mer i psykisk helsevern. o 1,5 mill kr mindre i inntekt knyttet til utskrivningsklare pasienter. o 4,0 mill kr mer i inntekt ved Regional enhet for behandlingshjelpemidler, jfr tilsvarende i kostnadspådrag.

9 o 1,9 mill kr mer i øvrige aktivitetsbaserte inntekter, primært knyttet til laboratorieinntekter 2,0 mill kr mer i øvrige inntekter, hovedsakelig øvrige salgsinntekter og tilskudd. Når det gjelder prosjekter, inntektsføres inntekter i takt med kostnadspådrag. Disse kan derfor variere en del fra måned til måned Varekostnader Varekostnader i september er 4,2 mill kr over budsjett. Avviket denne måned er spesielt knyttet til medisinske forbruksvarer. Dette skyldes blant annet høy aktivitet generelt i september, samt store kostnader spesielt ved Regional enhet for behandlingshjelpemidler (REB). Ved REB var varekostnaden i september 4,6 mill kr over budsjett, hvorav eksterne inntektene var 4 mill kr over budsjett. Gjestepasientkostnadene er omtrent som budsjettert. Kjøp av innleie fra byrå er fortsatt over budsjett, men avviket er betydelig mindre enn i sommer. Det jobbes på ulike nivå med å redusere varekostnader, blant annet i form av bedre avtaler og fokus på kostnadsutvikling. I tillegg er kostnader knyttet til en spesiell enzymbehandling redusert, mens nye kreftmedisiner er tatt i bruk. Det vil bli lagt frem en egen sak om utvikling av varekostnader til vårt styremøte 27. oktober Lønnskostnader Lønnskostnaden i september er 21,1 mill kr lavere enn budsjett, hvorav mindrekostnad pensjon utgjør 33,1 mill. Korrigert for pensjon er den reelle lønnskostnaden 12 mill kr høyere enn budsjett i september. Årsaken til det vesentlige avviket i september er under utredning, og vil bli presentert i styremøtet. Lønnstrekk som følge av streiken vil bli fortatt i november, og er ikke hensyntatt i regnskapet ennå Andre driftskostnader Andre driftskostnader er 0,1 mill kr over budsjett i september. Kostnader til pasientreiser, reparasjon, vedlikehold og service er over budsjett. Kostnader til IKT er under budsjett, blant annet på grunn av forsinket innføring av nytt økonomi- og logistikksystem Finansposter Finansposter er lavere enn budsjett da rente på både kassekreditten og langsiktige lån er lavere enn budsjett. Disse er budsjettert i tråd med føringer fra Helse Midt-Norge. I tillegg er trekk på kassakreditten lavere enn budsjett.

10 2.2 Prognose Det er budsjettert med et overskudd på 140 mill kr. Nytt styringsmål er på 240,2 mill kr pga endrede forutsetninger mht pensjon og redusert basisramme. Prognosen er fortsatt i tråd med nytt styringsmål, selv om akkumulert resultat er noe svakere enn budsjett. Vi vil forsøke å korrigere driften slik at styringsmålet nåes. Prognose 2016 (Tall i tusen) Sum 3 Inntekter Varekostnader Lønnskostnader ,7,9 Andre driftskostnader Finansposter Avvik knyttet til ny aktuarberegning Sum - korrigert for pensjon Prognose - forrige periode Prognose - denne periode Endring - denne periode Budsjett 2016 Avvik - Budsjettprognose Arbeid med tiltak for økonomisk balanse Det er sterkt fokus på å holde budsjettet i St. Olav. Så langt forventer vi å nå budsjettet i Klinikker med negativ prognose følges opp særskilt. I tillegg jobbes det særskilt med tre prosjekter knyttet til: Styring av pleieressursene Bedre utnyttelse av utrednings- og behandlingskapasiteten Begrense veksten i varekostnader Dette arbeidet synes å gi positive effekter. 2.4 Likviditet I styringsdokumentet for St. Olavs Hospital HF for 2016, jfr foretaksmøtet 5. februar 2016, fremgår blant annet at St. Olavs Hospital skal drive sin virksomhet innenfor en driftskredittramme på 1,690 milliarder pr. 31. desember Som følge av endrede pensjonskostnader har Helse Midt-Norge i sak 50/16 (styremøtet 15. og 16. juni) vedtatt å regulere rammen for driftskreditt i tråd med føring for likviditetsmessig behandling av pensjonseffekter. For St. Olav sin del betyr det en økning av driftskredittrammen med 311 mill kr til 2,001 milliarder pr 31. desember 2016.

11 Så langt i år er bruk av driftskreditt lavere enn budsjettert. Vi prognostiserer med noe bedre likviditet enn budsjettert ved utgangen av året. 3 HR 3.1 Bemanning/innleie Utvikling i brutto månedsverk (inkl overtid og mertid) I september var brutto månedsverk 8038, en reduksjon på 227 månedsverk fra måneden før på grunn av ferieavviklingen. Bemanningen har økt med 119 månedsverk sammenlignet

12 med tilsvarende måned i Økningen er fordelt på flere klinikker, og økningen er noe høyere enn budsjettert. I tillegg kommer bemanningsøkning som følge av eksternt finansierte prosjekter. Bemanningen vil dessuten variere noe fra måned til måned, avhengig av ferieavvikling, sykefravær, permisjoner, ansettelse i vakante stillinger Utvikling i mertid/overtid på fast ansatte I september var det registrert 116 månedsverk på mertid/overtid. Så langt i år har det vært en reduksjon på 27 månedsverk, en nedgang på 2,3 % sammenlignet med tilsvarende periode året før Innleie av helsepersonell (inngår ikke i utbetalte månedsverk, overtid og mertid), beløp i hele tusen kroner

13 Frem til ferien var det stor reduksjon i innleie sammenlignet med året før, men gjennom sommeren økte innleie betydelig. I september var kostnadene til innleie på 1,5 mill kr mot 6,3 mill kr måneden før. Forbruk av innleie er størst ved våre spesialavdelinger, blant annet ved intensiv- og operasjonsavdelingene. I tillegg har det vært noe innleie innen psykiatri. Kostnadene så langt i år er 4,2 % høyere enn tilsvarende periode i Sykefravær Netto sykefravær Netto sykefravær fordelt på type fravær Denne periode Hittil Netto sykefravær (%) 2016 (_SE) Egenmelding (_SS) Sykemelding Samlet for foretaket: Faktisk Forrige år Endring Faktisk Mål Avvik 1,2 % 1,0 % 0,2 % 1,5 % 5,6 % 5,9 % -0,3 % 6,3 % 6,8 % 6,9 % -0,1 % 7,8 % 6,0 % 1,8 % Sykefraværet i september er på 7,0 %. Dette er 0,9 prosentpoeng lavere enn tilsvarende periode i 2015, men uendret fra forrige måned. Sykefraværet så langt i år er på 7,7 % mot 8,1 % i 2015, men varierer gjennom året på tilsvarende måte som tidligere år.

14 3.3 Deltid Andel deltid fast ansatte var i september 26,1 % mot 28,4 % samme periode året før, en reduksjon på 2,3 prosentpoeng. Den positive utviklingen har sammenheng med mobilisering av deltidsansatte i forbindelse med ferieavviklingen, og er resultat av et godt samarbeid mellom klinikkene og Bemanningssenteret. 3.4 Etterlevelse av arbeidstidsbestemmelser Det er registrert 2736 avvik på arbeidstidsbestemmelsene i september 2016, en reduksjon på 453 avvik sammenlignet med august 2016 og omtrent det samme som i september 2015 (-72). Det er nedgang innenfor de fleste klinikker/divisjoner. Ved de fire klinikkene

15 som har hatt en økning i antall avvik, er begrunnelsen sammensatt (høyt pasientbelegg, sykdom blant ansatte, ekstraordinære tekniske problemer). Samlet arbeidstid har fortsatt flest avvik. De fleste avvikene på samlet arbeidstid begrunnes med alvorlig syke pasienter som krever spesiell kompetanse/ekstra kapasitet eller akutt sykefravær blant ansatte. Flere av avvikene på samlet arbeidstid inneholder en kombinasjon av aktiv og passiv arbeidstid. 176 avvik ligger i intervallet som kan indikere doble vakter eller to vakter i løpet av et døgn. Disse avvikene er fordelt på 65 enheter, de fleste innenfor sykepleiertjenesten, noen blant drifts- og servicepersonale. De fleste tilfellene begrunnes med akutt sykefravær blant ansatte, men vi ser også tilfeller av mangelfull planlegging. Over 30 % av avvikene fra hviletidsbestemmelsene innebærer mindre enn 1,5 timer kortere hviletid enn det som er avtalt. Avvik fra hviletidsbestemmelsene genererer ofte avvik på samlet arbeidstid. Under avvik fra bestemmelsene om «ukentlig fritid» ligger også de som etter avtale jobber flere søndager på rad. Systemet fanger dessverre ikke opp slike avtaler selv om de er i tråd med bestemmelsene i AML. På samme måte som tidligere, finner vi de fleste avvikene i sykepleiergruppen, både i absolutte tall og relativt sett. Det er ingen vesentlig endring i sykepleiergruppen sammenlignet med september Utviklingen fra august til september 2016 følger også samme mønster som tidligere år. For legene er antall avvik i september 2016 på samme nivå som i august, mens vi i 2015 så en stor nedgang fra august til september. Antall registrerte avvik i legegruppen var totalt 152 i september 2016, mens det i sykepleiergruppen var registrert 1236 avvik. Det kan være et visst etterslep i registreringen for legene. Arbeidet med å unngå avvik fra arbeidstidsbestemmelsene fortsetter, og den samme metodikken for forbedringsarbeid som benyttes på andre områder i virksomheten, vil bli tatt i bruk også på dette området. 4 Risikovurdering Ved rapportering 2. tertial ble det ikke identifisert nye risikomomenter som kan true måloppnåelse. St. Olavs Hospital er av den oppfatning at man har iverksatt tiltak som gir stor grad av sannsynlighet for måloppnåelse i forhold til styringsplakaten. Det området hvor risikoen for manglende måloppnåelse er størst er reduksjon av sykehusinfeksjoner. Det er iverksatt flere tiltak og det er stort fokus på dette i hele organisasjonen. Siste prevalensundersøkelse 8. september viste dessverre en økning fra 7,3 % til 11,3 %. Alle klinikker og divisjoner har iverksatt forbedringsprosjekter for å redusere forekomsten av infeksjoner innen eget fagområde i tillegg til et klinikkovergripende prosjekt med fokus på riktig håndhygiene.

16 Vedrørende økonomisk bærekraft pekte Styret ved behandling av langtidsplan og budsjett på at utfordringene fremover er så krevende at de ikke vil kunne løses uten strukturelle tiltak på St. Olavs Hospital. I tillegg må det sørges for at ressursene i det samlede sykehusnettverket utnyttes på en bedre måte. Videre ble det særskilt påpekt at regionens ambisjonsnivå er så stort at det vil kreve strukturelle tiltak i alle foretak og mellom foretakene i regionen for at målene kan nås. Vi er også usikre på hvordan streiken blant legene i høst vil påvirke ventetid og fristbrudd. KONKLUSJON Økonomisk er resultatet i september positivt, men så langt i år noe svakere enn budsjett. Prognosen er i tråd med styringsmålet. Ventetiden er på 62 dager, fortsatt under styringsmålet på 65 dager. Fokus fremover er å fortsette med god økonomisk styring og fortsette arbeidet med å innfri de ulike styringsmålene til St. Olavs Hospital.