HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 89/15 Statusrapport Helse Midt-Norge pr september

Transkript

1 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 89/15 Statusrapport Helse Midt-Norge pr september Saksbehandler Ansvarlig direktør Mats Troøyen Saksmappe 2014/501 Anne Marie Barane Dato for styremøte Forslag til vedtak: 1 Styret for Helse Midt-Norge RHF tar statusrapport per til etterretning. Stjørdal Administrerende direktør Stig A. Slørdahl 1

2 SAKSUTREDNING: Rapportering av helsefag, økonomi og bemanning pr september 2015 VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken 1. Resultat pr september fra ØBAK SAKSUTREDNING 1. Status og utvikling KPI KPI-matrisen viser status og utviklingen i noen av foretaksgruppens kjerneindikatorer, som også er gjengitt under de enkelte kapittel og fagområder i statusrapporten. Tabell 1.1 viser et utvalg av de indikatorene som det rapporters på månedlig. For forklaring av måltall se januar-rapport. Aktiviteten pr september er 1,1 % lavere enn planlagt innenfor somatikken. Innenfor både psykisk helsevern og TSB er aktiviteten hittil i år høyere enn planlagt. Ventetiden for behandlede pasienter er akkumulert 4 dager over målet i september. Ventetiden i september er 4 dager kortere enn for samme periode i Andel fristbrudd er 1,8 prosentpoeng lavere i september enn tilsvarende periode i 2014 og 1,5 prosentpoeng lavere enn ved forrige rapportering for august. Helse Midt-Norge samlet har et resultat pr september som er 58 mill kr bedre enn revidert styringsmål. Forventet årsresultat 2015 er pr september 28,9 mill kr lavere enn planlagt, og er uendret siden forrige rapportering. Tabell 1.1: KPI-matrise pr september Resultat KPI Mål Avvik Utvikling * hittil Sørge-for DRG Se kap Sørge-for DRG prognose Ventetid avviklede Se kap Fristbrudd avviklet - andel ** 0 % 2,8 % -2,8 % 0 Se kap Aktivitet Økonomi Aktivitet PH - samlemål #### Se kap Aktivitet TSB - samlemål #### Se kap Resultat #### Se kap 3.1 Resultat prognose Se kap 3.2 Bemanning (brutto mnd.verk) Se kap 4.1 Sykefravær 7,7 % -0 Se kap 4.3 HR Avvik fra arbeidstidsbestemmelsen ** Se kap 4.4 * Utvikling i forhold til forrige periode. For samlemål aktivitet PH, TSB og sykefravær er utvikling målt mot samme periode i fjor. ** Andel fristbrudd og avvik arbeidstidsbestemmelsen er for september isolert 2

3 2. Helsefag I denne delen av statusrapporten beskrives status på arbeidet med pasientsikkerhet, aktivitet, ventetider/fristbrudd, et utvalg kvalitetsindikatorer og bruken av bevilgning til Raskere tilbake. I tillegg gis det en oversikt over et utvalg kvalitetsindikatorer og status på samhandling ved tertialrapporteringer Pasientsikkerhet 2.2. Kvalitetsindikatorer I dette avsnittet presenteres tall som viser utvikling i ventetider og fristbrudd i Helse Midt-Norge, for perioden januar 2014 og frem til i dag. Etterhvert som data blir offentliggjort, vil det i denne rapporten presenteres også et utvalg av andre kvalitetsindikatorer. Helseforetakene rapporterer disse indikatorene i tre tertialrapporter Ventetider Utviklingen i ventetider har en tydelig sesongvariasjon. I periodene med ferier går ventetiden for pasienter avviklet fra venteliste ned (desember og juli), og øker i etterkant av disse. De høyeste ventetidene finner man derfor oftest i januar og september. Årsaken til dette er at sykehusene i feriene hovedsakelig behandler pasienter som har høy hastegrad. Disse har derfor ikke ventet lenge, og dermed blir gjennomsnittlig ventetid for behandlede pasienter kortere. Per september 2015 er gjennomsnittlig ventetid i regionen samlet på 75 dager. Dette er uforandret fra forrige måned, men er 4 dager kortere enn tilsvarende periode i fjor. I figur 2.1 vises ventetider for behandlede pasienter for alle helseforetakene. HMR og HNT har en ventetid på 81 dager, mens St. Olav har en gjennomsnittlig ventetid på 66 dager. Figur 2.1: Gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR) 3

4 Tilsvarende statistikk for pasienter som fortsatt venter på behandling (se figur 2.2) gir indikasjon på hvordan den videre utviklingen blir. Alle helseforetakene har en til dels kraftig reduksjon i gjennomsnittlig ventetid for ventende. Dette er positivt, og verd å merke seg at alle helseforetakene også har en lavere gjennomsnittlig ventetid for ventende enn for avviklede. Dette kan et tegn på at ventetiden for avviklede pasienter vil reduseres fremover. Figur 2.2: Gjennomsnittlig ventetid for pasienter ventende fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR) Fristbrudd Figur 2.3 og 2.4 viser henholdsvis andel og antall fristbrudd for pasienter som er avviklet fra venteliste. Andel fristbrudd i Helse Midt-Norge er per september 2015 på 2,8 prosent. Andelen er redusert med med 1,5 prosentpoeng siden juli. Antall fristbrudd er også redusert i alle helseforetakene. 4

5 Figur 2.3: Andel fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR) Figur 2.4: Antall fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR) Status og arbeid med tiltak i HF fristbrudd og ventetider Helseforetakene har ulike utfordringer med fristbrudd og ventetider. I Helse Møre og Romsdal er de viktigste tiltakene: Opplæring av merkantilt personell og ledere Systematisk rydding og vedlikehold av ventelister Alle pasienter som har ventet >200 dagar skal settes på time Ingen nyhenviste pasienter skal settes på time >180 dager 5

6 Alle enheter skal etablere langsiktige aktivitetsbaserte driftsplaner Fortsatt aksjonspoliklinikker fram til ventetiden er redusert innenfor de rammene en har sett seg som mål og det ikke skjer fristbrudd. På St. Olav jobbes med følgende tiltak: Jobbglidningsprosjekter Endret bruk av areal og operasjonsstuer Samordning av ressursbruk mellom klinikker Sette henviste pasienter direkte på time i stedet for på venteliste Gjennomgå vaktplaner Utarbeide retningslinjer for å avslutte pasientforløp Divisjon psykisk helsevern vil spesielt se på effektivitet hos behandlerne, og fokusere på korttidsbehandling og strukturert avslutning av behandlingsforløp I Helse Nord-Trøndelag: 6 mnd planleggingshorisont med time i første brev IKT-støtte Vurdere jobbglidningstiltak Redusere «ikke møtt» Vurdere muligheter for viderehenvisning til private aktører for enkelte fagområder Pakkeforløp/standardiserte pasientforløp og samarbeid med fastleger 2.3. Aktivitet Somatikk Sørge for og egen produksjon (DRG) I dette avsnittet presenteres en oversikt over sørge-for-aktiviteten målt i DRG-poeng totalt og ved hvert av helseforetakene. Tabell 2.4, som viser sørge- for DRG-poeng, gir en oversikt over aktiviteten i det enkelte HF for midtnorske pasienter samt den aktiviteten som er knyttet til at befolkningen i HF ets opptaksområde har mottatt behandling ved helseforetak i andre regioner. Tabell 2.5, viser HF enes aktivitet, og gir en oversikt over hvor mange DRG-poeng hvert av HF ene har utført for pasienter med bosted i Midt-Norge og øvrige pasienter (med bosted utenfor Helse Midt-Norge). Oversikten viser også aktiviteten målt i DRG-poeng ved private avtaleinstitusjoner. I kolonnen hittil i år ser man hvordan aktiviteten har vært så langt i 2015 og om det er avvik relativt til plan. I kolonnen totalt for året sammenholdes prognosen for 2015 med den planlagte aktiviteten (budsjett). Pr september ligger DRG-aktiviteten marginalt under planlagt nivå samlet for Helse Midt-Norge, samtidig er det variasjoner mellom foretakene. St. Olavs Hospital HF har et aktivitetsnivå som er 2 prosent lavere enn forventet. Det er forventet at budsjettet nås i løpet av høsten. Helse Møre og Romsdal og Helse Nord-Trøndelag ligger begge 1,1 prosent over planlagt aktivitet per september. Aktivitet knyttet til kjøp fra private er økt med 10% i forhold til samme periode i fjor. Målt mot budsjett var likevel kjøp fra private 10% lavere i september og er akkumulert hittil i år 24 % lavere enn planlagt. Ut fra kartlagte behov i helseforetakene ble det i juni gjort utvidelser i avtalene med de private. Det forventes at de private øker aktiviteten i siste kvartal slik at kjøp fra private totalt for året blir om lag 17 % lavere enn budsjett. Prognosen innebærer en økning i kjøp fra private på 17% i forhold til

7 Tabell 2.4: Realisert og prognose DRG-aktivitet sørge for i HMN Aktivitet "Sørge for" HMN Hittil i år Totalt for året 2014 Hittil DRG-poeng Realisert Budsjett Avvik Avvik % Prognose Budsjett Avvik Avvik % realisert St Olavs Hospital (1 584) -2,0 % % Helse Møre og Romsdal ,1 % % Helse Nord-Trøndelag ,1 % % Kjøp fra private (1 006) -24 % % Sum aktivitet "Sørge for" (1 781) -1,1 % ,2 % Tabell 2.5: Realisert og prognose DRG-aktivitet egen produksjon pr HF Egne pasienter Andre pasienter behandlet i HMN Hittil i år Totalt Samlet aktivitet HMN DRGpoeng Realisert Realisert Realisert Budsjett Avvik Avvik % St Olavs Hospital HF (1 024) -1,3 % Helse Møre og Romsdal HF ,0 % Helse Nord-Trøndelag HF ,2 % Kjøpt fra private (713) -16,5 % Totalt HMN (752) -0,5 % Psykisk helsevern (PH) Tabell 2.6, 2.7 og 2.8 gir en oversikt over aktiviteten i det psykiske helsevernet pr august Det fokuseres på tre aktivitetsmål spesielt: V-konsultasjoner, voksne: Med dette menes antall refusjonsberettigede konsultasjoner, hvor takstene er benyttet som vekter for å veie sammen f.eks. telefonkonsultasjoner og førstegangskonsultasjoner V-konsultasjoner, barn og unge (samme metodikk som over) PH-aktivitet: Et samlemål for konsultasjoner, utskrivninger og liggedøgn, for VOP og BUP samlet (tabell 2.6) I tillegg viser tabell 2.7 og 2.8 tall for utskrivninger totalt og oppholdsdøgn. For psykisk helsevern(ph) brukes samlemålet PH-aktivitet for å uttrykke aktivitetsforventingen for Målene for aktiviteten innenfor PH er spesifisert i styringsdokumentet til foretakene. Aktivitetsforventningen er basert på de krav som ligger til aktivitetsutviklingen i statsbudsjettet 2015, samtidig som det reelle behovet for aktivitetsvekst varierer i de ulike helseforetakene, og det er derfor rimelig at veksttakten innenfor psykisk helsevern vil variere. Tabell 2.6 viser at aktiviteten pr september, samlet sett for voksne samt barn og unge (PHaktivitet), ligger foran plan for regionen. St. Olavs Hospital HF og Helse Nord-Trøndelag HF har en høyere aktivitet enn planlagt, mens Helse Møre og Romsdal HF ligger litt etter plan. For St. Olav er det en til dels kraftig reduksjon i døgnaktiviteten. Dette kan delvis knyttes til nedleggelsen 7

8 av OCD-posten på Østmarka fra juni Det er derfor en forventning om at denne nedgangen vil bli sterkere utover høsten. Poliklinisk aktivitet har imidlertid en kraftig vekst. Tabell 2.6: Aktivitet PH: Samlemål pr september Samlemål: PH-aktivitet (Hittil i år) Utført Planlagt Utført hittil 2014 St. Olavs Hospital HF ,0 % Helse Møre og Romsdal ,2 % Helse Nord-Trøndelag ,3 % Sum Helse Midt-Norge ,4 % Avvik Tabell 2.7: Aktivitet i PH VOP pr september Aktivitet psykisk helsevern voksne (VOP) Polikliniske v-konsult. Hittil i år utført samme periode i fjor Hittil i år utført Utskrivninger * samme periode i fjor Oppholds- døgn* Hittil i år utført samme periode i fjor St. Olavs Hospital HF ,4 % ,6 % ,8 % Helse Møre og Romsdal ,0 % ,9 % ,9 % Helse Nord-Trøndelag ,6 % ,5 % ,9 % Sum Helse Midt-Norge ,3 % ,5 % ,4 % * Sum sykehus og DPS Tabell 2.8: Aktivitet i PH BUP pr september Aktivitet psykisk helsevern barn og unge (BUP) Polikliniske v-konsult. Utskrivninger * Oppholds- døgn* Hittil i år utført samme periode i fjor Hittil i år utført samme periode i fjor Hittil i år utført samme periode i fjor St. Olavs Hospital HF ,1 % ,5 % ,2 % Helse Møre og Romsdal ,8 % ,9 % ,7 % Helse Nord-Trøndelag ,4 % 107 0,9 % ,9 % Sum Helse Midt-Norge ,6 % 400 4,2 % ,7 % * Sum sykehus og DPS Rusbehandling (TSB) Tabell 2.9 og 2.10 gir en oversikt over aktiviteten i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) for hvert foretak og samlet for Helse Midt-Norge. Det fokuseres særskilt på følgende aktivitetsmål: V-konsultasjoner (samme metodikk som for PH, beskrevet over) TSB-aktivitet: Et samlemål for konsultasjoner, utskrivninger og oppholdsdøgn I tillegg gis også en oversikt over antall utskrivinger og oppholdsdøgn. For TSB brukes samlemålet TSB-aktivitet for å uttrykke aktivitetsforventingen for Målene for aktiviteten er spesifisert i styringsdokumentet til foretakene, og basert på de krav som ligger til aktivitetsutviklingen i statsbudsjettet Samtidig vil det reelle behovet for aktivitetsvekst varierer i de ulike helseforetakene, og det er derfor rimelig at veksttakten innenfor TSB vil variere. TSB-aktiviteten samlet ligger pr september 1,2 prosent over planlagt nivå. Samtidig er det store variasjoner mellom foretakene. Aktiviteten ved St. Olavs Hospital og Helse Møre og Romsdal er 8

9 noe høyere enn planlagt, Helse Nord-Trøndelag HF har lavere aktivitet enn planlagt. Det er særlig høy aktivitet ved St. Olavs Hospital HF som står for veksten (private avtaleinstitusjoner inkludert). Tabell 2.9: Aktivitet i TSB: Samlemål pr september Samlemål: TSB-aktivitet Aktivitet TSB Hittil i år Hittil i år Avvik utført forventet ift forventet nivå Hittill 2014 St. Olavs Hospital HF ,6 % Helse Møre og Romsdal ,5 % Helse Nord-Trøndelag (510) -8,6 % Sum Helse Midt-Norge ,2 % Tabell 2.10: Aktivitet i TSB pr september Aktivitet TSB Polikliniske v-konsultasj. Utskrivninger Oppholds- døgn Hittil i år utført samme periode i fjor Hittil i år utført samme periode i fjor Hittil i år utført samme periode i fjor St. Olavs Hospital HF % % ,8 % Helse Møre og Romsdal % % ,9 % Helse Nord-Trøndelag % 32-6 % ,9 % Sum Helse Midt-Norge ,4 % ,9 % ,3 % 3. Økonomi I denne delen av statusrapporten beskrives resultat, prognose og arbeid med tiltak. I tillegg rapporteres investeringer samt en risikovurdering for resultatoppnåelse hvert tertial. Fremlagte resultat sammenholdes med revidert resultatkrav, jf sak 56/15 Revidert styringsmål, endring i basisramme og driftskreditt for 2015 som følge av økte pensjonskostnader Resultat Tabell 3.1 under sammenligner det regnskapsmessige resultatet med revidert styringsmål pr foretak og samlet for Helse Midt-Norge, for denne perioden og hittil i år. Akkumulert ved utgangen av 2. tertial er samlet foretaksgruppe nå 58 mill kr bedre en revidert styringskrav. Foretaksgruppen har i september et resultat som er om lag 13 mill kr bedre enn revidert styringskrav. Utviklingen i foretakene er omtalt under. 9

10 Tabell 3.1: Resultat mot resultatkrav denne periode og hittil september 2015 Denne periode Hittil i år 2014 Resultat 2015 HMN Tall i tusen Resultat Nytt resultatkrav Avvik Resultat Nytt resultatkrav Avvik Resultat hittil St.Olavs Hospital Helse Møre og Romsdal Helse Nord-Trøndelag Sykehusapotekene i Midt-Norge Hemit RHF, avd. Stjørdal Sum resultat St. Olavs Hospital HF har et resultat pr september som er 24 mill kr bedre enn nytt resultatkrav. I dette ligger en gevinst ved salg av eiendom og ekstraordinær inntekt på til sammen 41 mill kr. Resultat korrigert for dette gir et negativt avvik på 17 mill kr. Avviket er knyttet til driften i juni og juli. Helse Møre og Romsdal HF har et resultat pr september som er 60,6 mill kr dårligere enn nytt resultatkrav. Avviket skyldes høyere kostnader til lønn, innleie og vareforbruk enn budsjettert. I tillegg er kostnader til pasientskadeerstatning høyere enn budsjettert. Økte kostnader til pasientskadeerstatning gjelder alle de tre helseforetakene. Helse Nord-Trøndelag HF har et resultat pr september som er 8,4 mill kr lavere enn nytt resultatkrav. Foretaket har høyere vare- og lønnskostnader enn planlagt, som skyldes det høye aktivitetsnivået innenfor somatikken. Sykehusapotekene i Midt-Norge HF har et resultat pr september som er 13 mill kr bedre enn budsjett. Det skyldes høyere omsetning og lavere vareforbruk enn planlagt. Helse Midt-Norge IT (HEMIT) har et resultat pr september som er 98 mill kr bedre enn budsjett. 63 mill kr skyldes inntektsføring av budsjettert basisramme knyttet til utviklingsprosjekter som er forsinket. Det har vært lavere aktivitet i IKT-prosjekter en planlagt. Lavere investeringsnivå enn planlagt har gitt ca 11 mill kr lavere avskrivninger enn planlagt. Administrasjons- og utstyrskostnader har også vært lavere enn budsjettert. Helse Midt-Norge RHF har et resultat pr september som er 8 mill kr dårligere enn budsjett. Avviket er knyttet til høyere kostnader enn plangt til gjestepasientoppgjør rehabilitering og høyere kostnader enn planlagt til Nasjonal IKT Prognose Tabell 3.2 under sammenligner foretakenes rapporterte prognose på resultat med revidert styringsmål for 2015, jf. sak 56/15 Revidert resultatkrav, endring i basisramme og driftskreditt for 2015 som følge av økte pensjonskostnader. Det er ingen endringer i prognosen i forhold til forrige rapportering. 10

11 Helse Midt-Norge IT sin positiv årsprognose på 43 mill skyldes lavere aktivitet i IKTprosjekter enn planlagt. Hemit reduserer prisene på en del tjenester slik at overskudd hittil i år vil reduseres utover i siste kvartal. Sykehusapotekene i Midt-Norge sin positive prognose skyldes høyere omsetning og lavere vareforbruk enn planlagt. Hovedårsaken til forventet avvik i Helse Møre og Romsdal HF er større lønnskostnader enn budsjettert knyttet til overtid og vikarer. I tillegg kommer høyere kostnader til pasientskadeerstatning, fylkesandeler og manglende tiltak. Tabell 3.2: Prognose mot reviderte styringskrav pr september 2015 Prognose 2015 HMN - Tall i tusen Prognose Nytt styringskrav Avvik - styringskrav og prognose St.Olavs Hospital Helse Møre og Romsdal Helse Nord-Trøndelag Sykehusapotekene i Midt-Norge Hemit RHF, avd. Stjørdal Sum Arbeid med tiltak Ved inngangen til 2015 planla Helse Møre og Romsdal HF med tiltak for totalt 103 mill kr. Om lag halvparten av tiltakene gikk ut på å øke aktiviteten. Ved utgangen av september er det totalt realisert tiltak for om lag 51 mill kr. September måned viser en måloppnåelse på planlagte tiltak på om lag 72% mens måloppnåelsen hittil i år er på om lag 65%. Det er god måloppnåelse på tiltak knyttet til aktivitet og inntekter men dårlig på kostnadsreduserende tiltak spesielt knyttet til lønn. 4. HR 4.1. Bemanning Figur Brutto månedsverk pr september 11

12 Figur Avvik fra bemanningsutvikling, Brutto månedsverk pr foretak I september har foretaksgruppen et høyere forbruk av brutto månedsverk enn forrige måned, det er et merforbruk på 220(1, 34 %) brutto månedsverk av totalt brutto utbetalte månedsverk i foretaksgruppen. Det er de tre sykehusforetakene som har noe merforbruk, St. Olav har et merforbruk på 83 brutto månedsverk, HMR på 102 brutto månedsverk og HNT på 50 brutto månedsverk. Hittil i år har vi et merforbruk på 1311(0,89 %) brutto månedsverk Deltid Figur 4.2.1: Andel deltid pr september HMN 12

13 Figur 4.2.2: Andel deltid pr foretak Figur 4.2.3: Gjennomsnittlig stillingsandel pr september Figur 4.2.3: Gjennomsnittlig stillingsandel pr Foretak 13

14 4.3. Sykefravær Figur 4.3.1: Sykefraværsprosent pr september Figur 4.3.2: Sykefraværsprosent pr foretak 4.4. Etterlevelse av arbeidsbestemmelser Figur 4.4.1: Antall avvik pr august med ambulanse 14

15 Figur : Antall avvik pr HF med ambulanse Figur : Antall avvik pr september uten ambulanse Figur : Antall avvik pr HF uten ambulanse 15

16 5. Administrerende direktørs vurdering Helse Midt-Norge har en høy aktivitet men leverer så langt også samlet sett et godt resultat innenfor økonomi. Somatisk aktivitet i Helse Midt-Norge ligger 3 % høyere enn i Aktiviteten er likevel samlet for regionen pr september 1,1 % lavere enn budsjett. Innenfor både psykisk helsevern og TSB er samlet aktivitet høyere enn planlagt og høyere enn tilsvarende periode i fjor. Akkumulert pr september er ventetiden for behandlede pasienter 4 dager over målet. Ventetiden for pasienter som fremdeles er på venteliste i september er redusert med 11 dager i forhold til forrige rapportering. Alle helseforetakene har en til dels kraftig reduksjon i gjennomsnittlig ventetid for ventende. Helseforetakene har pr september en lavere gjennomsnittlig ventetid for ventende enn for avviklede. Det betyr at ventetiden for avviklede pasienter vil reduseres fremover og at vi vil nærme oss målet ytterligere i siste kvartal. Fristbrudd (andel og antall) er lavere enn tilsvarende periode i 2014 og redusert med 1,5 prosentpoeng i forhold til forrige rapportering. Positiv resultatutvikling i Helse Møre og Romsdal gir grunnlag for avventende positiv holdning i forhold til utviklingen i ubalansen mellom drift og tildelte rammer. Helse Midt-Norge har per september et resultat som er 58 mill kr bedre enn nytt styringskrav. Forventet årsresultat er pr september 28,9 mill kr lavere enn revidert styringskrav og uendret i forhold til forrige rapportering. Hovedårsaken til forventet nedgang i regionens samlede resultat siste kvartal er en forventet resultatnedgang i Hemit som følge av økte kostnader i forsinkede prosjekter og lavere inntekter som følge av reduserte priser på tjenester mot helseforetakene. Hittil i år har foretaksgruppen et merforbruk på 1311(0,89 %) brutto månedsverk. Det er de tre sykehusforetakene som har merforbruk. 16