Vår ref. Deres ref. Saksbehandler Dato 2017/9-7198/2017 Rita Bjørgan Holand,

Transkript

1 Besøksadresse: Postadresse: Telefon: Wessels veg 75 Postboks 464 Telefaks: Stjørdal 7501 Stjørdal Org.nr Styret i Helse Midt-Norge RHF Vår ref. Deres ref. Saksbehandler Dato 2017/9-7198/2017 Rita Bjørgan Holand, Innkalling styremøte Helse Midt-Norge RHF Det kalles med dette inn til styremøte i Helse Midt-Norge RHF torsdag 9. november kl Møtet finner sted på Quality Airport Hotell Værnes (Stjørdal sentrum). AGENDA SAK 82/17 Referatsaker Referat fra møte i Regionalt brukerutvalg SAK 83/17 Statusrapport Helse Midt-Norge pr SAK 84/17 Rehabilitering av fasadene ved Ålesund sjukehus SAK 85/17 Inntektsfordeling og aktivitet 2018 Sak 86/17 Budsjett Helse Midt-Norge RHF SAK 87/17 Oppnevning av medlemmer i Regionalt brukerutvalg SAK 88/17 SAK 89/17 SAK 90/17 SAK 91/17 Innspill Statsbudsjett 2019 (felles alle RHF) Nasjonalt system for innføring av nye metoder oppdatering etter Stortingets behandling av melding om prioritering Stortingsmelding 34 (felles alle RHF) Fastsetting av administrerende direktørs lønn Orienteringssaker Orientering fra Helse Møre og Romsdal HF Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal (SNR) Nytt fra foretaksgruppen Helseplattformen status

2 SAMDATA - forbruksmønster Benchmark av infrastrukturtjenester Tildeling av forskningsmidler Status for innføring av ny modell for spesialistutdanning for leger i HMN Ny som leder i Helse Midt-Norge SAK 92/17 SAK 93/17 Eventuelt Godkjenning og signering av protokoll Med vennlig hilsen Stig A. Slørdahl administrerende direktør Rita Bjørgan Holand Styresekretær Side 2

3 Org.nr HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 83/17 Statusrapport Helse Midt-Norge pr september Saksbehandler Ansvarlig direktør Mats Troøyen Saksmappe 2017/9 Anne-Marie Barane Dato for styremøte Forslag til vedtak: Styret tar statusrapport per september 2017 til etterretning. Stjørdal Administrerende direktør Stig A. Slørdahl 1

4 Org.nr SAKSUTREDNING: VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken: Vedlegg 1: Figur Ventetid avviklet pr fagområde Figur Ventetid ventende pr fagområde Figur Fristbrudd pr fagområde 1 Administrerende direktørs vurdering Resultatprognosen samlet for regionen er forbedret med 1 mill kr fra forrige rapportering. Helse Midt-Norge samlet har hittil i år et resultat som er 47 mill kr dårligere enn revidert resultatmål. Driften ved St. Olavs Hospital er i tråd med plan mens Helse Møre og Romsdal og Helse Nord- Trøndelag har negative resultatavvik på henholdsvis 117 og 40 mill kr. Resultatavvikene skyldes i hovedsak økte kostnader knyttet til bemanning (både innleie og forbruk av timeverk fra egne ansatte) kombinert med en lavere aktivitet enn planlagt. I tillegg skyldes avviket høyere medikamentkostnader enn budsjettert. Administrerende direktør har en tett oppfølging av den økonomiske situasjonen til Helse Møre og Romsdal HF og Helse Nord-Trøndelag HF med månedlig tiltaksrapportering som inneholder frister for gjennomføring og følges opp med økonomiske prognoser. Denne rapporteringen inkluderer også oversikt over hvilke tiltak helseforetakene setter inn for å stoppe veksten i bemanningen. Tiltaksrapporteringen er fast agendapunkt på de månedlige dialogmøtene med helseforetakene. Det er viktig å sikre varige effekter av det omstillingsarbeidet som er i gang. Helse Møre og Romsdal og Helse Nord-Trøndelag har satt i gang et omfattende arbeid med å sikre bemannings- og kostnadskontroll. HNT planlegger en reduksjon med 70 årsverk med estimert kostnadsreduksjon på om lag 54 mill kr. I tillegg arbeider de med tiltak på lengre sikt innenfor prosjektet Bærekraft 22. Helse Møre og Romsdal HF la frem en konkretisering av tiltak for om lag 115 mill i sitt styremøte 25. oktober, og de arbeider videre med samarbeid og oppgavedeling mellom de fire sykehusene med utgangspunkt i foretakets utviklingsplan. I Helse Møre og Romsdal sees en positiv utvikling i økonomien for september, noe som i hovedsak skyldes en nedgang i lønnskostnadene. Samlet for regionen er aktiviteten for somatikk 1 % lavere enn plan,, men 0,7 prosent høyere enn i tilsvarende periode i 2016 (korrigert for vekst i DRG-poeng som følge av innlemming av nye medikamenter i ISF-ordningen). Psykisk helsevern for voksne (VOP) og barn og unge (BUP) har begge en poliklinisk aktivitet som er lavere enn planlagt. Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) har en polikliniske aktivitet som er høyere enn planlagt. Gjennomsnittlig ventetid innen alle tjenesteområder for pasienter som har fått helsehjelpen startet hittil i år er på 57 dager, hvilket er likt med HMN RHF sitt interne krav. Innen somatikk og TSB oppfyller foretaksgruppen hittil i år de interne målkravene knyttet til ventetider, mens de interne målkravene innen psykisk helsevern ikke innfris. Ser vi på ventetidene kun i september måned nås ikke de interne målene for noen av tjenesteområdene. Selv om ventetidene har gått ned sist måned, noe som er vanlig etter sommeren, er de høyere enn sammenlignet med I tillegg har variasjonen mellom helseforetakene økt. Det er imidlertid postivt at ventetiden innen 2

5 HR Finans Aktivitet Utvikling * Org.nr for BUP har gått kraftig ned siden forrige måned og også er 10 dager lavere enn fjorårets nivå. Andelen fristbrudd viser en negativ utvikling. Andelen fristbrudd for pasienter som har fått helsehjelpen startet ligger på 2,35 prosent i september, noe som er betydelig høyere enn samme tid i 2016, da den lå på 1 prosent. Alle helseforetak har hatt en økning i fristbrudd gjennom året, men det er Helse Møre og Romsdal som har hatt de største utfordringene knyttet til fristbrudd. Helseforetaket har iverksatt flere tiltak og rapporterer om en reduksjon så langt i oktober. Det vil fortsatt være tett oppfølging av helseforetakenes arbeid både med å redusere ventetider og fristbrudd samt innfrielse av den gylne regel. Helseforetakene er særskilt bedt om å iverksette tiltak for å øke aktiviteten, redusere ventetidene og fristbruddene i BUP, og det er ventet at dette vil få sterkere effekt mot slutten av året. Hovedutfordringen innen BUP er knyttet til mangel på kvalifisert personell. Rekruttering av fagfolk innenfor barne og ungdomspsykiatrien er en nasjonal utfordring, og her i regionen merkes den tydligst i Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag. Helse Midt-Norge RHF vil i budsjettprosessen se til at sykehusforetakene budsjetterer med å innfri prioriteringsregelen i 2018, og resultatene knyttet til prioriteringsregelen følges opp mot budsjettene for hvert enkelt helseforetak. Totalt for regionen er brutto månedsverk hittil i år 0,84 % over planlagt nivå. Netto sykefravær er hittil i år 0,1 % lavere enn samme periode i Antall avvik arbeidstidsbestemmelsen i prosent av vakter hittil i år er 0,2 % lavere enn i Tabell 1.1: KPI-matrise pr 30. september jf sak 12/17 KPI matrise Statusrapport HMN 2017 KPI matrise september 2017 Resultat Mål Hittil i år Avvik Avvik denne periode Prognose års-avvik Henvisning DRG-poeng somatikk Kap Poliklinske konsultasjoner psykiatri Kap Poliklinske konsultasjoner TSB Kap Ventetid pasienter behandlet somatikk Kap Ventetid pasienter behandlet VOP Kap Ventetid pasienter behandlet BUP Kap Ventetid pasienter behandlet TSB Kap Andel fristbrudd pasienter behandlet 1,8 % 0,0 % 1,8 % 0 2,3 % - Kap Økonomisk resultat (mill kr) Kap 3.1 Lønnskostnader (mill kr) Kap 3.2 Bemanning (brutto mnd.verk) Kap 4.1 Netto sykefravær 7,7 % 7,3 % 0,4 % 0,1 % - Kap 4.2 Avvik arbeidstidsbestemmelsen i % av vakter 3,0 % 2,6 % 0,4 % 0,4 % - Kap 4.3 * For alle KPI'er er utvikling resultat siste periode målt mot resultat samme periode i fjor. Administrerende direktør anbefaler at styret tar statusrapporten per september 2017 til etterretning. 2 Helsefag I denne delen av statusrapporten beskrives aktivitet, ventetider og fristbrudd, samt status på kvalitetsindikatorene. I tillegg gis det, ved tertialrapporteringer, en bredere oversikt over kvalitetsindikatorer og arbeidet med pasientsikkerhet. 3

6 Org.nr Aktivitet Aktivitet Somatikk «Sørge for» (DRG) I dette avsnittet presenteres en oversikt over «sørge for» aktiviteten målt i DRG-poeng totalt og ved hvert helseforetak (HF). Tabell 2.1, som viser «sørge for» DRG-poeng, gir en oversikt over aktiviteten i det enkelte HF for pasienter i Helse Midt-Norge (HMN), samt den aktiviteten befolkningen i HF-ets opptaksområde har mottatt ved HF i andre regioner. Oversikten viser også aktiviteten målt i DRG-poeng ved private avtaleinstitusjoner. I kolonnene «Hittil i år» ser man hvordan aktiviteten har vært så langt i 2017, og om det er avvik relativt til planen. I kolonnen «Totalt for året» sammenholdes prognosen for 2017 med den planlagte aktiviteten (budsjett). Per september 2017 ligger DRG-aktiviteten («sørge for») for HMN 2,6 % over nivået for 2016 i samme periode, men om lag 1 % under planlagt nivå. Av veksten i DRG-poeng på 2,6 prosentpoeng utgjør DRG-poeng for nye medikamenter om lag 1,9 prosentpoeng. St. Olavs er 0,6 % foran plan, mens Helse Nord-Trøndelag (HNT) og Helse Møre og Romsdal (HMR) ligger henholdsvis 1,1 og 2,7 % under planlagt nivå. Helsekjøp fra private ligger nesten 9,5 % lavere enn budsjettert. Tabell 2.1: Realisert og prognose DRG-aktivitet «sørge for» i HMN. Hittil i år Totalt for året 2016 DRG-poeng somatikk Hittil Realisert Budsjett Avvik Avvik% Prognose Budsjett Avvik Avvik% realisert St Olavs Hospital ,6 % ,0 % Helse Møre og Romsdal ,7 % ,3 % Helse Nord-Trøndelag ,1 % ,6 % Kjøp fra private ,5 % ,0 % Sum aktivitet «sørge for» ,0 % ,0 % Psykisk helsevern Gruppekonsultasjoner registreres fra 2017 med en pr. deltaker, mens det tidligere og i budsjett er registrert som en aktivitet pr. gruppe. For å kunne sammenligne antall konsultasjoner i 2017 med antall i 2016 og budsjett for 2017 for voksne har vi trukket ut gruppekonsultasjoner i tabell 2.2 og 2.4. Tabell 2.2 og tabell 2.3 viser antall polikliniske konsultasjoner for VOP og BUP, samt avvik i forhold til plan. For VOP ligger HMN samlet 5 % under planlagt aktivitet. Aktiviteten på St. Olavs er 1 % over planlagt nivå, mens HNT og HMR er henholdsvis 8 og 11 prosent etter plan Tabell 2.2: Polikliniske konsultasjoner eksklusiv gruppekonsultasjoner voksne per september Polikliniske konsultasjoner Hittil i år Hittil i år Avvik Avvik% uten gruppekonsult VOKSNE utført planlagt St. Olavs Hospital HF % Helse Møre og Romsdal HF % Helse Nord-Trøndelag HF % Sum Helse Midt-Norge % 4

7 Org.nr Tabell 2.3: Polikliniske konsultasjoner barn og unge per september Polikliniske konsultasjoner Hittil i år Hittil i år Avvik Avvik% BARN OG UNGE utført planlagt St. Olavs Hospital HF % Helse Møre og Romsdal HF % Helse Nord-Trøndelag HF % Sum Helse Midt-Norge % For BUP har alle foretakene lavere aktivitet enn planlagt og samlet ligger regionen 9.2 % bak budsjettert aktivitet. Tabell 2.4 og Tabell 2.5 viser antall polikliniske konsultasjoner, utskrivninger og oppholdsdøgn innen VOP og BUP, samt utviklingen i forhold til samme periode i fjor. Sammenliknet med 2016 har regionen samlet hatt en økning på 0,5 prosent i poliklinisk aktivitet eksklusiv gruppekonsultasjoner for VOP. For BUP er det hittil en nedgang på drøye 4 % i poliklinisk aktivitet. For utskrivninger er det samlet for regionen en økning på 6,1 % for VOP og 1,6 % for BUP. Antall oppholdsdøgn er samlet for regionen redusert med 2,3 % for VOP og 3,1 % for BUP. For BUP er det spesielt St. Olavs som har en stor reduksjon i antall utskrivninger og liggedøgn. Tabell 2.4: Aktivitet voksne per september Polikliniske konsultasjoner uten gruppekonsultasjoner Aktivitet psykisk helsevern VOKSNE Hittil i år Utvikling ift samme periode i fjor Utskrivninger (sykehus og DPS) Hittil i år Utvikling ift samme periode i fjor Oppholdsdøgn (sykehus og DPS) Hittil i år Utvikling ift samme periode i fjor St. Olavs Hospital HF ,3 % ,6 % ,5 % Helse Møre og Romsdal HF ,6 % ,5 % ,9 % Helse Nord-Trøndelag HF ,3 % ,0 % ,7 % Sum Helse Midt-Norge ,5 % ,1 % ,3 % Tabell 2.5: Aktivitet barn og unge per september Polikliniske Utskrivninger Oppholdsdøgn konsultasjoner (sykehus og DPS) (sykehus og DPS) Aktivitet psykisk helsevern Utvikling ift Utvikling ift Utvikling ift BARN OG UNGE Hittil i år samme Hittil i år samme Hittil i år samme periode i fjor periode i fjor periode i fjor St. Olavs Hospital HF ,7 % ,9 % ,6 % Helse Møre og Romsdal HF ,7 % ,5 % ,5 % Helse Nord-Trøndelag HF ,6 % 97 10,2 % ,2 % Sum Helse Midt-Norge ,2 % 391 1,6 % ,1 % Rusbehandling (TSB) Med bakgrunn i liten effekt av endring i registreringsregler for poliklinikk TSB som følge av innføring ISF for poliklinikk er det ikke korrigert for endring i registreringsregler. Tabell 2.6 viser antall polikliniske konsultasjoner for TSB, samt avvik i forhold til plan. Alle HF viser økt aktivitet i forhold til plan. For private avtaler er den polikliniske aktiviteten hittil 5.6 % under planlagt nivå. Totalt ligger regionen 5,8 % over plan. 5

8 Org.nr Tabell 2.6: Polikliniske konsultasjoner TSB per septeber Polikliniske konsultasjoner TSB Hittil i år Hittil i år utført planlagt Avvik Avvik% St. Olavs Hospital HF % Helse Møre og Romsdal HF % Helse Nord-Trøndelag HF % Private avtaler (365) -5.6 % Sum Helse Midt-Norge % Tabell 2.7 viser antall polikliniske konsultasjoner, utskrivninger og oppholdsdøgn innen TSB, samt utviklingen i forhold til samme periode i fjor. Alle HF har økt poliklinisk aktivitet sammenliknet med Private avtaler har gått ned 22 %. Når det gjelder utskrivninger er det samlet for regionen en nedgang på 4 %. Antall oppholdsdøgn samlet for regionen er redusert med 8.7 % i forhold til Tabell 2.7: Aktivitet i TSB per september Polikliniske konsultasjoner Utskrivninger Oppholdsdøgn Aktivitet TSB Utvikling ift Utvikling ift Utvikling ift Hittil i år samme periode i fjor Hittil i år samme periode i fjor Hittil i år samme periode i fjor St. Olavs Hospital HF % % ,3 % Helse Møre og Romsdal HF % % ,4 % Helse Nord-Trøndelag HF % % ,8 % Private avtaler % % ,1 % Sum Helse Midt-Norge ,0 % ,0 % ,7 % 2.2 Ventetider og fristbrudd Ventetider Gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste samlet for alle fagområder vises under i figur 2.1. Tilsvarende figur per fagområde; somatikk, psykisk helsevern (voksne, samt barn og unge) og TSB vises i vedlegg til statusrapporten (figur ) sammen med figurer for gjennomsnittlig ventetid for pasienter som fortsatt venter på behandling (figur ). Gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i regionen samlet var 64 dager i september, se figur 2.1. Kun HNT ligger under kravet på 58 dager. Ventetiden har gått ned den siste måneden, noe som er vanlig etter sommeren, men ligger over nivået for samme periode i Variasjonen mellom HFene har økt. I vedlegg 1, Figur vises ventetiden for pasienter avviklet fra venteliste per fagområde. Oppsummert ser vi følgende: Somatikk. Samlet har ventetiden gått ned 2 dager den siste måneden, men ligger 6 dager over tilsvarende periode i fjor. Regionen ligger 8 dager for høyt til å nå kravet. Sammenliknet med samme periode i fjor er det kun HNT som har redusert ventetiden og er innenfor kravet på mindre enn 58 dager. 6

9 Org.nr VOP. Ventetiden er redusert den siste måneden for alle HF, men sammenliknet med samme periode i fjor er det kun St. Olavs som ligger lavere. Ingen HF når kravet på mindre enn 46 dager. BUP. Samlet har ventetiden gått kraftig ned siden forrige måned og ligger nå på 55 dager, 10 dager under fjorårets nivå. St. Olavs Hospital HF har hatt en vesentlig forbedring sist måned, og hadde i september en gjennomsnittlig ventetid på 43 dager. Allikevel når ingen av HF-ene kravet om mindre enn 41 dager. HMR er eneste HF som viser en stigende trend. TSB. Samlet har ventetiden gått ned 5 dager siden forrige måned og var på 31 dager i september en dag unna HMN sitt interne krav Både St. Olavs Hosptial og HNT er innenfor kravet, men Helse Møre og Romsdal har en ventetid på 41 dager. Figur 2.1: Samlet; gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR) Fristbrudd Figur 2.2 viser fristbrudd for pasienter som er avviklet fra venteliste samlet. Tilsvarende figurer (figur ) per fagområde kan sees i vedlegg 1. til statusrapporten. Andel fristbrudd fremkommer i målekortet for regionen totalt, og presenteres ikke i figurer. Totalt er det registrert at 268 pasienter mottok behandling/utredning etter frist i september. Andelen er 2,35 % og langt høyere enn samme periode i fjor, da den lå på 1,01 %. Akkumulert har andel fristbrudd steget gjennom hele 2017 og er per september på 1.79 %. De fleste fristbruddene finnes i HMR, her er det 146 pasienter som mottok hjelp etter frist. St. Olavs og HNT har henholdsvis 70 og 52 fristbrudd. De aller fleste fristbruddene finnes innen somatikk. For BUP har HMR og HNT henholdsvis 6 og 11 fristbrudd, mens St. Olavs har ingen. For VOP og TSB er det kun HMR som har fristbrudd; henholdsvis 11 og 2. 7

10 Org.nr Figur 2.2: Samlet; antall fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR) Arbeid med ventetider og fristbrudd Det er jobbes for å redusere ventetider og antall fristbrudd i alle helseforetak. Helse Midt-Norge RHF har gitt ekstra midler til sykehusforetakene for å igangsette tiltak for å redusere ventetid og fristbrudd. Alle sykehusforetakene har hatt styresak om status og tiltak for å redusere ventetid og forhindre fristbrudd innen barne- og ungdomspsykiatrien. St. Olavs Hospital HF arbeider med å iverksette tiltak innen bl.a. rekruttering, bedre rutiner, logistikk og rydding i ventelister. Nye henvisninger gis første time innen maks 6 uker. De reduserer utredningstid forbedrer styringen av fagressursene. De har økt fokus på ventetid blant ansatte med månedlige sjekklister og krav til maksimaltid mellom ulike deler av forløpene. St. 0lavs Hospital har også engasjert ekstern bistand mht. logistikkutfordringer. Helse Møre og Romsdal HF arbeider med å fordele ressurser internt i helseforetaket ut fra hvor behovet er størst, slik at fristbrudd og lange ventetider unngås. Aksjonspoliklinikker i flere avdelinger er et konkret tiltak rettet mot å redusere ventetida og unngå fristbrudd. Innenfor Barne- og ungdomsspykiatrien blir døgnseksjonen styrket med flere miljøterapeutar i løpet av høsten. Et langsiktig tiltak for å møte de store utfordringene knyttet til rekruttering av kompetent personell innenfor barne- og ungdomsspsykiatri, er å utdanne egne spesialister. HMR har leger som er under spesialisering nå, og som etter hvert kan gå inn i overlegestillinger. Innanfor somatikken arbeides det kontinuerlig med rekruttering for å få på plass flere overleger. I tillegg har de dedikerte personer som følger opp fristbrudd daglig. Feilregistreringer tas opp på personalmøte og klinikkråd. Hver klinikk rapporterer ukentlig antall fristbrudd samt tiltak for å redusere fristbrudd til medisinsk fagsjef/fagdirektør. De ser også på behovet for å øke antallet 8

11 Org.nr avtalespesialister som kan bidra til å redusere ventetider og fristbrudd både innen somatikk og psykiatri. Helse Nord-Trøndelag HF har gjort en innsats for å redusere ventetidene innen alle fagområder. Med bakgrunn i store svingninger i pasienttilstrømning og kapasitet ser foretaket det som en utfordring å holde ventetidene på et jevnt lavt nivå. Helse Nord-Trøndelag HF har hatt en relativt stor økning (8 pst.) i henvisninger til BUP fra 2016 til Helseforetaket planlegger å starte opp med en ekstraordinær kveldspoliklinikk i løpet av høsten. De har ikke innført ansettelsesstopp eller bemanningsreduksjon på BUP som eneste avdeling i klinikken, grunnet situasjonen med ventetider og fristbrudd. Det arbeides med effektivisering av arbeidsprosessene som også inkluderer gjennomgang av inntakskriteriene. Dette er imidlertid et krevende langsiktig arbeid som ikke nødvendigvis gir noen umiddelbar effekt. Langsiktig må de lykkes med å rekruttere og beholde kritisk kompetanse. De har nå fått ansatt en barnepsykiater i BUP Namsos. Videre styrker helseforetaket legebemanningen på BUP Namsos nå i høst. 3 Økonomi I denne delen av statusrapporten beskrives resultat, prognose, likviditet og arbeid med tiltak. I tillegg rapporteres investeringer og en risikovurdering for resultatoppnåelse hvert tertial. Fremlagte resultat sammenholdes med revidert resultatmål, jf sak 64 Endring i ramme 2017 revidert nasjonalbudsjett Resultat Tabell 3.1 under sammenligner det regnskapsmessige resultatet med revidert resultatmål pr foretak og samlet for Helse Midt-Norge, for denne perioden og hittil i år. Samlet for foretaksgruppen er resultat hittil i år 47 mill kr dårligere enn revidert resultatmål. Resultat i august er 4 mill kr bedre enn revidert resultatmål. Utviklingen i foretakene er omtalt under. Tabell 3.1: Resultat mot revidert resultatmål denne periode og hittil september 2017 Denne periode Hittil i år Resultat 2017 HMN Tall i tusen Resultat Nytt resultatkrav Avvik Resultat Nytt resultatkrav St.Olavs Hospital Helse Møre og Romsdal Helse Nord-Trøndelag Sykehusapotekene i Midt-Norge Hemit RHF, avd. Stjørdal Sum resultat Avvik St. Olavs Hospital HF har et resultat korrigert for pensjon som er 1,7 mill kr dårligere enn nytt resultatmål. 9

12 Org.nr Helse Møre og Romsdal HF har et resultat hittil i år som er 117 mill kr dårligere enn nytt resultatmål. Av avviket utgjør lønn og innleie 64 mill, legemidler 33 mill. I tillegg er aktivitetsbaserte inntekter pr august 33 mill lavere enn budsjettert. Helse Nord-Trøndelag HF har et resultat hittil i år som er 40 mill kr dårligere enn nytt resultatmål. Av avviket utgjør lønn og innleie 23 mill og legemidler 15 mill. Sykehusapotekene i Midt-Norge HF har et resultat som er 10 mill kr bedre enn planlagt. Det skyldes hovedsakelig høyere omsetning og lavere kostnader lønn enn planlagt. Helse Midt-Norge IT (HEMIT) har et resultat som er 18 mill kr bedre enn budsjett. Avviket skyldes hovedsakelig overskudd på tjenestekatalogen. Helse Midt-Norge RHF har et resultat som er 83 mill kr bedre enn budsjettert. Resultatavviket skyldes bedre finansresultat og lavere kostnader til bemanning, kjøp fra private og eksterne tjenester enn planlagt. Det har også vært lavere aktivitet enn planlagt i prosjektporteføljen for Helseplattformen. 3.2 Lønnskostnader Samlet har regionen et overforbruk av lønnskostnader korrigert for pensjon på 52 mill kr som utgjør 0,6 % av budsjetterte lønnskostnader. HMR har et overforbruk lønnskostnader på 45 mill kr så langt i år som utgjør 1,5 % av budsjetterte lønnskostnader. St. Olavs har et overforbruk hittil i år på 30 mill kr som utgjør 0,6 % av budsjetterte lønnskostnader. HNT har også et overforbruk lønnskostnader på 21 mill kr som utgjør 1,4 % av budsjetterte lønnskostnader. Øvrige HF har hittil lavere lønnskostnader enn budsjettert. 3.3 Prognose Tabell 3.3 under sammenligner foretakenes rapporterte prognose på resultat med revidert resultatmål for 2017, jf tabell 3.1 over. For regionen samlet øker resultatprognosen med 1 mill kr siden forrige rapportering. Sykehusapotekene i Midt-Norge øker sitt forventede positive resultat med 1 mill kr som følge av økte inntekter. Ingen endringer i forventet resultat for øvrige foretak. St. Olavs sin resultatprognose skyldes regnskapsmessig gevinst ved salg av eiendom. HMR sin prognose skyldes merforbruk lønn- og varekostnader og en lavere aktivitet enn planlagt. HNT sin prognose skyldes overforbruk lønnskostnader, varekostnader og en lavere aktivitet enn planlagt. Helse Midt-Norge IT sin positive prognose skyldes lavere administrative kostnader enn budsjettert. HMN RHF sin resultatprognose er basert på lavere kostnader enn budsjettert hittil i år og en reduksjon av regionens handlingsrom resten av året. 10

13 Org.nr Tabell 3.3: Prognose resultat mot revidert resultatmål Prognose 2017 HMN - Tall i tusen Prognose resultat Revidert resultatmål Avvik - revidert resultatmål og prognose St.Olavs Hospital Helse Møre og Romsdal Helse Nord-Trøndelag Sykehusapotekene i Midt-Norge Hemit RHF, avd. Stjørdal Sum 1) ) TOV (Trøndelag Ortopediske Verksted) er ikke med i tabellen. 3.4 Likviditet Tabell 3.5: Prognose likviditet Likviditetsprognose for Helse Midt-Norge samlet er 88 mill. kr høyere enn budsjettert og uendret i forhold til forrige rapportering. Prognosen skyldes mindreforbruk investeringer hos Hemit og HMR samt salg av eiendom hos St. Olavs Hospital. 3.5 Arbeid med tiltak I august ba styret i Helse Møre og Romsdal HF om at det legges frem en ny handlingsplan for å sikre kostnads- og bemanningskontroll. Planen skal inneholde tidsplan for aktiviteter som skal gjennomføres. HMR har utarbeidet en intensivert tiltakspakke som består av: Etablering av innsatsteam som skal følge opp situasjonen i klinikkene. Månedlig omstillingsmøter med adm.dir for klinikkene. Sentral godkjenningsordning før utlysning av stillinger. Lederavtaler innføres høsten Risikovurdering av budsjettarbeid 2018 på alle nivå. Det er også understreket at de i omstillingen må arbeide parallelt med kortsiktige tiltak og langsiktig utvikling og prioriteringer knyttet til demografi, fag epidemiologi, struktur, funksjoner, SNR m.v. Foretaksledelsen i Helse Møre og Romsdal la 25. oktober frem en status for arbeidet med budsjett 2018 for styret. Administrasjonen viser til forutsetninger i langtidsbudsjettet for og estimerer at den økonomiske utfordringen har økt med om lag 70 mill kr. I tillegg legges det til grunn et behov for en sentral økonomisk buffer for å håndtere uforutsette økninger på 50 mill kr. Det gir til sammen et samlet behov for omstilling på 219 mill kr i HMR i Så langt 11

14 Org.nr har foretaket identifisert tiltak på til sammen 115 mill kr knyttet til generell effektivisering. Tiltakene er foreløpig inndelt i 6 områder: Generell effektivisering (1000 kr) Effekt 2018 Inntekter Varekostnader Andre driftskostnader Innleie vikarbyrå Variabel lønn Faste stillinger Sum tiltak Resten av utfordingen på om lag 100 mill kr skal løses gjennom en reduksjon i faste stillinger. Det skal arbeides med områdene samarbeid og oppgavedeling mellom de fire sykehusene som skissert i høringsutkastet til utviklingsplanen. I august ba styret i Helse Nord-Trøndelag helseforetaket iverksette tiltak som reduserer med årsverk innen 1. april 2018, og ytterligere nedbemanning i I tillegg ba de administrerende direktør innføre system for kontroll, oppfølging og rapportering av bemanningsreduksjon. HNT redegjorde i styremøte i oktober på status og estimerte gevinster knyttet til Bærekraft 22 og for arbeidet med nedbemanningen. HNT planlegger en reduksjon i grunnbemanningen og har estimert kostnadsreduksjon ved en reduksjon av 70 årsverk til om lag 54 mill kr. Forventet effekt er fordelt relativt på klinikkene etter budsjetterte lønnskostnader. I uke 41 la klinikkene frem plan for hvordan om lag halvparten av reduksjon i grunnbemanningen skal løses og konsekvenser som følger av reduksjon i bemanningen. Det arbeides videre med resten av utfordringen og det gjennomføres oppfølgingsmøter hver 14. dag. En egen omstillingsenhet etableres for å støtte opp om arbeidet og det planlegges med effekt fra 1. april. Senterlederne skal godkjenne alle nyansettelser før utlysning og det skal etableres lederavtaler for HR 4.1 Bemanning Figur Brutto månedsverk per september 12

15 Org.nr For september er det et overforbruk på 174 brutto månedsverk, totalt forbruk hittil i år er 1266 brutto månedsverk. HMR har et overforbruk på 82 brutto månedsverk i september og HNT har et overforbruk på 85 brutto månedsverk i september, mens St. Olav har kun et lite overforbruk på fem brutto månedsverk i september. De øvrige foretakene har kun et overforbruk på ett brutto månedsverk i september. Avvik på brutto månedsverk i september er på 1,04 % og hittil i er det et år overforbruk på 0,83 % St. Olavs Hosptil HF: Så langt i år er bemanningen noe over budsjett. Dette skyldes dels at enkelte klinikker har ansatt personell ut over budsjett for å sikre rekruttering av spesialpersonell. I tillegg kommer prosjektstillinger som ikke er budsjettert, samt høy aktivitet og presset situasjon ved enkelte klinikker. Nytt økonomi- og logistikksystem har også generert merarbeid ved mange avdelinger. St. Olav vil fortsatt ha økt fokus på utvikling av lønnskostnader. Helse Møre og Romsdal HF: Foretaket har satt igeng et betydelig arbeid for å få kontroll og reduksjon på bemanningskostnader. Forbruk av overtid i september er på det lavaste nivået siden Antall timer overtid i september var mot timar samme periode i Totalt forbruk hittil i år er også på det lavaste nivået sidan Det er høy oppmerksomhet på overtidsbruk i det arbeidet som blir gjort i innsatsteam i klinikkene. Med virkning fra 6. oktober ble rekrutterings- og tilsetningsprosedyrene endret, etter modell fra St. Olavs Hospital. Bemanningsutvalget er operativt, og alle stillinger som skal lyses ut, blir grundig vurdert i sekretariatet for bemanningsutvalget (HR-avdelinga), før de evt. bli godkjent for utlysning. HR-direktør og økonomidirektør har beslutningsmyndighet i disse sakene, i samarbeid med klinikkene. De samme vurderingene skal gjøres knyttet til tilsetting av vikarer (midlertidige tilsatte, engasjement og ekstrahjelp). Innleie av vikarer fra byrå er nå også underlagt strengere kontroll. Samtidig med arbeid med kostnadskontroll i klinikkene blir det også en gjennomgang av faste tilsatte. Foretaket vil jobbe målrettet med at eventuell overtallighet i en del av foretaket, blir løst gjennom aktiv bruk av fortrinnsrett til andre stillinger. Noe overtallighet kan også håndteres gjennom naturlige turnover i HMR som er på om lag 300 ansatte pr. år. Helse Nord Trøndelag HF: Foretaket hadde et negativt avvik på 85 brutto utbetalte månedsverk. Det reelle avviket er på ca 50 månedsverk, korrigert for innleide månedsverk knyttet til HUNT 4 undersøkelsen. Helseforetaket har hittil i år et forbruk på innleie av helsepersonell fra eksterne byrå på 10.7 mill. kroner. Det er et merforbruk i forhold til budsjett på 2.1 mill. kroner, men 5,3 mill. kroner lavere enn samme periode i fjor. Innleie av helsepersonell fra eksterne byrå er i all hovedsak innleie av legespesialister i forbindelse med fravær og vakanser. Det jobbes aktivt med rekruttering av faste ansatte, for å redusere bruk av vikarinnleie. Opplegget knyttet til HUNT-undersøkelsen vil resultere i et større avvik på lønnskostnadene, men dette vil tilsvarende gi en økt positiv effekt på inntektssiden. 13

16 Org.nr Sykefravær Figur sykefravæsprosent per september 4.3 Etterlevelse av arbeidsbestemmelser Firgur Andel avvik i forhold til antall vakter hittil per september 14

17 Org.nr Vedlegg Statusrapport Helse Midt-Norge september 2017: Vedlegg 1: Figur Ventetid avviklet pr fagområde Figur Ventetid ventende pr fagområde Figur Fristbrudd pr fagområde Figur 2.3: Somatikk; gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). 15

18 Org.nr Figur 2.4: Psykisk helsevern, vokse; gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). Figur 2.5: Psykisk helsevern, barn og unge; gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). 16

19 Org.nr Figur 2.6: TSB; gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). Figur 2.7: Samlet; gjennomsnittlig ventetid for ventende pasienter i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). 17

20 Org.nr Figur 2.8: Somatikk; gjennomsnittlig ventetid for ventende pasienter i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). Figur 2.9: Psykisk helsevern, voksne; gjennomsnittlig ventetid for ventende pasienter i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). 18

21 Org.nr Figur 2.10: Psykisk helsevern, barn og unge; gjennomsnittlig ventetid for ventende pasienter i Helse Midt- Norge (Kilde: NPR). Figur 2.11: TSB; gjennomsnittlig ventetid for ventende pasienter i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). 19

22 Org.nr Figur 2.12: Somatikk; antall fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). Figur 2.13: Psykisk helsevern, voksne; antall fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt- Norge (Kilde: NPR). 20

23 Org.nr Figur 2.14: Psykisk helsevern, barn og unge; antall fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). Figur 2.15: TSB; antall fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). 21

24 Org.nr HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 84/2017 Rehabilitering av fasader ved Ålesund sykehus Saksbehandler Ansvarlig direktør Saksmappe 2017/9 Lars Magnussen Gunn Fredriksen Dato for styremøte Forslag til vedtak: 1. Styret for Helse Midt-Norge RHF godkjenner byggetrinn 1 av fasaderehabiliteringen ved Ålesund Sykehus gjennomføres. 2. Styret for Helse Midt-Norge RHF aksepterer at det legges opp til regionalt lån for gjennomføring av byggetrinn 1 av fasaderehabiliteringen Stjørdal Stig A. Slørdahl administrerende direktør 1

25 Org.nr Nummererte vedlegg som følger saken 1. Styresak 60/17 Helse Møre og Romsdal HF Rehabilitering av fasadane ved Ålesund Sjukehus SAKENS HENSIKT Utbedring av fasader ved Ålesund Sykehus legges frem for beslutning. Byggesaken skal behandles i Helse Midt-Norge RHF både det er behov for regionalt lån og fordi bygge- og eiendomsreglementet til sier at alle byggesaker over 50 mnok skal legges frem for det regionale styret. HOVEDPUNKTER OG HELHETLIG DRØFTING Vinteren 2016/17 ble det opp daget skadde fasadeplater ved høyblokka på Ålesund sykehus. Gjennom nærmere undersøkelser er det avdekt at alle fasadene ved høyblokka på Ålesund Sykehus må skiftes, og deler av fasaden var det nødvendig å ta ned umiddelbart på grunn av fare for skade på bygninger og tredjeperson. Dette innebærer at deler av høyblokka står med eksponert betongvegg. Dersom dette ikke utbedres før vinteren vil det oppstå kondens, fuktskader, varmetap og trekk med konsekvenser for inneklima for pasienter og ansatte så vel som økte kostnader for gjennomføring av prosjektet. Utvendig vil det være stor fare for frostsprengning med følgeskader, med mindre arbeidene starter opp nå. Etter en gjennomgang med rådgivere er det konkludert med at fasadeinnfestingen ikke lar seg utbedre men at det må gjennomføres en utskifting av fasaden. Skadene er akselererende, og må gjennomføres nå. Utbedringen innebærer en søknadspliktig behandling og at ny teknisk forskrift med blant annet krav om ENØK - blir gjort gjeldende for tiltaket. Gjennomføring av tiltaket Etter en nærmere vurdering av alternativene er det utarbeidet et skisseprosjekt, og parallelt med behandling av rammetillatelsen er det utarbeidet detaljprosjektering. Av hensyn til oppstart før vinteren er det nødvendig med snarlig anbudsutlysning. Rehabilitering av fasadene er planlagt i tre byggetrinn. Første trinn med en ramme på 85 mnok gjelder sør- og vestfasadene som må gjennomføres snarest mulig. Andre trinn vil gjelde fasadene mot øst og nord, mens tredje byggetrinn omfatter alle resterende fasader av det opprinnelige sykehusbygget fra Det legges i denne omgang kun opp til godkjenning og finansiering av første byggetrinn. Samlet utgjør fasadene som må rehabiliteres i de tre byggetrinnene om lag kvm. Dette inkluderer ikke bare ytterkledning, men også utskifting av vindu, solskjerming, ny isolasjon og andre forhold for å oppfylle gjeldende tekniske krav. Økonomisk konsekvens - finansiering av tiltaket Utbedringen er planlagt med sikte på at det ikke skal oppstå vesentlige konsekvenser for den kliniske driften ved sykehuset. Bedre ENØK i form av redusert varmetap vil gi en mindre 2

26 Org.nr besparelse når rehabiliteringen er gjennomført, men besparelsen er ikke tilstrekkelig til å finansiere investeringen. Helse Møre og Romsdal har på bakgrunn av den økonomiske situasjonen ikke mulighet til å finansiere tiltaket på nåværende tidspunkt. Det er derfor behov for at helseforetaket får et langsiktig regionalt lån til gjennomføring av fase 1 som må startes allerede nå i høst. Helse Møre og Romsdal HF bes utarbeide en finansieringsplan for å sikre gjennomføring av byggetrinn 2 og 3. En rasjonell gjennomføring av fasadeutskiftingen tilsier spesielt med tanke på riggkostnader at hele utskiftingen gjennomføres i ett. Tidsrammen for byggetrinn 2 og 3 er imidlertid ikke like kritisk for driften av Ålesund sykehus, og det legges derfor opp til at denne del av rehabiliteringen behandles som en del av langtidsbudsjettet. ADMINISTRERENDE DIREKTØRS ANBEFALING Administrerende direktør viser til at byggetrinn 1 av fasaderehabiliteringen fremstår som nødvendig for ordinær drift i vinter. Det legges derfor opp til at byggetrinn 1 med tilhørende finansiering godkjennes nå, mens finansiering og øvrige deler av rehabiliteringen behandles på ordinær måte gjennom investeringsbudsjett og langtidsbudsjett. 3

27 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 85/17 Inntektsfordeling og aktivitet 2018 Saksbehandler Marianne Bidtnes Støre Ansvarlig direktør Anne Marie Barane Saksmappe 2017/9 Dato for styremøte 9. november 2017 Forslag til vedtak: 1. Styret vedtar inntektsfordeling for 2018 i henhold til tabell under: Fordeling 2018 (1 000 kr) HMR HNT STO APO RHF Sum HMN Basisramme, somatikk, PH og TSB Basisramme særfinansiering Sum basisramme Kvalitetsbasert finansiering (KBF) Sum basisramme og KBF Poliklinikk HF ISF-inntekt - aktivitetsforventning Sum aktivitetsbasert inntekt Sum basisramme, KBF og aktivitetsbasert inntekt Øremerkde midler Sum bevilgning, jfr Prop 1 S Styret viser til samlet aktivitetsbestilling i Prop. 1 S ( ). Veksten innenfor psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling skal hver for seg være høyere enn veksten innenfor somatikken, jf. den gylne regel. 3. Helseforetakenes krav til resultat for 2018 skal fastsettes med utgangspunkt i investeringsplaner i langtidsplan og budsjett og slik at det skapes tilstrekkelig likviditetsmessig handlingsrom for drift og investeringer samlet 4. Administrerende direktør gis fullmakt til å gjøre mindre endringer i budsjett 2018 Stjørdal Stig Slørdahl Adm. dir

28 SAKSUTREDNING: Sak 85/17 Inntektsfordeling og aktivitet 2018 VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken Vedlegg 1 Forslag til særfinansiering 2018 Utrykte vedlegg i saksmappen Prop. 1 S ( ) Styresak 52/17 Langtidsplan og budsjett Styresak 21/17 Langtidsplan og budsjett Prinsipper og forutsetninger HELHETLIG DRØFTING 1. Innledning og forutsetninger Forslag til statsbudsjett for 2018 danner grunnlag for inntektsrammen for Helse Midt-Norge. Det tas forbehold om endringer i inntekts- og aktivitetsfordeling på bakgrunn av Stortingets vedtak av statsbudsjettet for Fremlagt forslag til statsbudsjett legger til rette for en aktivitetsvekst innenfor all pasientbehandling. Krav om reduksjon i ventetider videreføres og arbeidet med kvalitet, pasientsikkerhet og pasientrettigheter styrkes. Helse Midt-Norge har en samlet ramme på vel 19 mrd. kroner til fordeling i Det er lagt til grunn en vekst i aktivitet i forhold til bestilling foregående år som er i tråd med forventninger i langtidsplan og budsjett. Inntektsrammene for helseforetakene fordeles etter Helse Midt-Norges finansieringsmodell. 2. Mål og prioriteringer 2018 Styringskrav og mål for 2018 beskrevet i forslag til statsbudsjett for 2018 samles om følgende hovedområder. Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen For å redusere ventetider og antall fristbrudd, tar regjeringen i bruk flere virkemidler. Det er et mål at helseforetakene bruker resultatene fra monitorering av pakkeforløpene til systematisk forbedring og kvalitetsarbeid. Helsedirektoratet har startet arbeidet med en rekke pakkeforløp innen psykisk helsevern og rusbehandling med sikte på implementering av de første i Ordningen med fritt behandlingsvalg videreføres. Prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Det skal også i 2018 være høyere vekst innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling enn for somatikk på regionnivå. Distriktspsykiatriske sentre og psykisk helsevern for barn og unge skal prioriteres innen psykisk helsevern. 2

29 Bedre kvalitet og pasientsikkerhet Det forventes et mer systematisk arbeid for bedre kvalitet og pasientsikkerhet. Uønsket variasjon skal reduseres. Det er et mål å stimulere til utvikling av en kvalitetsorientert ledelse og etablere systemer som skal bidra til en sikkerhetsfokusert og lærende kultur. De regionale helseforetakene skal redusere pasientskader, bygge varige strukturer for pasientsikkerhet og forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten. Personell, utdanning og kompetanse Helseforetakene både regionalt og lokalt må ha oppmerksomhet og kunnskap om framtidige behov for kompetanse og personell i sykehusene, og legge planer for hvordan disse best kan møtes. Sykehusenes behov for kompetanse og personell må også sees i sammenheng med behovene i de kommunale helse- og omsorgstjenester. Utdanningen skal rettes inn mot framtidens helseutfordringer, ta inn over seg ny fagutvikling, endringer i pasient- og legerollen og reformene i helsesektoren. Forskning og innovasjon Det er viktig å styrke kvaliteten på og omfanget av tjenesterelevant og pasient nær klinisk forskning, helsetjenesteforskning og innovasjon. Dette fordi det bidrar til god kvalitet og pasientsikkerhet i tjenesten, økt tilgang til nye behandlingsmetoder, optimering av eksisterende behandlingsmetoder og måter å organisere tjenesten på, og i enkelte tilfeller, ekskludering eller utfasing av behandlingstiltak som viser seg å ikke ha god nok effekt. Forskningsprosjekter skal vurderes både ut i fra forskningskvalitet og ut i fra nytte for tjenesten og pasientene. Brukere skal inkluderes aktivt i utformingen av forsknings- og innovasjonsprosjekter. Det er behov for økt forskning på pasientsikkerhet og effekter av behandling, gjennom bl.a. bruk av nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Samordning på tvers av regionene Det er etablert flere felleseide nasjonale foretak de senere årene for å sikre felles løsninger for hele spesialisthelsetjenesten. For å sikre fortsatt utvikling av felles løsninger for spesialisthelsetjenesten, har departementet bedt de regionale helseforetakene sørge for at de felleseide nasjonale foretakene har rammebetingelser som sikrer en utvikling i tråd med fastlagte mål og strategier. Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten Departementet tilrår å videreføre dagens styringsmodell som det organisatoriske rammeverket for framtidig utvikling av pasientens helsetjeneste. Som en del av mandatet utredet Kvinnsland-utvalget også eierskap til og forvaltning av bygg for de ulike organisasjonsmodellene som skulle vurderes. Departementet foreslår å utrede en ordning med innføring av internhusleie innenfor det enkelte helseforetak. Internhusleie kan innføres innenfor dagens styringsregime og organisering. Departementet mener at modellen som fordeler basisbevilgningen mellom de fire regionale helseforetakene bør revideres, og foreslår å sette ned et offentlig utvalg. Departementet understreker samtidig at dette er en modell for fordeling av basisbevilgningen fra staten til helseregionene. 3

30 IKT Departementet vektlegger at IKT-utviklingen framover, også i de regionale helseforetakene, skal ha et nasjonalt perspektiv. De regionale helseforetakene skal understøtte nasjonale tiltak og prosesser i regi av Direktoratet for e-helse, og delta i arbeidet med bl.a. Helseplattformen og den nasjonale oppfølgingen av én innbygger én journal som ledes av Direktoratet for e- helse. Det er behov for økt samordning og gjennomføringsevne på IKT-området i de regionale helseforetakene for å nå målene med én innbygger én journal. Økonomistyring og bedre ressursutnyttelse Styring og kontroll med ressursbruken er avgjørende for å kunne gjøre de riktige faglige prioriteringene og sikre høy kvalitet på pasientbehandlingen. 3. Inntekter 2018 Prop 1 S. ( ) I budsjettforslag for 2018 Prop 1 S. ( ) er Helse Midt-Norge tildelt en samlet bevilgning på 19,84 mrd. kroner. Forslag til statsbudsjett legger til rette for en generell vekst i pasientbehandling på om lag 2 %. Innenfor pasientbehandling omfattet av ISF-ordningen er det lagt til rette for en vekst på om lag 1,6 % i Det er foreslått å videreføre avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen), som innebærer at samtlige inntekter reduseres med 0,5 %. Helseregionene får tilbakeført en andel av trekket gjennom en kompensasjon i basisrammen. ABE-reformen gir likevel et netto trekk i bevilgningen. Også enhetsprisen for DRG er redusert med 0,5 % som følge av ABE-reformen, og er i tillegg underregulert med 0,4 %. Dette pålegger regionen større effektivisering I forslag til statsbudsjett for 2018 er HMN tildelt en basisramme på 13,3 mrd. kroner, jf. tabell 3.1 nedenfor. Dette representerer en økning på 175,5 mill. kroner sammenlignet med Økningen skyldes i hovedsak økt ramme til aktivitetsvekst, nye legemidler samt midler som er flyttet fra øremerket post og over i basisrammen. I tillegg er det lagt inn et trekk i rammen knyttet til pensjon samt legemidler som er flyttet over til ISF-ordningen. Det skal gjennomføres en NATO øvelse, Trident Juncture, i 2018 med en anslått kostnad for helseforetakene på om lag 50 mill. kroner. Det forutsettes at de regionale helseforetakene dekker disse kostnadene innenfor den ordinære basisrammen. Oppdatering av kvalitetsindikatorene i modellen for kvalitetsbasert finansiering har gitt HMN en reduksjon i rammen til kvalitetsbasert finansiering (KBF) på 6,4 mill. kroner i forhold til tildelingen for De øremerkede midlene er redusert med 115,7 mill kr, hvor 93 mill kr er flyttet og lagt i basisrammen. Dette gjelder blant annet midlene til Raskere tilbake. Den reelle reduksjonen i øremerkede midler er 23 mill kr. 4

31 Tabell 3.1 Bevilgning til HMN jf. forslag til statsbudsjett 2018 Forslag Statsbudsjett Prop 1 S ( ) Realendring Basisramme ,3 % Kvalitetsbasert finansiering ,1 % Øremerkde midler ,7 % Aktivitetsbasert inntekt ,0 % Samlet bevilgning ,8 % 3.1 ISF- inntekter I forslag til statsbudsjett for 2018 er det lagt til rette for et aktivitetsnivå som ligger 1,6 % over anslått nivå for Prognosen for 2017 er basert på aktivitet per første tertial Innenfor somatikken har HOD foreløpig lagt opp til en vekst i DRG-poeng på 3,2 % i forhold til statsbudsjett for Finansieringsansvaret for flere legemidler ble overført fra folketrygden til de regionale helseforetakene i Legemidlene skal fra 2018 inkluderes i ISF-ordningen, og forklarer 1,5 % av den totale veksten i DRG-poeng. 0,3 % av veksten er knyttet til Raskere tilbake som nå er en del av ISF-ordningen. Enhetsprisen for antall DRG-poeng er i forslag til statsbudsjett foreslått satt til kr. For den aktivitetsbaserte finansieringen av poliklinisk psykisk helsevern og poliklinisk tverrfaglig spesialisert rusbehandling er det foreløpig ikke beregnet en enhetspris, men er estimert til å ligge på om lag kr. 3.2 Poliklinisk virksomhet Poliklinisk virksomhet omfatter fra 2017 refusjon for poliklinisk virksomhet ved offentlige helseinstitusjoner innenfor områdene radiologi- og laboratorievirksomheter. Refusjon av egenandeler for somatisk poliklinisk virksomhet, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling inngår også. 3.3 Kvalitetsbasert finansiering I 2014 ble det etablert en nasjonal forsøksordning med kvalitetsbasert finansiering av sykehusene hvor 500 millioner ble fordelt mellom helseregionene basert på prestasjoner i nasjonale kvalitetsindikatorer. Prestasjonene måles på sykehus/hf-nivå og aggregert opp til RHF-nivå. Ordningen foreslås videreført i Det er foreslått bevilget totalt 530,3 mill. kroner. Helse Midt-Norge har fått 83,2 millioner av midlene. I forhold til fordeling av midlene i 2017 er Helse Midt-Norges andel redusert med 6,4 mill. kroner. Bakgrunnen for dette er at de andre regionale helseforetakene har bedret sine indikatorer knyttet til pasientopplevelse relativt til Helse Midt-Norge. Samtidig har Helse Midt-Norge fortsatt en høyere andel av KBF enn hva vi ville hatt ved ordinær fordeling i Magnussen-modellen, og beløper seg til 5,6 mill kr nå for

32 4. Aktivitet 2018 Helse Midt-Norge RHF har et sørge-for-ansvar for befolkningen i regionen, og et viktig mål er at alle skal ha et likeverdig tilbud av spesialisthelsetjenester uavhengig av hvor man bor. Det er derfor rettet oppmerksomhet mot behov for og plassering av private avtalespesialister; private rehabiliteringstilbud; samarbeid med kommunene og kjøp av private sykehustjenester. Den gylne regel videreføres i forslag til statsbudsjett for Det er i aktivitetsforventningen til helseforetakene lagt opp til en større vekst innenfor psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling enn innenfor somatikken. 4.1 Spesialisthelsetjenester til befolkningen bosatt i Midt-Norge (sørge-for) I det følgende gis en beskrivelse av aktivitetsbestillingen i den somatiske virksomheten. Det gis i tillegg noen forventninger til aktiviteten for helseforetakene. Spesialisthelsetjenester fra avtalespesialister og opptreningsinstitusjoner Avtalespesialister og opptreningsinstitusjoner som Helse Midt-Norge har avtaler med, er virkemidler for å dekke sørge-for-ansvaret til befolkningen i Helse Midt-Norge, og en del av spesialisthelsetjenesten, selv om tjenestene ikke måles i DRG-poeng og inngår i innsatsstyrt finansiering (ISF). Tjenestene fra disse omregnes og går inn i beregningsgrunnlaget for det totale forbruket av spesialisthelsetjenester hos befolkningen i HF-bostedsområdene. 4.2 Somatikk I det følgende gis en oversikt over forslag til fordeling av aktivitet i form av DRG-poeng mellom HF-ene i Helse Midt-Norge. 1 For 2018 legges det opp til en aktivitet på til sammen DRG-poeng, som er en vekst i forhold til prognose 2017 på 3,2 %. Veksten i DRG-poeng er i tråd med veksten i statsbudsjett. Den reelle veksten i aktiviteten er 1,6 % når økning knyttet til legemidler og raskere tilbake holdes utenom. For foretakene i Helse Midt-Norge utgjør aktiviteten i 2018, for befolkningen som er bosatt i Helse Midt-Norge (sørge-for), DRG-poeng. I tillegg kommer poeng som foretakene i Helse Midt-Norge mottar for sin behandling av pasienter bosatt i andre regioner. I tabell 4.1 presenteres sørge-for-perspektivet av DRG-produksjonen fordelt på egne foretak og RHF. DRG-poengene fordeles ut til foretakene basert på befolkningens behov og korrigeres for forventet aktivitet til private sykehus og foretak i andre regioner. Foretakene kan planlegge med et annet nivå enn det som følger av aktivitetsbestillingen, men må samtidig ivareta kravene til prioritering av psykisk helsevern og TSB. 1 Det er ikke tatt hensyn til endringer i kostnadsvekter og DRG-grupperingslogikk i forventningene til HF-ene. Dette er i tråd med tidligere praksis. 6

33 Tabell 4.1 Sørge-for-aktivitet, målt i DRG-poeng, Helse Midt-Norge i 2018 HMN RHF inkl. private HMR STO HNT Totalt Bestilling sørge for aktivitet Bestilling sørge for aktivitet Budsjett sørge for aktivitet Prognose sørge for aktivitet Endring budsjett 2017-bestilling Prosentvis endring budsjett 2017 bestilling % 1,2 % 4,5 % -2,0 % 2,3 % Prosentvis endring bestilling % -1,7 % 3,8 % -1,0 % 1,2 % Prosentvis endring prognose 2017 bestilling % 3,2 % 4,5 % -0,4 % 3,2 % Befolkningen tilhørende St. Olavs Hospital HF vokser raskere enn ved de to øvrige foretakene. Fra til 2018 øker befolkningen ved St. Olavs med 1,4 prosent mens veksten i Helse Nord-Trøndelag og Helse Møre og Romsdal er henholdsvis 0,2 og 0,3 prosent. Samtidig øker andelen av pasientbehandling tilhørende befolkningen i Møre og Romsdal og Helse Nord- Trøndelag som foregår ved St. Olavs Hospital HF. Befolkningen tilhørende St. Olavs Hospital har redusert sin relative andel av forbruket av private helsetjenester. Til sammen gir disse faktorene grunnlag for en reduksjon i bestillingen til Helse Møre og Romsdal HF og Helse Nord-Trøndelag HF på henholdsvis 1,7 og 1,0 prosent, samtidig som St Olavs Hospital får en vekst i bestillingen på 3,8 prosent. 4.3 Psykisk helsevern Aktivitetsforventingen for psykisk helsevern i 2018 er utformet på bakgrunn av den foreslåtte inntektsfordelingen til helseforetakene. For poliklinisk aktivitet er det i tillegg en særskilt aktivitetsbasert finansiering på nasjonal basis, basert på diagnoserelaterte grupper (DRG) med tilhørende kostnadsvekter. Polikliniske refusjoner og basistilskudd må følgelig sees i sammenheng, når aktivitetsforventing for psykisk helsevern skal spesifiseres. Fra og med 2017 er den aktivitetsbaserte finanseringen for poliklinikk innenfor områdene psykisk helsevern og TSB lagt om fra et system basert på HELFO-takster, til Innsatsstyrt finansering (ISF). Poliklinisk aktivitet grupperes nå i DRG-er, og basert på vekting av DRG-ene blir det beregnet DRG-poeng. Høsten 2017 er det fortsatt noe usikkerhet til knyttet til grupperingsresultatene og kalibreringen av ordningen. I arbeidet med aktivitetsforventningen og er derfor fortsatt refusjonsberettigede konsultasjoner lagt til grunn som aktivitetsmål. Samtidig forventes det at DRG-poeng registrert i 2017 og 2018 vil kunne legges til grunn for oppfølging av aktiviteten i De siste årene har det pågått et arbeid for å etablere en modell for et nasjonalt aktivitetsmål for samlet aktivitet innenfor psykisk helsevern og TSB (poliklinikk og døgnopphold). Målsettingen har vært at dette samlemålet skal brukes til å måle oppfyllelse av den gylne regel. I 2017 har det vært gjennomført en pilot med bruk av data fra 1. tertial 2015 og Det foreligger foreløpig ingen konklusjon fra dette arbeidet. 7

34 Oppfyllelsen av den gylne regel med hensyn til aktivitet vil derfor bli målt i vekst i antall konsultasjoner og/eller DRG-poeng. Aktivitetsforventningene er videre utformet med basis i signalene i statsbudsjettet for Styringen av spesialisthelsetjenesten skal legge vekt på den gylne regel, som går ut på at det skal være høyere vekst innen psykisk helsevern og TSB enn for somatikken målt på helseregionnivå. Innenfor psykisk helsevern skal BUP (barne- og ungdomspsykiatri) og DPS (distriktspsykiatrisk senter) prioriteres. Tabell 4.2 Refusjonsberettigede polikliniske konsultasjoner i PH-voksne. Prognose for 2017 og forventet aktivitet i Prognose Bestilling Vekst St. Olavs Hospital HF ,5 % Helse Møre og Romsdal HF ,5 % Helse Nord-Trøndelag HF ,5 % Sum Helse Midt-Norge ,5 % Tabell 4.3 Refusjonsberettigede polikliniske konsultasjoner i PH-barn og unge. Prognose for 2017 og forventet aktivitet i Prognose Bestilling Vekst St. Olavs Hospital HF ,5 % Helse Møre og Romsdal HF ,5 % Helse Nord-Trøndelag HF ,5 % Sum Helse Midt-Norge ,5 % Det er lagt opp til en samlet økning på poliklinikk i psykisk helsevern på 2,5 pst i Helse Midt- Norge fra 2017 til Prognose 2017 er basert på faktisk volum per 1. tertial og periodisert poliklinisk aktivitet for Det er lagt opp til en samlet økning på poliklinikk i psykisk helsevern på 2,5 prosent i Helse Midt-Norge fra 2017 til Veksten på 2,5 % er i tråd med forutsetningene i forslag til statsbudsjett for Bestilt volum er beregnet med utgangspunkt i prognose for antall konsultasjoner i Det forventes at døgnaktiviteten holdes på om lag samme nivå i 2018, men at det skjer en vridning av aktivitet fra sykehus til DPS. Foretakene kan planlegge med et annet nivå enn det som følger av aktivitetsbestillingen, men det forutsettes at kravene til prioritering av psykisk helsevern og TSB blir ivaretatt. 4.4 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling Aktivitetsforventingen for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i 2018 er utformet på bakgrunn av den foreslåtte inntektsfordelingen til helseforetakene, og opptrappingen i samlet ramme for TSB. Også for poliklinisk aktivitet innenfor TSB er det en særskilt aktivitetsbasert 8

35 finansiering på nasjonal basis, basert på DRG-er og kostnadsvekter. Polikliniske refusjoner og tilskudd må følgelig sees i sammenheng, når aktivitetsforventing for TSB skal spesifiseres. ISF for poliklinikk TSB ble innført fra Se omtale i avsnitt 4.3 om psykisk helsevern. Det legges opp til en samlet økning i aktivitet på 2,5 %. Prognose 2017 er basert på faktisk volum per 1. tertial og periodisert poliklinisk aktivitet for I 2017 utgjør bestilt aktivitet hos private avtaleleverandører i overkant av 20 prosent av prognosert aktivitet for året. Det legges til grunn at antall konsultasjoner utført hos private avtaleleverandører holdes konstant fra 2017 til En samlet vekst på 2,5 % tilsier derfor en aktivitetsforventning svarende til 3,2 % hos helseforetakene. Tabell 4.4 viser tall for prognose for 2017 og forventet TSB-aktivitet i For døgnaktiviteten (antall utskrivinger) planlegger St. Olavs hospital HF med en økning (7 %), Helse Møre og Romsdal HF planlegger en økning i antall utskrivninger med 2,9 %, mens Helse Nord-Trøndelag HF i 2018 planlegger aktivitet på samme nivå som i Foretakene kan planlegge med et annet nivå enn det som følger av aktivitetsbestillingen, men det forutsettes at kravene til prioritering av psykisk helsevern og TSB blir ivaretatt. Tabell 4.4 Refusjonsberettigede polikliniske konsultasjoner i TSB. Prognose for 2017 og forventet aktivitet i Prognose Bestilling Vekst St. Olavs Hospital HF ,2 % Helse Møre og Romsdal HF ,2 % Helse Nord-Trøndelag HF ,2 % Private avtaler HMN ,0 % Sum Helse Midt-Norge ,5 % På grunn av eventuelle endringer i forestående justeringsforhandlinger med de private avtaleleverandørene høsten 2017, er det knyttet noe usikkerhet til aktivitetsforventningen i TSB. Forventningen vil bli kvalitetssikret og eventuelt korrigert etter at justeringsforhandlingene er avsluttet. 9

36 5 Inntektsfordeling 2018 Ved fordeling av regionens bevilgning er det lagt til grunn at virksomheten i Helse Midt-Norge er finansiert av 54,6 % basisramme, 28,4 % aktivitetsbaserte inntekter, 15,3 % særfinansiering, 0,4 % kvalitetsbasert finansiering (KBF) og 1,3 % i øremerkede tilskudd, se figur 5.1 under. Figur 5.1 Finansiering virksomheten i HMN 2018 Basisrammen til somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) er fordelt til opptaksområdene i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal i henhold til finansieringsmodellen, samt på grunnlag av oppdaterte behovsindekser. En andel av pasientene i Midt-Norge behandles hos private. Basisrammen som skal gå til å dekke kjøp fra private trekkes ut av rammen for hvert opptaksområde, i henhold til det faktiske forbruke av private i hvert område. Opptaksområdets basisramme fratrukket ramme til bruk av private gir foretakenes basisramme. Foretakenes basisramme er videre justert for gjestepasientstrømmer internt i regionen innenfor somatikk, psykisk helsevern og TSB. I inntektsfordeling for 2018 foreslås det å endre nøkkel for fordeling av midler til selvadministrerte legemidler (H-resepter). Beregnet til 692 mill kr for Hittil er midlene fordelt i modellen i henhold til behov og kostnadsindeks. Det er ikke grunnlag for å fordeles midlene ulikt mellom foretakene mtp kostnadsnivå. Fordeling i 2018 legger derfor til grunn av midlene kun fordeles etter behovsandelene. Endringen innebærer en omfordeling av midler fra St. Olavs Hospital HF (21,3 mill kr) til Helse Møre og Romsdal HF (15,3 mill kr) og Helse Nord-Trøndelag HF (6 mill kr). Det foreslås å fortsatt særfinansiere rammen til ambulansetjenesten og pasienttransport, fordelt mellom sykehusforetakene. Inntektsfordelingen er presentert i tabell 5.1 under. 10

37 Tabell 5.1 Forslag til inntektsfordeling 2018 Fordeling 2018 (1 000 kr) HMR HNT STO APO RHF Sum HMN Basisramme, somatikk, PH og TSB Basisramme særfinansiering Sum basisramme Kvalitetsbasert finansiering (KBF) Sum basisramme og KBF Poliklinikk HF ISF-inntekt - aktivitetsforventning Sum aktivitetsbasert inntekt Sum basisramme, KBF og aktivitetsbasert inntekt Øremerkde midler Sum bevilgning, jfr Prop 1 S Tabell 5.2 viser endring i basisramme og kvalitetsbasert finansiering fra inntektsfordeling 2017 til forslag til inntektsfordeling for 2018 for sykehusforetakene, korrigert for prisjustering. Sammenlignet med foreløpig inntektsfordeling har rammen til Helse Møre og Romsdal HF og Helse Nord-Trøndelag HF økt med om lag 10 mill kr. Rammen til St. Olavs Hospital HF er redusert med om lag 50 mill kr fra foreløpig inntektsfordeling. Endringene fra foreløpig inntektsfordeling skyldes i hovedsak endret fordelingsnøkkel for legemidler i inntektsmodellen for Helse Midt-Norge, samt endring i basisramme i statsbudsjett ut over aktivitetsvekst forutsatt i foreløpig inntektsfordeling. Inntektsfordelingen for 2018 er oppdatert med faktiske pasientstrømmer i De viser at en større andel av pasientene i Møre og Romsdal, og til dels i Nord-Trøndelag, behandles ved St. Olavs Hospital HF og hos private. I tillegg er det færre pasienter fra Sør-Trøndelag som behandles hos private. Ved oppdatering av pasientstrømmer internt og til private gir dette en redusert ramme til Helse Møre og Romsdal HF og Helse Nord-Trøndelag HF, og tilsvarende økt ramme til St. Olavs Hospital HF, jf tabell 5,2. Effekten av ny fordelingsnøkkel for legemidler fremkommer av tabell 5,2, samt effekten av at TSB fra 2018 er fullt innfaset som en del av finansieringsmodellen. Andre endringer i tabell 5.2 er i hovedsak knyttet til endring i basisrammen i Statsbudsjettet og inkluderer blant annet midler til aktivitetsvekst og overført finansieringsansvar legemidler fra I tillegg er rammen redusert som følge av pensjon samt at finansiering av legemidler overført i 2017 delvis flyttes til ISF-ordningen. Særfinansiert ramme til Helse Møre og Romsdal er redusert med 29 mill kr hovedsakelig på grunn av at 2017 var siste år med særtilskudd HMR. Særfinansering til Helse Nord-Trøndelag HF økes med 1,4 mill kr på grunn av økt tilskudd til utdanning medisinstudenter og LIS. I tillegg er midler til ventetider/fristbrudd ikke videreført i St. Olavs Hospital HF sin særfinansiering reduseres med 8 mill kr. Reduksjonen skyldes i hovedsak ny fordeling av tilskudd til utdanning medisinstudenter, hvor de to andre sykehusforetakene er tildelt en 11

38 andel, samt særfinasierte elementer som ihht styringsdokument 2017 ikke skal videreføres i Tabell 5.2 Endring inntektsfordeling , ekskl. prisjustering (realendring) Endring inntektsfordeling * HMR HNT STO Basisramme, somatikk, PH og TSB Pasientstrømmer og befolkning Ny fordelingsnøkkel legemidler H-resept Innfasing TSB i fin.mod - full effekt Andre endringer Sum endring basisramme som, PH og TSB Basisramme særfinansiering Kvalitetsbasert finansiering (KBF) Sum basisramme og KBF * Endring ekskl. prisjustering (realendring) 5.1 Fordeling av aktivitetsbaserte inntekter ISF-inntekten for somatikk, fratrukket det som kjøpes fra private, er fordelt mellom foretakene med utgangspunkt i deres andel av sørge- for DRG. Fordelingen fremgår av tabell Fordeling av kvalitetsbasert finansiering (KBF) Kvalitetsbasert finansiering (KBF) har mange elementer i seg som kan bidra til høyere kvalitet i tjenesten og Helse Midt-Norge viderefører derfor insentivordningen til helseforetakene i regionen. Fordeling av tildelte KBF-midler i Helse Midt-Norge ved bruk av helsedirektoratets KBF-modell fremgår av tabell 5.1 over 5.3 Øremerkede midler Øremerkede midler er midler tildelt til spesielle formål over egen kap. og post i forslag til statsbudsjett. I forslag til statsbudsjett for 2018 er de øremerkede midlene samlet redusert med 115 mill kr, hvor 93 mill kr er flyttet og lagt i basisrammen. Dette gjelder blant annet midlene til Raskere tilbake. Den reelle reduksjonen i øremerkede midler er 23 mill kr. For 2018 foreslås det å endre praksis for hvordan midlene til resultatbasert forskning fordeles, i tråd med styresak 76/17 av og instruks fra HOD. Midler til resultatbasert forskning fordeles på regionene basert på forskningspoeng. Poengene måles på sykehus/hfnivå og aggregeres opp til RHF-nivå. Tidligere er midlene tildelt St. Olavs Hospital HF og felles forskningsutvalg (FFU), som har forvaltet og fordelt midlene videre til foretakene i Helse Midt- Norge. Nå foreslås det å fordele den den øremerkede bevilgningen til foretakene basert på produserte forskningspoeng. Det forutsettes at vedtak om fordeling av midlene fattes av det regionale samarbeidsorganet mellom Helse Midt-Norge og universitetene/høgskolene i regionen. 12

39 Tabell 5.3: Fordeling av øremerkede midler 2018 Fordeling av øremerkede midler (1000 kr) HMR HNT STO APO RHF Sum Tilskudd til forskning og komp.tjenester - Resultatbasert forskning Basisdel forskning Tilskudd nasjonale kompetansetjenester Differensiert arbeidsgiveravgift Tilskudd til turnustjeneste * Legemiddelberedskap Medisinsk undersøkelse på barnehusene Utviklingsområder innen PH og rus * Forsøksordning tannhelsetjenesten* Fagenehet for tvungen omsorg Sum øremerkde midler *)Beløp pr region ikke spesifisert i Prop 1 S, videreføres på samme nivå som 2017 inntil oppdragsdokument 2018 foreligger 5.4 Særfinansiering Ett av elementene i Helse Midt-Norges finansieringsmodell er særfinansiering. Generelt tas det hvert år en vurdering av hva som skal særfinansieres. Dette kan være spesielle funksjoner tildelt HF eller etablering av nye funksjoner eller oppgaver. Særfinansieringen finansieres av basisrammen (kap ) som er tildelt Helse Midt-Norge, og er den andelen av basisrammen som ikke fordeles i inntektsmodellen. Særfinansiering for 2018 er justert ned med 0,5 % i henhold til ABE-reformen, deretter prisjustert med 2,7 %. Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Basisrammen til TSB fordeles som nevnt i finansieringsmodellen. I tillegg er noen elementer særfinansiert med totalt 243,4 mill. kroner. Av denne går om lag 225 mill. kroner til avtaler med private. Avtalene med private forvaltes av koordinerende enhet ved St. Olavs Hospital HF. Tabell 5.4 Ramme særfinansiering til tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2018 Særfinansiering TSB (tusen kr) HMR HNT STO RHF SUM Drift regional enhet, SAP FoU-seksjon, regional enhet LMS-seksjon, regional enhet Drop-out/ NORSE Rusmestringsenheter fengsel Utlevering LAR, fengsel i regionen Sum Avtale private Sum inkl private

40 Ambulanse Fra og med 1.januar 2015 ble ambulansedriften integrert i sykehusforetakene. I tillegg ivaretar St. Olavs Hospital HF felles støttefunksjon for ambulansetjenesten- Rammen som fordeles mellom sykehusforetakene tilsvarer rammen for 2017 prisjustert. Samlet ramme til drift av ambulansetjenesten i 2018 er dermed på 763 mill. kroner. Tabell 5.5 Ramme til ambulansetjenesten 2018 (Tall i tusen) HMR HNT STO Felles støttefunksjon STO Ambulanse Pasienttransport I særfinansieringen for 2018 er det satt av 483 mill. kroner til pasienttransport. Beløpet er videreført på samme nivå som 2017, justert for prisutvikling. Forskning, utdanning og innovasjon I forslag til særfinansiering for 2018 er midler til forskning og innovasjon samlet sett økt med 17 mill. fra Det er i henhold til vedtatt strategi for forskning og innovasjon i Helse Midt- Norge lagt opp til en opptrapping på det regionale helseforetaket på 17 mill kr. I tillegg er øremerkede midler til forskning i statsbudsjett økt med 2,8 mill kr.. Samlede midler til forskning og innovasjon utgjør i mill. kroner (inkl. kvalitetsregister), hvorav 408 mill. kroner finansieres over basisrammen. Det settes av 161,4 mill. kroner til utdanning av medisinstudenter i Dette er samme nivå som for 2017, prisjustert. Av denne rammen tildeles Helse Nord-Trøndelag 5 mill. kroner til forberedelse knyttet til mottak av studenter i 2018, samt 1 mill kr til LIS. Helse Møre og Romsdal HF tildeles 1 mill kr til LIS. St. Olavs Hospital HF tildeles et tilskudd til utdanning av medisinstudenter på 159,4 mill kr. Klinisk farmasi Sykehusapotekene i Midt-Norge får en basisramme på 24,3 mill. kroner. Dette er samme nivå som for 2017, prisjustert. I tillegg legges det opp til en årlig opptrapping av klinisk farmasi med 2 mill. kroner jf. sak 52/17 LTB Økningen forventes skje ved at helseforetakenes andel av finansieringen økes. SNR OU og planlegging For 2018 foreslås det å videreføres tilskudd på 16,7 mill. kroner til Helse Møre og Romsdal HF i tilknytning til arbeid med organisasjonsutvikling (OU) og planlegging mot nytt sykehus. I tillegg gis det 8,4 mill kr til planarbeid ved Ålesund sykehus. Fusjonsstøtte Særtilskuddet tilknyttet fusjon av Helse Sunnmøre HF og Helse Nordmøre og Romsdal HF ble trappet ned i 2017 med 50 %. I 2018 blir tilskuddet trappet ned med ytterligere 50 %, og fases da ut. Nedtrapping er i henhold til avtale mellom styret i Helse Midt-Norge og styret for Helse Møre og Romsdal HF. SUM 14

41 Medikamentfritt tilbud Helse Møre og Romsdal HF tildeles 6,1 mill. kroner i midler til regionalt prosjekt på Vegsund DPS. Døgntilbud til mennesker med utviklingshemming/autisme og psykiske lidelser Det foreslås å videreføre tilskudd på 12 mill kr til St. Olavs Hospital HF for etablering av et regionalt døgntilbud for utredning og behandling av mennesker med utviklingshemning/autisme og psykiske lidelser. Poliklinisk gjestepasientoppgjør lab St. Olavs Hospital får særfinansiert 40 mill kr som er knyttet til interne strømmer innenfor poliklinisk lab. Beløpet videreføres fra 2017 prisjustert. Helse Midt-Norge har i statsbudsjett for 2018 fått en økning/kompensasjon i basisrammen på 57,244 mill kr knyttet til omlegging av takstene for lab på kap 732 post 77. Beløpet er foreløpig holdt tilbake på RHF da det ikke er klart hvordan denne skal fordeles på helseforetakene. Effekten av endringer i takstene er foreløpig ikke beregnet. Helse Midt- Norge RHF forventer å ha tallgrunnlag klart i løpet av Målet er å ha en fordeling klar til helseforetakenes styringsdokumenter for Regionale IKT-prosjekt I forslag til særfinansiering for 2018 er det satt av 123,8 mill. koner til driftsfinansierte regionale IKT-prosjekt. Midlene ligger som en del av det særfinansierte beløpet på det regionale helseforetaket. Budsjettert beløp for 2018 er noe lavere enn vedtatt Langtidsplan og budsjett for I tillegg er det lagt opp til regionale IKT-investeringer på 341,8 mill. kroner som gir et samlet budsjett til IKT på regionalt nivå på 465,5 mill. kroner jf Styresak 86/17 Budsjett 2018 Helse Midt-Norge RHF Helseplattformen Programmet Helseplattformen er et samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommuner i regionen med en felles ambisjon om anskaffelse av en helhetlig løsning for pasientjournal og pasientadministrasjon i tråd med det nasjonale målbildet om en innbygger en journal. Helseplattformen er skilt ut fra regionale IKT prosjekt i egen enhet. I forslag til særfinansiering for 2018 er det lagt inn 159,2 mill. kroner. Helseplattformen blir driftsfinansiering i 2018 og har ikke investeringer i Regionalt helseforetak (RHF) Basisrammen som ligger på RHF går til dekning av kjøp av private helsetjenester, regionale IKT-prosjekt, Helseplattformen, tilskudd til nasjonale felleseide helseforetak og brukerorganisasjoner, forskning og innovasjon, utviklingsmidler og prosjektmidler til foretakene, og er i praksis regionale felleskostnader. I tillegg går en mindre andel av basisrammen til drift av det regionale helseforetaket. I tråd med Langtidsplan og budsjett for er det satt av en basisramme på 1,811 mrd. kroner for Helse Midt-Norge RHF som inkluderer en ramme på 283 mill. kroner til Helseplattformen og Hemit/regionale IKT-prosjekter. 15

42 Det vises for øvrig til sak 86/17 Budsjett 2018 Helse Midt-Norge RHF for nærmere beskrivelse av budsjett for 2018 for regionalt helseforetak. 6 Krav til resultat I forslag til statsbudsjett for 2018 er kravet om at regionale helseforetak skal gå i økonomisk balanse videreført. Samlet ressursbruk til drift og investeringer samt bruk av driftskreditt skal holdes innenfor vedtatte rammer. Det er behov for å skaffe likviditet gjennom et overskudd for å gjennomføre planlagte investeringer og spare til fremtidige investeringer. Behovet for et overskudd og hvor stort det eventuelt må være avhenger av kontantstrøm fra drift og tilgjengelig likviditet fra finansiering for inneværende år. I henhold til finansstrategi og langtidsbudsjett er ansvaret for vurdering av investeringsbehov lagt til det enkelte helseforetak. Som en konsekvens av det må det enkelte foretak i lys av sine investeringsplaner og tilgjengelige likviditet vurdere behov for resultat i Utgangspunktet for fastsettelsen av kravet til resultat for 2018 skal være de investeringsplaner og resultat som ble vedtatt for 2018 i LTB , se tabell 6.1. Endringer i forutsetningene fra langtidsbudsjettet kan gi behov for en justering av investeringsplaner eller resultat, for eksempel knyttet til pensjon. Tabell 6.1 Resultat 2018 fra LTB LTB (tusen kr) STO HMR HNT APO HEMIT RHF Sum HMN Resultat Pensjonskostnaden for 2018 er basert på anslag fra KLP pr juni 2017, og viser en reduksjon i kostnadene sammenlignet med budsjett Reduksjonen er håndtert gjennom redusert bevilgning i forslag til statsbudsjett for Justeringen av reduserte pensjonskostnader fordeles mellom sykehusforetakene i henhold til finansieringsmodellen, og det kan derfor være et avvik mellom redusert inntekt til pensjon og faktisk kostnadsreduksjon. I den grad det er vesentlige avvik vil det være aktuelt å justere resultatkravene i sykehusforetakene. Den endelige pensjonskostnaden for 2018 blir kjent når det foreligger oppdaterte anslag fra KLP i januar Dersom det blir vesentlige endringer i pensjonskostnaden for 2018 i forhold til det som er forutsatt i budsjett kan det bli aktuelt å justere resultatene for Krav til resultat på det regionale helseforetaket settes lik finansresultatet og skal inngå som en del av handlingsrommet til å gjennomføre investeringer. Styret i Helse Midt-Norge RHF vedtar samlet resultatbudsjett 2018 samt krav til resultat pr foretak og for foretaksgruppen samlet i styremøte primo februar Administrerende direktørs vurdering Helse Midt-Norge er opptatt av å tilby sine pasienter tjenester av god kvalitet også i årene fremover. Helse Midt-Norge har for 2018 fått vel 19 mrd. kroner i ramme. Det er viktig at vi 16

43 forvalter disse midlene på en slik måte at vi både når våre mål i 2018 og samtidig setter oss i stand til å løse de utfordringer vi vil stå overfor i tiden fremover. Foretaksgruppen må effektivisere og ha fokus på kontinuerlig forbedring for å bygge en fremtidsrettet og sikker helsetjeneste av god kvalitet for befolkningen i Midt-Norge. Nivå på årlig effektivisering videreføres i tråd med langtidsbudsjettet. Helseforetakenes egne prioriteringer kommer i tillegg. Administrerende direktør vurderer rammene i årets budsjett som krevende, noe som understøtter behovet for kontinuerlig arbeid med forbedring. 17

44 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 86/17 Budsjett Helse Midt-Norge RHF Saksbehandler Marianne Bidtnes Støre Ansvarlig direktør Anne Marie Barane Saksmappe 2017/9 Dato for styremøte 9. november 2017 Forslag til vedtak: 1. Styret vedtar fremlagte forslag til disponering av budsjett 2018 for Helse Midt-Norge RHF Stjørdal Stig A. Slørdahl administrerende direktør

45 SAKSUTREDNING: Sak 86/17 Budsjett Helse Midt-Norge RHF VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken Ingen Utrykte vedlegg i saksmappen Prop. 1 S ( ) Styresak 52/17 Langtidsplan og budsjett Styresak 21/17 Langtidsplan og budsjett Prinsipper og forutsetninger Sak 85/17 Inntektsfordeling og aktivitet 2018 SAKENS HENSIKT Administrerende direktør fremmer i denne saken forslag til disponering av budsjett 2018 for Helse Midt-Norge RHF. Helse Midt-Norge RHF består av konsernadministrasjon, drift av ambulansebiler, driftssenteret LØ (DS LØ), Helse Midt-Norge IT (Hemit) og prosjekt Helseplattformen. En stor andel av budsjettet er knyttet til regionale fellesoppgaver slik som private helsetjenester, forskning og innovasjon, nasjonale felleseide helseforetak samt midler som skal tildeles helseforetakene. Denne saken må sees i sammenheng med 85/17 Inntektsfordeling og aktivitet 2018 GJELDENDE FORUTSETNINGER Strategi 2030, som ble vedtatt i november 2016, peker ut en retning og skal gi viktige styringssignaler til prioriteringer og planer for hele foretaksgruppa. Strategi 2030 skaper en felles ambisjon for alle helseforetakene i Helse Midt-Norge; vi skal bygge en fremragende helsetjeneste til det beste for pasientene og befolkningen. Ambisjonen om en fremragende helsetjeneste krever endringer og at vi griper mulighetene som ny kunnskap og teknologi gir oss. Strategien definerer fire strategiske mål for hvordan vi skal videreutvikle en fremragende helsetjeneste i Midt-Norge: - Vi skaper pasientenes helsetjeneste. - Vi rekrutterer, utvikler og beholder kompetent personell. - Vi tar i bruk kunnskap og teknologi for en bedre helse. - Vi er gode lagspillere. De strategiske målene skal være grunnlaget for prioriteringer i budsjett. Herunder må det legges til rette for insitamenter som kan understøtte ønsket utvikling. Videre gir vedtatte regionale planer og strategier i Helse Midt-Norge, blant annet knyttet til forskning, innovasjon og utdanning, føringer for budsjettprioriteringene. 2

46 Vedtatt strategi for anskaffelser av spesialisthelsetjenester fra private leverandører(jf. styresak 16/15) har fokus på best mulig utnyttelse av de samlede ressursene. Dette innebærer at de private skal inngå i en helhetlig vurdering av hvordan vi setter sammen det samlede helsetjenestetilbud som gir størst mulig helsegevinst for vår befolkning ut fra gitte økonomiske rammer. Det foreligger også politiske føringene som innebærer en generell økt satsing på bruk av private, og konkret knyttet til økt bruk av avtalespesialister. Strategier for forskning og innovasjon ble vedtatt i november 2015 (styresak 90-15). Et element i strategiene er økonomisk opptrapping. For forskning innebærer dette at det skal avsettes midler tilsvarende om lag 28 millioner årlig for årene , der halvparten settes av på RHF (samarbeidsorganet HMN-NTNU). På innovasjonsområdet må det settes av 2,5 mill kr årlig for å nå mål om en økning på 25 millioner ved utgangen av strategiperioden Midlene skal benyttes til finansiering av prosjekter i helseforetakene. Strategien for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge i perioden ble vedtatt i mars 2015 (styresak 28-15). Det pekes der særlig på at befolkningens og tjenestens behov skal være styrende hensyn på dette feltet, og strategien forankrer tydelig kompetanseutvikling og utdanning som et lederansvar. Som ledd i de langsiktige målene om at ledere skal ha oversikt over kompetanse og kapasitet, og at kompetansebehov skal dokumenteres, er det nødvendig å arbeide konkret med å integrere utdanning og kompetanseutvikling i klinisk aktivitet, og i all virksomhetsplanlegging. Kunnskapsbasert og relevant utdanning av god kvalitet er også en målsetning som fordrer at det avsettes midler til å heve kvaliteten på utdanningsaktivitetene som gjennomføres i foretakene, herunder innen praksisveiledning og den nye spesialistutdanningen av leger (LIS). 1 Budsjett 2018 Helse Midt-Norge RHF har for 2018 en samlet basisramme på 1,811 mrd kroner, jf. styresak 85/17 Inntektsfordeling og aktivitet 2018, og inkluderer budsjett for Helseplattformen og regionale IKT-prosjekter ved Hemit. I budsjettet ligger også kostnadene til Hemit, DS LØ og ambulansebiler som finansieres gjennom fakturering til helseforetakene. Det regionale foretaket er på lik linje som helseforetakene pålagt effektivisering og omstilling i Nærmere beskrivelse budsjettene i de ulike enhetene følger under. Tabell 1: Helse Midt-Norge RHF - Basisramme budsjett Budsjett basisramme Endring Konsernadministrasjon DS LØ Helseplattformen Hemit Sum Helse Midt-Norge RHF * Endring ut over prisjustering (realendring) 3

47 1.1 Helse Midt-Norge RHF konsernadministrasjon En stor andel av budsjettet for konsernadministrasjon består av ivaretakelse av regionale fellesoppgaver slik som kjøp av helsetjenester fra private aktører. Det også er satt av betydelige beløp til forskning og kvalitetsregister samt tilskudd til nasjonale felleseide helseforetak. En andel av de budsjetterte midler går til helseforetakene. Totalt er det satt av 118 mill kr i midler som skal tildeles foretakene i I budsjett for Helse Midt-Norge RHF konsernadministrasjon inngår også drift av ambulansebilene. For 2018 har konsernadministrasjon samlet budsjettert med en kostnadsramme på 1,77 mrd kroner. Fordelingen av kostnadsrammen er nærmere beskrevet i kategorier under. Resultatet for Helse Midt-Norge RHF konsernadministrasjon settes lik finansresultatet, som for 2018 er beregnet til 36 mill kr. Økningen i finansresultatet på 34 mill kr fra budsjett 2017 skyldes at det regionale foretaket ikke har benyttet driftskreditt i Norges Bank, høyere bankinnskudd og lavere renter på serielån til HOD. Tabell 2: Resultatbudsjett konsernadministrasjon Budsjett konsernadministrasjon (Tusen kr) Endring* Basisramme Aktivitetsbasert inntekt Gjestepasientinntekter Øremerkede midler Andre inntekter Sum inntekter Varekostnader Lønnskostnader Andre driftskostnader Sum kostnader Driftsresultat Finansresultat Resultat * Endring ut over prisjustering (realendring) Budsjett 2018 pr kategori - konsernadministrasjon Helse Midt-Norge RHF konsernadministrasjon har et budsjett for 2018 hvor 42 % av kostnadene går til å dekke kjøp av private helsetjenester. Midler til felleseide selskap og forskning, innovasjon og kvalitetsregister utgjør hhv 17 % og 19 % av budsjettet. Drift av administrasjonen utgjør 8 % av de budsjetterte kostnadene. En nærmere beskrivelse av hva som inngår og utviklingen i de ulike katagoriene følger under. 4

48 Figur 1: RHF budsjett 2018 fordeling av kostnader pr kategori Tabell 3 Budsjetterte kostnader pr kategori Budsjetterte kostnader (tusen kr) Endring * Private helsetjenester Forskning og kvalitetsregister Felleseide selskap og brukerorganisasjoner Utviklings- og prosjektmidler Drift RHF Risikoavsetning Amulansebiler Sum kostnader konsernadministrasjon Ufordelte midler HF - Takster lab Sum * Endring ut over prisjustering (realendring) Private helsetjenester Kjøp av helsetjenester er knyttet til pasientrelaterte oppgaver og omfatter kjøp fra private sykehus og røntgeninstitusjoner, avtalespesialister og rehabiliteringsinstitusjoner. Det også satt av midler til tverrfaglig spesialisert rusbehandling hos private i forbindelse med utvidelse av ISF-ordningen i Samlet er det for 2018 budsjettert med 723 mill. i kostnader kr til private helsetjenester, jf tabell 3, hvor 550 mill kr dekkes av basisrammen, samt 145 mill kr gjennom aktivitetsbasert inntekt. Det er satt av DRG-poeng til kjøp fra private sykehus, samme nivå som budsjett Det er også budsjettert med 29 mill kr i gjestepasientinntekter. Samlet har budsjett til kjøp av private helsetjenester økt med 32 mill kr fra Økningen skyldes blant annet økte gjestepasientkostnader på rundt 10 mill kr, med tilsvarende økning i inntektene. Det er lagt inn en økning i hjemler til private avtalespesialister 5