Det kalles med dette inn til styremøte i Helse Midt-Norge RHF torsdag 7. desember 2017 kl

Transkript

1 Besøksadresse: Postadresse: Telefon: Wessels veg 75 Postboks 464 Telefaks: Stjørdal 7501 Stjørdal Org.nr Styret i Helse Midt-Norge RHF Vår ref. Deres ref. Saksbehandler Dato 2017/ /2017 Rita Bjørgan Holand, Innkalling til styremøte i Helse Midt-Norge RHF Det kalles med dette inn til styremøte i Helse Midt-Norge RHF torsdag 7. desember 2017 kl Møtet finner sted på Quality Airport Hotell Værnes (Stjørdal sentrum) AGENDA SAK 94/17 Referatsaker - Referat fra møte i regionalt brukerutvalg Protokoll fra møte i Styrets revisjonsutvalg 23. mai 17 - Protokoll fra møte i Styrets revisjonsutvalg 26. mai 17 - Protokoll fra møte i Godtgjøringsutvalg Helse Midt-Norge 9. november 17 - Supplerende informasjon om SAMDATA sendt til styret i etterkant av styremøtet Brev fra Ålesund Arbeiderparti datert : Kommentarer og moment inn mot de tre store utfordringene HMR har og som styret skal ta stilling til SAK 95/17 Statusrapport Helse Midt-Norge pr SAK 96/17 Økonomisk bæreevne Helse Midt-Norge Unntatt off.het i hht Off.lova 23 1.ledd SAK 97/17 Forprosjekt for nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal SAK 98/17 Helseplattformen - konseptrapport søknad om lån Unntatt off.het i hht Off.lova 23 1.ledd SAK 99/17 Konseptfase for nytt sikkerhetsbygg for St. Olavs Hospital

2 SAK 100/17 Orienteringssaker Nytt fra foretaksgruppen Helseplattformen - orientering om status Status for innføring av ny modell for spesialistutdanning for leger i HMN (utsatt fra møtet ) Legemiddelkostnad SAK 101/17 Eventuelt SAK 102/17 Godkjenning og signering av protokoll Med vennlig hilsen Stig A. Slørdahl administrerende direktør Rita Bjørgan Holand Styresekretær Side 2

3 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 95/17 Statusrapport Helse Midt-Norge pr oktober Saksbehandler Ansvarlig direktør Mats Troøyen Saksmappe 2017/10 Anne-Marie Barane Dato for styremøte Forslag til vedtak: Styret tar statusrapport per oktober 2017 til etterretning. Stjørdal Administrerende direktør Stig A. Slørdahl 1

4 SAKSUTREDNING: VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken: Vedlegg 1: Figur Ventetid avviklet pr fagområde Figur Ventetid ventende pr fagområde Figur Fristbrudd pr fagområde 1 Administrerende direktørs vurdering Resultatprognosen samlet for regionen er forbedret med 30 mill kr fra forrige rapportering. Helse Midt-Norge samlet har hittil i år et resultat som er 55 mill kr dårligere enn revidert resultatmål. Det er avdekket en manglende inntektsavsetning på 22 mill i regnskapet for oktober i det regionale foretaket. Det innebærer at rapportert resultatet for oktober og hittil i år for det regionale foretaket og regionen er 22 mill kr for lavt. Feilen vil bli korrigert i regnskapet for november. Driften ved St. Olavs Hospital er i tråd med plan mens Helse Møre og Romsdal og Helse Nord-Trøndelag har negative resultatavvik på henholdsvis 118 og 54 mill kr. Resultatavvikene skyldes i hovedsak økte kostnader knyttet til bemanning (både innleie og forbruk av timeverk fra egne ansatte) kombinert med en lavere aktivitet enn planlagt. I tillegg skyldes avviket høyere medikamentkostnader enn budsjettert (det vises til orienteringssak 100/17 om legemiddelbruk). Administrerende direktør har en tett oppfølging av den økonomiske situasjonen til Helse Møre og Romsdal HF og Helse Nord-Trøndelag HF med månedlig tiltaksrapportering som inneholder frister for gjennomføring og følges opp med økonomiske prognoser. Denne rapporteringen inkluderer også oversikt over hvilke tiltak helseforetakene setter inn for å stoppe veksten i bemanningen. Tiltaksrapporteringen er fast agendapunkt på de månedlige dialogmøtene med helseforetakene. I Helse Møre og Romsdal sees en positiv utvikling i økonomien for oktober, noe som i hovedsak skyldes økt aktivitet og at effekten av lønnsoppgjøret er blitt lavere enn tidligere avsatt i regnskapet. Samlet for regionen er aktiviteten for somatikk 1 prosent lavere enn plan, men 1,3 prosent høyere enn i tilsvarende periode i 2016 (korrigert for vekst i DRG-poeng som følge av innlemming av nye medikamenter i ISF-ordningen). Psykisk helsevern for voksne (VOP) og barn og unge (BUP) har begge en poliklinisk aktivitet som er lavere enn planlagt. Vakante stillinger og rekrutteringsvansker både i Helse Møre og Romsdal og Helse Nord-Trøndelag har gjort det vanskelig å oppfylle aktivitetsmålene både innen BUP og VOP. Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) har en polikliniske aktivitet som er høyere enn planlagt. Gjennomsnittlig ventetid for pasienter som har fått helsehjelpen startet er hittil i år 57 dager, og dermed innfris HMN RHFs interne krav. Helse Midt-Norge har hittil i år tilsvarende gjennomsnittlige ventetider som Helse Sør-Øst RHF, mens ventetiden i Helse Vest RHF og Helse Nord RHF er på hhv 61 og 59 dager. Ser vi på ventetidene kun i oktober, nås regionens interne ventetidsmål kun for tjenesteområdet TSB. Ventetidene har gått ned den siste måneden og er omtrent på nivå med samme periode i VOP ligger et par dager over fjorårets nivå. Administrerende direktør er svært tilfreds med at alle sykehusforetakene har hatt en vesentlig 2

5 forbedring i ventetiden innen BUP; samlet en nedgang fra 60 dager i september til 43 dager i oktober. Dette er hele 14 dager lavere enn i oktober Andelen fristbrudd har økt gjennom hele 2017, men den siste måneden ser vi en positiv utvikling. I oktober er andelen 1.5 prosent, det laveste den har vært siden februar, hvilket er en kraftig nedgang fra forrige måneds 2.4 prosent. Hittil i år er andelen på 1.8 prosent, noe som er lavere enn andelen både i Helse Vest RHF (2,9 prosent) og i Helse Nord RHF (2,5 prosent). Helse Møre og Romsdal har hatt de største utfordringene knyttet til fristbrudd, men har den siste måneden hatt en markant nedgang og hadde i oktober ingen fristbrudd innen BUP. Det vil fortsatt være tett oppfølging av helseforetakenes arbeid både med å redusere ventetider og fristbrudd samt innfrielse av den gylne regel. Helseforetakene er særskilt bedt om å iverksette tiltak for å øke aktiviteten og redusere ventetidene og fristbruddene i BUP. Oktobertallene gir en god indikasjon på at effektene av helseforetakenes igangsatte tiltak begynner å bli merkbare. Totalt for regionen er brutto månedsverk hittil i år 0,92 prosent over planlagt nivå. Netto sykefravær er hittil i år 0,1 prosent lavere enn samme periode i Antall avvik arbeidstidsbestemmelsen i prosent av vakter hittil i år er 0,2 prosent lavere enn i Tabell 1.1: KPI-matrise pr 31. oktober jf sak 12/17 KPI matrise Statusrapport HMN 2017 KPI matrise oktober 2017 Resultat Mål Hittil i år Avvik Avvik denne periode Utvikling * Prognose års-avvik Henvisning HR Finans Aktivitet DRG-poeng somatikk Kap Poliklinske konsultasjoner psykiatri Kap Poliklinske konsultasjoner TSB Kap Ventetid pasienter behandlet somatikk Kap Ventetid pasienter behandlet VOP Kap Ventetid pasienter behandlet BUP Kap Ventetid pasienter behandlet TSB Kap Andel fristbrudd pasienter behandlet 1,8 % 0,0 % 1,8 % 0 1,5 % - Kap Økonomisk resultat (mill kr) , Kap 3.1 Lønnskostnader (mill kr) Kap 3.2 Bemanning (brutto mnd.verk) Kap 4.1 Netto sykefravær 7,7 % 7,3 % 0,4 % 0,0 % - Kap 4.2 Avvik arbeidstidsbestemmelsen i % av vakter 3,0 % 2,6 % 0,4 % -0,2 % - Kap 4.3 * For alle KPI'er er utvikling resultat siste periode målt mot resultat samme periode i fjor. Administrerende direktør anbefaler at styret tar statusrapporten per oktober 2017 til etterretning. 2 Helsefag I denne delen av statusrapporten beskrives aktivitet, ventetider og fristbrudd, samt status på kvalitetsindikatorene. I tillegg gis det, ved tertialrapporteringer, en bredere oversikt over kvalitetsindikatorer og arbeidet med pasientsikkerhet. 2.1 Aktivitet Aktivitet Somatikk «Sørge for» (DRG) I dette avsnittet presenteres en oversikt over «sørge for» aktiviteten målt i DRG-poeng totalt og ved hvert helseforetak (HF). 3

6 Tabell 2.1, som viser «sørge for» DRG-poeng, gir en oversikt over aktiviteten i det enkelte HF for pasienter i Helse Midt-Norge (HMN), samt den aktiviteten befolkningen i HF-ets opptaksområde har mottatt ved HF i andre regioner. Oversikten viser også aktiviteten målt i DRG-poeng ved private avtaleinstitusjoner. I kolonnene «Hittil i år» ser man hvordan aktiviteten har vært så langt i 2017, og om det er avvik relativt til planen. I kolonnen «Totalt for året» sammenholdes prognosen for 2017 med den planlagte aktiviteten (budsjett). Per oktober 2017 ligger DRG-aktiviteten («sørge for») for HMN 3,2 % over nivået for 2016 i samme periode, men om lag 1 % under planlagt nivå. Av veksten i DRG-poeng på 3,2 prosentpoeng utgjør DRG-poeng for nye medikamenter om lag 1,9 prosentpoeng. St. Olavs er 0,7 % foran plan, mens Helse Nord-Trøndelag (HNT) og Helse Møre og Romsdal (HMR) ligger henholdsvis 1,5 og 2,3 % under planlagt nivå. Aktivteten hos private ligger 9 % lavere enn budsjettert hittil i år. Det skyldes lavere pasientgrunnlag enn planlagt og prognosen for året er redusert med 6,7 % i forhold til budsjett. Tabell 2.1: Realisert og prognose DRG-aktivitet «sørge for» i HMN. Hittil i år Totalt for året DRG-poeng somatikk Realisert Budsjett Avvik Avvik % Prognose Budsjett Avvik Avvik % 2016 Hittil realisert St Olavs Hospital ,7 % ,0 % Helse Møre og Romsdal ,3 % ,3 % Helse Nord-Trøndelag ,5 % ,6 % Kjøp fra private ,0 % ,7 % Sum aktivitet "Sørge for" ,9 % ,2 % Psykisk helsevern Gruppekonsultasjoner registreres fra 2017 med en pr. deltaker, mens det tidligere og i budsjett er registrert som en aktivitet pr. gruppe. For å kunne sammenligne antall konsultasjoner i 2017 med antall i 2016 og budsjett for 2017 for voksne har vi trukket ut gruppekonsultasjoner i tabell 2.2 og 2.4. Tabell 2.2 og tabell 2.3 viser antall polikliniske konsultasjoner for VOP og BUP, samt avvik i forhold til plan. For VOP ligger HMN samlet 5 % under planlagt aktivitet. Aktiviteten på St. Olavs er 1 % over planlagt nivå, mens HNT og HMR er 11 prosent etter plan. Tabell 2.2: Polikliniske konsultasjoner eksklusiv gruppekonsultasjoner voksne per oktober Polikliniske konsultasjoner Hittil i år Hittil i år Avvik Avvik% uten gruppekonsult VOKSNE utført planlagt St. Olavs Hospital HF % Helse Møre og Romsdal HF % Helse Nord-Trøndelag HF % Sum Helse Midt-Norge % Tabell 2.3: Polikliniske konsultasjoner barn og unge per oktober Polikliniske konsultasjoner Hittil i år Hittil i år Avvik Avvik% BARN OG UNGE utført planlagt St. Olavs Hospital HF ,2 % Helse Møre og Romsdal HF ,1 % Helse Nord-Trøndelag HF ,3 % Sum Helse Midt-Norge ,2 % For BUP har alle foretakene lavere aktivitet enn planlagt og samlet ligger regionen 9.2 % bak budsjettert aktivitet. 4

7 Tabell 2.4 og Tabell 2.5 viser antall polikliniske konsultasjoner, utskrivninger og oppholdsdøgn innen VOP og BUP, samt utviklingen i forhold til samme periode i fjor. Sammenliknet med 2016 har regionen samlet hatt en økning på 0,1 % i poliklinisk aktivitet eksklusiv gruppekonsultasjoner for VOP. For BUP er det hittil en nedgang på 2,8 % i poliklinisk aktivitet. For utskrivninger er det samlet for regionen en økning på 5,2 % for VOP og 2,8 % for BUP. Antall oppholdsdøgn er samlet for regionen redusert med 2,3 % for VOP og 2,8 % for BUP. For BUP er det spesielt St. Olavs som har en stor reduksjon i antall utskrivninger og liggedøgn. Vakante stillinger og rekrutteringsvansker i HMR og HNT har gjort måloppnåelse vanskelig, både for BUP og VOP. I HNT forventes det ikke bedre måloppnåelse innenfor VOP i Tabell 2.4: Aktivitet voksne per oktober Polikliniske konsultasjoner uten Aktivitet psykisk helsevern gruppekonsultasjoner VOKSNE Utvikling ift Hittil i år samme periode i fjor Utskrivninger (sykehus og DPS) Hittil i år Utvikling ift samme periode i fjor Oppholdsdøgn (sykehus og DPS) Hittil i år Utvikling ift samme periode i fjor St. Olavs Hospital HF ,3 % ,1 % ,3 % Helse Møre og Romsdal HF ,3 % ,3 % ,2 % Helse Nord-Trøndelag HF ,5 % ,0 % ,2 % Sum Helse Midt-Norge ,1 % ,2 % ,3 % Tabell 2.5: Aktivitet barn og unge per oktober Polikliniske Utskrivninger Oppholdsdøgn konsultasjoner (sykehus og DPS) (sykehus og DPS) Aktivitet psykisk helsevern Utvikling ift Utvikling ift Utvikling ift BARN OG UNGE Hittil i år samme Hittil i år samme Hittil i år samme periode i fjor periode i fjor periode i fjor St. Olavs Hospital HF ,8 % ,8 % ,2 % Helse Møre og Romsdal HF ,9 % ,5 % ,9 % Helse Nord-Trøndelag HF ,5 % ,5 % ,7 % Sum Helse Midt-Norge ,3 % 438 2,8 % ,8 % Rusbehandling (TSB) Med bakgrunn i liten effekt av endring i registreringsregler for poliklinikk TSB som følge av innføring ISF for poliklinikk er det ikke korrigert for endring i registreringsregler. Tabell 2.6 viser antall polikliniske konsultasjoner for TSB, samt avvik i forhold til plan. Alle HF viser økt aktivitet i forhold til plan. For private avtaler er den polikliniske aktiviteten hittil 6,5 % under planlagt nivå. Totalt ligger regionen 3,9 % over plan. Tabell 2.6: Polikliniske konsultasjoner TSB per oktober Polikliniske konsultasjoner TSB Hittil i år Hittil i år utført planlagt Avvik Avvik% St. Olavs Hospital HF ,4 % Helse Møre og Romsdal HF ,3 % Helse Nord-Trøndelag HF ,3 % Private avtaler ,5 % Sum Helse Midt-Norge ,9 % 5

8 Tabell 2.7 viser antall polikliniske konsultasjoner, utskrivninger og oppholdsdøgn innen TSB, samt utviklingen i forhold til samme periode i fjor. Alle HF har økt poliklinisk aktivitet sammenliknet med Poliklinisk aktivitet hos private er redusert som følge av ny avtale i Når det gjelder utskrivninger er det samlet for regionen en nedgang på 2,4 %. Antall oppholdsdøgn samlet for regionen er redusert med 8,2 % i forhold til St. Olavs Hospital har en vekst i utskrivninger og oppholdsdøgn i forhold til 2016 mens utviklingen er motsatt i Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal og de private. Det er ønskelig å se nærmere på bakgrunnen for utviklingen på døgnbehandling i regionen. Tabell 2.7: Aktivitet i TSB per oktober Polikliniske konsultasjoner Utskrivninger Oppholdsdøgn Aktivitet TSB Utvikling ift Utvikling ift Utvikling ift Hittil i år samme periode i fjor Hittil i år samme periode i fjor Hittil i år samme periode i fjor St. Olavs Hospital HF ,8 % ,1 % ,2 % Helse Møre og Romsdal HF ,1 % 568-6,0 % ,9 % Helse Nord-Trøndelag HF ,0 % 34-17,1 % ,6 % Private avtaler ,8 % 608-5,7 % ,8 % Sum Helse Midt-Norge ,7 % ,4 % ,2 % 2.2 Ventetider og fristbrudd Ventetider Gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste samlet for alle fagområder vises under i figur 2.1. Tilsvarende figur per fagområde; somatikk, psykisk helsevern (voksne, samt barn og unge) og TSB vises i vedlegg til statusrapporten (figur ) sammen med figurer for gjennomsnittlig ventetid for pasienter som fortsatt venter på behandling (figur ). Gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i regionen samlet var 58 dager i oktober, se figur 2.1, én dag over kravet. St. Olavs og HNT ligger under kravet. Ventetiden har gått ned den siste måneden for alle tjenesteområdene og er på samme nivå som i I vedlegg 1, Figur vises ventetiden for pasienter avviklet fra venteliste per fagområde. Oppsummert ser vi følgende: Somatikk. Samlet har ventetiden gått ned 6 dager den siste måneden, og er på nivå med tilsvarende periode i fjor. Regionen ligger 2 dager for høyt til å nå kravet. Kun HNT er innenfor kravet på mindre enn 58 dager. VOP. Ventetiden er redusert den siste måneden for alle HF, men sammenliknet med samme periode i fjor er det kun St. Olavs som ligger lavere. HNT når kravet på mindre enn 46 dager. BUP. Samlet har ventetiden gått kraftig ned siden forrige måned og ligger nå på 43 dager, 14 dager under fjorårets nivå. Alle HFene har hatt en vesentlig forbedring. St. Olavs når kravet om mindre enn 41 dager med god margin. Ved St. Olavs Hospital HF er det gjort en bevisst endring av ressursbruk der døgnplasser har blitt redusert for å få økt kapasitet poliklinisk. TSB. Samlet har ventetiden gått ned 4 dager siden forrige måned og kravet på mindre enn 31 dager nås grunnet lav ventetid på St. Olavs. HNT er eneste HF som viser en stigende trend. 6

9 Figur 2.1: Samlet; gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR) Fristbrudd Figur 2.2 viser fristbrudd for pasienter som er avviklet fra venteliste samlet. Tilsvarende figurer (figur ) per fagområde kan sees i vedlegg 1. til statusrapporten. Andel fristbrudd fremkommer i målekortet for regionen totalt, og presenteres ikke i figurer. Totalt er det registrert at 177 pasienter mottok behandling/utredning etter frist i oktober. Andelen er 1,5 % og noe høyere enn samme periode i fjor, da den lå på 1,2 %. Akkumulert har andel fristbrudd steget gjennom hele 2017, men den siste måneden ser vi en liten nedgang på 0.03 prosentpoeng. De fleste fristbruddene finnes i HMR, her er det 90 pasienter som mottok hjelp etter frist, men antallet er synkende også i dette helseforetaket St. Olavs og HNT har henholdsvis 53 og 34 fristbrudd. De aller fleste fristbruddene finnes innen somatikk. For VOP og TSB er det kun HMR som har fristbrudd (henholdsvis 10 og 1 stykk), mens for BUP er det kun HNT som har fristbrudd (6 stykker). 7

10 Figur 2.2: Samlet; antall fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR) Arbeid med ventetider og fristbrudd Det er jobbes for å redusere ventetider og antall fristbrudd i alle helseforetak. Helse Midt-Norge RHF har gitt ekstra midler til sykehusforetakene for å igangsette tiltak for å redusere ventetid og fristbrudd. Alle sykehusforetakene har hatt styresak om status og tiltak for å redusere ventetid og forhindre fristbrudd innen barne- og ungdomspsykiatrien. St. Olavs Hospital HF arbeider med å iverksette tiltak innen bl.a. rekruttering, bedre rutiner, logistikk og rydding i ventelister. Nye henvisninger gis første time innen maks 6 uker. De reduserer utredningstid og forbedrer styringen av fagressursene. De har økt fokus på ventetid blant ansatte med månedlige sjekklister og krav til maksimaltid mellom ulike deler av forløpene. St. Olavs Hospital har også engasjert ekstern bistand mht. logistikkutfordringer. Helse Møre og Romsdal HF arbeider med å fordele ressurser internt i helseforetaket ut fra hvor behovet er størst, slik at fristbrudd og lange ventetider unngås. Aksjonspoliklinikker i flere avdelinger er et konkret tiltak rettet mot å redusere ventetida og unngå fristbrudd. Innenfor Barne- og ungdomspsykiatrien blir døgnseksjonen styrket med flere miljøterapeuter i løpet av høsten, og egne spesialister utdannes. Innenfor somatikken arbeides det kontinuerlig med rekruttering for å få på plass flere overleger. I tillegg har de dedikerte personer som følger opp fristbrudd daglig. Feilregistreringer tas opp på personalmøte og klinikkråd. Hver klinikk rapporterer ukentlig antall fristbrudd samt tiltak for å redusere fristbrudd til medisinsk fagsjef/fagdirektør. De ser også på behovet for å øke antallet avtalespesialister som kan bidra til å redusere ventetider og fristbrudd både innen somatikk og psykiatri. Helse Nord-Trøndelag HF har gjort en innsats for å redusere ventetidene innen alle fagområder. Helseforetaket planlegger å starte opp med en ekstraordinær kveldspoliklinikk i løpet av høsten. De har ikke innført ansettelsesstopp eller bemanningsreduksjon på BUP som eneste avdeling i klinikken, grunnet situasjonen med ventetider og fristbrudd. De har fått ansatt en barnepsykiater i BUP Namsos. Videre styrker helseforetaket legebemanningen på BUP Namsos nå i høst. 8

11 3 Økonomi Org.nr I denne delen av statusrapporten beskrives resultat, prognose, likviditet og arbeid med tiltak. I tillegg rapporteres investeringer og en risikovurdering for resultatoppnåelse hvert tertial. Fremlagte resultat sammenholdes med revidert resultatmål, jf sak 64 Endring i ramme 2017 revidert nasjonalbudsjett Resultat Tabell 3.1 under sammenligner det regnskapsmessige resultatet med revidert resultatmål pr foretak og samlet for Helse Midt-Norge, for denne perioden og hittil i år. En manglende inntektsavsetning på 22 mill i regnskapet for oktober i det regionale foretaket gjør at rapportert resultatet for oktober og hittil i år for det regionale foretaket og regionen er 22 mill kr for lavt. Feilen vil bli korrigert i regnskapet for november. Samlet for foretaksgruppen er rapportert resultat hittil i år 55 mill kr dårligere enn revidert resultatmål. Rapportert resultat i oktober er 8 mill kr dårligere enn revidert resultatmål. Utviklingen i foretakene er omtalt under. Tabell 3.1: Resultat mot revidert resultatmål denne periode og hittil oktober 2017 Denne periode Hittil i år Resultat 2017 HMN Tall i tusen Resultat Nytt resultatkrav Avvik Resultat Nytt resultatkrav St.Olavs Hospital Helse Møre og Romsdal Helse Nord-Trøndelag Sykehusapotekene i Midt-Norge Hemit RHF, avd. Stjørdal Sum resultat St. Olavs Hospital HF har et resultat korrigert for pensjon som er i tråd med nytt resultatmål. Helse Møre og Romsdal HF har et resultat hittil i år som er 118 mill kr dårligere enn nytt resultatmål. Av avviket utgjør lønn og innleie 62 mill, legemidler 38 mill. I tillegg er aktivitetsbaserte inntekter pr oktober 31 mill lavere enn budsjettert. Helse Nord-Trøndelag HF har et resultat hittil i år som er 54 mill kr dårligere enn nytt resultatmål. Av avviket utgjør lønn og innleie 29 mill og legemidler 18 mill. Sykehusapotekene i Midt-Norge HF har et resultat som er 11,7 mill kr bedre enn planlagt. Det skyldes hovedsakelig høyere omsetning og lavere kostnader lønn enn planlagt. Helse Midt-Norge IT (HEMIT) har et resultat som er 20 mill kr bedre enn budsjett. Avviket skyldes hovedsakelig overskudd på tjenestekatalogen. Helse Midt-Norge RHF sitt rapporterte resultat for oktober er 22 mill kr for lavt. Det er avdekket en manglende inntektsavsetning på 22 mill i regnskapet for oktober. Feilen vil bli korrigert i regnskapet for november. Rapportert resultat er 85 mill kr bedre enn budsjettert. Resultatavviket skyldes bedre finansresultat og lavere kostnader til bemanning, kjøp fra private og eksterne tjenester enn planlagt. Det har også vært lavere aktivitet enn planlagt i prosjektporteføljen for Helseplattformen. Avvik 9

12 3.2 Lønnskostnader Org.nr Samlet har regionen et overforbruk av lønnskostnader korrigert for pensjon på 61,5 mill kr som utgjør 0,6 % av budsjetterte lønnskostnader. HMR har et overforbruk lønnskostnader på 42 mill kr så langt i år som utgjør 1,3 % av budsjetterte lønnskostnader. St. Olavs har et overforbruk hittil i år på 41 mill kr som utgjør 0,8 % av budsjetterte lønnskostnader. HNT har også et overforbruk lønnskostnader på 25 mill kr som utgjør 1,5 % av budsjetterte lønnskostnader. Øvrige HF har hittil lavere lønnskostnader enn budsjettert. 3.3 Prognose Tabell 3.2 under sammenligner foretakenes rapporterte prognose på resultat med revidert resultatmål for 2017, jf tabell 3.1 over. Prognosen er økt med 30 mill kr siden forrige rapportering. Endringen skyldes forventet mindreforbruk ved det regionale helseforetaket og Helseplattformen. St. Olavs sin resultatprognose skyldes regnskapsmessig gevinst ved salg av eiendom. HMR sin prognose skyldes merforbruk lønn- og varekostnader og en lavere aktivitet enn planlagt. HNT sin prognose skyldes overforbruk lønnskostnader, varekostnader og en lavere aktivitet enn planlagt. Sykehusapotekene i Midt-Norge sin positive prognose skyldes høyere omsetning og lavere kostnader enn budsjettert. Helse Midt-Norge IT sin positive prognose skyldes lavere administrative kostnader enn budsjettert. HMN RHF sin resultatprognose er basert på lavere kostnader enn planlagt hittil i år og en reduksjon av regionens handlingsrom resten av året. Tabell 3.2: Prognose resultat mot revidert resultatmål Prognose 2017 HMN - Tall i tusen Prognose resultat Revidert resultatmål Avvik - revidert resultatmål og prognose St.Olavs Hospital Helse Møre og Romsdal Helse Nord-Trøndelag Sykehusapotekene i Midt-Norge Hemit RHF, avd. Stjørdal Sum 1) ) TOV (Trøndelag Ortopediske Verksted) er ikke med i tabellen. 3.4 Likviditet Likviditetsprognose for Helse Midt-Norge samlet er 88 mill. kr høyere enn budsjettert og uendret i forhold til forrige rapportering. 3.5 Arbeid med tiltak Helse Møre og Romsdal har utarbeidet en tiltakspakke som består av: Etablering av innsatsteam som skal følge opp situasjonen i klinikkene. Månedlig omstillingsmøter med adm.dir for klinikkene. 10

13 Sentral godkjenningsordning før utlysning av stillinger. Lederavtaler innføres høsten Risikovurdering av budsjettarbeid 2018 på alle nivå. Helse Møre og Romsdal HF har i styresak om Budsjett 2018 (behandlet i styret HMR HF 29/11-17) lagt til grunn et samlet behov for effektivisering på 214 mill. kr for Det inkluderer en økonomisk buffer på 50 mill. kr. Det foreligger konkrete tiltak for 165 mill. kr. I tillegg til tiltak knyttet til lønn har HMR løfta frem tiltak innenfor følgende områder: sengepoststruktur inkl. intensivtilbod, optimalisering av operasjonsaktiviteten, reduksjon av intern rekvirering av lab prøvar og radiologi, reduksjon av kontroller ved St. Olavs Hospital og reduksjon av varekostnader. De siste 49 mill. kr skal løftes inn i arbeidet med utviklingsplanen der en allerede i 2018 skal vurdere om noen av områdene kan være med å sikre økonomisk bærekraft. HNT planlegger en reduksjon i grunnbemanningen og har estimert kostnadsreduksjon ved en reduksjon av 70 årsverk til om lag 54 mill kr. Fremdriften så langt viser at det er konkretiserte planer for gjennomføring som samlet beløper seg til 47 mill kr. En egen omstillingsenhet etableres for å støtte opp om arbeidet og det planlegges med effekt fra 1. april. Senterlederne skal godkjenne alle nyansettelser før utlysning og det skal etableres lederavtaler for Styret og ledelsen vil også vurdere endringer i dagens tilbud og struktur for å møte eiers krav til neste års budsjett og videre bærekraftig vekst. HNT arbeider også med tiltak på lengre sikt innenfor prosjektet Bærekraft HR 4.1 Bemanning Figur 4.1 Brutto månedsverk per oktober For oktober er det et overforbruk på 176 brutto månedsverk, totalt overforbruk hittil i år er på 1547 brutto månedsverk. I oktober har HMR har et overforbruk på 64 brutto månedsverk, HNT har et overforbruk på 76 brutto månedsverk og St. Olav har et overforbruk på 29 brutto månedsverk. De øvrige foretakene har et overforbruk på syv brutto månedsverk i oktober. Avvik på brutto månedsverk i oktober er på 1,04 % og hittil i år er det et overforbruk på 0,91 % 11

14 St. Olav: Foretaket har så lagt i år et overforbruk på 293 brutto månedsverk. Dette skyldes dels at enkelte klinikker har ansatt personell ut over budsjett for å sikre rekruttering av spesialpersonell. I tillegg kommer prosjektstillinger som ikke er budsjettert, samt høy aktivitet og presset situasjon ved enkelte klinikker. HMR: Pr oktober var det et overforbruk på 657 brutto månedsverk i forhold til budsjett. Arbeidet med endringer i foretaket tar tid. Den positive trenden i forhold til forbruk av overtid fortsetter for oktober. Sammenlignet med oktober måned i 2016, er det forbrukt 2168 færre timer overtid i oktober i åe enn i fjor. Hittil i år er forbruket redusert med sammenlignet med samme periode i Forbruk av mertid hittil i år er også redusert, det er redusert med 3798 timer sammenlignet med samme periode i fjor. Høy oppmerksomhet på overtidsbruk i ADs innsatsteam i klinikkene ser ut til å ha effekt. Bemanningsutvalget var operativt fra 6 oktober. Det er per dags dato for tidlig å se resultat av dette, men klinikkene rapporterer at de tar noen ekstra runder når det oppstår behov for utlysninger. Det foreligger ikke datagrunnlag for å konkludere med en sammenheng, men tallene for utlyste stillinger i oktober 2017 viser en tydelig reduksjon i forhold til samme periode i Denne utviklingen følges tett. Foretaket har tro på at dette tiltaket vil gi resultat og bemanningsutvalgets arbeid vil bli høyt prioritert. HNT: Foretaket har et overforbruk på 76 brutto månedsverk, 31 av disse knyttet til HUNT 4 og vil bli refundert. Det reelle avviket er på derfor på 45 månedsverk. Hittil i år er det er overforbruk på 532 brutto månedsverk når en trekker fra månedsverk knyttet til HUNT 4 for september og oktober. Kostnad knyttet til HUNT 4 er ca 70 brutto månedsverk. Forbruk av overtid er redusert med 9602 timer og mertid er redusert med 4764 timer. For å redusere overforbruk av bemanning er er det konkretisert planer for gjennomføring som samlet beløper seg til 47 millioner. 4.2 Sykefravær Figur 4.2. Sykefraværsprosent per oktober 12

15 4.3 Etterlevelse av arbeidsbestemmelser Figur Andel avvik i forhold til antall vakter hittil per oktober Figur Andel avvik i forhold til antall vakter i oktober 2016 og 2017 Alle tre sykehusforetakene har en positiv utvikling i andel avvik sammenlignet med oktober St. Olav har en reduksjon på 0,2 % poeng, HMR har en reduksjon på 1,6 % poeng og HNT har en reduksjon på 0,7 % prosentpoeng for oktober

16 Vedlegg Statusrapport Helse Midt-Norge oktober 2017: Vedlegg 1: Figur Figur Figur Ventetid avviklet pr fagområde Ventetid ventende pr fagområde Fristbrudd pr fagområde Figur 2.3: Somatikk; gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). Figur 2.4: Psykisk helsevern, vokse; gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). 14

17 Figur 2.5: Psykisk helsevern, barn og unge; gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). Figur 2.6: TSB; gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). 15

18 Figur 2.7: Samlet; gjennomsnittlig ventetid for ventende pasienter i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). Figur 2.8: Somatikk; gjennomsnittlig ventetid for ventende pasienter i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). 16

19 Figur 2.9: Psykisk helsevern, voksne; gjennomsnittlig ventetid for ventende pasienter i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). Figur 2.10: Psykisk helsevern, barn og unge; gjennomsnittlig ventetid for ventende pasienter i Helse Midt- Norge (Kilde: NPR). 17

20 Figur 2.11: TSB; gjennomsnittlig ventetid for ventende pasienter i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). Figur 2.12: Somatikk; antall fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). 18

21 Figur 2.13: Psykisk helsevern, voksne; antall fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt- Norge (Kilde: NPR). Figur 2.14: Psykisk helsevern, barn og unge; antall fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). 19

22 Figur 2.15: TSB; antall fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). 20

23 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 97/17 Forprosjekt for nytt Sykehus i Nordmøre og Romsdal Saksbehandler Ansvarlig direktør Saksmappe 17/10 Lars Magnussen Gunn Fredriksen Dato for styremøte Forslag til vedtak: 1. Styret for Helse Midt-Norge RHF godkjenner fremlagte forprosjekt for nytt Sykehus i Nordmøre og Romsdal (SNR). Styret er tilfreds med at forprosjekt for SNR viser at de planlagte funksjonene ved Akuttsykehuset på Hjelset kan la seg gjennomføre i tråd med areal- og kostnadsramme fra konseptfasen. 2. Styret viser til at det er sentralt for SNR at det etableres en DMS i Kristiansund med poliklinikk, dagbehandling og dagkirurgi. Styret ber om at dialogen med Kristiansund kommune og/eller andre aktuelle aktører intensiveres, slik at planene for DMS Kristiansund kan videreføres. 3. Styret vedtar at utbyggingen av nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal kan gjennomføres i henhold til fremlagt forprosjekt. Økonomiske rammer for gjennomføringen er (beløp i des verdi) Styringsmål for gjennomføringen settes til 4,1 Mrd kr. Helse Møre og Romsdal HF gis en ramme på 4,339 Mrd kr. (P70%) Styret for Helse Midt-Norge RHF disponerer differansen opp til øvre ramme for prosjektet (P85%) som utgjør 4,542 Mrd 4. Styret ber om å bli holdt løpende orientert om utviklingen i prosjektet gjennom tertialrapporteringen. Dersom det i gjennomføringen vurderes at estimert sluttkostnad vil gå ut over rammen som disponeres av Helse Møre og Romsdal HF, skal sak om dette legges fram for styret i Helse Midt-Norge RHF. Styret ber også om at prosjektstyret og prosjektorganisasjonen arbeider systematisk med ytterligere reduksjon av risiko og prosjektkostnader, uten at dette skal gå ut over prosjektets faglige og funksjonelle løsninger. Stjørdal Stig A. Slørdahl administrerende direktør 1

24 Nummererte vedlegg som følger saken 1. Helse Møre og Romsdal HF: Styresak Tilrådning forprosjekt Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal 2. Protokoll fra styremøte Helse Møre og Romsdal HF Forprosjektrapport Sjukehuset Nordmøre og Romsdal 4. Usikkerhetsanalyse Sjukehuset Nordmøre og Romsdal 5. Analyse av bæreevne for Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal SAKENS HENSIKT Bygge- og eiendomsreglementet slår fast at faserapport for alle byggesaker med investeringsramme over 50 mnok skal legges frem for styret i Helse Midt-Norge RHF. Styret inviteres gjennom denne saken til å godkjenne forprosjektet for sykehuset i Nordmøre og Romsdal(SNR), slik at utbyggingen av nytt sykehus kan gjennomføres. Styret vil etter vedtak om forprosjekt og prosjektgjennomføring følge utviklingen i byggesaken gjennom løpende rapportering. HOVEDPUNKTER OG HELHETLIG DRØFTING Planleggingen av SNR ble videreført fra konseptfase til forprosjekt med utgangspunkt i styrevedtakene fra desember Forprosjektet for SNR er utarbeidet i henhold til tidligfaseveileder for sykehusprosjekter. Formålet med forprosjektfasen er å videreføre konseptet til et detaljeringsnivå som innebærer at endelig beslutning om gjennomføring kan tas. Program og løsninger skal detaljeres og kontrolleres slik det gis økt sikkerhet for at prosjektet kan realiseres innenfor faste rammer. Medvirkningen har vært god både for brukere, ansatte, samarbeidspartnere og allmenheten. Styrene i Helse Midt-Norge RHF og Helse Møre og Romsdal HF har blitt holdt orientert om utviklingen i prosjektet. Dimensjonering og funksjonsorganisering Akuttsykehuset og utearealet på Hjelset er detaljert ved at alle rom er tegnet ut og plassert i forhold til hverandre, og programmeringen har definert tekniske krav og utstyr for hvert enkelt rom. Det er i så stor grad som mulig benyttet standard rom i samsvar med Sykehusbyggs standardromkatalog. Standardisering, fleksibilitet og elastisitet har vært førende prinsipp. Nærhetsbehov mellom funksjoner og hensynet til pasientforløp har vært førende for intern plasseringen av rom. For DMS Kristiansund er det utarbeidet romprogram og identifisert hvilke deler av bygningene som skal benyttes videre. Arbeid med DMS Kristiansund må intensiveres i neste fase sammen med de andre aktørene som skal inn i bygget. Gjennom forprosjektet er det gjennomført enkelte tilpasninger som har endret arealet noe, særlig knyttet til optimalisering av underetasje i bygget og tilpasninger til passivhusstandard. 2

25 Det er ikke gjennomført vesentlige endringer i funksjonsareal, og samlet arealendring er under 1% fra konseptfasen. Som det fremgår av tabellen er ikke arealendringene vesentlige, og målsetningen om arealramme for prosjektet på om lag kvm anses å være oppfylt. Foretaksmøtet i 2014 forutsatte at de prehospitale tjenestene skulle videreutvikles; forsvarlig akuttberedskap skulle sikres og at innbyggerne som får lengst reisevei til sykehus skulle ivaretas. Videreutvikling av de prehospitale tjenestene ble håndtert gjennom at det i konseptfasen ble utarbeidet en egen rapport hvor det ble skissert en rekke tiltak. Videre utvikling av de prehospitale tjenestene blir fulgt opp i helseforetakets arbeid med utviklingsplan. Organisasjonsutvikling Helse Møre og Romsdal har ansvaret for å gjennomføre et organisasjonsutviklingsprosjekt med sikte på å forberede sammenslåingen av fagmiljøer og forberede organisasjonen på nye fysiske rammer og rutiner. Arbeidet er ledet av utviklingsorganisasjonen, som er HMR sin del av prosjektorganisasjonen SNR. Utviklingsorganisasjonen har et definert ansvar for å gjennomføre alle OU-prosesser som er nødvendig for å lykkes med å overta, flytte inn og ta i bruk bygningsmassen i SNR, og for å etablere en god og stabil driftssituasjon etter overtakelsen. Gjennom utviklingsprosjektene skal nytenking, forbedring og kvalitet settes på dagsorden i alle faser av planleggingen. OU-prosjektene skal sikre god forankring og medvirkning, samt at det etableres tverrfaglige miljø for endringer. Alle prosjektgruppene får deltagere oppnevnt fra klinikker, ledere, helsepersonell, tillitsvalgte og verneombud. Konseptvalgene som er gjort for SNR medfører endringer i driften av foretaket. Det er lagt til grunn at prosjektet skal sikre faglige og driftsmessige gevinster, blant annet ved nye bygg og ved samarbeid og ressursutnyttelse internt i SNR mellom Hjelset og Kristiansund. SNR legger til rette for bruk av ny teknologi, nye behandlingskonsept, nærhet mellom somatikk og psykiatri og nye konsept for samarbeid med kommunene. Deling av sengeområder, pasienthotell i sykehuset, mottaksfunksjon med korttidssenger, samling av laboratorietjenester, samling av fagmiljø m.m., vil kreve nye måter å organisere og lede fagog kompetansemiljøene på. Helseplattformen og SNR Helse Midt-Norge skal innføre en ny pasientjournal som kan brukes av alle ledd i helsetjenesten (Helseplattformen). For Sykehuset Nordmøre og Romsdal er det en forutsetning med stabil, robust og framtidsrettet IKT-løsning. Planleggingen av IKT for SNR 3

26 skjer i tråd med Helse Midt-Norges strategiske og tekniske føringer, og i tett samarbeid med Helseplattformen og Hemit. Representanter fra Helse Midt-Norge, HMR, Helseplattformen, Hemit og Sykehusbygg samarbeider om innføringen av Helseplattformen i helseforetakene generelt og i SNR spesielt. Helseplattformen og SNR-prosjektet har en parallell tidsplan, og det er særlig tidspunktet for innføring av Helseplattformen og innflytting i SNR som er utfordrende. HMR har en målsetning om å flytte inn i SNR med Helseplattformen, men det er avgjørende at dette lar seg gjøre både ut fra fremdrift og uten for høy risiko. Ved å kombinere innflytting i SNR med å ta i bruk Helseplattformen må det påregnes en lengre opplæringsperiode og at det tar noe lengre tid etter innflytting før driften er optimalisert. Ansatte må på ett og samme tidspunkt venne seg til nye bygg, flere nye kolleger og ny teknologi. På den annen side må ulempene med samtidighet vurderes opp mot risiko og kostnad ved å installere ny teknologi i dagens bygg eller i etterkant av innflyttingen - og dermed få flere store endringer etter hverandre. Gjeldende framdriftsplan for de to prosjektene ser slik ut: Det tas sikte på å ta endelig beslutning om innflyttingstidspunkt SNR og ibruktakelse av Helseplattformen medio Plan for gjennomføringsfasen Gjennomføring av utbyggingen baseres på totalentrepriser og hovedentrepriser. Den største entreprisen (bygg og teknikk SNR Hjelset) er planlagt utført som totalentreprise med samhandlingsperiode, basert på NS Når denne kontrakten inngås medio 2018 vil markedsusikkerheten i prosjektet være betydelig redusert. Bakgrunnen for valg av entreprisemodell er basert på markedskontakt og markedsvurderinger, juridiske avklaringer, forhold til spesialrom i bygget og forventninger til industrialisering. Utstyrsinnkjøp og IKTinnkjøp vil så langt som mulig basere seg på rammeavtaler i HMN og Hemit. Rehabiliteringen i Kristiansund er så langt planlagt som totalentreprise, men dette må det arbeides videre med når øvrige interessenter i bygget er avklart. Selv om Helse Møre og Romsdal HF vil ha ansvar for prosjektgjennomføringen legges det opp til at Helse Midt-Norge RHF blir holdt løpende orientert om utviklingen i prosjektet gjennom tertialrapporteringen, hvilket er i tråd med bygge og eiendomsreglementet. Dersom det på noe tidspunkt i gjennomføringen vurderes at estimert sluttkostnad øker ut over 4

27 helseforetakets ramme (P70%) vil det legges frem egen sak for styret i helse Midt-Norge RHF om dette. Investeringsramme og usikkerhetsanalyse I forprosjektet er program og prosjektering detaljert og kontrollert for å øke sikkerheten for at prosjektet kan realiseres innenfor fastsatte rammer. Usikkerhetsanalysen i forprosjektet viser at prosjektet med 50 % sannsynlighet kan gjennomføres innenfor mill. kr. og med 48 % sannsynlighet kan gjennomføres innenfor mill. kr. Usikkerhetsanalysen viser at øvre ramme for prosjektet (P85%) bør settes til mill. kr. I tråd med praksis fra gjennomføringen av St Olavs Hospital bør det etableres en ramme som disponeres av prosjekteier (P70%), og usikkerhetsanalysen viser at denne rammen utgjør mill. kr. (Alle kostnader i prisnivå 2015 som i konseptfasen). Utviklingen fra konseptfasen innebærer bare mindre endringer for investeringskostnadene forventningsverdien er 30 mill. kr høyere enn i konseptfasen (fra mill kr til 4 140) mens anslag for øvre ramme (P85%) er redusert med 57 mill.kr (fra mill kr til 4 542). Helse Møre og Romsdal HF har i sin styresak lagt til grunn at styringsmål for prosjektet bør settes til mill kr som i konseptfasen, og om mulig må realiseres under dette. Prosjektet må gjøre enkelte tilpasninger for å komme innenfor det skisserte styringsmål, men behovet for tilpasninger er på et håndterbart nivå. Kalkylen for selve byggekostnadene i SNR er noe redusert gjennom forprosjektet, samtidig som gjenstående forutsetninger om effekt av standardisering og byggbarhet/ industrialisering er redusert. Kostnadene til prosjektorganisasjonen i HMR er nå inkludert med 52 mill. kr, som bidrar til at forventningsverdien likevel har økt noe. Det forutsettes at 25 % av brukerutstyret dekkes ved overføring av brukt utstyr fra eksisterende sykehus. Byggelånsrenter inngår ikke i prosjektoverslaget, men er tatt med i beregningene av økonomisk bæreevne. Økonomisk bæreevne Helse Møre og Romsdal HF er i en krevende økonomisk situasjon, og har hatt lavere effektivisering i 2016 og 2017 enn det som var forutsatt i konseptfasen. Helseforetaket må omstille betydelig i årene fremover og legger forbedringsarbeid som skal gi vedvarende kostnadsreduksjoner. I arbeidet med utviklingsplan vil det legges til grunn at helseforetaket må gjøre faglige omstillinger og prioriteringer som bidrar til økonomisk bærekraft. Som i konseptfasen vurderes ikke SNR-prosjektet å være selvfinansierende på prosjektnivå. SNR vil gi lavere personalkostnader, redusert FDVU-kostnader og mer effektiv drift, mens avskrivings- og rentekostnaden vil øke mer. Selv om SNR ikke er selvfinansierende har Helseforetaket bæreevne for SNR med forutsetningene som ligger til grunn for langtidsbudsjettet. Det må påpekes at flere av de pågående omstillings- og organisasjonsendringene i HMR er avhengig av nytt sykehus for å 5

28 kunne realiseres. SNR er i så måte en forutsetning for å løse flere av de økonomiske utfordringene foretaket har. Figuren under viser bæreevne på foretaksnivå. Org.nr På bakgrunn av flere store investeringer i parallell har Helse Midt-Norge oppdatert grunnlaget for økonomisk bæreevne med ny informasjon. Det vises i denne sammenheng til egen sak om økonomisk bæreevne (jf. sak 96/17). Sensitivitets- og scenarioanalyser av økonomisk bæreevne i tilknytning til konseptfasen viser at forutsetningene om effektivisering med varig effekt tidlig i perioden er sentralt. Det er i Statsbudsjett for 2018 (Prop. 1 S) innført en ny lånemodell for helseforetakene. I denne modellen er renteforutsetningene for nye lån økt med cirka 1 %-poeng sammenlignet med eksisterende modell. Dette er inkludert i beregningene. Analysen inkluderer ikke effekter knyttet til implementering av Helseplattformen, mer effektive behandlingsformer og teknologisk utvikling, eller planlagt ny logistikkløsning. Dette er effekter som vil være mulig å realisere, og som representerer et potensiale for prosjektet og foretaket. DMS i Kristiansund skal etableres i lokalene til dagens Kristiansund sykehus, men deler av sykehusets arealer vil frigis. Det er ikke avgjort hvordan disse arealene skal disponeres, og hverken salgssum, vedlikeholdskostnader eller eventuelle utleieinntekter er tatt med i beregningen. I analysen er det lagt til grunn at nettoeffekten for foretaket er nøytral i form av at inntekter fra salg av overflødige arealer i sykehuset eller utleie av frigjorte arealer gir en inntekt som er som tilsvarer drifts- og vedlikeholdskostnadene knyttet til utleid areal. ADMINISTRERENDE DIREKTØRS VURDERING OG ANBEFALING Administrerende direktør er tilfreds med gjennomføringen av forprosjektfasen for SNR. Forprosjektet for SNR er utarbeidet i henhold til tidligfaseveileder for sykehusprosjekter, og program og løsninger er detaljert og kontrollert med økt sikkerhet for at prosjektet kan realiseres innenfor faste rammer. Medvirkningen har vært god både for brukere, ansatte, samarbeidspartnere og allmenheten og det fremgår av forprosjekt og tilbakemeldinger at man i forprosjektfasen har funnet gode løsninger for organisering av funksjonene i SNR. 6

29 Administrerende direktør vil videre vise til at Helse Møre og Romsdal HF fastslår at styringsmålet for prosjektet bør være 4,1 MRDNOK (desember 2015-kroner) og skal ligge uendret fra konseptfasen. Samtidig fremgår det at øvre ramme for prosjektet kan reduseres til mill. kr. Netto arealendring er under 1 %. Administrerende direktør konstaterer ut fra dette at forprosjektet er utarbeidet innenfor de økonomiske og arealmessige rammer fra konseptfasen i Ut fra en samlet vurdering anbefaler administrerende direktør at forprosjekt for SNRprosjektet godkjennes, og at prosjektet går over i gjennomføringsfasen. Gjennomføring av SNR vil etter administrerende direktørs vurdering være en svært viktig del av løsningen for bedre pasienttilbudet og økonomien i hele Helse Møre og Romsdal HF. Administrerende direktør har i tilrådningen lagt stor vekt på at foretaket jobber kontinuerlig med å sikre bæreevne for prosjektet. Flere av de pågående omstillings- og organisasjonsendringene som planlegges er avhengig av nytt sykehus for å kunne realiseres. Prosjektet bør derfor gjennomføres i tråd med planene i forprosjektrapporten, mens utviklingen i Helse Møre og Romsdal HF fremdeles må følges nøye. Det vises for øvrig til egen sak om regionens økonomiske bæreevne. Administrerende direktør legger opp til å orientere styret om utviklingen i prosjektet gjennom tertialrapporteringen. Dersom det i gjennomføringen vurderes at estimert sluttkostnad vil gå ut over rammen som disponeres av Helse Møre og Romsdal HF vil styret få seg forelagt sak om dette. Basert på Helse Møre og Romsdal sin utfordring med samlet økonomisk bærekraft, foreslår også administrerende direktør at styret ber prosjektorganisasjonen og prosjektstyret arbeide systematisk med tanke på ytterligere reduksjon av risiko og prosjektkostnader, uten at dette skal gå ut over prosjektet sine faglige og funksjonelle løsninger. Administrerende direktør vil avslutningsvis vise til behovet for fremdrift i avklaringene knyttet til DMS Kristiansund, og vil komme tilbake til dette så snart dialogen med berørte kommuner og andre interessenter gir grunnlag for videreføring av denne delen av prosjektet. 7

30 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 99/17 Konseptfase for nytt sikkerhetsbygg for St Olavs Hospital Saksbehandler Ansvarlig direktør Lars Magnussen Gunn Fredriksen Saksmappe 2017/10 Dato for styremøte Forslag til vedtak: 1. Konseptrapport for nytt sikkerhetsbygg ved St. Olavs Hospital HF godkjennes og legges til grunn for den videre utvikling av prosjektet. 2. Prosjektet kan gjennomføres som en totalentreprise med løsningsforslag i tråd med saksutredningen og vedtak fra St. Olavs Hospital HF. Konkurransen innrettes slik at deltagerne utfordres spesielt på løsningsforslag som bringer investeringskostnaden ned på eller under 395 mill. kr. Stjørdal Stig A. Slørdahl administrerende direktør 1

31 Nummererte vedlegg som følger saken 1. Styresak St Olavs Hospital HF: 60/17 Nytt sikkerhetsbygg St. Olavs hospital Konseptrapport 2. Nytt sikkerhetsbygg St. Olavs Hospital Konseptrapport 3. Møteprotokoll fra styremøte ved St. Olavs hospital 26. oktober 2017 Org.nr SAKENS HENSIKT Bygge- og eiendomsreglementet slår fast at faserapport for alle byggesaker med investeringsramme over 50 mill.kroner skal legges frem for styret i Helse Midt-Norge RHF. I denne saken inviteres styret i Helse Midt-Norge RHF til å godkjenne konseptrapport for Nytt sikkerhetsbygg ved St. Olavs Hospital HF. BAKGRUNN Nytt sikkerhetsbygg har vært behandlet en rekke ganger i styrene for Helse Midt-Norge RHF og St. Olavs Hospital HF både gjennom salg av dagens bygningsmasse og ved oppstart av tidligfaseplanleggingen. Salget av Brøset ble sist behandlet i styremøte 24 august 2017 og godkjent i foretaksmøte 22. september Gjennom salg av Brøset er det tydelig forankret at det skal bygges ny sikkerhetsavdeling og at den må stå klar senest når Brøset skal være fraflyttet i oktober Helse Midt-Norge RHF (HMN) fikk seg forelagt prosjektet sist som orienteringssak ved oppstart av planleggingen (styresak 100/16). Her fremgikk at det legges opp til beslutningssak når fasedokument for Konseptfasen ferdigstilles. Dagens bygningsmasse for sikkerhetspsykiatrien på Brøset er uhensiktsmessig for funksjonene som er lokalisert dit. Blant annet er bygningsmassen dimensjonert for vesentlig flere pasienter enn i dag, mens kravene til sikkerhet har økt. Brøset har endel kvaliteter ved ute- og aktivitetsarealene, men selve bygningsmassen bærer tydelig preg av slitasje med til dels påtrengende rehabiliteringsbehov. Det har vært vurdert rehabilitering i stedet for nybygg, men dette er forlatt som uaktuelt og styret for Helse Midt-Norge sluttet seg første gang til salgsplaner tilbake i 2005/2006. Målsetningen har fra da av vært at salg av Brøset skal finansiere en ny sikkerhetsavdeling på Østmarka, slik at funksjonene kan koordineres bedre med psykiatrien her. HELHETLIG DRØFTING Overordnede mål for Nytt sikkerhetsbygg ved St. Olavs Hospital er Ivaretakelse av det helsemessige behovet til pasienter med alvorlig psykiatrisk sykdom / alvorlig utviklingshemming og samtidig særlig vanskelig og/eller risiko for vold. Verne samfunnet mot skadelig adferd som følge av sykdom /utviklingshemming/ straffeprosess Ivareta gode rettspsykiatriske prosesser (judisielle observasjoner mm) I tillegg omfatter målsettingen trygge og gode arbeidsplasser, god driftsøkonomi og krav til miljø- og klimavennlighet. Ved oppstart av planleggingen ble det lagt til grunn at konseptfasen skulle inneholde en plan for full finansiering av byggeprosjektet, og at reduserte driftskostnader i ny lokasjon skulle dekke de økte kapitalkostnadene. 2