Noen resultater fra SAMDATA 2010 (publisert i dag) Styremøte 1. september Kjell Solstad

Transkript

1 Noen resultater fra SAMDATA 2010 (publisert i dag) Styremøte 1. september 2011 Kjell Solstad

2 Produktivitet i spesialisthelsetjenesten I nettartikkel om SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2010 sier helsedirektør Bjørn Inge Larsen: - Vi må forbedre produktiviteten innen psykisk helsevern. Dette er nødvendig for å ivareta de pasientene som venter på behandling. - Innen somatikk har kostnadene økt noe mer enn aktiviteten ved mange av foretakene de siste året. I et femårsperspektiv har imidlertid produktiviteten i somatikk vært stabil.

3 Somatisk sektor kostnadsnivå HF-ene i HMN Kostn.per DRG-poeng Pst endring Kostnadsindeks Helse Sør-Øst ,2 0,97 Helse Vest ,4 0,96 Helse Midt-Norge ,6 1,02 Helse Nord ,1 1,25 Norge ,6 1,00 HSM ,5 0,93 HNR ,5 0,96 StOlav ,5 1,07 HNT ,3 1,02 Driftskostnader per DRG-poeng når avskrivninger holdes utenfor HF-ene i HMN har samlet sett en svak økning i kostnader per DRG-poeng målt i faste priser Kun StOlav som har hatt en svak forbedring i kostnadsnivå

4 Hva betyr forskjeller i kostnader per DRG-poeng - avvik til beste praksis Avviket til beste praksis tolkes som en merkostnad eller et potensial til kostnadsreduksjon Referansesykehus for StOlav er Helse Bergen (kostnadsindeks = 0,97) Referansesykehus for HSM, HNR og HNT er alle vanlige HF med kostnadsindeks lavere enn 0,9 (kostnadsindeks gjennomsnitt = 0,85) Stor variasjon i kostnadsutvikling i referanse HF-ene Ref sykehus < 0,9 KI 2010 Pst endr i kostnad per DRG-poeng fra 2009 Sykehuset Østfold 0,89-2,3 Sykehuset Vestfold 0,79-2 Sykehuset Telemark 0,81 5,6 Sørlandet sykehus 0,86 4,8 Sykehuset Innlandet 0,85 2,8 Vestre Viken 0,88 0,8 Gjennomsnitt ref-sykehus 0,85 1,6 Kostn.per DRG-poeng nasjonalt ,6

5 Merkostnad i forhold til HF med beste praksis Det er justert for kostnadsulemper i forhold til Magnussen i disse tallene HF Merkostnad i forhold til beste praksis Mill kroner 2011 Pst endr i kostnad per DRG-poeng fra 2009 Merkostnad omregnet til årsverk HMR 147 1,5 245 HNT 117 2,3 195 StOlav 160-0,5 267 Gjennomsnittlig endring i kostnad per DRG-poeng for referansesykehusene: 1,6 % Endring i kostnad per DRG-poeng for Helse Bergen er: 3,4 %

6 Dekomponerte indekser for HSM, HNR og HNT Kostnadsindeks lønnskostnader, varekostnader og andre driftskostnader for HSM, HNR og HNT og referansesykehus 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 HSM HNR HNT Gjsnitt refsykehus 0,20 0,00 Lønn Varer ADK Eksempel varekostnad: Forskjell i indeks mellom HNT og refsh på 26 prosentpoeng. Dersom alt tas inn: 50 millioner Omregnet til årsverk: 83 Dersom 70 % tas inn: 35 millioner Omregnet til årsverk: 58 Dersom halvparten tas inn: 25 millioner Omregnet til årsverk: 42

7 Dekomponerte indekser for StOlav Kostnadsindeks lønnskostnader, varekostnader og andre driftskostnader for StOlav og Helse Bergen 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 StOlav Helse Bergen 0,40 0,20 0,00 Lønn Varer ADK Eksempel andre driftskostn.: Forskjell i indeks 43 prosentpoeng Dersom alt tas inn: 176 millioner Omregnet til årsverk: 293 Dersom 70 % tas inn 123 millioner Omregnet til årsverk: 205 Dersom halvparten tas inn: 88 millioner Omregnet til årsverk: 147

8 Liggetider og dagbehandling 2010 Gjsn liggetid døgnopphold 2010 Ikke-kirurgisk døgnbehandling Kirurgisk døgnbehandling Andel dagkirurgi*. Prosent HSØ 4,4 4,2 5,3 60,0 HV 4,6 4,1 6,3 60,8 HMN 4,6 4,3 5,4 65,3 HN 4,6 4,2 5,9 61,8 Norge 4,5 4,2 5,6 61,1 * Andel dagkirurgi målt som andel planlagte episoder i kirurgisk DRG med 0 i liggetid av alle episoder (i kir DRG?).

9 Liggetider og dagbehandling 2010 Gjsn liggetid døgnopphold 2010 Ikke-kirurgisk døgnbehandling Kirurgisk døgnbehandling Andel dagkirurgi*. Prosent HSM 4,5 4,5 4,7 61,9 HNR 4,4 4,1 5,5 72,8 HNT 4,2 4,1 4,8 62,2 Ref-sykehus Sykehuset Østfold 3,9 3,6 5,1 68,9 Sykehuset Innlandet 4,3 4,1 5,2 66,4 Vestre Viken 4,2 3,9 5,2 62,9 Sykehuset i Vestfold 4,5 4,3 5,3 64,1 Sykehuset i telemark 4,3 4,0 5,2 62,6 Sørlandet sykehus 3,8 3,7 4,3 60,1 Gjennomsnitt ref-sykehus 4,2 3,9 5,1 64,2 StOlav 4,8 4,4 5,8 62,2 Ref-sykehus Oslo Univ. Sykehus 4,8 4,3 5,8 48,4 Helse Bergen 4,7 4,0 6,7 46,1 Univ.sykeh. I Nord-Norge 5,0 4,3 6,4 57,5

10 SAMDATA for driftsåret 2010: Kostnadsnivå og produktivitet i psykisk helsevern i Midt-Norge

11 Psykisk helsevern for voksne (I) Kostnadsnivå, døgnbehandling psykisk helsevern for voksne Kostnad per Høyere-/lavere Kostnad per Høyere-/lavere oppholdsdøgn (kr) enn landet utskrivning (kr) enn landet sykehus og DPS i prosent sykehus og DPS i prosent Helse Midt-Norge % % Landet - samlet sett Helse Sunnmøre HF % % Helse Nordmøre og Romsdal HF % % St Olav HF % % Helse Nord-Trøndelag HF % % Kommentar: Tabellen viser kostnadsnivå målt med driftskostnad (ekskl. kapitalkostnader) for døgnbehandling i sykehus og DPS: Døgnbehandling i Midt-Norge hadde samlet sett litt lavere kostnadsnivå enn det nasjonale gjennomsnittet. Det er imidlertid vesentlige forskjeller mellom foretakene i Midt-Norge: HNT hadde høyest døgnkostnad, men kostnad per utskrivning er ikke høy som følge av kortere gjennomsnittlig oppholdstid. HNR hadde også høy døgnkostnad, og også høy kostnad per utskrivning. HSM hadde på den annen side både lav døgnkostnad og lav kostnad per utskrivning. Et regneeksempel: For HNR representerer 500 kr lavere døgnkostnad, en kostnadsreduksjon i størrelsesorden 13 millioner kroner. Kostnadsnivået for foretakene bør sees i sammenheng med samlet døgnkapasitet, fordelingen mellom sykehus og DPS, samt omfanget av det polikliniske tilbudet.

12 Psykisk helsevern for voksne (II) Produktivitet, poliklinikker psykisk helsevern for voksne Konsultasjoner Høyere-/lavere Har produktiviteten per enn landet bedret seg? fagårsverk i prosent Endring i prosent til 2010 Helse Midt-Norge % 2 % Landet - samlet sett % Helse Sunnmøre HF % - 7 % Helse Nordmøre og Romsdal HF % 8 % St Olav HF % 6 % Helse Nord-Trøndelag HF % - 4 % Kommentar: Tabellen viser produktiviteten i poliklinikker for voksne, relativt nivå ift landsgjennomsnittet og utvikling fra sist år. Samlet sett var produktiviteten høyere i Midt-Norge enn på landsbasis. St Olav skiller seg ut med høy produktivitet, mens produktivitet i HNT var lavere en landsgjennomsnittet. Samlet sett økte produktiviteten i Midt-Norge fra 2009 til 2010, noe som skyldtes en bedret produktivitet i St Olav og HNR spesielt. Omfanget av poliklinisk behandling er generelt høyt i Midt-Norge. Poliklinikkraten var i 2010 høyere enn landsgjennomsnittet i alle foretaksområder med unntak for Sunnmøre.

13 Psykisk helsevern for barn og unge (I) Produktivitet, poliklinikker psykisk helsevern for barn og unge Pasienter Høyere-/lavere Har produktiviteten per enn landet bedret seg? fagårsverk i prosent Endring i prosent til 2010 Helse Midt-Norge % 4 % Landet - samlet sett 30-1 % Helse Sunnmøre HF % 0 % Helse Nordmøre og Romsdal HF % -10 % St Olav HF 32 7 % 15 % Helse Nord-Trøndelag HF % 0 % Kommentar: Tabellen viser produktiviteten i poliklinikker for barn og unge. Produktiviteten er målt med antall pasienter per behandler, per år. Samlet sett var produktiviteten i 2010 lavere i Midt-Norge enn på landsbasis, men den utviklet seg positivt fra St Olav skiller seg ut med høyere produktivitet enn landsgjennomsnittet. Omfanget av poliklinisk behandling er litt lavere i Midt-Norge enn på landsbasis. I Midt-Norge fikk 4.3 % av de under 18 år et tilbud i 2010, mot 4.8 % på landsbasis.

14 Psykisk helsevern for barn og unge (II) Produktivitet, poliklinikker psykisk helsevern for barn og unge Antall konsultasjoner* per månedsverk 1. tertial 2011 Helse Sunnmøre HF 34,9 Helse Nordmøre og Romsdal HF 33,0 St Olav HF 45,5 Helse Nord-Trøndelag HF 36,9 * konsultasjoner = v-konsultasjoner, hvor f eks førstegangskonsultasjoner gjøres om til behandlingskons. Kommentar: Tabellen viser en beregning basert på egen intern rapportering i Helse Midt-Norge og viser derfor kun forskjeller i produktivitet mellom helseforetakene. I denne tabellen er antall pasienter erstattet med antall konsultasjoner. Det bildet som SAMDATAs pasient per fagårsverk tegner for 2010, finner vi igjen i konsultasjoner per månedsverk for 1. tertial St Olav har høyest produktivitet, mens HNT ligger noe over nivået i Møre og Romsdal.