Finansieringsmodell for foretak i Helse Midt-Norge

Transkript

1 Finansieringsmodell for foretak i Helse Midt-Norge En oppsummering av sluttrapport Oktober 2008

2 Finansieringsmodell Helse Midt-Norge Tatt i bruk for somatisk sektor i 2008 Skal tas i bruk for psykisk helse i 2010 Basisramme for pasientbehandling fordeles etter: Ønsket volum på pasientbehandling ved HF-ene Ønsket kostnadsnivå ved HF-ene Ønsket resultat ved HF-ene Hovedprinsipper tidligere beskrevet i notatene: Helse Midt-Norges nye modell for finansiering av helseforetak av Helse Midt-Norges finansieringsmodell for helseforetak av

3 Organisering av arbeidet Arbeidet ledet av økonomiavdelingen ved HMN og utført i samarbeid med fagavdelingen RHF-et har ansvaret for drift og utvikling av modellen Det er opprettet en egen referansegruppe for finansieringsmodellen Økonomidirektørene ved HF-ene Tillitsvalgte Representanter fra RHF-et Arbeidet er utført i nært samarbeid med en arbeidsgruppe bestående av fagfolk fra sektoren

4 Analyse og budsjettering Finansieringsmodellen består av to deler: Analysemodellen beregner kostnadsindekser - data hentes fra siste tilgjengelige regnskapsår - gir grunnlag for styringsmålene i budsjettmodellen Budsjettmodellen beregner basisramme for HF-ene - skal dekke kostnader til pasientbehandling basert på disse styringsmålene: Ønsket kostnadsnivå Resultatkrav Ønsket volum på pasientbehandling

5 Analysemodellen Beregner kostnadsindekser og resultat basert på siste tilgjengelige regnskapsdata. Kostnadsindeksene beregnes i trinn Forutsetning at samlede kostnader inkludert driftsresultat = samlede inntekter Beregnede kostnader til pasientbehandling = Samlede inntekter minus kostnader utover pasientbehandling og driftsresultat Forventede kostnader til pasientbehandling = enhetskostnader multiplisert med faktisk aktivitet ved foretaket Nasjonale for somatisk sektor Regionale for psykisk helsevern Kostnadsindeksene er beregnede kostnader for pasientbehandling dividert på forventede kostnader for pasientbehandling

6 Analysemodellen Kostnadsindeksene sier noe om HF-enes kostnader til å behandle pasienter Beregnede behandlingskostnader benyttes og ikke faktiske behandlingskostnader. Følgende forutsetninger gjelder: Kostnader utover pasientbehandling = inntekter til tilsvarende Enhetskostnader multiplisert med kostnadsindeks multiplisert med aktivitet = beregnede kostnader til pasientbehandling Kostnadsindeksene sier kun noe om forskjeller innen en sektor og ikke mellom sektorer

7 Budsjettmodellen Trinn1: Spesifisere hvilke aktiviteter med tilhørende budsjett som skal fordeles utenfor modellen Trinn 2: Fastsette nivå på styringsparametrene Ønsket volum på pasientbehandling Ønsket kostnadsindeks Ønsket resultat Trinn 3: Beregne kostnader og inntekter knyttet til pasientbehandling (ønsket aktivitet, enhetskostnader og refusjonssatser) Trinn 4: Bestemme nivå på avskrivningsmidler (inntekter) Trinn 5: Bestemme basisrammer som summen av beregnet kostnad (inkludert resultat) minus inntekter fra pasientbehandling og avskrivningsmidler

8 Mål for aktiviteten i somatisk sektor Poliklinisk virksomhet Polikliniske inntekter Erstattes med DRG-poeng fra og med driftsåret 2008 Dag- og døgnbehandling DRG-poeng

9 Mål for aktiviteten i psykisk helsevern Døgnbehandling VOP og BUP Antall utskrivninger (50% vekt) Antall liggedøgn (50% vekt) Poliklinisk virksomhet VOP og BUP Antall refusjonsberettigede konsultasjoner

10 Aktivitet og enhetskostnader Sektor og behandlingsnivå Aktivitetsmål Enhetskostnad 2007 Kroner Somatisk sektor Enhetskostnad 2008 Kroner Poliklinikk Inntekt i kroner 2,40 1) 2,40 1) Døgn- og dagbehandling Antall DRG-poeng Psykisk helsevern voksne Døgnbeh. (DPS og sykehus) Antall opphold Poliklinikk (DPS og sykehus) Antall liggedøgn Antall ref.berett. kons Psykisk helsevern barn og unge Døgnbeh. (DPS og sykehus) Antall opphold Poliklinikk (DPS og sykehus) Antall liggedager Antall ref.berett. kons ) Innenfor somatisk sektor benyttes de samlede polikliniske inntektene som kostnadsdriver. Undersøkelser utført av SINTEF Helse viser at de polikliniske kostnadene utgjør om lag 2 ganger inntektene. Dette er uten avskrivningskostnader. Med justeringen for avskrivningskostnader på 0,40 blir kostnadene beregnet som 2,40 multiplisert med inntektene.

11 Budsjettmodellen - Scenario Aktivitet lik 2007 Kostnadsindekser lik 2007 Driftsresultat i balanse Styringsparametre og basisrammer HSM HNR St. Olavs HNT HMN Aktivitetsmål VOP Refusj.berett. konsultasjoner Utskrivninger Liggedøgn Aktivitetsmål BUP Refusj.berett. konsultasjoner Utskrivninger Liggedøgn Kostnadsindekser 0,66 0,98 0,79 0,8 0,8 Faktiske basisrammer 2008 (1000 Kr) Basisrammer scenario 1 (1000 Kr) Prosent endring 5,2 8,0-3,7-5,1 0

12 Budsjettmodellen Scenario Aktivitet lik 2007 Kostnadsindeks HNR endres til 0,80 (gjennomsnittet for HMN 2007) Driftsresultat i balanse Styringsparametre og basisrammer HSM HNR St. Olavs HNT HMN Aktivitetsmål VOP Refusj.berett. konsultasjoner Utskrivninger Liggedøgn Aktivitetsmål BUP Refusj.berett. konsultasjoner Utskrivninger Liggedøgn Kostnadsindekser 0,66 0,80 0,79 0,80 0,77 Faktiske basisrammer 2008 (1000 Kr) Basisrammer scenario 2 (1000 Kr) Prosent endring 10,6-11,6 1,2-0,3 0

13 Budsjettmodellen Scenario Overfører 2% av aktiviteten ved HNR til HSM, resten uendret Kostnadsindekser tilsvarende scenario 2 Driftsresultat i balanse Styringsparametre og basisrammer HSM HNR St. Olavs HNT HMN Aktivitetsmål VOP Refusj.berett. konsultasjoner Utskrivninger Liggedøgn Aktivitetsmål BUP Refusj.berett. konsultasjoner Utskrivninger Liggedøgn Kostnadsindekser 0,66 0,80 0,79 0,80 0,77 Faktiske basisrammer 2008 (1000 Kr) Basisrammer scenario 3 (1000 Kr) Prosent endring 12,7-13,7 1,3-0,2 0

14 Oppsummering budsjettmodellen psykisk helsevern Budsjettmodellen gir omfordeling i forhold til dagens basisrammer Kan ikke si noe eksakt om riktigheten av de omfordelingene som er vist her Omstillingsprosessen i Møre og Romsdal Tidligere basisrammer behøver ikke reflektere ønskede aktivitetsog kostnadsnivå Vurdere overgangsløsninger ved innføring av modellen for psykisk helsevern

15 Styrets muligheter til å påvirke basisrammer Modellen er konserverende på dagens rammefordeling dersom: Det ikke er vilje til, eller behov for, å endre på dagens aktivitetsfordeling (funksjonsfordeling) Dersom det ikke er vilje til å sette krav til kostnadsnivå og resultat Modellen er dynamisk og fremtidsrettet i forhold til endring dersom: Det etableres gode rutiner og prosesser for endring i funksjonsfordeling og aktivitet Det etableres god samhandling med primærhelsetjenesten Det er vilje til å sette krav til effektivitet i HF-ene

16 Styrets muligheter til å påvirke basisrammer Dersom det etableres gode rutiner og prosesser for hvordan styret kan påvirke parametrene i modellen, vil budsjettmodellen være et godt redskap for styret til å fastsette basisrammer både i tider med behov for forandring og i tider med behov for stabilitet.

17 Finansieringskilder for HF-ene To hoveddeler finansiering: Basisrammer som dekker Kostnader til pasientbehandling (somatisk andel etter budsjettmodellen) Kostnader til andre spesifiserte aktiviteter (særfinansiering) Refusjoner fra faktisk pasientbehandling Gjennom ISF-ordningen Polikliniske refusjoner Egenandeler

18 Fordelingen av samlet basisramme i 2008 Type virksomhet 1000 kroner Prosent av total ramme Særfinansiering og avskrivningsmidler somatikk Særfinansiering og avskrivning psykisk helsevern 1) Basisramme pasientbehandling psykisk helsevern Basisramme pasientbehandling somatikk ,9 7,7 16,9 50,5 Totale basisrammer psykisk helsevern ,5 Totale basisrammer somatikk ,4 Totale basisrammer for Helse Sunnmøre HF, Helse Nordmøre og Romsdal HF, St. Olavs Hospital HF og Helse Nord-Trøndelag HF ,0 1) Omfatter avskrivningsmidler til opptrappingsplanen samt 20 prosent av andre avskrivningsmidler

19 Fordeling av basisrammer for de aktuelle HF-ene 2008 somatisk sektor: 4 mrd til pasientbehandling fra basisrammen på 6 mrd (fordeles til HF ene gjennom budsjettmodellen) 2 mrd som særfinansiering fra basisrammen på 6 mrd 2008 psykisk helsevern: 2 mrd til pasientbehandling og særfinansiering 2008 samlet basisramme til HF-ene: 50 prosent av basisrammen på 8 mrd fordeles etter budsjettmodellen Resten fordeles etter andre kriterier 2010 somatisk sektor og psykisk helsevern: Mellom prosent av basisrammen fordeles etter budsjettmodellen. Resten fordeles etter andre kriterier.

20 Totale budsjetterte inntektsrammer for 2008 for de aktuelle HF-ene Type virksomhet 1000 kroner Prosent av samlet finansiering Basisrammer pasientbehandling psykisk helsevern ,6 Basisrammer pasientbehandling somatikk ,9 Særfinansiering og avskrivningsmidler samlet ,4 Samlede aktivitetsbaserte refusjoner ,1 Totale budsjetterte inntekter 1) ,0 1) Gjestepasientinntekter er ikke med i tallene

21 Inntektskilder for de aktuelle HF-ene i 2008 Fra 2010 inkluderes psykisk helsevern i modellen Da vil 50 prosent fordeles etter budsjettmodellen

22 Arbeidsgruppens anbefaling Arbeidsgruppen anbefaler at modellen tas i bruk for fordeling av basisrammer til HF-ene også for psykisk helsevern med noen bemerkninger: Arbeidsgruppen slutter seg til de aktivitetsmålene som benyttes i budsjettmodellen som er beskrevet i rapporten Arbeidsgruppen er klar over at det er ulikheter i hvordan disse aktivitetsmålene avgrenses og telles både mellom HF og innen HF. En forutsetning for å ta i bruk modellen er at dette standardiseres mellom HF-ene. Aktivitetsmålene for psykisk helsevern må følges opp i forhold til endringer i praksis og i forhold til hvordan de avgrenses og telles. Det anbefales at: En gruppe av fagfolk opprettes for å vurdere behov for endringer i aktivitetsmålene Endringsbehov spilles inn til referansegruppen som er rådgivende for hvilke aktivitetsmål som benyttes Andre områder denne faggruppen kan komme med tilrådinger til er eventuelle behov for å endre nivå på aktiviteten i forhold til målene i opptrappingsplanen (som ikke er innfridd per i dag), demografi, psykososiale behov etc.

23 Arbeidsgruppens anbefaling Det anbefales at det lages en plan for gradvis innføring av modellen slik at HF-ene kan tilpasse seg de nye betingelsene før modellen tas i bruk fullt ut. Dette begrunnes i: 1. Dagens basisrammer mindre avhengig av aktivitets- og kostnadsnivå enn den nye modellen 2. Omstillingsprosess i Møre og Romsdal som gjør at empiriske parametre er usikre 3. Grunn til å forvente store omfordelinger i forhold til i dag Hvilke aktiviteter som skal særfinansieres vil variere over tid. Diskusjoner om hva som skal særfinansieres foretas i referansegruppen som vil være rådgivende i disse sammenhengene. RHF-et har ansvaret for å sikre gode prosesser i dette arbeidet. Gruppen anbefaler at det innarbeides flere mål i analysemodellen i forhold til å si noe om ventetider, kapasitetsutnytting, kvalitet etc. Målene må være i tråd med de nasjonale der de eksisterer.