Notat nr 1 Følge - evaluering finansieringsmodellen Interne pasientstrømmer

Transkript

1 Notat nr 1 Følge - evaluering finansieringsmodellen Interne pasientstrømmer Dato: 15. august Innledning I styresak nr ble det presentert et opplegg for en følgeevaluering knyttet til innføring av ny finansieringsmodell 1 for inntektsfordeling til HF-ene i HMN RHF. I følgeevalueringen blir det spesielt fokusert på i hvor stor grad de insentivene som ligger i finansieringsmodellen virker. Er det slik at de behovsbaserte basisrammene til HF-ene faktisk motiverer til en utjevning i forbruket mellom bostedsområdene. Videre ble det fokusert på de interne strømmene i regionen. HFene i HMN har ulike funksjoner og rammebetingelser og finansieringsmodellen skal ta hensyn til dette. St. Olavs hospital (StOlav) har en regionfunksjon, noe som betyr at befolkningen i Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag må bruke St Olav i tillegg til eget HF for å få et helhetlig helsetjenestetilbud. Følgeevalueringen vil pågå over flere år og vil vare inntil modellen er ferdig implementert. Evalueringen vil bestå av flere analyser knyttet til ulike tema, avhengig av hvilke problemstillinger som skal belyses, og avhengig av når datagrunnlag foreligger. Hensikten med en følgeevaluering er å avdekke eventuelle svakheter eller behov for korrigeringer mens modellen gradvis får større betydning. De endelige resultatene av en følgeevaluering vil derfor foreligge fremover i tid, men delresultater kan benyttes underveis i implementeringen. I dette notatet fokuseres det spesielt på de interne pasientstrømmene. Notatet gir dermed de første analyseresultatene i en rekke analyser som vil gjøres i tråd med at finansieringsmodellen gradvis implementeres til å ha full effekt i Det understrekes at analysegrunnlaget her er begrenset til data til og med driftsåret Dette året var det første året modellen ble tatt i bruk og den hadde en effekt på 20 prosent. 2. Problemstillinger Analysene er knyttet til hvordan utviklingen pasientstrømmene har utviklet seg fra 2011 til Driftsåret 2012 var det første driftsåret der inntektsfordelingen ble foretatt med ny modell. En viktig premiss i fordelingen har vært at det ikke skulle etableres et internt gjestepasientoppgjør i regionen, men at netto strømmer til St. Olavs Hospital (StOlav) skulle finansieres gjennom en rammekorrigering i begynnelsen av budsjettåret. I budsjettåret 2012 ble denne justeringen foretatt kun for somatisk sektor. Størrelsen på rammen ble basert på hvor mange DRG-poeng de interne strømmene til StOlav utgjorde av den samlede bestillingen av DRG-poeng fra Helse og omsorgsdepartementet (HOD) på siste tilgjengelige data for hvordan strømmene hadde vært i soma- 1 Finansieringsmodellen er basert på prinsippene i den såkalte Magnussen-modellen (NOU 2008:2) som danner grunnlaget for fordeling av inntekter mellom RHF-ene. Alle RHF har finansieringsmodeller for sine foretak som i hovedsak baseres på kriteriene i Magnussen-modellen. 1

2 2 tisk sektor. Prisen på DRG-poengene knyttet til interne strømmer er fastsatt til å være lik 100 prosent ISF-refusjon for ett DRG-poeng. Vi har mottatt data fra Norsk pasientregister (NPR) for 2012 og dette grunnlaget benyttes for å analysere første problemstilling: Hvor stort ble avviket mellom anslaget for de interne strømmene som ble lagt inn i inntektsfordelingen for 2012 i forhold til hvordan de interne strømmene ble for 2012? De interne strømmene er målt i antall DRG-poeng i denne analysen og omregnet til penger via 100 prosent enhetsrefusjon for ISF Rammekorrigeringen er knyttet til at StOlav har en universitets- og regionfunksjon i Midt-Norge. For at StOlav skal kunne utføre denne funksjonen best mulig er det viktig at lokalsykehuspasientene behandles ved egne HF i de tre bostedsområdene i Midt-Norge. Dersom man tar utgangspunkt i hvor stor disse strømmene var i 2011, og antar at regionfunksjonen var ivaretatt på en god måte, blir målet at pasientene fra Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag ikke bør øke i andel av den samlede pasientbehandlingen ved StOlav. Det blir derfor viktig å følge veksten i disse strømmene over tid i forhold til den generelle veksten ved StOlav. Den andre problemstillingen kan formuleres som: Hvordan ble veksten i interne strømmer fra 2011 til 2012 i forhold til den generelle veksten ved StOlav? Denne problemstillingen kan ikke analyseres med utviklingen i aktiviteten målt som DRG-poeng alene. En nedgang eller økning i antall DRG-poeng kan skje som et resultat av endring i pasientsammensetning eller endring i kostnadsvektene 2 knyttet til DRG-systemet, uten at det skjer en tilsvarende endring i antall kontakter eller antall pasienter ved et sykehus. I denne undersøkelsen benyttes derfor tre ulike mål for aktivitet: Antall DRG-poeng Antall episoder (summen av alle sykehusopphold og polikliniske konsultasjoner) Antall pasienter 3 Dette gir også en mulighet for å følge utviklingen i tid over antall episoder per pasient i året. 3. Datagrunnlaget I analysene benyttes data fra somatisk sektor fra NPR for 2011 og I dette datagrunnlaget er det mulig å skille mellom de ulike behandlingsnivåene som deles inn i: Døgnopphold Dagbehandling Poliklinikk 2 Det er knyttet en kostnadsvekt til hver enkelt DRG-gruppe i DRG-systemet. Kostnadsvekten sier noe om hvor ressurskrevende pasientbehandlingen i DRG-en er i forhold til andre DRG-er. En pasient som havner i en DRG med kostnadsvekt lik 2 er dobbelt så ressurskrevende som en pasient som havner i en DRG med kostnadsvekt lik 1. Antall DRG-poeng for et år ved et sykehus er summen av alle kostnadsvektene for de episodene som har vært ved sykehuset i året. 3 Antall pasienter er her definert som antall unike personer. Dersom samme person har to sykehusopphold i ett år, blir dette regnet som en pasient dette året.

3 3 Datagrunnlaget er organisert slik at hver person som har vært i kontakt med et sykehus i Norge ett år har et unikt løpenummer slik at pasientdata fra NPR er personentydige. I våre data er dette begrenset til å gjelde innen et driftsår og ikke mellom driftsår. Det gir en mulighet til å følge utviklingen i antall episoder per pasient som beskrevet ovenfor. 4. Netto interne strømmer til Stolav 4.1 Somatisk sektor Som nevnt innledningsvis er det ikke etablert en oppgjørsordning knyttet til interne pasientstrømmer i regionen. Finansieringen av netto strømmer til StOlav baseres på en rammekorreksjon i den behovsfordelte rammen fra Helse Møre og Romsdal HF (HMR) og Helse Nord- Trøndelag HF (HNT) til StOlav. Størrelsen på rammekorreksjonen baseres på hvor stor andel de interne strømmene utgjør i antall DRG-poeng av bestilte antall DRG-poeng fra HOD for siste tilgjengelige års data (2010). I fastsettelsen av rammen benyttes 100 prosent ISF-refusjon som pris for ett DRG-poeng Interne strømmer for samtlige behandlingsnivå Figur 4.1 viser antall DRG-poeng som netto interne strømmer til StOlav utgjorde i 2010, 2011 og 2012 fra de to andre bostedene. Figur 4.1 Netto interne pasientstrømmer til StOlav fra HMR og HNT bostedsområder målt i antall DRG-poeng

4 4 Samlet fra de to bostedsområdene utgjorde netto strømmer til StOlav i underkant av DRG-poeng i Figuren viser også at strømmene økte fra begge områdene fra 2010 til 2011 for deretter å reduseres fra 2011 til 2012 når de måles i DRG-poeng. I hele perioden fra 2010 til 2012 var det likevel en økning i strømmene og økningen var størst fra HNT bostedsområde. Tabell 4.1 viser hvordan de faktiske strømmene i 2012 ble i forhold til korreksjonen for interne strømmer fra HMR og HNT til StOlav i inntektsfordelingen for Tabell 4.1 Faktiske netto interne strømmer og korreksjon i inntektsfordeling 2012 målt i DRG-poeng og kroneverdi med 100 prosent ISF-refusjon som enhetspris Fra HMR bosted Fra HNT bosted Til StOlav Netto interne strømmer 2012 i DRG poeng Korreksjon inntektsfordeling 2012 DRG poeng Differanse korreksjon faktisk DRG poeng Netto interne strømmer 2012 i kroner Korreksjon inntektsfordeling 2012 kroner Differanse korreksjon faktisk kroner Tabellen viser at de faktiske strømmene fra HMR ble 61 DRG-poeng høyere enn korreksjonen i rammen for 2012, mens tilsvarende tall fra HNT ble 667 DRG-poeng. Dette betyr at StOlav fikk en merbehandling tilsvarende 728 DRG-poeng eller en merkostnad på 27,8 millioner når dette måles i kroner basert på 100 prosent ISF-refusjon. Tabellen viser også at det er en betydelig skjevfordeling mellom de to områdene da mesteparten av merbelastningen kommer fra HNT bostedsområde. Det er et poeng til som det er viktig å påpeke i denne sammenhengen. Dersom de interne strømmene ikke hadde blitt skalert opp andelsmessig i forhold til bestillingen fra HOD hadde den budsjetterte rammen for netto strømmer til StOlav blitt 819 DRG-poeng lavere enn de DRG-poengene som ble lagt til grunn i inntektsfordelingen for Dette hadde gitt en ytterligere belastning på StOlav tilsvarende 31,3 millioner. Tabellene ovenfor er målt i antall DRG-poeng. Endring i DRG-poeng oppstår av tre grunner: Endring i antall episoder Endring i pasientsammensetning Endring i DRG-systemets oppbygning og/eller kostnadsvekter (systemendring) Isolert sett vil en økning i antall kontakter også gi en økning i DRG-poeng dersom DRGsammensetningen ikke er endret. Dersom et HF har like mange kontakter i to år, kan likevel antall DRG-poeng være forskjellig dersom DRG-sammensetningen endres. Dersom HF-et i år 2 har relativt sett flere kontakter i DRG-er med høye vekter, vil det bli flere DRG-poeng i år 2 enn i år 1. Det motsatte vil være tilfelle dersom endringen går i retning av flere opphold i DRG-er med lave kostnadsvekter. I tillegg til selve aktivitetsendringene gjøres det årlig systemendringer. Helsedirektoratet oppdaterer DRG-systemets logikk med kostnadsvekter årlig slik at systemet tilpasses den medisinske praksis og endringer i kostnadsforhold ved sykehusene. Dette betyr at det skjer endringer i kostnadsvektene DRG-vis som gir endring i antall DRG-poeng for samme DRG fra et år til et annet. DRG-vektene kalibreres etter endringer slik at det for det nasjonale

5 5 datagrunnlaget gir samme antall DRG-poeng som før endringen. For et enkelt HF eller enkelt RHF kan antallet DRG-poeng imidlertid reduseres eller økes avhengig av hvordan pasientenes DRG-sammensetning endres fra et år til ett annet. Når figur 4.1 viser at de interne strømmene til StOlav har en nedgang målt i antall DRG-poeng, så behøver ikke det å bety at volumet av interne strømmer har blitt redusert. Figur 4.2 viser de interne strømmene når de måles i antall episoder, dvs summen av døgn- og dagopphold og polikliniske konsultasjoner. Figur 4.2 Netto interne pasientstrømmer til StOlav fra HMR og HNT bostedsområder målt i antall episoder Figur 4.2 viser at det var en økning i interne strømmer til StOlav fra 2011 til 2012 når strømmene måles i antall episoder. Dette betyr at det har vært en volumøkning i perioden, men pasientene har blitt mindre ressurskrevende enn i I hele perioden fra 2010 til 2012 var det en vekst i antall episoder fra HMR bosted på 11 prosent. Tilsvarende vekst fra HNT bosted var 12 prosent. Figur 4.1 og 4.2 viser at målt i DRG-poeng er de interne strømmene lavere fra HNT bosted enn fra HMR bosted. Målt i antall episoder er det motsatte tilfelle da volumet på de interne strømmene er betydelig høyere i HNT bosted enn i HMR bosted. Dette gjelder for alle årene. Årsaken til dette er at pasientene fra HNT bosted er betydelig mindre ressurskrevende enn pasientene fra HMR bosted. I figur 4.3 er dette illustrert gjennom en oversikt over DRG-indeksen for de interne strømmene fra de to bostedsområdene til StOlav. DRG-indeksen beregnes som antall DRGpoeng dividert på antall episoder og kan oppfattes som den gjennomsnittlige kostnadsvekten for episodene fra de to bostedsområdene for hvert år.

6 6 Figur 4.3 DRG-indeks for netto interne strømmer til StOLav fra HMR og HNT bosteder i perioden DRG-indeksen for episoder fra HMR bosted er betydelig høyere enn episodene fra HNT bosted. DRG-indeksen økte for begge fra 2010 til 2011 for deretter å reduseres fra 2011 til Episodene fra HMR har lavere DRG-indeks i 2012 enn i 2010, mens tilsvarende tall for HNT bosted er uendret Netto interne strømmer for døgnopphold Oversiktene ovenfor er knyttet til alle behandlingsnivåer samlet. I dette avsnittet ses spesielt på døgnoppholdene ved StOlav. I figur 4.4 presenteres en oversikt over netto interne strømmer for døgnoppholdene ved StOlav når strømmene måles i DRG-poeng.

7 7 Figur 4.4 Netto interne pasientstrømmer for døgnopphold til StOlav fra HMR og HNT bostedsområder målt i antall DRG-poeng Utviklingen i DRG-poeng for døgnoppholdene er nesten lik utviklingen for de samlede poengene. Dette er naturlig da døgnoppholdene målt i DRG-poeng utgjør den klart største andelen av DRG-poengene. Prosentvis økning fra 2010 til 2012 er noe lavere fra HMR bostedsområde enn tilsvarende økning for DRG-poeng samlet for alle behandlingsnivåer. Det motsatte er tilfelle fra HNT bosted der DRG-poengene samlet øker mer enn DRG-poengene for døgnoppholdene. Figur 4.5 viser antall sykehusopphold for døgnoppholdene fra de to bostedsomtådene.

8 8 Figur 4.5 Netto interne pasientstrømmer for døgnopphold til StOlav fra HMR og HNT bostedsområder målt i antall sykehusopphold Når de interne strømmene for døgnoppholdene måles i antall opphold viser utviklingen en helt annen profil enn utviklingen for den samlede aktiviteten. Fra HMR bostedsområde er det ingen økning fra 2010 til 2011 og en svak økning fra 2011 til 2012 (1,7 prosent). Fra HNT er det en relativt stor økning fra 2010 til 2011 (5,8 prosent) og tilnærmet uendret fra 2011 til I figur 4.6 gis en oversikt over DRG-indeksen for døgnoppholdene fra det to bostedsområdene.

9 9 Figur 4.6 DRG-indeks for netto interne strømmerfor døgnopphold til StOLav fra HMR og HNT bosteder i perioden Oversikten over DRG-indeksene for døgnoppholdene viser at det er svært lik profil på de to områdene. I forhold til 2011 har begge bostedsområdene en svak nedgang i indeks. Dette betyr at den store forskjellen i DRG-indeks mellom bostedsområdene (se figur 4.3) er knyttet til en høyere andel dagopphold og poliklinikk for pasientene fra HNT bostedsområde enn fra HMR bostedsområde Netto interne strømmer for dagbehandling og poliklinikk I figur 4.7 presenteres en oversikt over netto interne strømmer for dagbehandling og poliklinikk til StOlav fra de to bostedsområdene.

10 10 Figur 4.7 Netto interne pasientstrømmer for dagbehandling og poliklinikk til StOlav fra HMR og HNT bostedsområder målt i antall DRG-poeng Figuren viser at det var en klar økning i antall DRG-poeng fra 2010 til 2011 for deretter å reduseres til Fra perioden 2010 til 2012 er det nesten uforandret nivå på strømmene fra HMR bostedsområde, mens det er en svak nedgang fra 2010 til 2012 for interne strømmer fra HNT bostedsområde. Deler av nedgangen fra 2011 til 2012 kan knyttes til en endring i kostnadsvektene for strålebehandling (poliklinikk) som gjorde at disse i gjennomsnitt ble redusert i forhold til tilsvarende i I figur 4.8 presenteres tilsvarende oversikt for dagbehandling og poliklinikk målt i antall episoder (summen av dagopphold og konsultasjoner).

11 11 Figur 4.8 Netto interne pasientstrømmer for dagbehandling og poliklinikk til StOlav fra HMR og HNT bostedsområder målt i antall episoder Figuren viser at det har vært en relativt kraftig økning i netto strømmer fra de to bostedsområdene til StOlav i hele perioden. For begge områdene var den prosentvise veksten størst fra 2011 til Samlet sett var det en vekst fra 2010 til 2012 på 13,3 prosent fra HMR bostedsområde og 12,8 prosent fra HNT bostedsområde. Figuren viser også at volumet fra HNT bostedsområde er betydelig høyere enn tilsvarende fra HMR bostedsområde. Dette illustreres også i tabell 4.2 der de interne strømmene relateres til befolkningen i områdene. Tabell 4.2 Antall episoder for dagbehandling og poliklinikk per 1000 innbyggere for netto interne strømmer til StOlav fra HMR og HNT bosteder i perioden 2010 til 2012 Bostedsområde Fra HMR Fra HNT Tabellen viser at de interne strømmene for dagbehandling og poliklinikk fra HNT bostedsområde er nesten 3 ganger høyere enn tilsvarende fra HMR bosted når de måles i forhold til antall innbyggere i områdene. Figuren viser også at de interne strømmene har vokst mer enn befolkningen fra begge områdene i perioden. I figur 4.9 presenteres DRG-indeksen for de interne strømmene for dagbehandling og poliklinikk fra de to områdene.

12 12 Figur 4.8 DRG-indeks for dagbehandling og poliklinikk til StOlav fra HMR og HNT bostedsområder Figuren viser at det er svært lik profil på DRG-indeksen fra de to områdene. Den kraftige reduksjonen fra 2011 til 2012 skyldes delvis nedgangen i gjennomsnittsvekt for Strålebehandlingen. Forskjellen på DRG-indeksene for de to områdene er ikke veldig stor. Dette bekrefter at det er den store forskjellen i relativ betydning for dagbehandling og poliklinikk som er årsaken til den store forskjellen i DRG-indeks for interne strømmer fra de to områdene for alle behandlingsnivåer samlet (se figur 4.3). 4.2 Psykisk helsevern Ved innføring av Magnussen-modellen i 2012 ble det ikke gjort tilsvarende rammekorreksjon for interne pasientstrømmer som for somatikk. Det ble antatt at de interne pasientstrømmene for psykiatri var små, samtidig som St. Olav og HNT fikk noe kompensert gjennom videreføring av særfinansiering fra tidligere finansieringsmodell. Senere analyser viste imidlertid at det var et omfang av dette også og i budsjettet for 2013 ble det laget en netto pasientstrømsordning for psykisk helsevern også. Her presenteres hvordan strømmene så ut i Analyser knyttet til endring i disse blir fulgt opp sener i følgeevalueringen. Tabell 4.3 og 4.4 viser hvor mange liggedøgn og polikliniske konsultasjoner pasienter bosatt i HMN hadde utenfor HF i eget bostedsområde for 2012.

13 13 Tabell 4.3 Liggedøgn psykiatri for befolkning i HMN utenfor eget helseforetak 2012 HMR HF HNT HF St. Olav HF Sum HMN Møre og Romsdals befolkning Nord-Trøndelags befolkning Sør-Trøndelags befolkning Sum Tabell 4.4 Polikliniske konsultasjoner psykiatri for befolkning i HMN utenfor eget helseforetak 2012 HMR HF HNT HF St. Olav HF Sum HMN Møre og Romsdals befolkning Nord-Trøndelags befolkning Sør-Trøndelags befolkning Sum Interne pasientstrømmer innenfor psykisk helsevern er betydelig mindre enn for somatiske pasienter. I tillegg kan en se at HNT har flere interne gjestedøgn enn regionssykehuset St. Olav. Det skyldes at HNT har det regionale behandlingstilbudet for spiseforstyrrelser. Den regionale enheten for spiseforstyrrelser i HNT utgjør interne gjestedøgn og 900 av de polikliniske konsultasjonene. Tabell 4.5 og 4.6 viser samme aktivitet per 1000 innbyggere i bostedsområdene. Tabell 4.5 Antall interne gjestedøgn psykiatri per 1000 innbyggere HMR HF HNT HF St. Olav HF Fra HMR 5 5 Fra HNT 0 11 Fra St. Olav 0 7 Tabell 4.6 Antall interne polikliniske konsultasjoner psykiatri per 1000 innbyggere HMR HF HNT HF St. Olav HF Fra HMR 1 8 Fra HNT 0 17 Fra St. Olav 1 10 I likhet med somatiske tjenester ser en at befolkningen fra HNT bruker det psykiatriske tilbudet ved St. Olav i langt høyere grad enn befolkningen i HMR. Befolkningen i Sør-Trøndelag bruker også det psykiatriske tilbudet i HNT i høyere grad enn befolkningen i HMR. Ved inntektsfordelingen for 2013 ble det innført 50 % korreksjon for interne pasientstrømmer samtidig som en reduserte tilsvarende i særfinansieringen. Fra 2014 skal det korrigeres 100 % for interne pasientstrømmer for psykiatri. Beregnet ut fra pasientstrømmene i 2012 innebærer dette en rammeoverføring på ca 22 mill fra HMR, hvorav 12 mill går til HNT og 10 mill til St. Olav. Som nevnt innledningsvis vil utviklingen i pasientstrømmer psykisk helsevern fulgt opp i senere analyser. 4.3 Oppsummering netto interne strømmer Målt i DRG-poeng var det en reduksjon i netto interne strømmer til StOlav fra HMR og HNT bosteder fra 2011 til 2012 for alle behandlingsnivåer samlet. Sett i forhold til 2010 var det en økning fra bostedene. I forhold til korreksjonen for interne strømmer i inntektsfordelingen for

14 , ble det en merbehandling tilsvarende 728 DRG-poeng eller en merkostnad tilsvarende 27,8 millioner ved StOlav når kroneverdien måles i forhold til 100 prosent ISF-refusjon. Når de interne strømmene måles i episoder var det en økning i alle årene i perioden. Dette betyr at det har vært en volumøkning i de interne strømmene i perioden, men pasientene har blitt mindre ressurskrevende målt i DRG-indeks. Døgnbehandlingen har ikke endret seg mye i perioden, men det er dagbehandling og poliklinikk som til sammen utgjør den største endringen målt i antall episoder. Sett i forhold til innbyggerne i de to områdene er volumet fra HNT bosted nesten 3 ganger større enn fra HMR bosted. Dette er årsaken til at DRG-indeksen for samlet antall episoder fra HNT er betydelig lavere enn tilsvarende fra HMR. 5. Veksten to siste år for ulike pasientgrupper ved StOlav I dette avsnittet diskuteres veksten i ulike pasientgrupper etter bosted ved StOlav fra 2011 til Analysene er knyttet til somatisk sektor alene. Fokus for diskusjonen er om veksten er lik mellom pasientenes ulike bosteder, eller om veksten er større for grupper utenfor StOlavs bosted. I første omgang sees på veksten i antall unike pasienter 4 i forhold til antall episoder. I disse analysene deles pasientene som er behandlet ved StOlav i 2011 og 2012 inn i 4 ulike bosteder: HMR bosted StOlav bosted HNT bosted Bosted utenfor regionen 5.1 Antall pasienter og episoder for alle behandlingsnivå Tabell 5.1 gir en oversikt over aktiviteten i de ulike bostedsområdene målt som pasienter og antall episoder (summen av døgn- og dagopphold og polikliniske konsultasjoner). I motsetning til oversiktene i avsnitt 4 over er det ikke korrigert for strømmer i motsatt retning i disse oversiktene. Tabell 5.1 Antall pasienter og episoder ved StOlav 2011 og 2012 etter pasientenes bosted Aktivitetsmål HMR bosted StOlav bosted HNT bosted Utenfor regionen Sum stolav Antall pasienter Antall pasienter Antall episoder Antall episoder Tabellen viser at det samlet sett var behandlet pasienter ved StOlav i 2012 og at dette utgjorde episoder i Både for pasienter og episoder utgjør StOlav bostedsområde naturlig nok det største volumet. Det er også vært å merke seg at volumet av pasienter og episoder bosatt i HNT er betydelig høyere enn volumet fra HMR. I forhold til innbyggertallene er bruken fra HNT derfor betydelig høyere enn fra HMR (jmf tabell 4.2). Prosentandelen i de to årene er vist i tabell Pasientdata fra Norsk Pasientregister inneholder personentydige data innenfor et år. Dette betyr at samme pasientnr følger pasienten uavhengig hvor pasienten er behandlet innenfor et år.

15 15 Tabell 5.2 Prosentandel pasienter og episoder ved StOlav 2011 og 2012 etter pasientenes bosted Aktivitetsmål HMR bosted StOlav bosted HNT bosted Utenfor regionen Sum stolav Pst andel pasienter ,3 78,4 8,2 6,0 100 Pst andel pasienter ,5 77,8 8,3 6,4 100 Pst andel episoder ,3 83,5 7,4 3,8 100 Pst andel episoder ,5 82,8 7,7 4,0 100 Andelen pasienter ved StOlav fra eget bosted var fallende i prosent fra 2011 til 2012 og utgjorde i ,8 prosent. Andelen episoder var også fallende, men utgjorde i 2012 en større andel enn andel pasienter. Tabellen viser også at alle de andre områdene har motsatt utvikling, og at andel episoder er lavere enn andel pasienter. Figur 5.1 viser hvordan utviklingen i antall episoder per pasient har vært i de to årene. Figur 5.1 Antall episoder per pasient ved StOlav 2011 og 2012 etter pasientenes bosted Figuren viser at antall episoder per pasient har økt for alle bostedsområder. Samlet sett er det 3,8 episoder per pasient for 2012, men variasjonen er stor. Det er høyest antall episoder per pasient ved StOlav fra eget bostedsområde (4,1) og lavest fra bosted utenfor regionen. Figuren viser også at det er et høyere antall episoder per pasient fra HNT bosted enn fra HMR bosted. Dette betyr at noe av det relativt sett høye omfanget av interne strømmer fra HNT bosted til StOlav (avsnitt 4) er knyttet til flere episoder per pasient enn fra HMR bosted.

16 16 I figur 5.2 presenteres en oversikt over den prosentvise veksten fra 2011 til 2012 for aktivitetsmålene presentert i tabell 5.1. Figur 5.2 Prosentvis vekst i antall pasienter og episoder ved StOlav 2011 og 2012 etter pasientenes bosted Aktiviteten ved StOlav hadde en økning i antall pasienter på 1,3 prosent, mens antall episoder økte med 3,3 prosent. Dette er forenlig med oversikten over antall episoder per pasient presentert i figur 5.1. Det er lavest prosentvis vekst ved StOlav for pasienter fra eget bosted og høyest fra pasienter bosatt utenfor regionen. Dette betyr at andelen pasienter utenfor eget bosted har økt ved StOlav i perioden (se også tabell 5.2). I den grad finansiering har betydning for aktivitetsnivå er det interessant å observere at det er pasienter og episoder som har lavest relativ finansiering som har økt mest ved HF-et 5. Det er ikke uten videre enkelt å tolke tall som dette da det er prosentvis vekst i ulike pasientpopulasjoner det er snakk om her. Dersom det hadde vært mulig å plukke ut regionpasientene fra StOlav bosted kan det hende at veksten hadde gitt andre tall fra dette bostedsområdet. Det vi kan si er at det har ikke skjedd noen store endringer i regionfunksjonene som gjør at det er flere pasientgrupper fra HMR og HNT bosteder som inngår i regionfunksjonene i 2012 enn i Uan- 5 Interne strømmer er basert på en rammekorreksjon som igjen er basert på 100 prosent ISF-refusjon. Vi så også at det faktiske antallet DRG-poeng ble høyere enn det det ble korrigert for, noe som betyr at episodene fra HMR og HNT bosteder har hatt mindre enn 100 ISF-refusjon. Episodene fra pasienter utenfor regionen er basert på 80 prosent ISF-refusjon på faktisk antall DRG-poeng.

17 17 sett gir tallene en indikasjon på at det er nødvendig å monitorere utviklingen og samtidig se om det er spesielle pasientgrupper som skiller seg ut. 5.2 Antall pasienter og opphold for døgnoppholdene Tabell 5.3 viser en oversikt over antall døgnpasienter og døgnopphold ved StOlav etter pasientenes bosted. Tabell 5.3 Antall døgnpasienter og døgnopphold ved StOlav 2011 og 2012 etter pasientenes bosted Aktivitetsmål HMR bosted StOlav bosted HNT bosted Utenfor regionen Sum StOlav Ant døgnpasienter Ant døgnpasienter Antall døgnopph Antall døgnopph Samlet sett ble det behandlet døgnpasienter ved StOlav i Dette utgjorde døgnopphold i samme år. Pasienter fra StOlavs bostedområde utgjør den største andelen av pasientene og oppholdene. I tabell 5.4 presenteres prosentfordelingen mellom bostedsområdene. Tabell 5.4 Prosentandel døgnpasienter og døgnopphold ved StOlav 2011 og 2012 etter pasientenes bosted Aktivitetsmål HMR bosted StOlav bosted HNT bosted Utenfor regionen Sum StOlav Pst andel døgnpasienter ,4 77,6 7,8 5,2 100,0 Pst andel døgnpasienter ,6 76,8 7,7 5,9 100,0 Pst andel døgnopph ,1 78,8 7,4 4,7 100,0 Pst andel døgnopph ,2 78,0 7,4 5,4 100,0 Andelen døgnpasienter og døgnopphold fra HMR er høyere enn andelen fra dette området når samtlige behandlingsnivå inngår. Andelen fra HNT bosted er noe lavere enn når samtlige nivåer inngår for andel pasienter, mens oppholdsandelen tilsvarer andelen når alle nivå inngår. Figur 5.3 viser en oversikt over hvor mange døgnopphold det er per døgnpasient.

18 18 Figur 5.3 Antall døgnopphold per døgnpasient ved StOlav 2011 og 2012 etter pasientenes bosted Antall døgnopphold per døgnpasient for StOlav samlet ble redusert noe fra 2011 til også her er det høyest nivå fra eget bostedsområde. Nivået fra HMR bosted ble redusert noe, mens det steg svakt fra HNT bostedsområde. Det er imidlertid snakk om små forskjeller. Dette betyr at når døgnoppholdene betraktes isolert, blir det ingen klare forskjeller på de to bostedsområdene slik som oversiktene over antall epsioder per pasient viste (se figur 5.1). Figur 5.4 viser hvordan den prosentvise veksten i antall døgnpasienter og døgnopphold har vært fra 2011 til 2012.

19 19 Figur 5.4 Prosentvis vekst i antall døgnpasienter og døgnopphold ved StOlav 2011 og 2012 etter pasientenes bosted Figuren viser at den prosentvise veksten i antall døgnpasienter var på 1,5 fra 2011 til 2012 mens tilsvarende vekst for døgnoppholdene var bare 0,2 prosent. Dette stemmer overens med at det var en nedgang i antall døgnopphold per pasient samme periode (figur 5.3). For døgnoppholdene finner vi ikke samme tydelige mønster som for samtlige behandlingsnivå. Veksten i antall pasienter er betydelig større fra HMR bosted enn fra StOlavs eget bosted, mens antall pasienter ble redusert fra 2011 til 2012 fra HNT bosted med i underkant av en prosent. For døgnoppholdene er vekstmønstret likt mønstret fra samtlige bahandlingsnivå, men med mindre forskjeller. Her er det også en reduksjon i antall døgnopphold fra eget bosted, mens det er vekst fra de to andre. Det er imidlertid snakk om små volumer her da veksten fra HMR var på 71 døgnopphold og fra HNT på 25 døgnopphold. Veksten fra pasienter bosatt utenfor regionen var betydelig høyere enn fra de andre bostedsområdene med 15 prosaent vekst i antall pasienter og i underkant av 14 prosent vekst i antall døgnopphold. Her er det snakk om en vekst på 355 døgnopphold fra 2011 til Oppsummering Den prosentvise veksten i antall pasienter og episoder ved StOlav var betydelig lavere ved eget bosted enn for bostedsområdene utenfor StOlav. Dette skjer til tross for at finansieringen for disse episodene i 2012 i gjennomsnitt er lavere enn 100 prosent ISF-refusjon. Antallet episoder per pasient var høyere fra HNT bostedsområde enn fra HMR bostedsområde. Dette betyr at noe av det relativt sett høye omfanget av episoder fra HNT er knyttet til en høyere andel episoder per pasient.

20 20 For døgnoppholdene isolert sett blir ikke mønstret like tydelig. Her er det også ulik utvikling for antall døgnpasienter og døgnopphold. Her snakker vi om betydelig lavere antall så små variasjoner i prosentvekst bør ikke vektlegges for mye. 6. Hva sier analysene oss Dette er de første analysene i en rekke analyser som over en fireårsperiode vil utgjøre en følgeevaluering av implementeringen av finansieringsmodellen i HMN. Problemstillingene her har vært knyttet til de interne strømmene og fokus har vært relativt snevert. Resultatene viser at selv om det ikke ble innført en betalingsordning for netto strømmer til StOlav fra de to andre bostedsområdene, ble det ikke store avvik mellom budsjetterte strømmer og hvordan de faktisk var. Resultatene viser også at det var riktig å skalere opp andelen disse DRGpoengene utgjorde av DRG-bestillingen fra HOD til DRG-bestillingen i budsjettåret. Dersom dette ikke hadde blitt gjort hadde avviket mellom faktisk og budsjettert blitt mer enn fordoblet. Analysene viser også at pasientsammensetningen er forskjellig mellom HMR og HNT bosteder. Den gjennomsnittlige kostnadsvekten, eller DRG-indeksen, for pasientene fra HNT bosted er betydelig lavere enn tilsvarende fra HMR bosted. En betaling med enhetspris per episode i stedet for per DRG-poeng hadde derfor slått svært uheldig ut. Det er derfor viktig å fortsette budsjetteringen av de interne strømmene etter antall forventede DRG-poeng. Antall netto DRG-poeng fra interne strømmer til StOlav ble redusert fra 2011 til Dette må likevel ikke tolkes som at trenden med økt volum til StOlav fra de to andre bostedene har stoppet opp. En oversikt over antall episoder viser at det har vært volumvekst også fra 2011 til Dette er spesielt knyttet til dagbehandling og poliklinikk og volumet er betydelig større fra HNT bosted enn fra HMR når det sees i forhold til befolkningen. Det er derfor viktig å følge utviklingen her over tid da dette indikerer at det er relativt sett høyere andel lokalsykehuspasienter ved StOlav fra HNT bosted enn fra HMR. En analyse over den prosentvise veksten fra 2011 til 2012 ved StOlav i fire bostedsområder viste at veksten utenfor eget bosted var betydelig høyere når samtlige behandlingsnivåer inngår i beregningen. Dette var ikke like tydelig når døgnpasienter og døgnopphold ble betraktet isolert sett. Det er derfor grunn til å følge denne utviklingen fremover samtidig som det gjøres analyser på om dette er knyttet til spesielle pasientgrupper eller om veksten er generell. Resultatene fra de første analysene gir ingen grunn til bekymring i forhold til implementering av finansieringsmodellen så langt. Samtidig må det understrekes at modellens virkningsgrad i 2012 var på 20 prosent. Det er imidlertid viktig å følge opp utviklingen i pasientstrømmer og spesielt veksten i dagbehandling og poliklinikk fra HMR og HNT bosteder.