Bruk av spesialisthelsetjenester, kostnadsutvikling og produktivitet

Transkript

1 Bruk av spesialisthelsetjenester, kostnadsutvikling og produktivitet Orientering til styret Helse Midt-Norge RHF Asgeir Winge og Linda Midttun 9. november 2017

2 Ratetall: DRG-poeng Faktiske rater Behovskorr. rater 2

3 Ratetall etter tjenestetilbyder Norge Faktiske rater Behovskorr. rater 3

4 Ratetall etter tjenestetilbyder Helse Midt-Norge Faktiske rater Behovskorr. rater 4

5 Ratetall etter oppholdstype og hastegrad (akutt vs planlagt) - Norge Faktiske rater Behovskorr. rater 5

6 Ratetall etter oppholdstype og hastegrad (akutt vs planlagt) - HMN Faktiske rater Behovskorr. rater 6

7 Pasientrater inkl. kun pas beh ved sykehus Faktiske rater Behovskorr. rater 7

8 Gjennomsnittlig ant DRG-poeng pr pasient inkl. kun pas behandlet ved sykehus 8

9 Pasientrater inkl. pas beh ved sykehus, hos avt.spes og ved opptren.inst Faktiske rater Behovskorr. rater 9

10 Gjennomsnittlig ant DRG-poeng pr pasient inkl. pas behandlet ved sykehus, hos avt.spes og opptren.inst. 10

11 11

12 Foretaksperspektivet: DRG-poeng pr pasient for HF-ene 12

13 Foretaksperspektivet: Gjennomsnittlig antall episoder pr pasient 13

14 Foretaksperspektivet: DRG-poeng pr episode St. Olavs Hospital HF og ref. HF 14

15 Foretaksperspektivet: DRG-poeng pr episode Helse Møre og Romsdal HF og ref. HF 15

16 Foretaksperspektivet: DRG-poeng pr episode Helse Nord-Trøndelag HF og ref. HF 16

17 Kostnad per innbygger HMN Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Totalt 17

18 Kostnad per innbygger i Helse Midt-Norge Avvik fra landsgjennomsnitt 1,4 1,32 1,29 1,2 1,0 0,8 1,05 1,06 1,06 1,06 0,93 0,94 0,89 0,90 0,97 0,98 0,82 0,82 1,10 1,09 0,6 0,4 0,2 0,

19 Kostnadsutvikling på HF-nivå Landet totalt HMN Møre og Romsdal Nord-Trøndelag St Olavs -6-8 Sum Somatikk PHV-TOT TSB Ambulanse -6 19

20 Kostnad per DRG-poeng, regioner, Totalt Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord 21

21 Kostnad pr. DRG-poeng Relativt kostnadsnivå (landet = 1) Pst endr i kostnadsnivå dekomponert 1,08 1,06 1,04 1,02 1,00 0,98 0,96 0,94 0,99 1,04 1,05 1,06 0,96 0,99 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 5,5 5,8 0,3 1,2 3,6 2,4 3,0 1,8 0,92 0,90 Helse Nord-Trøndelag HF St. Olavs Hospital HF Helse Møre og Romsdal HF -1,0-2,0-1,2 Helse Nord-Trøndelag St Olavs Hospital Helse Møre og Romsdal Kostnad per DRG-poeng 2015 Kostnad per DRG-poeng 2016 Kostnad pr. DRG-poeng Kostnadsendring Aktivitetsendring 22

22 «BEFOLKNINGSPERSPEKTIVET» Kommentarer - oversikter som sammenligner regionene: En sammenligning av de behovskorrigerte forbruksratene, målt i DRG-poeng per innbyggere, viser at Helse Vest har den høyeste behovskorrigerte raten i landet, med 307 DRG-poeng pr innbyggere (se slide 2). Helse Midt-Norge har den nest høyeste raten: 300 DRG-poeng pr innbyggere. Landsgjennomsnittet er 296 DRG-poeng per innbyggere. Disse tallene inkluderer all spesialisthelsetjeneste, dvs. spesialisthelsetjeneste utført av avtalespesialister og ved opptreningsinstitusjoner er omregnet til DRG-poeng og inkludert i totaltallene. Helse Midt-Norge har en tjenesteprofil som er preget av relativt sett lave rater for akutte døgnopphold/innleggelser (se slide 5) sammenlignet med de øvrige regionene. For planlagt aktivitet (dag- og døgnbehandling) har den midtnorske befolkningen det høyeste forbruket av spesialisthelsetjenester (behovskorrigerte rater). Blant de øvrige regionene utmerker Helse Vest seg med forholdsmessig høye behovskorrigerte rater for akutte døgnopphold. Kommentarer - HMN-oversikter: Når forbruk av spesialisthelsetjenester måles i DRG-poeng pr innbyggere, har Helse Nord-Trøndelag de høyeste ratene i regionen, både før og etter behovskorrigering (se slide 2). Dette bildet har vært stabilt over flere år. St. Olavs-området har de laveste ratene i regionen. Det er verdt å merke seg at sammenligninger av spesialisthelsetjenesteforbruket mellom de tre bostedsområdene i Midt-Norge er sensitive for hvorvidt man inkluderer pasienter som har mottatt tjenester fra avtalespesialister og opptreningsinstitusjoner eller ikke. Dette gjelder spesielt når man ser på pasientrater (se slide 7 vs slide 9). Når avtalespesialist og opptreningsinstitusjonsaktiviteten ikke inkluderes ser Møre og Romsdalsbefolkningen ut til å ha det høyeste forbruket i regionen, målt som pasienter pr innbyggere, og St. Olavsområdet det laveste (se slide 7). En inkludering av pasienter behandlet hos sistnevnte tilbydere gir imidlertid en relativt stor økning i pasienttallet og endrer pasientraterangeringen mellom bostedsområdene i Midt-Norge: Møre og Romsdalsbefolkningen får da den laveste pasientraten og St. Olavsområdet den høyeste (se slide 9). For St. Olavsområdet gjør kombinasjonen av lave DRG-rater (slide 2) og høye pasientrater (slide 9) at området har et lavt gjennomsnittstall for DRG-poeng pr. pasient: 0,59 i Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag har gjennomsnitt tilsvarende hhv. 0,67 og 0,69 DRGpoeng pr. pasient i 2016 (slide 10). Dette kan igjen ses i sammenheng med profilen i forbruket av tjenester (se slide 6). Befolkningen i St. Olavsområdet har, relativt til de to øvrige områdene, et lavere forbruk av «DRG-tunge» døgntjenester/innleggelser (både akutte

23 og planlagte døgntjenester), men et høyere forbruk av «DRG-lette» dagbehandlinger og polikliniske konsultasjoner. Den Nordtrønderske befolkningen har det høyeste forbruket i regionen av «DRG-tunge» opphold der pasienten overnatter på sykehus. Dette gjelder både akutte og planlagte døgnopphold (se slide 6). Møre og Romsdalsbefolkningens forbruksprofil er preget av relativt høy bruk av akutte døgntjenester/innleggelser. De har også et høyere forbruk av planlagte døgnopphold enn St. Olavsområdets befolkning, men ratetallene er lavere enn for Nord-Trøndelag. Videre har Møre og Romsdalsbefolkningen den laveste bruken av planlagte dagbehandlinger og polikliniske konsultasjoner i regionen (slide 6). Som forventet har befolkningen i Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal et høyere forbruk av DRG-poeng som er tilbudt ved «andre HF i HMN», og dermed en lavere «selvforsyningsgrad» (se slide 3). Dette er i all hovedsak spesialisthelsetjenester deres befolkning har mottatt ved St. Olavs Hospital HF. Den nordtrønderske befolkningen benytter seg i særlig stor grad av tjenester tilbudt av andre HF i regionen: Her tilbys 63% av tjenestene av Helse Nord- Trøndelag HF. Tilsvarende tall for Møre og Romsdalbefolkningen er 73% og for befolkningen i St. Olavsområdet 83%. Det øvrige tjenestetilbudet gis av andre HF i Helse Midt-Norge, HF i andre regioner, private sykehus, avtalespesialister og opptreningsinstitusjoner. «FORETAKSPERSPEKTIVET»: Dersom man beveger seg fra «befolkningsperspektivet til «foretaksperspektivet» og ser på aktiviteten som utføres ved HF-ene, ser vi som forventet at St. Olavs Hospital HF har et høyere antall DRG-poeng pr pasient enn de øvrige HF-ene i Midt-Norge (se slide 12). St. Olavs Hospital HF genererer i gjennomsnitt 0,78 DRG-poeng per pasient i 2016, Helse Nord- Trøndelag HF 0,62 og Helse Møre og Romsdal HF 0,58. Sammenlignet med de respektive «referanse-hf-ene» har både St. Olavs Hospital HF og Helse Nord-Trøndelag HF relativt høye gjennomsnittstall for DRG-poeng pr. pasient. Når man ser på antall DRG-poeng pr sykehusopphold (DRG-indeksen) får man et mål på pasienttyngden (se slide 14-16). Oversiktene viser DRG-indeksen fordelt mellom døgnopphold, dagbehandlinger og polikliniske pasienter, og man ser da at indeksen for døgnopphold er høyere ved St. Olavs Hospital HF (1,46 DRG-poeng pr opphold) enn ved Helse Møre og Romsdal HF (1,18) og Helse Nord-Trøndelag HF (1,15). Når St. Olavs Hospital HF sammenlignes med «referanse HF», er det kun OUS blant de utvalgte HF-ene som har en høyere «pasienttyngde» for døgnoppholdene (se slide 14). Når det gjelder dagbehandling, har St. Olavs Hospital HF høyere DRG-indeks enn HF-ene de er sammenlignet med. Det betyr at man utfører nokså «tung» aktivitet som dagbehandling.

24 Sammenholdt med et utvalg andre sammenlignbare HF, har også Helse Møre og Romsdal HF en relativt høy indeks for dagbehandling (se slide 15). KOSTNADER Totale driftskostnader (Norge) til spesialisthelsetjenesten var i 2016 på 139 mrd kroner. Av dette benyttet Helse Midt-Norge 20,150 mrd. Utviklingen i Figuren (se slide 17) viser kostnad per innbygger, og dette er priskorrigerte tall. Figuren viser at det er Stabile regionale forskjeller i kostnad pr. innbygger Alle regioner har hatt en vekst i kostnad per innbygger, gjelder også HMN, den blå linja Vi ser at HMN ligger over landsgjennomsnittet i hele perioden, og avstanden har økt. Det er litt større avstand mellom kurven til HMN og landsgjennomsnittet i 2016 sammenlignet med Så her har nok kostnadsnivået økt, sammenlignet med det nasjonale gjennomsnittet. Grunnlaget i Samdata er driftsregnskapene som helseforetak og private institusjoner har rapportert til Statistisk Sentralbyrå (SSB) for perioden Kostnadene er, før innrapportering til SSB, fordelt mellom de ulike tjenesteområdene i henhold til gjeldende funksjonskontoplan (gjelder også felleskostnader). Alle kostnader som inngår i resultatregnskapet under kontogrupper 4 7 er inkludert i grunnlaget for beregning av kostnader til spesialisthelsetjenesten 1 Eiendeler 2 Gjeld og egenkapital 3 Driftsinntekter 4 Varekostnader 5 Lønn og personalkostnader 6 Driftskostnader 7 Driftskostnader (Andre?) 8 Finansposter (finanskostnader, som f. eks. renter). Slide 18 viser kostnader i Helse Midt-Norge som avvik fra landsgjennomsnittet. Dette er fortsatt kostnader pr innbygger, priskorrigert og Fordelingen er splittet på utvalgte tjenesteområder For totale driftskostnader har avviket har økt litt, og var 6 prosent over landsgjennomsnittet i HMN har høye kostnader i somatikken, 6% høyere kostnader per innbygger enn landsgjennomsnittet. Totale driftskostnader er i stor grad drevet av somatikk-kostnadene. HMN har også høye kostnader til ambulansetjenester og pasienttransport. Samdata i fjor viste at HMN økte avstanden fra landsgjennomsnittet i kostnader til ambulansetjenester. Nå ser vi at de er litt nærmere. Fortsatt vekst i kostnader til ambulanse i HMN, men lavere enn landet for øvrig. Ambulansetjenestekostnadene ligger omtrent 30% over landsgjennomsnittet, men viser tegn til nedgang (i motsetning til utviklingen i fjorårets SAMDATA-rapport)

25 Innenfor psykisk helsevern og rus (PHR) ligger kostnader per innbygger 6% lavere enn landsgjennomsnittet. Det er spesielt kostnader til rusbehandling, TSB, som er lave. HMN ligger lavest i landet, 18 prosent under landsgjennomsnittet. I slide 19 går vi over til å se på kostnader på HF-nivå fra (endring i prosent). Nå er det ikke lenger kostnad pr. innbygger, men grunnlagene er priskorrigert. Oversikten viser totale driftskostnader og kostnadene fordelt på noen tjenesteområder (Regionale tall, røde søyler, er gjestepasientkorrigerte kostnader dvs at vi trekker ut kjøp fra andre regioner, mens HF-tallene ikke er korrigert for gjestepasienter. Det betyr at regionale tall ikke er direkte sammenlignbare med HFtallene, men HF-tallene er sammenlignbare med hverandre). Slide 19 viser at det totalt ikke er så stor forskjell mellom foretakene i Midt-Norge. HNT har det største veksten (lilla søyle). Innenfor somatikken er det HNT har den største veksten med 6 prosent. Når vi ser på HMN mot landet, ser vi at HMN ligger litt over (5 prosent mot 4 prosent). For psykisk helsevern totalt skiller HMR seg litt ut med størst vekst. HNT har nedgang. Innenfor TSB er utviklingen for HMN totalt ganske likt med landet for øvrig. HNT skiller seg ut med lav vekst i TSBkostnader. Kostnadsutviklingen for ambulanse viser at HMN har en lavere vekst enn den nasjonale veksten. Vi ser at HNT og St. Olavs har negativ vekst i kostnader til ambulanse. PRODUKTIVITET Samdata bruker kostnad pr. DRG-poeng som produktivitetsindikator, og for å framstille utvikling og endring i produktivitet. I slide 20 ser vi for regionen som helhet (HMN den lilla grafen) at produktiviteten øker fra 2012 til 2015 (kostnaden går ned - produktiviteten går opp). Fra 2015 til 2016 skjer noe med kostnad pr DRGpoeng som avviker fra utviklingen i de andre regionene. I HMN øker kostnaden pr- DRG-poeng fra kr 52510,- til kr 53809,-. Det betyr at produktiviteten målt på denne måten i femårsperioden forblir uendret for HMN. I den siste sliden (21) framstilles den veksten vi ser i kostnad pr. DRG-poeng i Helse Midt-Norge. Indikatoren er også brutt ned på HF og dekomponert i aktivitets- og kostnadsendring (til høyre i bildet). Det er fortsatt endring i kostnader vi fokuserer på (vekst), men nå altså koblet til aktivitet og målt som kostnader pr. DRG-poeng. Også når kostnadsutviklingen kobles til aktivitetsnivået, er det en høyere vekst i HMN enn i landet for øvrig. I figuren til venstre er foretakene i HMN sammenlignet med et landsgjennomsnitt - det relative nivået på kostnader pr. DRG-poeng sammenlignes med et landsgjennomsnitt lik 1. Figuren viser en negativ utvikling når vi sammenligner med landsgjennomsnittet, og dette gjelder alle tre foretakene i regionen. De er spesielt for HNT kostnad pr. DRG-poeng har økt relativt mye. I figuren til høyre dekomponeres veksten i kostnad pr. DRG-poeng, og vi får et bilde på i hvilken grad den endringen i produktivitet vi observerer, skyldes endring i kostnader eller aktivitet. Vi observerer at kostnad pr. DRG-poeng (blå søyler) For HNT går opp med 5,5 prosent For St. Olavs går opp med en drøy prosent (noe som er litt over landsgjennomsnittet, ikke vist i figuren) For HMR så gikk det opp med 3 prosent. På kostnadssiden (røde søyler) ser vi at

26 For HNT gikk kostnadene opp med nesten 6 prosent For St. Olavs øker kostnadene med 3,6 prosent HMR har en kostnadsøkning nesten på landsgjennomsnittet (for landet samlet økte kostnadene med litt over 2 prosent, ikke vist i figuren). Med hensyn til aktivitetsutviklingen (grønne søyler) ser vi at Aktiviteten ved HNT nesten ikke endret seg (0,3%). Gapet mellom endring i aktivitet og kostnader, gir den blå søylen (produktivitetsnedgangen). St. Olavs hospital har en aktivitetsvekst omtrent i tråd med landsgjennomsnittet, men med en enda høyere kostnadsvekst gir lavere produktivitet i form av økt kostnad pr. DRG-poeng. For HMR observerer vi en aktivitetsnedgang fra 2015 til 2016.

27 Nr. 17/2017 Kostnader i spesialisthelsetjenesten Analysenotat 17/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten

28 Publikasjonens tittel: Kostnader i spesialisthelsetjenesten Nr: 17 /2017 Utgitt av: Avdeling: Kontaktperson: Ansvarlig: Helsedirektoratet Økonomi og Analyse Inger Johanne Gjøen-Øien Beate Margrethe Huseby Postadresse: Besøksadresse: Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Sluppenveien 12 C, Trondheim Tlf.: Faks: Forfatter: Illustrasjon: Inger Johanne Gjøen-Øien Bente Restad 2

29 SAMMENDRAG Kostnadsvekst i spesialisthelsetjenesten I 2016 var kostnadene til spesialisthelsetjenesten på 139 mrd kroner. Fra 2006 til 2016 var realveksten (korrigert for prisutviklingen) på 18 prosent, og det meste av veksten kom de siste tre årene i perioden. Målt i kroner var realveksten størst for somatisk spesialisthelsetjeneste, som økte med 14,3 mrd kroner fra 2006 til I prosent var realveksten til somatisk spesialisthelsetjeneste omtrent på samme nivå som for psykisk helsevern og rus totalt. Fra 2006 til 2016 var veksten til både psykisk helsevern og rusbehandling størst i starten av perioden, mens somatisk spesialisthelsetjeneste hadde større vekst i slutten av perioden. Befolkningsveksten var på 12 prosent fra 2006 til Målt i kroner per innbygger økte kostnadene med 4,9 prosent i tiårsperioden. Befolknings- og kostnadsveksten hadde omtrent samme nivå frem til 2014, hvor kostnadene deretter økte mer enn befolkningen. Realvekst målt per innbygger var tydeligst siste år, med en økning på 3 prosent. Veksten siste år gjaldt spesielt somatisk spesialisthelsetjeneste, rusbehandling, samt RHFadministrasjon. For somatiske tjenester var realvekst per innbygger på 3,3 prosent siste år, men korrigert for kostnader til nye legemidler og en eldre befolkning var veksten på 1,4 prosent. Veksten i kostnader til RHF-administrasjon kan knyttes til nye prosjekter i RHF-ene. Det er regionale forskjeller både i kostnad per innbygger og i kostnadsutviklingen. Helse Vest har et lavt kostnadsnivå per innbygger, mens Helse Nord har et høyt kostnadsnivå per innbygger. For spesialisthelsetjenesten totalt hadde alle regionene kostnadsvekst fra 2012 til 2016, også når det korrigeres for befolkningsvekst. Veksten gjelder både somatiske tjenester og TSB, mens det var realnedgang i kostnader til psykisk helsevern. Nedgangen i kostnader til psykisk helsevern gjelder tjenester for voksne, og gjelder hovedsakelig for sykehusfunksjonen (ikke DPS). Helse Vest var eneste region som også hadde nedgang i kostnad per innbygger til psykisk helsevern for barn og unge fra 2012 til «Den gylne regel» om sterkere kostnadsvekst til både psykisk helsevern og TSB enn i somatisk sektor ble ikke innfridd fra 2015 til Med unntak av Helse Vest hadde alle regionale helseforetak større vekst til TSB enn til somatisk spesialisthelsetjeneste, men ingen regioner hadde større vekst til psykisk helsevern enn til somatikken. 1

30 2 SAMDATA spesialisthelsetjenesten Analysenotat 17/17

31 KOSTNADER I SPESIALISTHELSETJENESTEN Innledning I dette kapitlet presenteres kostnadstall for spesialisthelsetjenesten fra 2006 til Analysene fokuserer på kostnadsutvikling på nasjonalt og regionalt nivå, og belyser vekst for ulike tjenesteområder og regionale forskjeller i kostnad per innbygger. Et større utvalg tabeller, figurer samt grunnlagstall som ligger til grunn for dette notatet er tilgjengelig på helsedirektoratet.no 1. Regionale kostnadstall er korrigert for gjestepasientoppgjør og kjøp fra private, og omfatter med det alle kostnader knyttet til behandling av innbyggere i regionens opptaksområde. Dette i henhold til regionenes «sørge-for-ansvar». Fra 2014 ble kravet om sterkere vekst for psykisk helsevern og TSB enn for somatiske spesialisthelsetjenester gjeninnført for RHF-ene. Innen psykisk helsevern skal utbygging av distriktspsykiatriske senter (DPS) og tjenester for barn og unge prioriteres spesielt. Veksten skal blant annet måles ved å se på kostnadsutviklingen for de nevnte tjenesteområdene, og kostnadsveksten skal i denne sammenhengen måles eksklusive pensjon, avskrivninger og legemidler. Regionale utviklingstall for 2015 og 2016 vil være tilrettelagt for å kunne vurdere regionenes måloppnåelse i forhold til dette styringskavet som ofte omtales som «den gylne regel». I øvrige analyser vil alle driftskostnader i resultatregnskapene inngå i kostnadsdefinisjonen som legges til grunn, med mindre noe annet er spesifisert. Endringstall som presenteres i kapitlet vil i all hovedsak være korrigert for prisvekst, og korreksjonen er gjort i henhold til SSB sin vektede prisindeks for arbeid- og produktinnsats i statlige helsetjenester. Indeksen er en sammenvekting av vekst i lønnskostnad per timeverk og beregnet vekst i varekostnader, hvor pensjon- og kapitalkostnader inngår. Indeksen har en akkumulert vekst fra 2006 til 2016 på 47 prosent, hvor det var en negativ prisutvikling på 3,1 prosent siste år. Negativ deflator siste år henger sammen med en nedgang i pensjonskostnader på 4,5 mrd kroner fra 2015 til 2016 (løpende priser). Alle tall som omtales videre i dette notatet er justert for prisvekst med mindre annet er spesifisert. Tabell 1: Vektet prisindeks for arbeids- og produktinnsats i statlige helsetjenester i perioden (SSB) Årlig prisvekst Akkumulert prisvekst 1,080 1,060 1,027 1,025 1,055 1,040 1,040 1,037 1,062 0,969 1,000 1,466 1,357 1,281 1,247 1,217 1,154 1,110 1,067 1,030 0,969 1,

32 SAMDATA spesialisthelsetjenesten Analysenotat 17/17 Nasjonale kostnader - kostnadsutviklingen I 2016 var de totale kostnadene til spesialisthelsetjenesten på 139 mrd kroner, en realvekst på 17,8 prosent fra 2006 til Siste år utgjorde kostnader til somatisk spesialisthelsetjeneste hele 71 prosent av de totale kostnadene, dette tilsvarer 99 mrd kroner. Samme år var kostnadene til psykisk helsevern på 23,1 mrd kroner, mens TSB hadde en kostnad på 5,3 mrd kroner. Samlet for psykisk helsevern og TSB (PHR) utgjør dette 21 prosent av kostnadene i spesialisthelsetjenesten, hvor den relative kostnadsandelen har gått ned. Kostnader til ambulanse og pasienttransport var samme år på 9,3 mrd kroner, noe som tilsvarer 7 prosent av de samlede kostnadene. Tabell 2: Totale driftskostnader til spesialisthelsetjenesten i 2016, angitt i millioner kroner og fordelt etter formål. Formål Mill kr 2016 Prosent realendring Prosent realendring Prosent realendring Somatiske spesialisthelsetjenester ,9 10,7 4,2 Psykisk helsevern og TSB (PHR) ,1 3,2 2,0 herav Psykisk helsevern for voksne ,8-0,7 0,8 herav Psykisk helsevern for barn og unge ,5 3,1 2,1 herav Tverrfaglig spesialisert rusbehandling ,6 19,5 6,2 Ambulansetjenester og pasienttransport ,6 10,8 3,8 Personalpolitiske tiltak ,9 5,1 0,6 RHF-administrasjon ,1 58,4 18,9 Totale driftskostnader ,8 9,5 3,8 Herav av- og nedskrivningskostnader (A) Herav pensjonskostnader (P) Herav legemiddelkostnader (L) ikke relevant deflator¹ 1 Prisindeksen for arbeids- og produktinnsats i statlige helsetjenester er inklusive kostnader til legemidler, pensjon og av- og nedskrivninger. Prisjustering av enkelte kostnadskomponenter er ikke hensiktsmessig nettopp fordi prisveksten vil kunne variere for ulike kostnadsgrupper. 4

33 KOSTNADER I SPESIALISTHELSETJENESTEN Figur 1: Relativ kostnadsfordeling mellom ulike spesialisthelsetjenesteoppgaver i 2006, 2012 og % 80 % 5,8 6,6 6,7 20,6 21,7 20,5 60 % 40 % 20 % 72,0 70,6 71,4 Annet Ambulanse og pasienttransport PHR SOM 0 % Kostnadsfordeling til spesialisthelsetjenester Som nevnt har den samlede kostnadsandelen til psykisk helsevern og rus gått ned sammenlignet med utviklingen i de øvrige tjenesteområdene fra 2006 til Figur 2 viser hvordan den relative kostnadsfordelingen har vært mellom tjenesteområdene innen psykisk helsevern og TSB. Kostnadsandelen til TSB og DPS-er har økt, andelen til psykisk helsevern for barn og unge har vært stabil, og andelen til psykisk helsevern for voksne på sykehus har gått ned. Figur 2: Relativ kostnadsfordeling mellom ulike tjenestetilbud innen psykisk helsevern og TSB i 2006, 2012 og % % % 40 % TSB PHV-BU PHV-DPS 20 % PHV-SH (inkl DPS for 2006) 0 % Kostnadsfordeling til PHR For å kunne vurdere utviklingen i kostnader er det flere faktorer det kan være relevant å korrigere for, se figur 3. Fra 2006 til 2016 var det en prisvekst på 47 prosent, og en befolkningsvekst på 12 prosent. 5

34 Prosent endring SAMDATA spesialisthelsetjenesten Analysenotat 17/17 Nominell kostnadsutvikling for spesialisthelsetjenesten totalt var på 73 prosent fra 2006 til Siste år i perioden var det tilnærmet nullvekst, og dette skyldes hovedsakelig nedgangen i pensjonskostnader på 4,5 mrd kroner (løpende priser). Prisindeksen som ligger til grunn for å beregne realvekst i spesialisthelsetjenesten korrigerer for fallet i pensjonskostnader siste år. Realveksten i spesialisthelsetjenesten totalt var på 17,8 prosent i tiårsperioden, og målt per innbygger var veksten på 4,9 prosent. Frem til 2014 var kostnadsveksten og befolkningsveksten omtrent på samme nivå, men kostnadene har økt mer enn befolkningen de siste tre årene. Spesialisthelsetjenesten har blitt tilført nye oppgaver i perioden, som finansieringsansvar for nye legemidler. Nye oppgaver i spesialisthelsetjenesten fører til kostnadsvekst, men reflekterer ikke nødvendigvis økt prioritering av tjenesteområder. Kostnadsveksten til spesialisthelsetjenesten, korrigert for både pris- og befolkningsvekst samt nye oppgaver, var på 2,5 prosent fra 2006 til Det er kun de to siste årene at kostnad per innbygger i spesialisthelsetjenesten totalt, målt i faste priser og korrigert for nye oppgaver, var høyere enn i I figurer videre i notatet vil endringstall være korrigert for prisvekst, og det spesifiseres dersom tall er befolkningskorrigert. Korreksjoner for nye oppgaver gjelder kun for figur 3 og 7. Figur 3: Akkumulert kostnadsvekst i spesialisthelsetjenesten fra 2006 til 2016, henholdsvis nominelt og korrigert for prisvekst, befolkningsvekst og med og uten nye oppgaver ,7 17,8 4,9-2, Totale driftskostnader - løpende priser Totale driftskostnader - faste priser Kroner per innbygger - faste priser Kroner per innbygger, korrigert for nye oppgaver - faste priser For spesialisthelsetjenesten totalt var realveksten i kostnader fra 2006 til 2016 på 18 prosent. Nesten 10 prosent av veksten kom i perioden 2012 til 2016, hvorav 4 prosent gjaldt siste år. Somatikken utgjør den største andelen av kostnadene i spesialisthelsetjenesten, og totaltall speiler derfor i stor grad utviklingen i somatisk sektor. Kostnadsveksten til somatisk spesialisthelsetjeneste var et prosentpoeng lavere enn den samlede kostnadsveksten, altså på 17 prosent. En større andel av veksten i somatikken gjelder perioden , og spesielt siste år. Kostnader til nye oppgaver (hovedsakelig legemidler) forklarer deler av veksten i somatikken de siste to årene. 6

35 KOSTNADER I SPESIALISTHELSETJENESTEN Kostnader til psykisk helsevern og rus (PHR) økte med 17,1 prosent fra 2006 til 2016, omtrent like mye som somatisk sektor. Men som det fremkommer i figur 4 kom veksten i ulike perioder for tjenesteområdene. Kostnadsveksten for psykisk helsevern og rus var størst frem til 2012, mens veksten til somatiske tjenester var større de siste årene i perioden. I 2016 var kostnader til RHF-administrasjonen på 1,7 mrd kroner, en økning på 75 prosent fra Veksten i kostnader er i stor grad knyttet til utviklingsprosjekter, IKT, innkjøp og logistikk. Det var også en økning i lønnskostnader i perioden, men andelen lønnskostnader har gått ned, og utgjorde i 2016 tilnærmet 26 prosent. Personalpolitiske tiltak hadde en kostnadsreduksjon på 70 prosent fra 2006 til Figur 4: Akkumulert kostnadsvekst i spesialisthelsetjenesten fra 2006 til 2016 etter tjenesteområde, målt i faste kroner (2006 = 0) ,6 17,8 17,1 16,9 2, Somatikk PHR Ambulanse og pasienttransport Annet¹ Totalt 1 Annet består av RHF-administrasjon og personalpolitiske tiltak. Kostnader til psykisk helsevern og rusbehandling omfatter flere tjenesteområder, og figur 5 viser kostnadsutviklingen til disse tjenestene. Kostnader til psykisk helsevern for voksne hadde fra 2006 til 2016 en vekst på 8 prosent; 10 prosentpoeng lavere enn den samlede kostnadsutviklingen. Kostnadsveksten til psykisk helsevern for voksne gjelder i stor grad distriktspsykiatriske sentra (DPS), og gjaldt de første årene i perioden. Fra 2012 til 2016 var det en kostnadsnedgang på 0,7 prosent for psykisk helsevern til voksne. Kostnader til psykisk helsevern for barn og unge hadde en realvekst på 21 prosent fra 2006 til 2016, også her var veksten størst i starten av perioden og frem til Fra 2006 til 2016 hadde kostnader til TSB en betydelig økning på 62 prosent, hvor veksten siste år var på 6 prosent. Deler av kostnadsveksten i TSB kommer av at sektoren i oppdragsbrevet for 2014 fikk måltall for vekst i antall døgnplasser i alle helseregioner 2. 2 Døgnplasser i rusbehandlingstilbudet - se analysenotat 06/17 fra Samdata. 7

36 SAMDATA spesialisthelsetjenesten Analysenotat 17/17 Figur 5: Akkumulert kostnadsvekst til psykisk helsevern og TSB fra 2006 til 2016 etter tjenesteområde, målt i faste kroner (2006 = 0) ,6 21,5 17,1 7, PHR PHV-V PHV-BU TSB Figur 6 viser kostnadsutviklingen til ulike tjenesteområder fra 2006 til 2016 korrigert for både pris- og befolkningsvekst. For spesialisthelsetjenesten totalt var kostnad per innbygger på kroner i 2006, nivået holdt seg relativt stabilt frem til 2013 hvor det falt litt, men har siden økt til kroner per innbygger i Dette betyr at realveksten i kostnader var større enn befolkningsveksten fra 2006 til 2016, og at kostnadsveksten kom i siste del av perioden. TSB hadde kraftigst realveksten per innbygger 3 med 40 prosent fra 2006 til Utviklingen var også betydelig for psykisk helsevern for barn og unge, som hadde en realvekst per innbygger 4 på 17,7 prosent. Dette skiller seg fra kostnadsutviklingen til psykisk helsevern for voksne 5 som gikk ned med 6 prosent i perioden. Befolkningsutviklingen fra 2006 til 2016 er ulik for barn og unge (3 prosent vekst) og for voksne (15 prosent vekst), og endringstall per innbygger påvirkes derfor ulikt for disse tjenesteområdene når det korrigeres for dette. 3 Kostnad per innbygger til rusbehandling (TSB) er beregnet med innbyggertall for personer 18 år og eldre. 4 Kostnad per innbygger til psykisk helsevern for barn og unge (PHV-BU) er beregnet med innbyggertall for personer under 18 år. 5 Kostnad per innbygger til psykisk helsevern for voksne (PHV-V) er beregnet med innbyggertall for personer 18 år og eldre. 8

37 KOSTNADER I SPESIALISTHELSETJENESTEN Figur 6: Akkumulert kostnadsvekst per innbygger til spesialisthelsetjenesten fra 2006 til 2016 etter tjenesteområde, målt i faste kroner (2006 = 0) ,4 21,6 17,7 4,0-6,4-8, Somatikk PHV-V PHV-BU TSB Ambulanse og pasienttransport Annet¹ 1 Annet består av RHF-administrasjon og personalpolitiske tiltak. Figur 7 viser kostnadsutviklingen fra 2012 til 2016 for somatisk spesialisthelsetjeneste når det korrigeres for befolkningsvekst, nye oppgaver knyttet til legemidler og demografisk utvikling. Befolkningskorrigert kostnadsutvikling til psykisk helsevern og TSB (PHR) er også med i samme figur. Formålet er å se på kostnadsutviklingen i somatisk sektor når kostnader til nye oppgaver (legemidler) holdes utenfor grunnlaget, og endret alderssammensetning i befolkningen holdes konstant. Nye oppgaver til legemidler i somatisk spesialisthelsetjeneste ble finansiert gjennom tilleggsbevilgninger i statsbudsjettet, og utgjorde 300 mill kroner i 2014 og 1,2 mrd kroner i Endringer i befolkningens alderssammensetning fra 2012 til 2016 påvirker behovet for somatiske spesialisthelsetjenester. Andelen eldre øker, mens andelen yngre går ned; det vil si at en ren korreksjon for befolkningsvekst ikke fult ut tar høyde for et større behov for somatiske tjenester i 2016 sammenlignet med For å korrigere for dette er alderssammensetningen i 2016 holdt konstant for alle år i perioden; se datagrunnlag for mer informasjon. Fra 2012 til 2016 økte kostnad per innbygger til somatiske tjenester betydelig mer enn kostnad per innbygger til psykisk helsevern og TSB (PHR). Kostnad per innbygger til somatikken økte med 6,4 prosent, mens kostnader til psykisk helsevern og rus gikk ned med 0,9 prosent. Dersom kostnader knyttet til nye oppgaver (legemidler) i somatikken holdes utenfor beregningene, reduseres kostnadsveksten per innbygger til 5,1 prosent. 6 Det er ikke gjort en tilsvarende analyse for psykisk helsevern og TSB da disse tjenesteområdene har en annen pasientsammensetning hvor langt færre eldre pasienter bruker tjenestene. 9

38 Prosent endring SAMDATA spesialisthelsetjenesten Analysenotat 17/17 Kostnadsutviklingen, målt per innbygger og med alderskorrigering, gir en kostnadsvekst på 4 prosent. Dersom kostnader til nye legemidler holdes utenfor, i tillegg til alderskorrigeringen, så er kostnadsveksten per innbygger til somatikken på 2,7 prosent. Figur 7: Akkumulert kostnadsvekst til somatisk spesialisthelsetjeneste fra 2012 til 2016, med og uten befolkningskorreksjon, nye oppgaver til legemidler og demografikorrigering. Alle tall i faste priser. 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 - -1,0-2,0-3,0 6,4 5,1 4,0 2,7-0, Somatikk per innbygger Somatikk per innbygger ekskl legemidler¹ Somatikk per innbygger demografikorrigert ² Somatikk per innbygger demografikorrigert² og ekskl legemidler¹ PHR per innbygger 1 Ekstrabevilgninger til legemidler er holdt utenfor; 300 mill kroner i 2014 og 1,2 mrd kroner i Kostnadsutviklingen er beregnet gitt konstant alderssammensetning i perioden, det vil si at alderssammensetningen i 2016 gjelder alle år i perioden 2012 til Regionale forskjeller - kostnadsutviklingen Realveksten i spesialisthelsetjenesten var for alle tjenesteområdene totalt på 9,5 prosent fra 2012 til Helse Sør-Øst og Helse Nord hadde lavere kostnadsvekst enn dette, og Helse Vest og Helse Midt-Norge hadde noe høyere kostnadsvekst. Helse Vest hadde den største kostnadsveksten for alle tjenesteområdene samlet, og det er spesielt kostnader til somatiske tjenester som øker i denne regionen. Dette betyr at Helse Vest, som er regionen med lavest kostnad per innbygger, nærmer seg kostnadsnivået til de øvrige regionene. I alle regionene var veksten større til somatiske tjenester enn til psykisk helsevern og TSB (PHR). Veksten i kostnader til somatiske tjenester varierte fra 9,6 prosent i Helse Sør- Øst til 13,9 prosent i Helse Vest. Både Helse Vest og Helse Midt-Norge hadde en kostnadsvekst til psykisk helsevern og TSB totalt på 5,6 prosent, Helse Sør-Øst hadde en kostnadsvekst på 2,5 prosent, og Helse Nord hadde en nedgang på 2,3 prosent. 10

39 Prosent realendring KOSTNADER I SPESIALISTHELSETJENESTEN Helse Midt-Norge hadde en større vekst til spesialisthelsetjenesten totalt enn til tjenesteområdene somatikk og psykisk helsevern og rus (PHR), se figur 8. Dette skyldes stor vekst i kostnader til ambulansetjenester og RHF-administrasjon. Figur 8: Akkumulert kostnadsvekst i spesialisthelsetjenesten for perioden 2012 til 2016, angitt ved prosent endring og fordelt etter region og tjenesteområde. 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0-2,0-4,0 13,9 10,7 9,5 12,0 11,3 11,4 10,5 9,6 8,3 8,5 5,6 5,6 3,2 2,5-2,3 Totalt Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Totalt SOM PHR Det er store nivåforskjeller mellom helseregionene i kostnad per innbygger til spesialisthelsetjenesten; fra kroner i Helse Vest til kroner i Helse Nord. Helse Sør-Øst disponerte 54 prosent av kostnadene i spesialisthelsetjenesten i 2016, og regionen definerer derfor langt på vei det nasjonale gjennomsnittet for alle tjenesteområdene. Kostnadsandelene til ulike tjenester varierer, hvor blant annet demografi og geografi kan forklare ulike behov. Helse Nord har eksempelvis et langt høyere kostnadsnivå til ambulanse og pasienttransport enn de øvrige regionene på grunn av bosettingsmønster og lavere grad av sentralisering. 11

40 Kroner per innbygger SAMDATA spesialisthelsetjenesten Analysenotat 17/17 Figur 9: Gjestepasientkorrigerte regionale kostnader til spesialisthelsetjenesten i 2016, angitt ved kroner per innbygger og fordelt etter tjenesteområde Totalt Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord SOM PHR Ambulanse og pasienttransport Annet 12

41 Helse Nord Helse Midt-Norge Helse Vest Helse Sør-Øst KOSTNADER I SPESIALISTHELSETJENESTEN Tabell 3: Gjestepasientkorrigerte regionale kostnader til spesialisthelsetjenesten i 2016, angitt ved kroner per innbygger. Formål Kroner per innbygger 2016 Prosent realendring Prosent av landsgjennomsnittet 2016 Somatiske spesialisthelsetjenester (SOM) ,8 98 Psykisk helsevern og TSB (PHR) ,0 100 Psykisk helsevern samlet (PHV-TOT) ,8 100 Psykisk helsevern for voksne (PHV-V) ,5 99 Psykisk helsevern for barn og unge (PHV-BU) ,6 103 TSB ,6 102 Totalt ,6 97 Somatiske spesialisthelsetjenester (SOM) ,4 91 Psykisk helsevern og TSB (PHR) ,5 101 Psykisk helsevern samlet (PHV-TOT) ,5 100 Psykisk helsevern for voksne (PHV-V) ,0 103 Psykisk helsevern for barn og unge (PHV-BU) ,2 87 TSB ,8 106 Totalt ,6 92 Somatiske spesialisthelsetjenester (SOM) ,8 106 Psykisk helsevern og TSB (PHR) ,1 94 Psykisk helsevern samlet (PHV-TOT) ,1 97 Psykisk helsevern for voksne (PHV-V) ,0 98 Psykisk helsevern for barn og unge (PHV-BU) ,9 90 TSB ,7 82 Totalt ,5 106 Somatiske spesialisthelsetjenester (SOM) ,1 124 Psykisk helsevern og TSB (PHR) ,3 104 Psykisk helsevern samlet (PHV-TOT) ,1 107 Psykisk helsevern for voksne (PHV-V) ,8 102 Psykisk helsevern for barn og unge (PHV-BU) ,2 132 TSB ,9 86 Totalt ,2 130 Det var store forskjeller mellom regionene i kostnad per innbygger til somatiske tjenester i Helse Vest hadde lavest kostnad per innbygger med kroner, og Helse Nord lå betydelig høyere enn de andre regionene med kroner per innbygger. Variasjonen er ikke like stor for befolkningsjusterte kostnader til TSB og psykisk helsevern (PHR), hvor nivået varierte fra kroner i Helse Midt-Norge til kroner i Helse Nord. Korrigert for befolkningsvekst hadde Helse Sør-Øst en kostnadsvekst fra 2012 til 2016 for spesialisthelsetjenesten totalt på 3,6 prosent, dette er lavere enn for de øvrige regionene. Til somatiske tjenester hadde regionen en kostnadsvekst på 4,8 prosent per innbygger, også dette var 13

42 Kroner per innbygger SOM Kroner per innbygger PHR SAMDATA spesialisthelsetjenesten Analysenotat 17/17 lavere enn i de øvrige helseregionene. Både Helse Vest og Helse Nord hadde en økning i kostnad per innbygger på i overkant av 9 prosent til somatikken. For Helse Vest innebærer dette at regionen nærmer seg landsgjennomsnittet noe, mens Helse Nord øker avstanden til landsgjennomsnittet ytterligere, se figur 10. Helse Sør-Øst reduserte kostnadene sine til psykisk helsevern og TSB med 2 prosent fra 2012 til 2016, og kun Helse Nord hadde en større nedgang med 4,3 prosent. Helse Midt-Norge og Helse Vest hadde begge en kostnadsvekst på omtrent 7,5 prosent til psykisk helsevern og TSB. Forskjellene mellom regionene i kostnad per innbygger til psykisk helsevern og TSB (PHR) reduseres fra 2012 til Figur 10: Utvikling i gjestepasientkorrigerte kostnader til somatiske spesialisthelsetjenester (SOM) og psykisk helsevern og TSB (PHR) i perioden Angitt per region ved faste kroner per innbygger Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Totalt Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Totalt Alle regionene hadde en nedgang i kostnad per innbygger fra 2012 til 2016 til sykehustjenester i psykisk helsevern for voksne; fra -8,5 prosent i Helse Sør-Øst til -20,5 prosent i Helse Nord. Utviklingen i kostnad per innbygger til DPS-tjenester i psykisk helsevern hadde stor variasjon mellom regionene; fra 3 prosent nedgang i Helse Sør-Øst til 31 prosent vekst i Helse Midt-Norge. Spesielt for Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge er prioriteringen av DPS-er til fordel for sykehus tydelig. Variasjonen i kostnad per innbygger til psykisk helsevern for voksne er vesentlig redusert mellom regionene fra 2012 sammenlignet med Forskjeller i kostnad per innbygger til psykisk helsevern for barn og unge har, i motsetning til psykisk helsevern for voksne, økt fra 2012 til Helse Nord hadde en kostnadsvekst per innbygger på 8 prosent i perioden, og lå 32 prosent over landsgjennomsnittet i I samme periode hadde Helse Vest en nedgang i kostnader til psykisk helsevern for barn og unge med 1 prosent, og regionen har lavest kostnadsnivå i

43 Kroner per innbygger TSB Kroner per innbygger PHV-V Kroner per innbygger PHV-BU KOSTNADER I SPESIALISTHELSETJENESTEN Figur 11: Utvikling i gjestepasientkorrigerte kostnader til psykisk helsevern for voksne (PHV-V) og psykisk helsevern for barn og unge (PHV-BU) i perioden Angitt per region ved faste kroner per innbygger Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Totalt Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Totalt Kostnad per innbygger til rusbehandling økte i alle regionene fra 2012 til Veksten varierte fra 11 prosent i Helse Sør-Øst til 21 prosent i Helse Midt-Norge. Helse Midt-Norge har en lav kostnad per innbygger til rusbehandling, og regionen reduserer avviket fra landsgjennomsnittet noe i perioden, men er fortsatt 18 prosent under landsgjennomsnittet i Helse Vest er regionen med høyest kostnad per innbygger til rusbehandling, og dette skiller seg ut fra regionens kostnader til de øvrige tjenesteområdene. Figur 12: Utvikling i gjestepasientkorrigerte kostnader til spesialisert rusbehandling i perioden Angitt per region ved faste kroner per innbygger Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Totalt 15

44 SAMDATA spesialisthelsetjenesten Analysenotat 17/17 Den gylne regel «Den gylne regel» om høyere vekst innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (PHR) enn for somatiske spesialisthelsetjenester ble gjeninnført som styringskrav for de regionale helseforetakene fra I oppdraget til de regionale helseforetakene er det også presisert at det er de distriktspsykiatriske tjenestene og tjenester for barn og unge som skal prioriteres innenfor psykisk helsevern. Tallene i dette notatet har frem til nå vist at realveksten til somatisk spesialisthelsetjeneste har vært sterkere enn for psykisk helsevern og rus totalt, dette gjelder både fra 2012 til 2016 og siste år. Denne utviklingen gjelder for landet totalt og for den enkelte helseregion. Lavere vekst for psykisk helsevern og rus gjelder hovedsakelig nedgang i kostnader til psykisk helsevern for voksne, spesielt ved sykehus. Det var derfor kun kostnader til TSB som økte mer enn kostnader til somatisk spesialisthelsetjeneste, når alle kostnader inkluderes, som frem til nå i notatet. I oppdragsdokumentet for 2016 presiseres det at kostnader til pensjon (P), legemidler (L) og avskrivninger (A) skal ekskluderes fra grunnlaget ved vurdering av mål om mervekst for psykisk helsevern og TSB. Gjestepasientkorrigerte regionale kostnader for 2015 og 2016 er derfor tilrettelagt i henhold til denne kostnadsdefinisjonen og endringstall presenteres i figurene 13 til 15. Når kostnadskomponenter ekskluderes fra grunnlaget, vil ikke lenger prisindeksen som er benyttet i øvrige analyser i notatet være relevant. Vekst i kostnader eksklusive pensjon, legemidler og pensjon vurderes derfor uten priskorrigeringer. Det er ikke uproblematisk å vurdere regional kostnadsutvikling eksklusive pensjon, avskrivninger og legemidler. Kostnadsstørrelsene vil være synliggjort og trukket ut fra kostnadsgrunnlaget hos den som selger varen eller tjenesten. Kostnader som gjelder kjøp fra, eller tilskudd til private, vil ikke være nedjustert med kostnader til pensjon, legemidler og avskrivninger. Dette kan gi utilsiktede skjevheter i regionale sammenligninger, og beregnede endringstall vil være påvirket av eventuelle endringer i innslag av kjøp og salg av varer og tjenester. Kostnadsutviklingen til tjenesteområdene endrer seg betydelig når kostnader til pensjon, avskrivninger og legemidler trekkes ut fra grunnlaget. Kostnadsveksten øker når disse komponenetene holdes utenfor, da nedgang i avskrivningskostnader og pensjonskostnader gjør at endringstall totalt holdes på et lavere nivå. Spesielt nedgang i pensjonskostnader påvirker endringstall, da disse var 4,5 mrd kroner lavere i 2016 sammenlignet med Alt annet likt vil pensjonsandelen i kostnadsgrunnlaget være høyere for personellintensive tjenesteområder, og pensjonsandelen er derfor også, som forventet, høyere for psykisk helsevern og TSB enn for somatiske spesialisthelsetjenester. Effekten av å holde kostnader til pensjon utenfor kostnadsgrunnlaget er derfor større for psykisk helsevern og rus enn for somatisk spesialisthelsetjeneste. Figur 13 viser kostnadsveksten fra 2015 til 2016 for de aktuelle tjenesteområdene for den gylne regel, med nominell utvikling for kostnader totalt og for kostnader eksklusive pensjon, avskrivninger 16

45 Prosent endring KOSTNADER I SPESIALISTHELSETJENESTEN og legemidler (PAL). Både for totale kostnader og for kostnader eksklusive PAL så var det ikke måloppnåelse om høyere kostnadsvekst til psykisk helsevern og rusbehadnlig totalt enn for somatisk spesialisthelsetjeneste. Veksten var 0,1 prosentpoeng lavere for psykisk helsevern og TSB (PHR) enn i somatisk sektor for kostnader eksklusive PAL. Det var lavere vekst til psykisk helsevern for voksne i sykehus, noe som gir lavere vekst til psykisk helsevern og TSB totalt enn i somatikken, dette gjelder kostnader både med eller uten PAL. Figur 13: Endring i kostnader til somatiske spesialisthelsetjenester (SOM) og psykisk helsevern og TSB (PHR) fra Alle tall i nominelle størrelser, med og uten pensjon (P), avskrivninger (A) og legemidler (L). 10,0 6,1 5,0 0,0-5,0 0,9 3,0 2,9-1,2 3,8 1,9 3,2 2,9 0,5-0,6-1,0-3,7-2,3 PHV-SH PHV-DPS PHV-V PHV-BU TSB SOM PHR PHR Totale kostnader Kostnader ekskl PAL Figur 14 viser at ingen av de regionale helseforetakene hadde en sterkere kostnadsvekst til både psykisk helsevern og TSB enn for somatisk sektor fra 2015 til Helse Sør-Øst var eneste helseregion som hadde en sterkere vekst til psykisk helsevern og TSB totalt enn i somatisk sektor, men veksten til psykisk helsevern var lavere enn for somatikken. Alle regionene, med unntak av Helse Vest, hadde en sterkere kostnadsvekst til rusbehandling sammenlignet med somatisk sektor. Spesielt Helse Nord hadde en stor vekst i kostnader til TSB, med i overkant av 14 prosent. Kostnadsutviklingen til psykisk helsevern totalt var for alle regionene lavere enn utviklingen i kostnader til somatikken. Helse Nord var eneste region med tilnærmet nullvekt i kostnader til psykisk helsevern, og hadde størst avvik i kostnadsutvikling mellom psyksik helsevern og somatisk sektor. 17

46 SAMDATA spesialisthelsetjenesten Analysenotat 17/17 Figur 14: Prosent endring i gjestepasientkorrigerte kostnader til somatiske spesialisthelsetjenester (SOM) og psykisk helsevern og TSB samlet (PHR) fra Angitt ved realvekst og eksklusive pensjon (P), avskrivninger (A) og legemiddelkostnader (L) og fordelt etter region ,1 6,3 3,0 2,9 2,1 2,6 1,9 1,8 5,1 5,5 3,9 4,1 3,5 3,8 3,4 2,6 3,0 1,9 Totalt Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt- Norge -0,1 14,3 Helse Nord SOM PHR PHV-TOT TSB Til tross for at kostnadsutviklingen til psykisk helsevern ikke er i tråd med den gyldne regel, så er prioriteringen mellom tjenesteområder i det psykisk helsevernet i tråd med styringskravet for landet toalt. Dette innebærer at det i psykisk helsevern skal prioriteres tjenester i distriktspsykiatriske senter og til barn og unge. For helseregionene er det store variasjoner i hvorvidt denne delen av oppdraget reflekteres i kostndsutviklingen, se figur 15. Kostnadsutviklingen mellom tjenester til psykisk helsevern i Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge er i tråd med styringskravet, hvor veksten er klart større både for distriktspsykiatriske tjenester og for barn og unge sammenlignet med psykiatriske sykehus. Helse Vest har ikke måloppnåelse, og er eneste region med større vekst i psykiatriske sykehus enn i distriktspsykiatriske sentra og for barn og unge. Helse Nord hadde en bedre utvikling for DPS-ene enn for sykehus, men utviklingen var negativ for begge. Samtidig hadde regionen den sterkeste veksten i kostnader til psykisk helsevern for barn og unge. 18

47 KOSTNADER I SPESIALISTHELSETJENESTEN Figur 15: Prosent endring i gjestepasientkorrigerte kostnader til psykisk helsevern fra Angitt ved nominell vekst for kostnader eksklusive pensjon (P), avskrivninger (A) og legemiddelkostnader (L) og fordelt etter region ,3 6,3 6,0 5,5 5,5 4,7 4,5 2,7 3,2 3,4 3,3 2,6 0,3-0,5-1,8-1,5 Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Psyk sykehus DPS PHV-BU TSB Datagrunnlag og definisjoner Grunnlaget for analyser av kostnader og kostnadsutvikling i spesialisthelsetjenesten er driftsregnskapene som helseforetak og private institusjoner har rapportert til Statistisk Sentralbyrå (SSB) for perioden Kostnadene er, før innrapportering til SSB, fordelt mellom de ulike tjenesteområdene i henhold til gjeldende funksjonskontoplan. Dette gjelder også felleskostnader 7. Kontoplan og retningslinjer for innrapporteringen er nærmere beskrevet i «Håndbok for rapportering av regnskapsdata for helseforetak og regionale helseforetak 2016» 8 Helsedirektoratet har stått for tilrettelegging av datagrunnlaget og har samarbeidet med SSB om kvalitetssikring av rapporterte regnskapstall for perioden Data for perioden er kvalitetssikret i samarbeid mellom SSB og Sintef og utlevert til Helsedirektoratet fra Sintef. 7 Fordelingsnøklene vil variere noe mellom de ulike foretakene og har også endret seg i perioden uten at det har vært mulig å korrigere for dette fullt ut. Dette påvirker det relative kostnadsnivået mellom ulike tjenesteområder

48 SAMDATA spesialisthelsetjenesten Analysenotat 17/17 Nasjonale kostnader Alle kostnader som inngår i resultatregnskapet under kontogrupper 4 7 er inkludert i grunnlaget for beregning av kostnader til spesialisthelsetjenesten. Ved tilrettelegging for nasjonale kostnadstall summeres kostnader fra RHF-ene, offentlige helseforetak og private tilbydere. Driftstilskudd til private tilbydere og kostnader som gjelder handel foretakene mellom trekkes deretter ut for å unngå dobbelttelling. For private tilbydere med anbudsutsatte kjøpsavtale med RHF-ene, inkluderes bare den delen av virksomheten som er finansiert gjennom de offentlige helseforetakene, polikliniske refusjoner og tilskudd til forskning. Aktivitet som finansieres av kommuner, fylkeskommuner, egenbetalinger eller private helseforsikringer inngår ikke i den beregnede spesialisthelsetjenestekostnaden 9. For private tilbydere med langsiktige driftsavtaler med de regionale helseforetakene inkluderes totale kostnader på samme måte som for de offentlige helseforetakene 10. For somatisk sektor er det i figur 7 gjort en demografikorrigering for utviklingen i driftskostnader fra 2012 til Befolkningen er delt inn i fem aldersgrupper, hvor andelene for 2016 er benyttet alle år i perioden på årenes faktiske innbyggertall (0-15 år, år, år og over 80 år). Faktiske kostnader per år til somatisk spesialisthelsetjeneste er fordelt på aldersgruppe med DRG-poeng som nøkkel. Formålet er å se hvordan kostnadsutviklingen ville vært med samme alderssammensetning alle år, som i Regionale kostnader Regionale kostnader til spesialisthelsetjenester inkluderer kjøp hos og driftstilskudd til private aktører og er korrigert for gjestepasientoppgjør. De vil dermed omfatte alle kostnader knyttet til behandling av innbyggere i regionens eget opptaksområde, uavhengig av hvor behandlingen har skjedd. Dette i henhold til regionenes «sørge-for-ansvar». De kostnadene som foretakene spesifiserer for kjøp av helsetjenester balanserer ikke nøyaktig på nasjonalt nivå med spesifiserte inntekter knyttet til salg av helsetjenester hos helseforetak og private tilbydere. Summen av gjestepasientkorrigerte driftskostnader i regionene vil derfor avvike noe fra totale kostnader nasjonalt. Deler av denne ubalansen skyldes at gjestepasientkostnader og gjestepasientinntekter har ulik funksjonsfordeling hos betaler og mottaker. I analyser av regionale forskjeller beregnes kostnad per innbygger. For tverrfaglig spesialisert rusbehandling og psykisk helsevern for voksne beregnes kostnad per innbygger i aldersgruppen 18 år 9 SSB publiserer også årlige kostnadstall for spesialisthelsetjenesten i sin statistikkbank. Her legges imidlertid en annen kostnadsdefinisjon til grunn, og på nasjonalt nivå vil SSBs kostnadsberegninger derfor generelt generere høyere kostnadstall enn de som presenteres i Samdatarapporten. Dette skyldes at SSB inkluderer alle kostnader rapportert fra private tilbydere, også kostnader som gjelder aktivitet finansiert av egenbetaling, helseforsikringer mm og at lønnsrefusjoner på konto 570, 571, 579 og 583 holdes utenfor i SSBs kostnadsdefinisjon. 10 Dette gjelder følgende enheter: Lovisenberg diakonale sykehus, Diakonhjemmet sykehus, Martina Hansens hospital, Revmatismesykehuset as, Betanien hospital, Haraldsplass Diakonale sykehus AS, Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus, NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus, Betanien Bergen, NKS Jæren DPS, Solli sykehus og Voss DPS. Avvik mellom kostnadsføring av tilskudd i RHF-et og faktisk bruk på institusjonen kan gi avvik mellom SSB og Samdata når det gjelder kostnader per tjenesteområde. SSB legger tjenesteområde i RHF-ets kostnadsføring til grunn, mens Samdata legger institusjonens bruk av tilskuddet til grunn. 20

49 KOSTNADER I SPESIALISTHELSETJENESTEN og eldre. For psykisk helsevern for barn og unge beregnes kostnad per innbygger i aldersgruppen 0-18 år. For øvrig beregnes kostnad per innbygger uten alderskutt. For perioden var befolkningsveksten på 4,1 prosent totalt, på 0,7 prosent for aldersgruppen 0 18 år, og på 5,1 prosent for den voksne befolkningen. Priskorrigering og valg av deflator Pensjon inngår i lønnskomponenten for indeksgrunnlaget, og utgjør en betydelig andel av de totale kostnadene til spesialisthelsetjenesten. Samtidig ser vi at nivået på pensjonskostnader endrer seg, dette gjelder spesielt fra 2014 til Fra 2014 til 2015 var det en sterk vekst i pensjonskostnader (fra en andel på 11 til 14 prosent av totale driftskostnader), mens det var en stor nedgang fra 2015 til 2016 (fra 14 til 10 prosent av totale driftskostnader). Det er endringer i de økonomiske forutsetningene som ligger til grunn for nedgangen i regnskapsførte pensjonskostnader siste år, hvor diskonteringsrenten og avkastningskravet er justert. Det er denne nedgangen i pensjonskostnader siste år som ligger til grunn for en negativ deflator, dette til tross for at veksten i lønnskostnader eksklusive pensjon økte med 1,7 prosent siste år. Tabell 1 viser utviklingen i prisindeksen for statlige helsetjenester (SSB) fra 2006 til Kostnader til pensjon gjelder avsetninger som helseforetakene i liten grad kan styre selv, men utgjør er vesentlig del av lønnskostnadene. Det forventes også at pensjonskostnader er reflektert i prisene som fastsettes for kjøp og salg av varer, og mellom foretak og kjøp fra private. Ulikt innslag av egenproduksjon versus kjøp og salg av varer og tjenester vil derfor gi utilsiktede forskjeller i kostnadsnivå dersom pensjonskostnadene trekkes ut av grunnlaget. Pensjon vil derfor som hovedregel inngå i kostnadstall presentert i Samdata. Alt annet likt vil pensjonsandelen i kostnadsgrunnlaget være høyere for personellintensive tjenesteområder og pensjonsandelen er derfor også, som forventet, høyere for psykisk helsevern og TSB (PHR) enn for somatiske spesialisthelsetjenester (SOM). Generelt vil pensjonsandelen være lavere for foretak som kjøper en større del av sine varer og tjenester. Også andre forhold, herunder personellgruppens alderssammensetning, vil påvirke det enkelte foretaks pensjonskostnader. Faktisk prisvekst kan variere mellom regioner og tjenesteområder Prisindeksen fra SSB baseres på gjennomsnittsbetraktninger inklusive pensjonskostnader. Fordi utviklingen i pensjonskostnader påvirker nivået på beregnet indeks betydelig, vil ikke indeksen fullt ut være egnet til bruk i sammenligning av realvekst for tjenesteområder med veldig forskjellig pensjonsandel eller ulik vekst i pensjonskostnader. En effekt ved bruk av sammenvektet prisindeks for de ulike tjenesteområdene vil være overvurdert realvekst for personellintensive tjenesteområder som psykisk helsevern og TSB, og undervurdert realvekst for pasienttransport og andre tjenester der kostnadene i liten grad består av lønn og pensjon. Utviklingen i pensjonskostnader kan også variere mellom de regionale helseforetakene, dette er ikke noe prisindeksen tar høyde for. 21

50 Brødtekst [Overskrift] Postadresse: Pb. 7000, St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: Faks: E-post: 22

51 Nr. 15/2017 Produktivitetsutvikling i somatisk spesialisthelsetjeneste Analysenotat 15/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten