Hovedresultater SAMDATA spesialisthelsetjenesten

Transkript

1 Nr. 16/2017 Hovedresultater SAMDATA spesialisthelsetjenesten Analysenotat 16/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten

2 Publikasjonens tittel: Hovedresultater SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Nr: SAMDATA spesialisthelsetjeneste 16/2017 Utgitt av: Avdeling: Kontaktperson: Ansvarlig: Helsedirektoratet Økonomi og Analyse Lars Rønningen Beate Margrethe Huseby Postadresse: Besøksadresse: Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Sluppenveien 12 C, Trondheim Tlf.: Faks: Forfattere: Lars Rønningen (red) Illustrasjon: Bente Restad 2

3 SAMMENDRAG Variasjoner i bruk av ressurser og tjenester SAMDATA-analysene illustrerer til dels betydelige variasjoner i ressursinnsats, kapasitet, produktivitet og tjenesteprofil mellom regioner, helseforetak, institusjoner og geografiske områder i spesialisthelsetjenesten. Dette er forhold som påvirker tilgjengelighet og bruk av tjenester i befolkningen. For noen indikatorer reduseres forskjellene de siste årene, for andre områder øker de, og ofte finner vi stabile forskjeller. Variasjonene blir ofte større når vi studerer spesifikke pasientgrupper, typer behandling eller aldersgrupper enn når vi ser på variasjoner i tjenestene samlet. Forskjeller i omfang av, og organisering av tjenestetilbud, samt forskjeller i behov/etterspørsel etter tjenester vil bidra til de observerte forskjellene. De siste årene har det vært satt fokus på variasjonene i spesialisthelsetjenesten. For å være trygge på at pasientene har lik tilgang til helsetjenester i hele landet, er det viktig å se nærmere på hvorfor det er så store forskjeller i helseforetakenes aktivitetsnivå. Resultatene fra SAMDATA viser et svært sammensatt bilde. På enkelte områder har det vært, og er fortsatt store variasjoner mellom geografiske områder og mellom tjenesteproduserende enheter. Bruken av somatiske spesialisthelsetjenester varierer med rundt 10 prosent for befolkningen i helseforetakenes bostedsområder uavhengig av om vi ser på andel pasienter i befolkningen eller forskjeller i omfang av konsultasjoner og døgnopphold for pasientene 1. Innen psykisk helsevern er forskjellene i antall pasienter noe større, og blir særlig tydelig når vi ser på omfanget av kontakt i form av konsultasjoner og døgnopphold (utskrivinger) per innbygger. Den klart største variasjonen i pasienter per innbygger og kontakt med tjenestene finner vi innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), hvor pasientraten varierer med 47 prosent, poliklinikkraten varierer med 49 prosent og døgnoppholdsraten (innleggelser) varierer med 34 prosent. Det er tendens til at variasjonen mellom bostedsområdene generelt sett er stabil eller har blitt svakt redusert i alle sektorer de siste fem år. Variasjonen ble imidlertid klart redusert når det gjelder omfanget av polikliniske konsultasjoner og innleggelser innen TSB, og for døgnopphold innen psykisk helsevern for barn og unge. 1 Variasjon målt som variasjonskoeffisient. Variasjonskoeffisienten gir et generelt bilde av forskjellene. Den konkrete forskjellen mellom bostedsområdet med laveste og høyeste rate vil ofte vise enda større forskjeller fordi enkelte bostedsområder kan ha særlig avvikende nivå. Dette er nærmere beskrevet i analysenotatene fra SAMDATA Spesialisthelsetjenesten. Variasjonene blir også ofte større når vi ser på spesifikke pasientgrupper, typer behandling eller aldersgrupper enn når vi ser på variasjoner i tjenestene samlet. 1

4 Sterk vekst i somatikken utfordrer prioriteringen av psykisk helsevern I 2016 var kostnadene til spesialisthelsetjenesten på 139 mrd kroner. Dette tilsvarer en økning på 3,8 prosent fra året før. I perioden fra 2006 til 2016 var veksten korrigert for prisutviklingen på 18 prosent, og det meste av denne veksten kom de siste tre årene. Dersom kostnadsveksten korrigeres for både pris- og befolkningsutviklingen var den på knappe 5 prosent siste ti år. Når veksten siste 5 år var på 5,2 prosent, viser det at hele veksten for tiårsperioden kom i årene Utviklingen viser samtidig en vekst i antall pasienter og aktivitet i alle sektorer, og følger en langvarig trend med færre døgnopphold og flere polikliniske konsultasjoner. Trenden gjelder spesielt somatisk sektor og psykisk helsevern. Innen spesialisert rusbehandling (TSB) har det vært en svært sterk vekst i poliklinisk aktivitet, men denne veksten følges ikke av en reduksjon i døgnkapasiteten. Somatisk sektor I 2016 var det drøyt 1,9 millioner pasienter til somatisk behandling og oppfølging, en økning på 1,9 prosent fra året før. Disse pasientene hadde nær 6 millioner polikliniske konsultasjoner og av pasientene hadde hatt minst en innleggelse. Behandlingsaktiviteten innen somatisk virksomhet har økt, særlig de siste tre årene, men veksttakten har avtatt noe siste år. Dette har til dels sammenfalt med en produktivitetsvekst på to prosent siste to år innen somatisk virksomhet i helseforetak. Aktivitetsveksten kom særlig ved poliklinikkene, og veksten i poliklinisk aktivitet har vært en langvarig trend. Veksten var på 14 prosent totalt i perioden og om lag 10 prosent når det korrigeres for befolkningsutviklingen. Økningen kommer delvis ved at flere får poliklinisk behandling (flere pasienter) og delvis på grunn av at hver pasient i gjennomsnitt har flere konsultasjoner. Den somatiske døgnaktiviteten, målt som antall døgnopphold har vært relativt stabil de siste fem årene. Veksten var på omtrent 1 prosent, og korrigeres det for befolkningsveksten var utviklingen negativ med -3 prosent. Psykisk helsevern og TSB Det var i 2016 om lag pasienter i det psykiske helsevernet for voksne, enten ved de offentlige institusjonene eller hos en privat aktør/avtalespesialist, en økning på 2,6 prosent fra året før. Pasientene hadde i 2016 litt over polikliniske konsultasjoner og drøyt utskrivninger. Det har vært en langvarig trend med vekst i poliklinisk aktivitet også innen psykisk helsevern for voksne. Siden 1998 har antallet konsultasjoner ved poliklinikkene blitt nær tredoblet selv når det tas 2

5 SAMMENDRAG hensyn til økningen i folketallet. Antall konsultasjoner hos avtalespesialistene har holdt seg relativt stabilt de siste 5-6 årene. Antall oppholdsdøgn ved institusjonene i psykisk helsevern for voksne ble derimot redusert med 54 prosent siden 1998, mens antall utskrivninger økte med 50 prosent. Siden 2011 har det vært en svak nedgang i antall utskrivninger. Utviklingen er dermed i tråd med målet om å forskyve behandlingsaktiviteten fra døgnavdelinger til poliklinisk og ambulant virksomhet. Det ble utført flere polikliniske konsultasjoner i det psykiske helsevernet for barn og unge i 2016 enn i Justert for befolkningsveksten økte antallet konsultasjoner med 11 prosent i denne perioden. Størst var veksten blant jenter (18 prosent) og ungdom (15 prosent). Ungdom i alderen 15 til 19 år var i størst grad i kontakt med det psykiske helsevernet. Nær 12 prosent av jentene i denne aldersgruppen var i 2016 i kontakt med psykisk spesialisthelsetjeneste. Ungdom har flere konsultasjoner enn yngre barn, og det var også størst vekst i antall konsultasjoner blant ungdom den siste femårsperioden. I underkant av pasienter mottok behandling i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i Dette var to prosent flere pasienter enn året før og 13 prosent flere enn i Veksten innen rusbehandling de siste årene er i hovedsak knyttet til økt tilgjengelighet i det polikliniske behandlingstilbudet. Antall konsultasjoner ved poliklinikkene økte med ni prosent i løpet av det siste året. Kostnader per pasient har siste fem år vært stabile innen psykisk helsevern for barn/unge og TSB, mens det var en reduksjon på 13 prosent innen psykisk helsevern for voksne. Innen alle tjenesteområdene var det vekst i antall konsultasjoner per pasient, og veksten var særlig sterk for TSB. Samtidig har kostnad per konsultasjon blitt redusert, også da særlig sterkt innen TSB. Oppholdsdøgn per pasient ble redusert en del innen psykisk helsevern for voksne, mens det var mer stabilt for de to andre tjenesteområdene. Reduksjonen i kostnader per pasient i psykisk helsevern for voksne kan derfor til dels tilskrives kortere døgnbehandling, som motvirkes noe av høyere døgnkostnad, og overgang til poliklinisk behandling. Endringer i befolkningssammensetningen påvirker tjenestene De ulike aldersgruppenes bruk av spesialisthelsetjenester, og behovet for ressurser, er avhengig av både hvor mye den enkelte aldersgruppe bruker tjenestene og hvor mange innbyggere det er i hver aldersgruppe. Vi er nå i en periode med sterkere vekst i deler av den eldre befolkningen, hvor de mellom år økte mest med 24 prosent siste 5 år, etterfulgt av åringene med vekst på 16 prosent. Dette slår særlig ut i bruken av og ressursbehovet for somatiske spesialisthelsetjenester. Befolkningen over 80 år utgjorde bare 4 prosent av befolkningen og 8 prosent av pasientene i 2016, mens de mellom 62 og 79 år utgjorde 16 prosent av befolkningen og 23 prosent av pasientene. Andel av totalt ressursbehov er beregnet til henholdsvis 17 og 30 prosent for disse aldersgruppene. Alders- 3

6 gruppen år utgjorde til sammenligning 29 prosent av befolkningen, 29 prosent av pasientene, og sto for 23 prosent av ressursbruken. Halvparten av befolkningen er under 40 år, de sto for nesten 40 prosent av pasientene, og 30 prosent av ressursbehovet i Rehabilitering og habilitering Antall rehabiliteringspasienter i spesialisthelsetjenesten ble redusert med 2,1 prosent siste år til nær pasienter i Reduksjon kom ved sykehusene, men motvirkes delvis av vekst i pasienter ved private rehabiliteringsinstitusjoner. Innen habiliteringsfeltet økte antall pasienter med 2,6 prosent fra 2015 til 2016, med drøyt pasienter siste år. Det var vekst både innen voksenhabilitering og habilitering av barn og unge. Den gylne regel I perioden 2006 til 2016 har den prosentvise veksten i kostnader til psykisk helsevern og TSB samlet vært like høy som veksten i kostnader til somatisk virksomhet. Den sektorvise kostnadsveksten har kommet i ulike perioder. I første del av perioden var veksten sterkere for psykisk helsevern og TSB, mens den var lavere enn i somatikk de siste fire årene. Det var særlig lavere vekst innen psykisk helsevern for voksne som drar ned veksten for psykisk helsevern og TSB samlet (PHR). Dette skjer samtidig med at de regionale helseforetakene siden 2014 har hatt i oppdrag å ha en sterkere vekst i psykisk helsevern og rusbehandling (TSB) enn for somatisk spesialisthelsetjeneste; «den gylne regel». Basert på indikatorene som er valgt for å vurdere prioritering av psykisk helsevern og TSB, finner vi at ingen av de regionale helseforetakene har full måloppnåelse i

7 HOVEDRESULTATER SAMDATA SPESIALISTHELSETJENESTEN 2016 Innledning I dette notatet gis det en samlet beskrivelse av utvikling i ressursbruk og aktiviteter i spesialisthelsetjenesten de siste årene. Beskrivelsen er i hovedsak basert på tall og analyser fra Helsedirektoratets tidligere publiserte SAMDATA analysenotater, men inkluderer også en oppsummering fra Helsedirektoratets publisering av kvalitetsindikatorer og ventelistedata. Formålet er å gi en mer helhetlig oppsummering av utviklingen og forsøke å gi svar på sentrale og grunnleggende helsepolitiske spørsmål som; Hvor mye ressurser brukes på spesialisthelsetjenesten og hvordan har utviklingen vært de siste årene? Er det flere pasienter i spesialisthelsetjenesten nå enn tidligere år? Er det forskjeller i ulike deler av landet i bruken av ulike type tjenester? Er det indikasjoner på forskjeller i kvalitet i pasientbehandlingen mellom ulike tjenesteytere? Kan vi dokumentere eller se indikasjoner på en positiv utvikling for kvalitet og pasientsikkerhet? Mange av disse spørsmålene kan kategoriseres inn under to hovedspørsmål: Hvilke endringer har funnet sted i spesialisthelsetjenesten siste år og siste 5 år? Hvilke forskjeller er det mellom bostedsområder og mellom helseforetak/sykehus? For å kunne svare på slike spørsmål må datagrunnlagene gjøres sammenlignbare mellom år og mellom områder og helseforetak/sykehus. En viktig del av arbeidet med å fremskaffe analyseklare data er å korrigere for forhold som reduserer denne sammenlignbarheten. SAMDATA Spesialisthelsetjenesten bidrar med underlag for å vurdere måloppnåelse i spesialisthelsetjenesten. Dersom ventetiden skal reduseres må kapasiteten i tjenestene øke, og/eller man behandler flere pasienter med samme ressurser som tidligere. SAMDATA gir informasjon om kapasitet gjennom data for antall døgnplasser/senger og personellkapasiteten 2. I tillegg utarbeides det data om ressursinnsats (kostnader) som er en viktig forutsetning for å kunne øke behandlingskapasiteten. Økt kapasitet og redusert ventetid kan også skje gjennom mer effektiv utnyttelse av de ressurser man har. SAMDATA utarbeider indikatorer for ressursutnyttelse/produktivitet for både somatisk virksomhet, psykisk helsevern og TSB. En risiko ved for sterkt fokus på produktivitetsforbedringer er at dette kan gi uønskede effekter på kvalitet. Kvalitetsaspektet inngår ikke som en del av SAMDATA Spesialisthelsetjenesten, men følges opp gjennom Helsedirektoratets arbeid med kvalitetsindikatorer. For å vurdere helheten, har vi også 2 På grunn av utfordringer med fordeling av fellespersonell mellom sektorene omfatter SAMDATA i år kun årsverksdata for poliklinisk og ambulant personell i psykisk helsevern og TSB. 5

8 SAMDATA spesialisthelsetjenesten Analysenotat 16/17 inkludert en beskrivelse av utvikling og forskjeller i kvalitet og pasientsikkerhet i dette oppsummerende notatet for SAMDATA. Lik tilgang til helsetjenester uavhengig av innbyggeres diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og livssituasjon har i mange år vært et sentralt politisk mål. Det å utarbeide data som viser om tilgangen til helsetjenester er lik uavhengig av bosted, kjønn og alder har vært, og er fortsatt en sentral del av SAMDATA Spesialisthelsetjenesten. Dette gjøres ved å se på indikatorer for bruk av tjenester. Dette notatet har 3 deler: Del 1: Det gis en beskrivelse og vurdering av utviklingen i spesialisthelsetjenesten de siste årene særlig vurdert opp mot hovedmålene disse årene, herunder om kvalitet og ventetider. Del 2: Gir en oppsummering av hovedresultatene fra analysenotatene i årets SAMDATA Spesialisthelsetjenesten. Del 3: Nøkkeltall SAMDATA spesialisthelsetjeneste 6

9 HOVEDRESULTATER SAMDATA SPESIALISTHELSETJENESTEN 2016 Del 1 Status for styringsma l 2016 Data og styringsinformasjon skal gi grunnlag til å vurdere om hovedmålene for spesialisthelsetjenesten er nådd eller at utviklingen går i riktig retning. I styringsdokumentet til de regionale helseforetakene fremgår det at de skal; Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen Prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Bedre kvalitet og pasientsikkerhet Dette er tema som har vært sentrale i oppfølgingen av spesialisthelsetjenesten de siste årene, og som derfor er områder hvor man forventer en utvikling i riktig retning. I del 1 beskrives status for disse målene nærmere. 1.1 Utviklingen i ventetid Det offisielle ventetidsmålet i Norge er gjennomsnittlig antall dager fra henvisning er mottatt til oppstart helsehjelp. Oppstart helsehjelp vil som regel være dato for første kontakt pasienten har med spesialisthelsetjenesten etter henvisning. I perioden 2012 til 2016 ble den gjennomsnittlige ventetiden redusert innen alle sektorer, og aller mest innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) (Helsedirektoratet rapport 3/2017). Med unntak av psykisk helsevern for barn og unge var det mest reduksjon i registrert ventetid fra 2015 til Tall fram til august 2017 viser fortsatt reduksjon. Fra november 2015 ble pasientrettighetsloven endret slik at alle pasienter som settes på venteliste skal ha en individuell frist for når helsehjelpen skal starte. I 2014 hadde 60 prosent av pasientene avviklet fra venteliste en slik frist. Noe av reduksjonen i gjennomsnittlig ventetid i perioden skyldes at det er færre pasienter med svært avvikende lang ventetid, samtidig som den generelle ventetiden også er redusert. Tabell 1 Gjennomsnittlig ventetid i dager per sektor Pasienter avviklet fra venteliste Endring dager Somatikk Psyk helsevern barn/unge Psyk helsevern voksne TSB Landet

10 SAMDATA spesialisthelsetjenesten Analysenotat 16/17 I oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene (RHF) ble det for 2016 stilt krav om en gjennomsnittlig ventetid på 65 dager. Helse Nord var den eneste regionen som ikke oppnådde dette for hele året, men ved utgangen av året hadde alle regionene en gjennomsnittlig ventetid under 65 dager. For 2017 er kravet ytterligere skjerpet ved at målet er satt til 60 dagers gjennomsnittlig ventetid. I tillegg til at ventetiden i gjennomsnitt ble kortere ser det ut til å ha blitt mindre forskjeller i gjennomsnittlig ventetid mellom HF-ene/institusjonene i spesialisthelsetjenesten (Helsedirektoratet rapport 05/17). Innen psykisk helsevern for voksne ser det imidlertid ikke ut til å ha blitt mindre forskjeller. Figur 1 Boksplot * som viser spredning og gjennomsnitt i antall dager ventetid ved helseforetak/institusjoner i 2012 og Somatisk sektor (kun offentlige helseforetak), psykisk helsevern voksne (PHV-V) og barn og unge (PHV-BU) og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Somatikk PHV-V PHV-BU TSB *50 prosent av helseforetakene/institusjonene befinner seg innenfor boksen. Endene på streken markerer minimum og maksimumsverdi for helseforetak og streken i boksen angir median (50 % av helseforetakene har et gjennomsnitt over og 50 % ligger under). Omtrent halvparten av pasientene som settes på venteliste innen somatisk sektor er registrert med bare en kontakt for undersøkelse eller behandling i forbindelse med henvisningen (Helsedirektoratet rapport 05/17). For pasienter som trenger for eksempel kirurgisk behandling vil det gå en tid fra de er avviklet fra venteliste til behandlingen starter. Norsk pasientregister publiserer også tall som viser ventetid fra henvisning og helt fram til behandling for 106 behandlingsprosedyrer (Tid til tjenestestart). Dette inkluderer blant annet pasienter som først utredes og deretter skal ha en operasjon. En sammenligning av 2016 med 2012, jf figur 3, viser at en større andel av tiden fram til behandling er blitt forskjøvet til etter avvikling fra ventelisten (start helsehjelp). Samlet tid fram til tjenestestart (behandling) går likevel ned i perioden for helseforetakene samlet (Helsedirektoratet rapport 05/17), men det er unntak på helseforetaksnivå. 8

11 HOVEDRESULTATER SAMDATA SPESIALISTHELSETJENESTEN 2016 Figur 2 Gjennomsnittlig antall dager fra henvisning til ventetid slutt og tid til tjenestestart for helseforetak 2012 og behandlingstjenester/prosedyrer Tid til til ventetid slutt 2016 Tid til til ventetid slutt 2012 Tid mellom ventetid slutt og tjeneste-start 2016 Tid mellom ventetid slutt og tjeneste-start 2012 Tid til tjeneste (dato for prosedyre) 2016 Tid til tjeneste (dato for prosedyre) 1.2 Variasjoner i spesialisthelsetjenesten Det har som tidligere nevnt vært, og er et uttalt mål i Norge at det skal være lik tilgang til helsetjenester for alle. Fokus på variasjoner og forskjeller i helsetjenesten har blitt sterkere de siste årene, og det er derfor viktig å fremskaffe sammenlignbare data som viser både nivå og utvikling for ulike deler av tjenesten. Hvor store er forskjellene? Og har forskjellene blitt mindre eller blitt større de siste årene? Det er ikke nødvendigvis slik at likt nivå på bruk av spesialisthelsetjenester betyr at det er lik tilgang til helsetjenester. Det kan være forskjeller mellom ulike geografiske områder i faktorer som påvirker bruken, enten dette er forskjeller i sykelighet og behov for tjenester, forskjeller i tilbudet i andre deler av helse- og omsorgstjenesten eller andre faktorer. SKDE har i sin rapport om indikatorer for måling av uberettiget variasjon (SKDE rapport nr 4/2016) illustrert hva som vil/kan være en del av det vi observerer som variasjon, gitt at vi ikke korrigerer for noen faktorer. Dette er vist i figur 3. 9

12 SAMDATA spesialisthelsetjenesten Analysenotat 16/17 Figur 3: Illustrasjon av variasjonskomponenter. (Kilde SKDE rapport nr 4/2016) Det vi normalt ønsker å tallfeste er den uberettigete variasjonen, men det er ofte krevende å identifisere hvor mye av variasjonen som er uberettiget til forskjell fra variasjon som skyldes ulikheter i behov, case-mix, tilgjengelighet til alternative tjenester (for eksempel i kommunal regi) eller tilfeldig variasjon (ofte på grunn av små tall). Noe kan vi korrigere for, men ikke alt. Vi gjør derfor korreksjoner for det vi har mulighet til å korrigere for. Indikatorer i et befolkningsperspektiv, som eksempelvis døgnopphold per innbyggere, kan beregnes med og uten korreksjon for ulikt befolkningsgrunnlag i de ulike områdene. Siden bruken av helsetjenester varierer både mellom kjønn og for ulike aldersgrupper, og det er ulik befolkningssammensetning i forskjellige områder, er dette et forhold det er viktig å korrigere for. Når det gjelder indikatorer på institusjonsnivå, for eksempel produktivitetsindikatorer, kan vi til dels korrigere for forskjeller i pasientsammensetning (case-mix), i hovedsak i somatisk sykehusvirksomhet gjennom bruk av DRG-systemet. Slike korreksjoner gjør at vi nærmer oss det som er/kan være uberettiget variasjon, men vi vil normalt ikke kunne skille ut det som knyttes til tilfeldig variasjon eller en del av faktorene som kan knyttes til case-mix. Derfor må data som skal vise nivå på forskjeller og variasjon tolkes med en viss forsiktighet, og særlig vil dette gjelde i tilfeller hvor indikatorene er basert på lave volumtall. Forskjeller basert på bosted I dette avsnittet ser vi nærmere på om utvikling og nivå i forskjeller mellom ulike bostedsområder i landet, både regionalt og innenfor regionene (foretakenes opptaksområder). I gjennomgangen vil vi se på både ressurstilgang, enkelte kapasitetsmål og bruk av tjenester. Der det er mulig er det korrigert for kjønns- og alderssammensetning. 10

13 Kroner per innbygger totalt HOVEDRESULTATER SAMDATA SPESIALISTHELSETJENESTEN 2016 Kostnader Finansieringen av spesialisthelsetjenesten skjer i all hovedsak gjennom overføringer og aktivitetsbaserte ordninger til de regionale helseforetakene. Det er deretter opp til de regionale helseforetakene å bestemme system for finansiering av egne helseforetak og virksomheter. Det er regionale forskjeller i ressurstilgang målt som kostnad per innbygger. Helse Nord har for spesialisthelsetjenesten totalt den høyeste ressurstilgangen (kostnaden) per innbygger, mens Helse Vest har den laveste, se figur 4. Veksten i kostnader har vært rimelig lik mellom regionene i perioden , slik at forskjellene i hovedsak har vært stabile, særlig når vi ser på avstanden mellom regionene med høyest og lavest nivå. Figur 4 Utvikling i gjestepasientkorrigerte kostnader til spesialisthelsetjenester samlet i perioden Priskorrigert og per innbygger Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Totalt Utviklingen i kostnader mellom regionene fra 2012 til 2016 varierer imidlertid noe innen ulike tjenesteområder: - Somatikk: relativt stabile forskjeller mellom regioner, med tydelige forskjeller i kostnad per innbygger (Helse Nord høyest og Helse Vest lavest). - Psykisk helsevern for voksne: tydelig redusert variasjon mellom regionene. Reduksjon i kostnad per innbygger i Helse Nord, samt tilnærmet uendret nivå i Helse Midt-Norge har ført til mindre avstand mellom høyest og lavest nivå på kostnader per innbygger. - Psykisk helsevern for barn og unge: relativt stabile nivåforskjeller i kostnad per innbygger mellom regioner, men tendens til økt forskjell i kostnad per innbygger gjennom en noe sterkere vekst i Helse Nord. 11

14 SAMDATA spesialisthelsetjenesten Analysenotat 16/17 - TSB: Forskjeller i kostnad per innbygger mellom helseregionene øker litt fra 2012 til 2016, hovedsakelig på grunn av stor kostnadsvekst i Helse Vest (20,8 prosent). Døgnplasser For somatisk virksomhet har det i perioden 2009 til 2016 vært en gradvis reduksjon i antall senger per innbyggere fra 2,4 til 2,0. Denne reduksjonen skyldes i stor grad at døgnaktiviteten er redusert til fordel for mer poliklinisk behandling. Det er imidlertid forskjeller i kapasitetsnivå mellom regioner og bostedsområdene innenfor regionene. Regionalt er det færrest senger i Helse Sør-Øst (1,9) og flest i Helse Nord (2,5). Forskjellene er noe større på lavere nivå, varierende fra 1,7 senger per innbyggere både i Ahus-, Lovisenberg- og St. Olavs-området til 2,9 i Helgelandsområdet. Disse områdene har ligget i hver sin ende av skalaen i hele perioden, men det ser ut til å være noe mindre forskjeller i 2016 enn den var tidligere i perioden. Fra 1998 til 2016 har tallet på døgnplasser i det psykiske helsevernet for barn og unge holdt seg stabilt rundt 300 plasser, men målt per innbygger ble kapasiteten redusert med 7 prosent. Innen psykisk helsevern for voksne ble antall plasser redusert med nær 50 prosent når det korrigeres for befolkningsveksten. I det psykiske helsevernet for barn og unge var det i 2016 fortsatt store regionale forskjeller i kapasitet målt med døgnplasser per innbygger. Disse forskjellene øker ytterligere når tallene brytes ned på helseforetakenes opptaksområder innad i regionene. De regionale forskjellene er mindre innad i det psykiske helsevernet for voksne, men også her er det forskjeller når tallene brytes ned på foretaksområder. Det var i 2016 fortsatt store geografiske forskjeller i fordelingen av døgnplasser mellom ulike institusjonstyper. Innen TSB var raten for døgnplasser 47 per voksne innbyggere i 2016, en svak nedgang det siste året ved at det kapasitetsmessig ikke ble kompensert for befolkningsveksten. Gjennom perioden 2008 til 2016 hadde Helse Sør-Øst den høyeste dekningsraten sammenlignet med de øvrige regionene. Helse Vest hadde den laveste dekningsraten i 2008, men økte kapasiteten gradvis frem til slutten av perioden. Helse Midt-Norge hadde imidlertid redusert sin dekningsrate i perioden og fremstod i 2016 med den laveste dekningsraten sammenlignet med de andre regionene. De regionale forskjellene i dekningsrate er svakt større i 2016 sammenlignet med 2012, men forskjellene var større i Bruk av somatiske tjenester Vi har nå en periode med sterk vekst i eldre innbyggere, og det er interessant å se på om dette gir seg utslag i uendret, økte eller reduserte forskjeller i bruk av tjenester. Antall personer over 67 år som var pasienter i somatisk spesialisthelsetjeneste, økte med 17 prosent fra 2012 til 2016, en vekst som er større enn befolkningsveksten på 14 prosent. 12

15 HOVEDRESULTATER SAMDATA SPESIALISTHELSETJENESTEN 2016 For aldersgruppene år, år, år og 90 år og eldre var det mellom 40 og 65 prosent flere polikliniske konsultasjoner per innbygger (inklusiv avtalespesialistene) i området med flest konsultasjoner sammenlignet med området med færrest konsultasjoner i Det var en tendens til at bruk av private avtalespesialister hadde en utjevnende effekt, da lav bruk av konsultasjoner i sykehus i mange tilfeller sammenfalt med høyere bruk av avtalespesialister og omvendt. Det foreligger ikke utviklingstall der kontakt med private avtalespesialister inngår på grunn av mindre komplett innrapportering tidligere år. For polikliniske konsultasjoner per innbygger i sykehus har variasjonen målt i variasjonskoeffisient blitt redusert fra 2012 til 2016 for alle de fire aldersgruppene. Døgnopphold per innbygger for eldrebefolkningen har i løpet av femårsperioden blitt noe redusert. Veksten i antall eldre innbyggere ga likevel en vekst i faktisk antall døgnopphold for pasienter over 67 år på 10 prosent. I 2016 var det, for de fire aldersgruppene, mellom 27 og 38 prosent flere opphold i det området med flest døgnopphold per innbygger sammenlignet med området med færrest opphold. Figur 6 viser forskjeller mellom bostedsområder i døgnopphold per innbygger, sortert etter nivå for gruppen 90 år og eldre. Målt i variasjonskoeffisient har variasjonene i antall døgnopphold per innbygger blitt redusert for bostedsområdene i femårsperioden. Figur 5 Prosentvis avvik fra landsgjennomsnittet i antall døgnopphold per innbyggere etter bostedsområde, år år år 90 og eldre Rehabilitering/habilitering Det har vært en nedgang i antall pasienter som mottar rehabilitering i de offentlige sykehusene den siste femårsperioden. Nedgangen kommer hovedsakelig for lettere former for rehabilitering, mens primær kompleks døgnrehabilitering øker. Det er imidlertid store variasjoner mellom regioner og bostedsområder i hvor mange pasienter som får behandling. Det er flest pasienter som mottar 13

16 SAMDATA spesialisthelsetjenesten Analysenotat 16/17 sykehusrehabilitering i Helse Midt-Norge og færrest i Helse Vest. På bostedsområdenivå varierer det fra 2,3 pasienter per innbyggere i Lovisenberg-området til 12,3 i Vestfold. Forskjellene har vært relativt store i hele femårsperioden, og det er indikasjon på økte forskjeller, se figur 6. Når det gjelder bruk av rehabilitering i private rehabiliteringsinstitusjoner, har nivået holdt seg relativt stabilt rundt fem pasienter per innbyggere i femårsperioden. Det har vært en reduksjon i døgnpasienter, mens antall pasienter som mottar dag- og poliklinisk rehabilitering har økt. Det er imidlertid relativt store forskjeller i antall pasienter mellom regioner og bostedsområder også for de private institusjonene. Forskjellene mellom bostedsområdene ser imidlertid ut til å ha blitt noe mindre i femårsperioden. Det er naturlig å stille spørsmål om bruken av private rehabiliteringsinstitusjoner bidrar til utjevning av forskjeller i bruk av offentlige sykehus. I figur 7 vises antall pasienter per innbygger i hhv sykehus og private institusjoner. Det er ingen klare indikasjoner på en utjevnende effekt av virksomheten hos private. Figur 6 Variasjon i antall rehabiliteringspasienter per innbyggere i sykehus og private institusjoner i ,2 10,2 11,9 12,2 12,3 10,9 10,2 10,3 9,8 10, ,7 6,1 6,3 6,0 5,5 5,1 4,9 5,2 5,1 5, ,9 2,7 2,9 2,6 2,3 2,2 2,4 1,6 1,6 1, Sykehus Private institusjoner 14

17 HOVEDRESULTATER SAMDATA SPESIALISTHELSETJENESTEN 2016 Figur 7: Antall rehabiliteringspasienter i sykehus og private institusjoner per innbyggere i Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Totalt Østfold Ahus-området OUS-området Lovisenberg-området Diakonhjemmets område Hovedstadsområdet samlet Innlandets område Vestre Viken-området Vestfold Telemark Sørlandet Stavanger-området Fonna-området Bergen-området Sogn og Fjordane Møre og Romsdal St.Olavs-området Nord-Trøndelag Helgeland Nordland-området UNN-området Finnmark Sykehus Private rehab.institusjoner Innen habilitering har det vært en vekst i antall pasienter i spesialisthelsetjenesten den siste femårsperioden. Den gjelder både for barnehabilitering og voksenhabilitering. Det er flest pasienter som mottar barnehabilitering i Helse Midt-Norge og færrest i Helse Vest. På bostedsområdenivå varierer det fra 2,9 pasienter per innbyggere i Sogn og Fjordane til 21,3 i Telemark og Sørlandet. Forskjellen mellom regionene er imidlertid noe mindre i 2016 enn i For voksenhabiliteringen har det vært en vekst i antall pasienter fra 1,8 til 2,1 i femårsperioden. Det er flest pasienter per innbyggere i Helse Midt-Norge og færrest i Helse Vest og Helse Nord. På 15

18 SAMDATA spesialisthelsetjenesten Analysenotat 16/17 bostedsområdenivå varierer det fra 0,9 pasienter per innbyggere i Helse Bergen-området til 4,3 i Helse Fonna-området, der Helse Fonna-området har hatt en relativt stor vekst det siste året. Også Nord-Trøndelag og OUS-området har et relativt høyt nivå i antall voksne habiliteringspasienter sammenliknet med landsgjennomsnittet. Psykisk helsevern (voksne, barn/unge) På regionnivå er det små forskjeller i samlet antall pasienter per innbygger (rate) i det psykiske helsevernet for voksne. I perioden 2011 til 2016 har Helse Vest gjennomgående hatt noe lavere rate enn de øvrige, mens Helse Sør-Øst har hatt en noe høyere rate. Fra 2015 til 2016 er forskjellene vesentlig redusert, ved at Helse Vest har nærmer seg de øvrige regionene. I 2016 var den registrerte pasientraten bare 4 prosent høyere i Helse Sør-Øst enn i Helse Vest. Helse Midt-Norge og Helse Nord har vesentlig høyere pasientrate ved poliklinikkene og vesentlig lavere pasientrate hos avtalespesialistene enn de øvrige regionene, se figur 8. Fra 2011 til 2016 har det i alle regioner vært en nedgang i antall oppholdsdøgn i forhold til folketallet, men de regionvise forskjellene har holdt seg stabile, med drøyt 20 prosent høyere rate i Helse Nord og Helse Vest enn i Helse Midt-Norge. Det har i samme periode også vært en 6 prosents nedgang i utskrivningsraten. 3 av 4 regioner har hatt nedgang, mest markert i Helse Nord (17 prosent nedgang), som likevel fortsatt hadde den høyeste raten i Ved starten av perioden hadde Helse Nord 53 prosent høyere rate enn Helse Midt-Norge. I løpet av perioden ble forskjellen redusert til 39 prosent. Konsultasjonsraten ved poliklinikkene økte i alle regioner fra 2012 til Veksten nasjonalt var 23 prosent. Forskjellene mellom regionene ble svakt redusert i perioden, fra 29 til 24 prosent høyere rate i Helse Midt-Norge enn i Helse Vest i Avtalespesialistene er i hovedsak konsentrert i Helse Sør-Øst og i Helse Vest. Samlet konsultasjonsrate ved poliklinikker og hos avtalespesialister var i 2016 om lag på samme nivå i 3 av 4 regioner. Nivået i Helse Sør-Øst var 25 prosent høyere enn i Helse Nord. 16

19 HOVEDRESULTATER SAMDATA SPESIALISTHELSETJENESTEN 2016 Figur 8 Pasienter etter behandlingsform i det psykiske helsevernet for voksn. Rate per innbyggere 18 år og eldre. Bostedsområder Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Totalt Østfold Ahus-området OUS-området Lovisenberg-området Diakonhjemmet-område Innlandet Vestre Viken Vestfold Telemark Sørlandet Helse Stavanger-området Helse Fonna-området Helse Bergen-området Sogn og Fjordane Møre og Romsdal St. Olavs-området Nord-Trøndelag Helgeland Nordland-området UNN-området Finnmark Døgnpasienter Bare dag/poli Bare avtale Totalt Brutt ned på foretaksområder finner vi betydelige forskjeller i behandlingsaktiviteten, se figur 9. I område med høyest rate for oppholdsdøgn er raten 78 prosent høyere enn i området med lavest rate. Utskrivningsraten er nær tre ganger så stor i området med høyest kontra lavest rate, mens pasientraten for døgnpasienter er dobbelt så stor. Samlet konsultasjonsrate for poliklinikker og avtalespesialister er nær tre ganger høyere (189 prosent) i Lovisenberg-området enn i Helse Fonnaområdet. Holdes disse utenfor, er raten 81 prosent høyere ved Diakonhjemmet enn i Finnmark. 17

20 SAMDATA spesialisthelsetjenesten Analysenotat 16/17 Figur 9 Pasienter og behandlingsaktivitet i det psykiske helsevernet for voksne. Rater per innbygger 18 år og eldre i prosent av landsgjennomsnittet. Helseforetaksområder I det psykiske helsevernet for barn og unge har det i hele perioden vært betydelige forskjeller mellom bostedsområdene både når det gjelder behandlede pasienter, polikliniske konsultasjoner, døgnaktivitet og kapasitet (døgnplasser og årsverk). Helse Nord har i hele perioden hatt høyere rater enn de øvrige regionene når det gjelder pasienter, døgnplasser og polikliniske årsverk, mens Helse Vest har hatt de laveste ratene det meste av perioden. Regionale forskjeller i rater for pasienter, årsverk og døgnplasser har avtatt noe i perioden 2012 til Figur 10 viser hvordan forskjellene i pasientratene mellom bostedsområdene har blitt mindre i perioden 2012 til Pasienter bosatt i Helse Nord hadde samlet den høyeste pasientraten samtlige år i perioden , og spesielt lå Finnmark høyt. Helse Vest hadde lavest rate fram til og med Reduksjonen i forskjeller mellom bostedsområdene og utjevningen mellom regionene, skyldes primært økende pasientrater i Helse Vest og avtagende rater i Helse Nord. Pasienter fra Stavanger- og Fonna-området har hatt lave, og sammen med de andre bostedsområdene i Helse Vest, økende pasientrater i perioden. Pasienter bosatt i området til Universitetssykehuset i Nord- Norge og Finnmark har samtidig hatt avtagende rater. 18

21 HOVEDRESULTATER SAMDATA SPESIALISTHELSETJENESTEN 2016 Figur 10 Pasienter i PHV-BU og hos avtalespesialister Per innbyggere 0-17 år Pasienter offentlig virksomhet og hos avtalespesialister Figur 11 Pasienter i PHV-BU og hos avtalespesialister per innbyggere 0-17 år etter bostedsområde 2012 og

22 Pasienter per voksne innbyggere SAMDATA spesialisthelsetjenesten Analysenotat 16/17 TSB Utviklingen fra 2012 til 2016 viser at dekningsraten (inklusive henvisninger behandlet innen psykisk helsevern for voksne) økte fra 77 til 82 pasienter per voksne innbyggere fra 2012 til Det har vært en vekst i alle regionene. Det er flere døgnplasser i 2016 sammenlignet med 2012 og dette har medført en økning i antall døgnpasienter (3 %) og oppholdsdøgn (11 %) i perioden. Veksten i antall pasienter som kun mottar poliklinisk rusbehandling er imidlertid større (19 %) og utgjorde 74 prosent av ruspasientene ved utgangen av perioden, mot 71 prosent ved inngangen av perioden. Variasjonen i dekningsrate mellom bostedsområdene er imidlertid tilnærmet uendret i perioden, og det er derfor ikke grunnlag for å si at veksten i pasientbehandling har bidratt til mindre forskjeller i tilgjengelighet av dette tilbudet. Sogn- og Fjordane og områdene i Helse Midt-Norge og Helse Nord ligger under landsgjennomsnittet. Figur 12 Den største og den laveste dekningsraten for pasienter i rusbehandling i spesialisthelse- tjenesten i perioden basert på dekningsrater etter bostedsområder for TSB. Den nasjonale dekningsraten er angitt i boksen Pasienter i TSB inkl henvisninger i PHV Forskjeller mellom institusjoner i spesialisthelsetjenesten Det er flere problemstillinger knyttet til det som foregår i helseforetakene og sykehusene som er interessant i et variasjonsperspektiv. Et ofte fokusert tema er hvor god utnyttelse av ressursene virksomhetene har. Dette har også de siste par årene blitt gitt en økt oppmerksomhet gjennom oppdrag til regionale helseforetak om å utvikle nye indikatorer for kapasitet og kapasitetsutnyttelse. I det følgende gis en beskrivelse av forskjeller i beregnet ressursutnyttelse gjennom utarbeidete indikatorer i SAMDATA. 20

23 HOVEDRESULTATER SAMDATA SPESIALISTHELSETJENESTEN 2016 Somatisk virksomhet i helseforetak/sykehus Vi benytter kostnad per aktivitet (DRG-poeng) som indikator for produktivitet ved somatisk sykehusvirksomhet. Det relative nivået på kostnad per DRG-poeng for Helse Nord har økt fra 18 prosent over gjennomsnittet i 2012 til 22 prosent over gjennomsnittet i 2016, som vist i figur 13. Den avvikende utviklingen for Helse Nord betyr også at det er større forskjeller i kostnadsnivå mellom regionene i 2016 sammenlignet med Det er også litt økte forskjeller mellom Helse Midt-Norge og de to gjenværende regionene fra 2015 til Figur 13: Relativt nivå på kostnad per DRG-poeng Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord På helseforetaksnivå har utviklingen siste år vært noe ulik mellom foretakene, men det er indikasjon på noe større forskjeller i 2016 sammenlignet med 2015, se figur

24 SAMDATA spesialisthelsetjenesten Analysenotat 16/17 Figur 14: Relativt nivå på kostnad per DRG-poeng 2015 og = landsgjennomsnitt. Sykehuset Østfold HF Akershus universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Sykehuset Innlandet HF Vestre Viken HF Sykehuset i Vestfold HF Sykehuset i Telemark HF Sørlandet sykehus HF Diakonhjemmet Sykehus Lovisenberg Diakonale Sykehus Helse Stavanger HF Helse Fonna HF Helse Bergen HF Helse Førde HF Haraldsplass Diakonale Sykehus Helse Møre og Romsdal HF St. Olavs Hospital HF Helse Nord-Trøndelag HF Helgelandssykehuset HF Nordlandssykehuset HF Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Finnmarkssykehuset HF 0,8 0,9 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 Kostnad per DRG-poeng 2016 Kostnad per DRG-poeng 2015 Psykisk helsevern (voksne, barn/unge) Aktiviteten i poliklinikkene har økt mye i perioden 2012 til Dette gjelder både i tjenester for voksne og i tjenester for barn og unge. Veksten har vært mulig både fordi poliklinikkene er tilført flere ressurser og fordi produktiviteten, målt ved konsultasjoner per fagårsverk, er økende. Behandlingsomfanget, målt ved konsultasjoner per pasient, har økt mer enn effekten av produktivitetsforbedringen, og ressursinnsats per polikliniske pasient øker derfor også. Det er store forskjeller i produktivitet og behandlingsomfang både mellom helseforetakene og mellom regionene. Dette bildet gjelder for hele perioden 2012 til Helse Nord har lavere 22

25 Relativt nivå, gjennomsnitt 2012 = 100 HOVEDRESULTATER SAMDATA SPESIALISTHELSETJENESTEN 2016 produktivitet og færre konsultasjoner per pasient enn gjennomsnittet for landet, både i tjenester for voksne og i tjenester for barn og unge. Helse Sør-Øst har relativt sett en høyere produktivitet og et høyere behandlingsomfang i sine tjenester. Både behandlingsomfang og produktivitet må fortolkes i lys av foretakenes behandlingsprofiler, herunder arbeidsdeling mot døgnavdelinger og kommunale tjenester. Figur 15 Konsultasjoner per fagårsverk i voksenpsykiatriske poliklinikker. Forskjeller mellom regioner og helseforetak i perioden 2012 til Figur 16 Konsultasjoner per pasient i voksenpsykiatriske poliklinikker. Forskjeller mellom regioner og helseforetak i perioden 2012 til År HF Totalt Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord År 23

26 Relativt nivå, gjennomsnitt 2012 = 100 SAMDATA spesialisthelsetjenesten Analysenotat 16/17 Figur 17 Konsultasjoner per fagårsverk i barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker. Forskjeller mellom regioner og helseforetak i perioden 2012 til Figur 18 Konsultasjoner per pasient i barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker. Forskjeller mellom regioner og helseforetak i perioden 2012 til År HF Totalt Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord År Prioritering av psykisk helsevern og TSB Med utgangspunkt i de indikatorene som er valgt for å vurdere prioritering av psykisk helsevern og TSB, finner vi at ingen av de regionale helseforetakene har full måloppnåelse i Helse Sør-Øst vurderes å ha prioritert TSB høyere enn somatisk virksomhet gjennom sterkere vekst i kostnader og aktivitet, samt en bedre utvikling i ventetid. Indikatorene for utviklingen i både kostnader, årsverk, aktivitet og ventetid viser lavere vekst eller dårligere utvikling i psykisk helsevern enn for somatisk virksomhet. I Helse Vest er det kun utviklingen i ventetid som gir grunnlag for å konkludere at psykisk helsevern ble prioritert høyere enn somatisk virksomhet i Utviklingen i både kostnader, årsverk og aktivitet viser sterkere vekst i somatisk virksomhet enn i psykisk helsevern. For TSB er det delvis måloppnåelse gjennom bedre aktivitets- og ventetidsutvikling enn for somatisk virksomhet, mens ressurstilgangen (kostnader og årsverk) viser svakere utvikling også for TSB siste år. Helse Midt-Norge har en svakere aktivitetsutvikling i TSB sammenlignet med somatisk virksomhet, men har samtidig prioritert TSB høyere når det gjelder kostnader og årsverk, samt hatt en bedre utvikling i ventetider. Den svakere aktivitetsutvikling for TSB gjør det vanskeligere å konkludere med måloppnåelse for prioritering av TSB fremfor somatisk virksomhet. Når det gjelder psykisk helsevern 24

27 HOVEDRESULTATER SAMDATA SPESIALISTHELSETJENESTEN 2016 sammenlignet med somatikken hadde Helse Midt-Norge en svakere utvikling på alle måleparametre for prioritering. Helse Nord har en delvis måloppnåelse for prioritering av TSB ved at veksten i kostnader og aktivitet har vært sterkere enn for somatisk område, men dette har ikke gitt samme utslag i ventetidsutviklingen. Indikatorene for utviklingen i både kostnader, årsverk, aktivitet og ventetid viser lavere vekst eller dårligere utvikling i psykisk helsevern enn for somatisk virksomhet, kun med unntak av prosentvis endring i ventetid. I siste tiårsperiode har den prosentvise veksten i kostnader til psykisk helsevern og TSB (PHR) totalt vært like høy som veksten i kostnader til somatisk virksomhet. I første del av perioden var kostnadsveksten til PHR høyere enn til somatikk, og fra var den omtrent like høy, mens den har vært lavere enn i somatikk de siste tre-fire årene. Dette på tross av at «den gylne regel», dvs styringskravet om sterkere vekst til psykisk helsevern og rusbehandling enn for somatisk spesialisthelsetjeneste ble gjeninnført i Det er særlig lavere vekst innen psykisk helsevern for voksne som drar ned ressursveksten for Psykisk helsevern og TSB samlet. En av årsakene til at det er vanskelig for helseforetakene å fremvise sterkere vekst i psykisk helsevern og TSB enn for somatisk virksomhet, kan knyttes til den demografiske utviklingen. Aldersprofilen for psykisk helsevern og TSB er ulik aldersprofilen for somatikk og har tyngdepunkt for gruppen mellom 15 og 30 år. Innen somatisk virksomhet er gjennomsnittlig ressursbehov per pasient nesten tre ganger så høy for pasienter over 80 år sammenlignet behandling av pasienter i trettiårene. Når vi får demografisk vekst i andelen eldre, legger dette et sterkere press på både aktivitet og ressurser i somatisk virksomhet og gjør det svært vanskelig å få til en tilsvarende eller sterkere prosentvis vekst i psykisk helsevern. Det gis en nærmere beskrivelse av måloppnåelse vedrørende prioritering av psykisk helsevern og TSB i analysenotatet «Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling (TSB) «Den gylne regel»». 25

28 SAMDATA spesialisthelsetjenesten Analysenotat 16/ Kvalitet og pasientsikkerhet Det har i mange år vært et økende fokus på kvalitet og pasientsikkerhet i spesialisthelsetjenesten. I disse årene har det blitt utviklet stadig nye indikatorer som måler ulike aspekter ved kvalitet, både for spesifikke og mer generelle pasientgrupper. Formålet med de nasjonale kvalitetsindikatorer er: Som underlag for helsepersonell i sitt kvalitetsforbedringsarbeid Å gi brukerne bedre mulighet til å treffe valg av sykehus Som styringsgrunnlag for ledere og eiere Å understøtte grunnlaget for politisk og administrative prioriteringer i helsetjenesten Gi offentligheten informasjon, og bidra til åpenhet om helsetjenesten Det er i dag om lag 130 indikatorer som måler kvalitet innenfor spesialisthelsetjenesten. På et overordnet nivå viser indikatorene samlet en stabil trend der variasjonen sakte avtar. For noen kvalitetsindikatorer er det imidlertid til dels store variasjoner mellom helseforetakene, og som understreker behovet for lokalt forbedringsarbeid. Det har ikke vært hensikten i dette notatet å gi en utførlig beskrivelse av bredden i utviklingstrekk som fremkommer gjennom alle kvalitetsindikatorene, men å peke på enkelte tema. For de som trenger å gå mer inn i detaljene henvises det til nettsiden for kvalitetsindikatorene. 3 Pakkeforløp for kreft Formålet med pakkeforløpene er å gi pasienter og pårørende forutsigbarhet og trygghet. De skal oppleve godt organisert, helhetlig og forutsigbart forløp uten unødvendig ikke-medisinsk begrunnede forsinkelser i utredning, diagnostikk, behandling og rehabilitering. Ved innføringen av pakkeforløpene ble det satt som mål at minst 70 prosent av forløpene skal kunne gjennomføres innen standard forløpstid. Nasjonale data for 2016 og 1. tertial i 2017 viser at målene om at minst 70 prosent av kreftpasientene skal inn i et pakkeforløp og 70 prosent av disse pasientene skal gjennomføre pakkeforløpet innen standard forløpstid er oppnådd for alle krefttypene sett samlet. Tallene svinger imidlertid litt fra tertial til tertial. Ses alle krefttypene under ett så er det forskjeller i måloppnåelsen mellom de regionale helseforetakene. Helse Sør-Øst RHF har ikke nådd målsetningen om minst 70 prosent i noen av tertialene siden målingen startet, mens Helse Vest RHF har ligget over 70 prosent i alle de målte tertialene. Dataene viser at det er store variasjoner mellom helseforetakene i andel av forløpene samlet sett (26 kreftformer) som er gjennomført innen standard forløpstid. Det knytter seg imidlertid en del forbehold når tallene skal tolkes ned på helseforetaksnivå. Spredningen mellom helseforetakene er 3 Se 26