Ventetider og pasientrettigheter Norsk pasientregister

Transkript

1 IS-8/2009 Ventetider og pasientrettigheter 2008 Norsk pasientregister

2 Heftets tittel: Ventetider og pasientrettigheter 2008 Utgitt: 02/2009 Bestillingsnummer: IS-8/2009 Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet Norsk pasientregister Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Heftet kan bestilles hos: Helsedirektoratet v/ Trykksaksekspedisjonen e-post: Tlf.: Faks: Ved bestilling, oppgi bestillingsnummer: IS-8/2009

3 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG 1. Innledning Innhold Datagrunnlag Nøkkeltall nasjonalt og regionalt Nasjonale nøkkeltall Gjennomsnittlig ventetid til behandling Gjennomsnittlig ventetid til behandling for rettighetspasienter Nasjonale nøkkeltall fordelt per fagområde Regionale nøkkeltall Somatiske fagområder Gjennomsnittlig ventetid til behandling (for alle pasienter) Gjennomsnitlig ventetid for rettighetspasienter Psykisk helsevern for voksne Gjennomsnittlig ventetid til behandling (for alle pasienter) Gjennomsnitlig ventetid for rettighetspasienter Psykisk helsevern for barn og unge Gjennomsnittlig ventetid til behandling (for alle pasienter) Gjennomsnitlig ventetid for rettighetspasienter Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbrukere (TSB) Gjennomsnittlig ventetid til behandling (for alle pasienter) Gjennomsnitlig ventetid for rettighetspasienter Brudd på vurderingsgarantien Innledning Oversikt per fagområde Gjennomsnittlig vurderingstid Rett til nødvendig helsehjelp Gjennomsnittlig fristtid Omfang av pasienter som ikke får behandling innen den individuelt satte fristen Innføring av ventetidsgaranti for barn og unge under 23 år Innledning Vurderingstid og fristtid med ny garanti per 3. tertial VEDLEGG 3

4 Sammendrag I rapporten er det fokus på utvikling i ventetid til behandling, sett i sammenheng med mål som fremgår i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene. Videre er det lagt vekt på å vise resultater etter innføringen av ventetidsgaranti for barn og unge under 23 år, med psykiske eller rusrelaterte lidelser. Til sist er det lagt vekt på å presentere mål som i hovedsak er relatert til oppfyllelse av pasientrettighetsloven. Det fremstilles oversikter på nasjonalt nivå, som vil kunne brukes i forhold til å følge opp tilgjengeligheten til spesialisthelsetjenesten innen de ulike fagområder, og graden av oppfyllelse av spesifikke forhold i pasientrettighetslov/ventelisteforskrift. Samtidig presenteres det tallgrunnlag på regionalt nivå og for den enkelte helseforetak/institusjon, som kan brukes både i styring og oppfølging, samt til kvalitetssikring. Oppdragsdokument og ventetid for rettighetspasienter I oppdragsdokumentene fra Helse- og omsorgsdepartementet til de regionale helseforetakene er det lagt føringer i forhold til ønsket utvikling i ventetider. Det fremgår at gjennomsnittlig ventetid til rettighetspasienter innen somatikk ikke skal øke, mens den skal reduseres innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelbrukere. Den gjennomsnittlige ventetiden innen psykisk helsevern for barn og unge er redusert for rettighetspasienter fra 2007 til 2008, mens den er tilnærmet uendret for somatiske fagområder og psykisk helsevern for voksne. For tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelbrukere er det en økning på en dag i samme periode. Innen psykisk helsevern for barn og unge er det en reduksjon i gjennomsnittlig ventetid for rettighetspasienter i alle regioner, med unntak av Helse Midt-Norge (uendret), fra 2007 til For somatiske områder er det først og fremst en økning i gjennomsnittlig ventetid i Helse Nord med 4 dager. For de andre regionene er ventetiden om lag uendret. Innen psykisk helsevern for voksne øker gjennomsnittlig ventetid til behandling for rettighetspasienter i Helse Nord med seks dager, mens den reduseres i Helse Vest, med fire dager. For tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelbrukere øker ventetiden i Helse Sør-Øst med 6 dager, mens den reduseres i Helse Vest og Helse Midt-Norge, med hhv. ti og to dager. Innføring av ny ventetidsgaranti Fra 1. september 2008 trådte ventetidsgarantien for barn og unge under 23 år med psykiske eller rusrelaterte lidelser i kraft. Ventetidsgarantien skal sikre at ingen med rett til nødvendig helsehjelp skal vente mer enn 65 virkedager på behandling, og alle skal ha rett til vurdering innen 10 virkedager. Vurderingstid av henvisninger Status per 3. tertial 2008 er at flere pasienter får vurdert sin henvisning innen 10 virkedager, etter innføringen av ny garantiordning. Totalt sett fikk 90 prosent av pasienter med psykiske eller rusrelaterte lidelser (under 23 år) vurdert henvisningen innen 10 virkedager i 3. tertial 4

5 2008. Dette er en økning på sju prosentpoeng sammenlignet med situasjonen før innføring av den nye garantiordningen. Hvor lange frister for behandling settes I og med at ventetiden fra vurderingsdato ikke skal overstige 65 virkedager, bør også fristtiden etter 1. september 2008 være 65 virkedager eller lavere. I 2. tertial 2008 fikk 70 prosent av de vurderte henvisningene en fristtid på 65 virkedager eller lavere. I 3. tertial 2008 var andelen 84 prosent. Dette indikerer at det settes kortere frister for pasientene etter innføringen av ny ventetidsgaranti. Andelen var lavest innenfor psykisk helsevern for barn og unge med 83 prosent, mens den var høyest innen tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbrukere med 91 prosent. Innenfor tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelbrukere skiller Helse Midt-Norge og Helse Nord seg noe ut fra de andre regionene. I Helse Midt-Norge er det en større andel henvisninger som har fristtid innen 65 virkedager (96 prosent), mens det er en mindre andel i Helse Nord (84 prosent). Hvor lenge må pasientene vente på behandling Ovenfor er andelen som får en fristtid på 65 virkedager eller mindre synliggjort. Det er imidlertid minst like viktig å følge opp hvor stor andel av barn og unge under 23 år som faktisk fikk behandling innen 65 virkedager. Tall fra 3. tertial 2008 viser at det var 81 prosent som hadde en faktisk ventetid under 65 virkedager. Det innebærer at mer enn 4 av 5 pasienter får behandling innenfor de fristene som er satt i den nye ventetidsgarantien. Sammenlignet med tall før innføringen av den nye ventetidsgarantien, er andelen som får behandling innen fristen økende. Det var 72 prosent som hadde en faktisk ventetid under 65 virkedager i 2. tertial Helse Sør-Øst skiller seg ut fra de andre regionene, ved at det er en større andel av de under 23 år med psykiske og rusrelaterte lidelser, som faktisk får behandling innen fristen på 65 virkedager. I denne regionen fikk 90 prosent av de under 23 år behandling innen 65 virkedager i 3. tertial 2008, mens tall fra de andre regionene ligger mellom 72 og 77 prosent. 5

6 1. Innledning 1.1 Innhold I denne rapporten presenterer Norsk pasientregister (NPR) oversikter over ventetider og omfang av ventende pasienter, samt hvordan pasientrettighetsloven oppfylles innen spesialisthelsetjenesten. NPR presenterer tilsvarende rapporter og oversikter etter hvert tertial. Rapportene har tidligere kun inneholdt oversikter over tall for det enkelte tertial, og sammenligninger med samme tertial i tidligere år. I denne rapporten er det lagt hovedvekt på å vise tall for det enkelte år, dvs ikke bare for det enkelte tertial. Dette gjelder spesielt i forhold til fremstilling av ventetider til behandling. Det er flere grunner til dette, både å sikre mer robuste grunnlag for å beskrive status og utvikling, samt å knytte disse til krav og føringer i oppdragsdokumentet fra Helse- og omsorgsdepartementet til de regionale helseforetakene. Alle oversikter i rapporten tar utgangspunkt i aktiviteten på den enkelte institusjon. Det innebærer for eksempel at omfanget av ventende, ventetider, fristbrudd og andre ventelistemål er for den enkelte institusjon. På regionalt nivå fremkommer tallene som summen av alle insitusjoner i regionen. Rapporten er todelt. I første del er det hovedfokus på å beskrive endring i gjennomsnittlig ventetid behandling for det somatiske fagområdet, samt psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelbrukere (TSB). Det skilles mellom ventetider for pasienter med og uten rett til nødvendig helsehjelp. Fokuset på ventetid til behandling er relatert til at det i oppdragsdokumentene fra Helse- og omsorgsdepartementet legges føringer i forhold til ønsket utvikling i ventetider med mer. I oppdragsdokumentene fremgår følgende mål: Gjennomsnittlig ventetid til ordinært avvikling for rettighetspasienter innen somatikk skal ikke øke Gjennomsnittlig ventetid til ordinært avvikling for rettighetspasienter innen psykisk helsevern for barn og unge samt voksne skal reduseres Gjennomsnittlig ventetid til ordinært avvikling for rettighetspasienter innen tverrfaglig spesialsert behandling av rusmiddelbrukere skal reduseres I del II av rapporten fremstilles oversikter i forhold til hvorvidt pasientrettighetsloven oppfylles og status etter innføringen av ny ventetidsgaranti. I Pasientrettighetslovens 2-2 fastsettes at når en pasient er henvist til sykehus eller spesialistpoliklinikk, herunder distriktspsykiatrisk senter, har pasienten rett til å få sin helsetilstand vurdert innen 30 virkedager etter at henvisning er mottatt. Vurderingen innen denne fristen skal både omfatte en vurdering med hensyn til videre undersøkelse og behandling, og en vurdering av om pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. I oppdragsdokumentene fremgår det en målsetning om at ventetid til vurdering innen psykisk helsevern for barn og unge skal være mindre enn 10 dager. 6

7 Dersom pasienten har rett til nødvendig helsehjelp, skal det også fastsettes en individuell frist for når helsehjelpen senest skal gis. Det foreligger et fristbrudd - med enkelte unntak - dersom institusjonen ikke starter behandlingen innenfor den fastsatte fristen. I oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene er det i tillegg noen ikke målsatte oppfølgingspunkter, som gjennomsnittlig ventetid for ordinært avviklede for planlagt rusbehandling, andel rettighetspasienter og andel fristbrudd. Den nye ventetidsgarantien som ble innført 1. september 2008 skal sikre at barn og unge med psykiske lidelser eller ruslidelser ikke skal vente mer enn 10 virkedager for å få vurdert henvisningen, og at de som gis rettighet ikke skal vente mer enn 65 virkedager. I denne rapporten presenteres det oversikter over status i perioden før innføring (2. tertial 2008) og etter innføring (3. tertial 2008). I denne rapporten belyses derfor: Omfanget av pasienter som får sin helsetilstand vurdert innen 30 virkedager (10 dager for psykisk helsevern for barn og unge) Andelen pasienter som tildeles rett til nødvendig helsehjelp Variasjoner mellom sykehusene i behandlingsfrister som settes Andel rettighetspasienter som ikke får behandling innen den medisinsk satte fristen Ny ventetidsgaranti - vurderingstid, fristtid og ventetid for barn og unge under 23 år med psykiske og rusrelaterte lidelser I rapporten fremstilles oversikter på nasjonalt nivå, som vil kunne belyse måloppnåelse og grad av oppfyllelse av pasientrettighetsloven. Samtidig presenteres det tallgrunnlag på regionalt nivå og for det enkelte helseforetak/ institusjon, som kan brukes både i styring og oppfølging, samt til kvalitetssikring. 1.2 Datagrunnlag For å kunne foreta sammenlikninger over tid er det viktig både med kompletthet og korrekte tall fra den enkelte institusjon. Generelt er det noe usikkerhet knyttet til hvor god kvaliteten på ventelistedata er. Dette er beskrevet utførlig i en rapport fra Helsedirektoratet i 2008 (Aktivitetsutvikling og ventetider i somatisk spesialisthelsetjeneste ). I rapporten er det gjort noen tilpasninger dersom institusjonen ikke har levert data i en periode, eller at det innleverte datamaterialet ikke er korrekt. Det er da beregnet forventede verdier for de mest sentrale variablene. For en beskrivelse av hvordan man skal forstå ventelistetall, samt hvilke institusjoner som ikke har rapportert data, vises det til vedlegg 1. Korrigeringer i forhold til manglende rapportering av data, slik det er beskrevet ovenfor, er gjort i del 1 av rapporten. Alle helseforetak leverer nå data på NPR-melding til Norsk pasientregister, men i dagens ventelistestatistikk er ikke alle helseforetak/institusjoner godkjent for det nye rapporteringsformatet. NPR-melding er i 2008 blitt brukt som grunnlag for over 90 prosent av henvisningene innenfor psykisk helsevern for barn og unge og om lag 75 prosent av henvisningene for tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelbrukere. 7

8 For det somatiske fagområdet og psykisk helsevern for voksne var hhv 20 og 12 sykehus/institusjoner, godkjent for bruk av NPR-melding som datagrunnlag for nasjonal ventelistestatikk. Dette utgjorde om lag 30 og 15 prosent av det totale antall institusjoner innen disse fagområdene. I del II av rapporten brukes NPR-melding som grunnlag for fremstilling av gjennomsnittlig fristtid og fristbrudd. Som det fremgår ovenfor er ikke alle institusjoner inkludert i disse fremstillingene. I denne delen presenteres det kun oversikter per tertial i 2008, da det ikke finnes referansetall fra tidligere år. For alle fagområder inneholder rapporten følgende ventelistemål og indikatorer. Tabell 1.1 Oversikt over ventelistemål / indikatorer i rapporten fordelt etter periode og nivå. DEL I DEL II Vedlegg Indikator Periode Nivå Ventetid til behandling Nasjonalt, regionalt Antall ventende 3. tertial Nasjonalt Antall nyhenviste Nasjonalt Antall ord. avviklede Nasjonalt Brudd på vurderingsgaranti 1-3 tertial 2008 Nasjonalt, regionalt Rett til nødv. helsehjelp 1-3 tertial Nasjonalt Frist for behandling 1-3 tertial 2008 Nasjonalt Brudd på behandlingsfrist 1-3 tertial 2008 Nasjonalt Ny ventetidsgaranti 2-3 tertial 2008 Nasjonalt, regionalt Ventetid til behandling 3. tertial Nasjonalt, regionalt Antall ventende 3. tertial Nasjonalt, regionalt Antall nyhenviste 3. tertial Nasjonalt, regionalt Antall ord. avviklede 3. tertial Nasjonalt, regionalt Brudd på vurderingsgaranti 1-3 tertial 2008 Region, helseforetak, institusjon Rett til nødv. helsehjelp 1-3 tertial 2008 Region, helseforetak, institusjon Frist for behandling 1-3 tertial 2008 Region, helseforetak, institusjon Brudd på behandlingsfrist 1-3 tertial 2008 Region, helseforetak, institusjon Ny ventetidsgaranti 2-3 tertial 2008 Region, helseforetak, institusjon 8

9 1.3 Nøkkeltall nasjonalt og regionalt Gjennomsnittlig Somatikk Helse Sør-Øst ventetid til behandling Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Totalt Psykisk helsevern for Helse Sør-Øst voksne Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Totalt Psykisk helsevern for Helse Sør-Øst barn og unge Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Totalt Tverrfaglig spesialisert Helse Sør-Øst behandling av Helse Vest ) rusmiddelbrukere Helse Midt-Norge Helse Nord Totalt Gjennomsnittlig ventetid til behandling Somatikk Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Pasienter med rett til Helse Nord nødvendig helsehjelp Totalt Psykisk helsevern for voksne Psykisk helsevern for barn og unge Tverrfaglig spesialisert behandling av 1) rusmiddelbrukere Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Totalt Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Totalt Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Totalt ) Det er ikke fremstilt tall for 2006, pga av at kvaliteten ikke er tilfredstillende. 9

10 1. tert 2. tert 3. tert Andel rett til nødvendig Somatikk Helse Sør-Øst helsehjelp Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Totalt Psykisk helsevern for Helse Sør-Øst voksne Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Totalt Psykisk helsevern for Helse Sør-Øst barn og unge Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Totalt Tverrfaglig spesialisert Helse Sør-Øst behandling av Helse Vest rusmiddelbrukere Helse Midt-Norge Helse Nord Totalt Andel brudd på Somatikk vurderingsgarantien PHV V PHV - BU TSB Behandling ikke startet Somatikk 2) innen medisinsk satt PHV V 2) frist (Andel fristbrudd) PHV - BU TSB Ny ventetidsgaranti 1) Andel med PHV V vurderingstid PHV - BU Barn og unge med <= 10 dg TSB psykiske og Totalt rusrelaterte lidelser Andel med fristtid PHV V under 23 år <= 65 dg PHV - BU TSB Totalt Andel med <= 65 dg ventetid PHV V PHV - BU TSB Totalt ) 2) Det er kun fremstilt tall i tertialet før ny ventetidsgaranti trådte i kraft. Det er kun et utvalg institusjoner som danner grunnlaget for beregningene. 10

11 DEL I: VENTETID TIL BEHANDLING Del I av rapporten viser i hovedsak endringer i gjennomsnittlig ventetid til behandling. Tidspunktet for når behandling er påbegynt avgjøres ut fra medisinske kriterier. Det skilles nedenfor mellom gjennomsnittlig ventetid på nasjonalt og regionalt nivå, og for det enkelte fagområde. Ventetid er beregnet for hele år, dvs for 2006, 2007 og Fremstillinger av antall ventende pasienter er øyeblikkstall (dvs antall ventende på et opptellingstidspunkt). I rapporten fremgår antall ventende ved utgangen av det enkelte år, for eksempel per Nasjonale nøkkeltall 2.1 Gjennomsnittlig ventetid til behandling Den gjennomsnittlige ventetiden til behandling var 73 dager i 2008, når en legger alle fagområder i spesialisthelsetjenesten til grunn. Dette er en økning på en dag fra 2007 og to dager fra Økningen i gjennomsnittlig ventetid forklares i hovedsak med utviklingen innen somatiske fagområder, da denne står for over 90 prosent av aktiviteten innen spesialisthelsetjenesten. Innen somatikk er den gjennomsnittlige ventetiden en dag lengre i 2008 sammenlignet med Innenfor psykisk helsevern for voksne og for barn og unge er den gjennomsnittlige ventetiden hhv. to og åtte dager lavere i 2008, sammenlignet med For tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelbrukere er ventetiden til behandling tre dager lengre i 2008 sammenlignet med Dette fremgår nedenfor. Figur 2.1 Gjennomsnittlig ventetid til behandling per fagområde. Korrigert for manglende rapportering Somatisk PHV PHBU TSB Alle fagområder

12 Gjennomsnittlig ventetid til somatiske fagområder er i figuren identisk med ventetiden for alle fagområder. 2.2 Gjennomsnittlig ventetid til behandling for rettighetspasienter Den gjennomsnittlige ventetiden til behandling økte både for rettighetspasienter og for de som ikke ble tildelt rett til nødvendig helsehjelp i Ventetiden var hhv. 67 og 83 dager for pasienter med og uten rett til nødvendig helsehjelp i 2008, hvilket var en økning på hhv. en og to dager fra I oppdragsdokumentene fra Helse og omsorgsdepartementet til de regionale helseforetakene fremgår det at gjennomsnittlig ventetid til ordinært avviklede rettighetspasienter innen somatikk ikke skal øke. Videre skal gjennomsnittlig ventetid for ordinært avviklede rettighetspasienter innen psykisk helsevern (voksne og barn og unge), samt for tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelbrukere reduseres. Nedenfor fremgår status i henhold til dette på nasjonalt nivå, fordelt per fagområde. Figur 2.2 Gjennomsnittlig ventetid til behandling, fordelt etter rettighet per fagområde. Korrigert for manglende rapportering Somatiske fagområder Rett til nødv helsehj Ikke rett til nødv helsehj Psykisk helsevern for voksne Rett til nødv helsehj Ikke rett til nødv helsehj 12

13 Psykisk helsevern for barn og unge Rett til nødv helsehj Ikke rett til nødv helsehj Tverrfagl spes beh av rusmiddelbrukere Rett til nødv helsehj Ikke rett til nødv helsehj For somatiske fagområder og psykisk helsevern for barn og unge er det rimelig samsvar mellom de krav som fremkommer av oppdragsdokumentet om ventetider til rettighetspasienter og faktiske ventetider, på nasjonalt nivå i I kapittel 3 fremkommer det hvilke variasjoner som forekommer på regionalt nivå. Det er en sterk nedgang i gjennomsnittlig ventetid til behandling for rettighetspasienter innen psykisk helsevern for barn og unge fra 2007 til 2008, fra 82 til 74 dager. Deler av denne nedgangen skyldes registreringstekniske forhold. En mindre andel pasienter har historisk ikke vært registrert med verken rett eller ikke rett til nødvendig helsehjelp i de ventelistedata som er rapportert til NPR. Ventetiden til pasienter hvor rettighetsstatus ikke har fremkommet har vært kortere enn for de med angitt rettighetsstatus. Nye versjoner av de pasientadministrative systemene har medført at det må angis rettighetsstatus for alle pasienter. Andelen pasienter uten rettighetsstatus er redusert betydelig i 2008, sammenlignet med tidligere. Det er sannsynlig at disse pasientene er blitt tildelt rett til nødvendig helsehjelp, noe som har bidratt til at den gjennomsnittlige ventetiden er blitt redusert. Innenfor psykisk helsevern for voksne er gjennomsnittlig ventetid for rettighetspasienter på samme nivå i 2008 som i 2007, mens for tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelbrukere er det en økning i ventetid på en dag fra 2007 til På nasjonalt nivå er 13

14 utviklingen innen disse sektorene ikke i samsvar med forventningene gjennom oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene. 2.3 Nasjonale nøkkeltall fordelt per fagområde I tabellen nedenfor fremkommer oversikter over antall nyhenviste, ordinært avviklede og ventende pasienter. De tallene som fremkommer er korrigert i forhold til manglende rapportering i det enkelte tertial som det er rapport data for. Antall ventende pasienter er øyeblikkstall, ved utgangen av det enkelte år. Tabell 2.1 Oversikt over ventelistemål. Korrigert for manglende rapportering. Nasjonale tall Nasjonale tall per fagområde Endring Endring Antall nyhenviste ,5 3,2 SOM Andel ordinært avviklede henvisninger ,7-0,5 Antall ventende (31.12) ,2 13,9 Ventetid ord. avviklede henvisninger Antall nyhenviste ,1 5,9 PHV Andel ordinært avviklede henvisninger ,3-5,2 Antall ventende (31.12) ,8 17,2 Ventetid ord. avviklede henvisninger Antall nyhenviste ,7 5,7 PHBU Antall ordinært avviklede henvisninger ,7 5,5 Antall ventende (31.12) ,3 2,5 Ventetid ord. avviklede henvisninger Antall nyhenviste ,0 TSB Antall ordinært avviklede henvisninger ,4 Antall ventende (31.12) ,1 Ventetid ord. avviklede henvisninger Antall nyhenviste ,9 3,4 Totalt 1) Antall ordinært avviklede henvisninger ,3-0,4 Antall ventende (31.12) ,9 13,8 Ventetid ord. avviklede henvisninger ) Inkluderer henvisninger uten fagområde (ubestemt) Ved utgangen av 2008 var det pasienter som ventet på utredning eller behandling innen spesialisthelsetjenesten. Det er flere ventende sammenlignet med samme tidspunkt i Det er i hovedsak somatiske fagområder som forklarer økningen i ventende pasienter. Det er imidlertid også en sterk prosentvis økning i antall ventende innen psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelbrukere. Tall fra 1. og 2. tertial 2008 viste også en økning i totalt antall ventende sammenlignet med samme tertial i Ved utgangen av både 1. og 2. tertial 2008 var det hhv og flere ventende sammenlignet med Dette indikerer både at nivået på antall ventende er høyere gjennom hele 2008 sammenlignet med 2007, og at det har vært en sterk økning i antall ventende i 3. tertial 2008, sammenlignet med Det er flere forhold som kan forklare en økning i antall ventende pasienter: 14

15 Reell økning i antallet pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og som ikke er tatt til utredning eller behandling. Det er totalt registrert 3,4 prosent flere nyhenviste i 2008 sammenlignet med 2007 ( pasienter), samtidig som det ikke er avviklet flere fra ventelistene. For somatiske fagområder er det i 3. tertial 2008 i alt 7,4 prosent flere nyhenviste sammenlignet med samme tertial i Samtidig er det avviklet 1,8 prosent flere pasienter. Tekniske forhold som som påvirker beregningen av ventende. Eksempler på dette: o Registreringstekniske forhold: Ulik praksis i forhold til opprettelse av nye henvisninger på institusjon/sykehus eller helseforetaksnivå o Rapporteringsmessige forhold: Betydningen av overgangen fra Ventsys til NPRmelding som rapporteringsformat o Pasientadministrative systemer: Institusjoner skifter pasientadministrative systemer og ulikheter mellom de pasientadm. systemene De tekniske forholdene nevnt ovenfor innvirker på omfanget av de endringer i antallet ventende som fremgår i rapporten. Det er imidlertid usikkert hvor stor betydning dette har. Omfanget av antall ventende og endringstall må derfor brukes med varsomhet. Innen somatiske fagområder er det størst økning i antall ventende til ortopedi fra 2007 til I vedlegg 2 vises en oversikt over antall ventende fordelt på somatiske fagområder fra 3. tertial 2006 til Psykisk helsevern Innen psykisk helsevern for barn og unge er antallet ventende 2,5 prosent (om lag 100 pasienter) høyere ved utgangen av 2008 enn i Det er godt samsvar mellom omfanget av pasienter som kommer til og som tas av ventelistene (hhv. nyhenviste og ordinært avviklede) fra 2007 til Den gjennomsnittlige ventetiden til behandling reduseres med 8 dager innen psykisk helsevern for barn og unge fra 2007 til Årsaken til at ventetiden reduseres ligger i at en større andel av pasientene avvikles raskere fra ventelisten i løpet av to måneder i 2008 sammenlignet med Dette kan ha sammenheng med innføring av ny ventetidsgaranti for barn og unge. Innen psykisk helsevern for voksne er det en økning på 17 prosent i antall ventende pasienter ved utgangen av 2008 sammenlignet med Antall nyhenviste øker med seks prosent og avviklede reduseres med fem prosent, noe som gjenspeiles i flere ventende. Den gjennomsnittlige ventetiden reduseres med to dager innen psykisk helsevern for voksne fra 2007 til Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk Innen tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelbruk (TSB) er det 16 prosent flere ventende ved utgangen av 2008 sammnelignet med 2007, noe som utgjør om lag 600 pasienter. Årsaken til at det er flere ventende, skyldes en økning på sju prosent i antall nyhenviste, mens antallet som avvikles fra ventelisten reduseres med 1,4 prosent 15

16 3 Regionale nøkkeltall 3.1 Somatiske fagområder Det skilles nedenfor mellom ventetid til behandling totalt (punkt 3.1.1) og ventetid til behandling etter rettighetsstatus (punkt 3.1.2). I vedlegg 3 er det oversikt over antall nyhenviste, ordinært avviklede henvisninger og ventende per region og for de somatiske fagområder fra Gjennomsnittlig ventetid til behandling (for alle pasienter) Ventetiden til behandling innen somatiske fagområder økte med en dag fra 2007 til Det er regionale variasjoner både i forhold til hvor lang ventetiden er til behandling og utviklingen de senere årene. Gjennomsnittlig ventetid til behandling er lengst i Helse Midt-Norge med 85 dager i 2008, mens den er lavest i Helse Sør-Øst med 69 dager. Ventetiden er økt med 11 dager i Helse Midt-Norge fra 2006 til I Helse Midt-Norge, Helse Vest og Helse Nord har det vært en økning på 3-4 dager, mens ventetiden er uendret i Helse Sør-Øst fra 2007 til Figur 3.1 Gjennomsnittlig ventetid til behandling per helseregion. Korrigert for manglende rapportering. Somatiske fagområder Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Total Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Total Det er større variasjoner i gjennomsnittlig ventetid mellom regionene i 2008, sammenlignet med 2006 og I 2006 var forskjellen 8 dager mellom regionen med hhv. lengst og kortest gjennomsnittlige ventetid, mens tilsvarende var 13 og 16 dager i 2007 og Gjennomsnitlig ventetid for rettighetspasienter I oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene fremgår det at gjennomsnittlig ventetid til ordinært avviklede rettighetspasienter innen somatikk ikke skal øke fra 2007 til

17 Figur 3.2 Endring i gjennomsnittlig ventetid til behandling for rettighetspasienter fra , fordelt per regionale helseforetak. Korrigert for manglende rapportering. Somatiske fagområder Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Totalt I Helse Vest og Helse Midt-Norge er ventetiden for rettighetspasienter i 2008 på samme nivå som i Det innebærer at økningen i gjennomsnittlig ventetid i Helse Midt-Norge, som beskrevet ut fra figur 3.1, tilskrives pasienter uten rett til nødvendig helsehjelp fra 2007 til Sett i forhold til kravet i oppdragsdokumentene, er det i Helse Sør-Øst og Helse Nord en økning i ventetid for rettighetspasienter fra 2007 til Størst endring er det i Helse Nord, hvor gjennomsnittlig ventetid til behandling er økt med fire dager fra 2007 til Psykisk helsevern for voksne Det skilles nedenfor mellom ventetid til behandling totalt (punkt 3.2.1) og ventetid til behandling etter rettighetsstatus (punkt 3.2.2). Vedlegg 4 viser en oversikt over antall nyhenviste, avviklede og ventende for psykisk helsevern for voksne fordelt per region fra Gjennomsnittlig ventetid til behandling (for alle pasienter) Den gjennomsnittlige ventetiden reduseres med to dager innen psykisk helsevern for voksne fra 2007 til Sammenlignet med 2006 er ventetiden sju dager kortere. Det er regionale variasjoner både i forhold til hvor lang ventetiden er til behandling og utviklingen de senere årene. Den gjennomsnittlige ventetiden til behandling har i hele perioden vært lengst i Helse Midt-Norge og kortest i Helse Sør-Øst. 17

18 På regionalt nivå øker ventetiden i Helse Nord med seks dager fra 2007 til I denne regionen var gjennomsnittlig ventetid i 2008 på samme nivå som i For Helse Sør-Øst og Helse Vest var det en reduksjon i gjennomsnittlig ventetid fra 2007 til Størst nedgang i gjennomsnittlig ventetid, målt i dager, var det i Helse Vest (fire dager). Figur 3.3 Gjennomsnittlig ventetid til behandling fordelt per regionale helseforetak. Korrigert for manglende rapportering. Psykisk helsevern for voksne Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Totalt Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Totalt Variasjonen mellom regionen med hhv. kortest og lengst ventetid er på samme nivå i 2008 som i 2007 (om lag 15 dager) Gjennomsnitlig ventetid for rettighetspasienter I oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene fremgår det at gjennomsnittlig ventetid for ordinært avviklede rettighetspasienter innen psykisk helsevern skal reduseres. Nedenfor fremgår ventetider for rettighetspasienter i

19 Figur 3.4 Endring i gjennomsnittlig ventetid til behandling for rettighetspasienter fordelt per regionale helseforetak. Korrigert for manglende rapportering. Psykisk helsevern for voksne Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Totalt Rettighetspasienter i Helse Vest og Helse Midt-Norge hadde kortere ventetid i 2008 sammenlignet med 2007, hhv. fire og en dag, hvilket er i samsvar med forventningene i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene. I Helse Nord øker gjennomsnittlig ventetid for rettighetspasienter med seks dager fra 2007 til Psykisk helsevern for barn og unge Det skilles nedenfor mellom ventetid til behandling totalt (punkt 3.3.1) og ventetid til behandling etter rettighetsstatus (punkt 3.3.2). Vedlegg 5 viser endringen i antall ordinært avviklede, nyhenviste og ventende for psykisk helsevern for barn og unge fordelt per region fra Gjennomsnittlig ventetid til behandling (for alle pasienter) Den gjennomsnittlige ventetiden til behandling reduseres med 8 dager innen psykisk helsevern for barn og unge fra 2007 til Det er en reduksjon i gjennomsnittlig ventetid i alle helseregioner fra 2006 til Reduksjonen er størst i Helse Sør-Øst og Helse Nord, hvor gjennomsnittlig ventetid til behandling var ni dager lavere i 2008 sammenlignet med

20 Figur 3.5 Gjennomsnittlig ventetid til behandling, fordelt per regionale helseforetak. Korrigert for manglende rapportering. Psykisk helsevern for barn og unge Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Total Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Total Som figuren viser er det store regionale variasjoner i gjennomsnittlig ventetid til behandling. Det er store variasjoner i ventetid mellom helseforetakene. Den gjennomsnittlige ventetiden varierte fra 62 til 99 dager mellom regionene i Kortest gjennomsnittlig ventetid til behandling er det i Helse Sør-Øst i hele perioden Gjennomsnitlig ventetid for rettighetspasienter I oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene fremgår det at gjennomsnittlig ventetid for ordinært avviklede rettighetspasienter innen psykisk helsevern skal reduseres. Figur 3.6 Endring i gjennomsnittlig ventetid til behandling for rettighetspasienter fordelt per regionale helseforetak. Korrigert for manglende rapportering. Psykisk helsevern for barn og unge Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Totalt

21 Det fremgår av tabellen at ventetiden til behandling er kortere for rettighetspasienter i alle regioner, med unntak for Helse Midt-Norge, i 2008 sammenlignet med For tre av de fire regionene er utviklingen i samsvar med forventningene gjennom oppdragsdokumentet. For Helse Midt-Norge er ventetiden på samme nivå i 2007 og Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbrukere (TSB) Ventelisterapporteringen fra tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbrukere ble innført i 2006, og det er fortsatt noen problemer knyttet til kvalitet og kompletthet som påvirker statistikken. Før vi presenterer tallene redegjør vi derfor for forhold som påvirker statistikken. Kontroller av datamaterialet har vist at enkelte institusjoner har dårlige rutiner for å avvikle henvisninger hvor pasienten tas av ventelisten pga. at behandling enten er uaktuelt eller at pasienten viderehenvises til annen institusjon (ikke-ordinære avviklinger). Dette fører til at antall ventende i statistikken er for høyt ved enkelte institusjoner. Opprydning av ikke-reelt ventende pasienter skjer dessuten ved ujevne mellomrom ved enkelte institusjoner, dette fører til at utviklingen av antall ventende over tid er usikker i statistikken. En stor andel av den tverrfaglige spesialiserte rusbehandlingen utføres ved ruspoliklinikker og rusteam ved psykisk helsevernenheter. Disse henvisningene ble før 2006 registrert med fagområde 320 Psykisk helsevern for voksne. Fra og med 2006 skal disse registreres med fagområde 360 Rus. Selv om registreringen av fagområde stadig blir bedre, er det fortsatt mange henvisninger ved de nevnte enhetene som registreres med fagområde 320. Dette betyr at ventelistestatistikken viser for mange henvisninger til psykisk helsevern og tilsvarende for få til spesialisert rusbehandling. Det skilles nedenfor mellom ventetid til behandling totalt (punkt 3.4.1) og ventetid til behandling etter rettighetsstatus (punkt 3.4.2). Vedlegg 6 viser endringen i antall ordinært avviklede, nyhenviste og ventende for tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelbrukere fordelt per region fra Gjennomsnittlig ventetid til behandling (for alle pasienter) Innen tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelbruk (TSB) er det en økning på tre dager i gjennomsnittlig ventetid til behandling fra 2007 til

22 Figur 3.7 Gjennomsnittlig ventetid til behandling fordelt per regionale helseforetak. Korrigert for manglende rapportering. Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Total Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Total Det er store regionale variasjoner i gjennomsnittlig ventetid til behandling. Gjennomsnittlig ventetid var lengst i Helse Nord med 133 dager, mens den var lavest i Helse Sør-Øst med 65 dager i At gjennomsnittlig ventetid i Helse Sør-Øst er lavere enn i de andre regionene skyldes i stor grad kort ventetid ved akuttinstitusjonene Storgata og Montebello. Det er en økning i gjennomsnittlig ventetid til behandling i Helse Sør-Øst og Helse Nord med hhv. ni og fire dager. I Helse Vest og Helse Midt-Norge var det en nedgang i gjennomsnittlig ventetid på hhv. åtte og to dager fra 2007 til Gjennomsnitlig ventetid for rettighetspasienter I oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene fremgår det at gjennomsnittlig ventetid for ordinært avviklede rettighetspasienter innen TSB skal reduseres. 22

23 Figur 3.8 Gjennomsnittlig ventetid til behandling for rettighetspasienter fordelt per regionale helseforetak. Korrigert for manglende rapportering. Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Totalt Figuren viser at gjennomsnittlig ventetid til behandling for rettighetspasienter innen tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelbrukere har blitt lengre i Helse Sør-Øst fra 2007 til 2008, hvilket ikke er i samsvar med føringer gjennom oppdragsdokumentet. I Helse Midt-Norge og Helse Nord er gjennomsnittlig ventetid uendret fra 2007 til 2008, mens den reduseres med ti dager i Helse Vest. Det er imidlertid viktig å påpeke at gjennomsnittlig ventetid til behandling for rettighetspasienter i Helse Sør-Øst er betydelig kortere enn i de andre regionene, både i 2007 og

24 DEL II: OPPFØLGING AV PASIENTRETTIGHETER Pasientrettighetsloven 2-2 fastsetter at når en pasient er henvist til sykehus eller spesialistpoliklinikk, herunder distriktspsykiatrisk senter eller institusjon som tilbyr tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk, har pasienten rett til å få sin helsetilstand vurdert innen 30 virkedager etter at henvisning er mottatt. Vurderingen innen denne fristen skal både omfatte en vurdering med hensyn til videre undersøkelse og behandling, og en vurdering av om pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Dersom pasienten har rett til nødvendig helsehjelp, skal det også fastsettes en individuell frist for når helsehjelpen senest skal gis. Denne fristen skal fastsettes av spesialisthelsetjenesten selv, ut fra en individuell vurdering av den enkelte pasienten. Det vil si at fristen kan variere fra pasient til pasient innenfor samme diagnose, men den skal fastsettes slik at pasienten senest får helsehjelp innen den tid medisinsk forsvarlighet krever. I rapporten benevnes dette som fristbrudd. Det foreligger et fristbrudd - med enkelte unntak - dersom institusjonen ikke starter behandlingen innenfor den fastsatte fristen. I del II av rapporten belyses derfor: Omfanget av pasienter som får sin helsetilstand vurdert innen 30 virkedager. Andelen pasienter som tildeles rett til nødvendig helsehjelp. Variasjoner mellom sykehusene i behandlingsfrister som settes. Andel pasienter som ikke får behandling innen den individuelt satte fristen. Vurderingstid, fristtid og ventetid for barn og unge under 23 år med psykiske og rusrelaterte lidelser. Oversiktene i denne delen av rapporten presenterer tall på nasjonalt nivå. I vedlegg fremgår oversikt for det enkelte regionale helseforetak, helseforetak og institusjon. 4 Brudd på vurderingsgarantien 4.1 Innledning Pasientrettighetsloven 2-2 fastsetter at når en pasient er henvist til sykehus eller spesialistpoliklinikk, herunder distriktspsykiatrisk senter eller institusjon innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk, har pasienten rett til å få sin helsetilstand vurdert innen 30 virkedager etter at henvisning er mottatt. Helse- og omsorgsdepartementet har i tillegg stilt krav overfor de regionale helseforetakene om at ventetid for vurdering innen psykisk helsevern for barn og unge ikke skal overstige 10 virkedager (oppdragsdokument). I tabellen nedenfor vises andel brudd på vurderingsgarantien på hhv. 30 og 10 virkedager per tertial i I den samme tabellen fremgår den høyeste og laveste andelen brudd ved institusjonene. Grunnlaget for å beregne andelen brudd på vurderingsgarantien er antall henvisninger som er vurdert i løpet av det enkelte tertial i de respektive årene. Brudd på vurderingsgarantien oppstår når tiden fra ansiennitetsdato (dato for første mottak av en henvisning i 24

25 spesialisthelsetjenesten) til vurderingsdato overstiger 30 virkedager (10 virkedager for psykisk helsevern for barn og unge). Det er noen mulige feilkilder i beregningen av brudd på vurderingsgarantien, ved henholdsvis overføring av henvisninger til høyere omsorgsnivå, og de tilfeller hvor vurderings- og behandlingsenhet er ulik. 4.2 Oversikt per fagområde Nedenfor fremgår andel brudd på vurderingsgarantien per fagområde i perioden Tabell 7.1 Andel brudd på vurderingsgarantien pr tertial fordelt på fagområde, samt institusjon med høyeste og laveste andel brudd i Andel brudd forskjeller Fagområde HF Andel brudd på vurderingsgaranti Lavest Høyest 1. tertial 6 % 7 % 5 % 0 % 38 % Somatikk 2. tertial 6 % 7 % 4 % 0 % 49 % 3. tertial 6 % 6 % 4 % 0 % 40 % Psykisk helsevern, 1. tertial 23 % 23 % 19 % 0 % 70 % barn og unge 2. tertial 28 % 22 % 16 % 0 % 97 % 3. tertial 20 % 14 % 9 % 0 % 100 % Psykisk helsevern, 1. tertial 4 % 4 % 3 % 0 % 20 % voksne 2. tertial 5 % 4 % 3 % 0 % 26 % 3. tertial 5 % 5 % 4 % 0 % 26 % Tverrfaglig spes 1. tertial 9 % 8 % 0 % 34 % behandling av 2. tertial 9 % 7 % 0 % 60 % rusmiddelmisbrukere 3. tertial 9 % 6 % 0 % 70 % I 3. tertial 2008 varierte andelen brudd på vurderingsgarantien fra fire prosent i psykisk helsevern for voksne og somatikk til ni prosent i psykisk helsevern for barn og unge. Vi minner om at vurderingsfristen for sistnevnte fagområde er på 10 virkedager, mens den er på 30 virkedager for de andre fagområdene. Dataene gir ikke informasjon om hva som er årsaken til bruddene på vurderingsgarantien. Innenfor psykisk helsevern for barn og unge er det ofte vanlig å kalle pasienten inn til en konsultasjon i forbindelse med vurderingen av henvisningen. En ukjent andel av bruddene på vurderingsgarantien skyldes at pasienten ikke har anledning til å møte til konsultasjon i forbindelse med vurderingen innen 10 virkedager. Kapasitetsproblemer i sektoren er med andre ord ikke alltid årsak til de bruddene som er registrert i statistikken. Det er ellers grunn til å merke seg at andelen brudd på vurderingsgarantien er redusert i 3. tertial 2008, sammenlignet med tidligere perioder for somatikk, psykisk helsevern for barn og unge og rus. Størst nedgang i andelen brudd på vurderingsgararantien har det vært i psykisk helsevern for barn og unge. Dette kan ha sammenheng med innføring av ny ventetidsgaranti for barn og unge under 23 år med psykiske og rusrelaterte lidelser (se avsnitt 8). 25

26 I figuren nedenfor fremgår regionale variasjoner i brudd på vurderingsgarantien per fagområde i 3. tertial Figur 4.1 Andel brudd på vurderingsgarantien per fagområde og regionalt helseforetak. 3. tertial Somatikk PHV PHBU TSB Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Totalt Det er størst regionale variasjoner i brudd på vurderingsgarantien innen psykisk helsevern for barn og unge og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelbrukere. Institusjoner i Helse Nord fremstår med flest brudd innen disse fagområdene i 3. tertial For psykisk helsevern for barn og unge er det i denne regionen 18 prosent av henvisningene som ikke blir vurdert innen 10 virkedager. I vedlegg 7-10 fremgår en oversikt over andelen brudd på vurderingsgarantien per helseforetak og institusjon innen somatikk, psykisk helsevern for barn og unge/voksne og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelbrukere i 2. og 3. tertial Gjennomsnittlig vurderingstid Ovenfor framkommer omfanget av brudd på vurderingsgarantien per fagområde. I tillegg er det interessant å synliggjøre variasjoner i forhold til gjennomsnittlig vurderingstid. Gjennomsnittlig vurderingstid for den enkelte sektor i 3. tertial 2008 er: Somatiske fagområder: 10,7 dager Psykisk helsevern for barn og unge: 9,8 dager Psykisk helsevern for voksne: 9,2 dager Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelbrukere: 13,4 dager Nedenfor er gjennomsnittlig vurderingstid vist for det enkelte fagområde og per institusjon for å illustrere spredning. X-aksen viser den enkelt institusjon, mens Y-aksen viser gjennomsnittlig vurderingstid i dager. 26

27 Figur 4.2 Gjennomsnittlig vurderingstid per fagområde og institusjon. 3. tertial Somatiske fagområder Psykisk helsevern for voksne Psykisk helsevern for barn og unge Tverrfaglig spes. behandling av rusmiddelbrukere Innen de somatiske fagområdene er det over 90 prosent av sykehusene som har en gjennomsnittlig vurderingstid av henvisningene på under 10 dager i 3. tertial Rikshospitalet skiller seg ut, med et gjennomsnitt på 85 dager. Innen psykisk helsevern for voksne er det over 70 prosent av institusjonene som har en gjennomsnittlig vurderingstid under 10 dager. Det er tre institusjoner som har en gjennomsnittlig vurderingstid over 30 dager i 3. tertial Innen psykisk helsevern for barn og unge og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelbrukere er det hhv. 78 og 50 prosent av institusjonene som har gjennomsnittlig vurderingstid mindre enn 10 dager i 3. tertial Rett til nødvendig helsehjelp Ved vurdering av henvisningen skal det vurderes om pasienten har rett til nødvendig helsehjelp. Iht. pasientrettighetsloven 2-1 har pasienten rett til nødvendig helsehjelp dersom pasienten har forventet nytte av helsehjelpen, og kostnadene står i rimelig forhold til tiltakets effekt. Tabellen nedenfor presenterer andel henvisninger som er vurdert per tertial , og hvor pasienten ble tildelt rett til nødvendig helsehjelp. 27

28 Tabell 8.1 Andel vurderte henvisninger hvor pasienten er tildelt rett til nødvendig helsehjelp pr tertial fordelt på fagområde, samt institusjon med høyest og lavest andel pr tertial Fagområde Andel med rett forskjeller inst Andel med rett til nødvendig helsehjelp Lavest Høyest 1. tertial 67 % 64 % 61 % 7 % 98 % Somatikk 2. tertial 66 % 62 % 61 % 0 % 100 % 3. tertial 64 % 62 % 61 % 1 % 99 % Psykisk helsevern, 1. tertial 69 % 77 % 87 % 0 % 100 % barn og unge 2. tertial 71 % 78 % 87 % 7 % 100 % 3. tertial 76 % 85 % 88 % 0 % 100 % Psykisk helsevern, voksne 1. tertial 78 % 75 % 78 % 4 % 100 % 2. tertial 76 % 76 % 78 % 2 % 100 % 3. tertial 75 % 78 % 81 % 5 % 100 % Tverrfaglig spes. 1. tertial 78 % 82 % 42 % 100 % behandling av 2. tertial 78 % 85 % 33 % 100 % rusmiddelmisbrukere 3. tertial 81 % 86 % 35 % 100 % Andelen som ble tildelt rett til nødvendig helsehjelp innen somatiske fagområder var på 61 prosent i 3. tertial 2008, hvilket er på samme nivå som i For psykisk helsevern for barn og unge og psykisk helsevern for voksne var andelen på henholdsvis 88 og 81 prosent, mens den var på 86 prosent for tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbrukere. Innenfor psykisk helsevern for barn og unge er det en større andel pasienter som er tildelt rett til nødvendig helsehjelp i 2008 sammenlignet med tidligere år. Det er grunn til å anta at deler av dette skyldes tekniske forhold. En andel av pasientene har tidligere ikke blitt registrert med enten rett eller ikke rett til nødvendig helsehjelp. Innenfor alle fagområder er det store variasjoner mellom institusjonene. Noe av variasjonen kan forklares med ulike pasientsammensetninger, men det er også variasjoner mellom sykehus som har en relativt lik pasientsammensetning. F.eks. var andelen somatiske rettighetspasienter ved St. Olavs Hospital på 82 prosent, ved Haukeland universitetssykehus og Ullevål universitetssykehus på 59 prosent og ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø på 42 prosent i 3. tertial I vedlegg framgår andelen som er tildelt rett til nødvendig helsehjelp per helseforetak og institusjon i 2. og 3. tertial 2008, for hhv. somatikk, psykisk helsevern samt tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbrukere. 6 Gjennomsnittlig fristtid Dersom pasienten har rett til nødvendig helsehjelp, skal det også fastsettes en individuell frist for når helsehjelpen senest skal gis. Denne fristen skal fastsettes av spesialisthelsetjenesten selv, ut fra en individuell vurdering av den enkelte pasient. Det vil si 28