Ventetider og pasientrettigheter 2. tertial 2015 Norsk pasientregister

Transkript

1 Rapport IS-2390 Ventetider og pasientrettigheter ial 2015 Norsk pasientregister

2 Publikasjonens tittel: Ventetider og pasientrettigheter ial 2015 Utgitt: 11/2015 Bestillingsnummer: IS-2390 Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet Norsk pasientregister Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Forfattere: Illustrasjon: Aina Karstensen og Eva K. Håndlykken Johnèr

3 FORORD Denne rapporten omhandler ventelistetall for spesialisthelsetjenesten i perioden ial Formålet er å vise utviklingen for sentrale mål og indikatorer. Tema for rapporten er om ventetiden har endret seg over tid, om antall som blir henvist og tatt til behandling fra venteliste er stabilt og om prioriteringspraksis varierer mellom regionene. Andre sentrale forhold rapporten tar opp er i hvilken grad de regionale helseforetakene bryter vurderingsgarantien eller de individuelt satte frister for oppstart av helsehjelp, og hvorvidt de regionale helseforetakene oppfyller ventetidsgarantien for barn og unge under 23 år. 2

4 INNHOLD FORORD 2 INNHOLD 3 INNLEDNING 5 SAMMENDRAG 6 1 Ventetid Ventetid til somatisk sektor Ventetid til psykisk helsevern for voksne Ventetid til psykisk helsevern for barn og unge Ventetid til tverrfaglig spesialisert rusbehandling Kumulativ ventetid for ordinært avviklede etter sektor 18 2 Nyhenviste, avviklede og ventende 20 1 Nasjonale nøkkeltall etter sektor 21 2 Ikke-ordinært avviklede og pasient- eller medisinsk bestemte utsettelser 22 3 Ventelistemål og sesongvariasjoner 23 4 Andel nyhenviste etter henvisningstype og sektor 23 5 Nøkkeltall etter omsorgsnivå 24 6 Antall henvisninger 25 3 Rettighetstildeling etter sektor og region Somatikk Psykisk helsevern voksne Psykisk helsevern barn og unge Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelbrukere 28 4 Brudd på vurderingsgaranti 30 3

5 Oversikt per sektor 30 Ventetidsgaranti for barn og unge vurdering i løpet av 10 virkedager 31 5 Brudd på frist for oppstart av helsehjelp Fristbrudd for ordinært avviklede pasienter Fristbrudd for pasienter som fortsatt venter Ventetidsgaranti for barn og unge Fristbrudd for ordinært avviklede etter somatiske fagområder 35 6 Fristtid, fristbrudd og ventetid Fristtid Ventetid utover den individuelt satte fristen Fristtid og andel fristbrudd 38 7 Kvalitet i ventelistedata Ventende Feilregistrering av henvisninger Ikke behov for helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Validering av ventelistedata 41 8 Vedlegg 43 4

6 INNLEDNING Rapporten har følgende struktur: Kapittel 1 viser ventetid for ordinært avviklede, det vil si for pasienter som har fått igangsatt helsehjelp. Pasienter som har en avklart tilstand ved vurderingstidspunktet skal avvikles fra ventelisten ved oppstart av behandling, mens pasienter som har en uavklart tilstand ved vurdering, skal avvikles fra ventelisten ved oppstart av utredning. Kapittel 2 viser oversikter over antall nyhenviste til venteliste, antall ordinært avviklet fra venteliste og ventende. Kapittel 3 viser oversikter over rettighetstildeling, mens de to neste kapitlene omhandler brudd på vurderingsgarantien, brudd på behandlingsfristen og brudd på barne- og ungdomsgarantien. Oversikter over fristtid vises i kapittel 6. Kvaliteten i ventelistedata beskrives nærmere i kapittel 7. Oversiktene viser hovedsakelig tall etter sektor, med unntak av regionale oversikter for rettighetstildeling i kapittel 3. Oversikter over ventetid og fristbrudd etter region og sektor legges til tabell 4, 5 og 6 i vedlegget. Definisjoner av ulike mål og begreper innen ventelistestatistikk finnes i tabell 7 og 8 i vedlegget. Oversikt over ventelistemål og indikatorer i rapporten etter periode og nivå Ventelistemål/Indikator Periode Nivå Ventetid til behandling Ventetid til behandling (Median, gjennomsnitt, 90. percentil) ial Nasjonalt Nyenviste, ordinært avviklede, ikkeordinært Antall nyhenviste avviklede og ventende Antall ordinært avviklede Antall ventende per ial Nasjonalt Rettighetstildeling Andel rett til priori helsehjelp Per ial Nasjonalt, RHF Pasientrettigheter Brudd på vurderingsgarantien/barne og ungdomsgarantien Brudd på behandlingsfrist/barne og ungdomsgarantien ial Nasjonalt For mer informasjon om ventelistestatistikken benytt følgende lenke: Tall for det enkelte helseforetak, behandlingssted og fagområde publiseres i rapportgenerator på Helsedirektoratets nettsider, se: 5

7 SAMMENDRAG Nyhenviste Antall nyhenviste til venteliste økte fra ial 2014 til ial 2015, og økningen fant sted innen alle sektorer. Innen somatisk sektor var det om lag 5000 flere nyhenviste, noe som utgjør en økning på 1,4 prosent. Innen psykisk helsevern for voksne (PHV) og for psykisk helsevern for barn og unge (PHBU), ser vi en økning på henholdsvis seks og 13 prosent. Innen Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk (TSB) økte antall nyhenviste med to prosent. Ordinært avviklede henvisninger Vi ser en økning i antall ordinært avviklede på fem prosent. PHV og PHVBU står for den største økningen med henholdsvis 12 og 11 prosent. Ventetid til oppstart av helsehjelp Median ventetid innen somatisk sektor gikk ned med tre dager fra ial 2014 til 2015, for PHV var den stabil, for PHBU gikk den ned med to dager. For TSB gikk median ventetid ned med seks dager. Antall ventende Det var omtrent færre som ventet på behandling innen somatisk sektor ved utgangen av ial 2015 sammenliknet med tilsvarende tidspunkt året før. Innen PHV og PHBU økte antall ventende noe, mens innen PHV gikk antall ventende ned med 14 prosent. Vi gjør oppmerksom på at antall ventende totalt påvirkes av flere forhold og er alene ikke et godt mål på behandlingskapasitet. Målet i seg selv sier ikke noe om hvorvidt ventelisten er problematisk. Regionale variasjoner i tildeling av rett til nødvendig helsehjelp Det var variasjoner i rettighetstildeling mellom og innenfor de ulike sektorene og regionene. For somatisk sektor var forskjellen i rettighetstildeling mellom regionene større i ial 2015 enn i ial Dette skyldes at andelen rettighetspasienter øker i alle regioner, med 6

8 unntak av Helse Nord, som har den laveste andelen rettighetspasienter. Helse Nord gir prioritet til 46 prosent av pasientene, mens Helse Vest sin andel er 69 prosent. Innen psykisk helsevern for voksne økte andelen rettighetspasienter i alle sektorer, og avstanden mellom regionene er redusert det siste året. Psykisk helsevern for barn og unge har høyest andel rettighetspasienter, og avstanden mellom regionene er relativt liten. Unntaket er Helse Midt-Norge som har den laveste andelen rettighetspasienter, og hvor andelen som tildeles rett har gått noe ned det siste året. Innen TSB får over 90 prosent av pasientene tildelt rett i Helse Sør-Øst, Midt-Norge og Vest. Helse Nord ligger nå på 86 prosent, og har økt sin andel rettighetspasienter med nesten 10 prosentpoeng siden i fjor. Brudd på frist for oppstart av helsehjelp Pasienter som har rett til nødvendig helsehjelp, får fastsatt en individuell frist for når medisinsk forsvarlighet krever at helsehjelpen senest skal starte. Brudd på den individuelle fristen omtales som fristbrudd. Andelen brudd på frist til oppstart av helsehjelp beregnes for rettighetspasienter med gyldig frist. Andel fristbrudd for ordinært avviklede ble redusert fra ial 2014 til ial 2015 i alle sektorer. 7

9 1 VENTETID Dette kapitlet handler om ventetid til oppstart av helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Vi viser ventetid for somatiske fagområder (1.1), psykisk helsevern for voksne (1.2), psykisk helsevern for barn og unge (1.3), og for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (1.4). Vi viser ventetid for pasienter med rett til nødvendig helsehjelp (rettighetspasienter) og for alle pasienter uavhengig av rettighetsstatus. I tillegg viser vi ventetid etter omsorgsnivå, og etter om pasienten er henvist til utredning eller behandling. Ventetid for ordinært avviklede: Ventetid til helsehjelp måles i løpedager, og beregnes som differansen mellom dato for mottak av henvisning i spesialisthelsetjenesten (ansiennitetsdato) og dato for når ventetiden avsluttes. Ventetiden slutter ved oppstart av helsehjelp i form av utredning eller behandling. Ventetid beregnes for alle pasienter som er ordinært avviklet fra venteliste i den enkelte periode. Med ordinært avviklede mener vi pasienter som har stått på venteliste, og som har fått igangsatt helsehjelp. Tilfeller der oppstart av helsehjelp er utsatt av medisinske eller pasientbestemte årsaker (jf. definisjon kapittel 2), og øyeblikkelig hjelp er ikke inkludert. Målene som benyttes er median ventetid, gjennomsnittlig ventetid og ventetid for 90. percentil. Median betegner midtverdien, det vil si ventetiden til helsehjelp der halvparten har ventet kortere eller lengre i tid. Median som mål på ventetid er mer robust enn gjennomsnitt, det vil si mindre påvirket av langtidsventende. 90. percentil angir ventetiden hvor 90 prosent av pasientene har en kortere ventetid, mens 10 prosent venter lengre. 1.1 Ventetid til somatisk sektor Figur 1.1 viser ventetid til oppstart av helsehjelp for somatisk sektor samlet. Figuren viser at median ventetid har vært relativt stabil i perioden, men reduseres i Gjennomsnittlig og 90. percentil ventetid reduseres gjennom hele perioden. Dette er et uttrykk for en reduksjon i de lengste ventetidene. Gjennomsnittlig ventetid i ial 2015 er på 68 dager for somatisk sektor. Dette er en reduksjon på to dager sammenliknet med samme periode i fjor. 8

10 Ventetid somatikk ial 2011 ial 2012 ial 2013 ial 2014 ial 2015 Gjennomsnitt Median percentile Figur 1.1 Ventetid innen somatikk. ial Ventetid for rettighetspasienter somatisk sektor Om lag 60 prosent av pasientene innen somatisk sektor er gitt rett til nødvendig helsehjelp etter pasientrettighetsloven. Disse omtales som rettighetspasienter. Figur 1.2 viser ventetiden for pasienter med rett til nødvendig helsehjelp i perioden ial 2011 ial Gjennomsnittlig ventetid for rettighetspasienter er på 56 dager ial Ventetid rettighetspasienter somatikk ial 2011 ial 2012 ial 2013 ial 2014 ial 2015 Gjennomsnitt Median percentile Figur 1.2 Ventetid for rettighetspasienter innen somatikk. ial

11 1.1.2 Ventetid etter omsorgsnivå og til utredning vs. behandling, somatikk Ni av ti pasienter innen somatisk sektor tas av ventelisten ved oppstart av helsehjelp i poliklinikk (tabell 7 kap 2). Tabell 1.1 viser at median ventetid til innleggelse er tolv dager kortere enn median ventetid til poliklinisk helsehjelp. Tabell 1.1 Median ventetid etter omsorgsnivå. Somatikk. ial Omsorgsnivå ial 2011 ial 2012 ial 2013 ial 2014 ial 2015 Poliklinikk Dagbehandling Innleggelse Pasienter kan henvises til utredning eller behandling. Hvis pasientens tilstand er avklart, dvs. at man med stor sannsynlighet vet hva som er vedkommende sin tilstand og videre behandlingsforløp, slutter ventetiden ved behandlingsstart. Dersom det ikke er tilstrekkelig grunnlag for å vurdere hva som er pasientens tilstand, er pasientens tilstand uavklart, og ventetiden slutter ved starten på utredningen. Avklarte pasienter skal registreres med henvisningstype «behandling», mens uavklarte pasienter skal registreres med henvisningstype «utredning». Det er usikkerhet knyttet til kvalitet i rapportering av henvisningstype, se avsnitt 8.6 for mer informasjon om utfordringer knyttet til kvaliteten på denne variabelen. Innen somatisk sektor henvises 87 prosent av pasientene til utredning (tabell 6). Tabell 1.2 viser utvikling i median ventetid for ordinært avviklede pasienter som var vurdert til henholdsvis utredning og behandling. Tabellen viser at median ventetid for pasienter vurdert til utredning, var lengre enn for pasienter vurdert til behandling, målt ial Tabell 1.2 Median ventetid til utredning og behandling. Somatikk. ial ial 2011 ial 2012 ial 2013 ial 2014 ial 2015 Utredning Behandling Median ventetid til ulike somatiske fagområder Figur 1.3 er et radardiagram som viser hvordan median ventetid varierer mellom de 20 største somatiske fagområdene, målt ved ordinært avviklede, per ial 2011, 2013 og Fagområdet med størst endring de to siste årene er plastikk-kirurgi. Median ventetid innen plastikk-kirurgi er redusert med 8 dager fra i fjor, og med 17 dager fra ial Innen ortopedisk kirurgi og urologi reduseres median ventetid med tolv dager fra ial Figur 1.4 viser median ventetid ial 2015 for ulike somatiske fagområder sor fra lengst til kortest ventetid. Figuren viser at det i ial 2015 er lengst ventetid innen øre-nese-hals sykdommer (66 dager). 10

12 Nevrologi Hud og veneriske sykdommer Fysikalsk medisin og (re)habilitering Øyesykdommer Øre-nese-hals sykdommer Klinisk nevrofysiologi Generell kirurgi Gastroenterologisk kirurgi Karkirurgi Ortopedisk kirurgi Urologi Plastikkkirurgi Mamma- og para- /tyreoideakirurgi Barnesykdommer Endokrinologi Kvinnesykdommer Fordøyelsessykdom og elektiv Revmatiske mer Hjertesykdommer sykdommer Lungesykdommer ial 2011 ial 2013 ial 2015 Figur 1.3 Median ventetid for somatiske fagområder. ial

13 Øre-nese-hals sykdommer Nevrologi Hud og veneriske sykdommer Ortopedisk kirurgi Øyesykdommer Revmatiske sykdommer Fysikalsk medisin og (re)habilitering Endokrinologi Karkirurgi Klinisk nevrofysiologi Barnesykdommer Lungesykdommer Hjertesykdommer Plastikkkirurgi Urologi Gastroenterologisk kirurgi Generell kirurgi Fordøyelsessykdommer Kvinnesykdommer og elektiv fødselshjelp Mamma- og para-/tyreoideakirurgi Figur 1.4 Median ventetid for somatiske fagområder. ial Ventetid til psykisk helsevern for voksne Figur 1.5 viser ventetid til oppstart av helsehjelp innen psykisk helsevern for voksne. Figuren viser at median ventetid har økt noe i perioden ial 2011 ial Gjennomsnittlig ventetid og 90. percentil ventetid reduseres i samme periode. Dette kan forklares med en reduksjon i de lengste ventetidene. Gjennomsnittlig ventetid i ial 2015 er på 54 dager innen psykisk helsevern for voksne. Dette er en reduksjon på én dag sammenliknet med samme periode i fjor. 12

14 Ventetid PHV ial 2011 ial 2012 ial 2013 ial 2014 ial 2015 Gjennomsnitt Median percentile Figur 1.5 Ventetid innen psykisk helsevern for voksne. ial Ventetid for rettighetspasienter psykisk helsevern for voksne Innen psykisk helsevern for voksne får tre av fire pasienter rett til nødvendig helsehjelp. Gjennomsnittlig ventetid for rettighetspasienter i psykisk helsevern for voksne er 48 dager. Gjennomsnittlig og 90. percentil ventetid for rettighetspasienter er noe redusert fra i fjor, mens median ventetid er stabil Ventetid rettighetspasienter PHV ial 2011 ial 2012 ial 2013 ial 2014 ial 2015 Gjennomsnitt Median percentile Figur 1.6 Ventetid for rettighetspasienter innen psykisk helsevern for voksne. ial

15 1.2 Ventetid etter omsorgsnivå og til utredning vs. behandling, psykisk helsevern for voksne Over 90 prosent av pasienter innen psykisk helsevern for voksne tas av ventelisten ved oppstart av helsehjelp i poliklinikk (tabell 7 kap 2). Tabell 1.3 viser at median ventetid til dagbehandling og innleggelse er 21 dager kortere enn median ventetid til poliklinisk helsehjelp. Tabell 1.3 Median ventetid innen psykisk helsevern for voksne etter omsorgsnivå. ial Omsorgsnivå ial 2011 ial 2012 ial 2013 ial 2014 ial 2015 Poliklinikk Dagbehandling/ innleggelse Innen psykisk helsevern for voksne, henvises to av tre pasienter til utredning (tabell 6). Tabell 1.4 viser utvikling i median ventetid for ordinært avviklede pasienter som var vurdert til å ha behov for henholdsvis utredning og behandling. Tabellen viser at median ventetid er relativt lik for disse gruppene. Median ventetid til utredning, var en dag kortere enn til behandling, målt ial Tabell 1.4 Median ventetid til utredning og behandling innen psykisk helsevern for voksne. ial ial 2011 ial 2012 ial 2013 ial 2014 ial 2015 Utredning Behandling Ventetid til psykisk helsevern for barn og unge Figur 1.7 viser ventetid til oppstart av helsehjelp innen psykisk helsevern for barn og unge. Figuren viser at ventetiden er redusert i perioden ial ial Gjennomsnittlig ventetid i ial 2015 er på 53 dager innen psykisk helsevern for barn og unge. Dette er en reduksjon på tre dager sammenliknet med samme periode i fjor. 14

16 Ventetid PHBU ial 2011 ial 2012 ial 2013 ial 2014 ial 2015 Gjennomsnitt Median percentile Figur 1.7 Ventetid innen psykisk helsevern for barn og unge. ial Ventetid for rettighetspasienter psykisk helsevern for barn og unge Innen psykisk helsevern for barn og unge tildeles mer enn 90 prosent av pasientene rett til helsehjelp. Det blir derfor liten forskjell i ventetid mellom rettighetspasienter og alle pasienter. Ventetid rettighetspasienter PHBU ial 2011 ial 2012 ial 2013 ial 2014 ial 2015 Gjennomsnitt Median percentile Figur 1.8 Ventetid for rettighetspasienter innen psykisk helsevern for barn og unge. ial

17 1.3.2 Ventetid etter omsorgsnivå og til utredning vs. behandling, psykisk helsevern for barn og unge 98 prosent av pasienter innen psykisk helsevern for barn og unge tas av ventelisten ved oppstart av helsehjelp i poliklinikk (tabell 7 kap 2). Tabell 1.5 viser at median ventetid til dagbehandling og innleggelse er sju dager lengre enn median ventetid til poliklinisk helsehjelp. Tabell 1.5 Median ventetid innen psykisk helsevern for barn og unge etter omsorgsnivå. ial Omsorgsnivå ial 2011 ial 2012 ial 2013 ial 2014 ial 2015 Poliklinikk Dagbehandling/ innleggelse Innen psykisk helsevern for barn og unge, henvises 68 prosent av pasientene til utredning (tabell 6). Tabell 1.6 viser utvikling i median ventetid for ordinært avviklede pasienter som var vurdert å ha behov for henholdsvis utredning og behandling. Tabellen viser at median ventetid er en dag kortere til utredning enn til behandling, målt ial Tabell 1.6 Median ventetid til utredning og behandling innen psykisk helsevern for barn og unge. ial ial 2011 ial 2012 ial 2013 ial 2014 ial 2015 Utredning Behandling Ventetid til tverrfaglig spesialisert rusbehandling Figur 1.9 viser ventetid til oppstart av helsehjelp innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Figuren viser at ventetiden er redusert i perioden ial 2011 ial Gjennomsnittlig ventetid i ial 2015 er på 46 dager, en reduksjon på tretten dager sammenliknet med samme periode i fjor. 16

18 Ventetid TSB ial 2011 ial 2012 ial 2013 ial 2014 ial 2015 Gjennomsnitt Median percentile Figur 1.9 Ventetid innen TSB. ial Ventetid for rettighetspasienter innen TSB Innen TSB tildeles ca. 90 prosent av pasientene rett til helsehjelp. Det er derfor liten forskjell i ventetid mellom rettighetspasienter og alle pasienter. Ventetid rettighetspasienter TSB ial 2011 ial 2012 ial 2013 ial 2014 ial 2015 Gjennomsnitt Median percentile Figur 1.10 Ventetid for rettighetspasienter innen TSB. ial

19 1.4.2 Ventetid etter omsorgsnivå og til utredning vs. behandling, TSB 60 prosent av pasientene innen TSB tas av venteliste ved oppstart av helsehjelp i poliklinikk. Tabell 1.7 viser at median ventetid til helsehjelp i poliklinikk er fem dager kortere enn ventetid til innleggelse (inklusive dagbehandling). Tabell 1.7 Median ventetid innen TSB etter omsorgsnivå. ial Omsorgsnivå ial 2011 ial 2012 ial 2013 ial 2014 ial 2015 Poliklinikk Dagbehandling/ innleggelse Innen TSB, henvises 40 prosent av pasientene til utredning (tabell 6). Tabell 1.4 viser utvikling i median ventetid for ordinært avviklede pasienter som var vurdert å ha behov for henholdsvis utredning og behandling. Tabellen viser at median ventetid er to dager kortere til utredning enn til behandling, målt ial Tabell 1.6 Median ventetid til utredning og behandling innen TSB. ial ial 2011 ial 2012 ial 2013 ial 2014 ial 2015 Utredning Behandling Kumulativ ventetid for ordinært avviklede etter sektor Figur 1.11 gir en oversikt over hvor stor andel av pasientene som er avviklet etter hvert som ventetiden øker. Figuren viser pasienter som er ordinært avviklet fra ventelistene gruppert etter antall uker (under 1 til 8 uker) og gruppert etter antall måneder (fra 2 til 12 måneder). Vi viser også andelen pasienter som må vente over ett år før de får helsehjelp. Figuren viser at over halvparten av de henviste ble ordinært avviklet fra ventelistene etter fem uker innen TSB. Innen somatiske fagområder og psykisk helsevern for voksne var om lag halvparten av pasientene ordinært avviklet fra ventelisten innen seks uker. Innen psykisk helsevern for barn og unge var halvparten av pasientene ordinært avviklet fra ventelisten innen sju uker. Innen psykisk helsevern for barn og unge og TSB ble over 90 prosent ordinært avviklet innen tre måneder. Andel ordinært avviklede i PHBU var lavere sammenliknet med PHV og TSB fram til åtte uker, men høyere etter to måneder. 18

20 < 1 uke 1-2 uker Andel avviklet etter ventetid (gruppert) 2-3 uker 3-4 uker 4-5 uker Figur 1.11 Andel avviklet fra venteliste etter angitt ventetid per sektor. ial Kumulativ prosent. 5-6 uker 6-7 uker 7-8 uker 2-3 mnd 3-4mnd Somatikk PHV PHBU TSB mnd 5-6 mnd 6-12 mnd > 1 år Se tabell 1 i vedlegget for oversikt over andelen som ventet mindre enn seks måneder, 6-11 måneder og over ett år for ulike sektorer og over tid. Tabellen viser at andelen som ventet mindre enn seks måneder var stabil for alle sektorer. 19

21 2 NYHENVISTE, AVVIKLEDE OG VENTENDE I dette kapitlet benytter vi følgende definisjoner når vi viser utvikling for antall nyhenviste, ordinært avviklede og ventende: Antall nyhenviste: Viser antall henvisninger til elektiv behandling som er vurdert og satt på venteliste i løpet av perioden. Definisjonen av nyhenviste tar utgangspunkt i alle henvisninger som er vurdert i løpet av en periode, uavhengig av når henvisningen ble mottatt. Øyeblikkelig hjelp og kontroller er ikke inkludert. NPR juse definisjonen av nyhenviste fra Før ble det ikke tatt hensyn til at samme henvisning får to vurderingsdatoer når pasienten overføres mellom behandlingsenheter. Disse pasientene ble telt som nyhenviste to ganger. I den nye definisjonen telles ikke henvisninger der vurderingsdatoen kommer før mottaksdato. Antall ordinært avviklede: Viser antallet henvisninger hvor pasienten har fått påbegynt helsehjelp i løpet av en periode. Henvisninger med medisinske og pasientbestemte utsettelser, øyeblikkelig hjelp og kontroller, er ikke inkludert. Antall ventende: Indikatoren viser antallet henvisninger som ikke er avviklet ved utgangen av perioden. Antall ventende telles for 1. ial, for ial og for 3. ial eller året. Medisinsk- og pasientbestemte utsettelser, øyeblikkelig hjelp og kontroller, er ikke inkludert. Om endring i definisjon av ordinært avviklede og ventende som følge av bruk av dato for utsettelse: Henvisninger der oppstart av helsehjelp er utsatt av medisinske eller pasientbestemte årsaker er ikke inkludert ved telling av ordinært avviklede og ventende. Før 2012 tok vi ikke hensyn til dato for utsettelser, men holdt alle henvisninger med utsettelser utenfor når vi beregnet avviklede og ventende. Den nye definisjonen innebærer at det ekskluderes færre, da det kun ekskluderes henvisninger hvor det er registrert utsettelse i perioden hvor pasienten er registrert som ventende, eller fram til ventetidens slutt. 20

22 1 Nasjonale nøkkeltall etter sektor Tabell 1-5 viser antall nyhenviste til venteliste, ordinært avviklede fra venteliste, og antall ventende ved utgangen av ial etter gammel og ny definisjon. Vi benytter ny definisjon for å beskrive endringen mellom ial 2014 og Tabell 1 Antall nyhenviste, ordinært avviklede og ventende (31.8) for alle sektorer. ial ). ial 2011 ial ) Inkluderer henvisninger med ubestemt fagområde ial 2013 ial 2014 ial 2015 ial Ny definisjon ial Ny definisjon ial Ny definisjon ial Ny definisjon Endring Antall nyhenviste % Antall ord avvikl henvisninger % Antall ventende (31.08) % Tabell 1 viser en økning på to prosent nyhenviste fra ial 2014 til Antallet som ble avviklet ordinært økte med fem prosent. Det var omtrent som ventet ved utgangen av ial Dette var en reduksjon på over ni prosent sammenliknet med samme tidspunkt året før. Somatikk Antall nyhenviste i somatisk sektor økte med halvannen prosent fra ial Tabell 2 viser at det var i underkant av flere ordinært avviklet fra venteliste ial 2015, sammenliknet med året før. I overkant av ti prosent færre ventet ved utgangen av ial 2015, enn ved utgangen av ial Tabell 2 Antall nyhenviste, ordinært avviklede og ventende (31.8) for somatikk. ial ial 2011 ial 2012 ial 2013 ial 2014 ial 2015 ial Ny definisjon ial Ny definisjon ial Ny definisjon ial Ny definisjon Endring Antall nyhenviste % Antall ord avvikl henvisninger % Antall ventende (31.08) % Psykisk helsevern for voksne Innen psykisk helsevern for voksne økte antall nyhenviste med seks prosent fra ial 2014 til Det var om lag tolv prosent flere som ble ordinært avviklet fra venteliste. Antall ventende økte med i underkant av en prosent. Tabell 3 Antall nyhenviste, ordinært avviklede og ventende (31.8) for psykisk helsevern for voksne. ial ial 2011 ial 2012 ial 2013 ial 2014 ial 2015 ial Ny definisjon ial Ny definisjon ial Ny definisjon ial Ny definisjon Endring Antall nyhenviste % Antall ord avvikl henvisninger % Antall ventende (31.08) % 21

23 Psykisk helsevern for barn og unge Innen psykisk helsevern for barn og unge økte antall nyhenviste fra ial 2014 til 2015 med nesten tretten prosent, mens antall ordinært avviklet økte med elleve prosent. Antall ventende økte med nærmere fire prosent fra ial 2014 til Tabell 4 Antall nyhenviste, ordinært avviklede og ventende (31.8) for psykisk helsevern for barn og unge. ial ial 2011 ial 2012 ial 2013 ial 2014 ial 2015 ial Ny definisjon ial Ny definisjon ial Ny definisjon ial Ny definisjon Endring Antall nyhenviste % Antall ord avvikl henvisninger % Antall ventende (31.08) % Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk Innen TSB økte antall nyhenviste og antall ordinært avviklet fra venteliste med to prosent fra ial 2014 til ial Antall ventende ved utgangen av ial 2015 ble redusert med over fjorten prosent sammenliknet med samme tidspunkt i fjor. Tabell 5 Antall nyhenviste, ordinært avviklede og ventende (31.8) for tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelbrukere. ial ial 2011 ial 2012 ial 2013 ial 2014 ial 2015 ial Ny definisjon ial Ny definisjon ial Ny definisjon ial Ny definisjon Endring Antall nyhenviste % Antall ord avvikl henvisninger % Antall ventende (31.08) % Innen TSB ser vi en nedgang i antall nyhenviste etter omlegging av beregningen i Deler av reduksjonen i antall nyhenviste mellom 2013 og 2014 skyldes omleggingen av definisjonen. Omleggingen påvirker tallene for TSB mer enn for de andre sektorene fordi det er mer vanlig at henvisningen vurderes ved andre enheter enn hvor pasientene behandles. 2 Ikke-ordinært avviklede og pasient- eller medisinsk bestemte utsettelser En rekke av henvisningene til spesialisthelsetjenesten avvikles ikke-ordinært fra ventelisten, som for eksempel ved at pasienten henvises videre til annet sykehus, benytter seg av Fritt sykehusvalg, at behandling ikke er aktuelt og ved rydding/sanering av ventelistene. I tillegg holdes henvisninger med pasient- eller medisinsk bestemt utsettelse av behandlingsstart utenfor ved beregning av antall ordinært avviklede og antall ventende. Tabell 2 i vedlegget viser utviklingen for disse målene sektorvis for perioden ial Jamfør tabellene i forrige avsnitt viser vi også tall for ny og gammel definisjon av ikke-ordinære avviklinger, ordinært avviklede og ventende med en pasient eller medisinsk bestemt utsettelse. 22

24 Antall ikke-ordinære avviklinger fra venteliste og antall som avvikles fra venteliste med en pasient- eller medisinsk bestemt utsettelse øker. Vi ser også flere ventende som er registrert med utsettelse ved utgangen av ial 2015 enn ved utgangen av ial Ventelistemål og sesongvariasjoner Tabellene 1-5 viste endring for ial , og ikke per ial. Figur 1 viser at volumet for nøkkeltallene følger sesongvariasjoner. Lavere aktivitet i sommermånedene vises som en reduksjon i antall nyhenviste og antall ordinært avviklede i ial. Ventelistemål - Alle pasienter ial ial ial 2012 ial 2012 Figur 1 Oversikt over ventelistemål per ial ial 2012 Antall nyhenviste Antall ordinærte avviklede henvisninger Antall ventende ial 2013 ial ial ial 2014 ial ial ial 2015 Antall nyhenviste Antall ordinærte avviklede henvisninger Antall ventende ial Andel nyhenviste etter henvisningstype og sektor Tabell 6 viser andel som er blitt vurdert til utredning eller behandling per ial etter sektor. Oversikten viser at andelen som ble vurdert til utredning har økt fra 2011 til prosent av somatiske pasienter henvises til utredning, for de andre sektorene er andelen lavere. 23

25 Tabell 6 Andelsvis fordeling av nyhenviste etter henvisningstype og sektor. ial Utredning Behandling Somatikk PHV PHBU TSB Totalt 1) ) Inkluderer henvisninger med ubestemt fagområde 2015 I oversikten ovenfor viser vi ikke andelen som er vurdert til andre henvisningstyper, eller som mangler registrering på henvisningstype. I avsnitt 8.6 beskrives kvaliteten på rapportering av henvisningstype nærmere. 5 Nøkkeltall etter omsorgsnivå Tabell 7 viser at majoriteten ble henvist til poliklinikk i alle sektorer. Andelen som henvises til, venter på, og avvikles fra venteliste i poliklinikk øker over tid. Tabell 7 Oversikt over andel nyhenviste, ordinært avviklede og ventende etter sektor og omsorgsnivå. ial Nyhenviste Ord. Avviklede Ventende (31.08) Somatikk Poliklinikk Dagbehandling Innleggelse PHV-V Poliklinikk Dagbehandling Innleggelse PHV-BU Poliklinikk Dagbehandling Innleggelse TSB Poliklinikk Dagbehandling Innleggelse

26 6 Antall henvisninger I ventelistestatistikken telles antall henvisninger og ikke antall pasienter. Det skal opprettes en henvisningsperiode for ett pasientforløp. Det er kjent at det for samme pasientforløp kan bli opprettet mer enn én henvisningsperiode, og at dette gir noe høye volumtall (nyhenviste, avviklede og ventende). En bedring av registreringspraksis på dette området, vil gi en nedgang i volumtallene. 25

27 3 RETTIGHETSTILDELING ETTER SEKTOR OG REGION Alle pasienter som blir henvist til spesialisthelsetjenesten har rett til å bli vurdert med hensyn til prioritet. Pasienter som etter pasientrettighetsloven blir vurdert til å ha rett til nødvendig (priori) helsehjelp, skal få en individuell frist for senest oppstart av helsehjelp. Med utgangspunkt i data i Norsk pasientregister, kan en følge med på hvor stor andel av pasientene som får tildelt rett til nødvendig helsehjelp, og hvorvidt det skjer en harmonisering, dvs. at de geografiske variasjonene reduseres. Tallene viser variasjoner i rettighetstildeling. Dette gjelder både innenfor og mellom regionene, og for de ulike sektorene. For å bidra til harmonisering av prioriteringspraksis har Helsedirektoratet i samarbeid med de regionale helseforetakene utarbeidet prioriteringsveiledere innen 32 fagområder. Fra høsten 2015 trer ny pasient- og brukerrettighetslov i kraft. Etter ny lov skal alle pasienter som blir vurdert til å skulle motta helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, gis en frist for når helsehjelpen senest skal starte. Det er grunn til å tro at dette vil bidra til at andelen rettighetspasienter øker nå før loven trer i kraft. Dette kapitlet viser hvor stor andel av pasientene på nasjonalt og regionalt nivå som er tildelt rett til priori helsehjelp. Kapitlet er delt opp i fire avsnitt: Somatisk sektor (3.1), psykisk helsevern voksne (3.2), psykisk helsevern barn og unge (3.3), og TSB (3.4). Andel rettighetspasienter beregnes som antall registrert med rett til nødvendig helsehjelp dividert med totalt antall henvisninger som er vurdert i en periode. 3.1 Somatikk Andelen som tildeles rett til priori helsehjelp innen somatikk varierte mellom regionene, fra 46 prosent i Helse Nord til 69 prosent i Helse Vest ial Forskjellen mellom regionene med høyest og lavest andel rettighetspasienter har økt med tre prosentpoeng det siste året. For landet samlet, har andelen som ble tildelt rett til priori helsehjelp økt med tre prosentpoeng fra i fjor. 26

28 Andel rettighetspasienter somatikk ial 2011 ial 2012 ial 2013 ial 2014 ial 2015 Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Landet Figur 3.1 Andel vurderte henvisninger hvor pasienten er tildelt rett til priori helsehjelp etter helseregion. Somatiske fagområder. ial Prosent. 3.2 Psykisk helsevern voksne Det går fram av figur 3.2 at Helse Sør-Øst og Helse Nord har en god del lavere andel priorie pasienter enn Midt-Norge og Vest. Andelen rettighetspasienter øker i alle regioner, mest i Nord. Avstanden mellom regionene er redusert fra ial 2014 til Andel rettighetspasienter PHV ial 2011 ial 2012 ial 2013 ial 2014 ial 2015 Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Landet Figur 3.2 Andel vurderte henvisninger hvor pasienten er tildelt rett til priori helsehjelp etter helseregion. Psykisk helsevern voksne. ial Prosent. 27

29 3.3 Psykisk helsevern barn og unge Psykisk helsevern for barn og unge er den sektoren hvor størst andel av pasientene tildeles rett til nødvendig helsehjelp. Figur 3.3 viser at andelene med rett til priori helsehjelp varierte mellom 83 prosent (Helse Midt-Norge) og 98 prosent (Helse Vest) Andel rettighetspasienter PHBU ial 2011 ial 2012 ial 2013 ial 2014 ial 2015 Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Landet Figur 3.3 Andel vurderte henvisninger hvor pasienten er tildelt rett til priori helsehjelp etter helseregion. Psykisk helsevern for barn og unge. ial Prosent. 3.4 Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelbrukere Andelen rettighetspasienter øker i alle regioner innen TSB. Helse Midt-Norge har den høyeste andelen som ble tildelt rett til nødvendig helsehjelp (95 prosent) ial Den laveste andelen finnes i Helse Nord med 86 prosent. Avstanden mellom regionene reduseres fra samme periode i fjor. 28

30 Andel rettighetspasienter TSB ial 2011 ial 2012 ial 2013 ial 2014 ial 2015 Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Landet Figur 3.4 Andel vurderte henvisninger hvor pasienten er tildelt rett til priori helsehjelp etter helseregion. TSB. ial Prosent. 29

31 4 BRUDD PÅ VURDERINGSGARANTI Henvisninger til spesialisthelsetjenesten skal vurderes innen 30 virkedager. Ventetidsgarantien for barn og unge under 23 år med psykiske eller rusrelae lidelser sier at vurdering skal skje i løpet av 10 virkedager. Fra høsten 2015 trer ny pasient- og brukerrettighetslov i kraft. Etter ny lov får alle pasienter rett til vurdering innen 10 virkedager. I dette kapitlet viser vi to oversikter: Brudd på vurderingsgarantien: Beregnes for alle henvisninger som er vurdert i løpet av det enkelte ial. Andelen viser henvisninger som ikke er vurdert innen 10 (barn og unge under 23 år med psykiske eller rusrelae lidelser) og 30 virkedager. Vurderingstid beregnes som differansen mellom ventetidstartdato og vurderingsdato. Ventetidsgarantien for barn og ungdom, vurderingstid mindre enn 10 dager: Viser andelen barn og unge under 23 år med psykiske eller rusrelae lidelser som har fått vurdert henvisningen innen 10 virkedager. Måltallet beregnes for alle henvisninger som er vurdert i det enkelte ial innen psykisk helsevern og TSB, for pasienter under 23 år. Vurderingstid beregnes som differansen mellom ventetidstartdato og vurderingsdato. Kommentarer til kvaliteten i data: NPR har ikke informasjon om hva som er årsaken til bruddene på vurderingsgarantien. Innenfor psykisk helsevern for barn og unge, kaller man noen ganger inn pasienten til en konsultasjon i forbindelse med vurderingen av henvisningen. En ukjent andel av brudd på vurderingsgarantien skyldes at pasienten ikke har anledning til å møte til konsultasjon i forbindelse med vurderingen innen 10 virkedager. Kapasitetsproblemer i sektoren er med andre ord ikke alltid årsak til brudd på vurderingsgarantien. 4.1 Oversikt per sektor I ial 2015 varierte andelen brudd på vurderingsgarantien fra 1,1 prosent innen somatikk til 2,8 prosent innen psykisk helsevern for barn og unge. For somatikk er andelen med brudd på 30

32 vurderingsgarantien stabil fra året før, mens andelen reduseres for de andre sektorene, og mest innenfor TSB. Brudd vurderingsgaranti Somatikk PHV PHBU ial 2011 ial 2012 ial 2013 ial 2014 ial 2015 TSB Figur 4.1 Andel brudd på vurderingsgarantien etter sektor. ial Prosent. 4.2 Ventetidsgaranti for barn og unge vurdering i løpet av 10 virkedager Andel brudd på kravet om vurdering innen 10 virkedager var på 3,7 prosent både for psykisk helsevern og TSB ial Vi gjør oppmerksom på at selv en liten endring i antall kan gi en relativ stor prosentvis endring i andel brudd på vurderingsgarantien. Dette gjelder spesielt TSB som har få pasienter under 23 år Psykisk helsevern Brudd vurderingsgaranti - Barn og unge Figur 4.2 Andel barn og unge under 23 år med psykiske eller rusrelae lidelser som har vurderingstid lengere enn 10 virkedager fordelt på sektor. ial TSB ial 2011 ial 2012 ial 2013 ial 2014 ial

33 5 BRUDD PÅ FRIST FOR OPPSTART AV HELSEHJELP Alle rettighetspasienter skal ha fastsatt en dato for seneste forsvarlige oppstart av helsehjelp. Dette kapitlet viser oversikter over brudd på frist for oppstart av helsehjelp, både for pasienter som er ordinært avviklet fra ventelistene i perioden (5.1) og pasienter som fortsatt venter ved utgangen av perioden (5.2). Her ser vi også på brudd på ventetidsgarantien for barn og unge (5.3). Andel brudd for ordinært avviklede etter somatiske fagområde blir presen til slutt i kapitlet (5.4). Brudd på frist for oppstart av helsehjelp: Viser andelen pasienter registrert med rett til nødvendig (priori) helsehjelp som ikke får påbegynt helsehjelp innen frist. Andelen blir beregnet for to grupper, de som er tatt til behandling i en periode og de som fortsatt venter ved utgangen av perioden. Fristbrudd telles dersom dato for frist for nødvendig helsehjelp er passert. Pasient- og medisinsk bestemte utsettelser er holdt utenfor. Ventetidsgarantien for barn og unge (Ventetid mindre enn 65 dager): Viser andelen barn og unge under 23 år med psykiske eller rusrelae lidelser som ikke er ordinært avviklet innen 65 virkedager. Ventetiden beregnes fra vurderingsdato til dato da pasienten ble avviklet fra venteliste. Grunnlaget er alle pasienter under 23 år med psykiske eller rusrelae lidelser med rett til nødvendig (priori) helsehjelp og som er ordinært avviklet i den enkelte periode. Fra høsten 2015 trer ny pasient- og brukerrettighetslov i kraft. Etter ny lov skal alle pasienter som blir vurdert til å skulle motta helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, gis en frist for når helsehjelpen senest skal starte. Kommentarer til kvaliteten i data: Forskjeller i fastsettelse av frist for igangsetting av helsehjelp kan bidra til forskjeller i hvor stor andel pasienter som ikke får igangsatt helsehjelp innen den medisinsk satte fristen. Det er flere grunner til at det kan være variasjoner i omfang av fristbrudd. De viktigste er sannsynligvis: Reelle variasjoner i omfang av fristbrudd pga. kapasitetsmessige forhold Andel som tildeles rett til nødvendig helsehjelp Praksisforskjeller med hensyn til hvilke frister som settes for behandling 32

34 Feil i registreringspraksis 5.1 Fristbrudd for ordinært avviklede pasienter Figur 5.1 viser andel fristbrudd for ordinært avviklede rettighetspasienter. Andelen fristbrudd ble redusert i alle sektorer fra ial 2014 til Andelen fristbrudd varierte mellom 2,2 prosent (PHBU) og 4,5 prosent (somatikk) per ial Tabell 3 i vedlegget viser antall rettighetspasienter som ikke har fått helsehjelp innen frist, per sektor. Fristbrudd ordinært avviklede Somatikk PHV PHBU TSB Totalt ial 2011 ial 2012 ial 2013 ial 2014 ial Figur 5.1 Andel pasienter som ikke har fått helsehjelp innen frist per sektor. Ordinært avviklede. ial Fristbrudd for pasienter som fortsatt venter Omfanget av fristbrudd for pasienter som fremdeles ventet per viste variasjon mellom sektorene fra 1,2 prosent (PHV) til 6,0 prosent (TSB). Andel fristbrudd for ventende reduseres i alle sektorer. 33

35 Somatikk PHV Fristbrudd ventende PHBU TSB Totalt Figur 5.2 Andel pasienter som ikke har fått helsehjelp innen frist per sektor. Ventende. ial ial 2011 ial ial 2013 ial 2014 ial Ventetidsgaranti for barn og unge Andel barn og unge under 23 år hvor behandlingsgarantien på 65 dager ikke innfris, var lavere ial 2015 enn året før, og er nå i overkant av én prosent Psykisk helsevern Fristbrudd ordinært avviklede - barn og unge TSB ial 2011 ial 2012 ial 2013 ial 2014 ial 2015 Figur 5.3 Andel barn og unge under 23 år med psykiske eller rusrelae lidelser som har ventetid lengre enn 65 virkedager per sektor. Ordinært avviklede. ial

36 5.4 Fristbrudd for ordinært avviklede etter somatiske fagområder Fagområdene med størst andel fristbrudd var urologi og fordøyelsessykdommer. Omfanget av fristbrudd reduseres mest innen generell kirurgi og plastikkirurgi. 10 Generell kirurgi 30 Gastroenterologisk 300 Øyesykdommer Øre-nese-hals kirurgi 40 Karkirurgi sykdommer Klinisk nevrofysiologi 50 Ortopedisk kirurgi Nevrologi 240 Hud og veneriske sykdommer 230 Fysikalsk medisin og (re)habilitering Urologi 90 Plastikkkirurgi 105 Mamma- og para- /tyreoideakirurgi ial 2011 ial 2012 ial 2013 ial 2014 ial Barnesykdommer 130 Endokrinologi 200 Kvinnesykdommer og 140 elektiv fødselshjelp 190 Revmatiske Fordøyelsessykdommer 150 Hjertesykdommer sykdommer 170 Lungesykdommer Figur 5.4 Andel fristbrudd ordinært avviklede etter fagområde. ial

37 6 FRISTTID, FRISTBRUDD OG VENTETID Dette kapitlet viser ulike oversikter knyttet til frist for oppstart helsehjelp. Det første avsnittet (6.1) viser ulike statistiske mål på fristtid, avsnitt 6.2 viser ventetid utover frist, mens siste avsnitt (6.3) handler om forholdet mellom andel fristbrudd og fristtid. Fristtid: Fristtid viser hvor lange frister som gis. Fristtid måles i løpedager, og beregnes ved differansen mellom vurderingsdato og dato for frist for seneste oppstart av helsehjelp. 6.1 Fristtid Tabell 6.1 viser at median fristtid varierte mellom sektorene, men var relativt stabil over tid innen den enkelte sektor. Unntaket er TSB, der reduseres median fristtid med nærmere en måned gjennom perioden. Lengst fristtid per ial 2015 hadde pasienter innen somatisk sektor med en median på 90 dager. Median fristtid TSB var 56 dager. Fristtid per helseforetak publiseres i rapportgenerator på nett 1. Tabellen viser også at andelen som gis en fristtid på over 100 dager varierte. 30 prosent hadde fristtid over 100 dager innen somatikk, mens ingen hadde en så lang fristtid innen psykisk helsevern barn og unge. Dette må sees i sammenheng med at alle pasienter i PHBU med rett til priori helsehjelp ikke skal vente mer enn 65 virkedager på helsehjelp, målt fra vurderingsdato. Tabell 6.1 Median fristtid etter sektor og andelsvis fordeling på fristtid. ial Somatikk Median Prosent Median Prosent Over Over 100 ial ial ial ial ial PHV Tabellen fortsetter på neste side

38 PHBU Median Prosent Median Prosent Over Over 100 ial ial ial ial ial TSB 6.2 Ventetid utover den individuelt satte fristen ial 2015 ble over halvparten av de som opplevde fristbrudd innen somatikk avviklet fra ventelisten innen to uker etter fristen (se figur 6.1). 11 prosent av de som opplevde fristbrudd måtte vente mer enn 60 dager etter at fristen var passert på oppstart av helsehjelp. Det er en reduksjon i andelen som venter kortesttid over frist, og samtidig en økning i andelen som venter lengst, fra 2014 til Av pasienter i psykisk helsevern for voksne som opplevde fristbrudd, ble 45 prosent gitt helsehjelp innen to uker etter fristen. Denne andelen har gått ned de to siste årene. Sju prosent måtte vente 60 dager eller lengre. 70 Ventetid utover frist dager dager dager Mer enn 60 dager dager dager dager Mer enn 60 dager dager dager dager Mer enn 60 dager Figur 6.1 Fordeling av ordinært avviklede etter ventetid utover frist. ial Prosent dager dager dager Somatikk PHV PHBU TSB ial ial ial ial Mer enn 60 dager 37