Ventetider og pasientrettigheter 2010

Transkript

1 IS-1895 Ventetider og pasientrettigheter Norsk pasientregister

2 Heftets tittel: Ventetider og pasientrettigheter Utgitt: 03/2011 Bestillingsnummer: IS-1895 Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet Norsk pasientregister Pb. 00 St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Heftet kan bestilles hos: Helsedirektoratet v/ Trykksaksekspedisjonen e-post: trykksak@helsedir.no Tlf.: Faks: Ved bestilling, oppgi bestillingsnummer: IS

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Innhold Datagrunnlag Ventetid til behandling Gjennomsnittlig ventetid til behandling for rettighetspasienter Gjennomsnittlig ventetid til behandling for alle pasienter Median ventetid og 90. percentil ventetid Nasjonale nøkkeltall etter sektor Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Gjennomsnittlig ventetid etter region, sektor og rettighetsstatus Somatikk Psykisk helsevern for voksne Psykisk helsevern for barn og unge Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbrukere (TSB) Nøkkeltall etter omsorgsnivå Rettighetstildeling etter sektor og region Innledning Nasjonalt nivå Regionalt nivå Somatikk Psykisk helsevern for voksne Psykisk helsevern for barn og unge Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelbrukere Utvikling for utvalgte somatiske fagområder Brudd på vurderingsgarantien Innledning Nasjonalt nivå - oversikt per fagområde Regionalt nivå Brudd på behandlingsgarantien Innledning Nasjonalt nivå Fristbrudd pasienter tatt til behandling Fristbrudd pasienter som fremdeles venter - Nasjonalt nivå Fristtid, fristbrudd og ventetid Ventetid utover den individuelt satte fristen etter sektor Fristtid og andel fristbrudd Regionalt nivå Somatiske fagområder Psykisk helsevern for voksne Psykisk helsevern for barn og unge Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelbrukere Ventetidsgaranti for barn og unge under 23 år med psykiske eller rusrelaterte lidelser Innledning Nasjonalt nivå Vurderingstid mindre enn 10 virkedager Ventetid mindre enn 65 virkedager Regionalt nivå Vurderingstid mindre enn 10 virkedager Ventetid mindre enn 65 virkedager

4 7 Datakvalitet Innledning Kompletthet Effekten av å rydde i ventelistene Begrepsavklaring

5 Sammendrag Denne rapporten beskriver endringer i ventetider, endringer i andel prioriterte pasienter og brudd på vurderings- og behandlingsgarantiene for ulike sektorer og helseregioner i perioden Sentrale spørsmål som belyses i rapporten er: Varierer gjennomsnittlig ventetid mellom sektorene? Har ventetiden endret seg over tid? Er antall som blir henvist og behandlet stabilt eller har antallet økt? Varierer prioriteringspraksis mellom sektorene og regionene? Rapporten beskriver forskjellene mellom regionene i andelen pasienter som gis prioritet for ulike sektorer og for utvalgte pasientgrupper innen somatikk. I hvilken grad bryter de regionale helseforetakene vurderingsgarantien eller de individuelt satte frister for behandling? Hva med ventetidsgarantien for barn og unge under 23 år, i hvilken grad klarer helseforetakene å vurdere innen 10 dager og gi behandling innen fristen på 65 dager? Analysene av brudd på vurderingsgarantien og behandlingsgarantien viser utviklingen på tvers av sektorer og regioner. Nedenfor oppsummeres hovedresultatene fra rapporten. Nyhenviste Antall nyhenviste øker fra til med totalt 3,5 prosent. Innen somatisk sektor økte antallet nye henvisninger mest med 4,0 prosent, mens antall nyhenviste er uendret eller lavere for psykisk helsevern og TSB mellom og. Ordinært avviklete henvisninger Omtrent flere ble tatt til behandling fra venteliste i sammenliknet, noe som tilsvarer en økning på 4,1 prosent. Økningen er 4,8 prosent for somatiske fagområder og 3,6 prosent for TSB. For psykisk helsevern voksne var antall ordinært avviklede henvisninger i, en nedgang på 0,9 prosent fra, mens for psykisk helsevern barn og unge økte andelen med 0,7 prosent. Ventetiden for rettighetspasienter Gjennomsnittlig ventetid for rettighetspasienter er uendret mellom og. For alle sektorer er ventetiden for rettighetspasienter uendret eller redusert. Innen somatikk er ventetiden for rettighetspasienter redusert med èn dag mens innen psykisk helsevern for barn og unge og TSB har ventetiden gått ned med henholdsvis tre dager og to dager. Ventetiden for rettighetspasienter innen psykisk helsevern voksne er uendret. Antall ventende Det er drøyt ventende ved utgangen av som er en økning fra. Økning i antall ventende gjelder for somatisk sektor og psykisk helsevern for voksne. Innen psykisk helsevern for barn og unge og TSB er det færre ventende sammenliknet med samme periode i fjor. Majoriteten som venter på utredning eller behandling venter til poliklinikk. Dette gjelder alle sektorer med unntak av TSB Vi gjør oppmerksom på at antall ventende totalt påvirkes av flere forhold og alene ikke er et godt mål på behandlingskapasitet. Målet i seg selv sier ikke noe om hvorvidt ventelisten er problematisk. 5

6 Regionale variasjoner i tildeling av rett til nødvendig helsehjelp Det er variasjoner i rettighetstildeling mellom og innenfor ulike sektorer og regioner. For somatisk sektor er det store regionale variasjoner i hvor stor andel av pasientene som gis prioritet. I gav Helse Midt-Norge prioritet til 69 prosent av pasientene, mens Helse Nord prioriterte 48 prosent av pasientene. Innen psykisk helsevern for voksne varierte andelen pasienter med prioritet fra 85 prosent (Helse Midt-Norge) til 67 prosent (Helse Nord). Innen psykisk helsevern for barn og unge varierte andelen rettighetspasienter mellom 84 prosent (Helse Nord) og 93 prosent (Helse Sør-Øst). Innen TSB er forskjellen mellom regionene mindre. For alle sektorer gjelder det at andelene mellom regionene er blitt mindre hvis en sammenlikner 2006 med. Brudd på behandlingsfristen Pasienter som har rett til nødvendig helsehjelp skal få fastsatt en individuell frist for når medisinsk forsvarlighet krever at en pasient senest skal få behandling. Brudd på den individuelle fristen omtales som fristbrudd. Andelen er beregnet av rettighetspasienter med gyldig frist. Andel fristbrudd varierer for pasienter som er tatt til behandling mellom sektorene hvis en sammenlikner med. I denne perioden ble andelen redusert i alle sektorer med unntak av somatikk (økning på ett prosentpoeng). Størst reduksjon i andel fristbrudd gjelder for TSB hvor andelen sank med 8 prosentpoeng. Datagrunnlaget for fristbruddfremstilling er ikke komplett for somatisk sektor, psykisk helsevern voksne og TSB da NPR kun kan benytte data fra helseforetak som er godkjent for NPR-melding for å beregne fristbrudd. Se kapittel 5 for mer informasjon om dette. Nye ventelistemål I denne årsrapporten presenteres nye ventelistemål. Rapporten viser oversikter for median ventetid, 90. percentil og antall pasienter. Tall for disse målene finnes i kapittel 2. 6

7 1 Innledning 1.1 Innhold Kapittel 2-6 i rapporten starter med en presentasjon av innholdet og datagrunnlag, deretter presenteres sentrale nøkkeltall. I kapittel 7 beskriver vi datakvalitet nærmere, mens i siste kapittel defineres de ulike begrepene som benyttes i ventelistestatistikken (kapittel 8). Oversikter blir presentert på nasjonalt og regionalt nivå, og etter sektor og helseforetak (se egne vedleggstabeller i eget vedlegg). Oversiktene kan brukes til å følge opp tilgjengeligheten til spesialisthelsetjenesten innen de ulike sektorer, og hvorvidt pasientrettighetsloven/ ventelisteforskriftene oppfylles. Ventetid til behandling NPR velger i denne årsrapporten å vise gjennomsnittlig ventetid sammen med median ventetid og 90. percentil ventetid. Bakgrunn for dette er at Helse og omsorgsdepartementet varslet i Prop.1 S (-) en gjennomgang av ventelistemålene. Et av forslagene fra denne gjennomgangen var å benytte median og 90 percentil (i tillegg til gjennomsnitt), samt publisere tall for antall pasienter i tillegg til antall henvisninger. Oppfyllelse av pasientrettigheter I oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene er andel fristbrudd et målsatt oppfølgingspunkt. I rapporten fremgår tall for -. I kapittel 5 presenteres oversikter over andel pasienter som venter utover den individuelt satte fristen. Ventetidsgaranti for barn og unge I denne rapporten presenteres det oversikter over andel brudd på vurderingstid og ventetid til behandling/utredning i perioden før innføring av ny ventetidsgaranti ( ) og senere. Vedlegg I rapporten fremstilles oversikter på nasjonalt og regionalt nivå som belyser måloppnåelse og grad av oppfyllelse av pasientrettighetsloven. Samtidig presenteres det i vedlegg tallgrunnlag på regionalt nivå og for det enkelte helseforetak/ institusjon, som kan brukes både i styring og oppfølging, samt til kvalitetssikring. Vedlegget finnes i et eget hefte som heter Ventetider og pasientrettigheter. Norsk pasientrettigheter. Vedleggstabeller. Heftet finnes på følgende Internettside: vedl eggstabeller Datagrunnlag For å kunne foreta sammenlikninger over tid er det viktig både med kompletthet og korrekte tall fra den enkelte institusjon. Generelt er det noe usikkerhet knyttet til hvor god kvaliteten på ventelistedata er. Dette er beskrevet utførlig i en rapport fra Helsedirektoratet i (Aktivitetsutvikling og ventetider i somatisk spesialisthelsetjeneste ). 7

8 I denne rapporten er det gjort korrigeringer dersom et sykehus eller et behandlingssted ikke har levert data for et tertial. Det er da beregnet forventede verdier for de mest sentrale nøkkeltallene. For en beskrivelse av hvordan man skal forstå ventelistetall, samt hvilke institusjoner som ikke har rapportert data (og korrigeringsmetode), vises det til kapittel 7 og tabeller i eget vedleggshefte. Ventelistedata baseres på to ulike rapporteringsformat, hhv. VENTSYS-uttrekk og NPRmelding. For en beskrivelse av rapporteringsformatene og innhold vises det til Alle helseforetak leverer nå data på NPR-melding til Norsk pasientregister, men i dagens ventelistestatistikk er ikke alle helseforetak/institusjoner godkjent for det nye rapporteringsformatet. For somatiske fagområder og psykisk helsevern for voksne var hhv. 46 og 40 sykehus/institusjoner godkjent for bruk av NPR-melding som datagrunnlag for nasjonal ventelistestatikk. NPR-melding er i blitt brukt som grunnlag for henvisningene innenfor psykisk helsevern for barn og unge, og for private institusjoner innen tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelbrukere. I kapittel 5 og kapittel 6 brukes NPR-melding som grunnlag for fremstilling av brudd på den medisinsk satte fristen (fristbrudd). For å kunne beregne fristbrudd, må NPR-melding benyttes, og ikke alle institusjonene rapporterer ventelistedata på NPR-melding. NPR har dermed ikke nasjonale for antall fristbrudd. Effekt av overgang til nytt innrapporteringsformat Analyser NPR har foretatt viser en økning på ca 14 prosent for antall ventende i innrapporterte data når institusjoner går over til NPR-melding, sammenliknet med gammelt format VENTSYS. Denne effekten kan forklare deler av økningen i antall ventende innen somatikk for da 20 nye institusjoner ble godkjent for NPR-melding i løpet av året. Disse institusjonene sto for over halvparten av den samlede økningen i antall ventende. 8

9 UTVIKLING I VENTETID TIL BEHANDLING OG ANDRE VENTELISTEMÅL 2 Ventetid til behandling Kapitlet viser hovedsaklig endringer i ventetid til behandling. Tidspunktet for når ventetiden er slutt og behandling er påbegynt avgjøres ut fra medisinske kriterier. Ventetid er beregnet for perioden 2007 men rapporten fokuserer på endringene mellom og. Det skilles mellom gjennomsnittlig ventetid på nasjonalt og regionalt nivå, og for den enkelte sektor. Som nevnt i innledningskapittelet presenteres oversikter over median ventetid og 90. percentil ventetid. Oversikter over effekten på gjennomsnittlig ventetid av å fjerne langtidsventere ( rydding ) finnes kapittel Gjennomsnittlig ventetid til behandling for rettighetspasienter Figur 2.1 viser gjennomsnittlig ventetid for pasienter med rett til nødvendig (prioritert) helsehjelp etter sektor. Figuren viser at for alle sektorer har ventetiden for rettighetspasienter blitt redusert eller vært uendret mellom og. Figur 2.1 Gjennomsnittlig ventetid til behandling for rettighetspasienter etter sektor ) Ventetid - rettighetspasienter Somatikk PHV-V PHV-BU TSB Alle fagområder ) Det er korrigert for institusjoner og sykehus som ikke har rapportert data i perioden. Tidligere publiseringer benytter ukorrigerte tall slik at noen tall er nå justert. 9

10 Tabell 2.1 Gjennomsnittlig ventetid til behandling etter rettighetsstatus og sektor ) 2007 Somatikk Rett til nødvendig helsehjelp Ikke rett til nødvendig helsehjelp PHV-V Rett til nødvendig helsehjelp Ikke rett til nødvendig helsehjelp PHV-BU Rett til nødvendig helsehjelp Ikke rett til nødvendig helsehjelp TSB Rett til nødvendig helsehjelp Ikke rett til nødvendig helsehjelp Det er korrigert for institusjoner og sykehus som ikke har rapportert data i perioden. Ventetiden for rettighetspasienter innen somatikk er redusert med en dag mellom og. Ventetid for pasienter uten rett til nødvendig helsehjelp har økt fra 88 dager til 93 dager i samme periode. For psykisk helsevern voksne er ventetiden for pasienter med rett til nødvendig helsehjelp uendret, mens for pasienter uten rett går ventetiden opp med èn dag fra til. For pasienter med rett til nødvendig helsehjelp innen BUP har ventetiden gått ned med tre dager mellom og. Samtidig har det vært en nedgang i gjennomsnittlig ventetid til behandling for pasienter uten rett til nødvendig helsehjelp i samme periode, fra 101 dager til 91 dager. Nedgang i ventetid for ordinært avviklede må ses i sammenheng med at sektoren arbeider med å innfri ventetidsgarantien for barn og unge under 23 år. Innen TSB har ventetiden gått ned for pasienter med rett og uten til nødvendig (prioritert) helsehjelp. Pasienter med rett til nødvendig helsehjelp har en gjennomsnittlig ventetid på 78 dager i som reduseres til 76 dager i. 2.2 Gjennomsnittlig ventetid til behandling for alle pasienter Den gjennomsnittlige ventetiden til behandling var 78 dager i når en legger alle sektorer i spesialisthelsetjenesten til grunn 1. Dette er en økning på en dag fra. Økningen i gjennomsnittlig ventetid forklares i hovedsak med utviklingen innen somatiske fagområder, da disse står for over 90 prosent av aktiviteten eller henvisningene innen spesialisthelsetjenesten. Innen somatikk er den gjennomsnittlige ventetiden to dager lengre i sammenlignet med. Innenfor psykisk helsevern for barn og unge og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelbrukere er ventetiden til behandling hhv. tre og fem dager kortere i sammenlignet med. Innen psykisk helsevern for voksne har ventetiden økt en dag. 1 Inkluderer ikke private avtalespesialister, private sykehus og rehabilitering/opptreningsinstitusjoner. 10

11 Figur 2.2 Gjennomsnittlig ventetid i dager til behandling per sektor 1) Ventetid - alle pasienter Somatikk PHV-V PHV-BU TSB Alle fagområder ) Det er korrigert for institusjoner og sykehus som ikke har rapportert data i perioden. 2.3 Median ventetid og 90. percentil ventetid Gjennomsnittlig ventetid har vært brukt til å måle tilgjengeligheten i ventelistene. Nå er det besluttet å benytte median og 90. percentil. Median betegner midtverdien, det vil si ventetiden til utredning eller behandling der halvparten har ventet kortere eller lengre i tid. Median som mål på ventetid er mer robust og mindre påvirket av langtidsventende enn gjennomsnitt. 90. percentil er den ventetid der 90 prosent er tatt til behandling og der 10 prosent har ventet lengre. I tabell 2.2 presenteres oversikter over median og 90. percentil ventetid for ordinært avviklede pasienter i perioden I tabell 2.3 presenteres den samme oversikten for rettighetspasienter. Det benyttes ukorrigerte tall. Tabell 2.2 viser at median ventetid for ordinært avviklede øker med tre dager fra 2007 til totalt for alle fagområdene. Innen somatikk og TSB øker median ventetid med henholdsvis to dager og tre dager mellom 2007 til. Median ventetid for psykisk helsevern voksne er stabil i denne perioden mens for psykisk helsevern barn og unge går median ventetid ned. Sammenliknet med figur 2.2 som viser gjennomsnittlig ventetid, er tendensen nokså lik for alle sektorer. 90. percentil i tabell 2.1 viser samme tendens for sektorene med unntak av TSB. Her øker gjennomsnitt og median mens 90. percentil reduseres for hele perioden under ett. 11

12 Tabell 2.2 Median og 90. percentil ventetid ordinært avviklede etter år sektor. Per Median 90. percentil Somatikk PHV-V PHV-BU TSB Totalt, alle fagområder Tabell 2.3 viser at median ventetid for ordinært avviklede øker med fire dager fra 2007 til totalt for alle fagområdene. Median ventetid for rettighetspasienter viser samme utvikling som i tabell 2.2 for de ulike sektorene. Sammenliknet med figur 2.1, som viser gjennomsnittlig ventetid rettighetspasienter, er tendensen sammenfallende for alle sektorer. Det samme gjelder 90. percentil. Tabell 2.3 Median og 90. percentil ventetid ordinært avviklede (pasienter med rett til nødvendig helsehjelp) etter år sektor Median 90. percentil Somatikk PHV-V PHV-BU TSB Totalt, alle fagområder Nasjonale nøkkeltall etter sektor I tabell 2.4 fremkommer oversikter over antall nyhenviste, ordinært avviklede og ventende pasienter på nasjonalt nivå (i tabeller 2-5 i vedlegget finnes tilsvarende oversikter per region). Tabell 2.4 Oversikt over ventelistemål per sektor 1) Endring - Somatikk Antall nyhenviste ,0 % Antall ord avvikl henvisninger ,8 % Antall ventende (31.12) ,9 % Gj.ventetid ordinært avviklede (rettighetspasienter) ,5 PHV-V Antall nyhenviste ,0 % Antall ord avvikl henvisninger ,9 % Antall ventende (31.12) ,4 % Gj.ventetid ordinært avviklede (rettighetspasienter) ,1 PHV-BU Antall nyhenviste ,7 % Antall ord avvikl henvisninger ,7 % Antall ventende (31.12) ,0 % Gj.ventetid ordinært avviklede (rettighetspasienter) ,9 TSB Antall nyhenviste ,3 % Antall ord avvikl henvisninger ,6 % Antall ventende (31.12) ,3 % Gj.ventetid ordinært avviklede (rettighetspasienter) ,1 Totalt 2) Antall nyhenviste ,5 % Antall ord avvikl henvisninger ,1 % Antall ventende (31.12) ,7 % Gj.ventetid ordinært avviklede ,4 (rettighetspasienter) 1) Det er korrigert for institusjoner og sykehus som ikke har rapportert data i perioden. 2) Inkluderer henvisninger med ubestemt fagområde 12

13 Tabellen viser gjennomsnittlig ventetid for rettighetspasienter. Tallene i tabellen er korrigert for manglende rapportering i det enkelte tertial. Som en ser av tabellen, øker antall nye henvisninger til spesialisthelsetjenesten med 3,5 prosent fra til, og antallet som avvikles fra ventelisten øker med 4,1 prosent i samme periode. Gjennomsnittlig ventetid for rettighetspasienter er uendret fra til. I totaltallene er henvisninger med ubestemt fagområde inkludert. Rettighetspasienter i denne gruppen har hatt en stor økning i gjennomsnittlig ventetid mellom til (18 dager). Dette er med på å forklare hvorfor vi ser en reduksjon i ventetid for somatikk, psykisk helsevern barn og unge og TSB, samtidig som ventetiden er uendret i totaltallene. Ved utgangen av var det omlag pasienter som ventet på utredning eller behandling innen spesialisthelsetjenesten. Som nevnt i innledningskapittelet ser vi at om lag halvparten av økningen i antall ventende er knyttet til enheter som ble godkjent for NPR melding i løpet av. Somatikk Det er flere ventende ved utgangen av sammenlignet med samme tidspunkt i, noe som tilsvarer en økning på 10,9 prosent. Antallet nyhenviste har økt med 4,0 prosent, samtidig som antall ordinært avviklede øker med 4,8 prosent. Gjennomsnittlig ventetid til behandling eller utredning for rettighetspasienter går ned med èn dag (eller en halv dag når en bruker desimaler). Psykisk helsevern for voksne Innen psykisk helsevern for voksne er det en økning på 6,4 prosent i antall ventende pasienter ved utgangen av sammenlignet med. Antall nyhenviste øker med 2,0 prosent mens antall avviklede reduseres med 0,9 prosent. Den gjennomsnittlige ventetiden for rettighetspasienter er uendret fra til. Psykisk helsevern for barn og unge Innen psykisk helsevern for barn og unge er antallet ventende 4,0 prosent lavere ved utgangen av sammenlignet med. Både antall nyhenviste og antall ordinært avviklede øker med 0,7 prosent fra til. Samtidig reduseres ventetiden for ordinært avviklede pasienter med rett med 2,9 dager. Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk Det henvises færre til tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelbruk (TSB) i, enn i (en nedgang på 2,3 prosent). Samtidig øker aktiviteten, dvs. at det avvikles flere fra ventelisten i enn i foregående år. Gjennomsnittlig ventetid til behandling eller utredning for rettighetspasienter reduseres, fra 78 dager i til 76 dager i. Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Rapportering av ventelister for LAR-behandling er nytt fra og med Fra det tidspunkt skulle henvisninger til legemiddelassistert rehabilitering kodes med fagområde 365 Legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Dette er uavhengig av hvilke enheter pasientene skal behandles ved. For eksempel vil pasientene ofte påbegynne behandlingen ved at det gis avrusning, som skjer ved de samme enhetene som ordinære ruspasienter blir avruset ved. Måten å identifisere om pasienten venter på å starte et behandlingsforløp innen LAR er 13

14 derfor ved koding av fagområde. Det må tas forbehold om manglende kompletthet i registreringen ved oppstart, og at deler av økningen i ventelistetallene kan forklares ved at enhetene gradvis har begynt å kode henvisninger med fagområde LAR. Vi mangler tall på LAR fra følgende enheter per : Sørlandet sykehus og Akershus universitetssykehus. Tabell 2.5 gir en oversikt over ventelistemål innen LAR per tertial til. Oversikten viser at antall nyhenviste har økt fra 125 i til 412 i. Det har også vært en økning i antall ventende og ordinært avviklede i denne perioden, med hhv. 2 flere registrerte som er tatt til behandling og 199 flere ventende. Denne økningen i volum må ses i sammenheng med at institusjonene registrerer fagområdet riktigere. Gjennomsnittlig ventetid går ned fra 117 dager til 93 dager i. Det er knyttet usikkerhet til registreringspraksis rundt ventetid slutt blant LAR-enhetene, noe som kan påvirke nivået på gjennomsnittlig ventetid. Tabell 2.5 Oversikt over ventelistemål innen legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Per tertial -. Antall nyhenviste Antall ord avvikl henvisninger Antall ventende Gj.ventetid ordinært avviklede (rettighetspasienter) Ventelistemål per tertial Hittil har vi presentert ventelistemål for hele året og ikke for de enkelte tertial. Er det slik at volumet på antall nyhenviste, ordinært avviklede og ventende følger sesongvariasjoner? Figur 2.3 viser en samlet oversikt over antall nyhenviste, antall ordinært avviklede, antall ventende og gjennomsnittlig ventetid for rettighetspasienter per tertial i perioden 2007 til. Figur 2.3 Oversikt over ventelistemål 1) Ventelistemål - Alle pasienter Antall Antall nyhenviste Antall ordinærte avviklede henvisninger Antall ventende Gj.ventetid ordinært avviklede (rettighetspasienter) - dager ) Det er korrigert for institusjoner og sykehus som ikke har rapportert data i perioden Dager 14

15 Figuren viser at volumet for nøkkeltallene følger sesongvariasjoner. Lavere aktivitet i sommermånedene vises som en reduksjon i antall nyhenviste og antall ordinært avviklede i. Figuren viser også at det henvises flere enn det avvikles ordinært fra ventelistene, samtidig som antall ventende er relativt stabilt. En rekke av henvisningene til spesialisthelsetjenesten avvikles ikke-ordinært fra ventelisten, slik som Pasientbestemt og medisinsk bestemt utsettelse av behandlingsstart Pasienten viderehenvises til annet sykehus Fritt sykehusvalg Behandling er ikke aktuelt Rydding/ sanering av ventelistene Antall pasienter I ventelistestatistikken kan en pasient bli henvist flere ganger ved at pasientene henvises til ulike fagområder. Det betyr at den samme pasienten telles mer enn èn gang som fører til at NPR teller flere henvisninger enn antall pasienter. Norsk pasientregisterforskrift (fra og med ) gir NPR hjemmel til å samle inn personidentifiserbare data. Formålet med å samle inn personidentifiserbare data er å gi bedre muligheter for kvalitetssikring, utvikle kvaliteten i behandlingstilbudet og bidra til bedre kunnskap om årsaker til sykdommer og hvordan disse kan forebygges og behandles. Det personidentifiserbare registeret gir også NPR muligheten til å telle hvor mange pasienter som faktisk får behandling i spesialisthelsetjenesten. Den nye måten å telle antall pasienter baserer seg på kryptert fødselsnummer, og ikke institusjonsnummer og pasientnummer alene. Det fører til at den nye beregningsmetoden ikke teller pasienter flere ganger. Per i dag har ikke NPR ferdig statistikkgrunnlag for med personidentifiserbare data. Foreløpige analyser innen somatikk kan tyde på at NPR teller 1-10 prosent flere henvisninger enn antall pasienter. Denne prosenten vil variere avhengig av hvilket ventelistemål (nyhenviste, ordinært avviklede eller ventende) en velger studere. 2.5 Gjennomsnittlig ventetid etter region, sektor og rettighetsstatus Hittil har vi vist nasjonale tall per sektor. I de neste avsnittene vil vise gjennomsnittlig ventetid for alle pasienter og etter rettighetsstatus etter region Somatikk Det skilles nedenfor mellom ventetid til behandling for alle pasienter (med og uten prioritet) og ventetid for rettighetspasienter. I tabell 6 i vedlegget vises det en oversikt over utviklingen i gjennomsnittlig ventetid fra etter helseforetak og sykehus. Gjennomsnittlig ventetid til behandling (for alle pasienter) Ventetiden til behandling innen somatikk økte med to dager fra til. Det er regionale variasjoner både i forhold til hvor lang ventetiden er til behandling og utviklingen de senere årene. 15

16 Gjennomsnittlig ventetid er høyest i Helse Midt-Norge med 94 dager, mens den er lavest i Helse Sør-Øst med 72 dager. Figur 2.4 Gjennomsnittlig ventetid til behandling per helseregion totalt, og for pasienter med rett til nødvendig helsehjelp. 1) Somatiske fagområder Somatikk - alle pasienter Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Totalt Somatikk - rettighetspasienter Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Totalt ) Det er korrigert for institusjoner og sykehus som ikke har rapportert data i perioden. Gjennomsnittlig ventetid for rettighetspasienter I Helse Sør-Øst og Helse Nord reduseres ventetiden for rettighetspasienter, mens innen Helse Vest og Helse Midt-Norge øker ventetiden. Ventetiden for rettighetspasienter i Midt- Norge må ses i sammenheng med den høye andelen som får rett til helsehjelp i regionen Psykisk helsevern for voksne Det skilles nedenfor mellom ventetid til behandling totalt og ventetid til behandling for rettighetspasienter. I tabell 7 i vedlegget finnes det en oversikt over utviklingen i gjennomsnittlig ventetid fra etter helseforetak og sykehus. 16

17 Gjennomsnittlig ventetid til behandling eller utredning (for alle pasienter) Den gjennomsnittlige ventetiden øker med èn dag innen psykisk helsevern for voksne fra til. Helse Vest har den korteste gjennomsnittlige ventetiden til behandling eller utredning innen psykisk helsevern for voksne i med 51 dager. Ventetiden har økt med fire dager fra til. I Helse Midt Norge har ventetiden til behandling eller utredning blitt redusert med syv dager fra til. I Helse Sør-Øst øker ventetiden med to dager og i Helse Nord reduseres ventetiden med to dager. Figur 2.5 Gjennomsnittlig ventetid til behandling fordelt per helseregion totalt, og for pasienter med rett til nødvendig helsehjelp. 1 Psykisk helsevern for voksne Psykisk helsevern for voksne - alle pasienter Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Totalt Psykisk helsevern for voksne - rettighetspasienter Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Totalt ) Det er korrigert for institusjoner og sykehus som ikke har rapportert data i perioden. 17

18 Gjennomsnittlig ventetid for rettighetspasienter Rettighetspasienter i Helse Vest ventet tre dager lenger i sammenlignet med. Det har også vært en økning i ventetid for Helse Sør-Øst i samme periode (to dager) mens ventetiden er redusert i Helse Midt-Norge og Helse Nord Psykisk helsevern for barn og unge Innen BUP er nærmere 90 prosent av henvisningene vurdert til rett til nødvendig (prioritert) helsehjelp. Dette fører til at det vil være små forskjeller i gjennomsnittlig ventetid til behandling for alle pasienter og rettighetspasienter. Tabell 8 i vedlegget gir en oversikt over utviklingen i gjennomsnittlig ventetid etter helseforetak og sykehus. Gjennomsnittlig ventetid til behandling (for alle pasienter) Den gjennomsnittlige ventetiden til behandling reduseres med tre dager innen psykisk helsevern for barn og unge fra til. I Helse Sør-Øst var gjennomsnittlig ventetid til behandling eller utredning stabil fra til. Ventetiden i de andre regionene er blitt redusert i samme periode. Figur 2.6 Gjennomsnittlig ventetid til behandling, fordelt per helseregion totalt, og for pasienter med rett til nødvendig helsehjelp. 1 Psykisk helsevern for barn og unge Psykisk helsevern for barn og unge - alle pasienter Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Totalt

19 Psykisk helsevern for barn og unge - rettighetspasienter Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Totalt ) Det er korrigert for institusjoner og sykehus som ikke har rapportert data i perioden. Gjennomsnittlig ventetid for rettighetspasienter Det fremgår av tabellen at ventetiden til behandling eller utredning er kortere eller uendret for rettighetspasienter i alle regioner Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbrukere (TSB) Ventelisterapporteringen fra tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbrukere ble innført i 2006, og det er fortsatt utfordringer knyttet til kvalitet og kompletthet i rapporteringen. En del av den tverrfaglige spesialiserte rusbehandlingen utføres ved ruspoliklinikker og rusteam ved psykisk helsevernenheter. Disse henvisningene ble før 2006 registrert med fagområde 320 Psykisk helsevern for voksne. Fra og med 2006 skal disse registreres med fagområde 360 Rus. Selv om registreringen av fagområde stadig blir bedre, antar vi at det fortsatt en del henvisninger ved de nevnte enhetene som registreres med fagområde 320. Dette betyr at ventelistestatistikken viser for mange henvisninger til psykisk helsevern og tilsvarende for få til spesialisert rusbehandling. Tabell 9 i vedlegget viser utviklingen i gjennomsnittlig ventetid fra etter helseforetak og institusjon. Gjennomsnittlig ventetid til behandling eller utredning (for alle pasienter) Innen tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelbruk (TSB) reduseres ventetiden med fem dager fra til. Det er store regionale variasjoner i gjennomsnittlig ventetid til behandling eller utredning. Gjennomsnittlig ventetid var lengst i Helse Vest med 87 dager, mens den var lavest i Helse Sør-Øst med dager i. Avstanden mellom regionene har imidlertid blitt mindre mellom sammenliknet med

20 Figur 2.7 Gjennomsnittlig ventetid til behandling, fordelt per helseregion totalt, og for pasienter med rett til nødvendig helsehjelp. 1 Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk TSB - alle pasienter Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Totalt TSB - rettighetspasienter Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Totalt ) Det er korrigert for institusjoner og sykehus som ikke har rapportert data i perioden. I tidligere rapporteringer fra Nordlandsklinikken og Sigma Nord har ventetiden vært for høy. Dette har påvirket gjennomsnittlig ventetid for Helse-Nord, og bidrar til å forklare deler av nedgangen i ventetid for denne regionen. Gjennomsnittlig ventetid for rettighetspasienter Figuren viser at gjennomsnittlig ventetid til behandling eller utredning for rettighetspasienter innen tverrfaglig spesialisert behandling reduseres i Helse Midt-Norge og Helse Vest. I Helse Sør-Øst øker ventetiden med tre dager. Når det gjelder endringen for Helse Nord, se kommentaren ovenfor. 20

21 2.6 Nøkkeltall etter omsorgsnivå Tabell 2.6 viser at majoriteten blir henvist til poliklinikk i alle sektorer, med unntak av henvisninger til TSB. Innen somatikk ble 87 prosent henvist til poliklinikk 3.tertial 2007 mot 88 prosent i, og innen psykisk helsevern for barn og unge var andelen uendret i samme perioden. Denne samme fordelingen mellom poliklinikk, dagbehandling og innleggelse gjelder når en ser på pasienter som blir tatt til behandling eller utredning og pasienter som venter. Andel ordinært avviklede og ventende er størst innen poliklinikk for alle sektorer med unntak av TSB. Tabell 2.6 Oversikt over andel nyhenviste, ordinært avviklede og ventende etter sektor og omsorgnivå Nyhenviste Ordinært avviklede Ventende Somatikk Poliklinikk Dagbehandling Innleggelse VOP Poliklinikk Dagbehandling Innleggelse BUP Poliklinikk Dagbehandling Innleggelse TSB Poliklinikk Dagbehandling Innleggelse Figur viser ventetid etter omsorgsnivå. Oversiktene for psykisk helsevern og TSB er ventetiden for dagbehandling og innleggelse slått sammen grunnet få forekomster. Figur 2.8 viser ventetiden etter omsorgsnivå innen somatikk Ventetiden til poliklinikk øker med to dager og går ned med èn dag innen innleggelse fra til. Figur 2.8 Gjennomsnittlig ventetid til behandling eller utredning i dager, fordelt på omsorgsnivå. Somatikk Som atikk Poliklinikk Dagbehandling Innleggelse Figur 2.9 viser at ventetiden innen psykisk helsevern for voksne øker med èn dag til poliklinisk behandling og øker med to dager til dagbehandling/innleggelse fra til. 21

22 Figur 2.9 Gjennomsnittlig ventetid til behandling eller utredning i dager, fordelt på omsorgsnivå. Psykisk helsevern voksne Psykisk helsevern for voksne Poliklinikk Dagbehandling/innleggelse Figuren nedenfor viser at ventetiden innen psykisk helsevern barn og unge tatt til poliklinisk behandling går ned med to dager, samtidig øker ventetiden for dagbehandling/innleggelse med tre dager fra til. Figur 2.10 Gjennomsnittlig ventetid til behandling eller utredning i dager, fordelt på omsorgsnivå. Psykisk helsevern barn og unge Psykisk helsevern for barn og unge Poliklinikk Dagbehandling/ innleggelse Ventetiden til poliklinikk innen TSB reduseres fra dager i til 63 dager i. Ventetid til dagbehandling/innleggelse er uendret 22

23 Figur 2.11 Gjennomsnittlig ventetid til behandling eller utredning i dager, fordelt på omsorgsnivå. Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelbruk TSB Poliklinikk Dagbehandling/innleggelse

24 3 Rettighetstildeling etter sektor og region 3.1 Innledning I flere rapporter er det vist store variasjoner i rettighetstildeling. Dette gjelder både innenfor og mellom regionene, og for de ulike sektorene. For å bidra til bedre harmonisering av prioriteringspraksis har Helsedirektoratet i samarbeid med de regionale helseforetakene utarbeidet veiledere innen 32 fagområder. De regionale helseforetakene bes gjennom oppdragsdokumentet å iverksette tiltak for at veilederne utarbeidet i prosjektet Riktigere prioritering tas i bruk av helseforetakene. Denne rapporten viser hvor stor andel av pasientene på nasjonalt og regionalt nivå som er tildelt rett til nødvendig prioritert helsehjelp, fordelt etter sektor (somatikk, psykisk helsevern barn og unge/voksne og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelbrukere). Med utgangspunkt i data slik de registreres og rapporteres til Norsk pasientregister, kan en følge med på hvor stor andel av pasientene som får tildelt rett til nødvendig helsehjelp, og hvorvidt det skjer en harmonisering (dvs. at variasjonene mellom helseforetakene blir mindre enn hva de har vært). Det er i dag ikke lagt opp til en registrering av hvilke kriterier som anvendes av den enkelte spesialist ved vurdering av henvisningen. Det er derfor ikke mulig å sammenlikne tilsvarende vurderinger mellom spesialister innenfor, og mellom sykehusene. 3.2 Nasjonalt nivå Andelen som tildeles rett til nødvendig helsehjelp varierer mellom sektorene. Den høyeste andelen finner en innen BUP med 91 prosent i. I figur 3.1 fremgår andel henvisninger som er vurdert, der pasienten ble tildelt rett til nødvendig helsehjelp per tertial i årene

25 Figur 3.1 Andel vurderte henvisninger hvor pasienten er tildelt rett til nødvendig helsehjelp per sektor 1) Andel rettighetspasienter tert tert tert tert 2. ter 3. tert 1. tert 2.tert 3.tert 1. tert 2. tert Somatikk PHV-V PHV-BU TSB Totalt tert 1) I totalandelene er ubestemt fagområde inkludert. For spesialisthelsetjenesten samlet ble andelen som ble tildelt rett til nødvendig helsehjelp redusert fra til. Reduksjonen fant sted i alle sektorer unntatt psykisk helsevern for barn og unge. 3.3 Regionalt nivå Somatikk Andelen som tildeles rett til nødvendig helsehjelp innen somatikk varierer mellom regionene, fra 48 prosent (Helse Nord) til 69 prosent (Helse Midt-Norge) i. Sammenliknet med har regionene nærmet seg hverandre i andel som blir tildelt rett til nødvendig helsehjelp. Forskjellen mellom regionene utgjorde 30 prosentpoeng mot 21 prosentpoeng samme tertial. 25

26 Figur 3.2 Andel vurderte henvisninger hvor pasienten er tildelt rett til nødvendig helsehjelp per tertial fordelt per region 1). Somatiske fagområder tert tert tert tert Somatikk 2 tert Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Landet tert 1. tert 2. tert 1) Universitetssykehuset i Nord-Norge er ikke inkludert i Helse Nord RHF for. 3. tert 1. tert 2. tert 3. tert I tabell 10 i vedlegget framgår andelen som er tildelt rett til nødvendig helsehjelp per helseforetak og sykehus fra per 2007 til innen somatikk Psykisk helsevern for voksne Innen psykisk helsevern for voksne er det store regionale variasjoner i rettighetstildeling i perioden Andelene varierer fra 67 prosent (Helse Nord) til 85 prosent (Helse Midt-Norge) i. Psykisk helsevern for voksne er ett av de fagområdene hvor man først har utviklet prioriteringsveiledere. Disse ble ferdigstilt og klar til implementering ved årsskiftet /. Som det går fram av figur 3.3 er avstanden mellom regionene redusert noe fra 2007 (27 prosentpoeng) til (18 prosentpoeng). Andelen for Helse Nord har økt fra forrige tertial, som betyr at regionen har nærmet seg de andre regionene. Fortsatt ligger Helse Midt-Norge høyere enn de andre regionene. 26

27 Figur 3.3 Andel vurderte henvisninger hvor pasienten er tildelt rett til nødvendig helsehjelp fordelt per region Psykisk helsevern for voksne. Psykisk helsevern voksne tert tert tert tert 2 tert Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Landet tert 1. tert 2. tert 3. tert 1. tert 2. tert 3. tert I tabell 11 i vedlegget fremgår andelen som er tildelt rett til nødvendig helsehjelp per helseforetak og institusjon per 2007 til innen psykisk helsevern voksne Psykisk helsevern for barn og unge Innen psykisk helsevern for barn og unge er det små regionale variasjoner, med unntak for Helse Nord, i rettighetstildeling i perioden Figur 3.4 viser at andelene varierer mellom 84 prosent (Helse Nord) og 93 prosent (Helse Sør-Øst). Siden har andelen som har fått tildelt rett til nødvendig helsehjelp økt for alle regioner unntatt Helse Midt-Norge. Sammenliknet med 2007 har regionene nærmet seg hverandre i andel pasienter som får tildelt rett til nødvendig helsehjelp. Figur 3.4 Andel vurderte henvisninger hvor pasienten er tildelt rett til nødvendig helsehjelp per tertial fordelt per region. Psykisk helsevern for barn og unge tert tert 2007 Psykisk helsevern barn og unge 3 tert tert 2 tert Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Landet tert 1. tert 2. tert 3. tert 1. tert 2. tert 3. tert 27

28 I tabell 12 i vedlegget framgår andelen som er tildelt rett til nødvendig helsehjelp per helseforetak og institusjon fra 2007 til innen psykisk helsevern barn og unge Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelbrukere Innen Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelbrukere har Helse Midt-Norge den høyeste andelen som tildeles rett til nødvendig helsehjelp (93 prosent) i (se figur 3.5). Sammenliknet med 2007 har regionene nærmet seg hverandre i andel pasienter som får tildelt rett til nødvendig helsehjelp. Figur 3.5 Andel vurderte henvisninger hvor pasienten er tildelt rett til nødvendig helsehjelp per tertial fordelt per region. Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelbrukere. TSB tert tert tert tert 2 tert Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Landet tert 1. tert 2. tert 3. tert 1. tert 2. tert 3. tert I tabell 13 i vedlegget framgår andelen som er tildelt rett til nødvendig helsehjelp per helseforetak og institusjon per 2007 til innen tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelbrukere. 3.4 Utvikling for utvalgte somatiske fagområder Det er ønskelig å monitorere hvorvidt det skjer en harmonisering av prioriteringspraksis mellom geografiske områder (regionene). Nedenfor fremgår variasjonen i rettighetstildeling for de somatiske fagområdene der veiledere først ble ferdigstilt. Disse fire somatiske fagområdene er gastroenterologisk kirurgi, hud og veneriske sykdommer, nevrologi og revmatologi. I tillegg var veiledere innen psykisk helsevern for barn og unge samt voksne ferdig på et tidlig tidspunkt. Oversikter over variasjoner i rettighetstildeling innen disse fagområdene ble vist i avsnitt og

29 Figur 3.6 Andel vurderte henvisninger hvor pasienten er tildelt rett til nødvendig helsehjelp per tertial - fordelt per region 1). Gastroenterologisk kirurgi. Prosent. Gastroenterologisk kirurgi tert 2 tert 3 tert 1 tert 2. tert 3. tert 1. tert 2. tert 3. tert Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF ) Universitetssykehuset i Nord-Norge er ikke inkludert i Helse Nord RHF per og. Figuren ovenfor viser variasjon mellom regionene i andelen pasienter som tildeles rett til nødvendig helsehjelp innen gastorenterologisk kirurgi. Sammenliknet med har Helse Sør-Øst, Helse Vest og Helse Midt-Norge nærmet seg hverandre, mens Helse Nord fremdeles ligger betydelig lavere. Figur 3.7 Andel vurderte henvisninger hvor pasienten er tildelt rett til nødvendig helsehjelp pr tertial - fordelt per region 1). Revmatologiske sykdommer. Prosent. Revmatologiske sykdommer tert 2 tert 3 tert 1 tert 2. tert 3. tert 1. tert 2. tert 3. tert Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF ) Universitetssykehuset i Nord-Norge er ikke inkludert i Helse Nord HF per og. Figuren viser praksis at Helse Vest og Helse Midt-Norge har nærmet seg hverandre siden 3. tertial, mens Helse Nord avviker fra de andre. 29

30 Figur 3.8 Andel vurderte henvisninger hvor pasienten er tildelt rett til nødvendig helsehjelp per tertial - fordelt per region 1). Hud og veneriske sykdommer. Prosent. Hud og veneriske sykdommer tert 2 tert 3 tert 1 tert 2. tert 3. tert 1. tert 2. tert 3. tert Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF ) Universitetssykehuset i Nord-Norge er ikke inkludert i Helse Nord HF per og. Andelen som tildeles rett til nødvendig helsehjelp innen hud og veneriske sykdommer varierer fra 52 til prosent mellom regionene i. Regionene har nærmet seg hverandre med unntak av Helse Nord. Figur 3.9 Andel vurderte henvisninger hvor pasienten er tildelt rett til nødvendig helsehjelp per tertial - fordelt per region 1). Nevrologi. Prosent. 2 Nevrologi tert 2 tert 3 tert 1 tert 2. tert 3. tert 1. tert 2. tert 3. tert Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF ) Universitetssykehuset i Nord-Norge er ikke inkludert i Helse Nord HF per og. 2) Tallene for er korrigert. Andelen som tildeles rett til nødvendig helsehjelp innen nevrologi varierer fra 42 prosent til 68 prosent mellom regionene i. Regionene har i beskjeden grad nærmet seg hverandre. 30

31 4 Brudd på vurderingsgarantien 4.1 Innledning Grunnlaget for å beregne andelen brudd på vurderingsgarantien, er henvisninger som er vurdert i løpet av hvert tertial. Brudd på vurderingsgarantien oppstår når tiden fra mottaksdato (dato for første mottak av en henvisning i spesialisthelsetjenesten) til vurderingsdato overstiger 30 virkedager (10 virkedager for barn og unge under 23 år med psykiske eller rusrelaterte lidelser). Helse- og omsorgsdepartementet har i oppdragsdokumentet stilt krav overfor de regionale helseforetakene om at ventetid for vurdering for barn og unge med psykiske og rusrelaterte lidelser ikke skal overstige 10 virkedager. Det vises til kapittel 6 for oppfølging av ventetidsgarantien for barn og unge. 4.2 Nasjonalt nivå - oversikt per fagområde I tabellen nedenfor vises andel brudd på vurderingsgarantien per tertial i Figur 4.1 Andel brudd på vurderingsgarantien etter sektor Brudd på vurderingsgarantien tert tert tert tert Somatikk Psykisk helsevern, barn og unge Psykisk helsevern, voksne Tverrfaglig spes behandling av rusmiddelmisbrukere 2 tert 3 tert 1. tert 2. tert 3. tert 1. tert 2. tert 3. tert I varierte andelen brudd på vurderingsgarantien fra to prosent innen somatikk til syv prosent i psykisk helsevern for voksne og TSB. For psykisk helsevern barn og unge har det over tid vært en betydelig reduksjon i andel brudd på vurderingsgarantien. Data gir ikke informasjon om hva som er årsaken til bruddene på vurderingsgarantien. Innenfor psykisk helsevern for barn og unge er det ofte vanlig å kalle pasienten inn til en konsultasjon i forbindelse med vurderingen av henvisningen. En ukjent andel av bruddene på vurderingsgarantien skyldes at pasienten ikke har anledning til å møte til konsultasjon i forbindelse med vurderingen innen 10 virkedager. Kapasitetsproblemer i sektoren er med andre ord ikke alltid årsak til brudd på vurderingsgarantien. 31