Rapport 3. tertial 2009 Helse Sør-Øst RHF Mai 2010

Transkript

1 2 Rapport 3. tertial 2009 Helse Sør-Øst RHF Mai 2010 Mai 2010 Rapport 3. tertial 2009

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Sammendrag Måltall Oppsummering Aktivitet Somatikk Psykisk helsevern Tverrfaglig spesialisert rusbehandling Særlige vurderinger aktivitet Tilgjengelighet og kvalitet i helsetjenesten Ventetider Likeverdighet prioritering av pasienter Kvalitet Forskning Innovasjon Norsk pasientskadeerstatning Organisasjon Bemanning Sykefravær Innleie Innkjøp Helseforetakene Sykehusapotekene Økonomi Resultat Likviditet Omstilling Produktivitet og effektivitet Kostnad per DRG-poeng Status per foretak Akershus universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Psykiatrien i Vestfold HF Sunnaas sykehus HF Sykehuset i Vestfold HF Sykehuset Innlandet HF Sykehuset Telemark HF Sykehuset Østfold HF Sørlandet sykehus HF Vestre Viken HF...66 Mai 2010 Rapport 3. tertial

3 1 Sammendrag 1.1 Måltall Tabell 1: Samlet oversikt Helse Sør-Øst Somatikk 3. tertial tertial 2008 Hittil i år Mål Avvik i % Vurdering Per 3. tertial Endring i % Endring Aktivitet Antall utskrevne ,9 % ,0 % Antall dagbehandlinger ,9 % ,7 % Antall polikliniske konsultasjoner ,2 % ,3 % DRG-poeng ("Sørge for" ansvaret) ,9 % ,6 % Refusjonspoeng poliklinikk ,9 % ,9 % Styrings- og kvalitetsindikatorer 3. tertial 3. tertial Gjennomsnittlig ventetid, med rett 70 Ikke øke 2,9 % 68 2,9 % Andel korridorpasienter 1,0 % ~ 0 % 1,7 % -41,6 % Andel epikriser sendt innen 7 dager 74,5 % 80 % -6,8 % 65,9 % 13,1 % Andel fristbrudd 12,7 % 0 % 15,0 % -15,6 % Andel liggedøgn utskrivingsklare 3,5 % Ny i 2009 Prevalens av sykehusinfeksjoner 5,3 % Andel skal ikke økes 6,4 % -17,2 % Strykninger av planlagte operasjoner 7,4 % < 5 % 6,8 % 8,8 % HR Hittil i år Årsbudsjett Per 3. tertial Årsverk ,6 % ,0 % Økonomi Forbruk Per 3. tertial Kostnader ,9 % ,5 % Psykisk helsevern 3. tertial tertial tertial Mål Avvik i % Vurdering Per 3. tertial Endring i % Endring Andel epikriser sendt innen 7 dager 77,1 % 80 % -3,7 % 70,3 % 9,6 % Andel fristbrudd 10,8 % 0 % 11,8 % -7,9 % Andel brudd på garantien om behandling innen 65 dager - barn og unge under 23 år med psykiske og/eller rusproblemer 10 % ~ 0 Ny i 2009 Psykisk helsevern voksne 3. tertial 3.tertial Andel liggedøgn utskrivingsklare 1,4 % Ny i 2009 Andel tvangsinnlagte 18,9 % Andel skal reduseres 16,0 % 18,0 % Hittil i år Per 3. tertial Antall utskrevne ,5 % ,0 % Antall dagbehandlinger ,1 % ,1 % Antall polikliniske konsultasjoner ,7 % ,4 % 3. tertial 3. tertial Gjennomsnittlig ventetid, med rett 46 Redusere 2,2 % 45 2,2 % Andel korridorpasienter - akuttavdeling 0,4 % ~ 0 % 1,2 % -68,3 % Andel ambulante konsultasjoner 7,0 % Ny i 2009 Andel ikke planlagte reinnleggelser 21,1 % 11,2 % 88,7 % Psykisk helsevern barn og unge Hittil i år Per 3. tertial Antall utskrevne ,1 % 930 9,7 % Antall dagbehandlinger ,2 % ,3 % Antall polikliniske konsultasjoner ,2 % ,6 % 3. tertial 3. tertial Gjennomsnittlig ventetid, med rett 53 Redusere -1,9 % 54-1,9 % HR Hittil i år Årsbudsjett 3. tertial Årsverk ,4 % ,3 % Økonomi Forbruk Per 3. tertial Kostnader ,1 % ,7 % Mai 2010 Rapport 3. tertial

4 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Sum (HF-er, ideelle sykehus og private rusinstitusjoner) 3. tertial tertial 2008 Hittil i år Mål Avvik i % Vurdering Per 3. tertial Endring i % Endring Antall utskrevne ,1 % ,8 % Antall dagbehandlinger ,6 % ,0 % Antall polikliniske konsultasjoner ,1 % ,0 % 3. tertial 3. tertial Gjennomsnittlig ventetid, med rett 69 Redusere 13,1 % 61 13,1 % Andel epikriser sendt innen 7 dager 74,9 % 80 % -6,4 % 77,1 % -2,8 % Andel fristbrudd 5,7 % 0 % 9,6 % -40,3 % HR Hittil i år Årsbudsjett 3. tertial Årsverk (helseforetakene) ,9 % ,6 % Økonomi Hittil i år Årsbudsjett Forbruk Per 3. tertial Kostnader ,8 % ,7 % Økonomi Resultat iht. økonomisk krav fra HOD Omstilling Likviditesreserve 3. tertial tertial 2008 Hittil i år Budsjett Avvik Vurdering Per 3. tertial Endring i % Endring ,0 % ,7 % ,2 % ,2 % HR Hittil i år Mål Avvik i % Vurdering Per 3. tertial Endring i % Endring Årsverk ,3 % ,5 % Sykefravær 8,4 % 8,4 % 0,0 % 1.2 Oppsummering 3. tertial tertial 2008 Tallene i tertialrapporten er endelige og basert på rapportering fra foretakene per 30. mars. Underliggende detaljer er vist i tabeller og figurer under de ulike kapitlene. Aktivitet Innenfor somatikken er det et negativt aktivitetsavvik i forhold til budsjett. Sammenlignet med 2008 er det færre utskrevne døgnpasienter i 2009, mens det er økning i antall dagbehandlinger og polikliniske konsultasjoner. Antall DRG-poeng viser et avvik på -1,9 prosent, og for enkelte helseforetak er aktivitetsnedgangen relativt stor og har gitt en inntektssvikt. Aktiviteten samlet innenfor psykisk helsevern for barn og voksne er i samsvar med budsjettmålet om en økning på 2,5 prosent. Totalaktiviteten innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling ligger over målet om en økning på 6 prosent i Økte kjøp fra private rusinstitusjoner har i betydelig grad bidratt til aktivitetsøkningen. Ventetider Helse Sør-Øst har i perioden gjennomgående hatt de korteste ventetidene innen alle tjenesteområdene sammenlignet med de andre regionale helseforetakene. Sammenlignet med 3. tertial 2008 er det en økning i ventetider for somatikk og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, mens det er marginale endringer for psykisk helsevern. Antall nyhenviste har økt betydelig innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling fra Likeverdighet og prioritering av pasienter Mai 2010 Rapport 3. tertial

5 Andelen som gis rett til nødvendig helsehjelp har vært økende innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling og relativt stabil på de andre tjenesteområdene. Samtidig går andel fristbrudd for rettighetspasienter ned. For barn og unge under 23 år med rus og/eller psykiske problemer blir 93 prosent vurdert innen 10 dager, og det er 10 prosent brudd på behandlingsgarantien om behandling innen 65 dager. Kvalitetsmål og styringsvariabler: Antall og andel korridorpasienter går stadig nedover og det er en økning i andel epikriser sendt ut inne 7 dager. Høy andel utskrivningsklare pasienter er i hovedsak knyttet til sykehus i Oslo-regionen. Andel som tildeles individuell plan øker marginalt, og nivået på individuelle planer er ikke tilfredsstillende. Andel strykninger fra planlagt operasjonsprogram og prevalensen av sykehusinfeksjon er litt over de nasjonale målene. Organisasjon: Bemanningen i 2009 ble redusert med 130 årsverk fra Det har vært en planlagt økning innenfor psykisk helsevern og rusbehandling. Sykefraværet for 2009 er 8,4 prosent, dette er samme nivå som i Innleiekostnadene er høyere enn budsjettert. Dette blir noe motvirket av mindreforbruk på annen lønn og høyere refusjoner enn budsjett. Totalt for lønn og innleie eksklusive pensjoner er merforbruket på 24,4 millioner kroner. Økonomi: Økonomien viser en betydelig forbedring fra Budsjettavviket for 2009 er på minus 157 millioner kroner og dette er en bedring på 268 millioner fra 2008 hvor budsjettavviket var minus 425 millioner kroner. Det er fortsatt Akershus universitetssykehus HF og Oslo universitetssykehus HF som har de største utfordringene. 2 Aktivitet Hovedfunn Somatikk: Det er et samlet aktivitetsavvik i forhold til budsjett. I hovedsak skyldes dette et betydelig avvik på noen helseforetak, som for dem også har gitt en inntektssvikt. Sammenlignet med 2008 er det færre utskrevne døgnpasienter i 2009, mens det er økning i antall dagbehandlinger og polikliniske konsultasjoner. Antall DRG-poeng viser et samlet avvik på -1.9 prosent. For helseforetakene er det negative avviket på -0,7 prosent. Psykisk helsevern: Aktiviteten er i samsvar med budsjettmålet om en økning på 2,5 prosent. Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB): Totalaktiviteten ligger over målet om en økning på 6 prosent i Økte kjøp fra private rusinstitusjoner har i betydelig grad bidratt til aktivitetsøkningen. Mai 2010 Rapport 3. tertial

6 2.1 Somatikk Aktivitet helseforetakene og private ideelle sykehus Aktiviteten innen somatikk preges av dreiningen fra døgn til dag/poliklinikk, men reduksjonen i døgnbehandling har vært kraftigere enn planlagt, og dagbehandlingen har ikke økt så mye som planlagt fra 2008 til Antall polikliniske konsultasjoner er i samsvar med budsjettmål for 2009 og betydelig høyere enn i Antall utskrevne pasienter og antall dagbehandlinger er henholdsvis 2,9 prosent og 2,0 prosent under budsjett og med en enda større reduksjon i antall liggedøgn i Sammenlignet med 2008 er det også færre utskrevne pasienter, men 1,6 prosent flere dagbehandlinger. Tabell 2: Samlet aktivitet somatikk per 3. tertial 2009, sammenligning med budsjett og med samme periode i Somatikk - døgn- og dagpasienter Resultat samme periode 2008 Res. hittil i år Budsjett 2009 Avvik fra budsjett Avvik i prosent Diff. resultat Faktisk Prosent Ant. utskrevne pasienter døgnbeh. * ,9 % ,0 % Ant. liggedøgn døgnbehandling * ,8 % ,6 % Ant. Dagbehandlinger * ,9 % ,7 % Sum DRG poeng innlagte (totalt) ,9 % ,0 % Sum DRG poeng dagpasienter (totalt) ,5 % ,0 % Sum DRG poeng - ISF (egne pas.) ,9 % ,6 % Somatikk - Poliklinikk Ant. Inntektsgivende polikliniske kons ,2 % ,3 % Sum ref. poeng pol. egne pasienter ,9 % ,9 % DRG-tallene gjenspeiler aktiviteten. Målt i DRG-poeng etter regionens sørge-for ansvar er samlet antall poeng 1,9 prosent ( DRG-poeng) lavere enn budsjett. Tabell 3 viser hvordan DRG-avviket fordeler seg på utøver. Samlet har helseforetakene et negativt budsjettavvik på DRG-poeng (0,7 prosent), mens alle de private ideelle sykehusene har positive avvik, som i sum utgjør 691 DRG-poeng (+1,7 prosent). Kjøp fra andre helseregioner er 343 DRG-poeng under budsjett, og omtrent på samme nivå som i Avviket på posten Kjøp fra private kommersielle sykehus/andre er nærmere kommentert under pkt Ellers har Sykehuset Telemark HF og Sykehuset Østfold HF store relative negative avvik. For disse helseforetakene har aktivitetsnedgangen medført et inntektstap. Tre helseforetak (Akershus universitetssykehus HF, Sykehuset Innlandet HF og Sykehuset i Vestfold HF) har positive avvik i forhold til budsjett, og av disse har Sykehuset i Vestfold HF gått mest over planlagt DRG-leveranse. Det samlede negative avviket for helseforetakene er dermed på -0,7 prosent. Mai 2010 Rapport 3. tertial

7 Tabell 3: DRG-poeng somatikk og sørge for-ansvaret fordelt på utfører per 3. tertial Per desember 2009 Virksomhetsnavn Faktisk Budsjett Avvik Avvik i % Akershus universitetssykehus HF ,7 % Oslo universitetssykehus HF ,3 % Sunnaas sykehus HF ,9 % Sykehuset i Vestfold HF ,6 % Sykehuset Innlandet HF ,9 % Sykehuset Telemark HF ,4 % Sykehuset Østfold HF ,8 % Sørlandet sykehus HF ,4 % Vestre Viken HF ,8 % Helse Sør-Øst foretaksgruppen ,7 % Betanien Hospital ,0 % Diakonhjemmet Sykehus ,8 % Lovisenberg Diakonale Sykehus ,6 % Martina Hansens Hospital ,4 % Revmatismesykehuset ,2 % Sum private ideele sykehus ,7 % Helse Sør-Øst foretaksgruppen inkl. private sykehus ,6 % Kjøp fra andre helseregioner ,7 % Kjøp fra private kommersielle sykehus/andre inkl. buffer ,4 % Helse Sør-Øst foretaksgruppen inkl. private sykehus og kjøp fra andre helsereg ,9 % Aktivitet ved private kommersielle sykehus Posten Kjøp fra private kommersielle sykehus/andre, inkl. buffer i Tabell 3 omfatter langt mer enn kjøp fra private. Kjøp av dagkirurgiske tjenester og kjøp av hjertekirurgi og rehabilitering fra Feiringklinikken var for 2009 budsjettert med knapt DRG-poeng. De inngåtte avtalene har vært i tråd med budsjett, men ikke alle private sykehus har klart å fylle sitt avtalevolum. Mai 2010 Rapport 3. tertial

8 Grunnen til at posten har det tilsynelatende største DRG-avviket (-31,4 prosent), er bl.a. at den inkluderer en sentral DRG-reserve som for 2009 har vært på DRG-poeng Rehabilitering Rehabilitering er et prioritert område, og skjer i regi av både av helseforetakene/sykehusene og private rehabiliteringsinstitusjoner. En økende del av rehabiliteringen skjer integrert i sykehusbehandlingen, og blir ikke registrert som rehabilitering. Før mer detaljerte NPR-data foreligger, har vi derfor ikke tilstrekkelig gode data for å vise utviklingen på dette området, men det arbeides med å fremskaffe bedre datagrunnlag. På de eksisterende variablene (for enkel og kompleks rehabilitering) viser det seg at vi i tillegg har mangelfull rapportering fra flere store helseforetak, slik at vi ikke kan vise sikre og komplette data for hele foretaksgruppen. Vi har derfor i denne omgang kun valgt å vise rapporterte data fra Sunnaas sykehus. Tabell 4 viser antall døgnopphold for henholdsvis enkel og kompleks rehabilitering ved Sunnaas i 2008 og Tabell 4: Rehabilitering Sunnaas sykehus HF Primær rehabilitering, antall døgnopphold Endring Enkel rehabilitering (Hoveddiagnose kode Z50.89) Kompleks rehabilitering (Hoveddiagnose kode Z50.80) Sum Omfanget av rehabilitering utført ved private institusjoner med avtale med Helse Sør-Øst fremgår av Tabell 5. Som tabellen viser, har vi kun data per 2. tertial Avtalene omfatter til sammen 26 institusjoner og nær opphold i Median oppholdstid er 21 dager. Det kan se ut som det blir noen færre ordinære opphold i 2009 enn i 2008, men her er ikke tatt med oppholdene som inngår i Raskere tilbake. Mange av opptreningsinstitusjonene har i 2009 brukt deler av sin kapasitet på dette avtaleområdet. Forbruksrater for rehabilitering ved private institusjoner, antall opphold per innbyggere i opptaksområdet, viser betydelige variasjoner mellom sykehusområdene. Per 2. tertial 2009 er forbruket høyest i Innlandet sykehusområde (5,1) og Vestre Viken (3,7), mens raten er lavest i Sørlandet sykehusområde (1.8). Tabell 5: Rehabilitering og private institusjoner Antall Median Antall opphold oppholdsdøgn oppholdstid 2008 (hele året) Per 2. tertial Kilde: Norsk pasientregister Influensa-pandemien I løpet av juni og juli 2009 ble det registrert et økende antall pasienter med pandemisk influensa i Helse Sør-Øst. Antallet gikk ned i august, før det begynte å stige i september. I oktober viste den epidemiske kurven en bratt stigning som nådde sin topp i første uken av november. Antall pasienter innlagt på sykehusene hadde sin epidemiske topp i uke 45 og 46 med rask nedgang i uke 47 og 48. De fleste dødsfallene av influensaviruset på landsbasis kom i helseregion Sør-Øst, med flest tilfeller i Oslo og Akershus. Det var få driftsmessige problemer ved sykehusene i Helse Sør-Øst som følge av influensaen, og situasjonen ble taklet godt også under den største bølgen i oktober- Mai 2010 Rapport 3. tertial

9 november. Det ble meldt om noe økt fravær blant ansatte, uten at det ble meldt om problemer med å dekke opp ekstra bemanningsbehov. Mot slutten av 3. tertial 2009 var konklusjonen at pandemibølge nummer to var over, at omfanget var blitt mindre enn antatt. Sykehusene hadde likevel fått inn relativt mange med alvorlige komplikasjoner av influensaen, hvorav enkelte hadde dramatiske sykdomsforløp og noen døde. Det var forventet flere bølger utover vinteren, men kombinasjonen av at mange i befolkningen hadde fått naturlig immunitet og mange hadde vaksineeffekt har medvirket til at situasjonen nå ser ut til å ha roet seg. Det ble i perioden september-oktober gjort betydelige innkjøp og fordeling av utstyr til intensivpasienter (infusjons- og sprøytepumper, samt dialysemaskiner), i tråd med oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og i sentral regi. Utstyret er levert helseforetakene. 2.2 Psykisk helsevern Aktiviteten er i samsvar med styrings- og budsjettmål om en aktivitetsøkning på 2,5 prosent på årsbasis. Tabell 6 viser at antall utskrivninger og antall polikliniske konsultasjoner ligger godt over resultatene for 2008, både for voksne og barn og ungdom, men samlet sett mest for BUP. Sammenlignet med 2008 er økningen størst for polikliniske konsultasjoner, med 7,4 prosent for psykisk helsevern for voksne og 5,6 prosent for psykisk helsevern for barn og ungdom. Telefonkonsultasjoner inngår i registreringen over antall polikliniske konsultasjoner, og det er stilt spørsmål ved om økningen i polikliniske konsultasjoner kun er et utslag av bedre og hyppigere registrering av telefonkonsultasjoner. Nærmere analyse av data fra 2008 og i 2009 viser at det har vært en økning i både reelle pasientmøter og telefonkonsultasjoner. Økningen av poliklinisk virksomhet forklarer også noe av reduksjonen i antall dagbehandlinger. En del av de dagtilbud som tidligere ble gitt i spesialisthelsetjenesten, blir nå registrert som poliklinisk aktivitet. I tillegg har kommunene overtatt mye av ansvaret for dagaktiviteter, spesielt for voksne pasienter. Tabell 6: Samlet aktivitet psykisk helsevern per 3. tertial 2009, sammenlignet med budsjett og med samme periode Psykisk helsevern Res. hittil i år Per desember 2009 Budsjett Avvik fra budsjett i prosent Voksenpsykiatri Ant. utskrevne pasienter døgnbeh ,5 % 2,0 % Ant. liggedøgn døgnbehandling ,4 % -2,9 % Ant. oppholdsdager dagbehandling ,1 % -23,1 % Ant. polikliniske konsultasjoner ,7 % 7,4 % Barne - og ungdomspsykiatri Ant. utskrevne pasienter døgnbeh ,1 % 9,7 % Antall liggedøgn - døgnbehandling ,4 % -1,3 % Ant. oppholdsdager dagbehandling ,2 % -12,3 % Ant. polikliniske konsultasjoner ,2 % 5,6 % Ambulante konsultasjoner psykisk helsevern (voksne) Endring (prosent) Mai 2010 Rapport 3. tertial

10 Andel ambulante konsultasjoner (besøk i hjemmet eller annet sted utenfor faste kontorer/behandlingssted) ble innført som en ny indikator i Helse Sør-Øst fra 1. januar Registreringen viser en relativt stabil andel på omkring 7 prosent, og de fleste ligger mellom 5 og 10 prosent. Variasjonene mellom helseforetakene er imidlertid store, fra 1-2 prosent opp til Sykehuset Østfold HF, som i 3. tertial hadde en andel på 30 prosent. Ambulant virksomhet er tid- og ressurskrevende sammenlignet med ordinær poliklinisk virksomhet, og det er grunn til å se nærmere på de store forskjellene. 2.3 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling Samlet sett er utviklingen innen russektoren tilfredsstillende og over budsjettmålet på 6 prosent økning totalt for året. På grunn av økning i antall henvisninger og økte ventetider styrket Helse Sør-Øst i 2009 behandlingstilbudet med økte kjøp fra private institusjoner. Dette har bidratt betydelig til økningen i totalaktiviteten, som framgår av tabell 7. Den illustrerer også at noe av denne veksten kom etter at aktivitetsbudsjettet var laget, jfr. høy prosentuell vekst fra budsjett, spesielt for døgnbehandling. Tabell 7: Samlet aktivitet (HF-er og private) rusbehandling (TSB) per 3. tertial 2009, sammenlignet med budsjett og med samme periode Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Res. hittil i år Per desember 2009 Budsjett Avvik fra budsjett i prosent Endring (prosent) Sum HSØ (HF-ene og private) Ant. utskrevne pasienter døgnbeh ,1 % 9,8 % Ant. liggedøgn døgnbehandling ,2 % 1,4 % Ant. oppholdsdager - dagbehandling ,6 % -5,0 % Ant. polikliniske konsultasjoner ,1 % 9,0 % Tabell 8 viser andel av samlet aktivitet innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling som er utført av private. Private rusinstitusjoner behandlet i prosent av de innlagte pasientene, og disse oppholdene utgjorde 63 prosent av samlet antall liggedøgn. Forklaringen på den høye andelen liggedøgn er at disse institusjonene står for en høy andel av langtidsoppholdene, mens helseforetakene har en høyere andel korttidsopphold. Tabell 8:Andel av total aktivitet innen TSB utført av private. Status per desember Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Andel (prosent) utført av private Ant. utskrevne pasienter døgnbehandling 24 % 24 % Ant. liggedøgn døgnbehandling 62 % 63 % Ant. oppholdsdager - dagbehandling 46 % 61 % Ant. polikliniske konsultasjoner 17 % 17 % 2.4 Særlige vurderinger aktivitet Ved inngangen til 2009 hadde foretaksgruppen oppmerksomhet på å realisere høye måltall for psykisk helsevern og rusbehandling. Resultatene per 3. tertial viser at konserngruppen har nådd 2009-målene. Mai 2010 Rapport 3. tertial

11 For somatikk bekrefter tallene for 3. tertial aktivitetsnedgangen i antall utskrivninger og dagbehandlinger, som har vært registrert for foretaksgruppen gjennom hele året, og drøftet i gjentatte oppfølgingsmøter med berørte helseforetak. Både det absolutte og relative avviket fra budsjett har blitt redusert i forhold til inngangsfarten fra 1. tertial 2009, men ikke tilstrekkelig til at man nådde måltallene for hele året. De fleste helseforetakene har likevel resultater som er i samsvar med, eller nær, budsjetterte aktivitetsmål for Et mindretall av helseforetakene har større negative aktivitetsavvik og størrelsen på samlet avviket ved disse har medført at foretaksgruppen som helhet har kommet ut med negative avvik. Alle helseforetakene har hatt stor oppmerksomhet på aktiviteten i somatisk sektor, og få har justert sine aktivitetsestimater for året. 3 Tilgjengelighet og kvalitet i helsetjenesten 3.1 Ventetider Hovedfunn Helse Sør-Øst har i perioden gjennomgående hatt de korteste ventetidene innen alle tjenesteområdene sammenlignet med de andre regionale helseforetakene. Det har imidlertid i løpet av 2009 vært en klar økning i ventetider for tverrfaglig spesialisert rusbehandling, noe mindre for somatikk og psykisk helsevern for voksne, sammenlignet med Antall ventende er redusert med 4,4 prosent (5 362) innen somatikk, mens det er mindre endringer for antall ventende på de andre tjenesteområdene sammenlignet med 3. tertial Antall nyhenviste har økt innen psykisk helsevern for voksne, og særlig innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling Utvikling av ventetider generell status Figur 1 viser ventetidsutvikling for alle avviklede pasienter (med og uten rett). I perioden har det vært en klar nedgang i ventetid innen psykisk helsevern for barn og unge og relativt stabile ventetider innen psykisk helsevern for voksne. Innen somatikk og tverrfaglig spesialisert rusbehandling viser ventetidene en svakt økende langtidstrend. Mai 2010 Rapport 3. tertial

12 Figur 1: Utvikling ventetid for alle pasienter (med og uten rett) i perioden Ventetider for pasienter med rett til nødvendig helsehjelp per 3. tertial er vist i Tabell 9. Tabellen viser at ventetid for rettighetspasienter innen rusbehandling (TSB) har økt med 8 dager fra 3. tertial 2008, mens det er mindre endringer på de andre tjenesteområdene. Tabell 9: Ventetid (dager) for avviklede pasienter med rett til nødvendig helsehjelp. 3. tertial tertial tertial 2009 Endring Somatikk Psykisk helsevern barn og unge Psykisk helsevern voksne TSB (rusbehandling) Når det gjelder ventetid for pasienter uten rett til nødvendig helsehjelp, har det fra 2007 blitt et tydeligere skille i ventetid for dem med rett til nødvendig helsehjelp, og dem uten slik rett, med unntak av rusbehandling (TSB) hvor forskjellen er marginal. Tallene for 3. tertial 2009 er vist i Tabell 10. Utviklingen er forventet og i tråd med retningslinjene for prioritering av pasienter. Tabell 10: Ventetid (dager) avviklede pasienter med og uten rett til nødvendig helsehjelp per 3. tertial Med rett Uten rett Differanse Somatikk Psykisk helsevern barn og unge Psykisk helsevern voksne TSB (rusbehandling) Sammenlignet med de andre regionale helseforetakene viser siste rapport fra Norsk pasientregister (NPR), som omfatter årene , at Helse Sør-Øst RHF som før Mai 2010 Rapport 3. tertial

13 gjennomgående har hatt de korteste ventetidene på alle tjenesteområdene i perioden, men er forbigått av Helse Vest for psykisk helsevern for voksne i 2009 (47 dager i gjennomsnitt for hele året 2009 i Helse Vest mot 52 dager i Helse Sør-Øst). Langtidsventende Helse Sør-Øst RHF følger utviklingen med langtidsventende pasienter, det vil si de som har ventet over 1 år. Totalt antall har økt i Flertallet langtidsventende er innen somatikk og gjelder et mindre antall helseforetak (Oslo universitetssykehus HF, Vestre Viken HF og Sørlandet sykehus HF). Omkring en 1/4 av de langtidsventende har rett til nødvendig helsehjelp. 80 prosent av disse venter på poliklinisk vurdering/behandling, 12 prosent venter på dagbehandling og 8 prosent på innleggelse. Se og nærmere redegjørelse om langtidsventende under kapitel ventelisteutviklingen somatiske fagområder. Tabell 11: Antall på venteliste som har ventet mer enn 1 år per 3. tertial Med rett Uten rett Sum Med rett Uten rett Sum Somatikk Psykisk helsevern voksne (VOP) Psykisk helsevern voksne (BUP) Rusbehandling (TSB) Antall nyhenviste, avviklede og ventende Ventetid for vurdering og behandling er et sentralt mål på tilgjengelighet og et viktig kvalitetsmål sett fra pasienter og befolkningens side. Mange forhold har betydning for ventetiden, blant annet antall nyhenviste, prioriteringen av pasienter for behandling, behandlingstiden og avvikling fra ventelisten. Effektiviteten i behandlingsprosessen og behandlingskapasitet er sentrale forhold. For å få et bedre bilde av utviklingen over tid, har vi valgt å se flere mål i sammenheng. Det omfatter: Antall nyhenviste Antall ordinært avviklede Antall ventende Ventetid for avviklede pasienter Sett i sammenheng gir disse målene et bedre bilde av behov og kapasitetsutviklingen enn kun ventetid og antall på venteliste alene. NPR endret kriterier for registrering av antall nyhenviste fra 1. januar Tall fra før 2009 er derfor ikke direkte sammenlignbare med tallene i Nye kriterier gir høyere tall en før. For å få frem sammenligning med tall fra før 2009 er derfor tall for 2007 og 2008 estimert etter nye kriterier så godt som det lar seg gjøre, blant annet med bakgrunn i tilsvarende estimering som NPR har foretatt. Det er derfor knyttet en viss usikkerhet til tallgrunnlag for nyhenvisninger i 2007 og Eventuelle avvik er imidlertid ikke store. Det er registrert en økning i antall nyhenvisninger og Tabell 12 viser utviklingen på de ulike tjenesteområdene i perioden Relativt sett er økningen i antall nyhenvisninger størst innen rusbehandling (TSB) hvor økningen er på 24 prosent. Økningen innen psykisk helsevern for voksne er på 10 prosent i den samme perioden. Tabell 12: Antall nyhenvisninger og tjenesteområde i perioden Mai 2010 Rapport 3. tertial

14 Somatikk Psykisk helsevern voksne Psykisk helsevern BUP Endring Endring prosent ,3 % ,5 % ,4 % Rusbehandling (TSB) ,5 % Kilde: NPR-rapport 3. tertial Figur 2: Økning i antall nyhenvisninger i prosent. Tabell 13 viser endring i antall ordinært avviklet fra ventelistene i 2009 sammenlignet med Omkring flere ble avviklet fra ventelistene i 2009 sammenlignet med Størst var økningen innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling med en økning på nær 5 prosent. Tabell 13: Antall ordinært avviklet fra ventelistene i 2008 og Endring Endring % Somatikk ,4 % Psykisk helsevern voksne ,4 % Psykisk helsevern BUP ,2 % Rusbehandling (TSB) ,9 % Totalt ,4 % Kilde: NPR-rapport 3. tertial Tabell 14 viser at det er færre ventende totalt (4,1 prosent) ved utgangen av 2009 sammenlignet med Det største absolutte reduksjonen er innen somatikk hvor det er i overkant av færre ventende. Det er en liten økning (169) innen psykisk helsevern for voksne. 88 prosent av de ventende ventet på poliklinisk vurdering/behandling, 8 prosent ventet på innleggelse og 4 prosent på dagbehandling ved årsskiftet 2009/2009. Det er den samme fordelingen på omsorgsnivå som ved årsskiftet 2008/2009. Mai 2010 Rapport 3. tertial

15 Tabell 14: Antall ventende og omsorgsnivå per 3. tertial Endring Endring % Somatikk ,5 % Psykisk helsevern voksne ,7 % Psykisk helsevern BUP ,3 % Rusbehandling (TSB) ,7 % Totalt ,1 % Kilde: NPR-rapport 3. tertial Ventetidsutvikling somatiske fagområder Gjennomsnittlig ventetid for hele gruppen er nå 80 dager og for dem med rett til nødvendig helsehjelp 70 dager, og for dem uten rett 92 dager, tilsvarende tall i samme periode 2008 var henholdsvis 75, 68 og 84 dager. Figur 3 viser at fra 2007 og frem til 2. tertial 2008 har det vært rimelig samsvar mellom antall nyhenviste og avviklede pasienter, dog med sesongvise variasjoner. Antall ventende og ventetider var relativt stabile i 2007 og første halvdel av 2008 for så å vise en liten økning. Fra 3. tertial 2008 har det vært en liten økning i antall nyhenvisninger. Antall avviklede pasienter øker også, men ikke nok til å redusere ventetid og antall ventende til nivået i Utviklingen kan tyde på at det ikke har vært tilstrekkelig samsvar mellom tilstrømning av nye pasienter og behandlingskapasitet i denne perioden. Figur 3: Antall nyhenviste, avviklede, ventende og ventetid alle (med og uten rett) somatikk. Totaltallene for somatikk sier imidlertid lite om kapasiteten på de ulike fagområdene. Figur 4 viser utviklingen i ventetider for rettighetspasienter innen de ulike fagområdene. Det er betydelige variasjoner, men de fleste fagområder har hatt stabile ventetider. For noen fagområder, blant annet ortopedi og gastroenterologisk kirurgi (mage/tarmsykdommer) har det vært en økning i ventetid, mens ventetid innen barnekirurgi, nyresykdommer og fysikalsk medisin og rehabilitering er redusert fra 2008 til Mai 2010 Rapport 3. tertial

16 Figur 4: Gjennomsnittlig ventetid for ordinært avviklede pasienter med rett fagområder somatikk 3. tertial Nærmere analyse av ventetidsutviklingen på omsorgsnivå viser at sammenlignet med 3. tertial 2008 er det kun for poliklinisk behandling at ventetidene har økt (fra 68 til 72 dager). For innleggelse er den en nedgang (fra 56 til 53 dager), mens ventetiden er uendret for dagbehandling (68 dager). Langtidsventende somatikk. Som vist foran i Tabell 11 er det innen somatikk nær rettighetspasienter som har ventet over ett år ved utgangen av 3. tertial Nærmere analyse viser at flertallet (80 prosent) venter på poliklinisk vurdering eller behandling. Flertallet gjelder ortopedi (536) og øre-nese-halssykdommer (383), og det gjelder i stor grad de samme fagområdene og de samme helseforetakene som i Per 3. tertial 2009 var det, blant annet 267 langtidsventende innen øre-nese-hals sykdommer ved Oslo Universitetssykehus HF og 449 langtidsventende med ortopediske lidelser ved Vestre Viken HF. Ved Sørlandet sykehus HF er antall langtidsventende (ortopedi) betydelig redusert fra årsskiftet 2008/2009. Helse Sør-Øst RHF har ikke tilgang til data som viser om disse helseforetakene har mange fristbrudd innenfor de samme områdene, siden vi kun har tilgang til data om fristbrudd på tjenesteområde. Mai 2010 Rapport 3. tertial

17 Figur 5: Helse Sør-Øst antall med rett til nødvendig helsehjelp som har ventet over 1 år og omsorgsnivå - somatikk. 3. tertial Det er bekymringsfullt at så mange rettighetspasienter har ventet over 1 år. Helse Sør-Øst RHF har påpekt situasjonen og vil følge nøye opp de aktuelle sykehusene for å sikre at tallene er reelle og at det ikke skyldes feilregistreing eller at ventelistene ikke er oppdaterte. Dersom økningen er uttrykk for kapasitetsmangel eller helseforetakenes prioritering, vil de aktuelle foretakene bli bedt om å redegjøre nærmere for årsaker og iverksette tiltak for å helsehjelprette på situasjonen Ventetidsutvikling psykisk helsevern Barn og ungdom (BUP) Gjennomsnittlig ventetid for hele gruppen er nå 54 dager, og for dem med rett 53 dager og 75 dager for dem uten rett. Fagområdet har ikke langtidsventende (> 1 år). Figur 6 viser at det i 2008 og 2009 har vært rimelig samsvar mellom antall henvisninger, antall avviklede og ventende. Ventetid og antall ventende har gått ned. Utviklingen tyder på at det har blitt vesentlig bedre samsvar mellom kapasitet og henvisninger til dette tjenesteområdet i perioden Mai 2010 Rapport 3. tertial

18 Figur 6: Antall nyhenviste, avviklede, ventende og ventetid alle (med og uten rett) - psykisk helsevern barn og unge. Voksne (VOP) Gjennomsnittlig ventetid for hele gruppen er nå 49 dager, og for dem med rett 46 dager og 57 dager for dem uten rett. I perioden har det vært godt samsvar mellom antall nyhenvisninger og avviklede pasienter innen psykisk helsevern for voksne, men det har ikke vært en tilsvarende økning i antall avviklede fra 3. tertial Som vist tidligere vist har det vært en økning i antall henvisninger på 10 prosent i perioden på dette tjenesteområdet. Antall ventende viser en liten økning (169) fra 3. tertial 2008, og ventetider viser også svak tendens til økning. (Se Figur 7). Mai 2010 Rapport 3. tertial

19 Figur 7: Nyhenviste, avviklede, ventende og ventetid alle (med og uten rett) - psykisk helsevern voksne Ventetidsutvikling tverrfaglig spesialisert rusbehandling Gjennomsnittlig ventetid for hele gruppen og de med rett er nå 69 dager, og 70 dager for de uten rett. For hele gruppen er det en økning på 8 dager fra samme periode i Figur 8: Antall nyhenviste, avviklede, ventende og ventetid alle (med og uten rett) - tverrfaglig spesialisert rusomsorg. Mai 2010 Rapport 3. tertial

20 Figur 8 viser at det i perioden har vært en betydelig økning (24 prosent) i antall nyhenvisninger til tverrfaglig spesialisert rusbehandling. En del av økningen fra 2007 kan tilskrives at flere rusinstitusjoner nå registrerer data og har kommet med i det ordinære systemet for ventelisteregistrering. Likevel er økningen av nyhenvisninger betydelig og reell. Antall avviklede pasienter har også økt, men ikke tilsvarende økningen i nyhenvisninger. Antall ventende og ventetid viser derfor en økning. Økning i antall nyhenviste kan være uttrykk for at pasienter og henvisende instanser har registrert at behandlingstilbudet og tilgjengeligheten er bedret, men kan også skyldes en faktisk økning i behandlingsbehovet, blant annet behov som tidligere har vært til stede, men som ikke har blitt synliggjort før. Utviklingen viser at det hittil ikke har vært samsvar mellom behov og behandlingskapasitet innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling. På bakgrunn av dette styrket Helse Sør-Øst området i 2008 og 2009, blant annet ved at det er inngått avtaler med private rusinstitusjoner om behandling av enda flere pasienter i Mange flere har derfor fått et behandlingstilbud i rus-institusjoner i 2009, også i forhold til Til tross for en økning i antall henvisninger og ventetider og at en økende andel av pasientene får tildelt rett til nødvendig helsehjelp, (jfr. kapitel 3.2, Likeverdighet - Prioritering av pasienter), er andelen fristbrudd innen dette tjenesteområdet lavere enn i de øvrige tjenesteområdene Vurdering og tiltak tilgjengelighet Aktivitetsnedgangen innen somatikk har medført økt oppmerksomhet på mulige konsekvenser for ventetidsutvikling. Ventetidene viser noe økning i deler av somatikken, men først og fremst for poliklinisk behandling, ikke for innleggelse eller dagbehandling. Dette tyder på at de mest syke og krevende pasientene blir prioritert først. Våre tall viser imidlertid en økning i antall langtidsventende, som har ventet over 1 år, og som i hovedsak gjelder poliklinisk vurdering/tiltak. Mange er rettighetspasienter. Tallene gir grunnlag for bekymring. Siden det er en viss usikkerhet knyttet til om tallene er reelle og at pasientene faktisk venter på behandling, vil Helse Sør-Øst be helseforetakene gjennomgå sine ventelister og sørge for at de er oppdaterte og at de som står på venteliste faktisk venter på behandling. Deretter må foretakene legge frem planer og tiltak for hvordan ventetiden kan reduseres for de langtidsventende rettighetspasientene. Økte ventetider for somatikk og psykisk helsevern for voksne gir likevel grunn til å vurdere om det er tilstrekkelig kapasitet på disse områdene. Situasjonen vil bli fulgt nøye i tiden fremover, med særlig fokus på antall nyhenvisninger og behandlingskapasiteten. Til tross for en betydelig satsning på tverrfaglig spesialisert rusbehandling i 2009 er det fremdeles kapasitetsproblemer innen dette tjenesteområdet. Økningen i antall nyhenvisninger synes dog å avta i 3. tertial. Dersom dette er utrykk for en stabilisering av etterspørsel og behov vil de kapasitetsproblemene som har vært hittil, kunne reduseres. Også på dette området vil situasjonen bli fulgt nøye i tiden fremover. 3.2 Likeverdighet prioritering av pasienter Hovedfunn Andelen som gis rett til nødvendig helsehjelp har vært økende innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling og relativt stabil på de andre tjenesteområdene. Mai 2010 Rapport 3. tertial

21 Andel fristbrudd for rettighetspasienter går ned. Dette gjelder både for fristbrudd registrert av helseforetakene og Helfo-meldte fristbrudd. 93 prosent av barn og unge under 23 år med rus og/eller psykiske problemer blir vurdert innen 10 dager. 10 prosent brudd på behandlingsgarantien om behandling innen 65 dager hos barn og unge under 23 år med rus og/eller psykiske problemer. Andel med rett til nødvendig helsehjelp Andelen som gis rett til nødvendig helsehjelp har holdt seg relativt stabilt på mellom 55 og 60 prosent innen somatikk, omkring 90 prosent innen psykisk helsevern for barn og unge, og på mellom 70 og 80 prosent i psykisk helsevern for voksne. En økende andel gis rett til nødvendig helsehjelp innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling, nå med en andel på 87 prosent. Sammenlignet med de andre helseregionene er andel som gis rett til nødvendig helsehjelp høyere på alle tjenesteområdene i Helse Midt-Norge og lavere på alle tjenesteområdene i Helse Nord. Figur 9: Andel nyhenviste gitt rett til nødvendig helsehjelp. Det et overordnet mål at pasienter med likeartede helseproblemer blir vurdert så likt som mulig og får en tilnærmet lik prioritering, uavhengig av hvilket sykehus de oppsøker. Prioriteringsforskriften sier at pasienter som gis rett til nødvendig helsehjelp, skal få en frist for når helsehjelpen senest skal gis. Når den enkelte pasient er gitt rett til helsehjelp, skal det enkelte helseforetak/sykehus sikre at pasienten får hjelp innen fristen. På bakgrunn av de store variasjonene, både innen den enkelte region og mellom regionene, i forhold til tildeling av retten til nødvendig helsehjelp og frist for når helsehjelpen skal gis, har det blitt utarbeidet nasjonale prioriteringsveiledere. Helsedirektoratet utga i 2008 og 2009 veiledere for prioritering innen de fleste fagområder (30 av 32 planlagte). Helse Sør-Øst har iverksatt tiltak for implementering av retningslinjene, og blant annet gjennomført en erfaringskonferanse i september 2009 om prioriteringer, retten til nødvendig helsehjelp og fristbrudd. Mai 2010 Rapport 3. tertial

22 Det har vært forventet at aktiv bruk av prioriteringsveilederne vil medføre en mer ensartet vurdering og prioritering av pasienter. I oppdragsdokumentet for 2009 var det bl.a. sagt at pasientene skal sikres et likeverdig tilbud på tvers av diagnosegrupper, geografi og sosial status, og at det skal være minimal variasjon mellom de regionale helseforetakene med hensyn til vurdering av rett til nødvendig helsehjelp. Norsk Pasientregister (NPR) har i en fersk rapport (Ventetider og pasientrettigheter 2009) undersøkt disse forholdene mellom regionene, og for hvert av tjenesteområdene, uten at de har funnet sikre holdepunkter for at veilederne så langt har gitt denne effekten. Rapporten beskriver også variasjonen i rettighetstildeling innen de fire somatiske fagområdene som først fikk ferdigstilt veiledere, og hvor en dermed har lengst observasjonstid. Konklusjonen er at de ennå ikke kan påvise en entydig harmonisering av prioriteringspraksis, ved at variasjonene i andelen som tildeles rett har blitt mindre. Figur 9 viser at for Helse Sør-Øst har de regionale rettighetsandelene holdt seg veldig stabile på de fleste tjenesteområdene i perioden Eneste unntaket er tverrfaglig spesialisert rusbehandling, der andelen som gis rett til nødvendig helsehjelp har økt med rundt 10 prosentpoeng fra 2007 til Fristbrudd Indikatoren fristbrudd angir hvor stor andel av rettighetspasientene som ikke har fått behandling innen fristdato. Andel fristbrudd omfatter både de som fremdeles venter på behandling, og de som er tatt i behandling, men etter at fristen gikk ut. Figur 10 viser en klar nedgang i andel fristbrudd i perioden for alle tjenesteområdene. Men foretaksgruppen er fremdeles et godt stykke unna målet om null fristbrudd. I 3. tertial 2009 var andel fristbrudd for somatikk 13 prosent, for psykisk helsevern 11 prosent og for rusbehandling (TSB) 6 prosent. Det er betydelig variasjon mellom foretakene. Det er registrert et avvik mellom andel fristbrudd vi får rapportert fra foretakene og de tallene som Norsk pasientregister publiserer i sine tertialrapporter på RHF-nivå. Det er derfor foretatt en kvalitetssikring og sammenligning av datagrunnlaget. Det viser seg at Norsk pasientregister av ulike grunner (blant annet ikke godkjent NPR-melding) kun har et mindre utvalg av sykehusene i Helse Sør-Øst med i grunnlaget for data på RHF-nivå, mens Helse Sør-Øst har innrapporterte data fra alle helseforetakene i sitt datagrunnlag. For å få et dekkende bilde av RHF-et benytter derfor Helse Sør-Øst innrapporterte data fra egne foretak. Mai 2010 Rapport 3. tertial

23 Figur 10: Andel fristbrudd for rettighetspasienter Helseforetakene har plikt til å informere pasientene, og sørge for at de får behandling andre steder ved fristbrudd eller ved fare for fristbrudd. Når det gjelder oppfølging av pasienter med fristbrudd rapporterer sykehusene at mange får tilbud om behandling før, eller når fristen nås. Ved fristbrudd velger de fleste å bli stående på venteliste, og de fleste får utført undersøkelsen/behandlingen innen kort tid ved det sykehuset de primært har søkt seg til. Også flertallet av de pasienter som melder sitt fristbrudd til Helfo pasientformidling, får sin helsehjelp ved fristbruddsinstitusjonen, men for noen pasienter sørger Helfo for at pasienten får tilbud ved et annet behandlingssted. Tallene på Helfo-meldte fristbrudd er lave, kun 1,6 prosent av det totale antall fristbrudd i Helse Sør-Øst i Tabell 15 viser at i tillegg til færre Helfo-meldte fristbrudd i 2009 er også andelen fra Helse Sør-Øst redusert og utgjør nå 43 prosent av alle Helfo-meldte fristbrudd på landsbasis. I 2008 var denne andelen 55 prosent. Figur 11 viser at for Helse Sør-Øst er antallet meldte fristbrudd redusert fra en topp på over 400 i 3. tertial 2008 til cirka 250 i 3. tertial Følgende HF står for flertallet for av fristbruddene meldt til Helfo i 3. tertial 2009: Akershus universitetssykehus HF (86), Sykehuset Innlandet HF (81), Oslo universitetssykehus HF - Aker (25) og Sykehuset Østfold HF (18). Fristbruddene gjelder i hovedsak fagområdene ortopedi, nevrologi, indremedisin og psykiatri (DPS). Tabell 15: Fristbrudd meldt til NAV/Helfo , nasjonalt og samlet for Helse Sør-Øst. Periode Sum hele landet Sum Helse Sør-Øst Andel fristbrudd Helse Sør Øst 2007 Sum hele året % 2008 Sum hele året % Sum hele året % Mai 2010 Rapport 3. tertial

24 Figur 11: Fristbrudd meldt til NAV/Helfo 2008 og 2009, nasjonalt og samlet for Helse Sør-Øst. Helse Sør-Øst har et tydelig fokus på riktig prioritering av pasienter og reduksjon av andel fristbrudd. Dette tas regelmessig opp i oppfølgingsmøtene med foretakene og vil bli fulgt opp videre i Ventetidsgarantien for barn og unge under 23 år med psykiske- og/eller rusproblemer Fra 1. september 2008 fikk prioriteringsforskriften et tillegg som sier at barn og unge under 23 år med psykiske problemer og/eller rusproblemer skal vurderes innen 10 dager og gis tilbud om behandling innen 65 virkedager. Når det gjelder andelen som er vurdert innen 10 dager ligger Helse Sør-Øst best an sammen med Helse Nord med 93 prosent i 3. tertial Figur 12 nedenfor viser andelen av dem med behandlingsgaranti som har fått startet behandlingen innen 65 dager. Helse Sør-Øst har i perioden gjennomgående hatt den høyeste andelen i de fire regionene, nå med 90 prosent, men har fremdeles ikke nådd målet på 100 prosent. Andel brudd på behandlingsgarantien varierer mellom foretakene. Det antas at det fremdeles er helseforetak som ikke har etablert tilstrekkelig gode rutiner for oppfølging av den nye forskriften og dette vil bli tatt opp særskilt med de aktuelle helseforetakene. Mai 2010 Rapport 3. tertial

25 Figur 12: Behandlingsgarantien. Andel barn og unge under 23 år med psykiske/og eller rusrelaterte lidelser som har fått behandling innen 65 dager og region. NPR-data. 3.3 Kvalitet Hovedfunn Antall og andel korridorpasienter går fortsatt nedover. Andel epikriser sendt ut inne 7 dager øker jevnt, men er fremdeles litt unna målet på 80 prosent. Høy andel utskrivningsklare pasienter er i hovedsak knyttet til sykehus i Osloregionen. Andel som tildeles individuell plan øker langsomt, men andelen bør opp på et høyere nivå enn hittil. Andel strykninger fra planlagt operasjonsprogram er fortsatt noe over det nasjonale målet på 5 prosent. Andel reinnleggelser i akuttavdeling psykisk helsevern varierer i området prosent. Andel tvangsinnlagte psykisk helsevern er stabilt (16-19 prosent), men varierer betydelig mellom sykehusene og i helseforetakenes opptaksområder. Prevalensen av sykehusinfeksjon er nær det nasjonale målet på 5 prosent, og lavere enn i de andre regionale helseforetakene. Helse Sør-Øst skal tilby befolkningen helsetjenester av god kvalitet og i samsvar med nasjonale målsettinger. Nasjonale retningslinjer legger til grunn at god kvalitet kjennetegnes ved at tjenestene skal være helhetlige og sammenhengende er tilgjengelige og rettferdig fordelt (fremgår i kapitelet om ventetider og prioritering) skal være trygge og sikre virker involverer brukerne og gir dem innflytelse Tjenestene skal være helhetlige og sammenhengende Minst 80 prosent av epikrisene skal sendes ut innen 7 dager etter utskrivning. Det skal normalt ikke være korridorpasienter. Mai 2010 Rapport 3. tertial

26 Pasienter med behov for langvarige og koordinerte tjenester skal tildeles individuell plan. Andel ikke planlagte reinnleggelser i psykisk helsevern skal holdes lavt. Andel epikriser sendt innen 7 dager etter utskrivning Figur 13 viser utviklingen fra I perioden vært en jevn økning i andel epikriser sendt ut innen 7 dager. Fortsatt ligger Helse Sør-Øst litt under det nasjonale måltallet på 80 prosent for alle tjenesteområdene. Psykisk helsevern er best med 77 prosent. For somatikk og rusbehandling (TSB) er andelen 75 prosent i 3. tertial Mange helseforetak har nådd målet, mens andre har et stykke igjen. Figur 13: Andel epikriser sendt ut innen 7 dager. Rask utsending av epikrise er viktig for kvaliteten i den videre oppfølgingen av den enkelte pasient og for samhandling med henvisende lege og primærhelsetjenesten. Det er et mål å forkorte epikrisetiden ytterligere i forhold til det nasjonale målet på 7 dager. Helse Sør-Øst satte derfor i 2009 i gang tiltak og anmodet helseforetakene/sykehusene om å gi sine pasienter kopi av epikrisen som en del av utskrivningssamtalen på utskrivningsdagen. Korridorpasienter Figur 14 viser en klar reduksjon i andel korridorpasienter både for somatikk og psykisk helsevern i perioden og nedgangen har fortsatt i Mai 2010 Rapport 3. tertial

27 Figur 14: Andel korridorpasienter somatikk og psykisk helsevern. Helse Sør-Øst har prioritert å redusere antall korridorpasienter og helseforetakene har styrket sin innsats og gjennomført tiltak for å redusere/fjerne korridorpasienter. Dette har gitt positive resultater. Flere sykehus kan rapportere om ingen eller meget lav andel korridorpasienter. Ekstremverdier med svært høy andel er borte. Innen psykisk helsevern er det i praksis kun ett foretak med mange korridorpasienter. Det gjelder Akershus universitetssykehus HF med 3,2 prosent i 3. tertial 2009, men også her har det vært en markert nedgang fra 11,7 prosent i 1. tertial Utskrivningsklare pasienter For å få bedre dokumentasjon på, og oversikt over, omfanget av utskrivningsklare pasienter innførte Helse Sør-Øst andel liggedøgn for utskrivningsklare pasienter som en ny indikator fra 1. januar Utskrivningsklar pasient registreres fra dag én etter at de er meldt utskrivningsklare, og gjelder hele sykehuset ikke bare utvalgte avdelinger. Andel liggedøgn for utskrivningsklare er et uttrykk for ressursbruken til denne pasientgruppen. Resultatene for somatikk er vist i Figur 15. Gjennomgående er 3-4 prosent av liggedøgnene knyttet til utskrivningsklare pasienter. Det er færre utskrivningsklare i 2. tertial enn i 1. tertial hvor belastningen er større (flere med influensa og luftveislidelser innlagt vinter og vår). Problemet med høy andel utskrivningsklare i somatikk er knyttet til noen få sykehus (Diakonhjemmet Sykehus, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Oslo Universitetssykehus, Aker og dels Akershus universitetssykehus HF). Innen psykisk helsevern ligger andelen på 1-2 prosent. Også her er utskrivningsklare pasienter knyttet til noen få sykehus (Lovisenberg Diakonale Sykehus og Oslo universitetssykehus HF). Mai 2010 Rapport 3. tertial

28 Figur 15: Utskrivningsklare pasienter somatikk. Opphopning av utskrivningsklare pasienter er medvirkende årsak til overbelegg og korridorpasienter. Utskrivning fra sykehus krever god samhandling med pasientens bostedskommune og primærhelsetjenesten. Mange helseforetak har etablert gode samhandlingsrutiner med kommunene i eget område, og dette antas å ha medvirket til raskere utskrivning av pasienter og reduksjon av overbelegg. At utskrivningsklare pasienter blir liggende lengre tid i sykehus enn nødvendig kan skyldes utilstrekkelige samhandlingsrutiner med kommunene, eller manglende kapasitet eller evne i kommunen til å ta imot pasientene når de er ferdigbehandlet ved sykehuset. Diakonhjemmet Sykehus har i mange år hatt store problemer med svært høy andel utskrivningsklare pasienter. Et vellykket samarbeidsprosjekt med bydelene i opptaksområdet har nå resultert i at andelen utskrivningsklare er i fred med å reduseres. Individuell plan (IP) Andel som har fått utarbeidet individuell plan (IP) for noen utvalgte pasientgrupper inngår i systemet med nasjonale kvalitetsindikatorer for spesialisthelsetjenesten. Det gjelder barnehabilitering (somatikk), hyperkinetisk forstyrrelse (ADHD) innen psykisk helsevern for barn og unge (BUP) og schizofreni innen psykisk helsevern for voksne (VOP). Figur 16 viser en relativt stabil andel med individuell plan for barnehabilitering og schizofreni (voksne), men en nedgang for barn- og unge med ADHD i 3. tertial. Tallene per 3. tertial viser en andel på 40 prosent for barnehabilitering og schizofreni psykisk helsevern for voksne og 15 prosent for (ADHD) psykisk helsevern for barn og unge. Siden definisjonen og kriterier for registrering ble endret av Norsk pasientregister fra 1. januar 2009, har vi ikke sammenlignbare tall for tidligere perioder. Mai 2010 Rapport 3. tertial

29 Figur 16: Andel med individuell plan (IP) - barnehabilitering, schizofreni voksne og ADHD barn og unge Til tross for at det tidligere har vært problemer knyttet til definisjoner og kriterier for registrering av denne indikatoren, er andelen som får tildelt individuell plan påfallende lav, særlig for barne- og ungdomspsykiatri. Hva som er optimal andel på de ulike områdene kjenner vi ikke, men det antas at en betydelig høyere andel bør få utarbeidet individuell plan. Hele Sør-Øst vil følge dette nærmere opp overfor foretakene i Strykninger av planlagte operasjoner Gjennomsnittlig andel strykninger av planlagte operasjoner for Helse Sør-Øst ligger i området 6-7 prosent. Dette er omtrent på landsgjennomsnittet som var i overkant av 7 prosent i 2009, men over den nasjonale målsettingen på 5 prosent eller lavere. Andel strykninger varierer mellom sykehusene, fra under 4 prosent til i overkant av 10 prosent. Tabell 16: Strykning av planlagte operasjoner (andel i prosent) tert. 2. tert. 3. tert. 1. tert. 2. tert. 3. tert. 5,9 % 6,5 % 6,8 % 7,1 % 6,9 % 7,4 % Strykning av planlagte operasjoner fra oppsatt operasjonsprogram er uønsket. I de fleste tilfelle vil pasientene reagere negativt på å få sin operasjon utsatt. Operasjonsvirksomhet legger beslag på store ressurser. Det er derfor viktig at aktiviteten planlegges og gjennomføres slik at ressursene blir optimalt utnyttet. Planleggingen bør ha en slik forutsigbarhet at en unngår strykninger, som ikke har sin årsak i forhold vedrørende pasientens egen helsetilstand. Bedre skille mellom elektiv og akutt kirurgisk virksomhet har vist seg viktig for å redusere strykninger. Andel ikke planlagte reinnleggelser i psykisk helsevern (voksne) Indikatoren gjelder pasienter som får en akutt, ikke planlagt reinnleggelse innen 30 dager etter utskrivning. Andelen har økt fra 2008 til 2009, men endret registreringspraksis gjør det usikkert om det har vært en reell økning og hvor stor. Tallene er ikke helt sammenlignbare med tall fra før 2009 da kriteriene ble endret fra 1. januar Tidligere ble antall reinnleggelser i en periode målt mot totalt antall utskrevet i den samme perioden. Nå Mai 2010 Rapport 3. tertial

30 registreres antall reinnleggelser mot antall som ble utskrevet i den forutgående 30 dagers perioden, det vil si reinnleggelser i den samme pasientgruppen. Dette gir et mer korrekt bilde av den faktiske situasjonen. Tabell 17: Andel ikke planlagte reinnleggelser akuttavdeling psykisk helsevern tert. 2. tert. 3. tert. 1. tert. 2. tert. 3. tert. 14 % 13 % 11 % 17 % 20 % 21 % Flertallet av foretakene har godt under 20 prosent reinnleggelser, mens et par foretak (Sykehuset Østfold HF og Vestre Viken HF) med mange reinnleggelser drar opp gjennomsnittet for regionen. Det vanskelig å anslå hva som er et optimalt mål for andel reinnleggelser, selv om målet må være en lavest mulig andel. Antallet reinnleggelser kan reduseres ved at en sikrer seg at pasientene er reelt utskrivningsklare, at utskrivningen og tilbakeføringen til hjemkommunen er godt planlagt og tilrettelagt med god oppfølging etter utskrivning. Helseforetak og sykehus med spesielt høye andeler bør analysere egne resultater, årsaker til reinnleggelser og vurdere tiltak for å redusere antall reinnleggelser Tjenestene skal være trygge og sikre Tvangsinnlagte i psykisk helsevern Andel tvangsinnlagte innen psykisk helsevern har holdt seg stabilt på prosent i perioden Tabell 18: Utvikling i andel tvangsinnleggelser (tvunget opphold og tvungen observasjon) i psykisk helsevern tertial 2. tertial 3. tertial 1. tertial 2. tertial 3. tertial 18 % 17 % 16 % 16 % 17 % 19 % Registreringen omfatter total andel tvangsinnlagte (sum innlagte til observasjon og innlagte til tvunget opphold i psykisk helsevern). Antall innleggelser til tvungen observasjon er litt høyere enn antall innleggelser til tvunget opphold, 10 prosent mot 9 prosent. Andel tvangsopphold varierer mellom sykehus og helseforetak. Dette kan dels tilskrives organisering av tvangsomsorgen, ved at tvangsopphold er lokalisert til et varierende antall akuttavdelinger, men også andre forhold spiller inn, blant annet ulik praksis ved bruk av tvang. Andel tvangsinnleggelser relatert til geografiske områder og befolkningsgrunnlaget i helseforetakenes opptaksområder gir et bedre bilde av tvangsbruken enn kun andelen ved det enkelte sykehus. Figur 17 viser antall tvangsinnleggelser per innbyggere i helseforetakenes opptaksområder. To foretak skiller seg ut med høye tall; Lovisenberg Diakonale sykehus og Sørlandet sykehus HF. Nærmere årsaker til dette kjenner vi ikke til. Mai 2010 Rapport 3. tertial

31 Figur 17: Antall tvangsinnlagte totalt (sum tvungen observasjon (TO) og tvunget opphold i psykiatrisk institusjon (THP)), per innbyggere over 18 år Det er en klar målsetning å kvalitetssikre og redusere antall tvangsinnleggelser. Hva som vil være optimalt andel tvangsinnleggelser er ikke kjent, men det antas at andelen kan reduseres ytterligere fra dagens nivå. Helse Sør-Øst vil fortsette arbeidet for å redusere antall tvangsinnleggelser. Sykehusinfeksjoner I regi av Folkehelseinstituttet gjøres det to ganger i året (vår og høst) obligatoriske registreringer av sykehusinfeksjoner ved alle sykehus i Norge ved såkalte prevalensundersøkelser. På samme forhåndsbestemte dag registrerer alle sykehus alle pasienter med infeksjoner som er oppstått i sykehuset sett i forhold til totalt antall inneliggende pasienter den aktuelle dagen. Tabell 19 viser at i perioden har prevalensen av sykehusinfeksjoner i Helse Sør- Øst gjennomgående vært under landsgjennomsnittet. Høsten 2009 hadde Helse Sør-Øst en andel på 5,3 prosent som er lavest av regionene, men likevel litt over den nasjonale målsettingen på under 5 prosent. (se Figur 18). Tabell 19: Prevalens av Sykehusinfeksjoner HSØ og gjennomsnitt for landet Vår Høst Vår Høst Vår Høst Helse Sør-Øst 5,0 % 5,2 % 5,8 % 6,4 % 5,2 % 5,3 % Gj.snitt landet 5,7 % 6,3 % 5,5 % 6,5 % 5,9 % 6,0 % Kilde: Folkehelseinstituttet. Mai 2010 Rapport 3. tertial

32 Figur 18: Prevalens av sykehusinfeksjoner høsten 2009 og helseregioner. Kilde: Folkehelseinstituttet. Infeksjoner oppstått i sykehus er et alvorlig problem både nasjonalt og internasjonalt. Å unngå sykehusinfeksjoner er et viktig pasientsikkerhetstiltak. Sykehusinfeksjoner vil aldri kunne elimineres helt. Det er imidlertid en nasjonal målsetting å redusere slike infeksjoner til et så lavt nivå som mulig. I driftsavtalene med helseforetakene og sykehusene for 2009 har Helse Sør-Øst, for å bedre pasientsikkerheten, lagt til grunn at det skal utarbeides planer for dokumentasjon og reduksjon av sykehusinfeksjoner. Dette er fulgt opp, og alle helseforetak/sykehus har framlagt egne planer Tjenestene skal virke Per i dag finnes det ingen gode nasjonale eller regionale mål på effekt av helsetjenester og i hvilken grad behandling og tiltak er virkningsfulle, det vil si resultatet av ulike behandlinger og tiltak. Det arbeides med å få frem gode mål på de ulike områdene som kan omfatte alle institusjoner. Medisinske kvalitetsregistre vil bli et viktig verktøy i denne sammenheng. Et viktig mål med medisinske kvalitetsregistre er å fremskaffe data om effekt av ulike tiltak og behandlinger. Resultatene skal gi grunnlag for faglig kvalitetsforbedring samt retningslinjer for god praksis. I driftsavtalen for 2009 er helseforetakene pålagt å sikre rapportering til de etablerte medisinske kvalitetsregistrene som er relevante for egen virksomhet, og da spesielt de nasjonale registrene. Utvikling av nasjonale medisinske kvalitetsregistre er et nasjonalt satsningsområde. Helse Sør-Øst deltar aktivt i dette arbeidet og har i tillegg bidratt med finansiering av driften av regionale medisinske kvalitetsregistre. Arbeidet med gode pasientforløp har et tilsvarende siktemål med bedre og mer effektive og forutsigbare tjenester av god kvalitet. Mai 2010 Rapport 3. tertial

33 3.3.4 Tjenestene skal involvere brukerne Andel ventetider på nettstedet frittsykehusvalg.no som er oppdatert siste 4 uker Å sikre god informasjon er viktig for pasienter for valg av sykehus. Kontoret for fritt sykehusvalg bistår pasientene i å finne frem til riktig behandlingssted, både gjennom god nettstedsinformasjon og veiledning på telefon. Til dette formålet er kontoret avhengig av å få god og oppdatert informasjon om ventetider fra helseforetakene og sykehusene. Figur 19 viser andel oppdaterte ventetider på i de ulike regionale helseforetakene. Andelen i Helse Sør-Øst har vært økende i 2009 og per 3. tertial var Helse Sør-Øst best sammen med Helse Midt-Norge med 94 prosent. Figur 19:Utvikling i andel oppdaterte ventetider på fritt sykehusvalg per region. Andelen oppdaterte ventetider varierer mellom egne helseforetak, men flertallet har nå oppdatert sine ventetider 100 prosent. De ideelle og kommersielle sykehusene har gjennomgående oppdatert sine ventetider fullt ut. Kontoret for Fritt sykehusvalg opprettet i 2009 en telefontjeneste med informasjon om tilgjengelighet hos avtalespesialister innenfor psykisk helsevern, og etablert rutiner for rapportering av forventet ventetid fra avtalespesialister innen psykisk helsevern i Helse Sør- Øst. Dette har vært en suksess og til stor nytte både for pasienter, fastleger og avtalespesialistene. Det er et mål å etablere tilsvarende ordning for avtalespesialsiter innen somatiske fagområder. Brukermedvirkning Brukerutvalget har utviklet et felles sett av prinsipper for hvordan brukermedvirkning på systemnivå kan ivaretas. De 13 prinsippene er gruppert i tre ulike kategorier; brukermedvirkningens grunnlag, brukermedvirkning i drift og omstilling, og kompetanse og metoder. Mai 2010 Rapport 3. tertial

34 3.4 Forskning Ressursbruk og årsverk tilknyttet forskning har tidligere kun vært rapportert en gang per år gjennom nasjonal løsning ved Stiftelsen Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU STEP). Tertialrapportering av data tilknyttet ressursbruk til forskning er fortsatt i en innledningsfase, og 3. tertial 2009 er andre gang helseforetakene rapporterer på ressursbruk til forskning. Helseforetakene arbeider fortsatt med å få på plass gode rutiner for å legge til rette for økt rapporteringsfrekvens og bedre kvalitet på rapporteringsindikatorer. I all hovedsak vil rapportering av ressursbruk til forskning per 3. tertial 2009 fra foretakene til Helse Sør-Øst RHF tilsvare det som skal rapporteres til NIFU STEP for Data rapportert per 3. tertial for forskning vises sammen med innrapporterte data til NIFU STEP for 2008 i Tabell 20. I tillegg synliggjøres forskningskostnader som en andel av totale driftskostnader inklusive avskrivninger per 3. tertial. Rapporterte forskningsårsverk per 3. tertial i Tabell 21 angir et gjennomsnitt av antall utførte månedsverk i 2009 og vises sammen med rapporterte forskningsårsverk til NIFU STEP for Kjøp/anskaffelse av varige driftsmidler (utstyr, instrumenter og lignende) for forskning er utelatt i tabell fordi et tilstrekkelig sammenligningsgrunnlag forløpig ikke er til stede. Tabell 20: Forskning per helseforetak Rapportert per 3. tertial 2009 Forskningskostnader i % av totalkostnader 2008 NIFU-STEP forskning 2008 Virksomhetsnavn Forskning herav psykisk helsevern herav TSB Akershus universitetssykehus HF ,6 % Oslo universitetssykehus HF ,8 % Rikshospitalet Ullevål Aker Psykiatrien i Vestfold HF ,8 % Sunnaas sykehus HF ,3 % Sykehuset i Vestfold HF ,7 % Sykehuset Innlandet HF ,4 % Sykehuset Telemark HF ,6 % Sykehuset Østfold HF ,4 % Sørlandet sykehus HF ,9 % Vestre Viken HF ,7 % Sykehuset Asker og Bærum Ringerike sykehus Sykehuset Buskerud Kongsberg sykehus Helse Sør-Øst ,9 % Sørlandet sykehus HF har rapportert for 2. og 3 tertial. Tertialtall for foretaket er derfor multiplisert med faktor 3/2. Totalkostnader er driftskostnader inklusive avskrivninger. NIFU STEP forskningskostnader per 2008 for Blefjell sykehus (kr 2 707') er fordelt med 50 prosent på Sykehuset Telemark HF og 50 prosent på Kongsberg sykehus. Rapporterte tall per 3. tertial 2009 viser en økning i ressursbruk på forskning tilsvarende 3,7 prosent for helseforetakene sammenlignet med hva som er rapportert til NIFU STEP for Dette viser en høyere forskningsaktivitet i 3. tertial som oppveier den mindre nedgangen som lå til grunn i årsprognose per 2. tertial. Kommentarer fra helseforetakene bekrefter en høyere forskningsaktivitet i 3. tertial sammenlignet med 2. tertial. Selv om de økonomiske rammebetingelsene for foretakene har vært presset i 2009 viser Mai 2010 Rapport 3. tertial

35 forskningsområde som helhet en moderat vekst. Psykisk helsevern og TSB utgjør henholdsvis 8,5 og 0,6 prosent av total ressursbruk til forskning i foretaksgruppen for Forskningskostnader som en andel av driftskostnader inklusive avskrivninger ligger for foretaksgruppen som helhet på 2,9 prosent. Dette er en marginal nedgang sammenlignet med det som ble rapportert per 2. tertial. Oslo universitetssykehus HF med en andel på 6,9 prosent trekker opp gjennomsnittet for foretaksgruppen. Et redusert nivå for avsetninger til pensjon for 2009 gjør at den underliggende økningen i kostnader fremstår som mindre en den reelt sett er. Oslo universitetssykehus HF står for i overkant av 80 prosent av den samlede ressursinnsats til forskning i foretaksgruppen og helseregionene for øvrig. Tabell 21:Årsverk til forskning Årsverk per 3. tertial herav psykisk NIFU-STEP Virksomhetsnavn Forskning helsevern herav TSB årsverk Akershus universitetssykehus HF 73,7 7,6 0,0 73,5 Oslo universitetssykehus HF 1084,8 87,1 5, ,2 Rikshospitalet 707,2 4,9 0,0 706,6 Ullevål 297,3 69,3 0,0 297,3 Aker 80,3 12,9 5,6 80,3 Psykiatrien i Vestfold HF 15,6 15,1 0,5 15,4 Sunnaas sykehus HF 12,8 0,0 0,0 12,3 Sykehuset i Vestfold HF 15,6 0,0 0,0 16,1 Sykehuset Innlandet HF 19,6 7,0 0,0 20,8 Sykehuset Telemark HF 14,5 4,6 0,2 15,9 Sykehuset Østfold HF 20,6 4,9 0,9 16,0 Sørlandet sykehus HF 41,0 9,6 4,7 36,1 Vestre Viken HF 39,7 13,9 0,8 39,1 Sykehuset Asker og Bærum 21,2 7,5 0,0 18,4 Ringerike sykehus 3,3 0,2 0,0 3,6 Sykehuset Buskerud 13,2 6,2 0,0 15,7 Kongsberg sykehus 2,1 0,0 0,8 1,4 Helse Sør-Øst 1 338,0 149,7 12, ,3 NIFU STEP årsverk per 2008 for Blefjell sykehus (2,7 årsverk) er fordelt med 50 prosent på Sykehuset Telemark HF og 50 prosent på Kongsberg sykehus. Årsverk til forskning rapportert per 3. tertial viser sammenlignet med rapporterte tall til NIFU STEP i 2008 en moderat økning for foretaksgruppen som helhet. Forskningsårsverk knyttet til psykisk helsevern og TSB utgjør henholdsvis. 11,2 og 0,9 prosent av årsverk til forskning. 3.5 Innovasjon Rapporteringen på innovasjon er fortsatt noe ufullstendig og det er en utfordring å få alle helseforetakene til å rapportere på alle indikatorene. Det er store innovasjonsprosjekter som ikke er med i rapporteringen. Dette gjelder for eksempel et stort OFU- prosjekt mellom Lovisenberg Sykehus og Oslo kommune. Samlet sett er innsatsen på innovasjon høy til tross for stramme økonomiske rammevilkår. Sammenliknet med de øvrige regionale helseforetak har Helse Sør- Øst naturlig nok en dominerende posisjon, for eksempel målt i antall OFU- prosjekter med Innovasjon Norge. Gjennomføringen av handlingsplanen for innovasjon har kommet godt i gang. Iverksettingen av Medinnova som kommersialiseringsaktør er gjennomført. Det er nå på plass vedtak i de Mai 2010 Rapport 3. tertial

36 respektive styrende organer om å slå sammen kommersialiseringsenheten til Universitet i Oslo (Birkeland Innovasjon AS) og Medinnova. Gjennom denne sammenslåingen vil Universitetet i Oslo og Helse Sør-Øst RHF få den største og mest kraftfulle Technology Transfer Office (TTOen) i Norge. 3.6 Norsk pasientskadeerstatning Etter en nedgang i 2008 har saksinngangen til Norsk Pasientskadeerstatning økt igjen i Tabell 22: Antall mottatte saker i Helse Sør-Øst RHF Helse Sør-Øst Av sakene som er behandlet i 2008 og 2009, er ortopedi fortsatt det klart største medisinske området med 38 prosent av sakene i 2008 og 35 prosent i Kreftsykdommer/svulster var nest størst i 2008 med 10 prosent av sakene, med en økning til 14 prosent i Helse Sør-Øst RHF ønsker å bidra til færre uønskede hendelser innen ortopedi og startet våren 2009 prosjektet Reduksjon av postoperative sårinfeksjoner ved hofteprotesekirurgi. Målet er å bidra til at alle helseforetakene og sykehusene med driftsavtale etablerer kunnskapsbasert praksis og gode rutiner ved planlegging, gjennomføring og oppfølging av pasienter som får innsatt primær totalprotese i hofteledd. Tabell 23: Utbetalingene i Helse Sør-Øst RHF Helse Sør-Øst RHF Utbetalingene har økt i alle helseregionene de siste årene. I arbeidet med å unngå økte pasientskader vil det bli beskrevet en ordning hvor helseforetakene selv må ta et større økonomisk ansvar ved pasientskader enn tidligere. Det tas sikte på å innføre ordningen i Organisasjon Hovedfunn: Bemanningen i 2009 ble redusert med 130 årsverk fra Sykefraværet for 2009 er 8,4 prosent, dette er samme nivå som i Samlet er det et merforbruk på lønn og innleie (inklusiv pensjonskostnader) i 2009 på 32,6 millioner kroner. Underforbruket for lønn utgjør 185,1 millioner kroner, mens det er et overforbruk på innleie på 218 millioner kroner. Det ble utført 175 færre årsverk i 2009 enn budsjettert. Mai 2010 Rapport 3. tertial

37 4.1 Bemanning Tabell 24: Årsverk per foretak Tertial Hitill 1 T 2 T 3 T Faktisk Budsjett Avvik Akershus universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF (282) Psykiatrien i Vestfold HF Sunnaas sykehus HF Sykehusapotekene HF Sykehuset i Vestfold HF (8) Sykehuset Innlandet HF (74) Sykehuset Telemark HF (51) Sykehuset Østfold HF (37) Sørlandet sykehus HF Vestre Viken HF Helse Sør-Øst RHF Sykehuspartner Helse Sør-Øst RHF (10) Sum HSØ (175) Det er høyest gjennomsnittlig bemanning i tredje tertial. 4.2 Sykefravær Tabell 25: Sykefravær per foretak Foretak % Akershus universitetssykehus HF 9,1 % Oslo universitetssykehus HF 8,4 % Psykiatrien i Vestfold HF 9,0 % Sunnaas sykehus HF 7,4 % Sykehusapotekene HF 8,4 % Sykehuset Innlandet HF 8,6 % Sykehuset i Vestfold HF 7,5 % Sykehuset Telemark HF 8,0 % Sykehuset Østfold HF 8,8 % Sørlandet sykehus HF 7,6 % Vestre Viken HF 8,8 % Helse Sør-Øst RHF Sykehuspartner 5,4 % Helse Sør-Øst RHF 5,3 % Sum Helse Sør-Øst 8,4 % Mai 2010 Rapport 3. tertial

38 4.3 Innleie Tabell 26: Innleie per foretak Innleie 2009 Lønnskost 2009 Sum lønn- Virksomhetsnavn Faktisk Budsjett Avvik Faktisk Budsjett Avvik og innleie Akershus universitetssykehus HF Oslo Universitetssykehus HF Psykiatrien i Vestfold HF Sunnaas sykehus HF Sykehusapotekene HF Sykehuset i Vestfold HF Sykehuset Innlandet HF Sykehuset Telemark HF Sykehuset Østfold HF Sørlandet sykehus HF Vestre Viken HF Helse Sør-Øst Sykehuspartner Helse Sør-Øst RHF Sum HSØ Tallene i tabellen viser brutto både for budsjett og faktisk (ikke eliminert for interne transaksjoner mellom foretakene) og vil derfor vise forskjell for totalen i forhold til foretaksgruppens regnskap som er eliminert. Samlet er det et overforbruk for lønn (inklusiv pensjon) og innleie i 2009 på 12,9 millioner kroner i forhold til budsjett. Underforbruket for lønn utgjør 207,5 millioner kroner, mens det er et overforbruk på innleie på 220,4 millioner kroner. 5 Innkjøp Hovedfunn: Avtaledekning og lojalitet til inngåtte avtaler er forholdsvis lav i foretaksgruppen. Utnyttelse av elektroniske innkjøpssystem, som skal understøtte avtalelojalitet, er lav. Forsyningssenteret, som er regionens verktøy for bedret logistikk og avtalelojalitet, brukes ikke i tilstrekkelig grad. Aktiv forsyning er godt utviklet i foretaksgruppen. Legemidler anskaffet av sykehusene i Helse Sør-Øst RHF har økt med 3,9 prosent i forhold til i Sykehusene har 25 prosent rabatt på sine legemiddelinnkjøp. 5.1 Helseforetakene Alle helseforetakene har rapportert, men ikke alle er i stand til å rapportere på alle indikatorene. Der hvor der ikke er rapportert henvises det i all hovedsak til problemer i forhold til systemstøtte. Der hvor utslag ligger i overkant av 100 prosent ligger der skyldes dette feil forhold mellom teller og nevner. Dette er et avvik som vil følges nøye opp ved neste rapportering. Mai 2010 Rapport 3. tertial

39 Tabell 27: Innkjøpsrapportering per helseforetak: Virksomhetsnavn Avtaledekning Avtalelojalitet Utnyttelse av elektronisk bestillingssystem (innkjøpssystem) Kjøp fra felles forsyningssenter Bruk av elektroniske produktkataloger Utnyttelse av forsyningskonseptet Aktiv forsyning Akershus universitetssykehus HF 76,1 % 100,3 % 82,6 % 83,2 % 13,1 % 100,0 % Oslo universitetssykehus HF 35,6 % 29,8 % 49,4 % 21,4 % 49,6 % 65,7 % Psykiatrien i Vestfold HF 142,0 % 6,2 % N/A N/A N/A N/A Sunnaas sykehus HF 29,0 % N/A N/A 35,2 % 69,2 % 51,5 % Sykehusapotekene HF N/A N/A N/A N/A N/A N/A Sykehuset i Vestfold HF 36,0 % 35,5 % 46,8 % 25,7 % 25,3 % 68,4 % Sykehuset Innlandet HF 60,4 % 115,5 % 27,6 % 31,8 % 52,0 % 64,8 % Sykehuset Telemark HF 53,5 % N/A 42,6 % 1,1 % N/A 80,0 % Sykehuset Østfold HF 53,6 % 35,8 % 27,7 % 26,2 % 10,9 % 7,3 % Sørlandet sykehus HF 62,6 % 103,0 % 57,9 % 32,0 % 28,0 % 69,5 % Vestre Viken HF 65,0 % 36,2 % 29,0 % 27,0 % 49,3 % 59,0 % Foretaksgruppen 52,2 % 57,5 % 45,1 % 29,1 % 36,6 % 65,4 % Avtaledekning Der foreligger en del usikkerhet rundt tallene i denne målingen. Helseforetakene rapporterer om delvis oversikt over lokale avtaler. Nasjonale og regionale avtaledekning er basert på de avtaler som er fulgt opp gjennom gevinstrealiseringsarbeid, og det er en risiko for at noen avtaler ikke er tatt med. Med bakgrunn i dette så er nok avtaledekningen noe høyere enn faktisk rapportert og avtalelojaliteten noe lavere. De fleste helseforetak har en avtaledekning i overkant av 60 prosent. Sykehuset Innlandet HF har for eksempel i en årrekke hatt fokus på dette måltallet og leverer gode tall. Avtalelojalitet Da en hel del kjøp gjøres utenfor innkjøpssystem, ligger det noe usikkerhet i tallene som er rapportert fra helseforetakene på avtalelojalitet, men tallet stemmer godt med de vurderinger konsernrevisjonen har kommet frem til etter deres revisjoner på sykehusene. Lav avtalelojalitet undergraver verdien av kontrakter inngått, både for foretakene selv, i form av mindre gevinstrealisering, og leverandørene våre som ikke får den omsetning som kan forventes. Reduksjon av denne type risiko er av hovedprioritetene i handlingsplanen for innkjøp og logistikk. Avtalelojaliteten hos Akershus universitetssykehus HF, Sørlandet sykehus HF og Sykehuset innlandet HF rapporteres høy, men som det fremgår av tabellen fremstår de i overkant høy. Oversikten over verdien av regionale og nasjonale avtaler kan synes noe mangelfull, noe som forplanter seg til indikator for avtalelojalitet. Dette vil være en prioritet å få fullstendig oversikt over til neste rapportering. Utnyttelse av elektronisk bestillingssystem En av de store utfordringene i regionen på innkjøpsområdet er at porteføljen av innkjøpssystemer er fragmentert, med varierende standard og funksjonalitet. Innkjøpssystemene brukes i en brøkdel av de kjøp de er designet for å håndtere, noe som fører til dårligere intern kontroll og liten styring mot inngåtte avtaler. Ved helseforetak med eldre innkjøpssystemer er trenden at disse brukes i mindre grad. Sykehuset i Østfold, samt noen av sykehusene i Vestre Viken HF, opplever store problemer med drift av disse. Kjøp fra felles forsyningssenter Forsyningssenteret skiftet operatør sommeren 2009, og en del av høsten gikk til en del utviklingsarbeid i forhold til leveranser. I hovedsak var dette på plass for siste tertial i 2009, og en økt omsetning var forventet. Denne har bare kommet i noen grad. Akershus universitetssykehus HF kjøper hele 82 prosent av sitt volum fra Forsyningssenteret. Grunnen til det er at det nye sykehuset ble bygd uten lager og har Mai 2010 Rapport 3. tertial

40 basert seg på leveranser fra Forsyningssenteret. Helseforetakene ligger jevnt på 30 prosent kjøp, med unntak av Sykehuset Telemark som enda ikke har tatt løsningen i bruk. For å øke volum ble det i tredje tertial iverksatt flere tiltak, men som en ikke vil se effekt av før i første tertial Bruk av elektroniske produktkataloger Alle innkjøpssystem har funksjonalitet for varekatalog, det vil si definerte varekataloger med produkter som kjøper kan plukke og bestille. Denne funksjonaliteten, som er designet for å sikre avtalelojalitet, brukes ikke i stor nok grad. I overkant av 30 prosent av alle bestillinger skrives inn i systemene for hånd. En stor del av fritekstbestillingene kan forklares ved at disse gjøres mot engangsleverandører, eller er kjøp av tjenester. Likevel ser helseforetakene det som viktig å redusere denne bruken av fritekstbestillinger og rapporterer om omfattende tiltak og holdningskampanjer for å endre dette. Sørlandet sykehus HF rapporterer om tiltak for å bedre kvaliteten i deres produktkataloger som et ledd i å redusere fritekstbestillingene. For Akershus universitetssykehus HF var fokuset meget stort på gode kataloger ved overgang til nytt sykehus og leveranser fra Forsyningssenteret. Dette gjenspeiles i at bare 13 prosent av bestillinger går som fritekst. Utnyttelse av aktiv forsyning Aktiv forsyning er en logistikk- og bestillingsløsning der bestilling gjøres via strekkoder og/eller via bestillingsbrikker som benyttes i forbindelse med tom/full bakk prinsippet. Dette er en automatisert form for bestilling med stor grad av sikkerhet. Løsningen brukes i dag i hovedsak mot lagervarer, men Akershus universitetssykehus HF har innført denne type løsning også mot eksterne leverandører, noe som vil understøtte deres avtalelojalitet og forenkler bruken av innkjøpssystemet for brukerne. Aktiv forsyning som logistikkløsning er godt utbredt i regionen, noe som rapporteringen viser. Sykehuset Østfold HF bruker samme prinsipper i deres logistikkarbeid, men har ikke systemstøtte til dette slik de andre sykehusene har, derav bare 7 prosent. 5.2 Sykehusapotekene Sykehusene i Helse Sør-Øst RHF anskaffet legemidler for 1,263 milliarder kroner i 2009, eksklusive H-resepter. Dette er en vekst på 3,9 prosent i forhold til i Det er ulikheter i helseforetakenes forbruksendringer i 2009, med størst prosentvis vekst på Akershus universitetssykehus HF hus og størst reduksjon på Vestre Viken HF. De 15 største legemidlene som kjøpes inn utgjør litt over to femtedeler av legemiddelinnkjøpet og vokser med 51,5 prosent. På disse legemidlene oppnår apotekene 10,3 prosent rabatt. Dette er en kraftig forbedring fra forrige periode (6,5 prosent rabatt). Sykehusene har til nå i år oppnådd 428,2 millioner kroner i rabatt på sitt legemiddelinnkjøp, som tilsvarer 25,3 prosent i gjennomsnittelig rabatt. Dette er bedre enn landsgjennomsnittet som er på 24,4 prosent rabatt og en økning på 70,2 millioner kroner i forhold til i Kilde er Sykehusapotekenes legemiddelstatistikk for Økonomi Hovedfunn: Det samlede budsjettavvik er på minus 157 millioner kroner. Dette avviket er 0,3 prosent av brutto driftskostnader. Mai 2010 Rapport 3. tertial

41 Det ser ut til at foretaksgruppen også i 2009 vil innfri det overordnede kravet om en høyere ressursmessig vekst innen psykiatri og rus enn innen somatisk sektor. Antall DRG-poeng (tradisjonelle DRG poeng) ligger 1,9 prosent lavere enn budsjettert. Per desember ligger ISF-refusjoner 8,5 millioner kroner lavere enn budsjett. ISF-refusjoner for dyre biologiske legemidler utenfor sykehus er 60 millioner høyere enn budsjett. Samlede kostnader til lønn (inklusiv pensjon) og innleie viser et merforbruk på 59,8 millioner kroner i forhold til budsjett. Budsjettavviket ved Akershus universitetssykehus HF er større enn for fortaksgruppen totalt. Budsjettavviket relatert til Oslo universitetssykehus HF tilsvarer 62 prosent av det totale budsjettavviket for foretaksgruppen. Det er sju helseforetak samt Sykehuspartner og Helse Sør-Øst RHF som har positivt budsjettavvik på til sammen 199,5 millioner kroner. Med en realiseringsgrad på 80,6 prosent av omstillingstiltakene utgjør manglende realisering 228 millioner kroner. Foretaksgruppen har ved utgangen av 3. tertial en netto likviditetssituasjon på minus millioner kroner. Dette tilsvarer en positiv likviditetsbeholdning i forhold til driftskredittrammen på 289 millioner kroner. 6.1 Resultat Tabell 28: Resultatavvik per foretak (alle beløp i hele tusen) Akkumulert per 3 tertial 2009 Budsjettavvik Virksomhetsnavn Faktisk Budsjett Avvik ift.brutto Akershus universitetssykehus HF ,8 % Oslo universitetssykehus HF ,6 % Psykiatrien i Vestfold HF ,1 % Sunnaas sykehus HF ,2 % Sykehusapotekene HF ,4 % Sykehuset i Vestfold HF ,6 % Sykehuset Innlandet HF ,6 % Sykehuset Telemark HF ,0 % Sykehuset Østfold HF ,4 % Sørlandet sykehus HF ,2 % Vestre Viken HF ,1 % Helse Sør-Øst RHF - Sykehuspartner ,9 % Helse Sør-Øst RHF ,4 % Resultat Helse Sør-Øst ,3 % Resultat per 3. tertial viser et underskudd på 157,5 millioner kroner. Dette er en bedring fra minus 425 millioner kroner i Desember isolert viser et positivt budsjettavvik og det er en positiv utvikling i flere av helseforetakene. Sju helseforetak samt Sykehuspartner og Helse Sør- Øst RHF har positive budsjettavvik, men det er fremdeles store utfordringer i foretaksgruppen. Budsjettavviket ved Akershus universitetssykehus HF er større enn for fortaksgruppen totalt og tilsvarer minus 4,8 prosent av foretakets brutto driftskostnader. Oslo universitetssykehus HF avslutter året med et positivt budsjettavvik i desember, men har fortsatt et budsjettavvik i forhold til brutto driftskostnader på 0,6 prosent. Sykehuset i Vestfold HF har et positivt budsjettavvik i desember på 2 millioner kroner, men har fortsatt en utfordring med resultatmålet på årsbasis. Sykehuset Innlandet HF har forbedret seg med 42,5 millioner kroner i forhold til november og har et positivt resultat for 2009 på 40,1 millioner kroner. Det negative avviket knyttet til antall DRG-poeng (tradisjonelle DRG poeng) medfører at ISFrefusjoner ligger 8,5 millioner kroner lavere enn budsjett ved utgangen av året. Det er ikke Mai 2010 Rapport 3. tertial

42 budsjettert med inntekter for årets budsjettreserve på DRG- poeng. Budsjettavviket er knyttet til inntektssvikten ved lavere produksjon som blir motvirket av 2008 oppgjør, tilleggsutbetalinger og engangsoppgjør. Tabell 29: Budsjettavvik per måned per foretak (alle beløp i hele tusen) Resultatavvik per HF per mnd Akk. Per 1. tertial Akk. per 2.tertial Sept Okt Nov Des Hittil Budsjettavvik ift.brutto driftskostn. Akershus universitetssykehus HF ,8 % Blefjell sykehus HF Oslo universitetssykehus HF ,6 % Psykiatrien i Vestfold HF ,1 % Ringerike sykehus HF Sunnaas sykehus HF ,2 % Sykehusapotekene HF ,4 % Sykehuset Asker og Bærum HF Sykehuset Buskerud HF Sykehuset Innlandet HF ,6 % Sykehuset i Vestfold HF ,6 % Sykehuset Telemark HF ,0 % Sykehuset Østfold HF ,4 % Sørlandet sykehus HF ,2 % Vestre Viken HF ,1 % Helse Sør-Øst RHF Sykehuspartner ,9 % Helse Sør-Øst RHF ,4 % Sum Helse Sør-Øst ,3 % Tabell 30: Lønnskostnader 2008 og 2009 Per 3 tertial 2009 Per desember Regnskap 2008 Regnskap Endring fra 2008 Budsjett Budsjettavvik i % Lønn til fast ansatte % % Overtid og ekstrahjelp % % Pensjon inkl arbeidsgiveravgift % % Offentlige tilskudd og refusjoner vedr arbeidskraft % % Annen lønn % % Sum lønnskostnader ,90 % % Det er her et underforbruk på lønn per 3. tertial på 158 millioner kroner. 6.2 Likviditet - Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des ( ) L-regnskap Budsjett Driftskredittramme Figur 20: Total likviditet: Budsjett, regnskap og prognose Mai 2010 Rapport 3. tertial

43 Foretaksgruppen har ved utgangen av desember en netto likviditetssituasjon på minus millioner (mot budsjett minus millioner kroner). Dette tilsvarer en positiv likviditetsbeholdning i forhold til driftskredittrammen på 289 millioner kroner. En likviditetsbeholdning på minus millioner kroner er en forverring på 177 millioner kroner i forhold til prognosen rapportert per november. Dette skyldes primært endret resultat som gir en positiv effekt på 144 millioner kroner, endring i bokførte resultatposter uten likviditetseffekt gir en effekt på minus 179 millioner kroner, endring i kortsiktige poster utgjør minus 815 millioner kroner, endring i forskjell mellom pensjonspremie og pensjonskostnad gir effekt på 124 millioner kroner og finansiering andre tilskudd er økt med 577 millioner kroner hvor av andel som går til investeringer i foretaksgruppen fra regjeringens tiltakspakke utgjør 454 millioner kroner og pandemi-midler til investeringer utgjør 123 millioner kroner. Endringene i kortsiktige poster skyldes blant annet reklassifisering av utbetaling til nye Akershus universitetssykehus HF fase 2 fra investering til nedbetaling av leverandørgjeld knyttet til avsetning 2008 med cirka minus 357 millioner kroner, reklassifisering av Regjeringens tiltakspakke til finansiering og investeringer gir en effekt på minus 240 millioner kroner, reklassifisering av pandemimidler til finansiering og investeringer gir en effekt på minus 123 millioner kroner, reklassifisering av Oslo pensjonsforsikring (OPF) pensjonspremie med forfall i 2010 til forskjell mellom pensjonspremie og pensjonskostnad gir en effekt på minus 233 millionerkroner, tidsforskyving Norsk pasientskadeerstatning gir effekt på 100 millioner kroner og tidsforskyving betaling av IKT investeringer gir en effekt på 40 millioner kroner. 6.3 Omstilling Tabell 31: Realisert omstilling per foretak (beløp i hele tusen kroner)j Budsjettert omstilling Virksomhetsnavn per desember 2009 Realisert per desember Avvik Realisert i % av budsjett Akershus universitetssykehus HF ,1 % Oslo universitetssykehus HF ,5 % Psykiatrien i Vestfold HF ,0 % Sunnaas sykehus HF ,2 % Sykehusapotekene HF ,0 % Sykehuset i Vestfold HF ,3 % Sykehuset Innlandet HF ,8 % Sykehuset Telemark HF ,0 % Sykehuset Østfold HF ,4 % Sørlandet sykehus HF ,1 % Vestre Viken HF ,5 % Helse Sør-Øst RHF - Sykehuspartner ,0 % Helse Sør-Øst RHF 1) ,0 % Resultat Helse Sør-Øst ,3 % Totalt er det rapportert 926,1 millioner kroner i realiserte omstillingstiltak i 2009, noe som utgjør 80,3 prosent av budsjettert omstilling. Andel realiserte omstillingstiltak ligger høyere enn i 2008 hvor den var på 66,9 prosent, men realisert beløp er lavere. Det er en økning i effekten av omstillingstiltak fra 74,9 prosent per 2. tertial. Mai 2010 Rapport 3. tertial

44 6.4 Produktivitet og effektivitet Budsjettert produktivitet i 3. tertial ambisjonsnivå 6,5 Resultat 6,0 6,0 6,0 Budsjett 5,5 5,5 5,4 5,6 5,6 5,7 5,8 5,8 5,6 5,0 4,9 4,8 5,0 5,1 5,1 4,5 4,4 4,5 4,6 4,0 OUS AHUS SI SS SØ SIV ST VV HSØ Figur 21: Budsjettert DRG per somatikk-årsverk (ambisjonsnivå) 3. tertial Sykehuset i Vestfold HF, Sykehuset Telemark HF, Vestre Viken HF og Sørlandet sykehus HF har hatt høyest ambisjonsnivå med i overkant av 5,5 DRG-poeng per årsverk somatikk, mens Akershus universitetssykehus HF synes å ha et lavt ambisjonsnivå. Oslo universitetssykehus HF har lavest budsjettert DRG-poeng per årsverk. Dette må ses i sammenheng med andre forhold og kan ikke sammenlignes direkte med de øvrige sykehus. Totalt har Helse Sør-Øst budsjettert med 5,1 DRG-poeng per somatikk årsverk i 3. tertial og resultatet viser at resultatet er marginalt bedre. Fire foretak som har et høyere antall DRGpoeng produsert enn budsjettert per somatikk-årsverk. Mai 2010 Rapport 3. tertial

45 Faktisk produktivitet mot budsjett ,0 20,0 19,6 20,3 Resultat 2009 Budsjett ,0 16,716,6 16,9 16,5 16,616,7 16,0 14,0 13,1 12,7 14,3 14,1 15,8 15,7 14,7 14,4 14,815,0 12,0 10,0 OUS AHUS SI SS SØ SIV ST VV HSØ Figur 22: DRG-poeng per somatisk årsverk resultat og budsjett 2009 I Helse Sør-Øst RHF er det er et avvik på 0,2 DRG-poeng per somatisk årsverk per 3. tertial Dette er på samme nivå som per 2. tertial. Totalt for 2009 er det Sykehuset i Vestfold HF, Akershus universitetssykehus HF, Sykehuset Innlandet HF og Sørlandet sykehus HF som har innfridd budsjettets ambisjoner. Det en svakhet i analysen at tallene inkluderer personer i permisjon med lønn. Faktisk produktivitet 3. tertial målt i DRG-poeng per lege tertial 2. tertial tertial OUS AHUS SI SS SØ SIV ST VV HSØ Figur 23: DRG-poeng per somatisk legeårsverk, resultater per tertial Mai 2010 Rapport 3. tertial

46 Sykehuset Telemark HF og Sykehuset i Vestfold HF har høyest DRG-poeng per somatisk lege-årsverk, mens Oslo universitetssykehus HF og Akershus universitetssykehus HF har lavest DRG-poeng per somatisk lege-årsverk. Det en svakhet at tallene inkluderer legetid tilknyttet administrasjon og forskning samt turnus-leger. I tillegg er det ulike arbeidstidsordinger ved helseforetakene som gir ulikt anslag for antall leger. Den generelle nedgangen i 2. tertial skyldes lavaktivitetsperioden i sommerhalvåret og aktiviteten øker igjen i 3. tertial. 6.5 Kostnad per DRG-poeng Hensikt, mål og beskrivelse Indikatoren skal gi ett uttrykk for kostnadseffektiviteten i aktiviteten som måles og finansieres på bakgrunn av DRG-poeng. Indikatoren utarbeides på bakgrunn av data som rapporteres særskilt fra helseforetakene. Indikatoren har ingen konkret kronemessig målsetting. Det er alltid en målsetting å forbedre kostnadseffektiviteten, og det forventes som et minimum at indikatoren har lavere vekst enn utviklingen i underliggende kostnader. Indikatoren beregnes med utgangspunkt i helseforetakenes totale kostnader eksklusive avskrivninger. Herfra trekkes kostnader relatert til funksjoner som ikke måles i DRGsystemet, som psykiatri, prehospitale tjenester poliklinisk virksomhet og habilitering. Den totale kostnaden som blir igjen etter uttrekkene (teller) deles med totalt antall DRG-poeng som er utført i helseforetaket i gjeldende periode (nevner). Sunnaas sykehus HF har en meget spesiell kostnads- og inntektsstruktur, i og med at helseforetaket kun driver spesialisert rehabilitering, og er derfor ikke inkludert i oppstillingene og vurderingene her. Kostnad per DRG-poeng er målt til kroner for Sunnaas sykehus HF i Status Helseforetakene Ahus OUS SI SiV SS ST SØ VV Gjennom snitt Figur 24: Utvikling i målt kostnad per DRG-poeng Mai 2010 Rapport 3. tertial

47 Helseforetakene Ahus OUS SI SiV SS ST SØ VV Gjennom snitt Figur 24 viser at det er en nominell økning (ca 2,5 prosent) i kostnad per DRG-poeng fra 2008 totalt sett. Sett mot den generelle kostnadsutvikling, som er kompensert med 4,4 prosent i statsbudsjettet for 2009, så kan man anta en reell forbedring i kostnadseffektivitet på om lag 2-1,5 prosent i snitt for helseforetakene. Målingen viser til dels store ulikheter mellom presumptivt sammenlignbare helseforetak i Helse Sør-Øst. Det er viktig å påpeke at sammenlikning direkte mellom helseforetak har lav validitet. Faktorer som kode-praksis, pasientmiks, praksis for henvisning, nasjonalt- og regionalt funksjonsansvar vil påvirke resultatet i vel så stor grad som reell effektivitet i driften av sykehusene. Figur 25 viser tilsvarende for sykehusområdene (Diakonhjemmet sykehus og Lovisenberg diakonale sykehus er inkludert i Oslo). Sykehusområdene Akershus Innlandet Oslo Sørlandet Telemark og Vestfold Vestre Viken Østfold Figur 25: Utvikling i målt kostnad per DRG-poeng sykehusområdene Figur 26 viser utviklingen på total gjennomsnittlig kostnad per DRG-poeng, men i perioden er kun helseforetak i tidligere Helse Sør med i grunnlaget Mai 2010 Rapport 3. tertial

48 Gjennomsnitt Helse Sør ( ) og Helse Sør-Øst ( ) Gjennomsnitt Figur 26: Målt gjennomsnittlig kostnad per DRG-poeng totalt for regionen (kun helseforetak fra tidligere Helse Sør RHF fra ) Utviklingen fra 2002 viser at de siste årene har hatt en stor vekst i kostnader per DRGpoeng. Denne veksten forklares langt på vei av økninger i pensjonskostnader, som har kommet på bakgrunn av nye parametersett i beregningene. Vektene DRG-systemet er ikke økt for å tilpasses dette nye økte kostnadsnivået. Dette fremkommer derfor som en reduksjon i kostnadseffektiviteten. Utviklingen fra 2008 til 2009 er positiv og den nominelle økningen på cirka 2,5 prosent økning gir en reell bedring i kostnadseffektiviteten på cirka 1,9 prosent. 7 Status per foretak Nedenfor er alle helseforetakene presentert med målekort, DRG-poeng og månedsverk. I målekortet er det foretatt en vurdering av status i forhold til budsjett/mål hvor fargekodene rødt, gult og grønt er benyttet. På endring er det benyttet piler hvor pilen kun viser utviklingen på tallverdien. For eksempel viser en pil som peker oppover viser at tallet er større enn på samme tid i En rett pil viser liten eller ingen endring. Tallene for økonomi er summert for hele året, alle styringsvariablene er data for 3. tertial isolert og bemanningsdataene er for desember. Vurderingskriteriet for årsverk er endret fra rapporten for 2. tertial. Det er benyttet følgende vurderingskriterier: Tabell 32: Vurderingskriterier Vurderingskriterier Resultat Indikator Målemetode Korridorpasienter Prosentandel 0 % 0-1 % > 1 % Epikriser Prosentandel > = 80 % % < 60 % Fristbrudd Prosentandel 0 % 1-10 % > 10 % Årsverk Avvik ift mål < 0,3 % Fra 0,4 % til 0,5 % > 0,5 % Sykefravær Ift samme periode 2008 Bedring > = 0,3 % Bedring inntil 0,2 % Forverring Budsjettavvik Prosent av brutto driftskostnader > - 0,1 % Fra - 0,2 % til - 0,3 % < - 0,3 % Realisert omstilling Prosentandel > = 95 % Fra 85 % til 94 % < 85 % Mai 2010 Rapport 3. tertial

49 7.1 Akershus universitetssykehus HF Tabell 33: Målekort Målekort Akershus universitetssykehus HF Faktisk Mål 2009 HF HSØ 2008 Mål Avvik ift mål Budsjettavvik i 1000 kr ØK Realisert omstilling 80,1 % 80,3 % 89,5 % 100 % -19,9 % % poeng Andel korridorpasienter 0,3 % 1,0 % 1,2 % ~ 0 % 0,3 % % poeng Andel epikriser sendt innen 7 dager SOM 69,6 % 74,5 % 61,9 % 80 % -10,4 % % poeng Andel fristbrudd - rettighetspasienter 1,1 % 12,7 % 2,7 % 0 % 1,1 % % poeng Andel epikriser sendt innen 7 dager 70,7 % 77,1 % 67,8 % 80 % -9,3 % % poeng PH Andel fristbrudd - rettighetspasienter 0,5 % 10,8 % 0,9 % 0 % 0,5 % % poeng Andel epikriser sendt innen 7 dager 94,3 % 74,9 % 94,7 % 80 % 14,3 % % poeng TSB Andel fristbrudd - rettighetspasienter 0,7 % 5,7 % 0,6 % 0 % 0,7 % % poeng Årsverk ,2 % % utvikling HR Sykefravær 9,1 % 8,4 % 8,8 % 7,5 % 21,3 % % utvikling Vurdering Endring Per 3. tertial er det et negativt budsjettavvik på 211,5 millioner kroner. Det overordnede bildet er at Akershus universitetssykehus HF i starten av året hadde utfordringer med å få opp aktiviteten og således oppfylle inntektskravet. Dette har bedret seg med svært høy aktivitet mot slutten året men samtidig har kostnadsnivået vært høyt, spesielt knyttet til innleie og overtid. Det har også vært en utfordring med å klare omstillingen fra døgn til dagbehandling samt ta ut effekten av nytt bygg. Det ble per september gjort en gjennomgang av balansen som resulterte i at balanseførte poster måtte tilbakeføres og kostnadsføres. For hele året ga dette en samlet effekt på drøyt 50 millioner kroner. Resultatsvikten skyldes i hovedsak merforbruk på varekost med 93,7 millioner kroner. Medikamenter, blod, instrumenter, laboratorierekvisita og medisinske forbruksvarer, viser et negativt budsjettavvik på 18,4 millioner kroner. Innkjøp av laboratorierekvisita viser i 2009 et merforbruk på 23,0 millioner kroner. Avviket på laboratoriske forbruksvarer må sees i sammenheng med aktivitetsveksten på laboratoriemedisinsk senter. På lønn er det mindreforbruk på 29,4 millioner kroner, men samtidig er det et merforbruk på innleie med 80,4 millioner kroner. Disse postene må ses i sammenheng. På andre driftskostnader er det et overforbruk på 96,6 millioner kroner DRG poeng Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Faktisk 2009 Budsjett 2009 Faktisk 2008 Mai 2010 Rapport 3. tertial

50 Figur 27: DRG-poeng som gir ISF-refusjon (egne pasienter) Foretaket arbeider målbevisst for å forbedre kostnadseffektiviteten. To viktige virkemidler et bedre intern pasientlogistikk og kortere liggetider. Dette gir en forventet positiv effekt på kostnadseffektiviteten til helseforetaket. Det vil i 1. halvår 2010 bli arbeidet med mer inngående analyser for å følge opp utviklingen på produktivitet og kostnadseffektivitet Månedsverk Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Faktisk 2009 Budsjett 2009 Faktisk 2008 Figur 28: Utvikling månedsverk Helseforetaket har et bemanningsnivå som er noe høyere enn budsjett gjennom andre halvår. Mai 2010 Rapport 3. tertial

51 7.2 Oslo universitetssykehus HF Tabell 34: Målekort Målekort Oslo universitetssykehus HF Faktisk Mål 2009 HF HSØ 2008 Mål Avvik ift mål Budsjettavvik i 1000 kr ØK Realisert omstilling 71,5 % 80,3 % 54,8 % 100 % -28,5 % % poeng Andel korridorpasienter 1,0 % 1,0 % 0,0 % ~ 0 % 1,0 % % poeng Andel epikriser sendt innen 7 dager SOM 64,8 % 74,5 % 0,0 % 80 % -15,2 % % poeng Andel fristbrudd - rettighetspasienter 17,4 % 12,7 % 0,0 % 0 % 17,4 % % poeng Andel epikriser sendt innen 7 dager 74,0 % 77,1 % 0,0 % 80 % -6,0 % % poeng PH Andel fristbrudd - rettighetspasienter 23,0 % 10,8 % 0,0 % 0 % 23,0 % % poeng Andel epikriser sendt innen 7 dager 61,4 % 74,9 % 0,0 % 80 % -18,6 % % poeng TSB Andel fristbrudd - rettighetspasienter 2,8 % 5,7 % 0,0 % 0 % 2,8 % % poeng Årsverk ,4 % % utvikling HR Sykefravær 8,4 % 8,4 % 8,3 % 7,8 % 8,2 % % utvikling Vurdering Endring Helseforetaket har i 2009 startet gjennomføringen av en svært krevende fusjonsprosess. Samlet hadde de tre HFene som nå utgjør Oslo universitetssykehus et samlet negativt budsjettavvik på nærmere 350 millioner kroner i Korrigeres det for gevinst ved salg av eiendom var resultatet ytterligere 70 millioner kroner dårligere. Gjennom en stram styring og sterkt fokus på tiltak er budsjettavviket i 2009 redusert til et negativt avvik på 97,1 millioner kroner. Korrigeres det for gevinst ved salg av eiendom er resultatet minus 183 millioner kroner. Helseforetakt har i 2009 regnskapsført cirka 65 millioner kroner i særskilte integrasjonskostnader. I tillegg kommer den innsats som mange ledere og medarbeidere har nedlagt i prosjektgrupper og annet løpende fusjonsarbeid. Oslo universitetssykehus, og i særdeleshet Rikshospitalet, fikk en uformell landsfunksjon for pandemien i Nettokostnader i forbindelse med pandemien er estimert til cirka 25 millioner kroner. Det negative avviket er i sin helhet oppstått ved Ullevål, mens både Aker og Rikshospitalet har positive budsjettavvik. Årsaken til at Rikshospitalet avsluttet regnskapet med overskudd skyldes salg av eiendom sent på året, hvor gevinsten utgjorde cirka 85 millioner kroner. Hovedårsaker til det negative budsjettavviket er ikke budsjetterte fusjonskostnader, lavere aktivitetsbaserte inntekter, manglende effekt av omstillingstiltak, og merkostnader på varekostnader, herunder ekstraordinære kostnader knyttet til pandemien. Helseforetaket fikk i januar 2010 informasjon om at kostnaden til Oslo Pensjonsforsikring ville bli cirka 15 millioner kroner høyere enn tidligere estimerte, noe som svekket resultatet med tilsvarende beløp. Effekt av omstillingstiltak er akkumulert per desember på 71,5 prosent. Det er viktig med systematisk gjennomføring av tiltak for å tilpasse seg de økonomiske rammer for Dette ut fra at resultatet for 2009 uten salg av eiendommer hadde nærmet seg et underskudd på 185 millioner kroner. Helseforetaket har en høy andel fristbrudd både innen somatikk og psykisk helsevern og andel epikriser sendt ut innen 7 dager er lav. Mai 2010 Rapport 3. tertial

52 DRG poeng Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Faktisk 2009 Budsjett 2009 Faktisk 2008 Figur 29: DRG-poeng som gir ISF-refusjon (egne pasienter) Den nominelle økning på kostnad per DRG-poeng fra 2008 til 2009 er på 4,8 prosent, som gir en liten reduksjon i kostnadseffektiviteten, om en justerer for generell kostnadsutviklingen. Oslo universitetssykehus HF har i 2009 hatt utfordringer med å nå foretakets aktivitetsmål. Samtidig foregår det krevende omstillingsprosesser for å integrere de tre tidligere helseforetakene i en enhet, disse faktorene har trolig påvirket utviklingen fra 2008 til Det forventes å kunne se noen positive effekter på kostnadseffektiviteten i helseforetaket som resultat av omstillingene i det nyetablerte Oslo universitetssykehus HF i løpet av Månedsverk Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Faktisk 2009 Budsjett 2009 Faktisk 2008 Figur 30: Utvikling månedsverk Helseforetaket har et bemanningsnivå som er lavere enn budsjett gjennom hele året. Totalt er det et negativt budsjettavvik knyttet til lønn og innleie på 23 millioner kroner per 3. tertial. Mai 2010 Rapport 3. tertial

53 7.3 Psykiatrien i Vestfold HF Tabell 35: Målekort Målekort Psykiatrien i Vestfold HF Faktisk Mål 2009 HF HSØ 2008 Mål Avvik ift mål Budsjettavvik i 1000 kr ØK Realisert omstilling 0,0 % 80,3 % 0,0 % 100 % -100,0 % % poeng Andel korridorpasienter 0,0 % 1,0 % 0,0 % ~ 0 % 0,0 % % poeng Andel epikriser sendt innen 7 dager SOM 0,0 % 74,5 % 0,0 % 80 % -80,0 % % poeng Andel fristbrudd - rettighetspasienter 0,0 % 12,7 % 0,0 % 0 % 0,0 % % poeng Andel epikriser sendt innen 7 dager 77,3 % 77,1 % 85,0 % 80 % -2,7 % % poeng PH Andel fristbrudd - rettighetspasienter 16,5 % 10,8 % 15,6 % 0 % 16,5 % % poeng Andel epikriser sendt innen 7 dager 80,7 % 74,9 % 86,8 % 80 % 0,7 % % poeng TSB Andel fristbrudd - rettighetspasienter 16,4 % 5,7 % 10,5 % 0 % 16,4 % % poeng Årsverk ,1 % % utvikling HR Sykefravær 9,0 % 8,4 % 9,6 % 8,0 % 12,6 % % utvikling Vurdering Endring Foretaket har en høy andel fristbrudd både innen psykisk helsevern og rusbehandling (TSB). Den økonomiske situasjonen vurderes som stabil og under god kontroll. Gjennom løpende resultatforbedringer bidrar foretaket positivt til Helse Sør-Øst sitt samlede resultat for Psykiatrien i Vestfold HF har ikke spesifikke omstillingsplaner/-tiltak. Foretaket har et kontinuerlig utviklings- og omstillingsfokus som medvirker til foretakets gode økonomisk situasjon. Hovedårsaken til det positive resultat knyttes til innsparing på lønn i forhold til budsjett. Det positive avviket på lønn er på 43,5 millioner kroner. Det er et negativt avvik på innleie med 2,5 millioner kroner som må ses i sammenheng med avviket på lønn. Videre er det merinntekter på 20 millioner kroner utover budsjettert som i hovedsak gjelder øremerkede tilskudd. Overforbruket på varekost eksklusive gjestepasienter er 7,9 millioner kroner. Det er negativt budsjettavvik på 7,3 millioner kroner på andre driftskostnader inkludert avskrivninger Månedsverk Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Faktisk 2009 Budsjett 2009 Faktisk 2008 Figur 31: Utvikling månedsverk Helseforetaket har et bemanningsnivå som er lavere enn budsjett gjennom 3. tertial. Mai 2010 Rapport 3. tertial

54 7.4 Sunnaas sykehus HF Tabell 36: Målekort Målekort Sunnaas sykehus HF Faktisk Mål 2009 HF HSØ 2008 Mål Avvik ift mål Budsjettavvik i 1000 kr ØK Realisert omstilling 97,2 % 80,3 % 92,8 % 100 % -2,8 % % poeng Andel korridorpasienter 0,0 % 1,0 % 0,0 % ~ 0 % 0,0 % % poeng Andel epikriser sendt innen 7 dager SOM 83,7 % 74,5 % 76,1 % 80 % 3,7 % % poeng Andel fristbrudd - rettighetspasienter 0,0 % 12,7 % 0,0 % 0 % 0,0 % % poeng Andel epikriser sendt innen 7 dager 0,0 % 77,1 % 0,0 % 80 % -80,0 % % poeng PH Andel fristbrudd - rettighetspasienter 0,0 % 10,8 % 0,0 % 0 % 0,0 % % poeng Andel epikriser sendt innen 7 dager 0,0 % 74,9 % 0,0 % 80 % -80,0 % % poeng TSB Andel fristbrudd - rettighetspasienter 0,0 % 5,7 % 0,0 % 0 % 0,0 % % poeng Årsverk ,4 % % utvikling HR Sykefravær 7,4 % 8,4 % 7,9 % 8,2 % -10,2 % % utvikling Vurdering Endring Foretaket vurderes å ha en stabil driftssituasjon, med stram økonomisk styring gjennom ulike virkemidler. Hoverårsaken til budsjettbalansen er merinntekter på 11,6 millioner kroner på andre driftsinntekter og et tilsvarende overforbruk på lønn og andre driftskostnader DRG poeng Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Faktisk 2009 Budsjett 2009 Faktisk 2008 Figur 32: DRG-poeng som gir ISF-refusjon (egne pasienter) Mai 2010 Rapport 3. tertial

55 Månedsverk Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Faktisk 2009 Budsjett 2009 Faktisk 2008 Figur 33: Utvikling månedsverk Sunnaas har en bemanning som er høyere enn budsjett. Totalt er det et negativt budsjettavvik knyttet til lønn og innleie på 18,8 millioner kroner per 3. tertial. Avviket fra budsjett på bemanningen gjelder prosjekter/aktivitet med særskilt finansiering på total 16,1 millioner kroner. Dette gjelder prosjekt Raskere tilbake med toppfinansiering på 8 millioner kroner, Regional koordinerende enhet 1.5 millioner kroner, Forsknings- og utviklingsprosjekt på 2 millioner kroner, aktivitet ved TRS på 1 million kroner og overhead fra SSKS på 3.6 millioner kroner. Det siste gjelder avsatte midler som Sunnaas sykehus HF ikke har aktivert da deler av disse midlene har vært på konto til Nesodden kommune som hadde arbeidsgiveransvaret for SSKS frem til Mai 2010 Rapport 3. tertial

56 7.5 Sykehuset i Vestfold HF Tabell 37: Målekort Målekort Sykehuset i Vestfold HF Faktisk Mål 2009 HF HSØ 2008 Mål Avvik ift mål Budsjettavvik i 1000 kr ØK Realisert omstilling 76,3 % 80,3 % 94,4 % 100 % -23,7 % % poeng Andel korridorpasienter 1,2 % 1,0 % 1,1 % ~ 0 % 1,2 % % poeng Andel epikriser sendt innen 7 dager SOM 75,3 % 74,5 % 59,3 % 80 % -4,7 % % poeng Andel fristbrudd - rettighetspasienter 11,5 % 12,7 % 8,0 % 0 % 11,5 % % poeng Andel epikriser sendt innen 7 dager 0,0 % 77,1 % 0,0 % 80 % -80,0 % % poeng PH Andel fristbrudd - rettighetspasienter 0,0 % 10,8 % 0,0 % 0 % 0,0 % % poeng Andel epikriser sendt innen 7 dager 0,0 % 74,9 % 0,0 % 80 % -80,0 % % poeng TSB Andel fristbrudd - rettighetspasienter 0,0 % 5,7 % 0,0 % 0 % 0,0 % % poeng Årsverk ,7 % % utvikling HR Sykefravær 7,5 % 8,4 % 7,9 % 7,2 % 4,2 % % utvikling Vurdering Endring Etter overtakelse av Kysthospitalet ved Stavern (tidligere enhet under Statens senter for rehabilitering, Rikshospitalet) er Sykehuset i Vestfold HF gitt et økonomisk styringsmål på minus 15,6 millioner kroner. Budsjettet er kun korrigert med 8,2 millioner kroner på årsbasis. Per 3. tertial fremkommer et negativt budsjettavvik på 40,7 millioner kroner. Styringsmålet er negativt med 7,4 millioner kroner utover budsjettavviket, det vil si et avvik mot styringsmålet på 33,3 millioner kroner. Omstillingstiltakene viser en realiseringsgrad på 76,3 prosent. Budsjettert omstilling var på 90 millioner kroner, og oppnådd rapportert omstilling er 68,6 millioner kroner, det vil si et negativt avvik på 21,4 millioner kroner. Sykehuset i Vestfold HF hadde positivt inntektsavvik på 76,3 millioner kroner hvorav 52,8 millioner skyldes ikke budsjettert aktivitet, og et negativt kostnadsavvik 116,5 millioner kroner som også skal justeres for ikke budsjettert aktivitet på 52,8 millioner kroner samt tillatt underskudd på SSR, Stavern på 15,6 millioner kroner. Det reelle negative avviket på kostnadene fordelte seg på varekost med 44,6 millioner kroner eksklusive gjestepasienter og andre driftskostnader med 0,7 millioner kroner. Lønn hadde et reelt positivt avvik på 11,3 millioner kroner mot budsjett DRG poeng Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Faktisk 2009 Budsjett 2009 Faktisk 2008 Figur 34: DRG-poeng som gir ISF-refusjon (egne pasienter) Mai 2010 Rapport 3. tertial

57 Foretaket har en negativ utvikling på kostnad per DRG-poeng med 6,8 prosent økning fra Dette gir anslått en økning på 2,4 prosent. Foretaket har overtatt deler av SSR (Kysthospitalet i Stavern), som driver spesialisert rehabilitering. Dette er et område som tradisjonelt har hatt en høy kostnad per DRG-poeng (Ref måling for Sunnaas sykehus HF), og dette kan trolig forklare deler av den negative utviklingen Månedsverk Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Faktisk 2009 Budsjett 2009 Faktisk 2008 Figur 35: Utvikling månedsverk Totalt er det et negativt budsjettavvik knyttet til lønn og innleie på 52 millioner kroner per 3. tertial. Av dette skyldes 33 millioner kroner ikke budsjettert aktivitet og 16 millioner kroner i tillatt underskudd fra overtakelsen av SSR, Stavern. Samlet lønns- og innleieavvik i driften er derfor begrenset til 3 millioner kroner. Mai 2010 Rapport 3. tertial

58 7.6 Sykehuset Innlandet HF Tabell 38: Målekort Målekort Sykehuset Innlandet HF Faktisk Mål 2009 HF HSØ 2008 Mål Avvik ift mål Budsjettavvik i 1000 kr ØK Realisert omstilling 97,8 % 80,3 % 67,4 % 100 % -2,2 % % poeng Andel korridorpasienter 0,9 % 1,0 % 0,9 % ~ 0 % 0,9 % % poeng Andel epikriser sendt innen 7 dager SOM 78,6 % 74,5 % 71,5 % 80 % -1,4 % % poeng Andel fristbrudd - rettighetspasienter 23,1 % 12,7 % 31,7 % 0 % 23,1 % % poeng Andel epikriser sendt innen 7 dager 69,2 % 77,1 % 67,5 % 80 % -10,8 % % poeng PH Andel fristbrudd - rettighetspasienter 13,4 % 10,8 % 19,1 % 0 % 13,4 % % poeng Andel epikriser sendt innen 7 dager 78,5 % 74,9 % 78,8 % 80 % -1,5 % % poeng TSB Andel fristbrudd - rettighetspasienter 6,7 % 5,7 % 3,5 % 0 % 6,7 % % poeng Årsverk ,3 % % utvikling HR Sykefravær 8,6 % 8,4 % 8,5 % 8,2 % 5,2 % % utvikling Foretaket har en høy andel fristbrudd innen somatikk. Vurdering Endring Per 3. tertial viser regnskapet et positivt avvik mot budsjett på 40 millioner kroner. Resultatet skyldes god økonomistyring og kontinuerlig fokus på styring gjennom året. Før sommerferien hadde Sykehuset Innlandet HF en prognose på minus 80 millioner kroner, og det ble iverksatt ytterligere tiltak utover allerede vedtatte tiltak for å komme i balanse. Dette har blitt tett fulgt av foretaket med det resultat at man klarte 40 millioner kroner i overskudd på året. Totalt oppnådde man 40,9 millioner kroner i merinntekter. På kostnadssiden var det overforbruk på cirka 34 millioner kroner på varekost eksklusive gjestepasienter. På lønn er det et positivt budsjettavvik på 97,7 millioner kroner. På innleie er det et overforbruk 23 millioner kroner som må ses i sammenheng med avviket på lønn. På andre driftskostnader er det et negativt avvik på 44,2 millioner kroner DRG poeng Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Faktisk 2009 Budsjett 2009 Faktisk 2008 Figur 36: DRG-poeng som gir ISF-refusjon (egne pasienter) På kostnad per DRG-poeng har foretaket har en anslått nominell reduksjon på 1,4 prosent fra 2008, som er en meget god utvikling med tanke på den generelle kostnadsutviklingen på 4,4 prosent. Foretaket ligger noe over gjennomsnittet for sammenlignbare helseforetak (alle med unntak av Oslo universitetssykehus), men har en kostnadskrevende sykehusstruktur med stor geografisk spredning. Mai 2010 Rapport 3. tertial

59 Månedsverk Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Faktisk 2009 Budsjett 2009 Faktisk 2008 Figur 37: Utvikling månedsverk Sykehuset Innlandet har et bemanningsnivå som er lavere enn budsjett gjennomårets tre siste måneder. Mai 2010 Rapport 3. tertial

60 7.7 Sykehuset Telemark HF Tabell 39: Målekort Målekort Sykehuset Telemark HF Faktisk Mål 2009 HF HSØ 2008 Mål Avvik ift mål Budsjettavvik i 1000 kr ØK Realisert omstilling 100,0 % 80,3 % 100,0 % 100 % 0,0 % % poeng Andel korridorpasienter 1,8 % 1,0 % 3,3 % ~ 0 % 1,8 % % poeng Andel epikriser sendt innen 7 dager SOM 82,5 % 74,5 % 83,5 % 80 % 2,5 % % poeng Andel fristbrudd - rettighetspasienter 11,5 % 12,7 % 19,5 % 0 % 11,5 % % poeng Andel epikriser sendt innen 7 dager 69,1 % 77,1 % 69,9 % 80 % -10,9 % % poeng PH Andel fristbrudd - rettighetspasienter 11,4 % 10,8 % 33,3 % 0 % 11,4 % % poeng Andel epikriser sendt innen 7 dager 68,6 % 74,9 % 77,6 % 80 % -11,4 % % poeng TSB Andel fristbrudd - rettighetspasienter 0,0 % 5,7 % 0,0 % 0 % 0,0 % % poeng Årsverk ,6 % % utvikling HR Sykefravær 7,9 % 8,4 % 8,3 % 7,0 % 13,1 % % utvikling Per 3. tertial er det et positivt budsjettavvik på 0,6 millioner kroner. Vurdering Endring DRG poeng Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Faktisk 2009 Budsjett 2009 Faktisk 2008 Figur 38: DRG-poeng som gir ISF-refusjon (egne pasienter) På kostnad per DRG-poeng har foretaket en økning på 6,1 prosent som noe høyere enn den generelle kostnadsutviklingen. Foretaket har per overtatt deler av Blefjell Sykehus HF (sykehusene på Notodden og Rjukan). Dette er trolig en vesentlig del av forklaringen på utvikling, da Blefjell Sykehus HF har hatt vesentlig høyere kostnad per DRG-poeng enn Sykehuset Telemark HF (cirka kroner mot cirka kroner per DRG-poeng i 2008). Dersom resultatet for Sykehuset Telemark HF for 2008 justeres med 50 prosent av kostnader og DRG-poeng fra Blefjell Sykehus HF, gir dette en samlet kostnader per DRGpoeng på kroner i Fra dette utgangpunktet har en nominell økning på 1,8 prosent fra 2008 til 2009, er 2,6 prosent bedre enn den generelle kostnadsutviklingen. Sykehuset Telemark HF har et svært godt resultat på indikatoren sammenlignet med gjennomsnittet i foretaksgruppen. Mai 2010 Rapport 3. tertial

61 Månedsverk Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Faktisk 2009 Budsjett 2009 Faktisk 2008 Figur 39:Utvikling månedsverk Totalt er det et positivt budsjettavvik knyttet til lønn og innleie på 25 millioner kroner per 3. tertial. Mai 2010 Rapport 3. tertial

62 7.8 Sykehuset Østfold HF Tabell 40: Målekort Målekort Sykehuset Østfold HF Faktisk Mål 2009 HF HSØ 2008 Mål Avvik ift mål Budsjettavvik i 1000 kr ØK Realisert omstilling 64,4 % 80,3 % 96,1 % 100 % -35,6 % % poeng Andel korridorpasienter 1,8 % 1,0 % 2,6 % ~ 0 % 1,8 % % poeng Andel epikriser sendt innen 7 dager SOM 80,9 % 74,5 % 54,9 % 80 % 0,9 % % poeng Andel fristbrudd - rettighetspasienter 26,2 % 12,7 % 32,5 % 0 % 26,2 % % poeng Andel epikriser sendt innen 7 dager 77,9 % 77,1 % 67,1 % 80 % -2,1 % % poeng PH Andel fristbrudd - rettighetspasienter 17,2 % 10,8 % 15,7 % 0 % 17,2 % % poeng Andel epikriser sendt innen 7 dager 86,1 % 74,9 % 93,2 % 80 % 6,1 % % poeng TSB Andel fristbrudd - rettighetspasienter 8,5 % 5,7 % 6,7 % 0 % 8,5 % % poeng Årsverk ,6 % % utvikling HR Sykefravær 8,8 % 8,4 % 9,0 % 8,1 % 8,8 % % utvikling Foretaket har en høy andel fristbrudd både for somatikk og psykisk helsevern. Vurdering Endring Per 3. tertial er det et positivt budsjettavvik på 51,7 millioner kroner. Dette utgjør 1,4 prosent av driftskostnadene. Det positive budsjettavviket relaterer seg til noe høyere inntekter enn budsjett og mindreforbruk på varekost og andre driftskostnader DRG poeng Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Faktisk 2009 Budsjett 2009 Faktisk 2008 Figur 40: DRG-poeng som gir ISF-refusjon (egne pasienter) Foretaket har en positiv utvikling på kostnad per DRG-poeng med en nominell reduksjon på 1,3 prosent. Foretaket har likevel en relativt høy målt kostnad per DRG-poeng sett mot andre helseforetak og ytterligere forbedring burde kunne forventes. Mai 2010 Rapport 3. tertial

63 Månedsverk Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Faktisk 2009 Budsjett 2009 Faktisk 2008 Figur 41: Utvikling månedsverk Helseforetaket har et bemanningsnivå som er lavere enn budsjett. Totalt er det et positivt budsjettavvik knyttet til lønn og innleie på 0,5 millioner kroner per 3. tertial. Mai 2010 Rapport 3. tertial

64 7.9 Sørlandet sykehus HF Tabell 41: Målekort Målekort Sørlandet Sykehus HF Faktisk Mål 2009 HF HSØ 2008 Mål Avvik ift mål Budsjettavvik i 1000 kr ØK Realisert omstilling 94,1 % 80,3 % 78,4 % 100 % -5,9 % % poeng Andel korridorpasienter 0,3 % 1,0 % 0,4 % ~ 0 % 0,3 % % poeng Andel epikriser sendt innen 7 dager SOM 69,8 % 74,5 % 63,2 % 80 % -10,2 % % poeng Andel fristbrudd - rettighetspasienter 3,3 % 12,7 % 7,3 % 0 % 3,3 % % poeng Andel epikriser sendt innen 7 dager 78,3 % 77,1 % 76,4 % 80 % -1,7 % % poeng PH Andel fristbrudd - rettighetspasienter 2,4 % 10,8 % 3,3 % 0 % 2,4 % % poeng Andel epikriser sendt innen 7 dager 74,8 % 74,9 % 79,0 % 80 % -5,2 % % poeng TSB Andel fristbrudd - rettighetspasienter 4,1 % 5,7 % 2,9 % 0 % 4,1 % % poeng Årsverk ,5 % % utvikling HR Sykefravær 7,6 % 8,4 % 7,5 % 7,0 % 8,9 % % utvikling Vurdering Endring Sørlandet sykehus HF er i foretaksmøte i juni i år gitt et økonomisk styringsmål på minus 12,8 millioner kroner etter overtakelse av Kongsgaard. Budsjettet er korrigert med 6,8 millioner kroner på årsbasis. Ved å ta hensyn til det endrede styringsmålet viser regnskapet per 3. tertial et negativt avvik på 1,8 millioner kroner, noe som utgjør kun 0,2 prosent av brutto driftskostnader DRG poeng Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Faktisk 2009 Budsjett 2009 Faktisk 2008 Figur 42: DRG-poeng som gir ISF-refusjon (egne pasienter) Med nominell reduksjon 0,5 prosent på kostnad per DRG-poeng er foretaket godt under den generelle kostnadsutviklingen. Foretaket har også pr overtatt deler av SSR (Kongsgård sykehus) som driver spesialisert rehabilitering. Dette er et område som tradisjonelt har hatt en høy kostnad per DRG-poeng, som ytterligere forsterker bildet av en positiv utvikling i Sørlandet sykehus HF. Mai 2010 Rapport 3. tertial

65 Månedsverk Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Faktisk 2009 Budsjett 2009 Faktisk 2008 Figur 43: Utvikling månedsverk Totalt er det et positivt budsjettavvik knyttet til lønn og innleie på 17 millioner kroner per 3. tertial. Mai 2010 Rapport 3. tertial

66 7.10 Vestre Viken HF Tabell 42: Målekort Målekort Vestre Viken HF Faktisk Mål 2009 HF HSØ 2008 Mål Avvik ift mål Budsjettavvik #I/T i 1000 kr ØK Realisert omstilling 87,5 % 80,3 % #I/T 100 % -12,5 % % poeng Andel korridorpasienter 1,2 % 1,0 % 0,0 % ~ 0 % 1,2 % % poeng Andel epikriser sendt innen 7 dager SOM 75,5 % 74,5 % 0,0 % 80 % -4,5 % % poeng Andel fristbrudd - rettighetspasienter 19,6 % 12,7 % 0,0 % 0 % 19,6 % % poeng Andel epikriser sendt innen 7 dager 82,8 % 77,1 % 0,0 % 80 % 2,8 % % poeng PH Andel fristbrudd - rettighetspasienter 8,9 % 10,8 % 0,0 % 0 % 8,9 % % poeng Andel epikriser sendt innen 7 dager TSB 71,0 % 74,9 % 0,0 % 80 % -9,0 % % poeng Andel fristbrudd - rettighetspasienter 7,2 % 5,7 % 0,0 % 0 % 7,2 % % poeng Årsverk #I/T ,2 % % utvikling HR Sykefravær 8,8 % 8,4 % #I/T n/a n/a % utvikling Vurdering Endring Foretaket har en høy andel fristbrudd innen somatikk. Det er et positivt budsjettavvik på 6,5 millioner kroner per 3. tertial. Overskuddet relaterer seg hovedsakelig til Sykehuset Asker og Bærum. Sykehuset Buskerud og Sykehuset Ringerike viser et underskudd på henholdsvis 12 millioner kroner og 24 millioner kroner DRG poeng (2 000) Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des (4 000) Faktisk 2009 Budsjett 2009 Faktisk 2008 Figur 44: DRG-poeng som gir ISF-refusjon (egne pasienter) På kostnad per DRG-poeng er resultatet for 2008 er basert på resultatene for Sykehuset Buskerud HF, Ringerike sykehus HF og Sykehuset Asker og Bærum HF, samt 50 prosent av Blefjell sykehus. Mot dette sammenligningsgrunnlaget viser Vestre Viken HF en meget positiv utvikling på indikatoren, med en nominell forbedring på 3,2 prosent. Mai 2010 Rapport 3. tertial

67 Månedsverk Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Faktisk 2009 Budsjett 2009 Faktisk 2008 Figur 45: Utvikling månedsverk Totalt er det et positivt budsjettavvik knyttet til lønn og innleie på 9 millioner kroner per 3. tertial. Mai 2010 Rapport 3. tertial