Rapport 2. tertial 2010 Helse Sør-Øst RHF Oktober 2010

Transkript

1 2 Rapport 2. tertial 2010 Helse Sør-Øst RHF Oktober 2010 Oktober 2010 Rapport 2. tertial 2010

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Sammendrag Måltall Oppsummering Aktivitet Somatikk Psykisk helsevern Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige Særlige vurderinger aktivitet og DRG-poeng Tilgjengelighet og kvalitet i helsetjenesten Ventetider Likeverdighet prioritering av pasienter Kvalitet Forskning Innovasjon Norsk pasientskadeerstatning Organisasjon Bemanning Sykefravær Innleie- og lønnskostnader Arbeidsplanlegging Innkjøp Helseforetakene Sykehusapotekene Økonomi Resultat Likviditet Omstilling Produktivitet og effektivitet Kostnad per DRG-poeng Samlet risikovurdering Status per foretak Akershus universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Psykiatrien i Vestfold HF Sunnaas sykehus HF Sykehusapotekene HF Sykehuset i Vestfold HF Sykehuset Innlandet HF Sykehuset Telemark HF Sykehuset Østfold HF Sørlandet sykehus HF Vestre Viken HF Sykehuspartner November 2010 Rapport 2. tertial

3 1 Sammendrag 1.1 Måltall Tabell 1: Samlet oversikt Helse Sør-Øst Somatikk 2. tertial tertial 2009 Hittil i år Mål Avvik i % Vurdering Per 2. tertial Endring i % Endring Aktivitet Antall utskrevne døgnbehandling ,7 % ,4 % Antall dagbehandlinger ,0 % ,2 % Antall polikliniske konsultasjoner ,1 % ,8 % DRG-poeng totalt ("Sørge for" ansvaret) ,7 % ,6 % Styrings- og kvalitetsindikatorer 2. tertial 2. tertial Gjennomsnittlig ventetid alle (med og uten rett) 70 Skal reduseres -1,4 % 71-1,4 % Andel korridorpasienter 1,5 % ~ 0 % 1,1 % 36,4 % Andel epikriser sendt innen 7 dager 75,0 % 80 % -6,3 % 72,0 % 4,2 % Andel fristbrudd 9,0 % 0 % 12,0 % -25,0 % Andel liggedøgn utskrivingsklare 3,6 % - 3,4 % 5,9 % Prevalens av sykehusinfeksjoner 5,0 % Skal reduseres 5,2 % -3,8 % Strykninger av planlagte operasjoner 6,2 % < 5 % 6,9 % -10,1 % HR Hittil i år Årsbudsjett Per 2. tertial Årsverk ,2 % Økonomi Forbruk Per 2. tertial Kostnader ,5 % ,9 % Psykisk helsevern 2. tertial tertial tertial Mål Avvik i % Vurdering Per 2. tertial Endring i % Endring Andel epikriser sendt innen 7 dager 79,0 % 80 % -1,3 % 74,0 % 6,8 % Andel fristbrudd 10,0 % 0 % 13,0 % -23,1 % Andel brudd på garantien om behandling innen 65 dager - barn og unge under 23 år med psykiske og/eller rusproblemer 12,0 % ~ 0 14,0 % -14,3 % Psykisk helsevern voksne 2. tertial 2. tertial Andel liggedøgn utskrivingsklare 1,7 % - 1,6 % 6,3 % Hittil i år Per 2. tertial Antall utskrevne døgnbehandling ,0 % ,8 % Antall polikliniske konsultasjoner ,5 % ,2 % 2. tertial 2. tertial Gjennomsnittlig ventetid alle (med og uten rett) 58 Skal reduseres 54 7,4 % Andel korridorpasienter - akuttavdeling 0,1 % ~ 0 % 0,4 % -75,0 % Andel tvangsinnlagte 17,7 % Skal reduseres 17,3 % 2,3 % Andel ambulante konsultasjoner 9,0 % - 7,0 % 28,6 % Andel ikke planlagte reinnleggelser 15,9 % Skal reduseres 20,1 % -20,9 % Psykisk helsevern barn og unge Hittil i år Per 2. tertial Antall utskrevne døgnbehandling ,7 % 620 6,8 % Antall polikliniske konsultasjoner ,8 % ,0 % 2. tertial 2. tertial Gjennomsnittlig ventetid alle (med og uten rett) 67 Skal reduseres 66 1,5 % HR Hittil i år Årsbudsjett 2. tertial Årsverk ,2 % Økonomi Forbruk Per 2. tertial Kostnader ,7 % ,1 % November 2010 Rapport 2. tertial

4 Tverrfaglig spesialisert behandling for 2. tertial tertial 2009 rusmiddelavhengige (TSB) Hittil i år Mål Avvik i % Vurdering Per 2. tertial Endring i % Endring Sum (HF-er, ideelle sykehus og private rusinstitusjoner) Antall utskrevne døgnbehandling ,1 % ,3 % Antall polikliniske konsultasjoner ,2 % ,3 % 2. tertial 2. tertial Gjennomsnittlig ventetid alle (med og uten rett) 68 Skal reduseres 70-2,9 % Andel epikriser sendt innen 7 dager 77,0 % 80 % -3,8 % 74,0 % 4,1 % Andel fristbrudd 5,0 % 0 % 6,0 % -16,7 % HR Hittil i år Årsbudsjett 2. tertial Årsverk (helseforetakene) ,2 % Økonomi Hittil i år Årsbudsjett Forbruk Per 2. tertial Kostnader ,2 % ,4 % Økonomi 2. tertial tertial 2009 Hittil i år Budsjett Avvik Vurdering Per 2. tertial Endring i % Endring Resultat ,9 % Omstilling ,4 % ,5 % Likviditetsbeholdning ,4 % ,1 % HR 2. tertial tertial 2009 Hittil i år Mål Avvik i % Vurdering Per 2. tertial Endring i % Endring Årsverk ,4 % ,2 % Sykefravær per juli 7,3 % 8,4 % -13,1 % 1.2 Oppsummering Aktivitet Antall døgnpasienter ligger over budsjett og resultat for samme periode i Antall polikliniske konsultasjoner ligger litt under budsjett, men over resultat for Antall dagbehandlinger ligger under budsjett og resultat for samme periode i Aktivitet har vist en positiv utvikling i 2. tertial. Antall DRG-poeng for sørge-for ansvaret viser et samlet avvik på -1,7 prosent i forhold til budsjett. Avviket er redusert fra -2,5 prosent i 1.tertial Aktiviteten samlet innenfor psykisk helsevern for barn og voksne er i samsvar med budsjettmålet om en økning på 2,5 prosent. Samlet aktivitet innen tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige (TSB) er i god utvikling og over budsjettmål om 5 prosent økning. Ventetider Helse Sør-Øst har i perioden gjennomgående hatt de korteste ventetidene innen alle tjenesteområdene sammenlignet med de andre regionale helseforetakene. Sammenlignet med 2. tertial 2009 er ventetid for rettighetspasienter redusert innen somatikk og TSB, uendret for psykisk helsevern barn og ungdom (BUP) og viser en liten økning for psykisk helsevern voksne (VOP). Antall nyhenviste viser små endringer sammenlignet med samme periode i Antall langtidsventende har økt innen somatikk. og gjelder i hovedsak poliklinisk vurdering/behandling. Det er flest langtidsventende innen fagområdene ortopedi og ørenese-hals sykdommer. Antall ventende totalt er økt innen somatikk og er redusert innen TSB. Nær 90 prosent av de som fremdeles står på venteliste venter på poliklinisk vurdering/behandling Likeverdighet og prioritering av pasienter November 2010 Rapport 2. tertial

5 Andelen som gis rett til nødvendig helsehjelp viser i 2010 en liten nedgang på alle tjenesteområdene, unntatt BUP, sammenlignet med tidligere år. Andel fristbrudd for rettighetspasienter er betydelig redusert i 2008 og 2009, men viser ingen ytterligere nedgang i Omkring 90 prosent av barn og unge under 23 år med rus og/eller psykiske problemer blir vurdert innen 10 dager og behandlet innen fristen på 65 dager. Kvalitetsmål og styringsvariabler: Antall og andel korridorpasienter gikk betydelig ned i 2008 og 2009, men viser en liten økning for somatikk, og en markert nedgang for psykisk helsevern i Andel epikriser sendt ut innen 7 dager øker jevnt og nærmere seg målet på 80 prosent. Utskrivningsklare pasienter er i hovedsak knyttet til sykehus i Oslo-regionen. Andel strykninger fra planlagt operasjonsprogram er fortsatt noe over det nasjonale målet på 5 prosent. Prevalensen av sykehusinfeksjoner var våren 2010 på 5,0 prosent. Helse Sør-Øst har derved nådd det nasjonale målet på 5 prosent eller lavere og legger best an av regionene. Organisasjon: Bemanningen per august 209 månedsverk lavere enn budsjettert og 332 månedsverk høyere enn i samme periode i fjor. Bemanningen innen somatikk utgjør 67 prosent av den totale bemanningen i Helse Sør-Øst i andre tertial. Sykepleiegruppen er størst i Helse Sør-Øst og utgjør 37,5 prosent av den totale bemanningen. Per august er lønn- og innleiekostnader om lag på nivå med budsjettet. Økonomi: Per 2. tertial er det et negativt budsjettavvik for foretaksgruppen på 58,5 millioner kroner. Dette er en betydelig forbedring i forhold til på samme tid i fjor, hvor det negative budsjettavviket var på 267,5 millioner kroner. Det er fortsatt Akershus universitetssykehus HF og Oslo universitetssykehus HF som har de største utfordringene, mens de fleste andre helseforetakene ligger til dels betydelig bedre enn budsjett. Innkjøp Oppnåelse av målsetning vedrørende besparelser er som planlagt. Utnyttelse av elektroniske innkjøpssystem, som skal understøtte avtalelojalitet, er lav. Forsyningssenteret, som er regionens verktøy for bedret logistikk og avtalelojalitet, brukes ikke i tilstrekkelig grad. Per 2. kvartal har sykehusene i Helse Sør-Øst RHF anskaffet legemidler for 692,6 millioner kroner. Dette er en vekst på 3,5 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Sykehusene har hittil i år oppnådd 27,2 prosent i gjennomsnittelig rabatt. Dette er omtrent uendret fra 1. kvartal November 2010 Rapport 2. tertial

6 2 Aktivitet Hovedfunn Somatikk: Antall utskrevne døgnpasienter ligger over budsjett og resultat for samme periode i Antall polikliniske konsultasjoner ligger litt under budsjett, men over resultat for Antall dagbehandlinger ligger under budsjett og resultat for samme periode i Reduksjonen i antall dagbehandlinger kan være en følge av endret nasjonal gruppering av hvilke pasienter som registreres som døgn-, dag- og polikliniske pasienter i 2010 (endret DRG-grouper ). Antall DRG-poeng for sørge-for ansvaret i forhold til budsjett viser et samlet avvik på - 1,7 prosent, og redusert fra et avvik på -2,5 prosent i 1.tertial For helseforetakene er det negative avviket på -1,1 prosent. Aktiviteten har vist en positiv utvikling i 2. tertial. Estimat for hele året for antall DRG-poeng tyder på at resultatet vil komme nær budsjettmålet for 2010 Psykisk helsevern: God aktivitetsutvikling innen psykisk helsevern, særlig for BUP og poliklinikk VOP. Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige (TSB): Samlet aktivitet innen tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige (TSB) er i god utvikling og over budsjettmål om 5 prosent økning hittil. 2.1 Somatikk Aktivitet helseforetakene og private ideelle sykehus Antall utskrevne døgnpasienter og antall polikliniske konsultasjoner er henholdsvis 2,4 prosent og 1,8 prosent over resultatene for samme periode i Antall dagbehandlinger viser et negativt avvik på 16 prosent i forhold til budsjett og et tilnærmet tilsvarende avvik i forhold til resultatet for samme periode i Samlet antall DRG-poeng for sørge-for ansvaret viser et negativt avvik på 1,7 prosent mot -2.5 prosent ved utgangen av 1. tertial 2010 og en økning på 0,6 prosent i forhold til Sammenlignet med 1. tertial 2010 synes aktiviteten nå å være i en positiv utvikling. Estimat for hele året viser at det negative DRG-avviket vil reduseres ytterligere. Dersom estimatet for året slår til, vil det negative DRG-avviket i forhold til budsjett bli marginalt. DRG-poeng for poliklinisk aktivitet og dagpasienter er oppgitt samlet med et negativt avvik på 6,4 prosent (6 746 DRG-poeng). Samlet antall DRG-poeng for poliklinikk og dagbehandlinger er på poeng, hvorav poliklinikk utgjør DRG-poeng og dagbehandling DRG-poeng. Det lave antallet dagbehandlinger kan imidlertid forklare det negative DRGavviket i forhold til budsjettet her. November 2010 Rapport 2. tertial

7 Tabell 2: Samlet aktivitet somatikk per 2. tertial 2010, sammenligning med budsjett og med samme periode i Per august 2010 Endring Somatikk - døgn-, dag og resultat poliklinikk Budsjett Res. hittil i år Avvik fra budsjett Avvik i prosent (Prosent) Ant. utskrevne pasienter døgnbeh ,7 % 2,4 % Ant. liggedøgn døgnbehandling ,7 % -1,9 % Ant. dagbehandlinger ,0 % -16,2 % Ant. inntektsgivende polikl. kons ,1 % 1,8 % DRG-poeng - sørge for-ansv. - døgn ,4 % 1,0 % DRG-poeng - sørge for-ansv. - dag og poliklinikk ,4 % -1,0 % DRG-poeng - sørge for-ansv. - døgn, dag og poliklinikk (eks. dyre biol. legem.) ,7 % 0,6 % DRG-poeng - totalt (egne pas. og pas. fra andre regioner) - døgn, dag og poliklinikk (eks. dyre biol. legem.) ,8 % 0,6 % Det er benyttet omregningsfaktor (0,031) for polikliniske refusjonspoeng i 2009 til DRG-poeng i Tabell 3: DRG-poeng sørge for-ansvaret fordelt på utfører per 2. tertial 2010 Per august 2010 Hele året Virksomhetsnavn Faktisk Budsjett Avvik Avvik i % Årsestimat Årsbudsjett Avvik i % Akershus universitetssykehus HF ,6 % ,4 % Oslo universitetssykehus HF ,2 % ,8 % Sunnaas sykehus HF ,7 % ,6 % Sykehuset i Vestfold HF ,5 % ,2 % Sykehuset Innlandet HF ,2 % ,2 % Sykehuset Telemark HF ,8 % ,5 % Sykehuset Østfold HF ,2 % ,0 % Sørlandet sykehus HF ,4 % ,6 % Vestre Viken HF ,3 % ,0 % Helse Sør-Øst foretaksgruppen ,1 % ,2 % Betanien Hospital ,6 % ,1 % Diakonhjemmet Sykehus ,5 % ,1 % Lovisenberg Diakonale Sykehus ,8 % ,2 % Martina Hansens Hospital ,2 % ,0 % Revmatismesykehuset ,6 % ,5 % Sum private ideele sykehus ,0 % ,4 % Helse Sør-Øst foretaksgruppen inkl. private sykehus ,0 % ,1 % Kjøp fra andre helseregioner ,2 % ,8 % Kjøp fra private kommersielle sykehus/andre ,6 % ,7 % Helse Sør-Øst foretaksgruppen inkl. private sykehus og kjøp fra andre helsereg ,7 % ,6 % Tabell 3 viser hvordan DRG-aktiviteten fordeler seg på utøver. Samlet er det et negativt budsjettavvik på DRG-poeng (1,7 prosent), herav DRG-poeng (1,1 prosent) ved helseforetakene, mens de private ideelle sykehusene i sum ligger 1,0 prosent over budsjettmålet. November 2010 Rapport 2. tertial

8 Kjøp fra andre helseregioner ligger litt over budsjett. Posten Kjøp fra private kommersielle sykehus/andre viser et avvik på DRG-poeng (35,6 prosent) i forhold til budsjett. Avviket på antall DRG-poeng kjøpt fra private kommersielle sykehus/andre skyldes dels at inngåtte avtaler er lavere enn budsjettert, jf. redusert avtale med Feiringklinikken i mai 2010, og dels at det er lavere aktivitet hos noen av avtalepartnerne. Akershus universitetssykehus HF er eneste helseforetak med et positivt avvik i forhold til budsjett. De absolutt største negative DRG-avvikene er ved Vestre Viken HF og Oslo universitetssykehus HF. Som nevnt i tidligere styrerapporter har innføring av ny DRG-gruppering ( DRG-grouper ) i 2010 medført en del problemer både for helseforetakene og Helse Sør-Øst RHF. Endringer i DRG-systemet har blant annet medført endring av hvilke opphold som registreres som dagopphold, polikliniske konsultasjoner og døgnopphold. Resultatene hittil er derfor påvirket av denne endringen. Alle forhold vedrørende nye retningslinjer for DRG-gruppering i 2010 er fremdeles ikke på plass. I tillegg har Helsedirektoratet i løpet av våren sendt ut melding om flere feil i DRGgrouperen, og at det i år blir nødvendig med manuell etterregning. Vi har derfor fremdeles ingen sikker oversikt over i hvilke grad endringer i DRG-grupperingen har medført endringer av hvilke pasienter som nå registreres som polikliniske, dagpasienter og døgnpasienter sammenlignet med tidligere. Endringen i grupperingen medfører vansker og usikkerhet når man sammenligner med budsjett 2010, som er basert på grupperingen som var gjeldende i 2009, samt ved sammenligning med resultater for samme periode i Helsedirektoratet har opplyst at de vil komme med nye retningslinjer som kan medføre at koding for ulike opphold og DRG-effekter vil kunne endres. Det avventes nærmere analyse av hvilke konsekvenser endringen i DRG-grupperingen i 2010 har medført. Det er opplyst at Helsedirektoratet vil gjennomføre en slik analyse. Det er derfor en viss usikkerhet rundt aktivitetsrapportering og DRG-poeng for somatikk hittil i år. Det er imidlertid klart at mange opphold som tidligere ble registrert som dagopphold nå registreres som døgnopphold eller polikliniske konsultasjoner. Dette forklarer i stor grad reduksjonen i antall dagopphold i 2010 sammenlignet med budsjett og resultat for samme periode i Det er i tillegg fremdeles stor usikkerhet rundt DRG-poeng dyre biologiske legemidler. Det er satt ned en egen arbeidsgruppe for blant annet å bistå foretakene i å bedre kvaliteten på registreringen Rehabilitering Rehabilitering skjer i regi av både helseforetakene/sykehusene og private rehabiliteringsinstitusjoner. En økende del av rehabiliteringen skjer integrert i sykehusbehandlingen, og blir ikke registrert som rehabilitering. Før mer detaljerte NPR-data foreligger, har vi derfor ikke tilstrekkelig datagrunnlag for å vise utviklingen på dette området i helseforetakene. Private rehabiliteringsinstitusjoner Registrering av pasientdata fra private rehabiliteringsinstitusjoner som har avtale med et regionalt helseforetak (RHF) skjer i regi av NPR på oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet. November 2010 Rapport 2. tertial

9 Tabell 4 gir en oversikt over aktiviteten ved private rehabiliteringsinstitusjoner som hadde avtale med et av de regionale helseforetakene per 1. tertial 2009 og Tabellen viser nedgang i både antall opphold og oppholdsdøgn i alle regionene fra 2009 til Reduksjonen er størst i Helse Midt-Norge og Helse Nord. Tabell 4: Antall opphold og oppholdsdøgn ved private rehabiliteringsinstitusjoner fordelt på helseregion 2008 og RHF Antall opphold Oppholdsdøgn 1. tert tert.2010 Endring i prosent 1. tert tert Endring i prosent Helse Sør-Øst , ,5 Helse Vest , ,0 Helse Midt-Norge , ,0 Helse Nord , ,2 Kilde: Norsk pasientregister. 2.2 Psykisk helsevern Tabell 5 viser at innen psykisk helsevern for voksne ligger aktiviteten litt i overkant av budsjettmål hittil. Innen psykisk helsevern for barn og ungdom ligger aktiviteten godt over budsjettmål hittil og sammenlignet med samme periode i Reduksjon i antall dagbehandlinger sammenlignet med samme periode i 2009 kan tilskrives at tjenestetilbudet i større grad dreies mot poliklinisk behandling. En del av de dagtilbud som tidligere ble gitt i spesialisthelsetjenesten, blir nå utført og registrert som poliklinisk aktivitet. I tillegg har kommunene overtatt mye av ansvaret for dagaktiviteter, spesielt for voksne pasienter. Samlet sett er aktiviteten innen psykisk helsevern tilfredsstillende. Tabell 5: Samlet aktivitet psykisk helsevern per 2. tertial 2010, sammenlignet med budsjett og med samme periode Voksenpsykiatri Res. hittil i år Per august 2010 Budsjett Avvik fra budsjett Avvik i prosent Endring resultat (Prosent) Ant. utskrevne pasienter døgnbeh ,0 % -0,8 % Ant. liggedøgn døgnbehandling ,9 % -5,2 % Ant. oppholdsdager dagbehandling ,1 % -33,9 % Ant. polikliniske konsultasjoner ,5 % 4,2 % Barne - og ungdomspsykiatri Ant. utskrevne pasienter døgnbeh ,7 % 6,8 % Antall liggedøgn - døgnbehandling ,8 % -7,6 % Ant. oppholdsdager dagbehandling ,5 % 3,9 % Ant. polikliniske konsultasjoner ,8 % 7,0 % Ambulante konsultasjoner psykisk helsevern (voksne) Andel ambulante konsultasjoner (besøk i hjemmet eller annet sted utenfor faste kontorer/behandlingssted) ble innført som en ny indikator i Helse Sør-Øst i Registreringen viser en andel på mellom 8 og 9 prosent i 2010 mot 7 prosent i Variasjonene mellom helseforetakene er imidlertid store, fra 2 prosent ved Akershus universitetssykehus HF til 34 prosent ved Sykehuset Østfold HF. Ambulant virksomhet er tid- November 2010 Rapport 2. tertial

10 og ressurskrevende sammenlignet med ordinær poliklinisk virksomhet, men det er en målsetting at antall ambulante konsultasjoner økes. 2.3 Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige Samlet sett er antall utskrevne pasienter, antall polikliniske konsultasjoner og antall oppholdsdager dagbehandling over periodisert budsjett hittil i år. Sammenlignet med samme periode i 2009 er antall utskrevne døgnpasienter økt med 9,3 prosent og antall polikliniske konsultasjoner med 8,3 prosent. Det er en god økning i polikliniske konsultasjoner utført av helseforetakene og private ideelle sykehus. Sammenlignet med samme periode i 2009 er andelen døgnopphold ved private institusjoner økt i 2010, uten tilsvarende økning i antall liggedøgn. Dette betyr at liggetiden ved private institusjoner har gått ned og dette gir rom for å ta inn flere pasienter og økt turn-over av pasienter. Samlet sett er aktivitetsutviklingen innen tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige tilfredsstillende og i samsvar med en samlet økning på 5 prosent i Tabell 6: Aktivitet (helseforetak, private og samlet) behandling av rusmiddelavhengige (TSB) per 2. tertial 2010, sammenlignet med budsjett og med samme periode Per august 2010 Endring Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Res. hittil i Avvik fra Avvik i resultat år Budsjett budsjett prosent (Prosent) HF-ene og ideelle sykehus Ant. utskrevne pasienter døgnbeh ,7 % -1,2 % Ant. liggedøgn døgnbehandling ,6 % -0,7 % Ant. oppholdsdager - dagbeh ,6 % 6,1 % Ant. polikliniske konsultasjoner ,4 % 9,1 % Private (kjøp og avtaler med HSØ) Ant. utskrevne pasienter døgnbeh % 41,7 % Ant. liggedøgn døgnbehandling % 2,3 % Ant. oppholdsdager - dagbeh ,7 % 9,0 % Ant. polikliniske konsultasjoner ,4 % 4,7 % Sum HSØ (HF-ene og private) Ant. utskrevne pasienter døgnbeh ,1 % 9,3 % Ant. liggedøgn døgnbehandling ,5 % 1,2 % Ant. oppholdsdager - dagbeh ,2 % 7,7 % Ant. polikliniske konsultasjoner ,2 % 8,3 % Tabell 7:Andel av total aktivitet innen TSB utført av private. Status per 2. tertial November 2010 Rapport 2. tertial

11 Andel private Prosent Ant. utskrevne pasienter døgnbehandlin 24 % 32 % Ant. liggedøgn døgnbehandling 62 % 63 % Ant. oppholdsdager - dagbehandling 54 % 55 % Ant. polikliniske konsultasjoner 17 % 16 % 2.4 Særlige vurderinger aktivitet og DRG-poeng Det er en viss usikkerhet knyttet til hvordan endringer i DRG-systemet har slått ut i antall DRG-poeng og ISF-refusjon. Helse Sør-Øst avventer inntil videre analyser og vurdering som Helsedirektoratet vil gjøre i denne sammenheng. Endelig avregning av DRG-poeng kan derfor bli endret i løpet av året eller ved årets slutt. Det er fortsatt stor usikkerhet rundt DRG-poeng for dyre biologiske hjelpemidler Vurdering og tiltak aktivitet Helseforetakene med avvik fra budsjett på aktivitet blir regelmessig fulgt opp i styrene og i oppfølgingsmøter. Det er satt ned en egen gruppe som skal bistå foretakene med å bedre kvaliteten på registreringen. 3 Tilgjengelighet og kvalitet i helsetjenesten 3.1 Ventetider Hovedfunn Helse Sør-Øst har i perioden gjennomgående hatt de korteste ventetidene innen alle tjenesteområdene sammenlignet med de andre regionene. Ventetid for rettighetspasienter er redusert innen somatikk og TSB, uendret for BUP og viser en liten økning for VOP sammenlignet med 2. tertial Lange ventetider ved private rusinstitusjoner bidrar i betydelig grad til at ventetider samlet er lange på dette tjenesteområdet. Antall langtidsventende har økt innen somatikk både for de med rett og de uten rett, og gjelder i hovedsak poliklinisk vurdering/behandling. Det er flest langtidsventende innen fagområdene ortopedi og øre-nese-hals sykdommer. Langtidsventende er knyttet til et mindre antall helseforetak. Antall ventende totalt er økt innen somatikk med 5,5 prosent (6 526 pasienter), og er redusert innen TSB med 8,4 prosent (209 pasienter) sammenlignet med 2. tertial Nær 90 prosent av de som fremdeles står på venteliste venter på poliklinisk vurdering/behandling Antall nyhenviste viser små endringer sammenlignet med samme periode i Utvikling av ventetider generell status Figur 1 viser ventetidsutvikling for alle avviklede pasienter (med og uten rett). I perioden har det vært en liten økning i ventetid på alle tjenesteområdene, særlig i Sammenlignet med 2. tertial 2009 er det ved utgangen av 2. tertial 2010 imidlertid en liten reduksjon for somatikk og behandling av rusmiddelavhengige (TSB), mens det er en liten økning for psykisk helsevern. November 2010 Rapport 2. tertial

12 Figur 1: Utvikling ventetid for alle pasienter (med og uten rett) i perioden Ventetider for pasienter med og uten rett til nødvendig helsehjelp per 2. tertial er vist i Tabell 8. Tabellen viser en reduksjon på 3 dager for rettighetspasienter innen somatikk og 1 dag for behandling av rusmiddelavhengige (TSB), mens det er en økning i ventetid innen psykisk helsevern for voksne og uendret ventetid innen psykisk helsevern for barn og unge. Tabell 8: Ventetid (dager) for avviklede pasienter med og uten rett til nødvendig helsehjelp.2. tertial Somatikk Psykisk helsevern barn og unge Psykisk helsevern voksne Rusbehandling (TSB) Endring m/rett u/rett m/rett u/rett m/rett u/rett Forskjell i ventetid for de med rett og de uten rett er tydelig innen somatikk og psykisk helsevern for barn og unge, men marginal på de andre tjenesteområdene, se Tabell 9. Skille i ventetid for de med rett til nødvendig helsehjelp og de uten slik rett, er i tråd med retningslinjene for prioritering av pasienter. Det registrerte marginale skille i ventetid innen psykisk helsevern for voksne og behandling av rusmiddelavhengige kjenner vi ikke årsaken til, men flertallet av pasientene innen disse tjenesteområdene får tildelt rett til nødvendig helsehjelp og det dreier seg om relativt få pasienter uten rett til nødvendig helsehjelp. November 2010 Rapport 2. tertial

13 Tabell 9: Ventetid (dager) avviklede pasienter med og uten rett til nødvendig helsehjelp og differanse per 2. tertial Med rett Uten rett Differanse Somatikk Psykisk helsevern barn og unge Psykisk helsevern voksne Behandling av rusmiddelavhengige (TSB) Langtidsventende Helse Sør-Øst RHF følger utviklingen med langtidsventende pasienter, det vil si de som har ventet over 1 år. Det er praktisk talt kun innen somatikk at det er langtidsventende. Totalt antall har økt, herunder har langtidsventende med rett økt med 313 sammenlignet med samme periode i Flertallet langtidsventende gjelder poliklinikk og gjelder et mindre antall helseforetak (Oslo universitetssykehus HF, Vestre Viken HF og Sørlandet sykehus HF). 1/5 av de langtidsventende har rett til nødvendig helsehjelp. 80 prosent av disse venter på poliklinisk vurdering/behandling, 14 prosent venter på dagbehandling og 6 prosent på innleggelse. Se og nærmere redegjørelse om langtidsventende under kapitel Ventelisteutviklingen somatiske fagområder. Tabell 10: Antall totalt og antall med rett på venteliste som har ventet mer enn 1 år per 2. tertial Endring Ant. totalt Ant. med rett Ant. totalt Ant. med rett Ant. totalt Ant. med rett Somatisk Psykisk helsevern (BUP) Psykisk helsevern (VOP) Rusbehandling (TSB) Antall nyhenviste, avviklede og ventende For å få et bedre bilde av utviklingen over tid, har vi valgt å se flere mål i sammenheng. Det gjelder: Antall nyhenviste Antall ordinært avviklede Antall ventende Ventetid for avviklede pasienter Sett i sammenheng gir disse målene et bedre bilde av behov og kapasitetsutviklingen enn kun ventetid og antall på venteliste alene. Det er registrert en liten økning i antall nyhenvisninger i 2. tertial 2010 innen somatikk (0,5 prosent) og en reduksjon innen tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige (- 5,1 prosent) sammenlignet med 2. tertial Innen psykisk helsevern er det marginale endringer. Se Tabell 11. November 2010 Rapport 2. tertial

14 Tabell 11: Antall nyhenvisninger og tjenesteområde i 2. tertial Endring Endring % Somatikk ,5 % Psykisk helsevern voksne ,3 % Psykisk helsevern BUP ,8 % Rusbehandling (TSB) ,1 % Totalt ,3 % Kilde: NPR. Tabell 12 viser at antall ordinært avviklet fra ventelistene i 2010 sammenlignet med samme periode i 2009 er redusert for somatikk og psykisk helsevern for voksne, mens det er nær uendret på de andre tjenesteområdene. Tabell 12: Antall ordinært avviklet fra ventelistene i 2. tertial 2009 og Endring Endring % Somatikk Psykisk helsevern voksne Psykisk helsevern BUP Rusbehandling (TSB) Totalt ,6 % ,4 % ,8 % ,2 % ,7 % Kilde: NPR. Tabell 13 viser at det er flere ventende totalt (4,9 prosent) ved utgangen av 2. tertial 2010 sammenlignet med 2. tertial Mens det er en reduksjon av antall ventende innen behandling av rusmiddelavhengige (TSB), er det en økning på i overkant av pasienter innen somatikk. Tabell 13: Antall ventende og tjenesteområde per 2. tertial Endring Endring % Somatikk ,5 % Psykisk helsevern voksne ,1 % Psykisk helsevern BUP ,6 % Rusbehandling (TSB) ,4 % Totalt ,9 % Kilde: NPR Ventetidsutvikling somatiske fagområder Gjennomsnittlig ventetid for hele gruppen er nå 70 dager, for de med rett til nødvendig helsehjelp 61 dager og for de uten rett 82 dager. Tilsvarende tall i 2. tertial 2009 var henholdsvis 71, 64 og 79 dager. Figur 2 viser at fra 2008 har det vært en jevn liten økning i antall nyhenvisninger. Antall avviklede pasienter øker også, men ikke nok til å redusere ventetid og antall ventende. Utviklingen kan tyde på at det ikke har vært tilstrekkelig samsvar mellom tilstrømning av nye pasienter og behandlingskapasitet i perioden. November 2010 Rapport 2. tertial

15 Figur 2: Antall nyhenviste, avviklede, ventende og ventetid alle (med og uten rett) somatikk. Ventetid og omsorgsnivå Nærmere analyse av ventetidsutviklingen på omsorgsnivå viser at sammenlignet med 2. tertial 2009 er ventetiden for rettighetspasienter økt med 2 dager for innleggelse, redusert med 14 dager for dagbehandling og redusert med 2 dager for poliklinisk behandling. Se Tabell 14. Tabell 14: Ventetid og omsorgsnivå somatikk per 2. tertial Innleggelse Dagbeh. Poliklinikk Endring Innleggelse Dagbeh. Poliklnikk Alle (med og uten rett) Med rett Nær 90 prosent av de som fremdeles sto på venteliste ventet på poliklinisk vurdering/behandling, se Tabell 15. For øvrig er fordelingen på omsorgsnivå omtrent den samme i 2010 som i Tabell 15: Antall ventende alle (med og uten rett) og omsorgsnivå og andel (prosent ventende) ulike omsorgsnivå - somatikk. 2. tertial Innleggelse Dagbeh. Poliklinikk Endring Innleggelse Dagbeh. Poliklnikk Antall Andel (prosent) 6,6 % 5,9 % 4,2 % 6,0 % 89,2 % 88,1 % -0,7 % 1,8 % -1,1 % Ventetid og fagområde Totaltallene for somatikk sier imidlertid lite om kapasiteten på de ulike fagområdene. Figur 3 viser utviklingen i ventetid for rettighetspasienter innen et utvalg fagområder. Det er betydelige variasjoner, men de fleste fagområder har hatt stabile ventetider. For noen fagområder, blant annet øre-nese-hals sykdommer, generell kirurgi og revmatiske sykdommer, har det vært en reduksjon i ventetid, mens det er en økning for nevrokirurgi og generell indremedisin. November 2010 Rapport 2. tertial

16 Figur 3: Gjennomsnittlig ventetid for ordinært avviklede pasienter med rett fagområder somatikk 2. tertial Det er viktig å være klar over at det regionale helseforetaket og sentrale myndigheter ikke har tilgang til mer spesifiserte data for ulike behandlinger og tiltak på det enkelte fagområde. Data fra Norsk pasientregister omfatter kun fagområder innen somatikk. Mer spesifikke data er kun tilgjengelig ved det enkelte sykehus/helseforetak. Det arbeides for at man noe frem i tid skal få tilgang til mer spesifiserte data, det vil si hvilke undersøkelser og behandlinger pasientene venter på, jf. rapporten; Gjennomgang av ventelistemålene. Ventelistemål, kvalitet og tilgang på styringsinformasjon, Helse og omsorgsdepartementet september En viktig alternativ kilde til mer spesifisert informasjon finnes likevel på nettstedet til Fritt sykehusvalg og ved Kontoret for fritt sykehusvalg. Erfaringer fra Kontoret for Fritt sykehusvalg. På registreres forventet ventetid for ulike undersøkelser og behandlinger oppgitt av det enkelte sykehus. Disse ventetidene kan ikke uten videre sammenlignes med ventetider registrert av NPR som registrerer historiske og faktiske ventetider. Kontoret for fritt sykehusvalg registrer forventet ventetid for i overkant av 140 ulike undersøkelser, behandlinger og tiltak. Vi vil her nevne noen erfaringer som er registrert ved Kontoret for Fritt sykehusvalg og som er relevante for somatikk. Det registreres en nedgang i antall henvendelser fra pasienter med behov for operasjon / livstilsbehandling i forbindelse med sykelig overvekt. Det en jevn økning av ventetider på innenfor ortopedi generelt, spesielt øker ventetidene til skulderartroskopi og menisk. Det er lange ventetider for å komme til revmatologisk vurdering. Ventetidene varierer fra 12 uker til 72 uker. Noe redusert ventetid for MR-undersøkelser, men fortsatt stor etterspørsel etter ablasjonsbehandling for hjerteflimmer hvor det fortsatt er lange ventetider November 2010 Rapport 2. tertial

17 Det er lange ventetider for å komme til behandling for fjerning av overskuddshud etter vektreduksjon ved sykelig overvekt. Verken Rikshospitalet eller Ullevål rapporterer ventetid på slik behandling per i dag til Kontoret for fritt sykehusvalg da dette tilbudet er nedprioritert i forhold til andre behandlinger. Ventetiden ved private sykehus med avtale med Helse Sør Øst RHF har begrensede muligheter for kirurgiske inngrep, for eksempel inngår ikke stor bukplastikk i avtaleporteføljen. Langtidsventende somatikk. Som vist foran i Tabell 10 er det innen somatikk omkring rettighetspasienter som har ventet over ett år ved utgangen av 2. tertial Dette er en økning på omkring 300 fra 2. tertial 2009 og omkring 100 fra årsskiftet 2009/2010. Figur 4 viser antall med rett til nødvendig helsehjelp som har ventet over ett år forelt på omsorgsnivå per 2. tertial Nærmere analyse viser at flertallet, 80 prosent, venter på poliklinisk vurdering eller behandling, 14 prosent venter på dagbehandling og 6 prosent på innleggelse per 2. tertial Figur 4: Helse Sør-Øst antall med rett til nødvendig helsehjelp som har ventet over 1 år og omsorgsnivå - somatikk. 2. tertial Fagområdene med flest langtidsventende rettighetspasienter er vist i Figur 5 Langtidsventende gjelder først og fremst fagområdene ortopedi og øre-nese-hals sykdommer. For ortopedi er det en økning fra 500 i 2. tertial 2009 til 667 i 2. tertial For øre-nese-hals sykdommer er det en reduksjon fra 378 til 163 i den samme perioden. November 2010 Rapport 2. tertial

18 Figur 5: Antall rettighetspasienter som har ventet over 1 år og fagområde. Status per 2. tertial 2009 og Langtidsventende gjelder i stor grad de samme fagområdene og de samme helseforetakene som i Tabell 16 viser antall langtidsventende rettighetspasienter ved disse helseforetakene ved utgangen av 2. tertial Tabell 16: Langtidsventende ved utvalgte HF-er per 2. tertial tertial 2010 Sum alle - Derav Innleggelse Dagbeh. Poliklinikk omsorgsnivå Ortopedi ØNH Hjerte-sykd. Oslo universitetssykehus HF Sørlandet Sykehus HF Sykehuset Innlandet HF Vestre Viken HF Generell kir Ved Oslo universitetssykehus HF og Sørlandet sykehus HF er det en reduksjon av antall langtidsventende totalt på henholdsvis 300 og 70 fra 2. tertial 2009, mens det ved Vestre Viken HF er en økning på 660 fra 2. tertial Helse Sør-Øst RHF har ikke tilgang til data som viser om disse helseforetakene har mange fristbrudd innenfor de samme områdene, siden vi kun har tilgang til data om fristbrudd på tjenesteområde. Det er fortsatt bekymringsfullt at så mange rettighetspasienter har ventet over ett år. Helse Sør-Øst RHF har påpekt situasjonen og vil fortsatt følge nøye opp de aktuelle sykehusene for å sikre at tallene er reelle og at det ikke skyldes feilregistreing eller at ventelistene ikke er oppdaterte. Dersom økningen er uttrykk for kapasitetsmangel eller helseforetakenes prioritering, vil de aktuelle foretakene bli bedt om å redegjøre nærmere for årsaker og å iverksette tiltak for å rette på situasjonen. Vi er kjent med at de aktuelle helseforetakene arbeider med dette. Det må påpekes at det er knyttet en viss usikkerhet til tallene på langtidsventende. November 2010 Rapport 2. tertial

19 Det kan ikke utelukkes at en del pasienter som er registrert på venteliste ikke er reelle ventende. Behandling kan være utført ved annet sykehus eller behandlingen er ikke lenger aktuell, men dette kommer ikke frem dersom det har vært mangelfull oppdatering av ventelister ved enkelte sykehus Ventetidsutvikling psykisk helsevern Barn og ungdom (BUP) Gjennomsnittlig ventetid for hele gruppen er nå 67 dager, for de med rett 65 dager og for de uten rett 89 dager. Ventetiden er uendret for rettighetspasienter sammenlignet med 2. tertial Fagområdet har ikke langtidsventende (> 1 år). Figur 6 viser at det i perioden har vært rimelig samsvar mellom antall henvisninger, antall avviklede og antall ventende. Utviklingen tyder på at det er et rimelig samsvar mellom kapasitet og henvisninger til dette tjenesteområdet. Figur 6: Antall nyhenviste, avviklede, ventende og ventetid alle (med og uten rett) - psykisk helsevern barn og unge. Voksne (VOP) Gjennomsnittlig ventetid for hele gruppen er nå 58 dager, for de med rett 56 dager og 50 dager for de uten rett. Det er en økning fra 2. tertial 2009 og for rettighetspasienter er økningen på 3 dager. Fra 2008 har det vært en økning i antall nyhenvisninger inn psykisk helsevern for voksne, og ikke fullt ut tilsvarende økning i antall avviklede pasienter. Det har medført en liten økning i antall ventende og ventetid i perioden I 2. tertial 2009 synes det å være tendens til færre nyhenvisninger og antall ventende har ikke økt sammenlignet med 2. tertial 2009, jf. tabell 12 foran. Antall avviklede pasienter har imidlertid gått ned i 2. tertial 2010, jf. også tabell 13 foran. Nærmere analyse viser at ventetiden har økt ved 7 av 11 foretak/sykehus, mens det er en reduksjon i ventetid ved tre foretak og undret ventetid ved ett foretak. November 2010 Rapport 2. tertial

20 Til tross for at ventetidene innen psykisk helsevern for voksne er moderate og lavere enn innen de andre tjenesteområdene, gir likevel økningen i ventetid for rettighetspasienter og færre avviklede pasienter i 2. tertial 2010 grunn til en viss bekymring. Helse Sør-Øst vil følge opp ventetidsutviklingen og aktiviteten innen psykisk helsevern for voksne nøye i tiden fremover og ta dette snarlig opp med helseforetakene. Figur 7: Nyhenviste, avviklede, ventende og ventetid alle (med og uten rett) - psykisk helsevern voksne. Ventetid og sikkerhetspsykiatri Fra 1. tertial 2010 startet Helse Sør-Øst registrering av ventetid for innleggelse i avdelinger for sikkerhetspsykiatri. Dessverre har vi hittil ikke fått inn komplette data fra alle aktuelle helseforetak. Fra de foretakene som har rapportert, er det ved utgangen av 2. tertial registrert til sammen fire pasienter som ventet på plass ved sikkerhetsavdeling. Ventetiden for de som er tatt inn i sikkerhetsavdeling viser en variasjon fra 1 til 63 dager Ventetidsutvikling tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige Gjennomsnittlig ventetid for hele gruppen er 68 dager, for de med rett 69 dager og for de uten rett 62 dager. I 2. tertial 2009 var tallene 70 dager for alle og for de med rett, og 69 dager for de uten rett. Ventetidene viser en moderat, men nedadgående tendens sammenlignet med året November 2010 Rapport 2. tertial

21 Figur 8: Antall nyhenviste, avviklede, ventende og ventetid alle (med og uten rett) - tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige. I perioden var det en betydelig økning (24 prosent) i antall nyhenvisninger til tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige. Dette medførte både flere ventende og økte ventetider. Den sterke økningen i antall nyhenvisninger synes nå å avta. Sammenlignet med 2. tertial 2009 er antall nyhenvisninger redusert med 5,1 prosent, antall avviklede pasienter har økt moderat og antall ventende er redusert med 8,4 prosent, jf. Tabell 11, Tabell 12 og Tabell 13. Utviklingen i 2008 og 2009 viste at det ikke var samsvar mellom behov og behandlingskapasitet innen dette tjenesteområdet. På bakgrunn av dette styrket Helse Sør- Øst området i 2008 og 2009, blant annet ved at det ble inngått avtaler med private rusinstitusjoner om behandling av enda flere pasienter. Mange flere har derfor fått et behandlingstilbud i rusinstitusjoner i 2009 og Status nå kan tyde på at det nå er bedre samsvar mellom tilstrømning av nye pasienter og behandlingskapasitet. Nærmere analyse av ventetidsutviklingen innen tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige (TSB) viser at det er lengst ventetider for innleggelse og kortere ventetid for poliklinisk behandling, hvor ventetiden er redusert med 6 dager sammenlignet med 2. tertial For dagbehandling som gjelder et lite antall pasienter er også ventetiden betydelig redusert. Tabell 17: Ventetid rettighetspasienter og omsorgsnivå behandling av rusmiddelavhengige (TSB) 2 tertial tertial tertial 2010 Ending Poliklinisk behandling Dagbehandling Innleggelse Alle omsorgsnivå November 2010 Rapport 2. tertial

22 Ventetid tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige (TSB) og private institusjoner Det er viktig å være klar over at ventelistedata fra Norsk pasientregister (NPR) i tillegg til helseforetakene også inkludere private rusinstitusjoner Helse Sør-Øst har inngått avtale med. De private rusinstitusjonene har i gjennomsnitt lange ventetider og dette påvirker ventetidstallene for Helse Sør-Øst som helhet. Se Tabell 18. Gjennomsnittlig ventetid for avviklede pasienter ved private institusjoner var 98 dager i 2. tertial 2009 og 105 dager i 2. tertial Dette er betydelig høyere enn tallene for de enkelte helseforetakene. Dersom man beregner ventetid kun for helseforetakene og ekskluderer private institusjoner, var gjennomsnittlig ventetid ved helseforetakene i 2. tertial dager og i 2. tertial dager. Det vil si en reduksjon på henholdsvis 10 dager og 15 dager i forhold til totaltallene når de private institusjonene er inkludert. Tabell 18: Ventetid (dager) rettighetspasienter behandling av rusmiddelavhengige (TSB)og helseforetak 2. tertial tertial tertial 2010 Akershus universitetssykehus HF Diakonhjemmet sykehus A/S 0 0 Lovisenberg diakonale sykehus A/S Oslo universitetssykehus HF Privat Sør-Øst HF Psykiatrien i Vestfold HF Sørlandet Sykehus HF Sykehuset Innlandet HF Sykehuset Østfold HF Sykehuset Telemark HF Vestre Viken HF Helse Sør-Øst inkl. private Gjennomsnitt ventetid Helse Sør- Øst eks. private Differanse Kilde: NPR-data (NPR-kuben) Ventelistetallene fra NPR omfatter 20 private institusjoner med avtale med Helse Sør-Øst. Halvparten av disse har ventetid for avviklede rettighetspasienter på over 100 dager. I 2. tertial 2009 var det til sammen i overkant av 800 pasienter som ventet på behandling ved de private institusjonene mot omkring ventende ved helseforetakene. Ved utgangen av 2. tertial 2010 er disse tallene redusert til nær 750 og Lange ventetider ved private rusinstitusjoner fremgår også av oversiktene på forventede ventetider på nettstedet for fritt sykehusvalg. Årsaken til de lange ventetidene ved private institusjoner kjenner vi ikke til. I hovedsak tar disse institusjonene hånd om korttids- og langtidsbehandling av ulike typer rusavhengighet. Langtidsopphold medfører nødvendigvis at det blir en mindre turnover av pasienter og færre nyhenviste kommer til, enn ved korttidsbehandling og poliklinisk behandling. Imidlertid viser aktivitetsdata at liggetiden har gått ned ved private rusinstitusjoner i Dette gir grunnlag for inntak av flere nye pasienter og større turnover av pasienter. Dette vil kunne bidra til ytterligere reduksjon av ventetiden. November 2010 Rapport 2. tertial

23 3.1.5 Vurdering og tiltak tilgjengelighet Ventetidene viser nå en nedgang for rettighetspasienter innen somatikk og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige (TSB), men det er tendens til økning av ventetider innen psykisk helsevern for voksne. Økningen innen psykisk helsevern må følges opp nærmere. Ventetidene er kortest for innleggelse og lengre for dagbehandling og poliklinikk. Dette tyder på at de mest syke og krevende pasientene blir prioritert først. Lange ventetider innen somatikk er knyttet, særlig til fagområdene ortopedi og øre-nese-hals sykdommer og gjelder et fåtall helseforetak. Det høye antall langtidsventende er uønsket og det må rettes et særskilt fokus på områder og foretak som har mange pasienter som har ventet over ett år. Helse Sør-Øst RHF har i tidligere styremøter redegjort for tiltak som er iverksatt og ytterligere tiltak som vil bli iverksatt for å redusere køer og ventetider, særlig for rettighetspasienter. Vi vil her kort nevne noen aktuelle tiltak. Tiltak som er iverksatt: Identifikasjon av områder med økte ventetider og problemområder Identifikasjon av helseforetak med lange ventetider Ventetider tas opp i ledelsesrapport hver måned Ventetider tas opp i oppfølgingsmøter med helseforetakene, med nærmere redegjørelse fra respektive helseforetak om oppfølging og tiltak Tema på fagdirektørmøter - fagdirektørene får månedlig sammenstilling av resultater på helseforetaknivå (egne og andres) Nye og planlagte tiltak: Intensivert oppfølging av ventetidsutvikling og fristbrudd hyppigere tema på styreog ledermøter Følge regional utvikling / kartlegge årsaker Mer aktiv fokusering på problemområder o Helseforetak med lange ventetider o Tjeneste- / fagområder med lange ventetider Foretakene må legge frem planer og tiltak for hvordan ventetiden kan reduseres, særlig for de langtidsventende rettighetspasientene. Sikre større fokus i helseforetak med økt oppmerksomhet på ventetider og kapasitetsutnytting Bedre utnytting av regionale kapasiteter o Vurdering av overføring av ventelistepasienter til: o andre sykehus/helseforetak o private avtaleparter Som det fremgår av rapporten; Gjennomgang av ventelistemålene. Ventelistemål, kvalitet og tilgang på styringsinformasjon, fra Helse og omsorgsdepartementet, er kvaliteten på nasjonale ventelistedata variabel og det kan være en viss usikkerhet knyttet til tallene. Det er derfor et mål å sikre datakvaliteten. Dette innbefatter blant annet opplæring av personell som vurderer henvisninger og fører ventelister, regelmessig oppfølging av ventelister og sikring av at ventelistene er oppdaterte. Det er videre viktig at de eksterne datasystemleverandørene sikrer at registrering og uttrekk av data er korrekt i henhold til retningslinjer som gis av Norsk pasientregister (NPR) og at datasystemene og skjermbilder er tilrettelagt på en måte som er brukervennlige og bidrar til å sikre datakvaliteten: Helse Sør-Øst vil arbeide videre med disse tiltakene og redegjøre nærmere om tiltak, planer og fremdrift i eget styremøte. November 2010 Rapport 2. tertial

24 3.2 Likeverdighet prioritering av pasienter Hovedfunn Andelen som gis rett til nødvendig helsehjelp har tidligere vært relativt stabil på de ulike tjenesteområdene med unntak av tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige (TSB) hvor det var en økning frem til Andelen viser nå en liten nedgang for somatikk, psykisk helsevern voksne og TSB i Andel fristbrudd for rettighetspasienter er betydelig redusert i 2008 og 2009, men viser ingen ytterligere nedgang i Omkring 90 prosent av barn og unge under 23 år med rus og/eller psykiske problemer blir vurdert innen 10 dager og behandlet innen fristen på 65 dager. Dette er omtrent på samme nivå som tidligere. Andel med rett til nødvendig helsehjelp Andelen som gis rett til nødvendig helsehjelp har holdt seg relativt stabilt på mellom 55 og 60 prosent innen somatikk, omkring 90 prosent innen psykisk helsevern for barn og unge, og på mellom 70 og 80 prosent i psykisk helsevern for voksne. En økende andel ble gitt rett til nødvendig helsehjelp innenfor tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige i perioden , men andelen tendere nå til å avta noe. Det er imidlertid store variasjoner i andelen som gis rett til nødvendig helsehjelp i Helse Sør- Øst, både mellom helseforetak og sykehus og innen det enkelte tjenesteområde. Figur 9: Andel nyhenviste gitt rett til nødvendig helsehjelp. Tidligere sammenligning med de andre helseregionene har vist at andel som gis rett til nødvendig helsehjelp gjennomgående har vært høyere på alle tjenesteområdene i Helse Midt-Norge og lavere på alle tjenesteområdene i Helse Nord. Data for helseregionene for 1. tertial 2009 og 2010 er vist i Figur 10. November 2010 Rapport 2. tertial

25 Figur 10: Andel gitt rett til nødvendig helsehjelp tjenesteområde og region. 1. tertial NPR-data. Det et overordnet mål at pasienter med likeartede helseproblemer blir vurdert så likt som mulig. I oppdragsdokumentet for 2009 var det blant annet sagt at pasientene skal sikres et likeverdig tilbud på tvers av diagnosegrupper, geografi og sosial status, og at det skal være minimal variasjon mellom de regionale helseforetakene med hensyn til vurdering av rett til nødvendig helsehjelp. Prioriteringsforskriften sier at pasienter som gis rett til nødvendig helsehjelp, skal få en frist for når helsehjelpen senest skal gis. Når den enkelte pasient er gitt rett til helsehjelp, skal det enkelte helseforetak/sykehus sikre at pasienten får hjelp innen fristen. På bakgrunn av de store variasjonene, både innen den enkelte region og mellom regionene, i forhold til tildeling av retten til nødvendig helsehjelp og frist for når helsehjelpen skal gis, utarbeidet og utga Helsedirektoratet i 2008 og 2009 nasjonale veiledere for prioritering innen de fleste fagområder (30 av 32 planlagte). Helse Sør-Øst RHF har iverksatt tiltak for implementering av retningslinjene, og blant annet gjennomført erfaringskonferanser i september 2009 og mai 2010 om prioriteringer, retten til nødvendig helsehjelp og fristbrudd. Det har vært forventet at aktiv bruk av prioriteringsveilederne vil medføre en mer ensartet vurdering og prioritering av pasienter. Norsk Pasientregister (NPR) har i en rapport (Ventetider og pasientrettigheter 1. tertial 2010) undersøkt disse forholdene mellom regionene, og for hvert av tjenesteområdene, uten at de har funnet sikre holdepunkter for at veilederne så langt har gitt denne effekten. Fristbrudd Indikatoren fristbrudd angir hvor stor andel av rettighetspasientene som ikke har fått behandling innen fristdato. Andel fristbrudd omfatter både de som fremdeles venter på behandling, og de som er tatt i behandling, men etter at fristen gikk ut. Figur 11 viser en klar nedgang i andel fristbrudd i perioden , men en stabilisering på omtrent samme nivå i 2010 for alle tjenesteområdene. Foretaksgruppen er fremdeles et godt stykke unna målet om null fristbrudd. November 2010 Rapport 2. tertial

26 Figur 11: Andel fristbrudd for rettighetspasienter I 2. tertial 2010 var andel fristbrudd for somatikk 9 prosent, for psykisk helsevern 10 prosent og for behandling av rusmiddelavhengige (TSB) 5 prosent. Det er betydelig variasjon mellom foretakene. Det er registrert et avvik mellom andel fristbrudd vi får rapportert fra foretakene og de tallene som Norsk pasientregister publiserer i sine tertialrapporter på region-nivå. Det viser seg at Norsk pasientregister, blant annet på grunn av ikke godkjent NPR-melding hos flere, kun har et mindre utvalg av sykehusene i Helse Sør-Øst med i grunnlaget for data for regionen, mens Helse Sør-Øst har innrapporterte data fra alle helseforetakene og de ideelle private sykehusene i sitt datagrunnlag. For å få et dekkende bilde av foretaksgruppen benytter derfor Helse Sør-Øst RHF innrapporterte data fra egne foretak og private ideelle sykehus som Helse Sør-Øst har avtale med. Helseforetakene har plikt til å informere pasientene, og sørge for at de får behandling andre steder ved fristbrudd eller ved fare for fristbrudd. Når det gjelder oppfølging av pasienter med fristbrudd rapporterer sykehusene at mange får tilbud om behandling før, eller når fristen nås. Ved fristbrudd velger de fleste å fortsatt bli stående på venteliste, og de fleste får utført undersøkelsen/behandlingen innen kort tid ved det sykehuset de primært har søkt seg til. Også flertallet av de pasienter som melder sitt fristbrudd til Helfo pasientformidling, får sin helsehjelp ved fristbruddsinstitusjonen, men for noen pasienter sørger Helfo for at pasienten får tilbud ved et annet behandlingssted. Tabell 19 viser at det har vært en betydelig økning av Helfo-meldte fristbrudd fra 1. tertial til 2. tertial 2010, både på landsbasis og for Helse Sør-Øst. Økningen på landsbasis skyldes, i hovedsak, økningen i Helse Sør-Øst. Helse Nord ligger, i 2. tertial, andelsmessig høyest i forhold til de andre regionene, ut fra befolkningstall. Helse Sør-Øst ligger andelsmessig i forhold til befolkningstallet i regionen. Betydelig fokus på fristbrudd tidligere dette året og at en relativt liten andel av fristbruddene ble meldt til Helfo, kan ha bidratt til økningen som er registrert i 2. tertial November 2010 Rapport 2. tertial

27 Tabell 19: Fristbrudd meldt til NAV/Helfo , nasjonalt og samlet for Helse Sør-Øst. Periode Sum hele landet Sum Helse Sør-Øst Andel fristbrudd Helse Sør Øst 2007 Sum hele året % 2008 Sum hele året % Sum hele året % Figur 12: Fristbrudd meldt til NAV/Helfo 2008 til 2010, nasjonalt og samlet for Helse Sør-Øst. Ventetidsgarantien for barn og unge under 23 år med psykiske- og/eller rusproblemer I henhold til prioriteringsforskriften skal barn og unge under 23 år med psykiske problemer og/eller rusproblemer vurderes innen 10 dager og gis tilbud om behandling innen 65 virkedager. I annet tertial 2010 ble 90 prosent av pasientene vurdert innen 10 dager og 88 prosent ble behandlet innen fristen på 65 dager. Dette er omtrent på samme nivå som i Tall fra NPR viser at i perioden hadde Helse Sør-Øst gjennomgående færrest fristbrudd for denne pasientgruppen Vurdering og tiltak tilgjengelighet Fristbruddsituasjonen har hatt sterk fokus fra flere hold i den senere tid. Antall og andel fristbrudd har gått stadig nedover, men man er fremdeles et stykke unna kravet og målet om null fristbrudd. Helse Sør-Øst RHF har hittil fulgt situasjonen med fristbrudd nøye og tatt situasjonen opp i oppfølging inn mot foretakene og gjennom styrene. Foretak med brudd på ventetidsgarantien for barn og unge under 23 år følges opp på samme måte. Det er avholdt to erfaringskonferanser for helsepersonell og andre i regi av Helse Sør-Øst RHF med særlig fokus på fristbrudd og prioritering av pasienter. Helse Sør-Øst RHF vil fortsatt ha et tydelig fokus på riktig prioritering av pasienter og reduksjon av andel fristbrudd. Det vil bli arbeidet videre med vurdering av nye tiltak som kan være aktuelle i tiden fremover. Spesielt vil vi forsøke på kartlegge på hvilke områder og for hvilke behandlinger det er flest fristbrudd. For øvrig vil fristbrudd og prioritering bli sett sammen med ventelisteutviklingen. November 2010 Rapport 2. tertial

28 3.3 Kvalitet Hovedfunn Antall og andel korridorpasienter gikk betydelig ned i 2008 og 2009, med en markert nedgang for psykisk helsevern i 2010, men en liten økning for somatikk. Andel epikriser sendt ut innen 7 dager øker jevnt og nærmer seg målet på 80 prosent. Høy andel utskrivningsklare pasienter er i hovedsak knyttet til sykehus i Osloregionen. Andel som tildeles individuell plan viser en klar økning for barnehabilitering, men er fremdeles lav for gruppene schizofreni voksne og ADHD hos barn og unge. Andel strykninger fra planlagt operasjonsprogram er fortsatt noe over det nasjonale målet på 5 prosent. Andel reinnleggelser i akuttavdeling psykisk helsevern er redusert fra samme periode i 2009 fra 20 prosent til 16 prosent, men varierer mellom helseforetakene fra 0-28 prosent. Andel tvangsinnlagte innen psykisk helsevern er stabilt (16-19 prosent). Raten, dvs. antall tvangsinnleggelser per innbyggere i helseforetakenes opptaksområder var 6,6 i 2. tertial 2010 mot 5,9 i 2. tertial Raten varierer betydelig mellom sykehusene og i helseforetakenes opptaksområder. Prevalensen av sykehusinfeksjoner var våren 2010 på 5,0 prosent. Helse Sør-Øst har derved nådd det nasjonale målet på 5 prosent eller lavere og legger best an av regionene. Helse Sør-Øst skal tilby befolkningen helsetjenester av god kvalitet og i samsvar med nasjonale målsettinger. Nasjonale retningslinjer legger til grunn at god kvalitet kjennetegnes ved at tjenestene skal være helhetlige og sammenhengende er tilgjengelige og rettferdig fordelt (fremgår i kapitlet om ventetider og prioritering) skal være trygge og sikre er virkningsfulle involverer brukerne og gir dem innflytelse Tjenestene skal være helhetlige og sammenhengende Minst 80 prosent av epikrisene skal sendes ut innen 7 dager etter utskrivning. Det skal normalt ikke være korridorpasienter. Pasienter med behov for langvarige og koordinerte tjenester skal tildeles individuell plan. Andel ikke planlagte reinnleggelser innen 30 dager i psykisk helsevern skal holdes lavt. Andel epikriser sendt innen 7 dager etter utskrivning Rask utsending av epikrise er viktig for kvaliteten i den videre oppfølgingen av den enkelte pasient og for samhandling med henvisende lege og primærhelsetjenesten. Det er et mål å forkorte epikrisetiden ytterligere i forhold til det nasjonale målet på 7 dager. Helse Sør-Øst RHF satte derfor i 2009 i gang tiltak og anmodet helseforetakene/sykehusene om å gi sine pasienter kopi av epikrisen som en del av utskrivningssamtalen på utskrivningsdagen. November 2010 Rapport 2. tertial

29 Figur 13: Andel epikriser sendt ut innen 7 dager. Figur 13 viser utviklingen fra I perioden har det vært en jevn økning i andel epikriser sendt ut innen 7 dager. Fortsatt ligger Helse Sør-Øst litt under det nasjonale måltallet på 80 prosent for alle tjenesteområdene. Psykisk helsevern er best med 79 prosent. For tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige (TSB) og somatikk er andelen henholdsvis 77 og 75 prosent i 2. tertial Mange helseforetak har nådd målet, mens andre har et stykke igjen. Korridorpasienter Helse Sør-Øst har prioritert høyt å redusere antall korridorpasienter og helseforetakene har styrket sin innsats og gjennomført tiltak for å redusere/fjerne korridorpasienter. Dette har gitt positive resultater. Flere sykehus kan rapportere om ingen eller meget lav andel korridorpasienter. Ekstremverdier med svært høy andel er borte. Figur 14: Andel korridorpasienter somatikk og psykisk helsevern. November 2010 Rapport 2. tertial

30 Figur 14 viser en reduksjon i antall korridorpasienter i forhold til sammenlignbare tertialer i 2008 og 2009, men med en liten økning innen somatikk i 2010 mens andelen innen psykisk helsevern nå er marginal. Per 2. tertial 2010 var andel korridorpasienter innen somatikk og psykisk helsevern henholdsvis 1,5 prosent og 0,1 prosent. Utskrivningsklare pasienter For å få bedre dokumentasjon på, og oversikt over, omfanget av utskrivningsklare pasienter innførte Helse Sør-Øst andel liggedøgn for utskrivningsklare pasienter som en ny indikator fra Utskrivningsklar pasient registreres fra dag én etter at de er meldt utskrivningsklare, og gjelder hele sykehuset, ikke bare utvalgte avdelinger. Andel liggedøgn for utskrivningsklare er et uttrykk for ressursbruken til denne pasientgruppen. Opphopning av utskrivningsklare pasienter er medvirkende årsak til overbelegg og korridorpasienter. Utskrivning fra sykehus krever god samhandling med pasientens bostedskommune/bydel og primærhelsetjenesten. Mange helseforetak har etablert gode samhandlingsrutiner med kommunene i eget område, og dette antas å ha medvirket til raskere utskrivning av pasienter og reduksjon av overbelegg. At utskrivningsklare pasienter blir liggende lengre tid i sykehus enn nødvendig kan skyldes utilstrekkelige samhandlingsrutiner med kommunene, eller manglende kapasitet eller evne i kommunen til å ta imot pasientene når de er ferdigbehandlet ved sykehuset. Figur 15: Andel liggedøgn utskrivningsklare pasienter somatikk. Resultatene for somatikk er vist i Figur 15. Gjennomgående er 3-4 prosent av liggedøgnene knyttet til utskrivningsklare pasienter. Det er flere utskrivningsklare pasienter i 1. tertial hvor belastningen er større (flere med influensa og luftveislidelser innlagt på vinteren). Problemet med høy andel utskrivningsklare pasienter i somatikk er knyttet til noen få sykehus (Diakonhjemmet Sykehus, Lovisenberg Diakonale Sykehus og Akershus universitetssykehus HF). November 2010 Rapport 2. tertial

31 Innen psykisk helsevern ligger andelen på 1-2 prosent. Også her er utskrivningsklare pasienter knyttet til noen få sykehus (Diakonhjemmet Sykehus og Lovisenberg Diakonale Sykehus). Individuell plan (IP) Andel som har fått utarbeidet individuell plan (IP) for noen utvalgte pasientgrupper inngår i systemet med nasjonale kvalitetsindikatorer for spesialisthelsetjenesten. Det gjelder barnehabilitering (somatikk), hyperkinetisk forstyrrelse (ADHD) innen psykisk helsevern for barn og unge (BUP) og schizofreni innen psykisk helsevern for voksne (VOP). Figur 16: Andel med individuell plan (IP) - barnehabilitering, schizofreni voksne og ADHD barn og unge Figur 16 viser en nedgang i andel med individuell plan for schizofreni (voksne), en stor økning for barnehabilitering og en fortsatt nedgang for barn- og unge med ADHD i 2. tertial Tallene per 2. tertial viser en andel på 37 prosent for schizofreni psykisk helsevern for voksne, 56 prosent for barnehabilitering og 7 prosent for (ADHD) psykisk helsevern for barn og unge. Til tross for at det tidligere har vært problemer knyttet til definisjoner og kriterier for registrering av denne indikatoren, er andelen som får tildelt individuell plan påfallende lav, særlig for barne- og ungdomspsykiatri. Hva som er optimal andel på de ulike områdene kjenner vi ikke, men det antas at en betydelig høyere andel bør få utarbeidet individuell plan. Helse Sør-Øst RHF vil følge dette ytterligere opp overfor foretakene. Strykninger av planlagte operasjoner Strykning av planlagte operasjoner fra oppsatt operasjonsprogram er uønsket og pasientene vil reagere negativt på å få sin operasjon utsatt. Operasjonsvirksomhet legger beslag på store ressurser. Det er derfor viktig at aktiviteten planlegges og gjennomføres slik at ressursene blir optimalt utnyttet. Bedre skille mellom elektiv og akutt kirurgisk virksomhet har vist seg viktig for å redusere strykninger. Tabell 20: Strykning av planlagte operasjoner (andel i prosent) tertial 2. tertial 3. tertial 1. tertial 2. tertial 3. tertial 1. tertial 2. tertial 5,9 % 6,5 % 6,8 % 7,1 % 6,9 % 7,4 % 6,2 % 6,2 % November 2010 Rapport 2. tertial

32 Gjennomsnittlig andel strykninger av planlagte operasjoner for Helse Sør-Øst ligger i området 6-7 prosent. Dette er omtrent på landsgjennomsnittet som var i overkant av 7 prosent i 2009, men over den nasjonale målsettingen på 5 prosent eller lavere. Andel strykninger varierer mellom sykehusene, fra under 3 prosent til nær 10 prosent. Andel ikke planlagte reinnleggelser i psykisk helsevern (voksne) Indikatoren gjelder pasienter som får en akutt, ikke planlagt reinnleggelse innen 30 dager etter utskrivning. Registreringspraksis ble endret fra 1. januar 2009 og tallene for 2009 og 2010 er derfor ikke direkte sammenlignbare med tall fra 2008 og tidligere. Derfor vises det her kun tall registrert etter 1. januar Tabell 21 viser en reduksjon i andel reinnleggelser sammenlignet med året 2009 og 1. tertial Tabell 21: Andel ikke planlagte reinnleggelser akuttavdeling psykisk helsevern tertial 2. tertial 3. tertial 1. tertial 2. tertial 17,1 % 20,1 % 21,1 % 19,2 % 15,9 % Flertallet av foretakene har godt under 20 prosent reinnleggelser, mens noen helseforetak med mange reinnleggelser drar opp gjennomsnittet for regionen. Det vanskelig å anslå hva som er et optimalt mål for andel reinnleggelser, selv om målet må være en lavest mulig andel. Antallet reinnleggelser kan reduseres ved at en sikrer seg at pasientene er reelt utskrivningsklare, at utskrivningen og tilbakeføringen til hjemkommunen er godt planlagt og tilrettelagt med god oppfølging etter utskrivning. Helseforetak og sykehus med spesielt høye andeler bør analysere egne resultater, årsaker til reinnleggelser og vurdere tiltak for å redusere antall reinnleggelser Vurdering og tiltak kvalitet Helse Sør-Øst har, og vil fortsatt ha, fokus på alle kvalitetsindikatorene og søke å utvikle dette i videre og i tråd med forslag til mål Det vil særlig bli fokusert på individuell plan. Andel som tildeles individuell plan må opp på et høyere nivå enn hittil Tjenestene skal være trygge og sikre Tvangsinnlagte i psykisk helsevern Registreringen omfatter total andel tvangsinnlagte (sum innlagte til observasjon og innlagte til tvunget opphold i psykisk helsevern). Tabell 22: Utvikling i andel tvangsinnleggelser (tvunget opphold og tvungen observasjon) i psykisk helsevern tertial 2. tertial 3. tertial 1. tertial 2. tertial 3. tertial 1. tertial 2. tertial 18,2 % 17,0 % 16,0 % 15,9 % 17,3 % 18,9 % 17,9 % 17,7 % Andel tvangsinnlagte innen psykisk helsevern har holdt seg stabilt på prosent i perioden Antall innleggelser til tvungen observasjon er omtrent på samme nivå November 2010 Rapport 2. tertial

33 som 1. tertial 2010 mens antall innleggelser til tvunget opphold i psykisk helsevern har økt i 2. tertial Andel tvangsopphold varierer mellom sykehus og helseforetak. Dette kan dels tilskrives organisering av tvangsomsorgen, ved at tvangsopphold er lokalisert til et varierende antall akuttavdelinger, men også andre forhold spiller inn, blant annet ulik praksis ved bruk av tvang. Andel tvangsinnleggelser relatert til geografiske områder og befolkningsgrunnlaget i helseforetakenes opptaksområder gir et bedre bilde av tvangsbruken enn kun andelen ved det enkelte sykehus. Figur 17 viser antall tvangsinnleggelser per innbyggere i helseforetakenes opptaksområder. Fire foretak/sykehus skiller seg ut med høye tall: Lovisenberg Diakonale sykehus, Sørlandet sykehus HF, Sykehuset Østfold HF og Sykehuset Telemark HF. Nærmere årsaker til dette kjenner vi ikke til. Figur 17: Antall tvangsinnlagte totalt (sum tvungen observasjon (TO) og tvunget opphold i psykiatrisk institusjon (THP)), per innbyggere over 18 år i 2009 og 2. tertial Tiltak tvangsinnleggelser Det er en klar målsetning å kvalitetssikre og redusere antall tvangsinnleggelser. Hva som vil være optimal andel tvangsinnleggelser er ikke kjent, men det antas at andelen kan reduseres ytterligere fra dagens nivå. Helse Sør-Øst RHF vil fortsette arbeidet for å redusere antall tvangsinnleggelser, og be fagrådet om ytterligere forslag til tiltak. Det vil rettes særlig fokus på de foretakene som har høye andeler tvangsinnleggelser. Sykehusinfeksjoner I regi av Folkehelseinstituttet gjøres det to ganger i året (vår og høst) obligatoriske registreringer av sykehusinfeksjoner ved alle sykehus i Norge ved såkalte prevalensundersøkelser. På samme forhåndsbestemte dag registrerer alle sykehus alle pasienter med infeksjoner som er oppstått i sykehuset sett i forhold til totalt antall inneliggende pasienter den aktuelle dagen. November 2010 Rapport 2. tertial

34 Figur 18 viser at prevalensen av sykehusinfeksjoner i Helse Sør-Øst gjennomgående har vært under landsgjennomsnittet i perioden Våren 2010 hadde Helse Sør-Øst en andel på 5,0 prosent som er lavest av regionene, og innen målet på 5 prosent eller lavere. Figur 18:.Prevalens av sykehusinfeksjoner og region (Kilde: Folkehelseinstituttet) Tjenestene skal være virkningsfulle Som tidligere nevnt i styrerapporter finnes det per i dag ingen gode mål nasjonalt eller på regionalt nivå om effekt av helsetjenester og i hvilken grad behandling og tiltak er virkningsfulle, det vil si resultatet av ulike behandlinger og tiltak. Det arbeides med å få frem gode mål på de ulike områdene som kan omfatte alle institusjoner. Medisinske kvalitetsregistre vil bli et viktig verktøy i denne sammenheng. Et viktig mål med medisinske kvalitetsregistre er å fremskaffe data om effekt av ulike tiltak og behandlinger. Resultatene skal gi grunnlag for faglig kvalitetsforbedring samt retningslinjer for god praksis. I oppdragsdokumentet for 2010 er helseforetakene pålagt å sikre rapportering til de etablerte medisinske kvalitetsregistrene som er relevante for egen virksomhet, og da spesielt de nasjonale registrene. Utvikling av nasjonale medisinske kvalitetsregistre er et nasjonalt satsningsområde, men er tid- og ressurskrevende. Helse Sør-Øst deltar aktivt i dette arbeidet og har i tillegg bidratt med finansiering av driften av regionale medisinske kvalitetsregistre. Arbeidet er nå godt i gang, men foreløpig har vi ingen tilgjengelige data fra enkeltregistre om behandling og tiltak. Det forventes imidlertid at man i nær fremtid vil kunne få frem sammenlignbare resultater på noen områder. Arbeidet med gode pasientforløp har et tilsvarende siktemål med bedre og mer effektive og forutsigbare tjenester av god kvalitet Tjenestene skal involvere brukerne November 2010 Rapport 2. tertial

35 Andel ventetider på nettstedet frittsykehusvalg.no som er oppdatert siste 4 uker Å sikre god informasjon er viktig for pasienter for valg av sykehus. Kontoret for fritt sykehusvalg bistår pasientene i å finne frem til riktig behandlingssted, både gjennom god nettstedsinformasjon og veiledning på telefon. Til dette formålet er kontoret avhengig av å få god og oppdatert informasjon om ventetider fra helseforetakene og sykehusene. Figur 19 viser andel oppdaterte ventetider på i de ulike regionene. Andelen i Helse Sør-Øst har vært høy i 2008 og 2009, men viser et betydelig fall i 2010, per oktober var kun 77 prosent av ventetidene oppdatert. Helse Midt-Norge ligger best an med 97 prosent. Nærmere analyse viser at andelen oppdaterte ventetider varierer mellom egne helseforetak og sykehus. Per oktober 2010 er det bare 3 sykehus som har oppdatert ventetidene 100 prosent, mens 6 sykehus har en oppdateringsandel på under 60 prosent. Dette er ikke godt nok. Helse Sør-Øst RHF vil følge opp de aktuelle helseforetakene. De private ideelle og kommersielle sykehusene har gjennomgående oppdatert sine ventetider fullt ut. Figur 19:Utvikling i andel oppdaterte ventetider på fritt sykehusvalg per region. Kontoret for Fritt sykehusvalg opprettet i 2009 en telefontjeneste med informasjon om tilgjengelighet hos avtalespesialister innenfor psykisk helsevern, og etablert rutiner for rapportering av forventet ventetid fra avtalespesialister innen psykisk helsevern i Helse Sør- Øst. Dette har vært en suksess og til stor nytte både for pasienter, fastleger og avtalespesialistene. Det er et mål å etablere tilsvarende ordning for avtalespesialsiter innen somatiske fagområder. Brukermedvirkning Brukerutvalget har utviklet et felles sett av prinsipper for hvordan brukermedvirkning på systemnivå kan ivaretas. De 13 prinsippene er gruppert i tre ulike kategorier; brukermedvirkningens grunnlag, brukermedvirkning i drift og omstilling, og kompetanse og metoder. November 2010 Rapport 2. tertial

36 3.4 Forskning Tertialrapportering av ressursbruk og årsverk tilknyttet forskning er en mer frekvent versjon av det som rapporteres en gang per år gjennom nasjonal løsning ved Stiftelsen Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU STEP). Tertialrapportering av data tilknyttet ressursbruk til forskning ble påbegynt 2. tertial Helseforetakene arbeider fortsatt med å få på plass gode rutiner for å legge til rette for økt rapporteringsfrekvens og bedre kvalitet på rapporteringsindikatorer. Fra og med 2010 er de private ideelle sykehusene Diakonhjemmet Sykehus og Lovisenberg Diakonale Sykehus inkludert i rapporteringen. Forskningskostnader vises som en andel av totale driftskostnader inklusive avskrivninger per 2. tertial Rapporterte forskningsårsverk per 2. tertial i angir et gjennomsnitt av antall utførte månedsverk i 2010 og vises sammen med rapporterte forskningsårsverk for 2. tertial Både forskningskostnader og -årsverk per 2. tertial 2010 sammenlignes i tabellene med data rapportert per 2. tertial Tabell 23: Forskning per helseforetak (beløp i hele tusen kroner) Rapportert per 2. tertial 2010 Per 2. tertial 2009 Virksomhetsnavn Totalt herav Psykisk helsev. herav TSB Andel av totalkost. Totalt Endring fra 2.tert 2009 Akershus universitetssykehus HF ,5 % ,3 % Oslo universitetssykehus HF ,9 % ,1 % Psykiatrien i Vestfold HF ,8 % ,2 % Sunnaas sykehus HF ,6 % ,0 % Sykehuset i Vestfold HF ,1 % ,9 % Sykehuset Telemark HF ,6 % ,7 % Sykehuset Innlandet HF ,3 % ,3 % Sykehuset Østfold HF ,5 % ,2 % Sørlandet sykehus HF ,0 % ,8 % Vestre Viken HF ,7 % ,0 % Sum Helseforetak ,6 % ,2 % *Diakonhjemmet Sykehus AS Lovisenberg Diakonale sykehus AS Sum Helse Sør-Øst ,6 % Alle beløp i hele tusen kroner *Diakonhjemmet har ikke rapportert per 2.tertial Rapporterte tall per 2. tertial 2010 viser at forskningskostnader som en andel av driftskostnader inklusive avskrivninger utgjør 2,6 prosent for alle helseforetakene. Sammenlignet med 2. tertial 2009 er det reduksjon på 4,2 prosent på de totale forskningskostnadene. For de fleste helseforetakene er det en økning i driftskostnader til forskning sammenlignet med 2009, men nedjustering av kostnadsvekter for beregning av forskningsressurser ved Oslo universitetssykehus HF per 2. tertial 2010 bidrar til en reduksjon for foretaket og foretaksgruppen samlet. Av de private ideelle er det kun Lovisenberg Diakonale Sykehus som rapporterer på forskning og innovasjon per 2. tertial. Private sykehus rapporterer ikke økonomiske data til Helse Sør-Øst, kun aktivitetsdata. Deres forskningskostnader som en andel av driftskostnader inklusive avskrivninger vises derfor ikke. November 2010 Rapport 2. tertial

37 Tabell 24: Årsverk til forskning per 2. tertial 2010 Forskningsårsverk* per 2. tertial tertial 2009 herav psykisk helsevern herav TSB Forskning Endring fra 2.tert 2009 Virksomhetsnavn Forskning Akershus universitetssykehus HF 82,3 8,3 0 66,4 23,8 % Oslo universitetssykehus HF 1 099,6 90,9 1,5 843,2 30,4 % Psykiatrien i Vestfold HF 17,8 17,8 0 16,0 11,3 % Sunnaas sykehus HF 13, ,2 22,3 % Sykehuset i Vestfold HF 25, ,6 66,0 % Sykehuset Telemark HF 16,9 4,6 1,0 13,3 27,2 % Sykehuset Innlandet HF 22,9 8,0 0 20,0 14,5 % Sykehuset Østfold HF 27,3 4,3 0,9 20,8 30,8 % Sørlandet sykehus HF 42,3 16,1 3,3 41,0 3,2 % Vestre Viken HF 41,5 15,7 1,7 37,4 11,0 % Sum Helseforetak 1 390,1 165,6 8, ,1 % *Forskningsårsverk per 2.tertial utgjør et gjennomsnitt snitt av antall utførte månedsverk hittil i år. Årsverk til forskning rapportert per 2. tertial 2010 viser sammenlignet med rapporterte tall for 2. tertial 2009 en økning for alle helseforetak fra 3,2 prosent til 66 prosent. Dette medfører en økning for foretaksgruppen på 305 årsverk (28 prosent). Veksten i årsverk begrunnes med at flere årsverk er ansatt innenfor forskning, og at flere inkluderes i registreringen av årsverk til forskning sammenlignet med 2. tertial Innovasjon Det er betydelig aktivitet på innovasjonsområdet hittil i år. I alt er 77 innovasjonsprosjekter i ulike faser i porteføljen. Det viser at det er et godt tilfang av ideer fra helseforetakene. Oslo universitetssykehus HF er naturlig nok dominerende, men også de øvrige helseforetak har brakt fram interessante innovasjonsprosjekter. Samarbeidet med Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd er i en god utvikling. 3.6 Norsk pasientskadeerstatning Det vises til styresak hvor Norsk pasientskadeerstatning er blitt behandlet. Tallene for første halvår 2010 viser at økningen i saksinngangen fortsetter fra 2009 og inn i første halvår Tabell 26 viser en tilsvarende økning i utbetalingene for pasienter som er behandlet i Helse Sør-Øst. Tabell 25: Antall mottatte saker i Helse Sør-Øst RHF halvår 2010 Helse Sør-Øst Tabell 26: Utbetalingene i Helse Sør-Øst RHF halvår 2010 Helse Sør-Øst RHF Kilde: November 2010 Rapport 2. tertial

38 4 Organisasjon Hovedfunn: Akkumulert er bemanningen per august 209 månedsverk lavere enn budsjettert og 332 månedsverk høyere enn i samme periode i fjor. I august er bemanningen 299 månedsverk høyere enn i samme periode i fjor. Bemanningen innen somatikk utgjør 67 prosent av den totale bemanningen i Helse Sør-Øst i andre tertial. Sykepleiegruppen er størst i Helse Sør-Øst og utgjør 37,5 prosent av den totale bemanningen. Nest størst er gruppen administrativt og teknisk personell som utgjør 25 prosent av den totale bemanningen. Fra juli til august er bemanningen økt med 1003 månedsverk. Den økte bemanningen i august har sammenheng med økt vikarbruk i forbindelse med ferieavvikling og endringen er derfor et utrykk for vikarbruk i perioden. Det totale bemanningsnivået for sommeren vil først vises når bemanningstallene for september foreligger. Per august ligger kostnadene på lønn og innleie på nivå med det budsjetterte. Akershus universitetssykehus HF og Oslo universitetssykehus HF har per juli negative budsjettavvik knyttet til lønn og innleie på henholdsvis cirka 56 og 120 millioner kroner. Antall sykefraværsdagsverk er lavere enn i andre tertial i fjor. 4.1 Bemanning Figur 2: Utvikling i antall månedsverk Helse Sør-Øst Bemanningen i august er høyere enn budsjettert for perioden og akkumulert er bemanningen 332 månedsverk høyere enn i samme periode i fjor. Akkumulert for året, er imidlertid bemanningen lavere enn budsjettert. November 2010 Rapport 2. tertial

39 Tabell 28: Månedsverk per foretak Virksomhetsnavn 2.Terial 2010 Endring i % fra 2009 Akershus universitetssykehus HF ,8 % Oslo universitetssykehus HF ,5 % Psykiatrien i Vestfold HF ,9 % Sunnaas sykehus HF 571-4,9 % Sykehusapotekene HF 584-0,1 % Sykehuset i Vestfold HF ,2 % Sykehuset Innlandet HF ,1 % Sykehuset Telemark HF ,3 % Sykehuset Østfold HF ,1 % Sørlandet sykehus HF ,6 % Vestre Viken HF ,5 % Helse Sør-Øst RHF Sykehuspartner ,8 % Helse Sør-Øst RHF ,6 % Sum HSØ ,8 % Tabell 8: Bemanning per helseforetak Denne periode Hitill Faktisk Budsjett Avvik Faktisk Budsjett Avvik Akershus universitetssykehus HF (0) Oslo universitetssykehus HF (92) Psykiatrien i Vestfold HF (22) Sunnaas sykehus HF (26) (15) Sykehusapotekene HF (6) Sykehuset i Vestfold HF (85) (34) Sykehuset Innlandet HF (35) Sykehuset Telemark HF (3) Sykehuset Østfold HF (45) Sørlandet sykehus HF Vestre Viken HF (10) Helse Sør-Øst RHF Sykehuspartner (45) (26) Helse Sør-Øst RHF (15) (12) Sum HSØ (209) Bemanningssammensetning November 2010 Rapport 2. tertial

40 % 80 % 70 % % % % % % 3 % 11 % 20 % 10 % Somatikk Psykiskhelsvern Rus Annet 0 % Sum HsØ Andel Av totalbemanning Figur 20: Bemanningssammensetning I andre tertial var det i snitt månedsverk innen somatikk. Dette utgjør 67 prosent av totalbemanningen i Helse Sør-Øst. Bemanningen innen psykisk helsevern utgjør 20 prosent av totalbemanningen fordelt med 16 prosent innen voksen psykiatri og 4 prosent innen barne- og ungdomspsykiatri. Rus utgjør 3 prosent av totalbemanningen, mens andre funksjoner utgjør 11 prosent. Leger og sykepleiere er den største personell gruppen i Helse Sør- Øst og utgjør cirka 50 prosent av bemanningen. Administrativt og teknisk personell utgjør om lag 25 prosent av den totale bemanningen i Helse Sør-Øst. Tabell 27: Månedsverk mot budsjett per helseforetak Månedsverk per 2 tertial Somatikk VOP BUP Rus Annet Faktisk Budsj. Avvik Faktisk Budsj. Avvik Faktisk Budsj. Avvik Faktisk Budsj. Avvik Faktisk Budsj. Avvik Akershus universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Psykiatrien i Vestfold HF Sunnaas sykehus HF Sykehusapotekene HF Sykehuset i Vestfold HF Sykehuset Innlandet HF Sykehuset Telemark HF Sykehuset Østfold HF Sørlandet sykehus HF Vestre Viken HF Helse Sør-Øst RHF Sykehuspartner Helse Sør-Øst RHF Sum HSØ Andel av totalbemanning 67 % 16 % 4 % 3 % 11 % November 2010 Rapport 2. tertial

41 Tabell 29: Månedsverk mot budsjett per tjenesteområde i 2.tertial Bemanning per Somatikk VOP BUP Rus Annet Sum yrkesgruppe Faktisk Andel Faktisk Andel Faktisk Andel Faktisk Andel Faktisk Andel Faktisk Andel Leger ,1 % 823 9,2 % 182 8,9 % 81 5,5 % 29 0,5 % ,1 % Sykepleie ,2 % ,6 % 153 7,5 % ,3 % 165 2,8 % ,5 % Annet fagpersonell ,4 % ,2 % ,3 % ,1 % ,1 % ,4 % Laboratoriepersonell ,5 % 7 0,1 % 1 0,0 % 1 0,1 % 11 0,2 % ,7 % Forskning og fagutvikling 811 2,2 % 59 0,7 % 5 0,2 % 2 0,1 % 67 1,1 % 943 1,7 % Ledere ,6 % 476 5,3 % 118 5,8 % 97 6,6 % 492 8,4 % ,9 % Adm og teknisk personell ,1 % ,9 % ,2 % ,4 % ,9 % ,7 % Sum % % % % % % 9,5 % 4.2 Sykefravær 9,0 % 8,5 % 8,0 % 7,5 % 7,0 % 6,5 % 6,0 % Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Akkumulert 2010 Akkumulert 2008 Akkumulert 2009 Periode 2010 Figur 21: Sykefravær Sykefraværsprosenten for juli er 7,1 prosent. Rapportert sykefraværsprosent per juli er stabil fra juni 201 November 2010 Rapport 2. tertial

42 Figur 22: Rapporterte sykefraværsdagsverk for 2010 er akkumulert lavere enn for de to foregående år. Tabell 31: Sykefravær per foretak 2 kvartal 2010 Virksomhetsnavn Sykefraværsdager % Akershus universitetssykehus HF ,7 % Oslo universitetssykehus HF ,0 % Psykiatrien i Vestfold HF ,0 % Sunnaas sykehus HF ,5 % Sykehusapotekene HF ,6 % Sykehuset i Vestfold HF ,8 % Sykehuset Innlandet HF ,9 % Sykehuset Telemark HF ,2 % Sykehuset Østfold HF ,6 % Sørlandet sykehus HF ,5 % Vestre Viken HF ,2 % Helse Sør-Øst RHF Sykehuspartner ,3 % Helse Sør-Øst RHF 339 2,7 % Sum HSØ ,1 % Det er ny definisjon for sykefravær fra 2010 som fører til et lavere sykefravær målt i prosent. Sykefraværet er nå sammenlignbart mellom regionene. Rapporterte sykefraværsdagsverk er akkumulert lavere enn i de to foregående årene. November 2010 Rapport 2. tertial

43 4.3 Innleie- og lønnskostnader Tabell 9: Kostnads- og månedsverkutvikling per august Kostnadselement (lønn og innleie) Endring % Innleid arbeidskraft ,9 % Lønn til fast ansatte, overtid og ekstrahjelp ,4 % Lønn og innleie ,9 % Månedsverk i august ,5 % I foretaksgruppen har lønnskostnadene økt med 3,4 prosent fra samme periode i 2009 og i samme periode er innleiekostnadene redusert med 24,9 prosent. Bemanningen i månedsverk er i samme periode økt med 0,5 prosent. Dette innebærer at det i perioden har vært en lønnsvekst på cirka 2,9 prosent, noe som er i samsvar med budsjettforutsetningene. Tabell 32: Innleie- og lønnskostnader per foretak Innleie per 2. tertial Lønnskost per 2. tertial Sum lønn- Virksomhetsnavn Faktisk Budsjett Avvik Faktisk Budsjett Avvik og innleie Akershus universitetssykehus HF Oslo Universitetssykehus HF Psykiatrien i Vestfold HF Sunnaas sykehus HF Sykehusapotekene HF Sykehuset i Vestfold HF Sykehuset Innlandet HF Sykehuset Telemark HF Sykehuset Østfold HF Sørlandet sykehus HF Vestre Viken HF Helse Sør-Øst Sykehuspartner Helse Sør-Øst RHF Totalt Dette er tall for det enkelte foretak før elimineringer. Per august er innleie- og lønnskostnadene på nivå med det budsjetterte. Akershus universitetssykehus HF og Oslo universitetssykehus HF har per 2. tertial negative budsjettavvik knyttet til lønn og innleie på henholdsvis 56 og 120 millioner kroner. Dette tilsvarer et budsjettavvik på minus 3,1 prosent for Akershus universitetssykehus HF og minus 1,5 prosent for Oslo universitetssykehus HF på lønn og innleie. November 2010 Rapport 2. tertial

44 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Innleid arbeidskraft 2010 Innleid arbeidskraft 2009 Busjett 2010 Figur 23: Kostnader innleid arbeidskraft Avtaleleverandør Ikke avtaleleverandør Avtaleleverandør Ikke avtaleleverandør Avtaleleverandør Ikke avtaleleverandør Avtaleleverandør Ikke avtaleleverandør 2009Q4 2010Q1 2010Q2 2010Q3 Figur 24: Kjøp av vikartjenester fordelt på leveranser fra leverandør med rammeavtale og øvrige leverandører. Tallene er fra økonomisystemet. Periodisert til måned/kvartal fakturaene er betalt. Som regel vil det være måneden etter at tjenesten ble utført. 3Q i 2010 inneholder foreløpig bokført til og med august. Kjøp av vikartjenester fra leverandører uten rammeavtale skyldes at avtaleleverandørene ikke klarer å levere i forhold til helseforetakenes bestillinger. I tillegg kommer mulig mangelfull avtalelojalitet og svikt i etterlevelsen av gjeldende prosedyrer som gjelder for disse innkjøp. Når avtaleleverandørene ikke kan levere på de enkelte bestillinger, så må helseforetakene kjøpe fra andre leverandører for å sikre driften. Administrerende direktør har November 2010 Rapport 2. tertial

45 intensivert oppfølgingen overfor helseforetakene for å kvalitetssikre at regelverket og prosedyrene som gjelder for kjøp av vikartjenester etterleves. 4.4 Arbeidsplanlegging Fremdriften på RAPS (nytt IKT basert system for arbeidsplanlegging) er i henhold til plan. Gevinster av dette arbeidet er det for tidlig å rapportere om. 5 Innkjøp Hovedfunn: Oppnåelse av målsetning vedrørende besparelser som planlagt Utnyttelse av elektroniske innkjøpssystem, som skal understøtte avtalelojalitet, er lav. Forsyningssenteret, som er regionens verktøy for bedret logistikk og avtalelojalitet, brukes ikke i tilstrekkelig grad. Sykehusene har hittil i år oppnådd 27,2 prosent i gjennomsnittelig rabatt. Dette er omtrent uendret fra 1. kvartal Helseforetakene Alle helseforetakene har rapportert, men ikke alle er i stand til å rapportere på alle indikatorene. Der hvor der ikke er rapportert henvises det i all hovedsak til problemer i forhold til systemstøtte. Tabell 28: Rapportering per helseforetak: Virksomhetsnavn Avtaledekning Avtalelojalitet Utnyttelse av elektronisk bestillingssystem (innkjøpssystem) Kjøp fra felles forsyningssenter Bruk av elektroniske produktkataloger Utnyttelse av forsyningskonseptet Aktiv forsyning Akershus universitetssykehus HF 79,00 % 100,00 % 66,70 % 58,00 % 12,30 % 100,00 % Oslo universitetssykehus HF 36,10 % 28,50 % 54,50 % 27,50 % 42,50 % 54,30 % Psykiatrien i Vestfold HF N/A 20,50 % N/A N/A N/A N/A Sunnaas sykehus HF N/A N/A N/A 42,90 % 64,90 % 100,00 % Sykehusapotekene HF N/A N/A N/A N/A N/A N/A Sykehuset i Vestfold HF 34,10 % 39,20 % 43,20 % 44,80 % 26,10 % 66,40 % Sykehuset Innlandet HF 65,50 % N/A 29,90 % 40,40 % 32,00 % 65,90 % Sykehuset Telemark HF N/A N/A 41,10 % 0,20 % 6,40 % 75,00 % Sykehuset Østfold HF 57,00 % 61,70 % 20,80 % 33,10 % 14,50 % 3,30 % Sørlandet sykehus HF 75,30 % N/A 83,80 % 46,20 % 28,90 % 56,40 % Vestre Viken HF 56,60 % 28,60 % 20,90 % 40,20 % 59,00 % 67,40 % Foretaksgruppen 56,70 % 63,00 % 45,80 % 34,70 % 33,10 % Bruk av elektroniske produktkataloger viser andel fritekstbestillinger i innkjøpssystemet. 55,90 % Potensielle besparelser Målsetning på 320 millioner kroner i utgangen av Tertialrapporteringen viser en potensiell besparelse på 293 millioner kroner for 2010, noe som gir en måloppnåelse på 91 prosent. Risiko for ikke å oppnå målsetningen ansees som lav. Opprinnelig rapportering på området tok utgangspunkt i en årlig besparelse. Besparelse for 2010 som rapportert (293 millioner kroner) hensyntar innslagspunkt av avtalen. Det vil si at verdien blir noe lavere enn årlig besparelse fordi den tar hensyn til når på året avtalen får effekt. Årlig besparelse er per tredje tertial estimert til 360 millioner kroner, som gir en måloppnåelse på 112 prosent. Årsaken til denne differansen er blant annet den store avtalen på IKT utstyr som ble signert i juni, altså med halvårseffekt i Avtaledekning November 2010 Rapport 2. tertial

46 Avtaledekning er en forutsetning for at foretaksgruppen skal kunne hente ut besparelser på innkjøp på en kontrollert måte. Avtaledekningen rapporteres høyere enn forrige tertial. Grunnlaget for avtaledekningen er estimert verdi av lokale og regionale/nasjonale avtaler. En del helseforetak har ikke en formening om hva estimert verdi av avtalene er, spesielt rammeavtaler, og kan derved ikke rapportere. Tabell 29: Avtaledekning per tertial T3-09 T1-10 T % 45 % 56 % Avtalelojalitet Lav avtalelojalitet undergraver verdien av kontrakter inngått, både for foretakene selv, og i form av mindre gevinstrealisering. Reduksjon av denne type risiko er av hovedprioritetene i handlingsplanen for innkjøp og logistikk. Nøkkeltallet henger sammen med avtaledekning, så det er de helseforetak som har målinger på avtaledekning som får brukbare målinger på lojalitet. Nøkkeltallet viser en avtalelojalitet på 63 prosent per 2. tertial, men på grunn av usikkerhet i tallgrunnlaget er det grunn til å tro at dette tallet er lavere. Dårlig systemstøtte for å måle bruk av avtaler ved kjøp er hovedutfordringen. Utnyttelse av elektronisk bestillingssystem En av de store utfordringene i regionen på innkjøpsområdet er at porteføljen av innkjøpssystemer er fragmentert, med varierende standard og funksjonalitet. Alle systemene opererer som enkeltstående løsninger. Innkjøpssystemene brukes i en brøkdel av de kjøp de er designet for å håndtere, noe som fører til dårligere intern kontroll og liten styring mot inngåtte avtaler. Nøkkelindikator på 45 prosent indikerer at det er slik. Likevel har alle helseforetak egne innkjøpssystem, og de skal utnyttes maksimalt for å sikre kontroll og avtalelojalitet. Negativ tendens, fra 55 prosent i første tertial 2010 til 45 prosent i andre tertial. Tabell 30: Elektronisk bestilling T3-09 T1-10 T % 55 % 45 % Kjøp fra felles forsyningssenter Forsyningssenteret skiftet operatør sommeren 2009, og en del av høsten gikk til en del utviklingsarbeid i forhold til leveranser. I hovedsak var dette på plass for siste tertial i 2009, og en økt omsetning var forventet. Positiv tendens, fra 32,5 prosent i første tertial 2010 til 34,7 prosent andre tertial. Tabell 31: Kjøp fra felles forsyningssenter T3-09 T1-10 T % 32 % 35 % Bruk av elektroniske produktkataloger Alle innkjøpssystem har funksjonalitet med definerte varekataloger og produkter som kjøper kan plukke og bestille. Denne funksjonaliteten, som er designet for å sikre avtalelojalitet, benyttes ikke i stor nok grad. I stedet skriver kjøper inn i sitt behov i fritekst. Dette er ressurskrevende og gir dårlige kontrollmuligheter. I overkant av 33 prosent av alle bestillinger skrives inn i systemene for hånd. En stor del av fritekstbestillingene kan forklares ved at disse gjøres mot engangsleverandører, eller er kjøp av tjenester. Helseforetakene ser det November 2010 Rapport 2. tertial

47 som viktig å redusere bruken av fritekstbestillinger og rapporterer om omfattende tiltak og holdningskampanjer for å endre dette. Flat tendens, fra 34 prosent i første tertial 2010 til 33 prosent andre tertial. Tabell 32: Bruk av fritekst bestillinger T3-09 T1-10 T % 34 % 33 % Utnyttelse av aktiv forsyning Aktiv forsyning er en logistikk- og bestillingsløsning der bestilling gjøres via strekkoder og/eller via bestillingsbrikker som benyttes ifm tom/full bakk prinsippet. Dette er en automatisert form for bestilling med stor grad av sikkerhet. Løsningen brukes i dag i hovedsak mot lagervarer. Positiv tendens, fra 51 prosent i første tertial 2010 til 55 prosent andre tertial. Tabell 33: Aktiv forsyning T3-09 T1-10 T % 51 % 55 % 5.2 Sykehusapotekene Statusrapport legemiddel-innkjøp Helse Sør-Øst per 2. kvartal Per 2. kvartal har sykehusene i Helse Sør-Øst RHF anskaffet legemidler for 692,6 millioner kroner (fratrukket rabatt). Dette er en vekst på 3,5 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. De 15 største legemidlene utgjør vel to femtedeler av legemiddelinnkjøpet og vokser med 58,2 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. På disse legemidlene har apotekene hittil i år oppnådd 13,3 prosent rabatt. Dette er en liten forbedring fra 1. kvartal 2010 (13,1 prosent rabatt). Sykehusene har hittil i år oppnådd 258,7 millioner kroner i rabatt på sitt legemiddelinnkjøp, noe som tilsvarer 27,2 prosent i gjennomsnittelig rabatt. Dette er omtrent uendret fra 1. kvartal Økonomi Hovedfunn: Akkumulert per august er det et negativt budsjettavvik på 58,5 millioner kroner. I august har det vært et positivt budsjettavvik på 27,7 millioner kroner. Akershus universitetssykehus HF og Oslo universitetssykehus HF utgjør de største negative budsjettavvikene med henholdsvis 58,1 og 157,1 millioner kroner. Samlet har de øvrige helseforetakene et positivt budsjettavvik på 156,7 millioner kroner. Effekten av omstillingstiltakene har økt, og er på 86 prosent av det budsjetterte, noe som utgjør et negativt budsjettavvik på 75 millioner kroner per august. Foretaksgruppen har ved utgangen av august cirka millioner kroner i innskudd i bank, og har trukket millioner kroner av driftskreditten i Norges Bank. Dette gir en netto likviditetssituasjon på pluss 135 millioner kroner. November 2010 Rapport 2. tertial

48 6.1 Resultat Tabell 34: Resultat per foretak (alle beløp i hele tusen) Akkumulert per august 2010 Budsjettavvik ift. brutto faktiske Virksomhetsnavn Faktisk Budsjett Avvik driftsinntekter Akershus universitetssykehus HF ,9 % Oslo universitetssykehus HF ,3 % Psykiatrien i Vestfold HF ,0 % Sunnaas sykehus HF ,3 % Sykehusapotekene HF ,0 % Sykehuset i Vestfold HF ,4 % Sykehuset Innlandet HF ,0 % Sykehuset Telemark HF ,4 % Sykehuset Østfold HF ,4 % Sørlandet sykehus HF ,1 % Vestre Viken HF ,2 % Helse Sør-Øst RHF - Sykehuspartne ,3 % Helse Sør-Øst RHF ,0 % Resultat Helse Sør-Øst ,1 % Tabell 35: Budsjettavvik per måned per foretak (alle beløp i hele tusen) 2010 Resultatavvik per HF per mnd Jan Feb Mars April Mai Juni Juli August Hittil Akershus universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Psykiatrien i Vestfold HF Sunnaas sykehus HF Sykehusapotekene HF Sykehuset Innlandet HF Sykehuset i Vestfold HF Sykehuset Telemark HF Sykehuset Østfold HF Sørlandet sykehus HF Vestre Viken HF Helse Sør-Øst RHF Sykehuspartner Helse Sør-Øst RHF Sum Helse Sør-Øst Akkumulert per 2. tertial er det et negativt budsjettavvik på 58,5 millioner kroner. Samlet negativt budsjettavvik ved Akershus universitetssykehus HF og Oslo universitetssykehus HF utgjør 215,2 millioner kroner. De fleste øvrige helseforetakene har positive budsjettavvik per 2. tertial. Akkumulert per 2. tertial har foretaksgruppen et budsjettavvik som er 209 millioner kroner bedre enn etter samme periode i fjor. November 2010 Rapport 2. tertial

49 Tabell 36: Resultat per august 2010 sammenlignet med august 2009 (beløp i hele tusen kroner). Akkumulert per august 2010 Akkumulert per august 2009 Endring i akk. budsjett-avvik Virksomhetsnavn Faktisk Budsjett Avvik Faktisk Budsjett Avvik *) Akershus universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Psykiatrien i Vestfold HF Sunnaas sykehus HF Sykehusapotekene HF Sykehuset i Vestfold HF Sykehuset Innlandet HF Sykehuset Telemark HF Sykehuset Østfold HF Sørlandet sykehus HF Vestre Viken HF Helse Sør-Øst RHF - Sykehuspartner Helse Sør-Øst RHF Resultat Helse Sør-Øst *) Positive tall er positiv endring 6.2 Likviditet IB Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Likviditet regnskap Likviditetsprognose Likviditets budsjett Driftskredittramme Figur 25: Total likviditet: Budsjett, regnskap og prognose Foretaksgruppen Helse Sør-Øst har ved utgangen av august cirka millioner kroner i samlet bankinnskudd, og har trukket millioner kroner av driftskreditten i Norges Bank. Dette gir en netto likviditetssituasjon på pluss 135 millioner kroner. Driftskreditten nedbetales løpende i henhold til krav fra eier. Avviksforklaring sammenlignet med budsjett Likviditetsstrøm fra drift er positiv i forhold til budsjett med millioner kroner. Likviditetsutviklingen er påvirket av følgende forhold: Resultatet er svakere enn budsjettert, netto avskrivninger og gevinster salg av anleggsmidler, endring i omløpsmidler og kortsiktig gjeld og forskyvning av betaling av pensjonspremie.. Investeringene per august ligger cirka 511 millioner kroner bak budsjett. For året opprettholder foretakene investeringsprognose som omtalt nedenfor, men framdrift hittil i år gir usikkerhet i dette anslaget, og det kan ligge en likviditetsmessig reserve i disse tallene. Likviditetsprognose for året Likviditetsprognosen for året er svekket med 267 millioner kroner i forhold til budsjett. Prognoseendringen er påvirket negativt av endring i resultatprognose og økte investeringer, November 2010 Rapport 2. tertial

50 men det negative avviket bedres delvis gjennom en positiv effekt av salg av anleggsmidler og tilskudd/gaver. 6.3 Omstilling Tabell 37: Realisert omstilling per foretak (beløp i hele tusen kroner)j Per august Realisert i Virksomhetsnavn Budsjett Realisert Avvik % av budsjett Budsjett Estimat Estimat i % av budsjett Akershus universitetssykehus HF ,7 % ,3 % Oslo universitetssykehus HF ,9 % ,3 % Psykiatrien i Vestfold HF ,0 % 0 0 0,0 % Sunnaas sykehus HF ,3 % ,0 % Sykehusapotekene HF ,0 % 0 0 0,0 % Sykehuset i Vestfold HF ,0 % ,0 % Sykehuset Innlandet HF ,3 % ,0 % Sykehuset Telemark HF ,0 % ,0 % Sykehuset Østfold HF ,0 % ,0 % Sørlandet sykehus HF ,5 % ,0 % Vestre Viken HF ,0 % ,0 % Helse Sør-Øst RHF - Sykehuspartner ,0 % 0 0 0,0 % Helse Sør-Øst RHF ,0 % 0 0 0,0 % Resultat Helse Sør-Øst ,6 % ,4 % Effekten av omstillingstiltakene har økt i sommermånedene, men ligger fremdeles lavere enn budsjettert. Det er de to helseforetakene som har de største negative budsjettavvikene som også viser den laveste realiseringsgraden av omstillingstiltakene. Estimatet realiseringsgrad for året på 86 prosent utgjør et negativt avvik på 120 millioner kroner. 6.4 Produktivitet og effektivitet Det er fortsatt usikkerhet knyttet til antall DRG-poeng på grunn av endringer i DRGgrupperingen. Dette innebærer at tallene for 2. tertial 2010 ikke er direkte sammenlignbare med tall fra Budsjettert produktivitet i 2. tertial ambisjonsnivå November 2010 Rapport 2. tertial

51 6,5 Resultat 09 6,0 5,9 5,9 6,0 6,1 6,2 Resultat 10 Budsjett 10 5,7 5,7 5,5 5,5 5,2 5,2 5,2 5,2 5,1 5,2 5,1 5,0 4,8 4,8 4,9 4,9 5,0 4,5 4,4 4,5 4,5 4,4 4,6 4,6 4,0 OUS AHUS SI SS SØ SIV ST VV HSØ Figur 26: Budsjettert (ambisjonsnivå) og realisert DRG-poeng per somatikk-årsverk 2. tertial Sørlandet sykehus HF og Akershus universitetssykehus HF har det høyeste ambisjonsnivå og det høyeste resultatet for DRG-poeng per årsverk somatikk i 2. tertial. Sykehuset Østfold HF synes å ha et lavt ambisjonsnivå. Oslo universitetssykehus HF har også et lavt budsjettert DRG-poeng per årsverk. Dette må ses i sammenheng med andre forhold og kan ikke sammenlignes direkte med de øvrige sykehus. Totalt har Helse Sør-Øst budsjettert med 5,1 DRG-poeng per somatikk årsverk i 2. tertial og resultatet er noe svakere med 5,0 DRG-poeng. Både Akershus universitetssykehus og Sykehuset Innlandet HF har et høyere antall DRG-poeng produsert enn budsjettert per somatikk-årsverk. Faktisk produktivitet mot budsjett per 2. tertial November 2010 Rapport 2. tertial

52 22,0 Resultat 09 20,0 19,5 19, 9 19, 6 Resultat 10 Budsjett 10 18,0 16,0 14,0 13, 8 15, 1 14, 3 17,7 17, 5 15, 8 17,2 16,6 16, 7 14,4 14, 0 14, 6 16,9 15, 5 15, 1 18, 5 18, 2 16, 6 16, 0 16, 5 14, 8 15, 6 16, 3 12, 7 12,0 10,0 OUS AHUS SI SS SØ SIV ST VV HSØ Figur 27: DRG-poeng per somatisk årsverk resultat 2009, resultat og budsjett 2010 per 2. tertial I foretaksgruppen er det er et avvik i forhold til budsjett på 0,7 DRG-poeng per somatisk årsverk per 2. tertial Dette er svakere enn ved utgangen av 1. tertial 2010 hvor avviket var på -0,3 DRG-poeng. I andre tertial 2010 er det kun Sykehuset Innlandet HF som har innfridd budsjettets ambisjoner. Det en svakhet i analysen at tallene inkluderer personer i permisjon med lønn. Faktisk produktivitet per tertial målt i DRG-poeng per lege tertial tertial tertial tertial tertial OUS AHUS SI SS SØ SIV ST VV HSØ Figur 28: DRG-poeng per somatisk legeårsverk, resultater per tertial November 2010 Rapport 2. tertial

53 Sykehuset Innlandet HF, Sykehuset Telemark HF og Sykehuset i Vestfold HF har høyest DRG-poeng per somatisk lege-årsverk per 2. tertial. Oslo universitetssykehus HF har lavest DRG-poeng per somatisk lege-årsverk og ligger lavere enn samme periode Alle helseforetak med unntak av Sykehuset Innlandet HF har produsert færre DRG-poeng per somatisk legeårsverk i 2. tertial enn de fire tidligere tertialene. Det en svakhet at tallene inkluderer legetid tilknyttet administrasjon og forskning samt turnusleger. I tillegg er det ulike arbeidstidsordinger ved helseforetakene og dette gir ulikt anslag for antall leger. 6.5 Kostnad per DRG-poeng Hensikt, mål og beskrivelse Indikatoren skal gi et uttrykk for kostnadseffektiviteten i aktiviteten som måles og finansieres på bakgrunn av DRG-poeng. Indikatoren utarbeides på bakgrunn av en særskilt rapportering fra helseforetakene. Indikatoren har ingen konkret kronemessig målsetting, men det er alltid et mål å forbedre kostnadseffektiviteten, og det forventes en lavere vekst enn underliggende kostnader. Indikatoren beregnes med utgangspunkt i helseforetakenes totale kostnader eksklusive avskrivninger. Herfra trekkes kostnader relatert til funksjoner som ikke finansieres i DRGsystemet, som psykiatri, prehospitale tjenester, poliklinisk virksomhet (lab./røntgen) og habilitering. Sunnaas sykehus HF har en meget spesiell kostnads- og inntektsstruktur, i og med at helseforetaket kun driver spesialisert rehabilitering, og er derfor ikke inkludert i oppstillingene og vurderingene. Status Ahus OUS SI SiV SS ST SØ VV Gjennoms nitt tertial tertial Figur 29: Utvikling i målt kostnad per DRG-poeng tertial 2010 per helseforetak Det er usikkerhet knyttet til tallene for 2010 på grunn av endringer i ISF systemet. I tillegg har Oslo universitetssykehus HF kun rapportert kostnad per DRG-poeng andre tertial. Dette innebærer at gjennomsnittstallene for 1. tertial 2010 ikke er direkte sammenlignbare med tall November 2010 Rapport 2. tertial

54 fra tidligere år. Vestre Viken HF har hatt en stor nedgang i kostnad per DRG-poeng fra 1. til 2. tertial. Dette skyldes nok primært overgang til en felles rapportering og nye systemer. Dette er første året somatisk poliklinikk gir DRG-poeng slik at beregningen er noe endret fra tidligere år. Eventuelle rapporterte polikliniske inntekter er ikke trukket ut fra kostnadsgrunnlaget slik at både antall DRG-poeng fra somatisk poliklinikk og de aktuelle kostnadene til denne poliklinikken er med i beregningsgrunnlaget. Målingen viser til dels store ulikheter mellom presumptivt sammenlignbare helseforetak i Helse Sør-Øst. Det er viktig å påpeke at sammenlikning mellom helseforetak har lav validiet uten en vurdering av andre faktorer som kan påvirke driftseffektiviteten. Dette gjelder for eksempel kodepraksis, pasientmiks, praksis for henvisning og nasjonalt- og regionalt funksjonsansvar tert tert Gjennomsnitt Figur 30: Målt gjennomsnittlig kostnad per DRG-poeng totalt for regionen (kun helseforetak fra tidligere Helse Sør RHF fra ) Utviklingen fra 2002 viser at det de siste årene har vært en stor vekst i kostnader per DRGpoeng. Denne veksten forklares langt på vei av økninger i pensjonskostnader. Vektene i DRG-systemet er ikke tilpasset det nye økte kostnadsnivået. Dette fremkommer derfor som en reduksjon i kostnadseffektiviteten. Det er likevel en positiv utvikling i gjennomsnitts kostnad per DRG-poeng fra første til annet tertial i år. Dette til tross for at Oslo universitetssykehus HF, som ligger relativt høyt, ikke er medregnet 1. tertial. Hele fire helseforetak har lavere kostnad per DRG-poeng i andre tertial i enn i første tertial Detter gjelder Akershus universitetssykehus HF, Sykehuset Innlandet HF, Sykehuset Østfold HF og Vestre Viken HF. Økningen fra 2009 til annet tertial 2010 er på 5,3 prosent. November 2010 Rapport 2. tertial

55 Helse Sør-Øst RHF 7 Samlet risikovurdering RISIKOMATRISE HELSE SØR-ØST: SAMLET RISIKOVURDERING 2. TERTIAL 2010 Sannsynlighet Overføring av opptaksområder og funksjoner i hovedstadsområdet Pasientsikkerhet Økonomisk balanse inkl bemanningsutviklingen: - drift av Ahus - drift av OUS Konsekvens Styring, kontroll og kostnadsnivå pasienttransport Integrasjonsprosess Vestre Viken Integrasjonsprosess OUS Kundetifredshet og leveranse fra Sykehuspartner Andel utskrivingsklare pasienter Tilgjengelighet: Fristbrudd og ventetid Leveringskvalitet og Forventning og realisering omstilling IKT bruk av Forsyningssenteret Avtalelojalitet og realisering av gevinst innkjøp/logistikk Epikrisetid Arbeidsmiljø Investeringsnivå Kapasitet rus Korridorpasienter Sykefravær Forskningsaktivitet og innovasjon 1 "Nye" områder kursivert. November 2010 Rapport 2. tertial

56 Helse Sør-Øst RHF Endringer i vurderingen i forhold til risikovurdering etter 1. tertial 2010 Sannsynlighet Investeringsnivå Pasientsikkerhet 5 Styring, kontroll og kostnadsnivå pasienttransport Overføring av opptaksområder og funksjoner i hovedstadsområdet Økonomisk balanse inkl bemanningsutviklingen: - drift av Ahus - drift av OUS Konsekvens 4 3 Integrasjonsprosess OUS Integrasjonsprosess Vestre Viken Andel utskrivingsklare pasienter Forventninger og realisering omstilling IKT Fristbrudd Omstilling av og leveranse fra Sykehuspartner Epikrisetid Korridorpasienter Arbeidsmiljø Sykefravær Realisering av gevinster innkjøp/logistikk 2 Forskningsaktivitet Kapasitet rus 1 November 2010 Rapport 2. tertial

57 Helse Sør-Øst RHF Iverksatte og planlagte tiltak i forhold til risikoområder med "rød" og "gul" status Risikoområder med "rød" status Innsatsområde Tiltak Økonomisk balanse inkl bemanningsutviklingen: - Drift av Ahus - Drift av OUS Kundetilfredshet og leveranse fra Sykehuspartner Oppfølgingsregimet med differensiert oppfølging av alle helseforetak videreføres. RHF-et avklarer, fasiliterer og koordinerer; formelle sider ved bemanningsmessige omstillinger og anvendelse av omstillingsavtalen, ÏKT, flerområdefunksjoner og regionale funksjoner og kapasitet inn mot RHFets sørge for -ansvar, fordeling offentlig - privat og ved behov veksling i funksjoner og opptaksområder mellom Vestre Viken, AHUS og OUS Bruk av særskilt støtte fra RHFets analyseavdeling til foretakene videreføres Særskilte fokusområder for oppfølging: - Omstillingsprogrammet; 6 målområder: oppfølging av avvik og tiltak - budsjettforutsetninger og kvalitet - dokumentert oppfølgingsregime i det enkelte foretak - månedlige risikovurdert prognose og avvikshåndtering - aktivitet i forhold til ventetider, fristbrudd, inntekt - bemanningstilpasning i forhold til aktivitet Eget oppfølgingsregime med særskilt oppfølging av leveranser i forhold til frister for overføring av opptaksområder, premisser og forutsetninger for de planlagte overføringene mellom sykehusområdene OUS og Ahus og Vestre Viken iht. styrevedtak og presisert oppdrag med fokus på fremdrift og løpende avklaringer Utviklingen i driftssituasjon følges opp via ordinære oppfølgingsmøter. Det foretas en særskilt oppfølging av: - etablering av lokalsykehusfunksjoner for bydelene i Oslo - tilbud til flerkulturelle - plan for gevinstrealisering - pasientsikkerhet - tilgjengelighet, fristbrudd og ventetider - forskning og innovasjon - kommunikasjon til ansatte, brukere og samarbeidspartnere Flerårig prosjekt samordnes i økonomisk langtidsplan og budsjett 2011 Følge opp rapport fra konsernrevisjon og risiko/sårbarhetsanalyse organisering IKT og gjennomføre handlingsplan for å rette opp avvik og etablere klarere rolle/ansvarsdeling i lys av OU-prosessen. Etablere et avtalemessig rammeverk som del av prosessen i forhold til å etablere helhetlig virksomhetsstyring av fellestjenesteområdet inkl. Sykehuspartner. Gi støtte og tydelige føringer til det pågående omstillingsarbeidet i Sykehuspartner, og gi tydelige prioriteringer i forhold til leveranse og finansieringsmodell/tjenesteprising November 2010 Rapport 2. tertial

58 Helse Sør-Øst RHF Risikoområder med "rød" status Investeringsnivå Overføring av opptaksområder og funksjoner i hovedstadsområdet Pasientsikkerhet Innsatsområde Tiltak Gjennomføre systematisk måling av kundetilfredshet. Resultater fra målingene rapporteres til RHF-styret hvert tertial Generelt nødvendig å arbeide med å oppnå en økonomisk handlefrihet som sikrer et tilfredsstillende investeringsnivå Videreutvikle system for samlet likviditetsstyring i foretaksgruppen Særlig fokus på status for investeringer innen MTU-området i foretaksgruppen Særskilt oppfølging av leveranser i forhold til frister for overføring av opptaksområder, premisser og forutsetninger for de planlagte overføringene mellom sykehusområdene Oslo og Akershus og Vestre Viken. Eget oppfølgingsregime etablert med månedlig rapportering og møter hver 14. dag Vurdering av kapasitetsutviklingen i området og evt utvidet bruk av de private ideelle sykehusene i Oslo Raske avklaringer på konkrete problemstillinger som fremmes fra helseforetakene Særskilt fokus på forskning/innovasjon Helse Sør-Øst bidrar med avklaring og forankringsarbeid i forhold til styrets vedtak i omstillingsprogrammet gjennom etablerte fora; samarbeidsorganet med universitet og høyskoler, kontaktmøter med Oslo kommune, møter med fylkeskommuner, de øvrige RHF og i møtefora med eier Følge opp igangsatt pasientsikkerhetsprosjekt om hofteproteser og infeksjoner. Gjennomført erfaringskonferanse i 2009 og oppfølgingskonferanse i mai Noen få sykehus har iverksatt interne prosjekter. Alle er anmodet om å etablere behandlingslinje for elektiv protesekirurgi med tilhørende monitorering av prosess og resultat, samt å ta i bruk sjekkliste for trygg kirurgi. De fleste sykehus har deltatt i NOIS. Insidens av postoperative infeksjoner er fortsatt økende. I NOIS 2009 ble 2529 hofteproteseinngrep overvåket. 4,8 % utviklet infeksjon (konfidensintervall 4,2-9,1). Vi har ikke tall for det enkelte sykehus i Helse Sør-Øst, men vil anbefale at Insidens av postoperative sårinfeksjoner etter elektiv totalprotese i hofte etableres som indikator for Pasientsikkerhetsprosjekt om internkontroll og ledelse i DPS-ene starter i desember Gjennomført en erfaringskonferanse i Oppfølgingskonferanse planlegges i november Erfaringskonferanse etter tilsyn i akuttmottakene følges opp i Det er utarbeidet et kravdokument for akuttmottak som foretakene ønsker å ta i bruk i Dette tas inn i oppdrags- og bestillerdokumentet for Erfaringskonferansene etter tilsyn i blodbankene og etter avviksbehandling følges opp. Behov for innkjøp av systemer som sikrer kontroll og sporbarhet av bl.a. temperaturkontroll ved transport, samt system som sikrer kontroll og sporbarhet ved kontroll av mottaker og korrekt blodprodukt. Bestilling oversendt Innkjøp og HINAS i Fortsatt ikke fått avklaring. HFene er anmodet om å følge opp via lokale innkjøpsavdelinger. November 2010 Rapport 2. tertial

59 Helse Sør-Øst RHF Risikoområder med "rød" status Integrasjonsprosess OUS Tilgjengelighet: Fristbrudd og ventetid Innsatsområde Tiltak Det er utarbeidet regional veileder med anbefalinger om legemiddelhåndtering, avholdt erfaringskonferanser om legemidler og barn og legemidler og eldre, etablert arbeidsgruppe vedrørende off-label-bruk av legemidler til barn og etablert prosjekt for overgang fra intravenøs til peroral behandling Sikre implementering og bruk av prioriteringsveilederne for å sikre lik og riktig prioritering Ledelsesmessig forankring av temaet pasientsikkerhet i alle fora i helseforetaksgruppen Bistå HF-styrene i arbeidet med å videreutvikle systemer for god intern styring og kontroll av virksomheten Følge opp tiltakene i Vestre Viken-saken og sikre læring på tvers i hele foretaksgruppen Opplæring i lover/forskrifter Prosessen følges først og fremst opp i eget styre og gjennom ordinære oppfølgingsmøter med RHFet. Eget oppfølgingsregime med særskilt oppfølging av leveranser i forhold til frister for overføring av opptaksområder, premisser og forutsetninger for de planlagte overføringene mellom sykehusområdene OUS, Ahus og Vestre Viken iht. styrevedtak og presisert oppdrag med fokus på fremdrift og løpende avklaringer Helse Sør-Øst bidrar med avklaring og forankringsarbeid i forhold til styrets vedtak i omstillingsprogrammet gjennom etablerte fora; samarbeidsorganet med universitet og høyskoler, kontaktmøter med Oslo kommune, møter med fylkeskommuner, de øvrige RHF og i møtefora med eier Det foretas en oppfølging av etablering og implementering av helhetlig plan for integrasjon iht. vedtak og bestillinger fra HSØ RHF i ordinære oppfølgingsmøter Risikovurderte tiltaksplaner for å redusere antall fristbrudd i tråd med styrevedtak etterspørres i oppfølgingsmøtene og følges opp i HF styrene Ta i bruk data fra Kontor for fritt sykehusvalg som grunnlag for vurdering av tilgjengelighet og praksis for fastsettelse av rett til nødvendig helsehjelp og fristfastsettelse. Iverksette tiltak for å forbedre rapporteringen av fristbrudd og unngå feilrapportering av pasientutsatt frist som fristbrudd Styresak 061/2010 om regionale utviklingsområder innen psykisk helsevern angir mange konkrete virkemidler for de alvorligste syke, kvalitetsforbedring og brukerstyrt innsats. Styresaken setter fokus på brukerstyrte plasser i alle sykehusområder for pasientgrupper med langvarig og/eller tilbakevendende alvorlig sykdomsutbrudd. Alle sykehusområder skal sikre god oppfølging for langtidsrettet schizofreni behandling. Helse Sør-Øst RHF utarbeider for tiden oversikt over tilbudet til kroniske smertepasienter og starter et arbeid for å utarbeide en plan for å styrke tilbudet. November 2010 Rapport 2. tertial

60 Helse Sør-Øst RHF Risikoområder med "rød" status Kvalitet på tjenester fra Forsyningssenteret, og bruk av løsningen. Avtalelojalitet og realisering av gevinst innkjøp/logistikk Innsatsområde Tiltak Kunnskapsbasert god praksis og kontinuerlig forbedring gjennom prosjekt Kunnskapsutvikling og god praksis. Sentrale og konkrete virkemidler innenfor et regionalt, strategisk utviklingsprogram er til innspillsrunde i helseforetakene høsten Følger opp erfaringskonferansen om frister og prioritering 27.mai 2010 og 2009 med samarbeidsprosjekt med Lovisenberg om mer enhetlig praksis og likeverdige tjenester prioritering av henvisninger til DPS.. Styrket ledelsesressurser til logistikkområdet på RHF-nivå. Prosjekt logistikk har levert en rekke tiltaksforslag som vil tilrettelegge for kvalitet og effektivitet i forsyningskjeden. Tiltakene er under implementering. Felles forbedringsprosjekt med Bring ifht. tiltak for forbedring av tjenestekvalitet er iverksatt med forsterket ledelsesfokus og Bring og HSØ, og med deltagelse fra HF. Dialog innledet med Bring mht. presiseringer av gjensidige ytelser. Oppfølgingsorganisasjon på logistikkområdet skal etableres i Sykehuspartner. Arbeidet med kvalitet og bruk av Forsyningssenteret gis økt ledelsesmessig fokus og forankring hos direktører og styreledere i oppfølgingsmøter og direktørmøter. Resultatet av HF-enes risikovurderinger av egne handlingsplaner følges opp og korrigeres i egne styrer Regional handlingsplan 2010 følges opp Oppfølging og kvalitetsvurdering av innkjøpssystem, gevinstrealisering og organisering følges opp i eget indikatorsystem (KPI) som rapporteres tertialvis til HF og RHF styrer Prosjekt Innkjøpstjenester er på innspillsrunde i foretaksgruppen og vil levere endelig innstilling til optimal ansvar/rolle/oppgavedeling innen innkjøp i foretaksgruppen i november, sett opp mot nasjonalt nivå for best mulig utnyttelse av ressurser og styrket tilrettelegging for gevinstrealisering. Mottaksprosjekt for NPSS innkjøp/logistikk vil tilrettelegge for bedrede styringsverktøy innen området. Midlertidige løsninger for foretak med mangelfulle løsninger bør vurderes. November 2010 Rapport 2. tertial

61 Helse Sør-Øst RHF Risikoområder med "gul" status Arbeidsmiljø Kapasitet rus Innsatsområde Tiltak Videreutvikle og gjennomføre lederutvikling Implementere og følge opp Helse Sør-Østs HMS-policy med konkrete tiltak og etablering av regionalt HMS-forum Koordinere og følge opp HF-enes arbeid med påleggene etter tilsynskampanjen God vakt Gjennomføre og følge opp medarbeiderundersøkelsen Implementering av nasjonale HMS-indikatorer (NPSS) Følge opp effektene av nyetablerte tiltak i 2009 for nye behandlingsplasser relatert til rusbehandling ved DPS-ene og permanent økt kjøp av private behandlingsplasser Aktivitetsøkning på akuttbehandling og avrusning i 2010, samt vurdering av: - hvilke andre områder som har størst behov for kapasitetsøkning - behovet for tettere tilknytning av private avtaleparter mot det enkelte sykehusområde - behovene for effektivisering av tiltakskjeden - behovene for ytterligere effektiviseringskrav i driftsavtalene Korridorpasienter Regionale anbefalinger om korridorpasienter fra 2007 følges opp, herunder: - omdisponering og mer fleksibel bruk av senger - forbedring av organisering og ressursstyring - videreutvikling av samhandlingstiltak med kommunale tjenester - bidra til erfaringsoverføring Sykefravær Styrene følger opp foretakenes gjennomføring av iverksatte planer for målrettet HMS-arbeid Regional e-lærings modul i HMS for ledere ferdigstilles innen og implementeres deretter i foretaksgruppen. Justere administrative systemer i henhold til regelendringer ved ny IA-avtale. Sikre ledelsesmessig oppfølging av sykefraværsarbeidet. Sikre involvering av medarbeidere i utvikling av arbeidsmiljøfremmende tiltak. Videreutvikle bruken av verktøy for bedre ressursstyring (RAPS) Integrasjonsprosessen Vestre Viken Eget oppfølgingsregime med oppfølging av leveranser i forhold til frister for overføring av opptaksområder, premisser og forutsetninger for de planlagte overføringene mellom sykehusområdene OUS og Ahus og Vestre Viken iht. styrevedtak og presisert oppdrag med fokus på fremdrift og løpende avklaringer Det foretas en særskilt oppfølging av etablering av lokalsykehusfunksjoner, arealplan inklusive plan for psykisk helsevern og plan for gevinstrealisering gjennom oppfølgingsmøtene November 2010 Rapport 2. tertial

62 Helse Sør-Øst RHF Risikoområder med "gul" status Andel utskrivingsklare pasienter Innsatsområde Tiltak Helse Sør-Øst bidrar med avklaring og forankringsarbeid i forhold til styrets vedtak i omstillingsprogrammet gjennom etablerte fora; samarbeidsorganet med universitet og høyskoler, møter med kommuner og fylkeskommuner, de øvrige RHF og i møtefora med eier RHF-et avklarer, fasiliterer og koordinerer formelle sider ved bemanningsmessige omstillinger og anvendelse av omstillingsavtalen, ÏKT, flerområdefunksjoner / regionale funksjoner og kapasitet inn mot RHF-ets sørge for -ansvar, fordeling offentlig/privat og ved behov veksling i funksjoner og opptaksområder mellom Vestre Viken, AHUS og OUS Sikre tett oppfølging av samhandlingsreformen både på helseforetaksnivå og gjennom det regionale helseforetakets arbeid med samarbeid med kommuner og fylkeskommuner. Selektiv oppfølging av enkelte HF og sykehusområder med sine kommuner for å avdekke felles utfordringer, styrke samhandlingen om enkeltpasienter og bruke gode erfaringer fra andre HF/sykehus Forventninger og realisering omstilling IKT Samordnet oppfølging og prioritering sikrer at virksomhetskritiske konsekvenser av omstillingsprogrammet i regionen gis høy prioritet, både i forhold til ressursallokering og realisering gjennom Sykehuspartner IKT Forventninger til leveranser innen IKT-området styres gjennom forankring og kommunikasjon av felles målbilde og rammebetingelser med HF Styringsmodellen i Sykehuspartner IKT, HF og RHF videreutvikles for å sikre samhandling, koordinering og gevinstrealisering. Langtidsplan på IKT-området etableres Styring, kontroll og Videreføre arbeidet med ny inntektsmodell for prehospitale tjenester kostnadsnivå pasienttransport Vurdere rettighetsperspektivet via Helseforetakenes senter for pasientreiser Forskningsaktivitet og innovasjon Opprettholde satsingen på forskning både på RHF og HF-nivå for å gjennomføre regional strategi/handlingsplan Opptrappingsplan for allokering av ressurser til forskning på RHF og HF-nivå for å oppnå handlingsplanmål Sikre regional navfunksjon for forskning i tråd med strategiplan. Epikrisetid Løpende forbedringsarbeid følges opp med høyt ledelsesmessig fokus i oppfølgingsmøter og direktørmøter, bl.a. med mål om at flere pasienter får kopi av epikrise ved utskrivningen November 2010 Rapport 2. tertial

63 Helse Sør-Øst RHF 8 Status per foretak Nedenfor er alle helseforetakene presentert med målekort, DRG-poeng og månedsverk. I målekortet er det foretatt en vurdering av status i forhold til budsjett/mål hvor fargekodene rødt, gult og grønt er benyttet. På endring er det benyttet piler hvor pilen kun viser verdiendringen. For eksempel viser en pil som peker oppover at tallet er større enn på samme tid i En rett pil viser liten eller ingen endring. Vurderingskriteriet for årsverk ble endret i forbindelse med rapporten for 1. tertial Sykefraværet er akkumulert per juli 2010 og per 2. tertial Årsverkene er for august måned. Det er benyttet følgende vurderingskriterier: Tabell 38: Vurderingskriterier Vurderingskriterier Indikator Målemetode Korridorpasienter Prosentandel 0 % 0-1 % > 1 % Epikriser Prosentandel > = 80 % % < 70 % Fristbrudd Prosentandel 0 % 1-5 % > 5 % Prevalens av sykehusinfeksjoner Prosentandel < = 5 % 5,1-7 % > 7 % Årsverk Avvik ift mål < 0,3 % brutto Budsjettavvik driftsinntekter > - 0,1 % Realisert omstilling Prosentandel > = 95 % Resultat Fra 0,4 % til 0,5 % > 0,5 % Fra - 0,2 % til - 0,3 % < - 0,3 % Fra 85 % til 94 % < 85 % November 2010 Rapport 2. tertial

64 Helse Sør-Øst RHF 8.1 Akershus universitetssykehus HF Tabell 39: Målekort Akershus universitetssykehus HF Faktisk 2. tert tert 2009 Mål 2010 Avvik ift mål HF HSØ Budsjettavvik i 1000 kr ØK Realisert omstilling 75,7 % 85,6 % 88,8 % 100 % -24,3 % % poeng Andel korridorpasienter 1,2 % 1,5 % 0,3 % ~ 0 % 1,2 % % poeng Andel epikriser sendt innen 7 dager SOM 73,4 % 74,8 % 67,1 % 80 % -6,6 % % poeng Andel fristbrudd - rettighetspasienter 0,9 % 9,4 % 1,3 % 0 % 0,9 % % poeng Andel epikriser sendt innen 7 dager 66,2 % 78,8 % 70,5 % 80 % -13,8 % % poeng PH Andel fristbrudd - rettighetspasienter 0,2 % 9,5 % 0,3 % 0 % 0,2 % % poeng Andel epikriser sendt innen 7 dager 92,4 % 76,9 % 90,3 % 80 % 12,4 % % poeng TSB Andel fristbrudd - rettighetspasienter 0,0 % 4,8 % 1,0 % 0 % 0,0 % % poeng Årsverk ,6 % % utvikling HR Sykefravær 8,6 % 7,2 % 9,2 % 7,5 % 14,5 % % utvikling Vurdering Endring Resultat per august viser et akkumulert negativt budsjettavvik på 58,1 millioner kroner. Det negative avviket skyldes i hovedsak 84,5 millioner kroner i høyere driftskostnader enn budsjettert. Noe av dette kompenseres av 26,7 millioner kroner i høyere driftsinntekter. Ledelsen ved foretaket har gjennomført en rekke tiltak siste året for å bedre den økonomiske situasjonen. Dette har ført til lavere kostnadsutvikling og økt aktivitet i somatikken og dermed bidratt til en forbedret økonomisk situasjon i foretaket. De siste to månedene kan gi en indikasjon på at man er i ferd med å få kontroll på driften. I august måned var det negative budsjettavviket på 2,7 millioner kroner. For juli måned var det negative budsjettavviket kun 1,5 millioner kroner. Det er imidlertid fremdeles en underbalanse i driften, og ledelsen ved foretaket arbeider videre med å få økonomien i balanse. Aktiviteten er betydelig høyere i 2010 sammenlignet med samme periode i Noe av årsaken til dette er reduserte liggetider. I tillegg har viktige faktorer vært omlegging av akuttmottaket og tett oppfølging av avdelinger. Per august har foretaket et negativt budsjettavvik knyttet til lønn- og innleiekostnader på 56,4 millioner kroner. Innleiekostnadene er sammenlignet med samme periode i 2009 redusert og andelen fastlønnede er styrket. Det er i budsjettet målsatt betydelig reduksjon i lønnskostnadene. Bemanningen er redusert innen somatikk, men man har utfordringer med å nå det målsatte bemanningsnivået. Det er krevende å dimensjonere bemanningen ned i forkant av en nært forestående oppbemanning. November 2010 Rapport 2. tertial

65 Helse Sør-Øst RHF DRG poeng Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Faktisk 2010 Budsjett 2010 Faktisk 2009 Figur 31: DRG-poeng som gir ISF-refusjon (egne pasienter) Månedsverk Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Faktisk 2010 Budsjett 2010 Faktisk 2009 Figur 32: Utvikling månedsverk November 2010 Rapport 2. tertial

66 Helse Sør-Øst RHF 8.2 Oslo universitetssykehus HF Tabell 40: Målekort Oslo universitetssykehus HF Faktisk 2. tert tert 2009 Mål 2010 Avvik ift mål HF HSØ Vurdering Endring Budsjettavvik i 1000 kr ØK Realisert omstilling 79,9 % 85,6 % 58,0 % 100 % -20,1 % % poeng Andel korridorpasienter 1,8 % 1,5 % 1,1 % ~ 0 % 1,8 % % poeng Andel epikriser sendt innen 7 dager SOM 74,3 % 74,8 % 66,2 % 80 % -5,7 % % poeng Andel fristbrudd - rettighetspasienter 15,3 % 9,4 % 11,9 % 0 % 15,3 % % poeng Andel epikriser sendt innen 7 dager 71,4 % 78,8 % 64,9 % 80 % -8,6 % % poeng PH Andel fristbrudd - rettighetspasienter 27,4 % 9,5 % 20,5 % 0 % 27,4 % % poeng Andel epikriser sendt innen 7 dager 64,1 % 76,9 % 53,4 % 80 % -15,9 % % poeng TSB Andel fristbrudd - rettighetspasienter 2,5 % 4,8 % 1,3 % 0 % 2,5 % % poeng Årsverk ,0 % % utvikling HR Sykefravær 7,2 % 7,2 % 8,3 % 8,2 % -11,7 % % utvikling Helseforetaket har i 2009 og 2010 gjennomført en svært krevende fusjonsprosess, noe som fortsetter inn i 2011 og Foretaket har en helt ny organisering, og det har gjennom våren og sommeren 2010 vært overgang til felles systemer, rutiner og samlokalisering på flere områder. Det akkumulerte negative resultatet er per august på 207,1 millioner kroner og i dette inngår en regnskapsmessig salgsgevinst på cirka 50 millioner kroner. Årsestimatet inkludert denne salgsgevinsten er på minus 275 millioner kroner. Det økonomiske bildet preges av den krevende omstillingsprosessen foretaket er midt oppe i. Påløpte omstillingskostnader er på om lag 90 millioner kroner per august, og er inkludert i resultatet. I omstillingskostnadene inngår direkte kostnader som kjøp av tjenester fra eksterne og IKT, men også lønn til ansatte innenfor administrative funksjoner som jobber direkte med omstillingsprosessen. Årsestimatet for omstillingskostnadene er på cirka 150 millioner kroner. De økonomiske resultatene viser et negativt budsjettavvik knyttet til ISF-refusjoner på 28 millioner kroner. Lønn og innleiekostnadene utgjør de største budsjettavvikene med 120 millioner kroner per august. Dette skyldes at foretaket ikke har fått anledning til å si opp medarbeidere i denne delen av prosessen og har derfor noe for høy bemanning, spesielt innenfor stab, støtte og mellomledelse. Det er knyttet noe usikkerhet til periodiseringen av lønnskostnadene for resten av Foretaket har et aktivitetsnivå målt i antall DRG-poeng (ekskl. dyre biologiske legemidler) som ligger 1,3 prosent lavere enn budsjettert per august. Aktiviteten i august har vært høy, og det negative avviket er redusert fra 1,8 prosent per juli. Foretaket har vist evne til å opprettholde stor aktivitet i en vanskelig omstillingsperiode og har økt aktiviteten sammenlignet med 2009 hittil i år. Forskningsaktiviteten er også holdt på et høyt nivå i Innen voksenpsykiatri og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige (TSB) er det negative avvik for de fleste parametere. Innen voksenpsykiatri er den lave aktiviteten innen poliklinikk relatert til uavklarte spørsmål rundt rapportering av aktiviteten ved psykosomatisk poliklinikk, noe foretaket jobber med å få avklart. Innen barne- og ungdomspsykiatri er det høyere aktivitet enn budsjettert på de fleste parametere. Fra samme periode i 2009 er bemanningen redusert med 238 månedsverk, noe som tilsvarer en bemanningsreduksjon på cirka 1,3 prosent. Lønnskostnadene for fastlønn, overtid og ekstrahjelp er i samme periode økt med 2,2 prosent. Når vi tar hensyn til at det har vært en bemanningsreduksjon ved Oslo universitetssykehus HF i perioden er veksten i lønnskostnader høyere enn 2,2 prosent og noe høyere enn i foretaksgruppen. November 2010 Rapport 2. tertial

67 Helse Sør-Øst RHF DRG poeng Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Faktisk 2010 Budsjett 2010 Faktisk 2009 Figur 33: DRG-poeng som gir ISF-refusjon (egne pasienter) Månedsverk Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Faktisk 2010 Budsjett 2010 Faktisk 2009 Figur 34: Utvikling månedsverk November 2010 Rapport 2. tertial

68 Helse Sør-Øst RHF 8.3 Psykiatrien i Vestfold HF Tabell 41: Målekort Psykiatrien i Vestfold HF Faktisk 2. tert tert 2009 Mål 2010 Avvik ift mål Vurdering Endring HF HSØ Budsjettavvik i 1000 kr ØK Realisert omstilling 100,0 % 85,6 % 100,0 % 100 % 0,0 % % poeng Andel epikriser sendt innen 7 dager 85,8 % 78,8 % 82,1 % 80 % 5,8 % % poeng PH Andel fristbrudd - rettighetspasienter 12,3 % 9,5 % 17,3 % 0 % 12,3 % % poeng Andel epikriser sendt innen 7 dager 85,8 % 76,9 % 81,7 % 80 % 5,8 % % poeng TSB Andel fristbrudd - rettighetspasienter 6,1 % 4,8 % 16,4 % 0 % 6,1 % % poeng Årsverk ,8 % % utvikling HR Sykefravær 7,2 % 7,2 % 8,8 % 8,1 % -10,6 % % utvikling Akkumulert per 2. tertial har foretaket et positivt budsjettavvik på 11,4 millioner kroner. Foretaket estimerer et positivt resultat for året på 11 millioner kroner. Det er i tråd med foretakets planer og skal være med på å finansiere framtidige investeringer. Hovedårsaken til det positive estimatet er lavere vare- og lønnskostnader enn budsjettert. Andre driftskostnader har et mindre negativt budsjettavvik som blant annet skyldes høyere energikostnader og høyere IKT-kostnader fakturert fra Sykehuspartner enn budsjettert. Foretaket har ingen budsjetterte omstillingstiltak. Når det gjelder aktivitet per 2. tertial er foretaket inne i en positiv utvikling. Estimat for året er at poliklinisk aktivitet innen psykisk helse vil være 3,2 prosent over budsjett, og innen tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige (TSB) 1,6 prosent over budsjett Månedsverk Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Faktisk 2010 Budsjett 2010 Faktisk 2009 Figur 35: Utvikling månedsverk November 2010 Rapport 2. tertial

69 Helse Sør-Øst RHF 8.4 Sunnaas sykehus HF Tabell 42: Målekort Sunnaas sykehus HF Faktisk 2. tert tert 2009 Mål 2010 Avvik ift mål HF HSØ Budsjettavvik i 1000 kr ØK Realisert omstilling 100,3 % 85,6 % 151,3 % 100 % 0,3 % % poeng Andel korridorpasienter 0,0 % 1,5 % 0,0 % ~ 0 % 0,0 % % poeng Andel epikriser sendt innen 7 dager SOM 85,7 % 74,8 % 88,2 % 80 % 5,7 % % poeng Andel fristbrudd - rettighetspasienter 0,4 % 9,4 % 1,1 % 0 % 0,4 % % poeng Årsverk ,1 % % utvikling HR Sykefravær 7,0 % 7,2 % 7,3 % 8,4 % -16,4 % % utvikling Vurdering Endring Akkumulert per 2. tertial har foretaket et positivt budsjettavvik på 9,6 millioner kroner. For 2010 styrer foretaket mot et positivt resultat på 11,4 millioner kroner. Det positive budsjettavviket er i stor grad relatert til salg av fire leiligheter og foretakets barnehage. Foretaket har per 2.tertial lavere avskrivninger enn budsjettert. Årsaken er at tidspunktet for balanseføring av anlegg er noe forsinket i forhold til opprinnelig plan. Andre driftskostnader er cirka 4 millioner kroner høyere enn budsjettert. Dette forklares blant annet ved økte energikostnader, kurs- og reisekostnader samt høyere kostnader til konsulenttjenester. Sunnaas sykehus HF har budsjetterte omstillingstiltak på 9 millioner kroner for Per 2. tertial ligger realisert omstillingsbeløp foran budsjett med 0,3 prosent. Antall utskrevne døgnpasienter per 2. tertial over budsjett. Antall polikliniske konsultasjoner har hatt en kraftig økning i mai, juni og august, hvilket resulterer i at man her ligger foran budsjett med 10,9 prosent. Aktiviteten målt i antall DRG-poeng ligger noe lavere enn budsjettert per 2. tertial, men foretaket forventer å oppnå det budsjetterte på årsbasis DRG poeng Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Faktisk 2010 Budsjett 2010 Faktisk 2009 Figur 36: DRG-poeng som gir ISF-refusjon (egne pasienter) November 2010 Rapport 2. tertial

70 Helse Sør-Øst RHF Månedsverk Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Faktisk 2010 Budsjett 2010 Faktisk 2009 Figur 37: Utvikling månedsverk November 2010 Rapport 2. tertial

71 Helse Sør-Øst RHF 8.5 Sykehusapotekene HF Helseforetaket har et positivt budsjettavvik per august på 0,6 millioner kroner. Både driftsinntekter og driftskostnader ligger godt over budsjett. Den positive omsetningstrenden fortsetter, hittil i år ligger omsetningen totalt 6 prosent høyere enn budsjettert. Foretaket estimerer et positivt resultat på årsbasis, men noe lavere enn budsjettert. November 2010 Rapport 2. tertial

72 Helse Sør-Øst RHF 8.6 Sykehuset i Vestfold HF Tabell 43: Målekort Sykehuset i Vestfold HF Faktisk 2. tert tert 2009 Mål 2010 Avvik ift mål HF HSØ Vurdering Endring Budsjettavvik i 1000 kr ØK Realisert omstilling 100,0 % 85,6 % 78,4 % 100 % 0,0 % % poeng Andel korridorpasienter 0,8 % 1,5 % 1,4 % ~ 0 % 0,8 % % poeng Andel epikriser sendt innen 7 dager SOM 79,1 % 74,8 % 70,2 % 80 % -0,9 % % poeng Andel fristbrudd - rettighetspasienter 2,7 % 9,4 % 12,6 % 0 % 2,7 % % poeng Årsverk ,2 % % utvikling HR Sykefravær 6,2 % 7,2 % 7,5 % 6,4 % -3,4 % % utvikling Sykehuset i Vestfold har per 2. tertial et positivt budsjettavvik på 6,6 millioner kroner. Foretaket opprettholder per 2. tertial en prognose på årsbasis i balanse, det vil si et positivt budsjettavvik på 10 millioner kroner. Finanskostnadene viser et positivt akkumulert budsjettavvik per august på 8,6 millioner kroner. Det forventes en tilsvarende positiv utvikling fram mot årsskiftet da rentenivået for 2. halvår er lavere enn budsjettert. Foretaket har budsjetterte omstillingstiltak på 61,7 millioner kroner for Per 2. tertial er foretaket i rute med omstillingstiltakene. Etablering av hotellpost og omorganisering av sengepostdriften generelt, i Kirurgisk klinikk, er gjennomført i august i tråd med periodisert budsjett. Alt tyder på at den økonomiske effekten av endringene er og vil bli som forutsatt. Til tross for et ambisiøst budsjett og gjennomføring av organisatoriske endringer i Kirurgisk klinikk i august, har aktiviteten i august vært omtrent som budsjettert. Det gjør at risikoen for negativt aktivitetsavvik for året totalt er redusert. Foretaket forventer derfor fortsatt å nå det totale aktivitetsbudsjettet, selv om aktiviteten målt i antall DRG-poeng ligger lavere enn budsjettert per august. Foretaket uttrykker per 2.tertial bekymring og risiko i forhold til antall DRG-poeng og inntekt knyttet til kostnadskrevende legemidler. Inntektene synes å være for lave i forhold til kostnadene knyttet til kostnadskrevende legemidler og det arbeides videre med å finne årsaker til dette, blant annet gjennom samarbeid med Sykehuset Telemark HF og gjennom møter med Helse Sør-Øst RHF. November 2010 Rapport 2. tertial

73 Helse Sør-Øst RHF DRG poeng Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Faktisk 2010 Budsjett 2010 Faktisk 2009 Figur 38: DRG-poeng som gir ISF-refusjon (egne pasienter) Månedsverk Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Faktisk 2010 Budsjett 2010 Faktisk 2009 Figur 39: Utvikling månedsverk November 2010 Rapport 2. tertial

74 Helse Sør-Øst RHF 8.7 Sykehuset Innlandet HF Sykehuset Innlandet HF Faktisk 2. tert tert 2009 Mål 2010 Avvik ift mål HF HSØ Budsjettavvik i 1000 kr ØK Realisert omstilling 98,3 % 85,6 % 84,8 % 100 % -1,7 % % poeng Andel korridorpasienter 1,1 % 1,5 % 0,9 % ~ 0 % 1,1 % % poeng Andel epikriser sendt innen 7 dager SOM 77,5 % 74,8 % 79,6 % 80 % -2,5 % % poeng Andel fristbrudd - rettighetspasienter 20,0 % 9,4 % 23,8 % 0 % 20,0 % % poeng Andel epikriser sendt innen 7 dager 77,8 % 78,8 % 63,2 % 80 % -2,2 % % poeng PH Andel fristbrudd - rettighetspasienter 14,5 % 9,5 % 15,4 % 0 % 14,5 % % poeng Andel epikriser sendt innen 7 dager 88,9 % 76,9 % 81,9 % 80 % 8,9 % % poeng TSB Andel fristbrudd - rettighetspasienter 5,5 % 4,8 % 9,1 % 0 % 5,5 % % poeng Årsverk ,8 % % utvikling HR Sykefravær 8,2 % 7,2 % 8,5 % 8,0 % 2,4 % % utvikling Tabell 44: Målekort Vurdering Endring Per 2. tertial har Sykehuset Innlandet HF et akkumulert positivt budsjettavvik på 88,7 millioner kroner. Det fordeler seg med et negativt budsjettavvik på inntekter på cirka 10,5 millioner kroner og et positivt budsjettavvik på 92,3 millioner kroner på driftskostnadene. I budsjettavviket ligger også et positivt finansresultat på 6,9 millioner kroner. Når det gjelder det negative inntektsavviket er hoveddelen av beløpet knyttet til fellesprosjektet HDO nødnett (den nye digitale kommunikasjonsløsningen for brann, politi og helsetjenesten) hvor Sykehuset Innlandet er prosjektleder. Dette har ingen resultateffekt for foretaket siden inntektene bokføres i takt med påløpte kostnader. På kostnadssiden er det per august god kontroll, og det er størst positivt budsjettavvik på lønn og innleie med 82,2 millioner kroner. Generelt er økonomien ved foretaket under kontroll og enkelte negative avvik på noen områder oppveies av enda større positive avvik på andre områder. Foretaket har budsjetterte omstillingstiltak på 87 millioner kroner for Foretaket er per 2. tertial i henhold til plan med omstillingstiltakene, og på årsbasis forventes budsjettbalanse på dette området. Foretaket avgir per 2. tertial et årsestimat som gir et positivt budsjettavvik på 120 millioner kroner. Det er en tredobling fra 1.tertial hvor man rapporterte et årsestimat på 40 millioner kroner. November 2010 Rapport 2. tertial

75 Helse Sør-Øst RHF DRG poeng Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Faktisk 2010 Budsjett 2010 Faktisk 2009 Figur 40: DRG-poeng som gir ISF-refusjon (egne pasienter) Månedsverk Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Faktisk 2010 Budsjett 2010 Faktisk 2009 Figur 41: Utvikling månedsverk November 2010 Rapport 2. tertial

76 Helse Sør-Øst RHF 8.8 Sykehuset Telemark HF Sykehuset Telemark HF Faktisk 2. tert tert 2009 Mål 2010 Avvik ift mål HF HSØ Budsjettavvik i 1000 kr ØK Realisert omstilling 100,0 % 85,6 % 101,4 % 100 % 0,0 % % poeng Andel korridorpasienter 2,3 % 1,5 % 2,0 % ~ 0 % 2,3 % % poeng Andel epikriser sendt innen 7 dager SOM 81,1 % 74,8 % 85,5 % 80 % 1,1 % % poeng Andel fristbrudd - rettighetspasienter 4,8 % 9,4 % 12,7 % 0 % 4,8 % % poeng Andel epikriser sendt innen 7 dager 75,9 % 78,8 % 63,5 % 80 % -4,1 % % poeng PH Andel fristbrudd - rettighetspasienter 0,6 % 9,5 % 12,9 % 0 % 0,6 % % poeng Andel epikriser sendt innen 7 dager 80,8 % 76,9 % 72,4 % 80 % 0,8 % % poeng TSB Andel fristbrudd - rettighetspasienter 5,4 % 4,8 % 0,0 % 0 % 5,4 % % poeng Årsverk ,4 % % utvikling HR Sykefravær 6,3 % 7,2 % 8,1 % 7,5 % -15,4 % % utvikling Tabell 45: Målekort Vurdering Endring Per 2. tertial har foretaket et positivt budsjettavvik på 8,6 millioner kroner. Vakanser og effektviseringstiltak i klinikkene har bidratt positivt til resultatet hittil i år. Resultatforbedringen i 2.tertial skyldes også refusjoner knyttet til pasientreiser for årets aktivitet og tilbakebetaling for Lønnskostnadene hittil i år er lavere enn budsjettert som følge av vakanser innen psykiatrien og enkelte kirurgisk spesialiteter. Varekostnadene ligger over budsjettert nivå som en konsekvens av høyt forbruk av plasmaprodukter for en stadig økende pasientgruppe. Det forventes at Sykehuset Telemark HF oppnår et resultat som er 15 millioner kroner bedre enn budsjettet for Foretaket har budsjetterte omstillingstiltak på 31 millioner kroner for Per 2. tertial er foretaket i rute med omstillingstiltakene, og på årsbasis forventes at de budsjetterte tiltakene oppnås. Aktiviteten viser et negativ resultat både for antall utskrevne døgnpasienter, dagbehandling og poliklinikk i forhold til budsjett, og ligger på samme nivå som for samme periode i Aktiviteten målt i antall DRG-poeng ligger noe høyere enn budsjettert med unntak av DRGpoeng knyttet til dyre biologiske legemidler. Innen psykisk helsevern er resultatet noe over budsjett, hvor spesielt aktiviteten innen tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige (TSB) ligger godt over budsjett. November 2010 Rapport 2. tertial

77 Helse Sør-Øst RHF DRG poeng Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Faktisk 2010 Budsjett 2010 Faktisk 2009 Figur 42: DRG-poeng som gir ISF-refusjon (egne pasienter) Månedsverk Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Faktisk 2010 Budsjett 2010 Faktisk 2009 Figur 43:Utvikling månedsverk November 2010 Rapport 2. tertial

78 Helse Sør-Øst RHF 8.9 Sykehuset Østfold HF Tabell 46: Målekort Sykehuset Østfold HF Faktisk 2. tert tert 2009 Mål 2010 Avvik ift mål HF HSØ Vurdering Endring Budsjettavvik i 1000 kr ØK Realisert omstilling 100,0 % 85,6 % 62,6 % 100 % 0,0 % % poeng Andel korridorpasienter 2,7 % 1,5 % 2,5 % ~ 0 % 2,7 % % poeng Andel epikriser sendt innen 7 dager SOM 85,2 % 74,8 % 60,6 % 80 % 5,2 % % poeng Andel fristbrudd - rettighetspasienter 9,7 % 9,4 % 28,2 % 0 % 9,7 % % poeng Andel epikriser sendt innen 7 dager 75,6 % 78,8 % 73,3 % 80 % -4,4 % % poeng PH Andel fristbrudd - rettighetspasienter 11,3 % 9,5 % 16,9 % 0 % 11,3 % % poeng Andel epikriser sendt innen 7 dager 93,3 % 76,9 % 92,2 % 80 % 13,3 % % poeng TSB Andel fristbrudd - rettighetspasienter 3,2 % 4,8 % 10,8 % 0 % 3,2 % % poeng Årsverk ,9 % % utvikling HR Sykefravær 8,0 % 7,2 % 8,9 % 7,9 % 0,9 % % utvikling Sykehuset Østfold HF har per august et positivt budsjettavvik på 36,7 millioner kroner. Kostnader knyttet til overtid, ekstrahjelp og innleie er høyere enn budsjett per 2.tertial, mens lønn til fast ansatte ligger under budsjett. Samlet sett har foretaket et positivt avvik på lønn i forhold til budsjett. Andre driftskostnader viser et positivt budsjettavvik, hvilket skyldes forsinket oppstart av en del OU-prosjekter. Netto finans gir et positivt bidrag til resultatet med 2,4 millioner kroner. Estimat for året er et positivt budsjettavvik på 27 millioner kroner. Foretaket har budsjetterte omstillingstiltak på 1,7 millioner kroner for Per 2. tertial er foretaket i rute med omstillingstiltakene, og på årsbasis forventes at de budsjetterte tiltakene oppnås. Aktiviteten for antall utskrevne døgnpasienter, dagbehandlinger og polikliniske konsultasjoner er under budsjett og på samme nivå som for samme periode i Det har vært en bedring i aktiviteten innen somatikk i juli og august i forhold til budsjett, slik at det negative avviket er redusert. Aktiviteten innen psykisk helsevern er i all hovedsak i henhold til budsjett, mens aktivitet innen tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige (TSB) ligger over budsjett DRG poeng Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Faktisk 2010 Budsjett 2010 Faktisk 2009 Figur 44: DRG-poeng som gir ISF-refusjon (egne pasienter) November 2010 Rapport 2. tertial

79 Helse Sør-Øst RHF Månedsverk Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Faktisk 2010 Budsjett 2010 Faktisk 2009 Figur 45: Utvikling månedsverk November 2010 Rapport 2. tertial

80 Helse Sør-Øst RHF 8.10 Sørlandet sykehus HF Tabell 47: Målekort Sørlandet sykehus HF Faktisk 2. tert tert 2009 Mål 2010 Avvik ift mål HF HSØ Vurdering Endring Budsjettavvik i 1000 kr ØK Realisert omstilling 88,5 % 85,6 % 103,3 % 100 % -11,5 % % poeng Andel korridorpasienter 0,4 % 1,5 % 0,3 % ~ 0 % 0,4 % % poeng Andel epikriser sendt innen 7 dager SOM 66,3 % 74,8 % 72,4 % 80 % -13,7 % % poeng Andel fristbrudd - rettighetspasienter 3,4 % 9,4 % 4,4 % 0 % 3,4 % % poeng Andel epikriser sendt innen 7 dager 84,6 % 78,8 % 84,5 % 80 % 4,6 % % poeng PH Andel fristbrudd - rettighetspasienter 2,5 % 9,5 % 3,1 % 0 % 2,5 % % poeng Andel epikriser sendt innen 7 dager 61,9 % 76,9 % 87,5 % 80 % -18,1 % % poeng TSB Andel fristbrudd - rettighetspasienter 4,8 % 4,8 % 6,1 % 0 % 4,8 % % poeng Årsverk ,0 % % utvikling HR Sykefravær 5,9 % 7,2 % 7,6 % 7,0 % -16,0 % % utvikling Foretaket har per 2. tertial et negativt budsjettavvik på 3,5 millioner kroner. De største negative avvikene er knyttet til høykostmedisin og energikostnader, samt lavere ISFrefusjoner enn budsjettert. De negative elementene oppveies i stor grad av positive elementer, spesielt mindreforbruk innen lønn. Foretaket estimerer et negativt budsjettavvik for året på 10 millioner kroner. Det jobbes med utarbeidelse av tiltak for å redusere risikoen for et slikt negativt budsjettavvik, og foretaket arbeider mot å oppnå balanse i Foretaket har budsjetterte omstillingstiltak på 41,7 millioner kroner. Per 2. tertial har foretaket realisert 88 prosent av det budsjetterte, på årsbasis estimerer foretaket å realisere 93 prosent av det budsjetterte. Aktiviteten innen somatisk sektor ligger om lag på nivå med budsjettet. Aktiviteten målt i antall DRG-poeng ligger marginalt under det budsjetterte. Innen psykisk helsevern ligger aktiviteten godt over det budsjetterte, og det er også en god aktivitetsutvikling innen tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige (TSB) DRG poeng Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Faktisk 2010 Budsjett 2010 Faktisk 2009 Figur 46: DRG-poeng som gir ISF-refusjon (egne pasienter) November 2010 Rapport 2. tertial

81 Helse Sør-Øst RHF Månedsverk Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Faktisk 2010 Budsjett 2010 Faktisk 2009 Figur 47: Utvikling månedsverk November 2010 Rapport 2. tertial

82 Helse Sør-Øst RHF 8.11 Vestre Viken HF Tabell 48: Målekort Vestre Viken HF Faktisk 2. tert tert 2009 Mål 2010 Avvik ift mål HF HSØ Budsjettavvik i 1000 kr ØK Realisert omstilling 111,0 % 85,6 % 87,9 % 100 % 11,0 % % poeng Andel korridorpasienter 2,6 % 1,5 % 1,5 % ~ 0 % 2,6 % % poeng Andel epikriser sendt innen 7 dager SOM 61,6 % 74,8 % 73,3 % 80 % -18,4 % % poeng Andel fristbrudd - rettighetspasienter 30,2 % 9,4 % 16,9 % 0 % 30,2 % % poeng Andel epikriser sendt innen 7 dager 75,9 % 78,8 % 81,6 % 80 % -4,1 % % poeng PH Andel fristbrudd - rettighetspasienter 17,6 % 9,5 % 15,3 % 0 % 17,6 % % poeng Andel epikriser sendt innen 7 dager 66,2 % 76,9 % 81,5 % 80 % -13,8 % % poeng TSB Andel fristbrudd - rettighetspasienter 30,9 % 4,8 % 10,5 % 0 % 30,9 % % poeng Årsverk ,4 % % utvikling HR Sykefravær 7,3 % 7,2 % 8,2 % 7,9 % -8,3 % % utvikling Vurdering Endring Foretaket har per 2. tertial et akkumulert negativt budsjettavvik på 7,5 millioner kroner. Det fordeler seg med et negativt budsjettavvik på inntekter på 67,3 millioner kroner, og et positivt budsjettavvik på 59,6 millioner kroner på driftskostnadene. I budsjettavviket ligger også et positivt finansresultat på 7,7 millioner kroner. Når det gjelder inntektsavviket er det aktiviteten som gir ISF refusjoner samt på gjestepasienter hvor man er etter planen, jfr kommentaren nedenfor om DIPS. På kostnadssiden er det et akkumulert negativt budsjettavvik på 9,2 millioner kroner på lønn og innleie. Samtidig er det akkumulert positivt budsjettavvik på 29,2 millioner kroner på varekost eksklusiv innleie. På andre driftskostnader er det et akkumulert positivt budsjettavvik på 32,2 millioner kroner. Foretaket estimerer budsjettbalanse for året. Foretaket har budsjetterte omstillingstiltak på 75 millioner kroner for Per 2. tertial har foretaket realisert noe mer enn budsjettert, og man forventer å oppnå budsjettbalanse for året. Når det gjelder aktiviteten målt i antall DRG-poeng har man et negativt budsjettavvik på 5,3 prosent på døgn, dag, poliklinikk og dyre biologiske legemidler i henhold til Sørge for ansvaret. Foretaket har vært gjennom omfattende og krevende systeminnføringer i år. En av systeminnføringene er konvertering av pasientdata over til nytt pasientadministrativt system, DIPS, i mai. Det medførte en aktivitetssvikt i mai, og Vestre Viken sliter fortsatt konverteringsfeil og med etterslep i forhold til registrering av medisinske koder og dokumentasjon i det nye systemet. Det er mye som tyder på at dette kan ha medført noe underrapportering av aktivitet som gir DRG poeng og dermed ISF refusjoner. Når alle ovennevnte forhold er under kontroll er det forventet at det negative avviket vil bli mindre. Estimat for året er DRG poeng mot budsjettert DRG poeng. November 2010 Rapport 2. tertial

83 Helse Sør-Øst RHF DRG poeng Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Faktisk 2010 Budsjett 2010 Faktisk 2009 Figur 48: DRG-poeng som gir ISF-refusjon (egne pasienter) Månedsverk Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Faktisk 2010 Budsjett 2010 Faktisk 2009 Figur 49: Utvikling månedsverk November 2010 Rapport 2. tertial

84 Helse Sør-Øst RHF 8.12 Sykehuspartner Sykehuspartners tertialrapportering for 2010 omfatter rapportering på økonomi og ansatte og er i denne oversikten basert på månedsrapporten til Helse Sør RHF per august. Sykehuspartner har et akkumulert resultat per august på 14,4 millioner kroner. Dette er et positivt budsjettavvik på 3,2 millioner kroner. Det positive resultatavviket per august er relatert til innkjøp og administrasjon/ felleskostnader, mens IKT har et resultat som er svakere enn budsjett. HRs resultat per august er på nivå med budsjett. For august isolert har Sykehuspartner et resultat på 5,0 millioner kroner noe som er 0,7 millioner kroner svakere enn budsjett. Det har ikke vært spesielle hendelser i august som bidrar til å påvirke resultatet. Det er tidligere gjort en oppdatert vurdering av estimatet innen løpende drift for året. Målet om et driftsresultat i null videreføres i tråd med budsjett, og det er vurdert at både inntekter og kostnader blir cirka 11 millioner kroner lavere enn budsjett. Det er i estimatet tatt hensyn til svekkede inntekter innen HR, samt at det forventes et noe høyere nivå innen IKT. Innen IKT består avviket både av forhold som ikke er realisert som budsjettert, samt økte inntekter relatert til nye leveranser. En risikovurdering av estimatet tilsier fortsatt at nullresultat videreføres, men det er sannsynlig at inntekter og kostnader kan få et noe annet avvik enn 11 millioner kroner. Resultatprognosen er per august endret til pluss 1,0 millioner kroner med bakgrunn i positivt finansresultat. Sykehuspartner er inne i en utfordrende periode relatert til omorganisering innen IKT og Brukerstøtte, med bakgrunn i beslutninger i Sykehuspartners driftsstyre 30. august. Fattede beslutninger medfører overtallighet som søkes løst ved frivillige avtaler, og hvilken økonomisk effekt dette medfører er ikke klart. En foreløpig beregning viser at inngåelse av avtaler kan medføre en økt kostnad i 2010 på inntil 16,5 millioner kroner. Inngåelse av avtaler vil ikke ha likviditetseffekt i 2010, da utbetalingene vil være månedlige i perioden avtalen gjelder. November 2010 Rapport 2. tertial