Avdeling økonomi og analyse

Transkript

1

2 Heftets tittel: Samdata spesialisthelsetjenesten 2009 Utgitt: September 2010 Bestillingsnummer: Utgitt av: Redaktør: Forfattere: IS-0293 ISBN-nr Helsedirektoratet Avdeling økonomi og analyse Avdelingsdirektør Beate M. Huseby, Avdeling økonomi og analyse Per Bernhard Pedersen (psykisk helsevern for voksne) Marit Pedersen (kostnader, finansiering, produktivitet) Solfrid Lilleeng (TSB) Ola Kindseth (somatikk) Marit Sitter (psykisk helse barn og unge) Ingrid Børset Sundet (kostnader og finansiering) Andreas Slettebak Wangen (kostnader og finansiering) Heidi Torvik (kostnader og finansiering) Stein Ø. Petersen og Heidi Jensberg i SINTEF Teknologi og samfunn har bidratt med h.h.v. kapittel 10 om pasientstrømmer og kapittel 8 om personell i somatisk sektor. Postadresse: Besøksadresse: Pb St. Olavs plass, 0130 Oslo Sluppenveien 12 C, 7037 Trondheim Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Heftet kan bestilles hos: Grafisk design: Trykkeri: Forside: Helsedirektoratet v/ Trykksaksekspedisjonen e-post: [email protected] Tlf.: Faks: Ved bestilling, oppgi bestillingsnummer: IS Andvord Grafisk AS Andvord Grafisk AS MILJØMERKET TRYKKSAK

3 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

4

5 Forord Spesialisthelsetjenesten er en stor og betydningsfull del av den offentlige helsetjenesten i Norge. Det bevilges og brukes nesten 100 milliarder årlig for å tilby befolkningen en best mulig spesialisthelsetjeneste. SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2009 gir informasjon om hva disse pengene brukes til, og hvordan de blir fordelt mellom ulike sektorer og regioner. Rapporten inneholder informasjon om ressursinnsats, bruk av tjenestene og utnyttingen av ressursene. Vår ambisjon er at rapporten skal være til nytte for de som planlegger, vurderer og treffer beslutninger i helse- og omsorgssektoren. Rapporten gir både en oversikt over generelle utviklingstrekk i spesialisthelsetjenesten, og mulighet til å sammenligne og vurdere utviklingen i egen region eller eget foretak med andre tilsvarende enheter. For at rapporten til enhver tid skal kunne bidra med relevante styringsindikatorer ønsker Helsedirektoratet en løpende dialog med sektoren om innhold og utforming av rapporten. SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2009 er utarbeidet av Helsedirektoratet. Frem til har SAMDATA-rapportene vært utarbeidet av SINTEF Helsetjenesteforskning etter oppdrag fra Helsedirektoratet. SINTEF har imidlertid også bidratt til kapitlene om pasientstrømmer (kapittel 10) og personell i somatisk sektor (kapittel 8) i denne rapporten. Rapporten inneholder tall og analyser på nasjonalt, regionalt og foretaksnivå for hele spesialisthelsetjenesten. I tillegg vil grunnlagsdata bli publisert på våre nettsider helsedirektoratet.no/statistikk/samdata. De pasientdata og ventetidsdata som brukes i rapporten er innsamlet og kvalitetskontrollert av Norsk Pasientregister (NPR) i Helsedirektoratet. Data for senger, døgn- og dagplasser, kostnader og finansiering er samlet inn av Statistisk sentralbyrå (SSB) og kvalitetssikret og tilrettelagt for SAMDATA sitt formål av Helsedirektoratet. Personelltall og befolkningstall er levert av SSB. Vi takker SSB for et godt og nært samarbeid. Personelltall for poliklinikkene i det psykiske helsevernet og rusbehandling er innsamlet av Helsedirektoratet. Helsedirektoratet, september 2010 Bjørn-Inge Larsen Helsedirektør

6 Innhold Forord... 5 Innhold... 6 Innledning... 9 Del 1 Nasjonale og regionale utviklingstrekk Oppsummering og nasjonale nøkkeltall Kostnader i spesialisthelsetjenesten Oppsummering Datagrunnlag Nasjonal utvikling Regional utvikling Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Økning eller reduksjon i regionale forskjeller? Kostnadsandeler Kostnader per innbygger Bruk av spesialisthelsetjenester Oppsummering hovedtrekk i bruk av spesialisthelsetjenester Datagrunnlag Utviklingen i spesialisthelsetjenesten Generelle utviklingstrekk Helseregion Sør-Øst Helseregion Vest Helseregion Midt-Norge Helseregion Nord Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling? Øker eller minker de regionale forskjellene? Tallgrunnlag bruk av spesialisthelsetjenester Del 2 Somatiske spesialist helsetjenester Aktivitet og kostnader i somatisk spesialisthelsetjeneste Nasjonale og regionale utviklingstrekk Kostnad per DRG-poeng Kostnad per liggedøgn Indeks for pasientsammen setning Regionale og lokale utviklingstrekk i kostnad per DRG-poeng... 56

7 4.3 Datagrunnlag og definisjoner Aktivitet Kostnader Tabeller Aktivitet i helseforetakene Nasjonale utviklingstrekk Regionale utviklingstrekk Datagrunnlag og definisjoner Tabeller Korridorpasienter og epikrisetider Korridorpasienter Epikrisetid Datagrunnlag og definisjoner Tabeller Kostnader og finansiering somatisk spesialisthelsetjeneste Nasjonale utviklingstrekk Regionale utviklingstrekk Datagrunnlag Kostnader og finansiering nasjonale tall Kostnader regionale tall Finansiering regionale tall Regionale tall, kostnader per innbygger Utvikling i personell og senger i somatisk spesialisthelsetjeneste Nasjonale utviklingstrekk Regionale utviklingstrekk Om datagrunnlaget Tabeller Bruk av somatiske spesialisthelsetjenester Nasjonale utviklingstrekk Regionale og lokale utviklingstrekk Datagrunnlag og aktivitetsmål Tabeller Pasientstrømmer i somatisk spesialisthelsetjeneste Nasjonale utviklingstrekk Datagrunnlag Tabeller Del 3 Det psykiske helsevernet Produktivitet i psykisk helsevern Nasjonale og regionale utviklingstrekk Datagrunnlag Produktivitetsindikatorer for poliklinikker i det psykiske helsevernet for barn og unge

8 11.4 Produktivitetsutvikling ved poliklinikker i det psykiske helsevernet for voksne Produktivitetsindikatorer for døgnavdelinger i det psykiske helsevernet for voksne Kostnader og finansiering i det psykiske helsevernet Nasjonale utviklingstrekk Regionale utviklingstrekk Datagrunnlag Driftskostnader og finansiering nasjonale tall 2008 og Driftskostnader og finansiering regionale tall 2008 og Kostnader per innbygger Personellinnsats psykisk helsevern Tidsbrudd i personelldata fra skjemabaserte data til registerdata Nærmere om tabellene Tabeller Døgnplasser i psykisk helsevern Hovedtrekk Om data Tabeller Bruk av det psykiske helsevernet Hovedtrekk Datagrunnlag Tabeller Del 4 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling Kostnader til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Nasjonale utviklingstrekk Regionale utviklingstrekk Definisjoner og datagrunnlag Kostnader nasjonale og regionale tall Enhetskostnader Personell og døgnplasser Hovedtrekk Datagrunnlag Tabeller Befolkningens bruk av TSB Hovedtrekk Datagrunnlag Tabeller

9 Del 5 Ventetider Ventetider i spesialist helsetjenesten Nasjonale utviklingstrekk Regionale utviklingstrekk Ventetid etter fagområde i somatisk sektor Datagrunnlag og ventetidsmål Tabeller

10

11 Innledning Formålet med denne rapporten er å gi svar på mange sentrale og grunnleggende helsepolitiske spørsmål om spesialisthelsetjenesten i Norge. Hvor mye av landets ressurser brukes på spesialisthelsetjenester? Er det noen deler av landet som bruker mer penger på spesialisthelsetjenester enn andre? Og om de gjør dette skyldes det at de bruker tjenestene mer eller at tjenestene er dyrere å produsere? Koster en behandling ved Universitetssykehuset i Nord- Norge like mye som en behandling ved Haukeland sykehus? Hvor mye har bruken av spesialisthelsetjenester økt det siste året og de siste fem år? For hvilke helsetjenester har bruken økt og hvilke har ikke økt? Hvor lenge må pasientene vente på utredning ved en somatisk poliklinikk og er det forskjeller på ventetiden om de bor i Sør-Øst eller i Midt-Norge? Hvilket tilbud innen psykisk helsevern finnes det i Bergensområdet i sammenligning med Finnmark? Blir befolkingen i Oslo operert oftere enn befolkningen i Helgeland? Må pasienter som legges inn på St. Olavs hospital oftere ligge på en korridor enn pasienter som legges inn på Stavanger universitetssykehus? Denne rapporten dekker mange områder og gir svar på mange spørsmål om spesialisthelsetjenesten. Mer grunnleggende sett kan vi imidlertid si at rapporten fokuserer på to spørsmål; Hvilke endringer finner vi i spesialisthelsetjenesten siste år og i siste femårsperiode? Hvilke forskjeller er det mellom regionene og foretaksområdene? Disse spørsmålene er stilt for hvert av de områdene og sektorene som analyseres. Størst forståelse for omfanget og kompleksiteten i spesialisthelsetjenesten får vi imidlertid om vi setter sammen kunnskapen som kommer frem i de ulike kapitlene og ser forskjeller og endringer i utgifter og personell i sammenheng med forskjeller og endringer i aktiviteten. Når kostnadene per DRG-poeng øker ved Rikshospitalet, er det viktig å vite at dette skyldes at aktiviteten reduseres mer enn kostnadene i Når vi finner at Helse Midt-Norge har lavere kostnader til psykisk helsevern for voksne enn Helse Vest, er det viktig å vite at Helse-Midt-Norge likevel har flere polikliniske konsultasjoner innen psykisk helsevern for voksne enn Helse Vest.

12

13 Nasjonale og regionale utviklingstrekk

14 1 Oppsummering og nasjonale nøkkeltall Stabile kostnader i spesialisthelsetjenesten Kostnadene til spesialisthelsetjenesten, inklusive kapitalkostnader, var på totalt 98,4 milliarder kroner i Dette tilsvarer kroner per innbygger. Økningen fra 2008 var 1,1 prosent korrigert for prisstigning 2. Når vi også korrigerer for befolkningsveksten på 1,2 prosent var endringen i kostnader per innbygger -0,1 prosent. Kostnadsutviklingen per innbygger 3 siste år var negativ for somatisk sektor (-0,4 prosent), viser en liten økning for psykisk helsevern (+0,5 prosent) og økte for den tverrfaglige spesialiserte rusbehandlingen (+6,6 prosent). I siste femårsperiode øker totalkostnadene i spesialisthelsetjenesten med 8,3 prosent korrigert for prisvekt og nye oppgaver 4. Inklusive nye oppgaver var den priskorrigerte veksten 12,7 prosent eksklusive kapitalkostnader og 10,9 prosent inklusive kapitalkostnader. Kostnadsveksten 5 i siste femårsperiode har vært lavest i Helse Nord (4,5 prosent) og størst i Helse Sør-Øst og Helse Vest (8,8 og 10,4 prosent). Siste år var kostnadsveksten størst i Helse Vest (2,5 prosent) og minst i Helse Sør-Øst (1,2 prosent). Det samlede nivået på kostnader per innbygger 6 er høyest i Helse Nord og lavest i Helse Vest. Dette gjelder for somatisk sektor og psykisk helsevern. For tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) har Helse Sør-Øst det høyeste nivået og Helse Midt-Norge det laveste nivået av kostnader per innbygger. Kostnadsutviklingen i et femårsperspektiv er nærmere beskrevet i kapittel 2. Se kapittel 7, 12 og 16 for nærmere informasjon om utviklingen i kostnader og finansiering siste år for henholdsvis somatisk sektor, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Prioritering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). På nasjonalt nivå øker kostnader til psykisk helsevern og rusbehandling mer enn kostnader til somatisk sektor i løpet av femårsperioden. Korrigert for prisvekst og nye oppgaver øker kostnadene til psykisk helsevern med nær 13 prosent, kostnadene til rusbehandling øker med drøyt 30 prosent og kostnadene til somatisk sektor øker med 6 prosent. Dette betyr at spesialisthelsetjenes- 1 Eksklusive virksomhet på private sykehus som ikke er finansiert av regionale helseforetak (private kjøp). Dette er inkludert i tall publi5 sert av SSB (99,413 milliarder). 2 I 2009 fikk helseforetakene 235 mill kr i tilskudd til pandemiberedskap. Dette tilsvarer drøyt 1/3 av kostnadsveksten på 1 prosent. I 2009 fikk helseforetakene også tildelt en tiltakspakke på 1 mrd kroner i forbindelse med finanskrisen. SAMDATA har ikke kunnskap om hvor mye av tiltakspakken som har resultert i økte driftskostnader i somatisk sektor. Det kan antas at tiltakspakken også medfører at realveksten overestimeres. 3 Inklusive kapitalkostnader og eksklusive kostnader til private kjøp av helsetjenester. 4 Se kapittel 2 for oversikt over nye oppgaver og finansieringsansvar i perioden. 5 Korrigert for prisstigning og nye oppgaver og eksklusive kapitalkostnader. 6 Totale driftsutgifter til spesialisthelsetjenesten korrigert for gjestepasientoppgjør og kjøp fra private institusjoner inklusive kapital5 kostnader. 12 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

15 ten relativt sett har omfordelt kostnader fra somatisk sektor til psykisk helsevern og rusbehandling. Kostnader til ambulansetjenester øker også med 24 prosent i perioden. Siste år økte kostnadene til psykisk helsevern og TSB mer enn kostnadene til somatikk i tre av fire regioner. I Helse Nord var realveksten i kostnader til somatisk sektor større (+1,6 prosent) enn realveksten i kostnader til psykisk helsevern (-2,4 prosent). I siste femårsperiode har også den prosentvise økningen i aktivitet vært større i psykisk helsevern og TSB enn i somatikk. På nasjonalt nivå har aktivitetsveksten innen psykisk helsevern også vært noe større enn i somatisk sektor siste år, men her finner vi regionale forskjeller. Bare i Helse Nord har ratene for utskrivninger i psykisk helsevern for voksne økt vesentlig mer enn ratene for sum DRG-poeng i somatikk 7. Også på nasjonalt nivå er forskjellene marginale. Spørsmålet om prioritering av psykisk helsevern og TSB diskuteres nærmere i kapittel 2 med utgangspunkt i kostnadsutviklingen. I kapittel 3 diskuteres aktivitetsutviklingen i lys av prioriteringsspørsmålet mer detaljert. Produktivitet i somatisk sektor Driftskostnadene per DRG-poeng ble noe redusert, også i Gjennomsnittlige kostnader per DRG-poeng for helseforetakene og sykehusene med driftsavtaler hadde en realnedgang på 0,4 prosent fra 2008 til Kostnadene per liggedag økte med 3,9 prosent. Dette kan både knyttes til omlegging fra døgnaktivitet til dagbehandling og til en gjennomsnittlig nedgang i liggetid per døgnopphold. Det var betydelige regionale forskjeller i utviklingen av driftskostnader siste år. Helse Midt-Norge og Helse Nord hadde en økning i driftskostnader per DRG-poeng på henholdsvis 1,9 og 5 prosent. I Helse Nord kan økningen knyttes til en nedgang i aktivitet kombinert med en svak vekst i kostnader. I Helse Midt-Norge var det en noe større kostnadsvekst i kombinasjon med stabil aktivitet. I kapittel 4 presenteres utviklingen i produktivitet i somatisk sektor, både nasjonalt, regionalt og for hvert av helseforetakene (aktivitet og kostnader). Produktivitet i psykisk helsevern Data fra poliklinikkene i psykisk helsevern for både voksne og for barn og unge viser en svak nedgang i kapasitetsutnyttelsen. Antall utskrivninger per årsverk ved døgnavdelingene for voksne øker fortsatt. Det understrekes imidlertid at indikatorene for produktivitet i det psykiske helsevernet er svært sensitive for endringer i data. Resultatene bør derfor tolkes med varsomhet. Indikatorene for produktivitet i det psykiske helsevernet presenteres i kapittel 11. Aktivitetsutviklingen Siste år var endringen i ratene for DRG-poeng (dag og døgn) per innbygger 0,0 prosent. Veksten i somatisk aktivitet (1,2 prosent) ble spist opp av økningen i befolkningen. Stabiliteten innebærer en fortsatt nedgang i døgnoppholdene og økte rater for dagopphold. Samlet sett er det også stabilitet i ratene for kirurgisk/ikke-kirurgisk behandling og både planlagte opphold og øyeblikkelig hjelp, men for innleggelser (døgnopphold) finner vi nedgang i planlagte behandlinger. 7 I Helse Nord har dermed aktiviteten i psykisk helsevern økt siste år selv om kostnadene er redusert. Oppsumering og nasjonale nøkkeltall

16 Også ratene for utskrivning fra døgnbehandling i PHV og polikliniske konsultasjoner innen både somatikk og psykisk helsevern for voksne, har hatt en moderat vekst (fra 0,7 til 2,2 prosent). Fra 2008 til 2009 var det fortsatt vekst i polikliniske tiltak for barn og unge, men veksttakten var lavere enn tidligere år. Basert på beregninger med samme metode som under Opptrappingsplanen, økte dekningsgraden i det psykiske helsevernet for barn og unge fra 4,7 til 5,0 prosent. Ved bruk av pasiententydige data som gjør det mulig å følge pasientene på tvers av institusjonene, finner vi at den reelle dekningsgraden er 4,7 prosent. I det psykiske helsevernet for voksne fortsetter utviklingen fra tidligere år: Den polikliniske aktiviteten øker med 3,7 prosent 8 siste år, mens tallet på utskrivninger fra døgnopphold stiger med 2,5 prosent. Grunnet redusert varighet av oppholdene går likevel antall oppholdsdøgn ned med 2,4 prosent. Det er fortsatt betydelige forskjeller i bruken av tjenestene, både mellom helseregioner og mellom foretaksområder internt i regionene. I siste femårsperiode har samtlige helseregioner hatt en tydelig vekst i bruken av spesialisthelsetjenester. Veksten har imidlertid ikke vært like sterk på alle områder. Ratene for polikliniske tiltak for barn og unge i det psykiske helsevernet (PHBU) økte med 48 prosent og behandlede pasienter i PHBU med 25 prosent. Ratene for polikliniske konsultasjoner i det psykiske helsevernet for voksne økte med 24 prosent, og utskrivninger økte med 9 prosent. I somatisk sektor økte ratene for polikliniske konsultasjoner 9 med rundt 10 prosent og dagoppholdene med 8 prosent, mens døgnoppholdene 10 er redusert med om lag 3 prosent. Aktivitetsutviklingen i både somatisk sektor, psykisk helsevern og TSB i et femårsperspektiv, er beskrevet i kapittel 3. I kapittel 5 beskrives aktivitetsutviklingen i somatisk sektor ut fra et foretaksperspektiv og kapitlet viser endringer i de enkelte foretakenes produksjon og liggetid. I kapittel 9 beskrives aktivitetsutviklingen i somatisk sektor i et befolkningsperspektiv (befolkningskorrigerte rater). Rater for bruk av tjenester i det psykiske helsevernet beskrives i kapittel 15, og i kapittel 18 beskrives bruken av tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Norge. Utviklingen i tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Behandlingstilbudet innen rusbehandling er styrket gjennom utvidelser av døgnplasskapasiteten i form av flere rammeavtaler med private rustiltak. Satsningen er også knyttet til økt døgntilbud innen det offentlige tilbudet. Dette synliggjøres både gjennom flere døgnplasser, flere årsverk og økte kostnader, men når det dreier seg om nyetableringer vil det ta litt tid før aktivitetstallene gjenspeiler denne satsningen. Volumet i døgnbehandlingen målt ved oppholdsdøgn er lite endret fra 2008, mens antall innleggelser og polikliniske konsultasjoner har økt. Dette kan bety en dreining fra langtidsbehandling over mot kortere døgnopphold som også vil medfører behov for endret kompetanse blant personellet. I 2009 er en fjerdedel av årsverkene knyttet til personell med spesialisering i psykiatri eller videreutdanning i psykisk helsearbeid eller rus og resultater fra årsverksregisteret tyder på en liten økning fra Totaltall, ikke korrigert for befolkningsutviklingen. 9 Ratene for polikliniske konsultasjoner i 2009 er estimert for å kunne sammenlignes med data fra før I 2009 ble data innsamlet på nytt format (NPR melding) og gjør at data ikke er sammenlignbar med tidligere år. For 2008 finnes data på både nytt og gammelt format, slik at effekten av overgangen til nytt format kan beregnes. 10 I dette kapitlet benyttes døgnopphold som synonym til innleggelser i kapittel 5 og kapittel Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

17 I tidligere år har nøkkeltallene i Samdata bare inkludert TSB i form av kostnader. Aktivitetsutviklingen, døgnplasser og personell har vært presentert i egen sektor-rapport. I år inneholder SAMDATA Spesialisthelsetjenesten også informasjon om døgnplasser, personell og bruk av tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Utviklingen innen TSB beskrives i kapittel 16, 17 og 18. Døgnplasser i psykisk helsevern og rusbehandling I det psykiske helsevernet for barn og unge var det ved utgangen av døgnplasser, bare 6 plasser mer enn i 2008, og betydelig under Opptrappingsplanens reviderte måltall på 400 plasser. Plasstallet øker svakt i Helse Nord. I øvrige regioner er plasstallet stabilt. Innen det psykiske helsevernet for voksne er det fortsatt en svak nedgang i tallet på døgnplasser. Ved utgangen av 2009 var det i alt plasser, 124 færre enn året før. Plasstallet øker i Helse Nord, i øvrige regioner er det en svak nedgang. Døgnplassene knyttet til det planlagte behandlingstilbudet innen TSB i 2009 økte med 30 døgnplasser i det offentlige tilbudet og 85 døgnplasser ved private rustiltak. I alt 60 prosent av døgnplassene er knyttet til inngåtte driftsavtaler eller rammeavtaler med private enheter. Både økt innsats rettet mot etablering av offentlig døgntilbud og regulering av ad-hoc-kjøp inn i rammeavtaler, har bidratt til økningen i døgnplasskapasitet. Døgnplassdekningen har økt ved tre av fire regioner og de regionale forskjellene er blitt redusert siden Døgnplasser i det psykiske helsevernet beskrives i kapittel 14, og døgnplasser i den tverrfaglige spesialiserte rusbehandlingen presenteres i kapittel 17. Korridorpasienter og epikrisetid Fra 2008 til 2009 var det på nasjonalt nivå en økning i andelen epikriser utsendt innen en uke etter utskrivning. På regionnivå var det en økning i tre av fire regioner, mens nivået i Helse Midt-Norge var stabilt. Tre av fire regioner hadde også en nedgang i andelen korridorpasienter i samme periode. Helse Vest hadde imidlertid en økning. Andelen korridorpasienter varierer betydelig fra tertial til tertial og mellom helseforetakene. En langsom nedgang kan likevel spores over tid. Utviklingen i antall korridorpasienter og andel utsendte epikriser innen en uke etter avsluttet behandling presenteres i kapittel 6. Pasientstrømmer i somatikk Etter at Helse Sør og Helse Øst ble slått sammen til en felles region, er det kun små pasientstrømmer i Norge mellom regionene. I 2009 ble 94,7 prosent av DRG-poengene produsert innad i pasientenes eget regionale helseforetak. Andelen er så godt som uendret fra 2008 til Innad i regionene er pasientstrømmene noe større. For planlagte døgnopphold ble mellom 19 og 32 prosent gjennomført ved andre HF i regionen enn pasientens eget. Utviklingen i pasientstrømmer mellom regioner og helseforetaksområder beskrives i kapittel 10. Ventetider For prioriterte pasienter innen psykisk helsevern var median ventetid stabil fra 2008 til Dette gjaldt for både voksne og barn og unge, og ved både polikliniske konsultasjoner og innleggelser. Oppsumering og nasjonale nøkkeltall

18 Innen somatisk sektor ser vi en tendens til økt ventetid, men økningen gjelder først og fremst for ikke-prioriterte pasienter. I 2009 fikk minst 1/4 av pasientene innen både somatikk og psykisk helsevern utredning eller behandling innen en måned etter at de ble satt på venteliste. For TSB gjaldt dette 1/5 av pasientene. I alle sektorer er ventetiden for innleggelse oftest kortere enn ventetiden for poliklinisk utredning/behandling. Ventetidsutviklingen fra 2008 til 2009 er nærmere presentert i kapittel 19. Tidsseriebrudd i personelltallene Mellom 2008 og 2009 er det brudd i tidsserien på personelltall. Fra statistikkåret 2008 gikk Statistisk sentralbyrå over fra å publisere personellstatistikk, basert på skjema innhentet fra institusjonene, til statistikk basert på uttak fra personellregistrene ved institusjonene, kombinert med bl.a. utdanningsregisteret. Også i 2008 benyttet Samdata personelltall innhentet gjennom skjema, men for 2009 er slike tall ikke tilgjengelige. Dette medfører et tydelig brudd i tidsserien for personell mellom 2008 og Sammenligninger av data fra register og skjema i 2008 viser betydelige avvik på foretaks- og institusjonsnivå. På nasjonalt nivå, etter fordeling av fellespersonell, er avviket mellom registerdata og skjemabaserte data årsverk i somatisk sektor, årsverk innen psykisk helsevern for voksne og -521 årsverk i psykisk helsevern for barn og unge. Til sammenligning økte personellinnsatsen i løpet av opptrappingsperioden for psykisk helsevern med og årsverk (henholdsvis barn/unge og voksne). Vi har foretatt en sammenligning på institusjonivå av skjematall for 2008 og registertall for 2009 med fordeling av fellesfunksjoner. Avvikene er noe mindre i 2009 enn i For det psykiske helsevernet for voksne gir registertallene et avvik på 918 årsverk. En del av dette kan føres tilbake til åpenbare feilføringer av personell ved Ullevål universitetssykehus (ca 450 årsverk i avvik) og Haukeland universitetssykehus i Bergen (ca 300 årsverk i avvik). Avvik i størrelsesorden prosent er heller ikke uvanlig for andre institusjoner. Innen det psykiske helsevernet for barn og unge er avviket 316 årsverk. Her kan avviket særlig føres tilbake til Haukeland, der avviket er ca 130 årsverk. Det er imidlertid betydelige prosentvise avvik også for en rekke andre institusjoner. Pga. store avvik mellom de to datakildene for 2008 har vi i årets rapport valgt å benytte skjematall for 2008, snarere enn registertallene. I noen tilfeller har vi også valgt å ikke presentere tall for prosentvis endring, ettersom dette lett blir misvisende. Vi har videre valgt å holde Ullevål universitetssykehus og sykehusfunksjonen i Helse Bergen utenfor produktivitetsberegningene for døgnavdelingene i psykisk helsevern for voksne. Det har vist seg vanskelig å skille ut tall for personellinnsatsen for den polikliniske virksomheten i det psykiske helsevernet og TSB, basert på register. Helsedirektoratet har derfor foretatt innsamling av dette i egen regi. Innen TSB har årsverksstatistikken i Samdata også i tidligere år vært basert på registerdata. Ny metode for fordeling av fellespersonell gjør imidlertid at årsverksstatistikken for 2009 ikke er sammenlignbar med tidligere år. Det er imidlertid beregnet sammenlignbare årsverkstall for TSB i 2008 (se nøkkeltallstabellen og kapittel 17). Personelltall for somatisk sektor, psykisk helsevern og TSB presenteres i henholdsvis kapittel 8, kapittel 13 og kapittel Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

19 Tabell 1.1 Nasjonale nøkkeltall Nøkkeltall Prosent endring Aktivitet somatisk sektor Døgnopphold ,2 Dagopphold ,6 Samlet antall opphold ,0 Polikliniske konsultasjoner 3, ,2 Polikliniske kons. NPR-meldingsformat ,2 Konsultasjoner private avtale spesialister, ekskl. ISFvirksomhet ,8 5 Opphold ved opptreningsinstitusjoner ,1 DRG-poeng døgnopphold ,1 DRG-poeng dagopphold ,8 Samlet antall DRG-poeng ,1 Samlet antall DRG-poeng ekskl. dagrehabilitering 6 Gj.sn. liggetid døgnopphold 7 5,6 5,1 5,0 4,9 4,69 4,58-0,1 Gj.sn. liggetid alle opphold 7 4,2 3,4 3,2 3,1 3,07 2,94-0,1 Aktivitet psykisk helsevern Polikliniske konsultasjoner PHV ,7 Døgnopphold PHV ,1 Utskrivninger PHV ,5 Antall oppholdsdøgn PHV ,4 Behandlede pasienter PHBU ,7 Polikliniske tiltak PHBU ,2 Dekningsgrad PHBU 9 2,8 4,0 4,3 4,5 4,7 5,0 0,3 Aktivitet rusbehandling (TSB) Antall oppholdsdøgn TSB ,2 Antall innleggelser TSB ,6 Antall polikl. konsultasj ,3 Personell Årsverk somatikk ,5 Herav antall legeårsverk ,9 Årsverk PHV ,4 Årsverk PHBU ,4 Årsverk TSB ,2 Årsverk priv. avtalespes. PHV ,2 Årsverk priv. avtalespes. Som ,5 Oppsumering og nasjonale nøkkeltall

20 Nøkkeltall Samdata spesialisthelsetjenesten 2009 Prosent endring Senger/døgnplasser Effektive senger somatikk ,6 Døgnplasser PHV ,7 Døgnplasser PHBU ,9 Kostnader (millioner kr) 11 Somatikk ,7 - i tillegg kapitalkostnader ,7 Psykisk helsevern PHV ,0 - i tillegg kapitalkostnader ,1 Psykisk helsevern PHBU ,3 - i tillegg kapitalkostnader ,5 Rusbehandling ,7 - i tillegg kapitalkostnader ,4 Totalt behandlingssektorer ,1 - i tillegg kapitalkostnader ,7 Spesialisthelsetjenesten samlet ,4 - i tillegg kapitalkostnader ,8 Aktiviteter og kostnader Driftskostnader DRG-virksomhet per DRG-poeng, ekskl. avskr. mv ,4 Driftskostnader DRG-virksomhet per DRG-poeng, inkl. avskr. mv ,8 Driftskostnader DRG-virksomhet per liggedag, ekskl. avskr. mv ,9 Driftskostnader DRG-virksomhet per liggedag, inkl. avskr. mv ,6 Datakilder: Norsk pasientregister (Helsedirektoratet), Avdeling økonomi og analyse (Helsedirektoratet), SINTEF (Samdata Nøkkeltall) og SSB. 1) Oslo kommunale legevakt kom inn under ISF-ordningen i Institusjonen er ikke inkludert i tallene for årene før ) Dagopphold tilsvarer sum dagbehandlinger for innlagte og dagbehandling ved poliklinikk inklusive private avtalespesialister inkludert i ISF. 3) Skadeseksjonen ved Ortopedien Ullevål (lokalisert i Storgt. 40) rapporterer polikliniske konsultasjoner for første gang i ) Tallet på polikliniske konsultasjoner i 2009 er estimert. Data for 2009 ble innrapport på nytt format (NPR melding) og medførte en sterk økning i antallet polikliniske konsultasjoner ( konsultasjoner i 2008). Data fra 2008 er tilgjengelige på både nytt format (NPR melding) og gammelt format (NPR-record) og på bakgrunn av denne forskjellen har vi estimert polikliniske konsultasjoner for 2009 på gammelt format. 5) Konsultasjonene for avtalespesialistene er basert på estimat, ettersom rapporteringen fra avtalespesialistene fortsatt ikke er komplett. Data til og med 2008 er estmert av Sintef. For 2009 benyttes NPRs estimerte tall. 6) Dagrehabilitering er definert som DRG 462B og liggetid=0. 7) Opphold kodet med 0 liggedager kodes om til 0,5 liggedager. Opphold med 366 liggedager eller mer kodes om til 366 liggedager. 8) For 2009 er aktivitetsstatistikken for psykisk helsevern for voksne i sin helhet basert på pasientdata fra NPR, i motsetning til tidligere år hvor vi i tillegg har benyttet opplysninger fra samleoppgavene i SSB. For poliklinikkene innebærer endringen en nedgang i antall registrerte konsultasjoner på Antall døgnopphold er alle utskrevne pasienter samt de som ligger inne i året men utskrives etter årsskiftet. Antall utskrivninger er antall pasienter utskrevet i ) Publiserte tall fra 2008 er endret for å være sammenlignbare med data fra Pasientdata for barn og unge mangler data fra fire institusjoner i For to av disse har vi 2008-data som brukes som estimat. De to øvrige institusjonene holdes utenfor analysen i både 2008 og ) Det er tidsseriebrudd i personelltallene. Tall for antall årsverk i spesialisthelsetjenesten har inntil 2008 vært innsamlet av SSB gjennom skjema. F.o.m er skjemainnsamling av personelldata avløst av registeruttak. Dette gjelder alle årsverkstall for spesialisthelsetjenesten. Begge metoder ble gjennomført i 2008 og sammenligninger viser betydelige avvik, særlig på institusjonsnivå. Årsverk for TSB i 2008 avviker fra tidligere publiserte registertall i SAMDATA på grunn av at korrigering av legemeldt sykefravær og fellespersonell er tatt hensyn til i de nye tallene. 11) Tallene er i løpende kroner. Dersom tallene ønskes deflatert til faste kroner henvises til tabell 2.2 (deflatoroversikt) og vedlegg til kapittel 2 på Helsedirektoratets nettsider ( 12) Det er ikke beregnet kapitalkostnader for private institusjoner uten driftsavtale, da dette antas å være betalt som en del av prisen de offentlige betaler de private. 13) Se kapittel 7 for mer informasjon om endringer i kostnader og finansiering av somatisk sektor. 14) Se kapittel 12 for mer informasjon om endringer i kostnader og finansiering av psykisk helsevern. 15) Se kapittel 16 for mer informasjon om endringer i kostnader og finansiering av tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

21 Tabell 1.2 Totale driftskostnader i spesialisthelsetjenesten 2009, fordelt på formål. Sum totale driftskostnader eksklusive og inklusive kapitalkostnader kr. Helse foretak Somatisk spes.helsetjeneste Psykisk helsevern Rusbehandl. Ambulanse Personalpolitiske tiltak Pasienttransport RHF Felles Totale drifts kostnader eksl. kapitalkostnader Totale drifts kostnader inkl. kapitalkostnader Helse Sør-Øst RHF Sykehuset Østfold HF Akershus universitetssykehus HF Bærum sykehus Aker universitetssykehus Ullevål universitetssykehus Sunnaas sykehus HF Rikshospitalet Sykehuset Innlandet HF Sykehuset Buskerud Ringerike sykehus Kongsberg sykehus Sykehuset i Vestfold HF Psykiatrien i Vestfold HF Sykehuset Telemark HF Oppsumering og nasjonale nøkkeltall

22 Helse foretak Somatisk spes.helsetjeneste Psykisk helsevern Rusbehandl. Ambulanse Personalpolitiske tiltak Pasienttransport RHF Felles Totale drifts kostnader eksl. kapitalkostnader Totale drifts kostnader inkl. kapitalkostnader Sørlandet sykehus HF Øvrige kostnader Sør-Øst RHF SUM Helse Sør-Øst RHF 1 Helse Vest RHF Helse Stavanger HF Helse Fonna HF Helse Bergen HF Helse Førde HF Øvrige kostnader Vest RHF SUM Helse Vest RHF 1 Helse Midt- Norge RHF Helse Sunnmøre HF Helse Nordmøre og Romsdal HF St Olavs Hospital HF Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

23 Helse foretak Somatisk spes.helsetjeneste Psykisk helsevern Rusbehandl. Ambulanse Personalpolitiske tiltak Pasienttransport RHF Felles Totale drifts kostnader eksl. kapitalkostnader Totale drifts kostnader inkl. kapitalkostnader Sykehuset Levanger Sykehuset Namsos Helse Nord Trøndelag HF Rusbehandling Midt-Norge HF Øvrige kostnader Midt- Norge RHF SUM Helse Midt-Norge RHF 1 Helse Nord RHF Helgelandssykehuset HF Nordlandssykehuset HF Universitetssykehuset Nord-Norge HF Helse Finnmark HF RHF-et Nord SUM Helse Nord RHF Oppsumering og nasjonale nøkkeltall

24 Helse foretak Somatisk spes.helsetjeneste Psykisk helsevern Rusbehandl. Ambulanse Personalpolitiske tiltak Pasienttransport RHF Felles Totale drifts kostnader eksl. kapitalkostnader Totale drifts kostnader inkl. kapitalkostnader Private institusjoner Private institusjoner uten driftsavtale Private ideelle utenfor RHF Private kommersielle sykehus SUM Private SUM Spesialisthelsetjenesten Kostnader på RHF-et består av tilskudd til avtaleinstitusjoner og kjøp av tjenester, samt RHF-administrasjonen. 2 Kostnader til private institusjoner er kun beregnet inklusive kapitalkostnader. Virksomhet ved private institusjoner som ikke er finansiert av helseforetakene er ekskludert fra grunnlaget. 22 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

25 2 Kostnader i spesialisthelsetjenesten Dette kapitlet beskriver kostnadsutviklingen for spesialisthelsetjenesten i perioden fra 2005 til På nasjonalt og regionalt nivå sammenlignes kostnadsveksten innenfor spesialist5 helsetjenestens ulike formål 1, og utviklingen i andel kostnader til somatisk sektor, psykisk helsevern og rusbehandling. På regionalt nivå undersøkes det om utviklingen går i retning av mer lik relativ fordeling av ressurser mellom somatisk sektor, psykisk helsevern og rusbehandling. I tillegg undersøkes det om forskjeller i nivå på kostnad per innbygger til behandlings formålene blir større eller mindre i løpet av perioden. 2.1 Oppsummering Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling På nasjonalt nivå øker kostnader til psykisk helsevern og rusbehandling mer enn kostnader til somatisk sektor i løpet av femårsperioden. Korrigert for prisvekst og nye oppgaver øker kostnadene til psykisk helsevern med nær 13 prosent, kostnadene til rusbehandling øker med drøyt 30 prosent - mens kostnadene til somatisk sektor øker med 6 prosent. Dette betyr at spesialisthelsetjenesten i sterkere grad har prioritert ressursinnsats til psykisk helsevern og rusbehandling sammenlignet med vekst i ressurser til somatisk sektor. Korrigert for befolkningsvekst er det en marginal økning på 1,3 prosent i kostnader til somatisk sektor fra 2005 til Kostnader til ambulansetjenester øker med 24 prosent i perioden Gjennom hele perioden har det vært en utflating av veksten i kostnader til somatisk sektor. Siste år er det også en utflating av veksten i kostnader til psykisk helsevern for voksne, hvor det er en svak realvekst på 1,3 prosent. Utflatingen av vekst i kostnader til psykisk helsevern siste år kommer fra en realnedgang på 3 prosent i Helse Nord, og en marginal vekst på 0,7 prosent i Helse Sør-Øst. Samtidig er det på nasjonalt nivå en sterk vekst på 8,3 prosent i kostnader til rusbehandling fra 2008 til Alle regionene har i løpet av femårsperioden sterkere vekst i kostnadene til psykisk helsevern og rusbehandling enn veksten i somatisk sektor. Helse Midt-Norge har den sterkeste veksten i kostnader til psykisk helsevern med en vekst på nær 16 prosent. Regionen har dermed den største økningen i andel kostnader til psykisk helsevern. Den laveste økningen kommer i 1 Formålene er: somatisk spesialisthelsetjeneste, psykisk helsevern for voksne, psykisk helsevern for barn og unge, rusbehandling, ambulansetjeneste, pasienttransport og annet som består av RHF-administrasjon og personalpolitiske tiltak. Kostnader i spesialisthelsetjenesten

26 Helse Nord, hvor kostnader til psykisk helsevern øker med 7 prosent. Helse Nord har den sterkeste veksten i kostnader til rusbehandling, med en vekst på 52 prosent i perioden. Regionale variasjoner i andel kostnader til somatisk sektor og psykisk helsevern avtar Regionale forskjeller i relativ fordeling av ressurser til somatisk sektor og psykisk helsevern har avtatt fra 2005 til Helse Midt-Norge bruker fortsatt størst andel av totale kostnader til somatisk sektor, med en prosentandel på 79,1 i Helse Vest bruker 4,7 prosentpoeng mindre av sitt budsjett til somatisk sektor samme år. Forskjellen har avtatt med 0,5 prosentpoeng fra Den motsatte utviklingen gjelder for psykisk helsevern. Variasjonen i andel kostnader til rusbehandling er stabil. Helse Sør-Øst bruker størst andel av kostnadene til rusbehandling, med en andel på 4 prosent i 2009 og Helse Midt-Norge bruker minst med en andel på 2,5 prosent. Stabil regional variasjon i kostnad per innbygger til somatisk sektor og psykisk helsevern for barn og unge avtakende i psykisk helsevern for voksne og rusbehandling For somatisk sektor er variasjonen mellom regionene i nivået på kostnader per innbygger til somatisk sektor stabil i femårsperioden. I 2009 har Helse Vest kostnader per innbygger til dette formålet som er 12 prosent under landsgjennomsnittet - mens det er 19 prosent over i Helse Nord. Innenfor psykisk helsevern for voksne reduseres regionale variasjoner i løpet av perioden. Ved starten av perioden er Helse Vest 11 prosent under landgjennomsnittet, og Helse Nord er 6 prosent over. Denne spredningen er redusert til at Helse Vest er 9 prosent under i 2009, mens Helse Nord er 4 prosent over. Spredningen i nivå på kostnader per innbygger til psykisk helsevern for barn og unge er stabil gjennom perioden. Helse Nord har både i 2005 og 2009 det høyeste nivået, og ligger 24 prosent over landsgjennomsnittet siste år i perioden. I 2009 har Helse Vest det laveste nivået, og bruker 15 prosent mindre per innbygger til barn og unge. Det er i 2009 fortsatte store regionale variasjoner, men tendens til utjevning i nivået på kostnader per innbygger til rusbehandling. Helse Midt-Norge lå lavest i 2005, med et nivå som var 31 prosent under gjennomsnittet. Helse Sør-Øst lå høyest og var 16 prosent over. I 2009 er denne spredningen redusert noe; Helse Midt-Norge har et nivå som er 29 prosent under landsgjennomsnittet, og Helse Sør-Øst ligger 9 prosent over. 2.2 Datagrunnlag Kostnadsutviklingen som presenteres tar utgangspunkt i driftsregnskap som helse foretak og institusjoner innenfor spesialisthelsetjenesten årlig rapporterer til SSB. For å beregne realvekst innenfor ulike behandlingsformål korrigeres kostnadsgrunnlaget for nye oppgaver og finansieringsansvar som har blitt tilført i løpet av perioden. På bakgrunn av informasjon i budsjettproposisjonen fra Helse- og omsorgsdepartementet er kostnadsgrunnlaget korrigert i henhold til disse faktorene. 24 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

27 Tabell 2.1 Nye oppgaver og finansieringsansvar i spesialisthelsetjenesten etter Akkumulerte kostnader. Løpende priser. Millioner kr Ansvar for rehabilitering og opptrening Pasientskadeerstatning Finansiering av kjøp hos private laboratorie- og røntgeinstitutt Finanansiering av TNF-hemmere Økt finansieringansvar pasienttransport Modum Bad overført til Helse Sør-Øst Finansiering av MS-behandling Olafia-klinikken til Oslo Universitetssykehus 6 6 Totalt I 2009 fikk helseforetakene to ekstraordinære tilskudd. Dette var tilskudd til håndtering av pandemi på 235 mill kr, og tiltakspakke på grunn av finanskrisen på 1 mrd kr. Tiltakspakken i forbindelse med finanskrisen skulle gå til vedlikehold og investeringsoppgaver. Tilskuddene representerer ikke permanente systemomlegginger og er dermed ikke håndtert som nye oppgaver. Det vil si at det ikke er korrigert for disse tilskuddene når kostnadsvekst fra 2008 til 2009 har blitt beregnet. Men det er viktig å være bevisst på disse faktorene når kostnadsendring fra 2008 til 2009 tolkes. Pandemitilskuddet på 235 mill kr representerer om lag 1/3 av kostnadsveksten på en prosent i somatisk sektor fra 2008 til 2009 (se tabell 2.3). Tiltakspakken til ved likehold og investeringer på 1 mrd kr kan synliggjøres både i balanseregnskap og i resultatregnskap. SAMDATA har ikke grunnlag for å anslå hvor mye av tiltakspakken til vedlikehold og investeringer som har medført driftskostnader i resultatregnskapet. Det er rimelig å anta at tiltakspakken i noen grad har resultert i økte driftskostnader i 2009, og at kostnadsveksten også kan overestimeres på grunn av dette. En fullstendig oversikt over kostnadsgrunnlaget som benyttes, og korreksjon for nye oppgaver, finnes under Grunnlags dataene presenteres på nasjonalt og regionalt nivå. Ved beregning av realvekst i kostnader benyttes SSB s deflator for prisvekst innenfor helsestell, sosial trygd og velferdstjenester i statsforvaltningen. Nivået på deflatoren var 3,7 prosent i Tabell 2.2 Prisvekst basert på SSB s deflator Prisvekst fra forrige år 3,4 % 6,1 % 5,5 % 3,7 % Akkumulert prisvekst fra ,4 % 9,7 % 15,7 % 20,0 % Kostnader i spesialisthelsetjenesten

28 2.3 Nasjonal utvikling Korrigert for prisvekst og nye oppgaver øker totale kostnader i spesialisthelse tjenesten med 8,3 prosent fra 2005 til Somatisk sektor har en kostnadsvekst på 6,1 prosent, mens kostnader til psykisk helsevern og rusbehandling øker sterkere med henholdsvis 12,9 2 og 30,5 prosent. Kostnader til ambulansetjenester øker med 23,9 prosent i perioden. Tabell 2.3 Driftskostnader i spesialisthelsetjenesten fordelt på formål Prosent endring Prosent endring Formål Mill. kroner 2009 Løpende priser Faste priser Løpende priser Faste priser A: Somatisk spesialisthelsetj., ekskludert nye oppgaver ,3 6,1 4,7 1,0 B1: Psykisk helsevern for voksne (PHV) ,6 11,3 5,1 1,3 B2: Psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) ,5 21,2 7,1 3,3 C: Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (Rusbehandling) ,6 30,5 12,2 8,2 D: Ambulanse ,7 23,9 11,1 7,1 E: Pasienttransport, ekskl. økt finansieringsansvar etter ,4 5,3 15,9 12,4 F: Annet (personalpolitiske tiltak og RHF-administrasjon) ,9-11,0-1,3-4,8 G: Kostnader ekskl. nye oppgaver og kapitalkostnader (A+B1+B2+C+D+E+F) ,0 8,3 5,5 1,7 H: Nye oppgaver somatisk spesialisthelsetjeneste I: Økt finansieringsansvar pasienttransport etter J: Totale kostnader i spesialisthelsetj. ink. nye oppgaver (G+H+I) ,3 12,7 5,4 1,6 K: Kapitalkostnader ,3-11,4-1,8-5,3 L: Totale kostnader i spesialisthelsetj., ink. kapitalkostnader og nye oppgaver (J+K) ,1 10,9 4,9 1,2 Fra 2005 til 2009 reduseres andelen kostnader til somatisk sektor med 1,5 prosent poeng. Tilsvarende øker andelen kostnader til psykisk helsevern og rusbehandling med henholdsvis 0,4 og 0,6 prosentpoeng. Korrigert for prisvekst øker kostnader til psykisk helsevern med nær 2 mrd kroner fra 2005 til til Hvis kostnadene til psykisk helsevern hadde økt i samme takt som kostnader til somatisk sekter, ville veksten innenfor psykisk helsevern vært på om lag 1 mrd kroner i perioden. Andelen kostnader til ambulansetjenester øker også med 0,5 prosentpoeng. Figur 2.1 viser at somatisk sektor har hatt en relativt svak kostnadsvekst gjennom hele periode. Fra 2008 til 2009 observeres en utflating også av kostnadsveksten innenfor psykisk helsevern for voksne. Den sterke veksten innenfor rusbehandling er særlig gjeldende fra 2007 til Veksten på 12,9 prosent er samlet for psykisk helsevern for voksne og psykisk helsevern for barn og unge. 26 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

29 Tabell 2.4 Kostnadsandeler etter formål i spesialisthelsetjenesten. Formål Prosentpoeng endring Somatisk spesialisthelsetjeneste 71,9 70,4-1,5 Psykisk helsevern voksne 15,2 15,6 0,4 Psykisk helsevern barn og unge 2,9 3,3 0,3 Rusbehandling 2,8 3,3 0,6 Ambulansetjenester 3,5 4,0 0,5 Pasienttransport 2,0 1,9-0,1 Annet 1,6 1,4-0,3 Kostnadsvekst behandlingssektorer Prosent realvekst Somatisk spesialisthelsetjeneste PHV PHBU Rusbehandling Figur 2.1 Realvekst i kostnader til somatisk spesialisthelsetjeneste, psykisk helsevern for voksne (PHV), psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) og rusbehandling. Korrigert for nye oppgaver Kostnader i spesialisthelsetjenesten

30 2.4 Regional utvikling Helse Sør-Øst For Helse Sør-Øst øker totale kostnader til somatisk spesialisthelsetjeneste med 8,8 prosent i femårsperioden. Kostnader til somatisk sektor og psykisk helsevern for voksne øker i tråd med lands gjennomsnittet, med en vekst på henholdsvis 6,5 og 11,6 prosent. Fra 2005 til 2009 er det en sterk vekst på 25,9 prosent i kostnader til psykisk helse vern for barn og unge. Dette er en vekst som overstiger gjennomsnittet for landet samlet med nær fem prosentpoeng. Kostnader til pasienttransport øker relativt mye i Helse Sør øst, hvor kostnadsveksten er på 16,9 prosent mot 5,3 prosent for lands gjennomsnittet. Veksten i kostnader til rusbehandling øker i løpet av perioden med 23,6 prosent, noe som er lavere enn gjennomsnittsveksten på 30,5 prosent. Tabell 2.5 Driftskostnader i spesialisthelsetjenesten fordelt på formål. Helse Sør-Øst Prosent endring Prosent endring Formål Millioner kroner 2009 Løpende priser Faste priser Løpende priser Faste priser A: Somatisk spesialisthelsetjeneste, ekskl. nye oppgaver ,8 6,5 4,4 0,7 B1: Psykisk helsevern for voksne (PHV) ,9 11,6 4,5 0,7 B2: Psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) ,1 25,9 6,8 3,0 C: Tverrfaglig spesialisert rusbehandling ,4 23,6 10,7 6,7 D: Ambulanse ,7 24,7 11,6 7,6 E: Pasienttransport, ekskl. økt finansieringsansvar etter ,4 16,9 23,0 18,6 F: Annet (personalpolitiske tiltak og RHF-administrasjon) ,0-5,0-4,7-8,1 G: Kostnader ekskl. nye oppgaver og kapitalkostnader (A+B1 + B2+C+D+E+F) ,6 8,8 5,0 1,2 H: Nye oppgaver somatisk spesialisthelsetjeneste I: Økt finansieringsansvar pasienttransport etter J: Modum Bad til Helse Sør-Øst i K: Totale kostnader i spesialisthelsetjeneste ink. nye oppgaver (G+H+I+J) ,5 13,8 4,9 1,2 L: Kapitalkostnader ,4-15,5-2,7-6,1 M: Totale kostnader i spesialisthelsetjeneste ink. kapitalkostnader og nye oppgaver (K+L) ,6 11,3 4,4 0,7 28 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

31 Kostnadsandeler til behandlingssektorer, Helse Sør-Øst 100 % 90 % 80 % 3,5 % 4,0 % 3,1 % 3,6 % 16,5 % 16,9% 70 % Prosentandel 60 % 50 % 40 % 77,0 % 75,5 % 30 % 20 % 10 % 0 % Kostnader somatisk spesialisthelsetjeneste, ekskludert nye oppgaver Kostnader psykisk helsevern for barn og unge Kostnader psykisk helsevern for voksne Kostnader tverrfaglig spesialisert rusbehandling Figur 2.2 Prosentvis fordeling av kostnader til behandlingsformål i spesialisthelsetjenesten. Helse Sør Øst og I samsvar med nasjonal utvikling reduseres andel kostnader til somatisk sektor med 1,5 prosentpoeng fra 2005 til Andel kostnader til psykisk helsevern øker med 0,5 prosentpoeng, og det samme gjelder kostnader til rusbehandling. Når sektorene somatisk virksomhet, psykisk helsevern og rusbehandling betraktes isolert (se figur 2.2), bruker helse Sør-Øst i ,5 prosent av budsjettet til somatisk sektor. Nivået på andelen kostnader til somatisk sektor er gjennom hele perioden om lag 0,5 prosentpoeng under gjennomsnittet for landet samlet. Andelen kostnader til rus behandling er tilsvarende høyere. Også i tråd med gjennomsnittet for landet samlet er det i Helse Sør-Øst en avflating av vekst i kostnader til psykisk helsevern for voksne fra 2008 til Siste år har Helse Sør-Øst en marginal realvekstvekst på 0,7 prosent til dette formålet Helse Vest Korrigert for nye oppgaver og prisvekst øker kostnadene til spesialisthelsetjenesten i Helse Vest med 10,4 prosent fra 2005 til Veksten er dermed to prosentpoeng sterkere enn for landet samlet. Kostnadene til somatisk sektor øker med 7,9 prosent i perioden, noe som er i underkant av to prosentpoeng mer enn landsgjennomsnittet. Helse Vest har i løpet av perioden en sterk realvekst på 44 prosent i kostnader til rus behandling. Veksten innenfor dette feltet er på hele 17 prosent siste år. Realveksten i kostnader til psykisk helsevern for voksne er på 12,9 prosent fra 2005 til 2009 og er dermed 1,6 prosent poeng sterkere enn veksten til dette formålet for landet totalt. Kostnader i spesialisthelsetjenesten

32 Realveksten i kostnader til psykisk helsevern for barn og unge er på 13,8 prosent i løpet av perioden. Dette er drøyt sju prosentpoeng svakere enn veksten på 21,2 prosent for landet samlet til dette formålet. Tabell 2.6 Driftskostnader i spesialisthelsetjenesten fordelt på formål. Helse Vest Prosent endring Prosent endring Formål Millioner kroner 2009 Løpende priser Faste priser Løpende priser Faste priser A: Somatisk spesialisthelsetjeneste, ekskludert nye oppgaver ,6 7,9 4,5 0,8 B1: Psykisk helsevern for voksne (PHV) ,5 12,9 8,1 4,3 B2: Psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) ,6 13,8 6,8 3,0 C: Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (Rus behandling) ,9 44,0 21,3 17,0 D: Ambulanse ,5 8,7 13,2 9,1 E: Pasienttransport, ekskl. økt finansierings ansvar etter ,3 23,6 20,9 16,6 F: Annet (personalpolitiske tiltak og RHF-administrasjon) ,7 21,4 6,1 2,3 G: Kostnader ekskl. nye oppgaver og kapital kostnader (A+B1+B2+C+D+E+F) H: Nye oppgaver somatisk spesialisthelse tjeneste 443 I: Økt finansieringsansvar pasienttransport etter ,5 10,4 6,3 2,5 J: Totale kostnader i spesialisthelsetjenesten inkludert nye oppgaver (G+H+I) ,5 13,8 6,2 2,5 K: Kapitalkostnader ,3-11,4 1,5-2,1 L: Totale kostnader i spesialisthelsetjenesten, inkludert kapitalkostnader og nye oppgaver (J+K) ,3 11,9 6,0 2,2 I tråd med landet for øvrig ser vi også i Helse Vest en sterkere vekst i ressursinnsats til psykisk helsevern og rusbehandling sammenlignet med veksten i somatisk sektor. Andelen kostnader til somatisk spesialist helsetjeneste reduseres også i Helse Vest med 1,5 prosentpoeng fra 2005 til Som for landet samlet øker andel kostnader til psykisk helsevern med 0,5 prosentpoeng. Imidlertid øker andelen kostnader til psykisk helsevern for barn og unge kun med 0,1 prosentpoeng. Dette indikerer en svakere prioritering av dette formålet i Helse Vest enn for landet samlet, hvor andelen kostnader til psykisk helse vern for barn og unge øker med 0,3 prosentpoeng. En svakere økning av andelen kostnader til psykisk helsevern for barn og unge motsvares av en sterkere økning på 0,9 prosentpoeng i andelen kostnader til rusbehandling. For landet samlet øker andel kostnader til rusbehandling med 0,6 prosentpoeng i perioden. 30 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

33 Kostnadsandeler til behandlingssektorer, Helse Vest 100 % 90 % 80 % 2,9% 3,8 % 3,5 % 3,6 % 17,7 % 18,2 % 70 % Prosentandel 60 % 50 % 40 % 75,9 % 74,4 % 30 % 20 % 10 % 0 % Kostnader somatisk spesialisthelsetjeneste, ekskludert nye oppgaver Kostnader psykisk helsevern for barn og unge Kostnader psykisk helsevern for voksne Kostnader tverrfaglig spesialisert rusbehandling Figur 2.3 Prosentvis fordeling av kostnader til behandlingsformål i spesialisthelsetjenesten. Helse Vest og Nivået på andelen kostnader til somatisk spesialisthelsetjeneste i Helse Vest er i ,4 prosent, noe som er 1,6 prosent under landsgjennomsnittet. Andelen kostnader til psykisk helsevern for voksne er tilsvarende 1,3 prosentpoeng over landsgjennom snittet, og andelen kostnader til rusbehandling er 0,2 prosentpoeng over. I Helse Vest observeres ikke avflating av vekst i kostnader til psykisk helsevern for voksne fra 2008 til Siste år øker kostnadene til dette formålet med 4,3 prosent mot en vekst på 1,3 prosent for landet samlet Helse Midt-Norge I Helse Midt-Norge øker totale kostnader til spesialisthelsetjenesten med 6,7 prosent fra 2005 til Kostnadsveksten er dermed 1,6 prosentpoeng svakere enn veksten på 8,3 prosent for landet samlet. Svakere kostnadsvekst i perioden relateres til svakere vekst i somatisk sektor, som har en realøkning på 4,1 prosent mot et land gjennomsnitt på 6,1 prosent for landet samlet. Kostnader i spesialisthelsetjenesten

34 Tabell 2.7 Driftskostnader i spesialisthelsetjenesten fordelt på formål. Helse Midt-Norge Prosent endring Prosent endring Formål Millioner kroner 2009 Løpende priser Faste priser Løpende priser Faste priser A: Somatisk spesialisthelsetjeneste, ekskludert nye oppgaver ,9 4,1 4,6 0,9 B1: Psykisk helsevern for voksne (PHV) ,9 14,0 7,2 3,4 B2: Psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) ,1 23,4 11,0 7,0 C: Tverrfaglig spesialisert rusbehandling ,1 35,1 17,4 13,2 D: Ambulanse ,6 23,8 9,1 5,2 E: Pasienttransport, ekskl. økt finansieringsansvar etter ,7-4,4 15,7 11,5 F: Annet (personalpolitiske tiltak og RHF-administrasjon) 184 2,5-14,6 14,6 10,5 G: Kostnader ekskl. nye oppgaver og kapitalkostnader (A+B1+B2+C+D+E+F) ,1 6,7 6,0 2,2 H: Nye oppgaver somatisk spesialisthelsetjeneste 365 I: Økt finansieringsansvar pasienttransport etter J: Totale kostnader i spesialisthelsetjenesten inkludert nye oppgaver (G+H+I) ,7 10,6 5,9 2,1 K: Kapitalkostnader ,3 2,7-4,0-7,4 L: Totale kostnader i spesialisthelsetjenesten, inkludert kapital kostnader og nye oppgaver (J+K) ,1 10,1 5,3 2,3 Kostnadsandeler til behandlingssektorer, Helse Midt-Norge 100 % 2,0 % 2,5 % 2,8 % 3,2 % 90 % 14,2 % 15,2 % 80 % 70 % Prosentandel 60 % 50 % 40 % 81,0 % 79,1 % 30 % 20 % 10 % 0 % Kostnader somatisk spesialisthelsetjeneste, ekskludert nye oppgaver Kostnader psykisk helsevern for barn og unge Kostnader psykisk helsevern for voksne Kostnader tverrfaglig spesialisert rusbehandling Figur 2.4 Prosentvis fordeling av kostnader til behandlingsformål i spesialisthelsetjenesten. Helse Midt-Norge og Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

35 Kostnader til psykisk helsevern og rusbehandling øker derimot sterkere enn hva som er tilfellet for landet samlet i perioden fra 2005 til Innenfor psykisk helsevern for voksne i Helse Midt-Norge øker kostnadene med 14 prosent, noe som innebærer en vekst på nær tre prosentpoeng over landsgjennomsnittet. Tilsvarende er kostnadsveksten innenfor psykisk helsevern for barn og unge, og innenfor rusbehandling, henholdsvis to og fem prosentpoeng sterkere enn veksten for landet samlet. Andelen kostnader til somatisk sektor reduseres med 1,9 prosentpoeng til 79,1 prosent i Helse Midt-Norge bruker i ,1 prosentpoeng mer av total budsjettet sitt til somatisk sektor, sammenlignet med landet samlet hvor 76 prosent av totale kostnader går til dette formålet. Tilsvarende er andelen kostnader til psykisk helsevern for voksne 1,7 prosentpoeng under landsgjennomsnittet, andelen til psykisk helsevern for barn og unge er 0,4 prosentpoeng under og andelen kostnader til rus behandling er 1,1 prosentpoeng under gjennomsnittet. Hvis Helse Midt-Norge, som en tenkt situasjon, skulle redusere sin andel kostnader til somatisk sektor med 3,1 prosentpoeng til 76 prosent så ville dette målt i 2009 kroner innbære en omfordeling av 360 millioner kroner fra somatisk sektor til psykisk helsevern og rusbehandling. Helse Midt-Norge har ikke utflating av vekst i kostnader til psykisk helsevern for voksne fra 2008 til 2009, noe som observeres for landet samlet. I løpet av siste år i perioden har regionen en realvekst på 3,4 prosent, mot en vekst for lands gjennomsnitt på 1,3 prosent, til dette formålet Helse Nord Korrigert for prisvekst og nye oppgaver øker de totale kostnadene til spesialist helsetjenesten i Helse Nord med 4,5 prosent fra 2005 til Veksten er dermed om lag fire prosentpoeng svakere enn realøkningen på 8,3 prosent for landet samlet. Kostnader i spesialisthelsetjenesten

36 Tabell 2.8 Driftskostnader i spesialisthelsetjenesten fordelt på formål. Helse Nord Prosent endring Prosent endring Formål Millioner kroner 2009 Løpende priser Faste priser Løpende priser Faste priser A: Somatisk spesialisthelsetjeneste, ekskludert nye oppgaver ,2 2,7 5,4 1,7 B1: Psykisk helsevern for voksne (PHV) ,2 6,0 0,5-3,1 B2: Psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) ,8 11,5 4,5 0,8 C: Tverrfaglig spesialisert rusbehandling ,8 52,3 13,7 9,6 D: Ambulanse ,4 33,7 10,3 6,4 E: Pasienttransport, ekskl. økt finansieringsansvar etter ,2-13,2 5,1 1,4 F: Annet (personalpolitiske tiltak og RHF-administrasjon) ,4-48,7-11,8-15,0 G: Kostnader ekskl. nye oppgaver og kapitalkostnader (A+B1+B2+C+D+E+F) ,4 4,5 5,1 1,4 H: Nye oppgaver somatisk spesialisthelsetjeneste 331 I: Økt finansieringsansvar pasienttransport etter J: Totale kostnader i spesialisthelsetjenesten inkludert nye oppgaver (G+H+I) ,4 9,5 5,1 1,3 K: Kapitalkostnader ,0-3,4 0,1-3,5 L: Totale kostnader i spesialisthelsetjenesten, inkludert kapital kostnader og nye oppgaver (J+K) ,4 8,6 4,8 1,0 Sammenlignet med landet for øvrig er kostnadsveksten svakere innenfor både somatisk sektor og psykisk helsevern. Kostnadene til somatisk sektor øker med 2,7 prosent mot et landsgjennomsnitt på 6,1 prosent. Veksten i kostnader til psykisk helsevern for voksne er på seks prosent, og er dermed fem prosentpoeng under veksten for landet samlet. Kostnader til psykisk helsevern for barn og unge øker med 11,5 prosent i perioden, noe som er nær ti prosentpoeng under landsgjennomsnittet. Veksten i kostnader til rusbehandling for Helse Nord øker derimot med hele 52,3 prosent, mot et landsgjennomsnitt på 30,5 prosent. 34 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

37 Kostnadsandeler til behandlingssektorer, Helse Nord 100 % 2,3 % 3,3 % 3,6 % 3,8 % 90 % 80 % 15,0 % 15,2 % 70 % Prosentandel 60 % 50 % 40 % 79,2 % 77,7 % 30 % 20 % 10 % 0 % Kostnader somatisk spesialisthelsetjeneste, ekskludert nye oppgaver Kostnader psykisk helsevern for barn og unge Kostnader psykisk helsevern for voksne Kostnader tverrfaglig spesialisert rusbehandling Figur 2.5 Prosentvis fordeling av kostnader til behandlingsformål i spesialisthelsetjenesten. Helse Nord og Andelen kostnader til somatisk sektor reduseres i tråd med landgjennomsnittet med 1,5 prosentpoeng i perioden, og utgjør 77,7 prosent i Andelen kostnader til somatisk sektor er dermed 1,7 prosentpoeng over denne andelen for landet samlet. Tilsvarende er andelen kostnader til psykisk helsevern for voksne 1,7 prosentpoeng under gjennomsnittet for landet samlet og utgjør 15,2 prosent i Fra 2008 til 2009 reduseres kostnader til psykisk helsevern for voksne med 3,1 prosent. Helse Nord bidrar dermed til utflatingen av vekst i kostnader til psykisk helsevern for voksne på nasjonalt nivå siste år i perioden. Samtidig øker kostnader til rusbehandling med 9,6 prosent for Helse Nord i Økning eller reduksjon i regionale forskjeller? Kostnadsandeler I 2009 har Helse Midt-Norge høyest andel kostnader til somatisk sektor med en andel på 79,1 prosent av totalbudsjettet. Helse Vest ligger i 2009 andelsmessig lavest med en andel kostnader til somatisk sektor på 74,4 prosent. De samme to regionene hadde også i 2005 henholdsvis høyest og lavest andel kostnader til somatisk sektor. Forskjellen i andel kostnader til somatisk sektor reduseres i løpet av femårsperioden. I 2009 er forskjellen mellom Helse Midt-Norge og Helse Vest i andel kostnader til somatisk sektor 4,7 prosentpoeng, mens denne forskjellen var 5,2 prosentpoeng i Kostnader i spesialisthelsetjenesten

38 Behandlingsektorer, kostnadsandeler % 90 % 80 % 4,0 % 3,8 % 2,5 % 3,3 % 3,6 % 3,6 % 3,6 % 3,2 % 3,8 % 3,6 % 15,2 % 15,2 % 16,9 % 18,2 % 16,9 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 75,5 % 74,4 % 79,1 % 77,7 % 76,0 % 20 % 10 % 0 % Helse Sør Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Landet samlet Kostnader somatisk spesialisthelsetjeneste, ekskludert nye oppgaver Kostnader psykisk helsevern for barn og unge Kostnader psykisk helsevern for voksne Kostnader tverrfaglig spesialisert rusbehandling Figur 2.6 Prosentvis fordeling av kostnader til behandlingsformål i spesialisthelsetjenesten. Helse Nord Helse Vest bruker i 2009 størst andel av totalkostnadene til psykisk helsevern for voksne med en prosentandel på 18,2 til dette. Helse Midt-Norge og Helse Nord bruker i 2009 tre prosentpoeng mindre av totalbudsjettet til psykisk helsevern for voksne. Forskjellen mellom regionene i andel kostnader til dette formålet reduseres i femårs perioden. I 2005 var forskjellen mellom Helse Vest, som da brukte 17,7 prosent av totale kostnader til psykisk helsevern for voksne, og Helse Midt-Norge som da brukte 14,2 prosent til dette 3,5 prosentpoeng. Forskjellen i andelen kostnader til psykisk helsevern for barn og unge varierer fra 3,8 prosent i Helse Nord og til 3,2 prosent i Helse Midt-Norge i De samme regionene har henholdsvis høyest og lavest andel kostnader til dette formålet i Men forskjellen i andel kostnader til dette reduseres fra 0,8 prosentpoeng i 2005 til 0,6 prosentpoeng i Helse Sør-Øst har i 2009 høyest andel kostnader til rusbehandling med en prosent andel på 4 prosent. Helse Midt-Norge har lavest andel kostnader til dette med en andel på 2,5 prosent altså 1,5 prosentpoeng lavere enn Helse Sør-Øst. De samme to regionene har høyest og lavest andel kostnader til dette formålet i 2005, og forskjellen er stabil på 1,5 prosentpoeng. Tabell 2.9 Prosentpoeng endring i andel kostnader til de ulike behandlingsformålene. Fra 2005 til Formål Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Landet samlet Somatisk spesialisthelsetj. -1,4-1,5-2,0-1,5-1,5 PHV 0,5 0,5 1,0 0,2 0,5 PHBU 0,5 0,1 0,4 0,2 0,4 Rusbehandling 0,5 0,9 0,5 1,0 0,6 36 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

39 2.5.2 Kostnader per innbygger Utvikling i kostnader per innbygger til pasientbehandling er en størrelse som korrigerer både for budsjettets størrelse og endring i befolkningstall. Tabell 2.10 viser at når det korrigeres for befolkningsvekst, så er det en marginal kostnadsvekst på 1,3 prosent i somatisk sektor i femårsperioden. Det er en markert økning i nivå på kostnader til psykisk helsevern for barn og unge og til rusbehandling. Korrigert for befolkningsendring og er det i løpet av perioden en realøkning i kostnadene til disse formålene med hen holdsvis 19,4 og 23,5 prosent. Tabell 2.10 Kostnad per innbygger til ulike behandlingsformål Prosent realvekst fra 2005 til Behandlingsformål Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt- Norge Helse Nord Landet samlet Somatisk spes. helsetj realvekst fra ,2 % 2,0 % 0,3 % 2,0 % 1,3 % PHV realvekst fra ,3 % 5,4 % 8,6 % 4,0 % 5,3 % PHBU realvekst fra ,3 % 11,9 % 23,7 % 15,8 % 19,4 % Rusbehandling realvekst fra ,7 % 34,4 % 28,6 % 49,4 % 23,5 % Nivået på kostnad per innbygger til somatisk sektor varierer i 2005 fra 12 prosent under gjennomsnittet for Helse Vest, til 18 prosent over gjennomsnittet i Helse Nord. De regionale variasjonene i nivå på kostnad per innbygger innenfor somatisk sektor er relativt stabile fra 2005 til På grunn av omfordeling av kostnader fra somatisk sektor til de øvrige behandlingssektorene, har Helse Midt-Norge nærmet seg landsgjennomsnittet i løpet av perioden. I 2009 ligger Helse Midt-Norge fem prosent over gjennomsnittet, mot sju prosent over i For Helse Nord øker nivået på kostnad per innbygger til somatisk sektor fra 18 prosent over gjennom snittet i 2005 til 19 prosent over i Befolknings veksten i Helse Nord er svakere enn for de øvrige regionene. De regionale variasjonene i nivået på kostnad per innbygger til psykisk helsevern for voksne reduseres fra 2005 til I 2005 varierer nivået fra 11 prosent under lands gjennomsnittet i Helse Midt-Norge, til 6 prosent over i Helse Nord. Helse Midt-Norge har i 2009 nærmet seg nivået for landet samlet, og ligger 9 prosent under. Helse Nord har også nærmet seg nivået for landet samlet, og ligger 4 prosent over i Innenfor psykisk helsevern for barn og unge er de regionale variasjonene i nivået på kostnad per innbygger relativt stabile. Nivået varierer fra 12 prosent under til 28 prosent over i I 2009 varierer dette mellom regionene fra 15 prosent under til 24 prosent over. Det skjer i løpet av perioden en endring i hvilken region som har det laveste nivået på kostnad per innbygger til psykisk helsevern for barn og unge. Kostnader i spesialisthelsetjenesten

40 Tabell 2.11 Kostnad per innbygger til ulike behandlingsformål. Indeksert, landgjennomsnitt = og Behandlingsformål Helse Sør Øst Helse Vest Helse Midt Norge Helse Nord Helse Sør Øst Helse Vest Helse Midt Norge Somatisk sektor PHV PHBU Rusbehandling Helse Nord Helse Vest har den svakeste veksten i andel kostnader til psykisk helsevern for barn og unge. De øker totale kostnader sin andel til dette formålet med 0,1 prosentpoeng, mot en gjennomsnittlig økning på 0,4 prosentpoeng for landet samlet. Helse Vest har i 2005 har et nivå på kostnad per innbygger til psykisk helsevern for barn og unge som er 9 prosent under landsgjennomsnittet. I 2009 ligger Helse Vest 15 prosent under gjennomsnittet i nivå på kostnad per innbygger til dette formålet. Nivået på kostnad per innbygger til rusbehandling varierer i 2005 fra 31 prosent under landsgjennomsnittet i Helse Midt-Norge, til 16 prosent over i Helse Sør-Øst. Gapet mellom regionen med høyest og lavest nivå reduseres fra 2005 til I 2009 har Helse Midt-Norge nærmet seg landsgjennomsnittet noe, og har et nivå som er 29 prosent under. Helse Sør-Øst har også nærmet seg landsgjennomsnittet i løpet av perioden, og ligger i prosent over. Helse Nord har i løpet av perioden en sterk vekst i nivå på kostnad per innbygger til rusbehandling. 38 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

41 3 Bruk av spesialisthelsetjenester I dette kapitlet gir vi en oversikt over bruken av spesialisthelsetjenester i somatisk sek5 tor (SOM), det psykiske helsevernet for voksne (PHV), det psykiske helsevernet for barn- og unge (PHBU) og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i perioden fra 2005 til Formålet med kapitlet er tredelt: Beskrive utviklingen i spesialisthelsetjenesten i et femårsperspektiv, nasjonalt og regionalt. Sammenligne utviklingen innen somatisk sektor, det psykiske helsevernet og spesialisert rusbehandling. Undersøke om utviklingen de siste fem årene har gått i retning av større eller mindre forskjeller mellom helseregionene. Fokuset i dette kapitlet er satt på befolkningens bruk av tjenester, og alle tall oppgis derfor i regionale og nasjonale rater hvor aktivitetsutviklingen er korrigert for befolkningsutviklin5 gen. Ettersom befolkingen har økt med 1,2 prosent siste år 1, vil konklusjonene om aktiv5 itetsvekst kunne bli forskjellig fra en beskrivelse av produksjonsutviklingen (foretakspers5 pektivet). For en oversikt over aktivitetsutviklingen siste fem år i et produksjonsperspektiv henviser vi til beskrivelsen av aktivitetsutviklingen i BUS-rapporten (Beregningsutvalget for spesialisthelsetjenesten). 3.1 Oppsummering hovedtrekk i bruk av spesialisthelsetjenester Vekst i femårsperioden og stabilitet eller moderat vekst siste år Siste år har endringen i DRG-poeng (dag og døgn) vært 0,0 prosent etter korreksjon for befolkningsendringer. Også for polikliniske konsultasjoner innen både somatikk og psykisk helsevern for voksne, samt utskrivninger i PHV, har veksten vært moderat (fra 0,7 til 2,2 prosent). Det var fortsatt vekst i polikliniske tiltak for barn og unge, men veksttakten var lavere enn tidligere år. I siste femårsperiode har samtlige helseregioner hatt vekst i bruken av spesialisthelsetjenester. Veksten har imidlertid ikke vært like sterk på alle områder. I perioden fra 2005 til 2009 økte ratene for polikliniske tiltak for barn og unge i det psykiske helsevernet (PHBU) med 48 prosent og behandlede pasienter i PHBU med 25 prosent. Ratene for polikliniske konsultasjoner i det psykiske helsevernet for voksne økte med 24 prosent, mens utskrivninger økte med 9 1 Økningen var 1, 2 prosent på nasjonalt nivå. I Helse Sør-Øst var endringen 1,3 prosent, i Helse Vest økte befolkningen med 1,6 prosent, og i Helse Midt-Norge og Helse Nord var økningen på henholdsvis 1,1 og 0,5 prosent. Bruk av spesialisthelsetjenester

42 prosent. I somatisk sektor økte ratene for polikliniske konsultasjoner 2 med rundt 9 prosent og dagoppholdene med 8 prosent, mens døgnoppholdene 3 er redusert med om lag 3 prosent. Innen TSB mangler vi sammenlignbare tall fra 2005, men i perioden fra 2007 til 2009 har ratene for innleggelser vært stabile og ratene for polikliniske konsultasjoner økt med 47 prosent 4. Deler av økningen kan trolig tilskrives bedre registrering av poliklinisk virksomhet innen sektoren. Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling For siste femårsperiode, kan man konkludere med at økningen i aktivitet i det psykiske helsevernet, målt som prosentvis vekst, har vært sterkere enn i somatisk sektor. Dette gjelder for alle typer aktivitet. Ratene for utskrivinger i PHV har økt mens døgnoppholdene i somatikk har blitt redusert. Ratene for DRG-poeng for den samlede dag/døgnaktiviteten i somatikk har økt mindre enn ratene for utskrivninger i det psykiske helsevernet for voksne. I femårsperioden økte polikliniske konsultasjoner med 48 prosent i psykisk helsevern for barn og unge, med 24 prosent innen psykisk helsevern for voksne og med knappe 10 prosent innen somatisk sektor 5. Det kan også legges til at på både nasjonalt nivå, og i enkeltregionene, har veksten vært høyere i det psykiske helsevernet for barn og unge enn for voksne. Fra 2008 til 2009 har økningen i aktivitet innen psykisk helsevern for voksne vært marginalt større enn i somatikk. Bare Helse Nord har hatt en klart sterkere økning i utskrivninger i psykisk helsevern for voksne enn i samlet antall DRG-poeng. I tre av fire regioner har også ratene for innleggelser i TSB blitt redusert siste år. I perioden fra 2007 til 2009 har ratene for innleggelser innen TSB vært stabile og kan dermed ikke sies å ha vært prioritert i samsvar med oppdragsdokumentene. I alle regioner har det imidlertid vært en økning av polikliniske konsultasjoner innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Har de regionale forskjellene blitt mindre? Innen somatisk sektor har de regionale forskjellene blitt noe mindre for døgnoppholdene og noe større for dagoppholdene, men totalt sett (sum DRG-poeng) og for den polikliniske virksomheten, har forskjellene vært stabile fra 2005 til De regionale forskjellene i rater for polikliniske tiltak i psykisk helsevern for barn og unge er store, men har verken økt eller blitt redusert i perioden. I psykisk helsevern for voksne har forskjellene mellom regionene derimot økt betydelig for utskrivninger, mens forskjellene i ratene for polikliniske konsultasjoner har blitt redusert. 2 Ratene for polikliniske konsultasjoner i 2009 er ikke sammenlignbare med tall for tidligere år og er derfor estimert. 3 I dette kapitlet benyttes døgnopphold som synonym til innleggelser i kapittel 5 og kapittel 9. 4 Dette tilsvarer omtrent polikliniske konsultasjoner. 5 Tar utgangspunkt i rater for poliklinisk utredning/behandling korrigert for overgang fra NPR-record til NPR-melding. 40 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

43 3.2 Datagrunnlag Tallmaterialet i dette kapittelet bygger i hovedsak på pasientdata innrapportert til NPR og på data innsamlet av SSB. Datamaterialene fra SSB er gjennomgått og tilrettelagt av Helsedirektoratet. Innrapporteringsformatet av aktivitetsdata fra somatiske institusjoner er lagt om i løpet av de to siste årene. Poliklinikkdata ble i fjorårets SAMDATA presentert ut fra gammelt innrapporteringsformat data ble innrapportert både på gammelt og nytt format. Årets 2009-data er bare innrapportert på nytt format. Denne omleggingen medfører et brudd i tidsseriene for poliklinisk aktivitet, og for komparative hensyn er det estimert rater for 2009 korrigert for overgang til nytt format. Data for 2008 er presentert ut fra både gammelt og nytt format. Fra 2008 er pasientdata fra psykisk helsevern for barn og unge til forskjell fra tidligere år organisert på episode/kontaktnivå i stedet for som oppholdsserier. Dette gir som konsekvens at polikliniske tiltak ikke er direkte sammenliknbare med tidligere år. Vi kjenner ikke til omfanget av endringen, men man skal være oppmerksom på dette skiftet ved bruk av tidsserier for polikliniske tiltak. Norsk pasientregister påpeker at data som er organisert på kontaktnivå, med større sannsynlighet gir korrekte data. For 2009 er aktivitetsstatistikken for psykisk helsevern for voksne i sin helhet basert på pasientdata fra NPR, i motsetning til tidligere år hvor vi i tillegg har benyttet opplysninger fra samleoppgavene i SSB. Det benyttes ulike aktivitetsmål for å beskrive utviklingen de siste årene, deriblant DRG-poeng innenfor somatisk sektor. DRG-poengene for døgn- og dagaktivitet separat er særlig påvirket av endringer i kostnadsvekter og grupperingslogikk. Vi har derfor valgt å bare presentere DRG-poengene samlet for døgn- og dagaktiviteten fordi den da er mindre berørt av slike faktorer. Disse forholdene er nærmere beskrevet i Definisjoner og datagrunnlag til SAMDATA Spesialisthelsetjenesten I dette kapitlet presenteres DRG-aktiviteten eksklusive dagrehabilitering (DRG 462B med liggetid=0). Dette skyldes ønsket om en sammenlignbar tidsrekke fra 2005 til 2009, da omfanget av dagrehabilitering påvirket ratene i 2005 og I 2009 er imidlertid omfanget av dagrehabilitering lavt Utviklingen i spesialisthelsetjenesten Generelle utviklingstrekk Ved inngangen til perioden hadde Helse Vest det laveste nivået av alle typer aktivitet innen somatisk sektor, det laveste nivået av polikliniske konsultasjoner/tiltak innen psykisk helsevern for både voksne, barn og unge, og lavest dekningsgrad innen PHBU. I denne regionen har også veksten vært moderat eller nivået uendret, og Helse Vest har ved utgangen av perioden (2009) fremdeles det laveste ratenivået på alle disse områdene. 6 Dagrehabilitering defineres nå som poliklinisk aktivitet og inngår ikke i dag/døgn-behandling. Bruk av spesialisthelsetjenester

44 Ratene for døgnopphold i somatisk sektor har blitt mest redusert i Helse Nord, som initielt hadde det høyeste nivået av døgnopphold, og ble minst redusert i Helse Vest, som hadde det laveste nivået av døgnopphold i Ratene for dagopphold har derimot økt mest i Helse Nord, hvor de var lavest i Helse Sør-Øst hadde, sammen med Helse Vest, de laveste ratene for polikliniske konsultasjoner i somatisk sektor i 2005, og har hatt den største økningen på dette området i femårsperioden. Helse Vest har ikke hatt en like sterk økning, og har nå et lavere nivå av polikliniske konsultasjoner enn de andre regionene. Helse Sør-Øst hadde det laveste nivået av utskrivninger innen det psykiske helsevernet for voksne både ved inngangen til perioden (2005) og i Helse Nord hadde høyest nivå i både 2005 og 2009, og har også hatt den prosentvise sterkeste økningen (33 prosent) i perioden. Innen psykisk helsevern for barn og unge, har Helse Sør-Øst hatt den sterkeste økningen i både polikliniske tiltak (58 prosent) og i dekningsgrad (fra 4,0 til 5,2 prosent). I likhet med utskrivninger innen PHV, har Helse Nord det høyeste nivået av både polikliniske tiltak og dekningsgrad for barn og unge i både 2005 og Innen TSB har det vært en betydelig økning i polikliniske konsultasjoner fra 2007 til 2009, mens innleggelsesraten har vært stabil og oppholdsdøgnraten har gått noe ned. Fokuset på å få redusert omfanget av langtidsbehandling innen spesialisthelsetjenesten kan være forklaringen. Vi finner imidlertid regionvise forskjeller; i Helse Midt-Norge har oppholdsdøgnene økt og ratene for innleggelser gått ned siste år. Også Helse Vest har nedgang i innleggelsesratene for tverrfaglig spesialist rusbehandling siste år Helseregion Sør-Øst Helse Sør-Øst har hatt en moderat vekst i bruken av alle typer spesialisthelsetjenester siste år, med unntak av ratene for polikliniske konsultasjoner innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling som har økt med 20 prosent. Ratene for innleggelser i TSB har økt med 5 prosent, mens oppholdsdøgnene er redusert. I et femårsperspektiv finner vi en betydelig vekst i alle typer polikliniske konsultasjoner. I psykisk helsevern for barn og unge var veksten i ratene for polikliniske tiltak 58 prosent, i psykisk helsevern for voksne var den 21 prosent og i somatikk var veksten knappe 14 prosent 7. Ingen av de andre regionene hadde en like stor vekst i verken polikliniske tiltak i psykisk helsevern for barn og unge eller i somatiske polikliniske konsultasjoner. Dekningsgraden i psykisk helsevern for barn og unge har økt fra 4,0 til 5,2 i femårsperioden. I likhet med de andre regionene økte ratene for utskrivninger i det psykiske helsevernet for voksne mer (12 prosent) enn ratene for døgnopphold (2,3 prosent). Dette skyldes at andelen langtidspasienter i psykisk helsevern for voksne går ned. I Helse Sør-Øst har ratene for sum korrigerte DRG-poeng har økt med 5 prosent i femårsperioden. Helse Midt-Norge hadde en like stor vekst, mens økningen var lavere i de andre to regionene. 7 Korrigert for overgang til nytt format (NPR-melding). 42 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

45 Regionens størrelse tilsier at den påvirker landsgjennomsnittet i stor grad. Nivået av aktivitet i Helse Sør-Øst ligger derfor alltid nært opp til landsgjennomsnittet. Det kan likevel være interessant å sammenligne nivået i regionen med andre regioner. Helse Sør-Øst har et lavere nivå enn de andre regionene av både utskrivninger og døgnopphold i det psykiske helsevernet for voksne. Nivået av polikliniske konsultasjoner innen PHV er like høyt eller noe høyere enn i andre regioner, mens nivået av polikliniske tiltak innen PHBU er lavere enn i Helse Nord, men høyere enn i Helse Vest og Helse Midt-Norge. Innen somatikk er det imidlertid kun små forskjeller i rater for DRG-poeng og polikliniske konsultasjoner mellom Helse Sør-Øst, Helse Midt-Norge og Helse Nord. Her er det Helse Vest som skiller seg ut med et særlig lavt nivå Helseregion Vest Den prosentvise veksten i bruken av spesialisthelsetjenester i Helse Vest siste år har vært meget moderat. Både ratene for døgnopphold, DRG-poeng, polikliniske konsultasjoner innen somatikk, samt utskrivninger og døgnopphold innen det psykiske helsevernet for voksne økte eller ble redusert med maksimalt 2 prosent. Polikliniske konsultasjoner innen det psykiske helsevernet for voksne ble redusert med 2 prosent, men økte med 5 prosent for barn og unge. Ratene for innleggelser innen TSB ble noe redusert, men økte for polikliniske konsultasjoner. Ratene for dagopphold i somatikken økte med 7 prosent og medfører at nivået er omtrent like høyt som i 2007, etter en nedgang i I et femårsperspektiv har ratene for både dag- og døgnopphold i somatisk sektor blitt redusert, men ratene for DRG-poeng er stabile. Bare når det gjelder polikliniske konsultasjoner finner vi en økning på 5,5 prosent. Innen psykisk helsevern har det derimot vært en økning i bruk av tjenester siste femårsperiode. Ratene for utskrivninger i det psykiske helsevernet for voksne har økt med 17 prosent og polikliniske konsultasjoner med 23 prosent. Dekningsgraden for barn og unge har økt fra 3,2 til 4,1 prosent, men ligger enda langt under målet for Opptrapningsplanen på 5 prosent. Ratene for polikliniske tiltak for barn og unge har økt med 30 prosent, men nivået er likevel mer enn 30 prosent lavere enn i Helse Sør-Øst i Polikliniske konsultasjoner i psykisk helsevern for voksne har også laveste nivå i landet med 17 prosent under landsgjennomsnittet. Ratene for utskrivninger (PHV) er høyere enn i både Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge Helseregion Midt-Norge For mange av aktivitetsmålene finner vi en svak nedgang i bruken av spesialisthelsetjenester i Helse Midt-Norge siste år. Nedgangen er rundt 1-2 prosent, men gjelder ikke dagopphold i somatisk sektor (+ 4 prosent), polikliniske konsultasjoner i det psykiske helsevernet for voksne (+ 1 prosent) og polikliniske tiltak for barn og unge (PHBU) (+ 7 prosent). Ratene for innleggelser i TSB har blitt redusert med 10 prosent, mens oppholdsdøgnene har økt. I et femårsperspektiv er det en tydelig økning i både somatikk og psykisk helsevern. Økningen i sum DRG-poeng var 5 prosent, og innebærer en økning i dagopphold på 27 prosent og en nedgang i døgnopphold på 5 prosent. Polikliniske konsultasjoner i det psykiske helsevernet for Bruk av spesialisthelsetjenester

46 voksne har økt med 25 prosent og polikliniske tiltak for barn og unge økte med 34 prosent. Utskrivninger i det psykiske helsevernet økte med 8 prosent. I somatisk sektor har Helse Midt-Norge, sammen med Helse Nord, det høyeste nivået av både polikliniske konsultasjoner og DRG-poeng. Med utgangspunkt i nytt innrapporteringsformat (NPR-melding) er endog ratene i poliklinikk noe høyere i Midt-Norge enn i Helse Nord. Økningen på 25 prosent i polikliniske konsultasjoner innen PHV har gitt Helse Midt-Norge høyere rater enn landsgjennomsnittet, men noe lavere rater enn Helse Sør-Øst. Ratene for utskrivninger og døgnopphold innen PHV er på landsgjennomsnittet, men ligger lavere enn i både Helse Vest og Helse Nord. Innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling har Helse Midt-Norge, relativt til andre regioner et lavt nivå både med hensyn til oppholdsdøgn og polikliniske konsultasjoner Helseregion Nord Innen somatikk finner vi en nedgang i ratene for bruk av tjenester på 3-4 prosent siste år. Det gjelder både for DRG-poengene samlet og polikliniske konsultasjoner. Også ratene for polikliniske tiltak innen psykisk helsevern for barn og unge ble redusert siste år (-3 prosent), men økningen i siste femårsperiode var likevel 42 prosent. Innen psykisk helsevern for voksne har både utskrivninger, oppholdsrater og polikliniske konsultasjoner økt med 3-5 prosent siste år. En betydelig økning ser vi også for dekningsraten basert på oppholdsdøgn innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Økningen i polikliniske konsultasjoner (TSB) er noe mindre, men når det gjelder innleggelser er det tilnærmet ingen endring siste år. I femårsperioden har dekningsgraden i det psykiske helsevernet for barn og unge økt fra 5,7 til 7,3 prosent. Ratene for polikliniske konsultasjoner til voksne (PHV) økte like mye som for barn og unge (42 prosent) og ratene for utskrivninger og døgnopphold innen PHV økte også med 33 og 23 prosent. Veksten i somatisk aktivitet var mindre, og ratene for DRG-poeng økte med totalt 1,7 prosent for hele perioden. Innbakt i denne veksten var en økning i dagopphold på 9 prosent og en nedgang i døgnopphold på nesten 7 prosent. Ved inngangen til perioden hadde Helse Nord det høyeste nivået av døgnopphold, polikliniske konsultasjoner og DRG-poeng (SOM). I 2009 har regionen fremdeles det høyeste nivået av døgnopphold, men for polikliniske konsultasjoner og sum DRG-poeng er regionen nå på nivå med Helse Midt-Norge. Dette skyldes i hovedsak at veksten har vært sterkere i Midt-Norge. I 2005 hadde Helse Nord høyest nivå av utskrivninger innen psykisk helsevern for voksne, og har beholdt denne posisjonen også i Dekningsgrad i psykisk helsevern for barn og unge og rater for polikliniske tiltak (PHBU) både var og er høyere i Helse Nord enn i de andre regionene. 44 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

47 3.4 Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling? I alle oppdragsdokumentene fra Helse- og omsorgsdepartementet til de regionale helseforetakene etter eierskapsreformen, har det vært tydelig uttrykt at den prosentvise veksten innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling skal være større enn innen somatikk. Når det gjelder kostnader er slik prioritering mellom sektorene relativt lett å måle, men kompleksiteten i de ulike aktivitetsmålene og mangel på sammenlignbarhet dem imellom kan gjøre det vanskeligere å konkludere med hensyn til prioritering når det gjelder aktivitetsvekst. I denne delen av kapitlet har vi derfor sett nærmere på aktivitetsveksten i hver enkelt region med fokus på prioritering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. I siste femårsperiode finner vi et entydig bilde når det gjelder prioritering av psykisk helsevern. Sum DRG-poeng per innbygger har økt med 3,5 prosent i perioden, mens utskrivninger i det psykiske helsevernet for voksne har økt med 9 prosent. Ratene for polikliniske konsultasjoner har økt med 10 prosent 8 i somatikk, 23 prosent i psykisk helsevern for voksne og 48 prosent i psykisk helsevern for barn og unge. Den tydelige prioriteringen av psykisk helsevern i femårsperioden gjelder alle de fire regionene. Fra 2008 til 2009 har økningen i aktivitet innen psykisk helsevern for voksne vært marginalt større enn i somatikk.på nasjonalt nivå var det indikasjoner på slik prioritering gjennom nullvekst i sum DRG-poeng, og en svak økning i utskrivninger innen PHV (0,8 prosent). Veksten i polikliniske konsultasjoner innen PHV var 2,2 prosent mot 1,1 prosent i somatisk sektor. I to av de fire regionene finner vi også at det er vanskelig å konkludere med at psykisk helsevern for voksne har blitt prioritert, basert på aktivitetsutviklingen. Dette gjelder Helse Vest og Helse Midt-Norge. I Helse Sør-Øst har ratene for både DRG-poeng og utskrivninger i det psykiske helsevernet for voksne vært stabile. Ratene for polikliniske konsultasjoner i det psykiske helsevernet for voksne økte med ett prosentpoeng mer enn i somatisk sektor 9. I Helse Vest ble ratene for polikliniske konsultasjoner i det psykiske helsevernet for voksne redusert med 2 prosent fra 2008 til 2009, mens de økte med 2 prosent i somatikk. Ratene for utskrivninger i psykisk helsevern for voksne økte med 1,4 prosent mens ratene sum DRGpoeng økte med 0,9 prosent. I Helse Midt-Norge gikk aktiviteten noe ned for både somatikk (DRG-poeng) og utskrivninger innen psykisk helsevern for voksne. Nedgangen var omtrent like stor i begge sektorer. I somatisk sektor finner vi også en nedgang for polikliniske konsultasjoner, men innen psykisk helsevern økte konsultasjonene for voksne med 1 prosent. I Helse Nord er prioriteringen av psykisk helsevern for voksne tydelig. Utviklingen siste år viser nedgang i ratene for somatikk og økte rater innen psykisk helsevern for voksne. Også for polikliniske tiltak innen psykisk helsevern for barn og unge var veksten fra 2008 til 2009 lavere enn i tidligere år (+ 3,6 prosent), men økte i alle regioner unntatt i Helse Nord Korrigert for overgang til nytt format (NPR-melding). 9 Ratene økte med 2,3 prosent i somatisk sektor og 3,3 prosent i psykisk helsevern for voksne. 10 Selv om polikliniske tiltak innen psykisk helsevern for barn og unge har gått ned med knappe 3 prosent i Helse Nord er nivået likevel 30 Bruk av spesialisthelsetjenester

48 Dekningsgraden innen PHBU ble bedret i alle regioner i 2009, men Helse Vest og Helse Midt-Norge har fortsatt noe igjen til målet på 5 prosent. Vedrørende prioritering av TSB, gir ikke data mulighet til å konkludere for et femårsperspektiv ettersom vi mangler sammenlignbare tall før Etter den tid har imidlertid ratene for polikliniske konsultasjoner økt med 47 prosent, mens ratene for innleggelser har vært stabile, og oppholdsdøgnene har gått ned. Økningen i polikliniske konsultasjoner innen TSB gjelder alle regioner, også siste år. For utviklingen siste år finner vi også at ratene for innleggelser har gått ned i tre av regionene (Helse Vest, helse Midt-Norge og Helse Nord). Dette gjør det vanskelig å konkludere at rusbehandling har blitt prioritert, selv om økningen i polikliniske konsultasjoner viser økt innsats. 3.5 Øker eller minker de regionale forskjellene? Magnussen-utvalget (NOU 2008:2) viste at både regionale og kommunale forskjeller i bruk av spesialisthelsetjenester kan knyttes til forhold som befolkningens alderssammensetning, sykelighet og helse, sosiale, geografiske og sosio-økonomiske levekår. Basert på analyser av en lang rekke faktorer var utvalgets konklusjon at behovene for spesialisthelsetjenester var noe større i Helse Midt-Norge og Helse Nord enn i Helse Vest og Helse Sør-Øst 11. Regionale forskjeller i bruken av spesialisthelsetjenestene kan i noen grad knyttes til ulike behov for slike tjenester. Likevel er det viktig å ha kunnskap om de forskjellene som er, og vite hvordan de utvikler seg. Vi har derfor sett nærmere på de enkelte regionenes prosentvise avstand fra landsgjennomsnittet og utviklingen i dette fra 2005 til I figuren under vises prosentvis forskjell fra landsgjennomsnittet for den regionen som har høyeste nivå (plussverdier) og den regionen som har laveste nivå (negative verdier). Samlet sett uttrykker dermed lengden på søylene variasjonsbredden for de regionale forskjellene i 2005 og i prosent over landsgjennomsnittet. 11 Anbefalt indeks fra utvalget fra 0,985 for Helse Sør-Øst, 0,98 for Helse Vest, 1,02 for Helse Midt-Norge og 1,095 for Helse Nord. 46 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

49 SOM Døgn SOM Dag SOM Polikl. DRG-poeng PH-V Utskrivninger PH-V Polikl. PH-BU Polikl. tiltak TSB Oppholdsdøgn Figur 1.1 Prosentvis avstand fra landsgjennomsnittet for regionene med høyeste og laveste ratetall i 2005 og Figuren gir en tydelig indikasjon på at de regionale forskjellene i bruk av spesialisthelsetjenester er langt større innen psykisk helsevern enn i somatisk sektor. Forskjellene er særlig store for polikliniske tiltak i det psykiske helsevernet for barn og unge og for døgnaktiviteten i psykisk helsevern for voksne (utskrivninger). Innen dette området, har også forskjellene økt betydelig siden Økningen i forskjeller knyttes til at en region (Helse Nord) har betydelig høyere rate enn andre regioner. Avstanden fra landsgjennomsnittet for den regionen som hadde laveste nivå er uendret. For polikliniske tiltak innen psykisk helsevern for barn og unge ser vi at forskjellene ikke har økt betydelig i omfang, men at de nå knyttes sterkere til at en region (Helse Vest) ligger lengre under landsgjennomsnittet i 2009 enn i Innen somatisk sektor ser vi at forskjellene er uendret for polikliniske konsultasjoner og sum DRG-poeng. Bruk av spesialisthelsetjenester

50 3.6 Tallgrunnlag bruk av spesialisthelsetjenester Tabell 3.1 Utvikling i bruk av spesialisthelsetjenester i Norge Samdata spesialisthelsetjenesten Pst endr Pst endr Somatisk spesialisthelsetjeneste per 1000 innb. Døgnopphold ,2-3,3 Dagopphold ,4 8,1 Polikliniske kons ,1 9,7 Polikliniske kons. (NPR melding) ,1 Sum DRG-poeng ,0 3,5 Psykisk helsevern per innb. Utskrivninger (PHV) ,8 8,9 Døgnopphold (PHV) ,7 7,5 Polikliniske kons. (PHV) ,2 24,3 Pas år pr. 100 innb. 4 4,0 4,3 4,5 4,7 5,0 6,4 25,0 Polikliniske tiltak 0-17 år ,6 47,9 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling per 1000 innb. Innleggelser (per innb.) ,0 Oppholdsdøgn ,6-4,3 Polikliniske konsultasjoner ,2 46,5 Somatisk spesialisthelsetjeneste (N=) 5 Døgnopphold ,2 0,9 Dagopphold ,6 13,0 Polikliniske kons ,4 14,8 Polikliniske kons. (NPR melding) ,4 2,4 Sum DRG-poeng ,2 8,3 Psykisk helsevern (N=) 5 Utskrivninger (PHV) ,5 15,9 Døgnopphold (PHV) ,1 13,4 Polikliniske kons. (PHV) ,7 31,4 Pasienter 0-17 år ,7 28,7 Polikliniske tiltak 0-17 år ,2 50,1 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (N=) 5 Innleggelser ,6 2,4 Oppholdsdøgn ,2 0,1 Polikliniske konsultasjoner ,3 51,7 1 Rater for polikliniske konsultasjoner innen somatikk er estimert for hver av regionene i 2009, basert på forholdstallet mellom ratene i gammelt rapporteringsformat (NPR-record) og nytt format (NPR-melding) i Sum DRG-poeng er summen av korrigerte DRG-vekter for foretak, private institusjoner og avtalespesialister innenfor ISF eksklusive dagrehabilitering i årene (DRG 462B, liggetid=0). I 2009 var nivået av slik dagrehabilitering svært lavt (187 dagopphold med totalt 22 DRG-poeng) og er derfor ikke tatt ut. I 2009 kodes slik rehabilitering som poliklinisk pasientbehandling. Se også kapittel 9. 3 For 2009 er aktivitetsstatistikken for psykisk helsevern for voksne i sin helhet basert på pasientdata fra NPR, i motsetning til tidligere år hvor vi i tillegg har benyttet opplysninger fra samleoppgavene i SSB. 4 Fra 2008 er pasientdata fra psykisk helsevern for barn og unge til forskjell fra tidligere år organisert på episode/kontaktnivå i stedet for oppholdsserier. Dette gir som konsekvens at polikliniske tiltak ikke er direkte sammenliknbare med tidligere år. Vi kjenner ikke til omfanget av endringen, men man skal være oppmerksom på dette skiftet ved bruk av tidsserier for polikliniske tiltak. Norsk pasientregister påpeker at data som er organisert på kontaktnivå, med større sannsynlighet gir korrekte data. 5 Totaltall (N=) er eksklusive tall for utenlandske pasienter behandlet i Norge og pasienter uten bosted.

51 Tabell 3.2 Utvikling i bruk av spesialisthelsetjenester i Helse Sør-Øst Pst endr Pst endr Somatisk spesialisthelsetjeneste per 1000 innb Døgnopphold ,2-2,7 Dagopphold ,5 7,0 Polikliniske kons ,3 13,8 Polikliniske kons. (NPR melding) ,3 2,3 Sum DRG-poeng ,4 4,7 Psykisk helsevern per innb. Utskrivninger (PHV) ,0 8,8 Døgnopphold (PHV) ,8 2,3 Polikliniske kons. (PHV) ,3 20,5 Pas år pr. 100 innb. 4 4,0 4,4 4,7 4,9 5,2 4,0 30,0 Polikliniske tiltak 0-17 år ,4 58,4 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling per 1000 innb. Innleggelser (per innb.) ,5 Oppholdsdøgn ,7-6,9 Polikliniske konsultasjoner ,2 Somatisk spesialisthelsetjeneste (N=) 5 Døgnopphold ,1 2,0 Dagopphold ,1 13,6 Polikliniske kons ,7 19,9 Polikliniske kons. (NPR melding) ,7 3,7 Sum DRG-poeng ,8 10,2 Psykisk helsevern (N=) 5 Utskrivninger (PHV) ,2 15,0 Døgnopphold (PHV) ,9 8,4 Polikliniske kons. (PHV) ,8 27,7 Pasienter 0-17 år ,9 32,4 Polikliniske tiltak 0-17 år ,9 63,0 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (N=) 5 Innleggelser ,0 Oppholdsdøgn ,3-2,4 Polikliniske konsultasjoner ,9 1 Rater for polikliniske konsultasjoner innen somatikk er estimert for hver av regionene i 2009, basert på forholdstallet mellom ratene i gammelt rapporteringsformat (NPR-record) og nytt format (NPR-melding) i Sum DRG-poeng er summen av korrigerte DRG-vekter for foretak, private institusjoner og avtalespesialister innenfor ISF eksklusive dagrehabilitering i årene (DRG 462B, liggetid=0). I 2009 var nivået av slik dagrehabilitering svært lavt (187 dagopphold med totalt 22 DRG-poeng) og er derfor ikke tatt ut. I 2009 kodes slik rehabilitering som poliklinisk pasientbehandling. Se også kapittel 9. 3 For 2009 er aktivitetsstatistikken for psykisk helsevern for voksne i sin helhet basert på pasientdata fra NPR, i motsetning til tidligere år hvor vi i tillegg har benyttet opplysninger fra samleoppgavene i SSB. 4 Fra 2008 er pasientdata fra psykisk helsevern for barn og unge til forskjell fra tidligere år organisert på episode/kontaktnivå i stedet for oppholdsserier. Dette gir som konsekvens at polikliniske tiltak ikke er direkte sammenliknbare med tidligere år. Vi kjenner ikke til omfanget av endringen, men man skal være oppmerksom på dette skiftet ved bruk av tidsserier for polikliniske tiltak. Norsk pasientregister påpeker at data som er organisert på kontaktnivå, med større sannsynlighet gir korrekte data. 5 Totaltall (N=) er eksklusive tall for utenlandske pasienter behandlet i Norge og pasienter uten bosted. Bruk av spesialisthelsetjenester

52 Tabell 3.3 Utvikling i bruk av spesialisthelsetjenester i Helse Vest Pst endr Pst endr Somatisk spesialisthelsetjeneste per 1000 innb Døgnopphold ,7-2,3 Dagopphold ,1-0,9 Polikliniske kons ,0 5,5 Polikliniske kons. (NPR melding) ,0 2,0 Sum DRG-poeng ,9 0,0 Psykisk helsevern per innb. Utskrivninger (PHV) ,4 17,4 Døgnopphold (PHV) ,3 10,9 Polikliniske kons. (PHV) ,1 28,5 Pas år pr. 100 innb. 4 3,2 3,4 3,5 3,7 4,1 10,8 28,1 Polikliniske tiltak 0-17 år ,8 29,7 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling per 1000 innb. Innleggelser (per innb.) ,6 Oppholdsdøgn ,8 Polikliniske konsultasjoner ,1 Somatisk spesialisthelsetjeneste (N=) 5 Døgnopphold ,5 3,3 Dagopphold ,3 4,6 Polikliniske kons ,6 11,6 Polikliniske kons. (NPR melding) ,6 3,6 Sum DRG-poeng ,1 5,6 Psykisk helsevern (N=) 5 Utskrivninger (PHV) ,9 25,9 Døgnopphold (PHV) ,5 18,6 Polikliniske kons. (PHV) ,3 37,7 Pasienter 0-17 år ,2 29,0 Polikliniske tiltak 0-17 år ,5 31,9 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (N=) 5 Innleggelser ,9 Oppholdsdøgn ,1-2,5 Polikliniske konsultasjoner ,3 1 Rater for polikliniske konsultasjoner innen somatikk er estimert for hver av regionene i 2009, basert på forholdstallet mellom ratene i gammelt rapporteringsformat (NPR-record) og nytt format (NPR-melding) i Sum DRG-poeng er summen av korrigerte DRG-vekter for foretak, private institusjoner og avtalespesialister innenfor ISF eksklusive dagrehabilitering i årene (DRG 462B, liggetid=0). I 2009 var nivået av slik dagrehabilitering svært lavt (187 dagopphold med totalt 22 DRG-poeng) og er derfor ikke tatt ut. I 2009 kodes slik rehabilitering som poliklinisk pasientbehandling. Se også kapittel 9. 3 For 2009 er aktivitetsstatistikken for psykisk helsevern for voksne i sin helhet basert på pasientdata fra NPR, i motsetning til tidligere år hvor vi i tillegg har benyttet opplysninger fra samleoppgavene i SSB. 4 Fra 2008 er pasientdata fra psykisk helsevern for barn og unge til forskjell fra tidligere år organisert på episode/kontaktnivå i stedet for oppholdsserier. Dette gir som konsekvens at polikliniske tiltak ikke er direkte sammenliknbare med tidligere år. Vi kjenner ikke til omfanget av endringen, men man skal være oppmerksom på dette skiftet ved bruk av tidsserier for polikliniske tiltak. Norsk pasientregister påpeker at data som er organisert på kontaktnivå, med større sannsynlighet gir korrekte data. 5 Totaltall (N=) er eksklusive tall for utenlandske pasienter behandlet i Norge og pasienter uten bosted. 50 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

53 Tabell 3.4 Utvikling i bruk av spesialisthelsetjenester i Helse Midt-Norge Pst endr Pst endr Somatisk spesialisthelsetjeneste per 1000 innb Døgnopphold ,2-4,9 Dagopphold ,0 26,5 Polikliniske kons ,0 4,2 Polikliniske kons. (NPR melding) ,0-1,0 Sum DRG-poeng ,2 5,2 Psykisk helsevern per innb. Utskrivninger (PHV) ,5 8,0 Døgnopphold (PHV) ,4 5,9 Polikliniske kons. (PHV) ,1 24,7 Pas år pr. 100 innb. 4 3,7 3,8 4,1 4,2 4,3 2,4 16,2 Polikliniske tiltak 0-17 år ,1 33,7 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling per 1000 innb. Innleggelser (per innb.) ,7 Oppholdsdøgn ,3 1,1 Polikliniske konsultasjoner ,8 Somatisk spesialisthelsetjeneste (N=) 5 Døgnopphold ,4-1,6 Dagopphold ,8 30,5 Polikliniske kons ,0 8,1 Polikliniske kons. (NPR melding) ,0 0,0 Sum DRG-poeng ,0 9,2 Psykisk helsevern (N=) 5 Utskrivninger (PHV) ,1 13,7 Døgnopphold (PHV) ,0 11,7 Polikliniske kons. (PHV) ,5 31,0 Pasienter 0-17 år ,1 17,4 Polikliniske tiltak 0-17 år ,3 33,3 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (N=) 5 Innleggelser ,5 Oppholdsdøgn ,7 5,3 Polikliniske konsultasjoner ,5 1 Rater for polikliniske konsultasjoner innen somatikk er estimert for hver av regionene i 2009, basert på forholdstallet mellom ratene i gammelt rapporteringsformat (NPR-record) og nytt format (NPR-melding) i Sum DRG-poeng er summen av korrigerte DRG-vekter for foretak, private institusjoner og avtalespesialister innenfor ISF eksklusive dagrehabilitering i årene (DRG 462B, liggetid=0). I 2009 var nivået av slik dagrehabilitering svært lavt (187 dagopphold med totalt 22 DRG-poeng) og er derfor ikke tatt ut. I 2009 kodes slik rehabilitering som poliklinisk pasientbehandling. Se også kapittel 9. 3 For 2009 er aktivitetsstatistikken for psykisk helsevern for voksne i sin helhet basert på pasientdata fra NPR, i motsetning til tidligere år hvor vi i tillegg har benyttet opplysninger fra samleoppgavene i SSB. 4 Fra 2008 er pasientdata fra psykisk helsevern for barn og unge til forskjell fra tidligere år organisert på episode/kontaktnivå i stedet for oppholdsserier. Dette gir som konsekvens at polikliniske tiltak ikke er direkte sammenliknbare med tidligere år. Vi kjenner ikke til omfanget av endringen, men man skal være oppmerksom på dette skiftet ved bruk av tidsserier for polikliniske tiltak. Norsk pasientregister påpeker at data som er organisert på kontaktnivå, med større sannsynlighet gir korrekte data. 5 Totaltall (N=) er eksklusive tall for utenlandske pasienter behandlet i Norge og pasienter uten bosted. Bruk av spesialisthelsetjenester

54 Tabell 3.5 Utvikling i bruk av spesialisthelsetjenester i Helse Nord Pst endr Pst endr Somatisk spesialisthelsetjeneste per 1000 innb. Døgnopphold ,6-6,5 Dagopphold ,0 9,1 Polikliniske kons ,5 5,5 Polikliniske kons. (NPR melding) ,5-3,5 Sum DRG-poeng ,8 1,7 Psykisk helsevern per innb. Utskrivninger (PHV) ,7 33,3 Døgnopphold (PHV) ,3 23,5 Polikliniske kons. (PHV) ,5 41,5 Pas år pr. 100 innb. 4 5,7 5,9 6,3 6,9 7,3 5,8 28,1 Polikliniske tiltak 0-17 år ,6 42,1 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling per 1000 innb. Innleggelser (per innb.) ,5 Oppholdsdøgn ,1 Polikliniske konsultasjoner ,0 Somatisk spesialisthelsetjeneste (N=) 5 Døgnopphold ,3-5,9 Dagopphold ,6 10,1 Polikliniske kons ,0 6,2 Polikliniske kons. (NPR melding) ,0-3,0 Sum DRG-poeng ,3 2,3 Psykisk helsevern (N=) 5 Utskrivninger (PHV) ,3 36,3 Døgnopphold (PHV) ,7 26,3 Polikliniske kons. (PHV) ,1 44,2 Pasienter 0-17 år ,0 23,6 Polikliniske tiltak 0-17 år ,3 36,9 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (N=) 5 Innleggelser ,3 Oppholdsdøgn ,0 Polikliniske konsultasjoner ,9 1 Rater for polikliniske konsultasjoner innen somatikk er estimert for hver av regionene i 2009, basert på forholdstallet mellom ratene i gammelt rapporteringsformat (NPR-record) og nytt format (NPR-melding) i Sum DRG-poeng er summen av korrigerte DRG-vekter for foretak, private institusjoner og avtalespesialister innenfor ISF eksklusive dagrehabilitering i årene (DRG 462B, liggetid=0). I 2009 var nivået av slik dagrehabilitering svært lavt (187 dagopphold med totalt 22 DRG-poeng) og er derfor ikke tatt ut. I 2009 kodes slik rehabilitering som poliklinisk pasientbehandling. Se også kapittel 9. 3 For 2009 er aktivitetsstatistikken for psykisk helsevern for voksne i sin helhet basert på pasientdata fra NPR, i motsetning til tidligere år hvor vi i tillegg har benyttet opplysninger fra samleoppgavene i SSB. 4 Fra 2008 er pasientdata fra psykisk helsevern for barn og unge til forskjell fra tidligere år organisert på episode/kontaktnivå i stedet for oppholdsserier. Dette gir som konsekvens at polikliniske tiltak ikke er direkte sammenliknbare med tidligere år. Vi kjenner ikke til omfanget av endringen, men man skal være oppmerksom på dette skiftet ved bruk av tidsserier for polikliniske tiltak. Norsk pasientregister påpeker at data som er organisert på kontaktnivå, med større sannsynlighet gir korrekte data. 5 Totaltall (N=) er eksklusive tall for utenlandske pasienter behandlet i Norge og pasienter uten bosted. 52 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

55 Somatiske spesialisthelsetjenester

56 4 Aktivitet og kostnader i somatisk spesialisthelsetjeneste På nasjonalt nivå reduseres kostnad per DRG-poeng med 0,4 prosent fra 2008 til For Helse Sør-Øst RHF og Helse Vest RHF reduseres kost nadsnivået med henholdsvis 1,4 og 1,7 prosent. Kostnadsnivået øker med 1,9 prosent i Helse Midt-Norge RHF, og med 5,0 prosent i Helse Nord RHF. Økt aktivitet kombinert med marginale endringer i kostnader for Helse Sør Øst RHF og Helse Vest RHF er bakenforliggende årsaker til redu sert kostnadsnivå. Betyde5 lig redusert aktivitet kombinert med noe kost nadsvekst for Helse Nord RHF resul terer i økt kostnadsnivå. Vekst i kostnader til pasientbehandling sammen med nullvekst i aktivitet for Helse Midt-Norge RHF gir økt kost nadsnivå. Indeks for pasientsammensetning 1 er uendret på nasjonalt nivå fra 2008 til 2009, men regionale forskjeller øker i perioden. For Helse Sør-Øst RHF øker indeksen og for Helse Nord RHF reduseres indeksen. 4.1 Nasjonale og regionale utviklingstrekk Kostnad per DRG-poeng Relativt kostnadsnivå reduseres i Sør-Øst og Vest, øker i Midt og Nord Målt i faste priser reduseres kostnad per DRG-poeng med 0,4 prosent på nasjonalt nivå fra 2008 til I Helse Sør-Øst RHF og Helse Vest RHF reduseres kost nad per DRG-poeng med henholdsvis 1,4 og 1,7 prosent. I Helse Midt-Norge RHF er det en økning i kostnad per DRG-poeng på 1,9 prosent, og i Helse Nord RHF øker kostnad per DRG-poeng med fem prosent i samme periode. Det samme bildet gjelder når kapitalkost nader tas med i kostnadsgrunnlaget. I 2009 har helseforetak og institusjoner og i Helse Sør-Øst RHF og Helse Vest RHF et kostnadsnivå som er under nivået for landet samlet. Det relative nivået på kostnad per DRG-poeng i Helse Sør-Øst RHF og Helse Vest RHF er på henholdsvis 0,97 og 0,98. Helse Midt-Norge RHF og Helse Nord RHF har i 2009 et relativt kostnadsnivå på henholdsvis 1,04 og 1,20. 1 Indeks for pasientsammensetning måles som forholdet mellom antall DRG-poeng og antall opphold, og sier noe om hvor ressurskre5 vende gjennomsnittspasienten ved behandlingsstedet er. 54 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

57 Økt aktivitet i Sør-Øst og Vest, redusert aktivitet i Nord, og økte kostnader i Midt-Norge påvirker endring i kostnadsnivå Grunnlagsdata viser at både Helse Sør-Øst RHF og Helse Vest RHF har en svak realøkning, på henholdsvis 0,5 og 0,7 prosent, i kostnader til pasientbehandling fra 2008 til Kombinert med en vekst i DRG-poeng på henholdsvis 2,0 og 2,4 prosent reduseres det relative kost nadsnivået i disse to regionene. For Helse Midt-Norge RHF skyldes økningen i kostnad per DRG-poeng en realøkning i kostnader til pasientbe handling på om lag to prosent, kombinert med stabilt antall DRG-poeng. Fra 2008 til 2009 kommer en realøkning i kost nader til pasientbehandling på en til to prosent for Helse Nord RHF, mens akti viteten målt som DRG-poeng reduseres med 3,4 prosent. Økningen i relativt kostnadsnivå for Helse Nord RHF rela teres dermed i hovedsak til reduksjonen i aktivitetsnivå Kostnad per liggedøgn Sterk reduksjon i liggedøgn for Midt og Nord fører til sterkere vekst i kostnad per liggedøgn For landet samlet øker kostnad per ligge døgn med 3,9 prosent fra 2008 til Kostnader til pasientbehandling øker med drøyt en prosent, mens antall liggedøgn reduseres med om lag tre prosent. Helse Sør-Øst RHF og Helse Vest RHF har en økning i kostnad per liggedøgn som er svakere enn veksten for landet samlet. For disse to regionene øker kostnad per liggedøgn med henholdsvis 3,3 og 1,5 prosent. Økningen i kostnad per ligge døgn kommer i hovedsak som følge av reduksjon i antall liggedøgn. Helse Midt-Norge RHF og Helse Nord RHF har en økning i kostnad per liggedøgn på hengoldsvis 7,8 og 6,6 prosent fra 2008 til Helse Midt-Norge RHF har en reduksjon i antall liggedøgn på 5,5 pro sent fra 2008 til 2009 kombinert med en realvekst i kostnader til døgn- og dag virksomhet på drøyt to prosent. Omtrent det samme observeres for Helse Nord RHF, som har en reduksjon i antall ligge døgn på nær fem prosent kombinert med en realvekst i kostnader på i overkant av en prosent Indeks for pasientsammen setning Uendret indeks for pasientsammen setning på nasjonalt nivå For landet samlet er indeks for pasient sammensetning, basert på døgn- og dag virksomheten, uendret fra 2008 til For begge år har den en verdi på 0,81. Fra 2008 øker antall DRGpoeng med 1,2 prosent til i Antall døgn- og dagopphold øker i samme periode med 0,8 prosent til For poli klinisk virksomhet er indeks for pasient sammensetning også uendret, med en verdi på 0,026 i 2008 og I poli klinikkene øker antall DRG-poeng med 1,8 prosent fra 2008 til 2009, og antall polikliniske opphold (konsultasjoner) øker med 2,4 prosent. Regionale forskjeller i nivå på indeks for pasientsammensetning øker Når døgn- og dagvirksomheten sammen lignes mellom regionene, observeres det at Helse Sør Øst RHF har høyest indeks for pasientsammensetning, med en indeks på 0,82 i Enhetene Aktivitet og kostnader i somatisk spesialisthelsetjeneste 55

58 under Helse Nord RHF har lavest indeks med en verdi på 0,77. Fra 2008 til 2009 øker indeks for pasientsammensetning med 0,01 i Helse Sør Øst RHF. I samme periode reduseres indeks for pasient sammensetning med 0,01 i Helse Nord RHF. Forskjellen mellom indeks for pasientsammensetning i Helse Sør Øst RHF og Helse Nord RHF øker fra 2008 til Det betyr at gjennomsnitts pasienten som behandles i Helse Sør-Øst RHF er mer ressurskrevende enn gjennomsnittspasienten som behandles i Helse Nord RHF. Denne forskjellen forsterkes i perioden. For poliklinisk virksomhet er det Helse Vest RHF som har høyest indeks for pasientsammensetning, med en indeks på 0,027 i Helse Nord RHF har lavest indeks med en verdi på 0,025. Ingen regionale helseforetak har endring i indeks for pasientsammensetning fra 2008 til 2009, når poliklinisk virksomhet betraktes isolert. Aktiviteten øker i Sør-Øst og Vest, men reduseres i Nord Målt som DRG-poeng for døgn- og dag virksomhet øker aktiviteten med om lag to prosent i Helse Sør Øst RHF og i Helse Vest RHF fra 2008 til For Helse Midt-Norge RHF er aktiviteten omtrent uendret. Helse Nord RHF har en reduk sjon på drøyt tre prosent i DRG-poeng. Tilsvarende aktivitetsutvikling som for døgn- og dagvirksomheten gjelder også for utvikling innenfor poliklinisk virksom het, men med unntak for Helse Midt-Norge RHF. Helse Midt-Norge RHF har vekst på 2,2 prosent i DRG-poeng for polikliniske konsultasjoner og 0,6 prosent økning i antall polikliniske opphold. 4.2 Regionale og lokale utviklingstrekk i kostnad per DRG-poeng Helse Sør Øst RHF På regionalt nivå reduseres kostnad per DRG-poeng med 1,4 prosent fra 2008 til 2009 for foretak og institusjoner under Helse Sør-Øst RHF. Reduksjonen i kost nadsnivå for regionen samlet kommer i hovedsak fra lavere kostnadsnivå ved Sykehuset Innlandet HF og Sykehuset Østfold HF, hvor kostnadsnivået redu seres med henholdsvis 5,1 og 4,7 pro sent i perioden. Grunnlagsdata viser at redusert kostnadsnivå ved Sykehuset Innlandet HF kommer fra realnedgang i kostnader til pasientbehandling kombi nert med økt aktivitet i form av DRG-poeng for døgn- og dagbehandling. Det samme er tilfellet for Sykehuset Østfold HF. De private avtaleinstitusjonene, samt Kongsberg sykehus, får også redusert kostnadsnivå fra 2008 til For Akershus Universitetssykehus HF og Rikshospitalet øker derimot kostnads nivået med henholdsvis 4,7 og 2,1 pro sent fra 2008 til Grunnlagsdata viser at økt kostnadsnivå for Akershus Universitetssykehus HF knyttes til at driftskostnader til pasientbehandling øker med om lag ti prosent når det korrigeres for prisvekst, mens aktivitetsveksten i form av DRG-poeng er på rundt fem pro sent. Når kapitalkostnadene inkluderes i kostnadsgrunnlaget, øker driftskostnad per DRG-poeng med 9,4 prosent for Akershus Universitetssykehus. Økt kost nadsnivå ved Rikshospitalet stammer fra en reduksjon i aktiviteten på nær fem prosent, mens driftskostnader til pasient behandling viser en realnedgang på drøyt to prosent. Helse Sør-Øst RHF har samlet et relativt nivå på kostnad per DRG-poeng på 0,97, som innebærer at regionen samlet har lavere kostnadsnivå enn de øvrige RHF-ene i landet. Imidlertid er det slik at helseforetakene i hovedstadsregionen i 2009 fortsatt har et kostnadsnivå som er høyere enn gjennomsnittet for landet samlet. 56 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

59 Helse Vest RHF Samlet har Helse Vest RHF en real nedgang i kostnad per DRG-poeng på 1,7 prosent fra 2008 til Med unntak for Helse Førde HF, som har en realøkning på 1,8 prosent i kostnad per DRG-poeng, reduseres kostnadsnivået ved alle helse foretak og avtaleinstitusjoner. Helse Stavanger HF har den sterkeste reduk sjonen i kostnadsnivå, med en nedgang på 3,4 prosent i perioden. Grunnlagsdata viser at reduksjonen i kostnadsnivå for Helse Stavanger HF kommer fra økt akti vitet, mens driftskostnader til pasient behandling er uendret i perioden. Økt kostnadsnivå ved Helse Førde HF kommer fra vekst i kostnader til pasient behandling, mens aktivitetsnivået er omtrent uendret. Alle foretak og avtaleinstitusjoner under Helse Vest RHF, unntatt Helse Førde HF, har et kostnadsnivå som er lavere enn gjennomsnittet for landet samlet. Helse Midt-Norge RHF Fra 2008 til 2009 får Helse Midt-Norge RHF en realøkning i kostnad per DRG-poeng på 1,9 prosent. Med unntak av St Olavs Hospital HF øker kostnadsnivået ved alle foretak og institusjoner i regionen. Sterkest økning i kostnadsnivå kommer ved Helse Nordmøre og Romsdal HF og Namsos sykehus. Økt kostnadsnivå ved Helse Nordmøre og Romsdal HF kommer fra en aktivitetsreduksjon på nær seks prosent, kombinert med en liten realvekst i kostnader til pasient behandling. For Namsos sykehus knyttes økt kostnadsnivå til økte kostnader til pasientbehandling og tillegg har syke huset en liten reduksjon på 0,8 prosent i DRG-poeng. Samlet har helseforetakene og institu sjonene under Helse Midt-Norge RHF et relativt kostnadsnivå på 1,04 i 2009, altså fire prosent over gjennomsnittet for landet samlet. For helseforetakene og institusjonene i regionen er det noe spredning i kostnadsnivået. Helse Sunn møre HF har et kostnadsnivå på 0,97. Helse Nordmøre og Romsdal HF og Levanger sykehus har et kostnadsnivå som er akkurat på gjennomsnittet for landet samlet. St Olavs Hospital HF og Namsos sykehus har et relativt kost nadsnivå på henholdsvis 1,09 og 1,04. Helse Nord RHF For helseforetakene under Helse Nord RHF er det en realøkning på fem prosent i kostnad per DRG-poeng fra 2008 til Foruten Helse Finnmark HF, som har en realnedgang på 0,7 prosent i kostnad per DRG-poeng, har alle fore takene under Helse Nord RHF en økning i kostnadsnivået. Sterkest økning i nivå på kostnad per DRG-poeng kommer ved Helgelandssykehuset HF og ved Univer sitetssykehuset i Nord-Norge HF, som har en økning på henholdsvis 6,8 og 7,3 pro sent. Økningen i kostnadsnivå ved Helgelands sykehuset HF kommer i hovedsak på grunn av realøkning på nær fem prosent i kostnader til pasientbehandling. Nedgang i antall DRG-poeng på 1,5 prosent trekker også i samme retning. For Uni versitetssykehuset i Nord-Norge HF er hovedårsaken til økning i kostnadsnivå et fall i antall DRG-poeng på 6,3 prosent. Om lag en fjerdedel av fallet i antall DRG-poeng kan relateres til samlet rapportering av pasientdata for Narvik sykehus, Harstad sykehus og Universi tetssykehuset i Tromsø. Tre fjerdedeler av aktivitetsfallet kan ikke relateres til dette. Se også kommentarer avsnitt 4.1.3, Indeks for pasientsammen setning, under Helse Nord RHF. Samtidig kommer en liten realøkning i kostnader til pasientbehandling ved Uni versitetssykehuset i Nord-Norge HF. Redusert kostnadsnivå for Helse Finn mark HF kommer på grunnlag av en akti vitetsvekst på 2,8 prosent, kombinert med en mindre vekst i kostnader til pasi entbehandling. Aktivitet og kostnader i somatisk spesialisthelsetjeneste 57

60 Alle helseforetak under Helse Nord RHF har et nivå på kostnader til pasientbe handling som er over gjennomsnittet for landet samlet. 4.3 Datagrunnlag og definisjoner Data for aktivitet er hentet fra Norsk pasientregister, mens data for kostnader er levert av SSB og tilrettelagt av Helsedirektoratet. Se for en fullstendig redegjørelse for begreper og definisjoner og tallgrunnlag som ligger til grunn for dette kapitlet. På nettstedet presenteres også alle kost nadsdata som ligger til grunn for beregning av kostnadsindikatorer og kostnads grunnlag både for 2008 og I dette kapitlet presenteres indikatorer i hovedsak på HF-nivå, men der hvor data er tilgjengelig på lavere nivå presenteres indikatorene for enheter på dette nivået. Kostnadsnivå måles både som kostnad per DRG-poeng og som kostnad per liggedøgn. Kostnad per liggedøgn og kostnad per DRG-poeng er to ulike indikatorer og høy kostnad per liggedøgn kan korrespondere med lav kostnad per DRG-poeng. Kostnad per DRG-poeng. Beregnes som absolutte og relative størrelser, samt eksklusive og inklusive kapitalkostnader. Kostnader per liggedøgn. Beregnes som en absolutt og en relativ størrelse. Indeks for pasientsammensetning måles som forholdet mellom antall DRG-poeng og antall opphold, og dette sier noe om hvor ressurskrevende gjennomsnitts pasienten ved behandlingsstedet er. Beregnes (i) separat for døgn- og dag virksomheten, (ii) separat for poliklinisk virksomhet og (iii) samlet for døgn-, dag- og poliklinisk virksomhet Aktivitet DRG-poeng benyttes som et aktivitetsmål justert for forventet ressurskrav i pasientbehandlingen. Ved beregning av kostnad per DRG-poeng benyttes sum av DRG-poeng fra pasientdata fra både døgn- og dagvirksomheten, samt poli klinisk virksomhet som DRG-grupperes. DRG-poeng fra døgn- og dagvirksom heten tar utgangspunkt i korrigerte DRG-vekter for alle opphold, inkludert opphold knyttet til ordningen Raskere tilbake og opphold for utenlandske pasienter. DRG-poeng fra poliklinisk virksomhet er basert på tre kilder. Disse er: (i) pasient data fra poliklinikk, som DRG-grupperes, på meldingsformat til Norsk Pasientregister (NPR), (ii) pasientdata for poliklinisk strålebehandling, basert på siderapportering til NPR, og (iii) oversikt over hjemmebasert posedialyse, basert på uttrekk fra poliklinikkdata rapportert til NPR. I 2009 var enhetsrefusjonen i ISF poli klinikk kroner. Nivået på enhets refusjon i ISF for døgn- og dagvirksom het var DRG-poeng fra poliklinisk virksomhet er kalibrert med en faktor tilsvarende / når et samlet DRG-basert aktivitetsmål for døgn-, dag- og poliklinisk virksomhet beregnes. Tilsvarende var enhetsrefusjonen for ISF poliklinikk på kr Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

61 i 2008, mot en enhetsrefusjon for dag- og døgnvirk somhet på kr Imidlertid var enhetsrefusjonen for poliklinikk på kr 993 i 2008 nedjustert med 5,6 prosent på grunn av forventet registreringsvekst. Denne forventede registreringsveksten kom ikke, jf analyser utført av Helse direktoratet sin avdeling for økonomi og analyse. Dermed legges det til grunn at DRGpoengene fra poliklinikk i 2008 kalibreres med en faktor tilsvarende (993 * 1,056) / når samlede DRG-poeng for døgn-, dag- og poliklinisk virk somhet beregnes. Liggedøgn beregnes også som et aktivitetsmål knyttet til dag- og døgn virksomheten i institusjoner og helse foretak. Opphold hvor pasienten er skrevet inn og ut samme dag er gitt liggetid lik 0,5 døgn. Ved beregning av kostnad per liggedøgn ekskluderes kost nader knyttet til poliklinisk aktivitet (se redegjørelse under avsnitt 4.3.5). Oversikter over beregnede DRG-poeng for døgn-, dag- og poliklinisk virksomhet i 2008 og 2009, som ligger til grunn for indikatorene presentert i dette kapitlet, er tilgjengelige på www. helsedirektoratet.no/statistikk/samdata, under grunnlagsdata. På samme sted vises også beregnede liggedøgn for institusjoner og helseforetak i 2008 og Kostnader Kostnadsgrunnlaget beregnes med ut gangspunkt i resultatregnskap som helseforetak og private avtaleinstitu sjoner som har driftsavtale med RHF-ene rapporterer til SSB. Driftskostnader avgrenses til pasientbe handling. Dette gjøres i hovedsak ved å korrigere for kostnader knyttet til følgende punkter: Polikliniske behandling som ikke genererer ISF-refusjoner (radiologi- laboratorievirksomhet). Kostnadene estimeres på grunnlag av refusjoner fra Helfo og egenandeler. Forskning, utvikling og øvrige prosjekter med finansiering utenom ISF- og basisramme. Kostnader knyttet til hjemmeadministrerte kostnadskrevende medikamenter, som ikke registreres som aktivitet i pasientdata. Herunder tas det også hensyn til kostnader for administrasjon av behandlingshjelpemidler. Driftstilskudd til enheter/virksomheter som ikke inngår i institusjonens eller helseforetakets pasientdata som rapporteres til NPR. Herunder inngår tilskudd til kommunalt samarbeid. Salgsinntekter og andre inntekter, som ikke knyttes til pasientbehandling, benyttes som estimat på kostnader for slik virksomhet og ekskluderes i kostnadsgrunnlaget for beregning av kostnadsindikatorer. For eksempel kan dette gjelde leieinntekter for utleie av deler av bygningsmassen. Ved beregning av kostnad per liggedøgn korrigeres kostnadsgrunnlaget for kost nader knyttet til poliklinisk aktivitet som gir grunnlag for ISF refusjon. Årsaken til dette er at ikke beregnes liggedøgn knyttet til poliklinisk aktivitet. Kostnader for poliklinisk aktivitet innenfor for ISF estimeres ved å benytte kaliberte DRG poeng for poliklinisk virksomhet som gir grunnlag for ISF-refusjon, (se rede gjørelse under avsnitt 4.4.1), kombinert med gjeldende enhetsrefusjon. Aktivitet og kostnader i somatisk spesialisthelsetjeneste 59

62 4.4 Tabeller Tabell 4.1 Driftskostnader per DRG-poeng. Døgn, dag og poliklinisk virksomhet samlet. Eksklusive og inklusive kapitalkostnader. Driftskostnader per DRG-poeng Driftskostnader per DRG-poeng, inkludert kapitalkostnader Foretak Nivå 2009 Prosent endring Relativt kostnadsnivå 2 Nivå 2009 Prosent endring Relativt kostnadsnivå 2 Helse Sør Øst RHF ,4 0, ,7 0,97 Helse Vest RHH ,7 0, ,1 0,97 Helse Midt-Norge RHF ,9 1, ,7 1,03 Helse Nord RHF ,0 1, ,9 1,19 Sykehuset Østfold HF ,7 0, ,8 0,93 Akershus universitetssykehus HF ,7 1, ,4 1,16 Ullevål universitetssykehus ,5 1, ,2 1,06 Rikshospitalet ,1 1, ,6 1,20 Aker universitetssykehus ,1 1, ,7 1,07 Sunnaas sykehus HF ,3 1, ,8 1,43 Sykehuset Innlandet HF ,1 0, ,9 0,86 Sykehuset Buskerud ,0 0, ,1 0,84 Bærum sykehus ,0 0, ,1 0,87 Kongsberg sykehus ,5 0, ,5 0,88 Ringerike sykehus ,4 0, ,1 0,87 Sykehuset i Vestfold HF ,6 0, ,8 0,85 Sykehuset Telemark HF ,3 0, ,6 0,84 Sørlandet sykehus HF ,2 0, ,1 0,84 Diakonhjemmet sykehus ,0 1, ,2 1,01 Lovisenberg diakonale sykehus AS ,5 0, ,0 0,90 Martina Hansens hospital ,8 0, ,8 0,62 Betanien hospital ,1 0, ,5 0,62 Revmatismesykehuset AS ,7 0, ,3 0,73 Helse Stavanger HF ,4 0, ,8 0,94 Helse Fonna HF ,3 0, ,2 0,91 Helse Bergen HF ,0 0, ,2 0,97 Helse Førde HF ,8 1, ,1 1,18 Haraldsplass Diakonale Sykehus ,3 0, ,3 0,94 Haugesund San. for. Rev. sykehus ,1 0, ,4 0,81 Helse Sunnmøre HF ,8 0, ,4 0,94 Helse Nordmøre og Romsdal HF ,5 1, ,7 0,98 St Olavs Hospital HF ,5 1, ,6 1,09 Sykehuset Levanger ,7 1, ,1 0,98 Sykehuset Namsos ,0 1, ,0 1,01 Helgelandssykehuset HF ,8 1, ,1 1,09 Nordlandssykehuset HF ,6 1, ,4 1,09 Universitetssykehuset i Nord-Norge ,3 1, ,8 1,26 Helse Finnmark HF ,7 1, ,3 1,32 SUM LANDET ,4 1, ,8 1,00 1 Monetære størrelser fra 2008 er justert for 3,7 prosent prisstigning. Dette er basert på SSB sin prisindeks for helsestell, sosial trygd og velferdstjenester i statsforvaltningen. 2 Relativt kostnadsnivå er driftskostnad per DRG-poeng for institusjon/helseforetak/regionalt helseforetak dividert på driftskostnad per DRG-poeng for landet samlet. 3 Eksklusive Betanien Spesialistpoliklinikk og Oslo kommunale legevakt. 60 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

63 Tabell 4.2 Driftskostnader per liggedøgn. Døgn- og dagbehandling. Eksklusive og inklusive kapitalkostnader. Driftskostnader per liggedag Driftskostnader per liggedag, inkludert kapitalkostnader Foretak Nivå 2009 Prosent endring Relativt kostnadsnivå 2 Nivå 2009 Prosent endring Relativt kostnadsnivå 2 Helse Sør Øst RHF ,3 1, ,0 1,01 Helse Vest RHH ,5 0, ,0 0,90 Helse Midt-Norge RHF ,8 1, ,4 1,02 Helse Nord RHF ,6 1, ,4 1,12 Sykehuset Østfold HF ,5 0, ,0 0,92 Akershus universitetssykehus HF ,9 0, ,1 1,06 Ullevål universitetssykehus ,2 1, ,9 1,25 Rikshospitalet ,7 1, ,4 1,66 Aker universitetssykehus ,3 1, ,0 0,98 Sunnaas sykehus HF ,5 0, ,9 0,74 Sykehuset Innlandet HF ,5 0, ,1 0,87 Sykehuset Buskerud ,3 0, ,4 0,91 Bærum sykehus ,8 0, ,1 0,85 Kongsberg sykehus ,7 0, ,0 0,83 Ringerike sykehus ,2 0, ,8 0,82 Sykehuset i Vestfold HF ,8 0, ,6 0,84 Sykehuset Telemark HF ,4 0, ,0 0,78 Sørlandet sykehus HF ,3 0, ,4 0,92 Diakonhjemmet sykehus ,2 0, ,0 0,91 Lovisenberg diakonale sykehus AS ,6 0, ,3 0,86 Martina Hansens hospital ,1 1, ,4 1,04 Betanien hospital ,3 0, ,9 0,53 Revmatismesykehuset AS ,5 0, ,3 0,37 Helse Stavanger HF ,5 0, ,9 0,81 Helse Fonna HF ,6 0, ,9 0,83 Helse Bergen HF ,3 0, ,3 0,98 Helse Førde HF ,2 1, ,5 1,07 Haraldsplass Diakonale Sykehus ,4 0, ,4 0,74 Haugesund San. for. Rev. sykehus ,0 0, ,1 0,64 Helse Sunnmøre HF ,9 0, ,6 0,84 Helse Nordmøre og Romsdal HF ,5 0, ,7 0,86 St Olavs Hospital HF ,6 1, ,7 1,17 Sykehuset Levanger ,1 0, ,8 0,94 Sykehuset Namsos ,6 0, ,4 0,96 Helgelandssykehuset HF ,2 0, ,8 0,99 Nordlandssykehuset HF ,9 0, ,4 0,96 Universitetssykehuset i Nord-Norge ,8 1, ,6 1,25 Helse Finnmark HF ,5 1, ,7 1,12 SUM LANDET ,9 1, ,6 1,00 1 Monetære størrelser fra 2008 er justert for 3,7 prosent prisstigning. Dette er basert på SSB sin prisindeks for helsestell, sosial trygd og velferdstjenester i statsforvaltningen. 2 Relativt kostnadsnivå er driftskostnad per liggedøgn for institusjon/helseforetak/regionalt helseforetak dividert på driftskostnad per liggedøgn for landet samlet. 3 Eksklusive Betanien Spesialistpoliklinikk og Oslo kommunale legevakt. Aktivitet og kostnader i somatisk spesialisthelsetjeneste 61

64 Tabell 4.3 Antall DRG-poeng, samlet antall opphold og indeks for pasientsammensetning. Døgn- og dagvirksomhet. DRG-poeng 1 Døgn- og dagvirsomhet Antall opphold 2 Døgn- og dagvirsomhet Indeks for pasientsammensetning 3 Foretak Nivå 2009 Prosent endring Nivå 2009 Prosent endring Nivå 2009 Endring Helse Sør Øst RHF , ,9 0,82 0,01 Helse Vest RHF , ,8 0,80 0,00 Helse Midt-Norge RHF , ,1 0,81 0,00 Helse Nord RHF , ,3 0,77-0,01 Sykehuset Østfold HF , ,4 0,69 0,02 Akershus universitetssykehus HF , ,0 0,72 0,00 Ullevål universitetssykehus , ,7 0,82-0,03 Rikshospitalet , ,3 1,10 0,05 Aker universitetssykehus , ,6 0,75-0,02 Sunnaas sykehus HF , ,6 2,12 0,11 Sykehuset Innlandet HF , ,5 0,82 0,01 Sykehuset Buskerud , ,5 0,80 0,02 Bærum sykehus , ,4 0,84 0,04 Kongsberg sykehus , ,3 0,83 0,03 Ringerike sykehus , ,9 0,72 0,02 Sykehuset i Vestfold HF , ,5 0,75-0,01 Sykehuset Telemark HF , ,6 0,82 0,01 Sørlandet sykehus HF , ,5 0,76 0,01 Diakonhjemmet sykehus , ,3 1,13 0,02 Lovisenberg diakonale sykehus AS , ,7 0,86 0,09 Martina Hansens hospital , ,7 1,23 0,04 Betanien hospital , ,3 0,51 0,02 Revmatismesykehuset AS , ,4 0,80-0,02 Helse Stavanger HF , ,2 0,74 0,01 Helse Fonna HF , ,9 0,72-0,01 Helse Bergen HF , ,3 0,89-0,01 Helse Førde HF , ,6 0,76 0,01 Haraldsplass Diakonale Sykehus AS , ,6 0,80 0,04 Haugesund San. for. Rev. sykehus , ,1 0,52-0,18 Helse Sunnmøre HF , ,5 0,75-0,03 Helse Nordmøre og Romsdal HF , ,9 0,74-0,02 St Olavs Hospital HF , ,9 0,89 0,02 Sykehuset Levanger , ,2 0,74 0,00 Sykehuset Namsos , ,9 0,72-0,01 Helgelandssykehuset HF , ,1 0,67 0,01 Nordlandssykehuset HF , ,4 0,73-0,01 Universitetssykehuset Nord-Norge HF , ,7 0,86-0,01 Helse Finnmark HF , ,2 0,69-0,02 Totalt , ,8 0,81 0,00 1 DRG-poeng er sum korrigert vekt (ISF-vekt, inkludert vekt Raskere tilbake og konvensjonspasienter) i pasientdata fra Norsk Pasientregister. 2 Antall opphold rapportert som døgn- og dagopphold i pasientdata fra Norsk Pasientregister 3 Indeks for pasientsammensetning er antall DRG-poeng dividert på antall opphold 4 Eksklusive Betanien Spesialistpoliklinikk og Oslo kommunale legevakt. 62 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

65 Tabell 4.4. Antall DRG-poeng, samlet antall opphold og indeks for pasientsammensetning. Poliklinikk. DRG-poeng 1 Poliklinikk Antall opphold 2 Poliklinikk Indeks for pasientsammensetning 3 Foretak Nivå 2009 Prosent endring Nivå 2009 Prosent endring Nivå 2009 Endring Helse Sør Øst RHF , ,6 0,026 0,000 Helse Vest RHF , ,2 0,027 0,000 Helse Midt-Norge RHF , ,6 0,026 0,000 Helse Nord RHF , ,0 0,025 0,000 Sykehuset Østfold HF , ,1 0,020-0,001 Akershus universitetssykehus HF , ,5 0,023-0,001 Ullevål universitetssykehus , ,4 0,029 0,000 Rikshospitalet , ,3 0,043 0,002 Aker universitetssykehus , ,7 0,023 0,000 Sunnaas sykehus HF , ,1 0,041-0,007 Sykehuset Innlandet HF , ,7 0,024 0,000 Sykehuset Buskerud , ,1 0,020-0,001 Bærum sykehus , ,8 0,020-0,001 Kongsberg sykehus 440-3, ,1 0,019 0,000 Ringerike sykehus 955-7, ,2 0,021-0,002 Sykehuset i Vestfold HF , ,7 0,023 0,003 Sykehuset Telemark HF , ,4 0,024 0,001 Sørlandet sykehus HF , ,4 0,025-0,001 Diakonhjemmet sykehus , ,7 0,023-0,002 Lovisenberg diakonale sykehus AS 802 3, ,7 0,019-0,001 Martina Hansens hospital 544-6, ,9 0,025-0,001 Betanien hospital 239-8, ,6 0,018-0,001 Revmatismesykehuset AS , ,9 0,036-0,002 Helse Stavanger HF , ,3 0,026 0,000 Helse Fonna HF , ,8 0,021 0,000 Helse Bergen HF , ,0 0,032-0,001 Helse Førde HF , ,6 0,020 0,000 Haraldsplass Diakonale Sykehus AS 364-2, ,5 0,022-0,001 Haugesund San. for. Revmatismesykehus , ,6 0,018 0,001 Helse Sunnmøre HF , ,0 0,028 0,000 Helse Nordmøre og Romsdal HF , ,4 0,020 0,001 St Olavs Hospital HF , ,4 0,028 0,001 Sykehuset Levanger , ,8 0,024 0,000 Sykehuset Namsos 744-1, ,3 0,020-0,001 Helgelandssykehuset HF , ,6 0,022 0,001 Nordlandssykehuset HF , ,8 0,023 0,000 Universitetssykehuset Nord-Norge HF , ,2 0,028-0,001 Helse Finnmark HF , ,9 0,021 0,000 Totalt , ,4 0,026 0,000 1 DRG-poeng er korrigert vekt fra døgn-og dagvirksomhet (ISF-vekt, inkludert vekt for Raskere tilbake og konvensjonspasienter), inkludert kalibrerte DRG-poeng fra poliklinisk virksomhet. Grunnlaget er pasientdata fra Norsk Pasientregister. 2 Antall opphold rapportert som døgn- og dagopphold, inkludert polikliniske opphold som gir ISF-refusjon. Grunnlaget er basert på pasientdata fra Norsk Pasientregister 3 Indeks for pasientsammensetning er antall DRG-poeng dividert på antall opphold 4 Eksklusive Betanien Spesialistpoliklinikk og Oslo kommunale legevakt. Aktivitet og kostnader i somatisk spesialisthelsetjeneste 63

66 Tabell 4.5 Antall DRG-poeng, samlet antall opphold og indeks for pasientsammensetning Døgn- og dagvirksomhet, inkludert poliklinikk. DRG-poeng 1 Døgn, dag og poliklinikk Antall opphold 2 Døgn, dag og poliklinikk. Indeks for pasientsammensetning 3 Foretak Nivå 2009 Prosent Endring Nivå 2009 Prosent endring Nivå 2009 Endring Helse Sør Øst RHF , ,9 0,22-0,01 Helse Vest RHF , ,1 0,21 0,00 Helse Midt-Norge RHF , ,5 0,20 0,00 Helse Nord RHF , ,9 0,20 0,00 Sykehuset Østfold HF , ,0 0,20-0,02 Akershus universitetssykehus HF , ,7 0,23 0,00 Ullevål universitetssykehus , ,6 0,19 0,00 Rikshospitalet , ,7 0,27 0,00 Aker universitetssykehus , ,5 0,22 0,00 Sunnaas sykehus HF , ,6 1,11-0,13 Sykehuset Innlandet HF , ,4 0,22 0,00 Sykehuset Buskerud , ,0 0,21 0,00 Bærum sykehus , ,7 0,25 0,00 Kongsberg sykehus , ,2 0,26 0,01 Ringerike sykehus , ,3 0,22 0,00 Sykehuset i Vestfold HF , ,8 0,20 0,01 Sykehuset Telemark HF , ,9 0,22-0,01 Sørlandet sykehus HF , ,4 0,20 0,00 Diakonhjemmet sykehus , ,3 0,25-0,01 Lovisenberg diakonale sykehus AS , ,1 0,26 0,00 Martina Hansens hospital , ,6 0,31 0,02 Betanien hospital , ,7 0,19 0,01 Revmatismesykehuset AS , ,9 0,17-0,02 Helse Stavanger HF , ,8 0,21 0,00 Helse Fonna HF , ,4 0,21 0,00 Helse Bergen HF , ,9 0,23 0,00 Helse Førde HF , ,3 0,17-0,01 Haraldsplass Diakonale Sykehus AS , ,0 0,39 0,01 Haugesund San. for. Rev. sykehus , ,0 0,10-0,02 Helse Sunnmøre HF , ,5 0,18 0,00 Helse Nordmøre og Romsdal HF , ,7 0,17 0,00 St Olavs Hospital HF , ,9 0,22 0,00 Sykehuset Levanger , ,4 0,22 0,01 Sykehuset Namsos , ,0 0,19-0,01 Helgelandssykehuset HF , ,6 0,16 0,00 Nordlandssykehuset HF , ,2 0,20 0,00 Universitetssykehuset Nord-Norge HF , ,1 0,21 0,00 Helse Finnmark HF , ,9 0,18 0,00 Totalt , ,0 0,21 0,00 1 DRG-poeng er korrigert vekt fra døgn-og dagvirksomhet (ISF-vekt, inkludert vekt for Raskere tilbake og konvensjonspasienter), inkludert kalibrerte DRG-poeng fra poliklinisk virksomhet. Grunnlaget er pasientdata fra Norsk Pasientregister. 2 Antall opphold rapportert som døgn- og dagopphold, inkludert polikliniske opphold som DRG-grupperes. Pasientdata fra Norsk Pasientregister 3 Indeks for pasientsammensetning er antall DRG-poeng dividert på antall opphold 4 Eksklusive Betanien Spesialistpoliklinikk og Oslo kommunale legevakt. 64 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

67 5 Aktivitet i helseforetakene 5.1 Nasjonale utviklingstrekk Det var innleggelser ved helseforetakene og sykehus med driftsavtale i Dette er en nedgang på om lag 1 prosent sammenlignet med året før. I tillegg var det om lag planlagte dagopphold og nesten polikliniske konsultasjoner 2. Dette representerer en økning på 3,7 prosent for dagoppholdene og 2,2 prosent for polikliniske konsultasjoner. Antall DRG-poeng for innlagte pasienter og dagopphold økte med 1,2 prosent fra 2008 til Nedgang i planlagt ikke-kirurgi Antall innleggelser (døgnopphold) for øyeblikkelig hjelp økte med henholdsvis 0,1 og 0,5 prosent for kirurgiske og ikke-kirurgiske behandlinger fra 2008 til 2009, mens antall planlagte ikke-kirurgiske innleggelser gikk ned med 7,6 prosent. Planlagte kirurgiske innleggelser gikk ned med 1,1 prosent, mens antall dagkirurgiske inngrep økte med 0,5 prosent. I likhet med tidligere år økte andelen dagkirurgi også siste år. 60 prosent av de planlagte kirurgiske inngrepene/oppholdene var dagkirurgi i Lavere liggetid og færre langtidsopphold Gjennomsnittlig liggetid for innlagte pasienter var 4,6 dager i Dette er en nedgang i gjennomsnittlig liggetid på 0,1 dag i forhold til Reduksjonene i gjennomsnittlig liggetid gjelder både kirurgiske og ikke-kirurgiske innleggelser. I overensstemmelse med dette gikk også andelen opphold med lang liggetid og andelen langtids-liggedager ned i Langtidsopphold stod for 7,5 prosent av innleggelsene og 12,7 prosent av liggedagene. Gjennomsnittlig liggetid for eldre over 80 år var 6,4 dager, og innebærte en nedgang på 0,2 dager fra året før. Pasienter i alderen 80 år og eldre stod for rundt 15 prosent av innleggelsene. Nesten 85 prosent av de eldre blir innlagt for øyeblikkelig hjelp og ikke-kirurgisk behandling. 1 I tillegg kommer innleggelser ved Oslo Legevakt og mer enn 595 dagopphold ved Betanien Hospital i Bergen som er utelatt pga ikke komplette data. 2 Det er et brudd i tidsserien for antall polikliniske konsultasjoner på grunn av endret innrapporteringsformat. I fjorårets rapport var konsultasjonene for 2007 og 2008 basert på gammelt format (NPR record). I årets rapport er benyttet nytt format (NPR melding) for både 2008 og Utfordringer i bruk av utviklingstall for DRG poeng er omtalt under avsnitt 5.4. Forhold av spesiell betydning ved fortolking av aktivi5 tetsmål og utviklingstrekk er også drøftet i Definisjonsvedlegg til SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2009 på SAMDATA-prosjektets nettsider. Aktivitet i helseforetakene 65

68 5.2 Regionale utviklingstrekk Helse Sør-Øst RHF Aktivitetsutviklingen ved institusjonene i Helse Sør-Øst RHF er på landsgjennomsnittet når det gjelder innleggelser og dagopphold, men for poliklinisk pasientbehandling var veksten høyere i Sør-Øst enn i de øvrige regionene. Helse Sør-Øst RHF hadde en nedgang i planlagt ikke-kirurgisk behandling på nærmere 9 prosent. Her er det også betydelige forskjeller på foretaksnivå. Det var en vekst i planlagt dagkirurgi blant mange av foretakene i denne regionen, men andelen dagkirurgi av all kirurgi er likevel litt lavere enn i de øvrige regionene. Rikshospitalet/Radiumhospitalet, som er en del av Oslo Universitetssykehus har relativt få dagkirurgiske operasjoner og trekker dagkirurgiandelen ned for Helse Sør-Øst RHF. Den gjennomsnittlige liggetiden er noe kortere ved foretakene i Helse Sør-Øst RHF enn i de øvrige regionene, men nedgangen i gjennomsnittlig liggetid er på samme nivå i Helse Sør-Øst RHF som i de øvrige regionene. Når det gjelder andelen eldre av innlagte pasienter er nivå og utvikling i Helse Sør-Øst RHF på linje med landsgjennomsnittet. Andelen av disse som er innlagt for øyeblikkelig hjelp er i 2009 på landsgjennomsnittet etter sterk økning fra året før. Den gjennomsnittlige liggetiden for de eldste er noe lavere enn i de øvrige regionene. Helse Sør-Øst RHF hadde en noe større vekst i antall DRG poeng enn landsgjennomsnittet fra 2008 til Når det gjelder utviklingen i langtidspasienter ser Helse Sør-Øst RHF til å ligge på landsgjennomsnittet. Helse Vest RHF Helse Vest RHF er den eneste regionen som har en økning i antall innleggelser siste år, og har også størst vekst i dagopphold. Også når det gjelder poliklinisk behandling var aktivitetsveksten i Helse Vest RHF over landsgjennomsnittet. Aktivitetsveksten gjenspeiles også i en økning i DRG-poeng på 2,5 prosent. Det er særlig ved Helse Stavanger HF og Helse Fonna HF vi finner aktivitetsveksten for innleggelser. Størst vekst når det gjelder dagopphold er det i Helse Fonna HF og Helse Bergen HF, mens Helse Førde HF hadde størst poliklinisk aktivitetsvekst. Veksten i innleggelser var først og fremst en økning i øyeblikkelig hjelp, både for kirurgiske og ikke-kirurgisk behandling. Det er særlig Stavanger HF som bidrar til aktivitetsveksten. Når det gjelder planlagt ikke-kirurgisk døgnbehandling er det like stor nedgang i Helse Vest RHF som i Helse Sør-Øst RHF. Også her er det særlig Stavanger HF som bidrar til endringen. Den planlagte kirurgiske aktiviteten går også ned i Helse Vest RHF med 2 prosentpoeng for innleggelser og 8 prosentpoeng for dagkirurgi. Gjennomsnittlig liggetid i Helse Vest RHF er på landsgjennomsnittet og viser heller ingen stor spredning på tvers av foretakene i regionen. Gjennomsnittlig liggetid for pasienter som er 80 år eller mer er også samlet sett på landsgjennomsnittet i 2009, men viser noe større variasjoner mellom helseforetakene. Eldres andel av innleggelsene er noe lavere i Helse Vest RHF enn i andre regioner og skyldes trolig at andelen eldre er lavere i denne regionen. 66 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

69 Helse Midt-Norge RHF Det var lavere aktivitetsvekst i Helse Midt-Norge RHF enn i Helse Sør-Øst og Vest, men høyere enn i Helse Nord RHF. Antall innleggelser går ned med 2,1 prosent, mens antall dagopphold øker med 3,5 prosent. Målt i DRG poeng er det en vekst på 0,1 prosent. Antall polikliniske konsultasjoner øker med 0,2 prosent. Nedgangen i innleggelser fordeler seg relativt jevnt på type behandling og type innleggelse (ø-hjelp eller planlagt). Antallet dagkirurgiske operasjoner er stabilt i 2008 og 2009, men andelen av den planlagte kirurgien som gjøres som dagkirurgi øker fra 2008 til Foretakene i Midt-Norge har den høyeste andelen dagkirurgi. Den gjennomsnittlige liggetiden ved sykehusene i Midt-Norge er noe over landsgjennomsnittet, særlig når det gjelder ikke-kirurgiske innleggelser. Vi ser også at den gjennomsnittlige liggetiden for de eldste pasientene er noe lengre i Midt-Norge enn landsgjennomsnittet. De eldste pasientene utgjør en noe større andel av alle innlagte pasienter i Midt-Norge enn i de øvrige helseregionene. Samtidig ser vi at andelen av de eldste pasientene som blir lagt inn som øyeblikkelig hjelp er noe høyere i Midt-Norge. Når det gjelder langtidspasienter er nedgangen større i Helse Midt-Norge RHF enn i de øvrige regionene. Helse Nord RHF Det var en generell aktivitetsreduksjon ved foretakene i Helse Nord RHF fra 2008 til Nedgangen i aktivitet omfattet både innleggelser, dagopphold og polikliniske kontakter. Målt i DRG poeng var aktivitetsnedgangen (innleggelser og dagbehandlinger) på 3,4 prosent. På tross av den generelle nedgangen økte omfanget av dagkirurgi i Helse Nord RHF fra 2008 til 2009, både målt i antall og som andel av alle planlagte kirurgiske inngrep. Sykehusene i Nord gjør en større andel av inngrepene som dagkirurgi enn sykehusene i Helse Sør-Øst og Vest, men andelen er lavere enn i Helse Midt-Norge RHF. Den gjennomsnittlige liggetiden i 2009 ved sykehusene i Helse Nord RHF var på landsgjennomsnittet, med unntak av liggetiden for kirurgisk behandling. Den gjennomsnittlige liggetiden for de eldste pasientene var imidlertid lengst i Helse Nord RHF, også i Andelen av de eldste som legges inn som øyeblikkelig hjelp er noe lavere i Helse Nord RHF enn i de øvrige regionene. Nedgangen i langtidspasienter i Helse Nord RHF var lavere enn i de øvrige regionene. Private sykehus ISF-aktiviteten ved private sykehus gikk noe ned i 2009 sammenlignet med året før. Antall innleggelser gikk ned med nesten 20 prosent til i overkant av innleggelser totalt. Antall dagopphold økte med nesten 27 prosent til drøyt opphold. Teller vi innleggelser og dagbehandlinger samlet finner vi en vekst på om lag 9 prosent. Antall DRG-poeng gikk likevel ned med 3,7 prosent i I gjennomsnitt var derfor pasientsammensetningen på de private sykehusene mindre ressurskrevende i 2009 enn i Omfanget av dagkirurgi hos private avtalespesialister var uendret (knapt dagopphold). Private ideelle sykehus (Glittreklinikken og Feiringklinikken) stod for 58,4 prosent av offentllig finansierte innleggelser på private sykehus og 30,6 prosent av DRG-poengene i Innleggelsene for private ideelle sykehus endret seg lite fra 2008 til 2009 (nedgang på 0,3 prosent), mens DRG-poengene gikk ned med 15,2 prosent. Aktivitet i helseforetakene 67

70 Gjennomsnittstall på regionnivå dekker over store forskjeller i aktivitetsutvikling og kostnadsnivå mellom helseforetakene. Vi viser til tabellene for helseforetakene for utviklingen for det enkelte helseforetak. Generelt vil regiontallene i stor grad være påvirket av utviklingen ved de største sykehusene. Det har til dels vært store endringer ved noen av foretakene både når det gjelder aktivitetsnivå og aktivitets-sammensetning. Vi viser til datagrunnlag presentert i SG3 i Definisjoner og datagrunnlag til SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2009 på nettstedet for grunnlagstall på institusjonsnivå. 5.3 Datagrunnlag og definisjoner Aktivitetstallene som benyttes i analysene tar utgangspunkt i pasientdata fra NPR. Vi har i dette kapitlet valgt å ekskludere Betanien Hospital, Bergen på grunn av ikke komplette pasientdata og Oslo Legevakt på grunn av manglende regnskapsdata. Vi har i år valgt å legge mest vekt på innlagte pasienter (døgnopphold) i dette kapitlet. Dette fordi DRG-systemet og ISF er under omlegging, samtidig som pasientdata innrapporteres på et nytt og felles dataformat. Dette gjør at grensene mellom medisinsk dagbehandling og poliklinikk blir endret, og det er usikkert om endringer som fremkommer gjenspeiler aktivitetsendringer eller systemomlegginger. DRG-poeng er et mål på hvor ressurskrevende pasientsammensetningen er, og summeres for pasienter som har vært behandlet ved den enkelte enhet eller helseforetak. Beregning av DRG-poeng tar utgangspunkt i vektsettet og reglene som brukes i ISF for de respektive år. Endringer i antall DRG poeng for undergrupper som for eksempel døgnopphold og dagopphold hver for seg, gir et misvisende bilde av aktivitetsutviklingen. Utviklingen i DRG-poeng for døgn- og dagaktiviteten presenteres derfor samlet. Det henvises for øvrig til definsjonsvedlegget for somatikk på Helsedirektoratets SAMDATA-nettside. Det er benyttet en annen definisjon for beregning av gjennomsnittlig liggetid i forhold til fjorårets rapport. I fjorårets rapport ble det beregnet ½ liggedag per dagopphold og innleggelser (døgnopphold) med 0 liggedager. I årets rapport beregnes liggetid kun for innleggelser ut fra: utdato inndato. Innleggelser med 0 liggedager telles som 0 liggedager. Innleggelser med varighet ut over trimpunktet for liggetid i den aktuelle DRG kalles her for langtidsliggere. Det er antall innlagte i alt (døgnoppholdene) som danner utgangspunkt for beregningen av andel av innleggelsene som er langtidsliggere. Antall langtidsliggedager er summen av alle liggedager over trimpunktene. Sammenligner vi DRG-poengene for innlagte pasienter i 2008 med 2009 finner vi en økning i antall DRG poeng med om lag 1,1 prosent og en økning for dagoppholdene med om lag 0,9 prosent. Regrupperte ISF data fra 2008 med programvare (ISF regler og kostnadsvekter) for 2009 gir en endring for opphold med over 0 liggedager på -0,5 prosent og for 0-dags-opphold en økning på 7,4 prosent. Regrupperte nasjonale pasientdata har ikke vært tilgjengelig for SAMDATA i år. Vi har derfor valgt å bare presentere totaltall for endring i antall DRG-poeng i rapporten i år. 68 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

71 Det gjøres oppmerksom på at antall sykehusopphold som benyttes i SAMDATA-rapportene ikke er identisk med antall sykehusopphold som danner grunnlag for ISF-refusjon, se Definisjonsvedlegg somatikk på Helsedirektoratets SAMDATA-nettside ( Aktivitet i helseforetakene 69

72 5.4 Tabeller Tabell 5.1 Døgnopphold, dagopphold og polikliniske konsultasjoner. Døgnopphold Dagopphold Polikliniske konsultasjoner Helseforetak Antall 2009 Pst. endr Antall 2009 Pst. endr Antall 2009 Pst. endr Helse Sør-Øst RHF , , ,6 Helse Vest RHF , , ,3 Helse Midt-Norge RHF , , ,2 Helse Nord RHF , , ,3 Totalt , , ,2 Sykehuset Østfold HF , , ,1 Akershus universitetssykehus HF , , ,4 Oslo Universitetssykehus HF , , ,3 Sunnaas sykehus HF , , ,1 Sykehuset Innlandet HF , , ,9 Vestre Viken HF , , ,8 Sykehuset i Vestfold HF , , ,7 Sykehuset Telemark HF , , ,4 Sørlandet sykehus HF , , ,5 Diakonhjemmets sykehus , , ,7 Lovisenberg Diakonale Sykehus , , ,7 Martina Hansens Hospital , , ,9 Betanien hospital , , ,6 Revmatismesykehuset , , ,9 Helse Stavanger HF , , ,3 Helse Fonna HF , , ,9 Helse Bergen HF , , ,0 Helse Førde HF , , ,6 Haraldsplass Diakonale Sykehus , , ,5 Haugesund san.for. Revmatismesh , , ,6 Helse Sunnmøre HF , , ,6 Helse Nordmøre og Romsdal HF , , ,4 St. Olavs Hospital HF , , ,3 Helse Nord Trøndelag HF , , ,1 Helgelandssykehuset HF , , ,6 Nordlandssykehuset HF , , ,1 Universitetssykeh. i Nord-Norge HF , , ,8 Helse Finnmark HF , , ,9 Totalt , , ,2 70 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

73 Tabell 5.2 Innleggelser etter hastegrad og type behandling. Helseforetak Kirurgiske ø-hjelps innleggelser Ikke-kirurgiske ø-hjelps innleggelser Planlagte kirurgiske innleggelser Planlagte ikke-kirurgiske innleggelser Antall 2009 Pst. endr Antall 2009 Pst. endr Antall 2009 Antall 2009 Antall 2009 Pst. endr Helse Sør-Øst RHF , , , ,6 Helse Vest RHF , , , ,3 Helse Midt-Norge RHF , , , ,7 Helse Nord RHF , , , ,7 Totalt , , , ,6 Sykehuset Østfold HF , , , ,4 Akershus universitetssykehus HF , , , ,6 Oslo Universitetssykehus HF , , , ,2 Sunnaas sykehus HF ,5 Sykehuset Innlandet HF , , , ,6 Vestre Viken HF , , , ,0 Sykehuset i Vestfold HF , , , ,7 Sykehuset Telemark HF , , , ,0 Sørlandet sykehus HF , , , ,9 Diakonhjemmets sykehus , , , ,9 Lovisenberg Diakonale Sykehus , , , ,3 Martina Hansens Hospital 50 85,2 56-3, , ,4 Betanien hospital 15-16, , , ,6 Revmatismesykehuset , ,6 Helse Stavanger HF , , , ,3 Helse Fonna HF , , , ,8 Helse Bergen HF , , , ,7 Helse Førde HF , , , ,3 Haraldsplass Diakonale Sykehus 709-0, , , ,6 Haugesund san.for. Revmatismesh , , ,8 Helse Sunnmøre HF , , , ,9 Helse Nordmøre og Romsdal HF , , , ,2 St. Olavs Hospital HF , , , ,2 Helse Nord Trøndelag HF , , , ,0 Helgelandssykehuset HF , , , ,2 Nordlandssykehuset HF , , , ,8 Universitetssykeh. i Nord-Norge , , , ,5 Helse Finnmark HF 913-5, , , ,9 Totalt , , , ,6 Aktivitet i helseforetakene 71

74 Tabell 5.3 Dagkirurgi. Helseforetak Dagkirurgi Antall 2009 Pst. endr Andel dagkirurgi 2009 Endr. prosentpoeng Helse Sør-Øst RHF ,8 59,2 1,0 Helse Vest RHF ,4 60,4-1,6 Helse Midt-Norge RHF ,0 62,0 0,3 Helse Nord RHF ,1 60,7 1,3 Totalt ,5 60,0 0,4 Sykehuset Østfold HF ,0 68,8 2,2 Akershus universitetssykehus HF ,7 63,4 1,9 Oslo Universitetssykehus HF ,8 49,6 1,2 Sunnaas sykehus HF 0 Sykehuset Innlandet HF ,1 64,3 0,3 Vestre Viken HF ,1 64,2 1,2 Sykehuset i Vestfold HF ,9 62,2-4,6 Sykehuset Telemark HF ,6 55,0 3,8 Sørlandet sykehus HF ,4 58,5 1,4 Diakonhjemmets sykehus ,4 54,7-0,5 Lovisenberg Diakonale Sykehus ,1 55,3-1,7 Martina Hansens Hospital ,0 57,7 1,7 Betanien hospital ,1 89,7 3,5 Revmatismesykehuset 0 Helse Stavanger HF ,9 71,7-0,9 Helse Fonna HF ,8 66,0-0,4 Helse Bergen HF ,6 49,1-3,3 Helse Førde HF ,1 59,8 3,6 Haraldsplass Diakonale Sykehus ,7 45,6-5,7 Haugesund san.for. Revmatismesh ,7 70,7-12,0 Helse Sunnmøre HF ,1 56,8 1,3 Helse Nordmøre og Romsdal HF ,1 71,4-1,1 St. Olavs Hospital HF ,3 60,0 1,0 Helse Nord Trøndelag HF ,5 65,4-0,7 Helgelandssykehuset HF ,2 75,5 0,1 Nordlandssykehuset HF ,9 59,9 0,0 Universitetssykeh. i Nord-Norge HF ,3 56,6 2,7 Helse Finnmark HF ,3 61,4-2,3 Totalt ,5 60,0 0,4 72 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

75 Tabell 5.4 Gjennomsnittlig liggetid for innleggelser etter helseforetak. Gj.snitt liggetid innleggelser Gj. snitt liggetid kirurgiske innleggelser Gj.snitt liggetid ikke-kirurgiske innleggelser Helseforetak Gj. Snitt i 2009 Endring i dager Gj. Snitt i 2009 Endring i dager Gj. Snitt i 2009 Endring i dager Helse Sør-Øst RHF 4,5 -,1 5,4-0,3 4,2-0,1 Helse Vest RHF 4,6 -,1 6,4-0,1 4,1-0,1 Helse Midt-Norge RHF 4,7 -,2 5,6-0,4 4,5-0,1 Helse Nord RHF 4,6 -,1 5,9 0,0 4,2-0,1 Totalt 4,6 -,1 5,7-0,2 4,2-0,1 Sykehuset Østfold HF 3,8-0,1 5,2-0,4 3,5 0,0 Akershus universitetssykehus HF 4,2 0,0 6,0-0,5 3,9 0,1 Oslo Universitetssykehus HF 4,9-0,3 5,8-0,2 4,4-0,3 Sunnaas sykehus HF 15,1-0,1 15,1-0,1 Sykehuset Innlandet HF 4,3-0,2 5,3-0,2 4,1-0,1 Vestre Viken HF 4,1 0,0 5,2-0,1 3,8 0,0 Sykehuset i Vestfold HF 4,6 0,2 5,1-0,3 4,4 0,3 Sykehuset Telemark HF 4,5-0,2 5,4-0,3 4,2-0,2 Sørlandet sykehus HF 3,9 0,1 4,4-0,2 3,7 0,2 Diakonhjemmets sykehus 5,7-0,6 6,8-0,5 5,4-0,7 Lovisenberg Diakonale Sykehus 5,2-0,3 4,1-0,4 5,7-0,3 Martina Hansens Hospital 5,4-0,8 6,2-0,6 3,9-0,9 Betanien hospital 4,9-0,2 4,9 0,0 4,9-0,3 Revmatismesykehuset 7,3-0,5 7,3-0,5 Helse Stavanger HF 4,8 0,0 6,4 0,0 4,3 0,0 Helse Fonna HF 4,0-0,1 5,4-0,1 3,7-0,1 Helse Bergen HF 4,8-0,2 6,9-0,1 4,1-0,2 Helse Førde HF 4,4 0,0 6,0 0,3 4,0 0,0 Haraldsplass Diakonale Sykehus 4,7-0,2 5,5-0,8 4,5-0,1 Haugesund san.for. Revmatismesh 4,0-1,2 6,2-1,0 3,8-1,2 Helse Sunnmøre HF 4,9-0,3 5,2-0,5 4,8-0,2 Helse Nordmøre og Romsdal HF 4,9-0,1 5,7-0,7 4,6 0,0 St. Olavs Hospital HF 4,8-0,1 5,9-0,4 4,4-0,1 Helse Nord Trøndelag HF 4,3-0,3 5,0-0,2 4,1-0,3 Helgelandssykehuset HF 4,4-0,3 5,3-0,6 4,2-0,2 Nordlandssykehuset HF 4,6-0,1 5,6-0,2 4,3 0,0 Universitetssykeh. i Nord-Norge HF 4,9-0,1 6,5 0,2 4,3-0,2 Helse Finnmark HF 4,0 0,0 4,5 0,1 3,9 0,0 Totalt 4,6-0,1 5,7-0,2 4,2-0,1 Aktivitet i helseforetakene 73

76 Tabell 5.5 Innleggelser av eldre pasienter. Andel innleggelser for pasienter 80 år+ Andel ø-hjelp for pasienter 80 år+ Gj. snitt lgd for pasienter 80 år+ Helseforetak Andel av alle 2009 Endr. prosentpoeng Andel av pas Endr. prosentpoeng Gj.snitt lgd 2009 Endring i lgd Helse Sør-Øst RHF 15,4 0,0 83,7 0,6 6,2-0,2 Helse Vest RHF 15,2-0,3 84,2 0,5 6,6-0,1 Helse Midt-Norge RHF 16,7-0,1 84,5-0,5 6,7-0,3 Helse Nord RHF 15,7 0,8 80,3-0,2 6,8-0,2 Totalt 15,6 0,0 83,6 0,3 6,4-0,2 Sykehuset Østfold HF 16,6-0,3 90,6 0,2 5,4-0,3 Akershus universitetssykehus HF 12,0 0,1 90,6-0,2 6,7 0,1 Oslo Universitetssykehus HF 10,8 0,1 74,9 1,5 6,4-0,3 Sunnaas sykehus HF 1,3 0,1 0,0 0,0 39,8 28,8 Sykehuset Innlandet HF 19,3 0,4 85,2-0,2 5,4-0,1 Vestre Viken HF 18,0 0,6 88,7 1,9 6,1 0,0 Sykehuset i Vestfold HF 16,4-0,9 83,5-2,8 6,5-0,2 Sykehuset Telemark HF 18,5-0,9 77,2 4,3 6,4-0,4 Sørlandet sykehus HF 14,2 0,1 82,4-2,6 5,3 0,2 Diakonhjemmets sykehus 33,3-1,5 94,1-0,4 8,3-0,7 Lovisenberg Diakonale Sykehus 21,2-0,5 90,0-0,3 8,0-0,5 Martina Hansens Hospital 8,6-1,1 6,4 0,9 6,3-1,1 Betanien hospital 8,8-1,1 4,6-2,7 9,5 1,7 Revmatismesykehuset 5,4 0,1 1,1 0,0 8,6-1,2 Helse Stavanger HF 12,7 0,0 86,2 3,0 7,9-0,1 Helse Fonna HF 17,6-0,8 83,4-1,3 5,5 0,1 Helse Bergen HF 13,2-0,3 83,8 0,9 6,5-0,1 Helse Førde HF 18,7 0,0 81,2-0,5 6,0-0,2 Haraldsplass Diakonale Sykehus 27,8-0,6 90,0-0,6 6,8-0,5 Haugesund san.for. Revmash 6,9 0,6 2,7-1,4 6,0-2,7 Helse Sunnmøre HF 16,8-0,5 81,1-1,7 6,9-0,2 Helse Nordmøre og Romsdal HF 18,3-0,4 87,2-0,1 7,3 0,3 St. Olavs Hospital HF 15,1 0,2 83,4 0,3 6,9-0,6 Helse Nord Trøndelag HF 19,3 0,0 88,0-1,0 5,6-0,2 Helgelandssykehuset HF 18,4 0,3 88,8 1,0 6,7-0,4 Nordlandssykehuset HF 16,4 0,7 81,9-1,1 7,2-0,6 Universitetssh. i Nord-Norge HF 15,0 1,0 78,6 3,0 6,8 0,1 Helse Finnmark HF 13,9 0,8 70,6-9,7 6,2 0,3 Totalt 15,6 0,0 83,6 0,3 6,4-0,2 74 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

77 Tabell 5.6 Antall DRG-poeng, antall langtidsliggere og andel langtidsliggedager. Helseforetak Antall 2009 DRG poeng Langtidsliggere Langtidsliggedager Pst. endr Antall 2009 Pst. endr Andel 2009 Pst. endr Helse Sør-Øst RHF , ,8 12,6-1,4 Helse Vest RHF , ,0 12,5-1,7 Helse Midt-Norge RHF , ,5 12,5-2,0 Helse Nord RHF , ,2 13,5-0,8 Totalt , ,3 12,6-1,5 Sykehuset Østfold HF , ,9 6,1-2,0 Akershus universitetssykehus HF , ,5 8,9 0,2 Oslo Universitetssykehus HF , ,3 10,4-5,9 Sunnaas sykehus HF , ,3 93,5 0,0 Sykehuset Innlandet HF , ,0 11,6 0,1 Vestre Viken HF , ,2 5,7-0,8 Sykehuset i Vestfold HF , ,2 16,3 9,8 Sykehuset Telemark HF , ,3 14,9-1,6 Sørlandet sykehus HF , ,0 10,0 4,0 Diakonhjemmets sykehus , ,0 14,1-6,2 Lovisenberg Diakonale Sykehus , ,7 8,3-5,1 Martina Hansens Hospital , ,1 10,8-4,4 Betanien hospital , ,6 46,3-2,7 Revmatismesykehuset , ,5 78,7-0,5 Helse Stavanger HF , ,6 13,7-1,7 Helse Fonna HF , ,1 5,8-0,6 Helse Bergen HF , ,8 13,2-1,9 Helse Førde HF , ,8 11,1-0,6 Haraldsplass Diakonale Sykehus , ,4 13,1-5,3 Haugesund san.for. Revmash , ,3 51,6 3,1 Helse Sunnmøre HF , ,4 17,4-0,9 Helse Nordmøre og Romsdal HF , ,3 11,3-4,7 St. Olavs Hospital HF , ,6 12,2-1,6 Helse Nord Trøndelag HF , ,5 8,3-2,0 Helgelandssykehuset HF , ,1 13,5-0,3 Nordlandssykehuset HF , ,8 12,6-1,7 Universitetssh. i Nord-Norge HF , ,9 14,7-0,4 Helse Finnmark HF , ,5 10,6-0,3 Totalt , ,3 12,6-1,5 Aktivitet i helseforetakene 75

78 Tabell 5.7 Aktivitet ved private sykehus. Institusjon Antall 2009 Innleggelser Dagopphold Polikons. DRG poeng Pst. endr Antall 2009 Pst. endr Antall 2009 Antall 2009 Pst. endr Aleris Trondheim , , ,1 Medi 3, Ålesund 1-99, , ,6 Rosenborg Sportsklinikk 0-100, , ,9 Glittreklinikken , ,7 Mjøs-kirurgene , ,2 Bergen kirurgiske sykehus , ,4 Aleris sykehuset Oslo , , ,0 Aleris Bergen 0-100, , ,1 Drammen private sykehus , , ,5 Ringvoll klinikken , ,5 Feiringklinikken , ,7 Colosseum kinikken, Oslo 0-100, , ,5 Klinikk Stokkan, Trondheim 0-100, , ,6 Hospitalet Betanien Diabetikersenteret Fysikalsk Medisin 3T Friskvernklinikken Andre private institusjoner , , ,3 Private i alt , , ,7 1 Andre private institusjoner er institusjoner med færre enn 500 døgnopphold i 2009 eller færre enn dagopphold i Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

79 6 Korridorpasienter og epikrisetider 6.1 Korridorpasienter Antallet korridorpasienter går langsomt nedover. De fleste helseforetak rapporterer et lavere antall korridorpasienter enn på tilsvarende tid i Spesielt stor bedring er det registrert ved Akershus universitetssykehus, der korridorsengene nå er nesten borte. Helse Vest har fortsatt flest korridorsenger, spesielt ved Haukeland universitetssykehus og Stavanger universitetssykehus, selv om tallene for Stavanger er på veg nedover. På nasjonalt nivå var andelen korridorpasienter i 3. tertial 2009 lavere enn i årene Nedgangen knyttes til Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge, mens Helse Nord har hatt et stabilt nivå i denne perioden. Ved utgangen av 2009 har tre av regionene mellom 1,5 og 1,7 prosent korridorpasienter, mens den fjerde regionen (Vest) har et høyere nivå. 6.2 Epikrisetid I diskusjonen om samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten legges det stor vekt på god kommunikasjon i overgangene mellom ulike deler av helsetjenesten. Dette er avgjørende for en effektiv utnyttelse av ressursene i helsetjenesten, men har også betydning for pasientsikkerheten. Derfor er tid til utsending av epikrise valgt som en viktig indikator for kvalitet i samhandlingen. Det er bekymringsfullt at helseforetakene ikke ser ut til å følge opp denne kvalitetsindikatoren. Til tross for at enkelte sykehus og enkelte avdelinger klarer å sende ut epikrise raskt etter utskrivning, er det fortsatt mange sykehus som bare får ut % av epikrisene innen en uke. På nasjonalt nivå har andelen utsendte epikriser innen 7 dager økt fra 57 prosent i 3. tertial 2005 til 68 prosent i 3. tertial Økingen har vært størst i Helse Sør-Øst og Helse Midt- Norge (rundt 16 prosentpoeng). I Helse Sør-Øst finner vi en betydelig økning i andelen utsendte epikriser innen en uke for mange av foretakene (Sykehuset i Østfold HF, Sykehuset i Vestfold HF, Telemark HF). I Helse Midt-Norge er det St. Olavs hospital og Helse Sunnmøre HF som har økt andelen utsendte epikriser innen en uke, men andelen er fremdeles lav (56 og 63 prosent). Helse Sunnmøre HF er blant de helseforetakene som har lavest andel utsendte epikriser innen en uke. Det er også tydelige forskjeller mellom regionene i hvor stor andel av epikrisene som er sendt ut innen en uke. Helse Sør-Øst har et noe høyere nivå enn de andre tre regionene. I denne regionen er det flere av foretakene som har sendt ut 75 prosent eller mer av epikrisene innen en uke, men Oslo Universitetssykehus HF ligger lavere enn landsgjennomsnittet. Det gjelder også landets andre tre universitetssykehus (Helse Bergen, St. Olavs hospital og UNN). Korridorpasienter og epikrisetider 77

80 6.3 Datagrunnlag og definisjoner Helsedirektoratet har i samarbeid med fagmiljøene, utviklet en «Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten...og bedre skal det bli! ( )». Målet med strategien er å bidra til tjenester som er virkningsfulle, trygge og sikre, involverer brukerne og gir dem innflytelse, er samordnet og preget av kontinuitet, utnytter ressursene på en god måte og er tilgjengelig og rettferdig fordelt. Strategien fokuserer hovedsakelig på forbedring av innholdet i tjenestene, forbedring av systemene samt på å styrke brukerne. Siden kvalitet i helsetjenesten ofte vanskelig kan måles direkte, benyttes indikatorer som fungerer som en pekepinn på tjenestens kvalitet. Kvalitetsindikatorene er et utvalg med indikatorer som samlet ønsker å gi et bilde av kvaliteten på institusjoner innen somatikk og psykisk helsevern. I dette kapitlet har vi gjengitt utviklingen for to slike indikatorer: andel korridorpasienter og epikrisetid. Data er hentet fra Helsedirektoratets nettside for kvalitetsindikatorer; ( Se denne for mer informasjon om indikatorene eller flere kvalitetsindikatorer. Sykehusene vises i henhold til den eksisterende helseforetaksorganiseringen. Dette innebærer at data tilbake i tid er blitt rekalkulert i henhold gjeldende organisasjonsstruktur. Korridorpasienter: Indikatoren måler andel korridorpasienter fordelt på antall liggedøgn. Med korridorpasient forstås pasient som er plassert i seng på korridor, bad, skyllerom, dagligstue m.m. på sykehus kl Det regnes også som korridorpasienter når plassering på korridor velges som løsning på observasjons- eller kontaktbehov. Dersom mor og barn etter fødsel plasseres på korridor eller lignende, skal de regnes som 2 korridorpasienter. Gjelder ikke ekstra pasienter på ordinære sengeplasser eller sengeplasser som er tatt ut av drift. Det betyr at antall korridorpasienter ikke beregnes ut fra totalt overbelegg, eller som antall flere pasienter enn antall ordinære sengeplasser. Indikatoren er en videreføring av Statens Helsetilsyns punkttellinger av antall korridorpasienter i sykehusene med endring av tidspunktet for telling fra kl. 08 til kl. 07. Tidspunkt for telling er satt til kl. 07 for å få med de pasienter som faktisk har ligget på korridorplass om natten, og før flytting av sengen skjer som følge av undersøkelser med mer. Antall liggedøgn: Med antall sengedøgn forstås antall registrerte liggedøgn (for døgnpasienter) ved aktuelle poster/avdelinger i perioden. Antall liggedøgn beregnes på grunnlag av ordinært rapporterte aktivitetsdata for hver enkelt registrerings-/rapporteringsperiode. Registreres gjennom sykehusenes manuelle registrering av korridorpasienter (korridorpasienter) og virksomhetsdata (liggedøgn). Indikatoren antall korridorpasienter rapporteres til avtalt datamottak i institusjonen uten pasientnavn eller begrunnelse for hendelsen. Datamottak i institusjonen rapporterer videre til Norsk pasientregister (NPR) på oppgitt rapporteringstidspunkt mht. antall korridorpasienter. Norsk pasientregister, Helsedirektoratet bearbeider og aggregerer datamaterialet etter gitte retningslinjer. 78 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

81 Epikrise: En sammenfatning av journalopplysninger som sendes det helsepersonell som trenger opplysninger for å kunne gi pasienten nødvendig og forsvarlig oppfølging. Epikrisen er knyttet til én innleggelse ved et behandlingssted og tjener som dokumentasjon på pasientbehandlingen. Foreløpig epikrise, sykepleiedokumentasjon og fysioterapi- sammenfatninger etc. inngår ikke i definisjonen eller i omfanget av indikatoren. Epikrisetid: Tid (i dager) som går med fra pasienten skrives ut fra behandlingsstedet (utskrivningsdato) til epikrisen er sendt ut elektronisk eller pr post. Indikatoren uttrykkes i prosent: Andel = (Antall sendte epikriser innen 7 dager / antall utskrivninger) x 100. Epikrisetid er et uttrykk for samhandling/kommunikasjon mellom behandlingssted og øvrig helsetjeneste. Lang epikrisetid svekker pasientens mulighet til å få kontinuitet i behandlingen og sikker oppfølging etter utskrivelse. Gjennom måling av epikrisetid rettes oppmerksomheten mot å redusere uønsket lang epikrisetid, og vil på den måten bidra til helhet og kontinuitet i tjenestetilbudet. Indikatoren er en prosessindikator og betegner de aktiviteter og ressurser som vedrører produksjonen av en epikrise fra pasienten er utskrevet til epikrise er sendt. Underliggende faktorer som kan forklare variasjoner i epikrisetid er venting på prøvesvar, undersøkelser mv. som er av betydning for diagnose og behandling kan være avgjørende for hvor lang epikrisetid som er nødvendig. Det kan forekomme utskrivninger hvor det er besluttet at epikrise ikke skal sendes ut. Disse utskrivningene vil likevel inngå i nevneren, og medfører lavere andelen epikriser for enheter som har mange utskrivninger hvor det er besluttet å ikke sende epikrise. Registrerte data på epikrisetid innhentes og bearbeides av Norsk pasientregister ved hvert tertial. Innkalling sendes i forkant av rapportering. Behandlingsstedene får tilbakemeldt resultatene for korreksjoner/kommentarer før publisering av resultatene. Korridorpasienter og epikrisetider 79

82 6.4 Tabeller Tabell 6.1 Andel korridorpasienter ved somatiske sykehus 3. tertial Andel pasienter i korridor (prosent) i 3. tertial Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Totalt Akershus Universitetssykehus HF Sykehuset Innlandet HF Oslo Universitetssykehus HF Sykehuset i Østfold HF Vestre Viken HF Sørlandets Sykehus HF Sykehuset i Telemark HF Sykehuset i Vestfold HF Helse Stavanger HF Helse Fonna HF Helse Bergen HF Helse Førde HF Helse Sunnmøre HF Helse Nordmøre- og Romsdal HF St. Olavs Hospital HF Helse Nord-Trøndelag HF Nordlandsykehuset HF Helgelandsykehuset HF Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Helse Finnmark HF Privat kommersiell Privat halvoffentlig Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

83 Tabell 6.2 Gjennomsnittlig antall korridorpasienter pr. dag 3. tertial Gjennomsnittlig antall korridorpasienter pr. dag 3 tertial Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Totalt Akershus Universitetssykehus HF Sykehuset Innlandet HF Oslo Universitetssykehus HF Sykehuset i Østfold HF Vestre Viken HF Sørlandets Sykehus HF Sykehuset i Telemark HF Sykehuset i Vestfold HF Helse Stavanger HF Helse Fonna HF Helse Bergen HF Helse Førde HF Helse Sunnmøre HF Helse Nordmøre- og Romsdal HF St. Olavs Hospital HF Helse Nord-Trøndelag HF Nordlandsykehuset HF Helgelandsykehuset HF Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Helse Finnmark HF Privat kommersiell Privat halvoffentlig Korridorpasienter og epikrisetider 81

84 Tabell 6.3 Andel av epikriser sendt innen 7 dager 3. tertial Andel epikriser sendt innen 7 dgr (prosent) 3. tertial Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Private sykehus RHF Totalt Akershus Universitetssykehus HF Sykehuset Innlandet HF Oslo Universitetssykehus HF Sunnaas Sykehus HF Sykehuset i Østfold HF Vestre Viken HF Sørlandets Sykehus HF Sykehuset i Telemark HF Sykehuset i Vestfold HF Helse Stavanger HF Helse Fonna HF Helse Bergen HF Helse Førde HF Helse Sunnmøre HF Helse Nordmøre- og Romsdal HF St. Olavs Hospital HF Helse Nord-Trøndelag HF Nordlandsykehuset HF Helgelandsykehuset HF Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Helse Finnmark HF Privat kommersiell Privat halvoffentlig Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

85 7 Kostnader og finansiering somatisk spesialisthelsetjeneste I 2009 var driftskostnadene til somatisk spesialisthelsetjeneste 65,5 mrd kr. Dette var en realvekst på 1 prosent fra Alle regioner hadde marginal vekst i de totale kostnadene til somatisk sektor. Korrigert for befolkningsvekst innebar dette en svak realnedgang på 0,4 pro sent. Kostnads5 veksten i somatisk sektor har dermed stagnert. Alle regioner, med unntak av Helse Nord, hadde en svak realnedgang i kostnad per inn bygger. Helse Nord har en liten økning på en prosent. Kostnaden per innbygger i Helse Vest var i 2009 drøyt 12 prosent under gjennomsnittet. For Helse Nord var denne 19 prosent over. Fra 2008 til 2009 var spredningen mellom regionene i nivået på kostnader per innbygger i somatisk spesialisthelsetjeneste relativt stabilt. Helse Midt-Norge nær mer seg imidlertid landsgjennomsnittet noe. Realveksten i utbetalinger via ISF var på 6 prosent fra Dette henger sammen med økte utbetalinger for biologiske legemidler, etterslep for poli klinisk ISF, og en økning i enhetsre5 fusjonen for ISF som overskrider SSBs deflator. 7.1 Nasjonale utviklingstrekk Kostnadene for somatisk spesialisthelsetjeneste i 2009 utgjorde 65,5 mrd kroner, eksklusive kapitalkostnader. Korrigert for prisveksten har det vært en marginal realvekst på 1 prosent. Kostnadene til laboratorie- og røntgenvirksomhet var inkludert. Kapitalkostnadene utgjorde 4,5 mrd kroner, og privatsektoren som ikke er finansiert av helseforetakene utgjorde 500 mill kroner. Inkludert kapitalkostnadene, og privat sektor ikke finansiert av helseforetakene, er de totale driftskostnadene 70,5 mrd kroner i 2009 i somatisk spesialisthelsetjeneste. Den innsatsstyrte finansieringen var 18,5 mrd kroner i 2009, og utgjorde 28,2 prosent av total finansiering. Det var en realøkning på 6,5 prosent fra Imidlertid innebar ikke dette aktivitetsvekst i somatisk sektor. Realøkningen i innsatsstyrt finansiering kom på bakgrunn av tre komponenter. Disse er; (i) inkludering av biologiske lege midler i ISF, (ii) etterslepet fra 2008 i ISF poliklinikk, og (iii) differansen mellom Helse- og omsorgsdepartementets deflator for justering av enhetsprisen i ISF og SSBs deflator. 1 Tilskudd til pandemiberedskap og tiltakspakke i forbindelse med finanskrisen medfører at kostnadsveksten overestimeres med minst 0,35 prosentpoeng på nasjonalt nivå. Kostnader og finansiering somatisk spesialisthelsetjeneste 83

86 Spesialisthelsetjenestens bruk av basisramme til somatisk sektor ble redusert med 1,6 prosent fra 2008 til Den gjennomsnittlige kostnaden per innbygger til somatisk spesialisthelsetjeneste var kroner i Dette innebar en marginal reduksjon på 0,4 prosent fra I 2009 fikk helseforetakene 235 mill kr i tilskudd til pandemiberedskap. Dette tilsvarte drøyt 1/3 av kostnadsveksten på 1 prosent. Helseforetakene samlet fikk også i 2009 tildelt en tiltakspakke på 1 mrd kroner i forbindelse med finanskrisen. SAMDATA har ikke kunnskap om hvor mye av tiltakspakken som har resultert i økte driftskostnader i somatisk sektor. Det kan antas at tiltakspakken også medførte at realveksten over estimeres. 7.2 Regionale utviklingstrekk Helse Sør-Øst Helse Sør-Øst RHF hadde i 2009 totale driftskostnader på 36,6 mrd kroner. Justert for prisvekst var dette en økning på 0,6 prosent fra Kapitalkostnadene i regionen var på 2,65 mrd kroner i I tråd med landsgjennomsnittet ble drøyt 28 prosent av kostnadene finansiert med inn satsstyrt finansiering. Dette innebar i 2009 en realvekst på 6,5 prosent fra Andel kostnader finansiert av basisrammen, og utvikling i denne, var også i tråd med gjennom snittet for landet. Kostnad per innbygger i helseregionen Sør-Øst var kroner i Dette var en marginal realnedgang på 0,6 prosent fra Helse Vest Helse Vest RHF hadde i 2009 driftskostnader på 12 mrd kroner. Justert for pris vekst var dette en økning på 0,7 prosent fra Andel kostnader finansiert gjennom ISF var 29,9 prosent i Helse Vest var dermed den regionen som i 2009 hadde størst andel av kostnader finansiert via denne ordningen. End ringen fra 2008 i utbetalinger via ISF var i tråd med gjennomsnittet for landet. Andel kostnader finansiert av basisrammen var tilsvarende lavere. I helseregion Vest var kostnaden per innbygger kroner i Dette var 12,4 prosent under landsgjennomsnittet. Helse Vest hadde en marginal realnedgang på 0,8 prosent i kostnader per innbygger fra Sammenlignet med de øvrige helse regionene hadde Helse Vest den sterkeste reduksjonen i nivået på kostnader per inn bygger i perioden. 84 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

87 Helse Midt-Norge De totale driftskostnadene i Helse Midt-Norge var på 9,5 mrd kroner i Justert for prisvekst var det en kostnadsvekst på 0,9 prosent fra For Helse Midt-Norge er nivå på, og endring i, ISF-finansiering og basisramme til somatisk sektor i tråd med landsgjennomsnittet. Gjennomsnittskostnaden per innbygger i Helse Midt-Norge var på kroner i Dette innebar ingen endring fra Kostnaden pr innbygger til somatisk spesialisthelsetjeneste ligger 4,7 prosent over landsgjennomsnittet i Helse Nord Helse Nord RHF hadde totale driftskostnader på 7,5 mrd kroner i Dette innebar en realvekst på 1,6 prosent fra Andel kostnader finansiert av ISF utgjorde 24,8 prosent i Helse Nord er dermed den regionen som hadde lavest andel av kostnadene finansiert gjennom denne ordningen. Fra 2008 til 2009 har Helse Nord en realøkning på 3,5 prosent i utbetalinger via ISF, mot et landsgjennomsnitt på 6 prosent. Totale driftskostnader per innbygger i helseregion Nord var kroner i Dette var 18,8 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Helse Nord er den eneste regionen som har en svak realvekst på 1,1 prosent i nivået på kostnader per innbygger fra Datagrunnlag Kostnader og finansiering presentert i dette kapitelet er basert på regnskapene som helseforetak og private institusjoner innrapporterer til Statistisk sentralbyrå. Data er levert av Statistisk sentralbyrå og kvalitetssikret og tilrettelagt av Helsedirektoratet. Grunnlagstall for kostnader og finansiering er presentert i Definisjonsvedlegg kostnader og finansiering somatikk samt Kapittel 7 Grunnlagstall på nettsiden statistikk/samdata Tabellene i dette kapitlet presenterer tall i løpende kroner. Ved beregning av endringen fra 2008 benyttes SSBs deflator for prisvekst i konsum av helsestell, sosial trygd og velferdstjenester i statsforvaltningen (3,7 prosent fra 2008 til 2009). Kostnader og finansiering somatisk spesialisthelsetjeneste 85

88 7.4 Kostnader og finansiering nasjonale tall Tabell 7.1 Totale driftskostnader til somatisk spesialisthelsetjeneste. Totalt og per inn bygger, samt prosentvis endring og Prosent endring Prosent realendring 1 Totale driftskostnader (millioner kroner) ,7 1,0 Totale driftskostnader per innbygger (kroner) ,3-0,4 1 Monetære størrelser fra 2008 er justert for 3,7 prosent prisstigning ved beregning av endringstall. Dette er basert på SSB sin prisindeks for helsestell, sosial trygd og velferdstjenester i statsforvaltningen. Tabell 7.2 Totale driftskostnader til, og finansieringen av, somatisk spesialist helse tjeneste. Finansieringen fordelt på ulike finansieringskomponenter. Prosent andeler og prosentvis endring av finansieringskomponenter Millioner kroner Prosentandel Prosentandel Prosent endring Prosent realendring Totale driftskostnader , ,0 4,7 1,0 A. Innsatsstyrt finansiering , ,2 10,0 6,5 B. Polikliniske refusjoner utenfor ISF , ,6 13,1 9,7 C. Tilskudd til forskning og nasjonale kompetanse sentra 783 1, ,3 6,3 2,7 D. Pasientbetaling , ,6 2,2-1,6 E. Andre refusjoner/tilskudd, salgsinntekter m.v , ,1 5,1 1,4 F. Driftskostnader finansiert av RHF , ,2 2,2-1,6 1 Monetære størrelser fra 2008 er justert for 3,7 prosent prisstigning ved beregning av endringstall. Dette er basert på SSB sin prisindeks for helsestell, sosial trygd og velferdstjenester i statsforvaltningen. 2 Kostnader finansiert av RHF er residualbestemt, og framkommer som totale driftskostnader minus finansierings komponentene angitt under, A, B, C, D og E. Det vil si at F = Totale driftskostnader - (A + B + C + D + E). Tabell 7.3 Totale driftskostnader somatisk spesialisthelsetjeneste, samt kapitalkostnader og kostnader ikke finan5 siert av helseforetak i privat sektor. Millioner kroner Totale driftskostnader somatisk spesialisthelsetjeneste Somatisk spesialisthelsetjeneste Herav: Radiologi- og røntgenvirksomhet Tillegg: Kapitalkostnader Privat sektor ikke finansiert av helseforetak 475 Totalt Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

89 7.5 Kostnader regionale tall Tabell 7.4 Totale driftskostnader til somatisk spesialisthelsetjeneste, korrigert for gjestepasientoppgjør. Millioner kroner. Løpende priser og RHF Prosent endring Prosent realendring Helse Sør-Øst ,4 0,6 Helse Vest ,5 0,7 Helse Midt-Norge ,6 0,9 Helse Nord ,3 1,6 Totalt ,5 0,8 1 Monetære størrelser fra 2008 er justert for 3,7 prosent prisstigning ved beregning av endringstall. Dette er basert på SSB sin prisindeks for helsestell, sosial trygd og velferdstjenester i statsforvaltningen. Tabell 7.5 Totale driftskostnader og kapitalkostnader i somatisk spesialist helsetjeneste. Korrigert for gjeste5 pasientoppgjør. Millioner kroner RHF Totale driftskostnader somatisk spesialisthelsetjeneste Kapitalkostnader Totale driftskostnader inkludert kapitalkostnader Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Totalt Tabell 7.6 Totale driftskostnader til somatisk spesialisthelsetjeneste, fordelt på drifts kostnader ved egne foretak og avtaleinstitusjoner (herav tilskudd til avtalespesialister) og netto gjestepasientkostnader. Millioner kroner RHF Egne foretak og avtale institusjoner Herav; avtalespesialister Netto gjeste pasient oppgjør Sum somatisk spesialist helsetjeneste (A+B) (B) ( C) (A+B+C) Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Totalt Kostnader og finansiering somatisk spesialisthelsetjeneste 87

90 7.6 Finansiering regionale tall Tabell 7.7 Totale driftskostnader til, og finansiering av, somatisk spesialist helsetjeneste. Millioner kroner. Finansieringen fordelt på ulike finansieringskomponenter Millioner kroner Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Totale driftskostnader Finansiert av: 0 0 A: Innsatsstyrt finansiering B: Polikliniske refusjoner utenom ISF C: Tilskudd til forskning og nasjonale kompetansesentra Totalt D. Pasientbetaling E. Andre refusjoner/tilskudd, salgs inntekter mv F. Driftsutgifter finansiert av RHF Tabell 7.8 Totale driftskostnader til, og finansiering av, somatisk spesialist helsetjeneste. Millioner kroner. Finansieringskomponenter i prosentandeler Millioner kroner Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Totale driftsutgifter korrigert for gjeste pasientoppgjør Finansiert av: A: Innsatsstyrt finansiering 28,5 29,9 27,7 24,8 28,2 B: Polikliniske refusjoner utenom ISF 2,8 2,6 2,6 2,2 2,6 C: Tilskudd til forskning og nasjonale kompetansesentra 1,4 1,1 1,0 1,3 1,3 D. Pasientbetaling 1,5 2,0 1,6 1,5 1,6 E. Andre refusjoner/tilskudd, salgs inntekter mv. Totalt 4,0 4,3 4,4 2,9 4,0 F. Driftsutgifter finansiert av RHF 61,8 60,1 62,7 67,3 62,2 88 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

91 Tabell 7.9 Totale driftskostnader til, og finansiering av, somatisk spesialist helsetjeneste. Realendring 1 i prosent. Fra 2008 til Millioner kroner Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Totale driftsutgifter korrigert for gjeste pasientoppgjør 0,5 0,7 0,9 1,6 0,7 Finansiert av: 0 0 A: Innsatsstyrt finansiering 6,5 6,7 5,1 3,5 6,0 B: Polikliniske refusjoner utenom ISF 12,4 13,9-2,3 0,6 9,0 C: Tilskudd til forskning og nasjonale kompetansesentra 3,1 0,9 1,0 3,0 2,5 D. Pasientbetaling -3,0 5,7-1,5-7,9-1,5 E. Andre refusjoner/tilskudd, salgs inntekter mv. Totalt -5,6 27,5 0,7-2,0 0,0 F. Driftsutgifter finansiert av RHF -1,9-4,0-0,7 1,3-1,7 1 Monetære størrelser fra 2008 er justert for 3,7 prosent prisstigning ved beregning av endringstall. Dette er basert på SSB sin prisindeks for helsestell, sosial trygd og velferdstjenester i statsforvaltningen. 7.7 Regionale tall, kostnader per innbygger Tabell 7.10 Totale driftskostnader per innbygger til somatisk spesialisthelsetjeneste og Korrigert for gjestepasientoppgjør. Kroner. Løpende priser. Helseregion 2008 Avvik fra gjennomsnittet i prosent 2009 Avvik fra gjennomsnittet i prosent Prosent realendring Helse Sør-Øst , ,2-0,6 Helse Vest , ,4-0,8 Helse Midt-Norge , ,7-0,2 Helse Nord , ,8 1,1 Gjennomsnitt , ,0-0,4 1 Monetære størrelser fra 2008 er justert for 3,7 prosent prisstigning ved beregning av endringstall. Dette er basert på SSB sin prisindeks for helsestell, sosial trygd og velferdstjenester i statsforvaltningen. Tabell 7.11 Totale driftskostnader per innbygger til somatisk spesialisthelsetjeneste inkludert kapitalkostnader Korrigert for gjestepasientoppgjør. Kroner. RHF Totale driftskostnader per innbygger Avvik fra gjennom snittet prosent Kapitalkostnader per innbygger Totale driftskostnader inkludert kapitalkostnader Avvik fra gjennom snittet prosent Helse Sør-Øst , ,6 Helse Vest , ,5 Helse Midt-Norge , ,8 Helse Nord , ,4 Totalt , ,0 Kostnader og finansiering somatisk spesialisthelsetjeneste 89

92 8 Utvikling i personell og senger i somatisk spesialisthelsetjeneste Fra 2008 til 2009 har det vært en økning i antall årsverk ved somatiske sykehus i spesialis5 thelsetjenesten. Økningen er på netto 960 årsverk eller 1,5 prosent. Det har vært en økning i antall legeårsverk ca 9 prosent, mens antall sykepleiere har gått ned ca 0,3 prosent og annet behandlingspersonell har hatt en økning på 3,9 prosent (505 årsverk). Disse endringene bør tolkes med varsomhet siden datagrunnlaget er forskjellig ved de to tidspunktene. Fra 2008 til 2009 har det vært en nedgang på 188 sengeplasser. Størst nedgang finner vi i Helse Nord. De regionale forskjellene i antall senger per innbygger (sengefaktoren) er mindre i 2009 enn året før. 8.1 Nasjonale utviklingstrekk Fra 2008 til 2009 har andelen leger økt med et prosentpoeng til 14,5 prosent, mens andelen sykepleiere har gått ned i underkant av ett prosentpoeng til 38 prosent. Disse endringene bør tolkes med varsomhet siden datagrunnlaget er forskjellig ved de to tidspunktene. Antall årsverk per innbyggere har vært stabil på 13,5 i perioden 2008 til Det har vært en liten økning i raten for legeårsverk mens raten for sykepleierårsverk har holdt seg stabil. Raten for annet pasientrettet arbeid har også økt (0,1) mens raten for administrasjon og service har gått ned med 0,1. Disse endringene bør tolkes med varsomhet siden datagrunnlaget er forskjellig ved de to tidspunktene. Nedgangen i antall effektive senger fortsetter i Det har vært en reduksjon på 1,6 prosent eller 188 til senger. Dette gjenspeiles i ratene ved at antall effektive senger per innbyger har gått ned med 2,6 prosent til 2,41 senger per innbygger. 8.2 Regionale utviklingstrekk Det har vært en økning i antall årsverk per innbygger i helseregionene Vest og Sør-Øst med henholdsvis 0,8 og 0,5. I region Nord var det en nedgang på 1,1 og i Region Midt-Norge en nedgang på 0,8. Brutt ned på personellkategori finner vi at til tross for en generell nedgang har raten for legeårsverk har i alle regionene. Ratene for sykepleierårsverk har gått noe ned i alle regionene bortsett fra region Vest hvor den har vært stabil. Raten for annet pasientrettet arbeid har økt i både Helseregion Sør-Øst og Vest, mens den har gått ned med 0,7 i region Nord. I Helseregion Midt-Norge har den vært stabil. Raten for administrasjon og service har gått ned i alle helseregionene bortsett fra helseregion Nord hvor den har økt fra 3,4 til 4,1 årsverk per innbygger. Disse endringene bør tolkes med varsomhet siden datagrunnlaget er forskjellig ved de to tidspunktene. 90 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

93 Utover dette har både region Vest, Midt-Norge og Nord en nedgang i årsverksraten for de øvrige personellkategoriene. Helse Sør-Øst RHF har en nedgang i raten for sykepleiere og adm/drift, mens raten har vært stabil for kategorien annet pasientrettet arbeid. Disse endringene bør tolkes med varsomhet siden datagrunnlaget er forskjellig ved de to tidspunktene. Det har vært en nedgang i antall effektive senger i alle helseregionene bortsett fra Helseregion Vest som har hatt en økning på 4,2 prosent (se tabell 8.4). Størst har den prosentvise nedgangen vært i helseregion Nord med 8,5 prosent. Tallene i tabell 8.5 er på regionalt nivå ikke korrigert for pasientstrømmer. I 2008 hadde Helse Vest den laveste raten eller sengefaktoren, mens Helse Nord hadde den høyeste. Utviklingen fra 2008 til 2009 tyder på at de regionale forskjellene reduseres, samtidig som den nasjonale tendensen med færre sengeplasser fortsetter. Tabell 8.5 viser imidlertid også at sengefaktoren på foretaksnivå variarer betydelig fra 3,2 i Telemark HF-område til 1,94 i Stavanger HF-område. 8.3 Om datagrunnlaget Tallene for 2008 er basert på skjema innhentet fra institusjonene 1, mens tallene for 2009 er basert på uttak fra personellregistrene ved institusjonene, kombinert med blant annet utdanningsregisteret. Dette medfører at endringer i personellårsverk i perioden 2008 til 2009 bør tolkes med varsomhet. Personelltall presenteres først i form av faktiske årsverk brutt ned på personellkategorier og endring i perioden, deretter som kjønns- og aldersstandardiserte rater hvor det tas høyde for både befolkningsvekst og endring i liggedøgn. Først presenteres absolutte tall på nasjonalt nivå, deretter brytes disse ned i form av rater på helseregionområder og helseforetaksområder. Med overgangen til registerbaserte personellstatistikk er personellkategoriene adm/kontor og service/drift er slått sammen til kategorien adm/service for å gjøre personellgruppene mest mulig sammenlignbar til tross for ulikt datagrunnlag i perioden. Det skyldes utfordringer med å splitte denne kategorien i personellstatistikken fra SSB. Sengetall presenteres i form av effektive 2 senger både som antall og i form av befolkningsrater. I tabell 8.4 og 8.5 med de absolutte sengetallene er 2008 data justert etter foretaksstrukturen i tabell 8.4 er de absolutte sengetallene for 2008 justert etter foretaksstrukturen i Etter sammenlåingen av gamle Helse Sør og Helse Øst er det lite pasientstrømmer mellom de regionale helseforetakene. Om lag 97 prosent av alle innleggelser skjer i egen helseregion. Ratetallene per innbyggere i tabell 8.5 er derfor ikke korrigert for pasientstrømmer på regionalt nivå, bare på foretaksnivå. De regionale ratetallene for 2008 avviker 1 Tallene for 2008 er skjemabasert men organisert etter foretaksstrukturen i 2009, og vil derfor avvike noe fra tall publisert i SAMDATA Nøkkeltallsrapport Gjennomsnittlig antall tilgjengelige senger i løpet av året. Dett er en beregnet størrelse som tar utgangspunkt i antall tilgjengelige sengedøgn i løpet av året. Dette innebærer en korrigering av antall døgn en seng ikke er tilgjengelig. For å beregne effektive senger divideres totalt antall sengedøgn med antall dager i året. Sengedøgn for tekniske senger (for eksempel kuvøser) inngår i sengedøgn når pasienten ikke disponerer annen seng samtidig. Utvikling i personell og senger i somatisk spesialisthelsetjenest 91

94 derfor noe fra de publiserte ratetallene i fjorårets rapport. 174 sengeplasser ved de private sykehusene er tatt med under Helse Sør-Øst (Hovedstadsområdet). På grunn av endringene i foretaksstrukturen i Helse Sør-Øst har vi sløyftet omregningene basert på pasientflyt mellom de gamle og nye foretakene i regionen i tabell 8.5. Vi har imidlertid tatt med ratetall og endring for Telemark HF, selv om det er en liten endring ved at Notodden og Rjukan inngår i Telemark i 2009 og Blefjell i Tabeller Tabell 8.1 Antall årsverk 1 etter personellkategori ved somatiske sykehus i 2008 og Personellkategori Endring i antall Prosentvis endring Leger ,9 Sykepleiere ,3 Annet behandlingspersonell ,9 Adm. og service ,4 Totalt ,5 1 Tallene for 2008 er basert på skjema (SSB), mens tallene for 2009 er basert på registeruttak (SSB). 2 Medregnet sykepleiere i administrative stillinger og jordmødre. 3 mfatter hjelpepleiere, barnepleiere, vernepleiere, fysioterapeuter, fysiokjemikere, bioingeniører, radiografer, ergoterapeuter og annet arbeidsterapipersonell, sosionomer og psykologer, annet fagutdannet helsepersonell som ikke er spesifisert annet sted i tillegg til utfaglært pleiepersonell. 4 Består av øvrig personell. Tabell 8.2 Andel årsverk 1 etter personellkategori ved somatiske sykehus i 2008 og Personellkategori Prosentpoeng Leger 13,5 14,5 1,0 Sykepleiere 2 38,8 38,2-0,7 Annet behandlingspersonell 3 20,0 20,4-0,5 Adm. og service 4 27,7 26,9-0,8 Totalt 100,0 100,0 0,0 1 Tallene for 2008 er basert på skjema (SSB), mens tallene for 2009 er basert på registeruttak (SSB). 2 Medregnet sykepleiere i administrative stillinger og jordmødre. 3 mfatter hjelpepleiere, barnepleiere, vernepleiere, fysioterapeuter, fysiokjemikere, bioingeniører, radiografer, ergoterapeuter og annet arbeidsterapipersonell, sosionomer og psykologer, annet fagutdannet helsepersonell som ikke er spesifisert annet sted i tillegg til utfaglært pleiepersonell. 4 Består av øvrig personell. 92 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

95 Tabell 8.3 Årsverk 1 per innbyggere etter personellkategori for 2008 og Korrigert for pasientflyt, kjønns og alderstandardisert. Somatiske sykehus 2. Bostedsområde Leger Sykepleiere 3 Annet pas rettet arbeid 4 Adm/service 5 Totalt Pst endr Helse Sør-Øst 1,7 1,9 5,0 4,9 2,6 2,7 3,7 3,6 13,0 13,1 0,5 Helse Vest 1,9 2,0 5,1 5,1 2,5 2,9 4,1 3,7 13,6 13,7 0,8 Helse Midt-Norge 1,8 1,9 5,9 5,8 2,5 2,5 3,5 3,4 13,7 13,6-0,8 Helse Nord 2,3 2,4 6,1 5,8 3,9 3,2 3,4 4,1 15,7 15,5-1,1 Totalt 1,8 2,0 5,2 5,2 2,7 2,8 3,7 3,6 13,5 13,5 0,2 Østfold 1,7 1,7 4,7 4,7 2,4 2,7 3,1 3,7 11,8 12,7 7,7 Hovedstads område 2,0 2,4 5,4 5,5 2,9 3,1 4,4 4,5 14,7 15,5 5,5 Innlandet 1,5 1,7 4,4 4,5 2,3 2,3 3,5 3,2 11,8 11,6-1,2 Vestre Viken 1,6 1,7 4,6 4,5 2,4 2,5 3,1 3,0 11,7 11,7 0,5 Vestfold 1,8 1,6 5,3 4,7 3,3 2,4 4,0 3,4 14,4 12,1-16,0 Telemark 1,7 1,8 5,5 5,0 2,9 2,8 3,5 3,1 13,6 12,7-6,6 Sørlandet 1,6 1,6 4,8 4,8 2,1 2,6 3,5 2,9 12,1 11,9-1,5 Stavanger 1,7 1,8 4,8 4,8 2,6 2,6 3,1 2,9 12,2 12,1-0,8 Fonna 2,1 1,9 5,4 5,1 2,4 2,5 3,6 3,4 13,5 13,0-3,7 Haukeland 1,8 2,2 5,1 5,2 2,4 3,2 5,2 4,2 14,5 14,9 2,5 Bergensområdet 1,9 2,1 5,5 5,3 2,8 3,0 3,8 4,3 14,1 14,8 5,0 Sunnmøre 1,8 1,9 5,1 5,5 2,5 2,6 3,0 3,6 12,5 13,6 9,2 Nordmøre og Romsdal 1,9 2,0 6,4 6,0 2,8 2,8 3,6 3,8 14,7 14,6-0,9 St. Olavs hospital 1,8 1,9 5,9 6,0 2,4 2,7 3,8 3,4 14,0 14,0 0,5 Nord-Trøndelag 1,6 1,5 6,0 5,3 2,4 1,9 3,3 2,9 13,4 11,7-12,7 Helgeland 2,2 2,2 5,8 5,8 3,2 3,1 3,5 4,0 14,7 15,1 2,2 Nordland 2,0 2,1 5,7 5,4 3,3 3,0 3,0 3,3 14,0 13,8-1,5 UNN 2,5 2,6 6,0 5,7 4,8 3,4 3,4 4,3 16,7 16,1-3,8 Finnmark 2,3 2,7 7,0 6,7 3,8 3,5 4,2 5,1 17,3 17,9 3,2 Totalt 1,8 2,0 5,2 5,2 2,7 2,8 3,7 3,6 13,5 13,5 0,2 1 Tallene for 2008 er basert på skjema (SSB), mens tallene for 2009 er basert på registeruttak (SSB). 2 Inkluderer rehabiliteringsinstitusjonene Betania Malvik, Mork rehabiliteringssenter og Nevrohjemmet rehabiliteringssenter. 3 Medregnet sykepleiere i administrative stillinger og jordmødre. 4 mfatter hjelpepleiere, barnepleiere, vernepleiere, fysioterapeuter, fysiokjemikere, bioingeniører, radiografer, ergoterapeuter og annet arbeidsterapipersonell, sosionomer og psykologer, annet fagutdannet helsepersonell som ikke er spesifisert annet sted i tillegg til utfaglært pleiepersonell. 5 Består av øvrig personell. Utvikling i personell og senger i somatisk spesialisthelsetjenest 93

96 Tabell 8.4 Antall effektive senger 1 på somatiske sykehus etter helseregion og foretaksområder 2008 og 2009, samt endring i prosent i perioden. Regionale helseforetak Effektive senger Endring Prosent endring Helse Sør-Øst ,9 % Helse Vest ,2 % Helse Midt ,1 % Helse Nord ,5 % Private sykehus ,1 % Totalt ,6 % Sykehuset Østfold HF ,8 % Akershus universitetssykehus HF ,5 % Oslo universitetssykehus HF ,8 % Sunnaas sykehus HF ,0 % Sykehuset Innlandet HF ,6 % Vestre Viken HF ,9 % Sykehuset i Vestfold HF ,6 % Sykehuset Telemark HF ,2 % Sørlandet sykehus HF ,7 % Helse Sør-Øst RHF ,6 % Helse Stavanger HF ,5 % Helse Fonna HF ,2 % Helse Bergen HF ,2 % Helse Førde HF ,7 % Helse Vest RHF ,1 % Helse Sunnmøre HF ,0 % Helse Nordmøre og Romsdal HF ,3 % St Olavs Hospital HF ,1 % Helse Nord Trøndelag HF ,5 % Helgelandssykehuset HF ,2 % Nordlandssykehuset HF ,8 % Universitetssykehuset Nord-Norge HF ,4 % Helse Finnmark HF ,2 % Private institusjoner ,1 % Totalt ,6 % Datakilde: SSB 1 Gjennomsnittlig antall tilgjengelige senger i løpet av året. Dett er en beregnet størrelse som tar utgangspunkt i antall tilgjengelige sengedøgn i løpet av året. Dette innebærer en korrigering av antall døgn en seng ikke er tilgjengelig. For å beregne effektive senger divideres totalt antall sengedøgn med antall dager i året. Sengedøgn for tekniske senger (for eksempel kuvøser) inngår i sengedøgn når pasienten ikke disponerer annen seng samtidig.

97 Tabell 8.5 Sengefaktoren 1 målt som antall effektive senger 2 i sykehus per innbyggere, 2008 og Bostedsregioner og foretaksområder korrigert for pasientflyt. Bostedsregion Effektive senger per innbygger Prosentvis endring Rateendring Helse Sør-Øst 2,49 2,41-3,1 % -0,08 Helse Vest 2,29 2,35 2,6 % 0,06 Helse Midt 2,44 2,34-4,1 % -0,10 Helse Nord 2,84 2,58-8,9 % -0,26 Totalt 2,48 2,41-2,8 % -0,07 Østfold 2,14 2,31 7,7 % 0,17 Asker og Bærum 2,03 Hovedstadområdet 2,43 2,35-3,4 % -0,08 Innlandet 2,28 2,61 14,3 % 0,33 Vestre Viken 2,22 Ringerike 2,31 Buskerud 2,53 Blefjell 2,91 Vestfold 2,34 2,58 10,1 % 0,24 Telemark 3,50 3,20-8,7 % -0,30 Sørlandet 2,33 2,20-5,7 % -0,13 Stavanger 2,22 1,94-12,4 % -0,28 Fonna 2,57 2,46-4,3 % -0,11 Bergensområdet 2,48 2,50 0,9 % 0,02 Førde 2,71 2,81 3,8 % 0,10 Sunnmøre 2,58 2,63 1,9 % 0,05 Nordmøre og Romsdal 2,75 2,46-10,6 % -0,29 St. Olavs Hospital 2,23 2,11-5,4 % -0,12 Nord-Trøndelag 2,36 2,46 4,1 % 0,10 Helgeland 3,11 2,82-9,3 % -0,29 Nordland 2,84 2,56-10,0 % -0,28 UNN 2,79 2,38-14,7 % -0,41 Finnmark 3,30 2,90-12,1 % -0,40 Totalt 2,47 2,41-2,6 % -0,06 1 Dette målet brukes for å fremstille geografiske variasjoner i sengekapasitet. Ved beregning av sengefaktoren tas det hensyn til gjestepasientflyt inn og ut av foretaket/ regionen. Antall liggedager for døgnopphold fra pasientdata ligger til grunn: Dersom for eksempel 10 prosent av liggedagene ved et sykehus er generert av pasienter fra en bestemt region, forutsettes det at ti prosent av sykehusets effektive senger disponeres av dette fylket. 2 Gjennomsnittlig antall tilgjengelige senger i løpet av året. Dett er en beregnet størrelse som tar utgangspunkt i antall tilgjengelige sengedøgn i løpet av året. Dette innebærer en korrigering av antall døgn en seng ikke er tilgjengelig. For å beregne effektive senger divideres totalt antall sengedøgn med antall dager i året. Sengedøgn for tekniske senger (for eksempel kuvøser) inngår i sengedøgn når pasienten ikke disponerer annen seng samtidig. Utvikling i personell og senger i somatisk spesialisthelsetjenest 95

98 9 Bruk av somatiske spesialisthelsetjenester 9.1 Nasjonale utviklingstrekk På nasjonalt nivå gikk ratene for innleggelser (døgnopphold) ned fra 181 til 177 per innbyggere fra 2008 til Dette tilsvarer en nedgang på 1,2 prosent. For dagoppholdene og polikliniske konsultasjoner finner vi en vekst i ratene fra henholdsvis 116 til 120 og 877 til 887. Antall DRG poeng per innbygger ligger begge årene på 239 per innbyggere. Når vi splitter opp samlet antall opphold etter hastegrad (planlagte og øyeblikkelig hjelp) og type behandling (kirurgi og ikke-kirurgi), ser vi at de nasjonale ratene er stabile fra 2008 til Tilsvarende ratetall for innleggelser (døgnopphold) viser imidlertid kun stabilitet for pasienter som får kirurgisk behandling og legges inn for øyeblikkelig hjelp, mens det er en antydning til nedgang i planlagt kirurgisk behandling og begge typer ikke-kirurgisk behandling. Det er en svak vekst i både dagkirurgi, dialysebehandling (hemiodialyse), cytostatikabehandling og strålebehandling fra 2008 til Antall liggedager går ned både for planlagte innleggelser og øyeblikkelig hjelp, og for både kirurgisk og ikke-kirurgisk behandling. Dette uttrykker at den gjennomsnittlige liggetiden går ned, kombinert med at antall innleggelser går ned for tre av de fire gruppene. Også blant de eldste pasientene går ratene ned for planlagt kirurgisk behandling og ikke-kirurgisk behandling (både planlagt og for øyeblikkelig hjelp) når det gjelder innleggelse (døgn). Innleggelsesratene er klart høyere for den eldste delen av befolkningen og ratene for ø-hjelps innleggelser er fire ganger høyere. Når det gjelder planlagte innleggelser er ratene for de eldste bare to ganger høyere. Det er en vekst i den totale poliklinikk-raten fra 877 i 2008 til 887 i Veksten i antall konsultasjoner som er finansiert gjennom ISF øker, mens det blir relativt færre konsultasjoner som innrapporteres til NPR og som ikke gir ISF refusjon. Poliklinisk rehabilitering (som også gir ISF refusjon) øker fra 9 til 12 per innbyggere. I prosent er dette en markert økning. 9.2 Regionale og lokale utviklingstrekk Innleggelser (døgnopphold) Nedgangen i innleggelsesratene er jevn i alle de fire helseregionene. Nivåforskjellene mellom regionene er de samme i både 2008 og Befolkningen i Nord-Norge blir hyppigst lagt inn på sykehus, og befolkningen i Helse Vest har de laveste ratene. På lokalt nivå viser tabellen at det er befolkningen i Telemark som hyppigst blir lagt inn på sykehus, fulgt av befolkningen i 96 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

99 Finnmark. Det er befolkningen i Stavanger HF sitt område som har færrest innleggelser på sykehus. Tabell 9.3 viser ratene for innleggelser etter type behandling (kirurgi/ikke-kirurgi) og hastegrad (planlagt/øyeblikkelig hjelp). Tabellen viser at i 2009 var 97 av innleggelser per innbyggere knyttet til ikke-kirurgiske innleggelser for øyeblikkelig hjelp. Denne gruppen utgjør altså en stor del av sykehusenes innlagte pasienter.de regionale variasjonene i ratene for denne typen innleggelser er moderate, men på foretaksnivå er det imidlertid større variasjon. I 2009 varierer disse ratene fra 85 i Stavanger HF sitt område og 86 i Hovedstadsområdet til 118 i Telemark HF-område. Tabell 9.6 viser det samme som tabell 9.3 for befolkningen 80 år og eldre. Også denne tabellen viser at det er små forskjeller på regionalt nivå når det gjelder ikke-kirurgiske innleggelser for øyeblikkelig hjelp, men ratenivået er høyere. Også for de eldste er raten lavest i Stavanger HF-område. Det er altså ikke bare andelen eldre i Stavanger HF-område som forklarer hvorfor de har den laveste raten for ikke-kirurgiske ø-hjelps innleggelser for totalbefolkningen, de eldste blir også sjeldnere lagt inn på sykehus. Kjønns- og aldersstandardiserte rater, presentert i tabell 9.7, viser imidlertid også at alderssammensetningen forklarer en betydelig del av variasjonen mellom helseforetaksområdene. De lave ratene i Stavanger HF sitt område kan delvis forstås ved at det er en relativ ung befolkning i dette området. I Stavanger HF sitt område var den ustandandardiserte raten for ikke-kirurgiske innleggelser for øyeblikkelig hjelp 85, mens den standardiserte raten var 92. Data fra Statistisk sentralbyrå viser at Rogaland fylke har den laveste gjennomsnittsalderen med 37 år. Eldst befolkning (42 år) finner vi i Hedmark og Oppland, som utgjør opptaksområdet til Innlandet HF. Også befolkningen i Telemark er eldre enn landsgjennomsnittet med sine 41 år. Når vi sammenstiller ratene for befolkningen som helhet (tabell 9.3), og rater for befolkningen over 80 år (tabell 9.7) finner vi også ulike rangeringer av Hovedstadsområdet når det gjelder ikke-kirurgiske innleggelser for øyeblikkelig hjelp. For befolkningen totalt finner vi lave rater (86), relativt sett, mens tilsvarende rate for de over 80 år ligger høyt i relasjon til andre foretaksområder (511). Det betyr at innleggelsesraten for befolkningen under 80 år er lav i Hovedstadsområdet når det gjelder ikke-kirurgiske innleggelser for øyeblikkelig hjelp. Ratene for kirurgisk ø-hjelps-behandling er rimelig stabile og ensartede både regionalt og lokalt. Det er litt flere slike innleggelser blant beboerne i Nord-Norge enn blant innbyggerne i Helse Sør-Øst, hvor særlig Hovedstadsområdet har noe færre slike innleggelser. Omfanget av planlagte kirurgiske innleggelser varierer noe mellom regionene og synker også fra 2008 til 2009 i alle fire regioner. Befolkningen på Vestlandet og i Midt-Norge blir noe sjeldnere lagt inn for planlagt kirurgi enn befolkningen på Østlandet, Sørlandet og i Nord-Norge. På foretaksnivå er rateforskjellene enda større. I noen områder er raten 30 innleggelser per innbyggere, mens raten i andre områder er nede på 20. En mulig forklaring på variasjonene i innleggelsesratene for planlagt kirurgi kan være at omfanget av dagkirurgi varierer tilsvarende. Tabell 9.4 viser at dette bildet er komplekst. 1 Summen av 2009 ratene i tabell 9.3. Fullbårne nyfødte utgjør en rate på 12. Sum rate for innleggelsene er på 177(tabell 9.1). Bruk av somatiske spesialisthelsetjeneste 97

100 Befolkningen på Vestlandet, som har færrest planlagte kirurgiske innleggelser, har også færrest dagkirurgiske behandlinger. Befolkningen i Midt-Norge, som også har få planlagte kirurgiske innleggelser, har imidlertid flest dagkirurgiske opphold. Dette viser også tabell 9.2 hvor vi finner totalraten for planlagte kirurgiske opphold (innleggelser og dagkirurgi). Befolkningen i Telemark og på Helgeland mottar mer kirurgisk behandling enn befolkningen i Hovedstadsområdet og i Bergen HF sitt område. Forskjellene kan skyldes ulike behov for kirurgi, ulike tilbud om kirurgi til befolkningen eller ulik bruk av private aktører som ikke omfattes av dette datagrunnlaget 2. Når det gjelder rater for planlagte ikke-kirurgiske innleggelser er det en nivåforskjell mellom Helse Sør-Øst og Helse Nord på den ene siden og Helse Vest og Helse Midt-Norge på den andre siden. Ratene er henholdsvis 28/30 og 22 per innbyggere. De regionale forskjellene er noe mindre i 2009 enn året før. På foretaksnivå er forskjellene betydelig når det gjelder planlagte ikke-kirurgiske innleggelser. Befolkningen i Telemark og Finnmark legges nesten tre ganger så hyppig inn på sykehus enn befolkningen i Sør-Trøndelag og Bergen HF sitt område. Også her kan forklaringene være forskjeller i tilbudet/kapasiteten, forskjeller i behov eller forskjeller i arbeidsdelingen med den kommunale omsorgstjenesten. Tilsvarende tall for den eldste delen av befolkningen viser at befolkningen i Nord-Norge hyppigere blir lagt inn for planlagt ikke-kirurgisk behandling enn befolkningen i de øvrige regionene. På foretaksnivå viser tabell 9.6 betydelige forskjeller for denne pasientgruppen. Befolkningen i Telemark og Finnmark har en innleggelsesrate for de eldste som er mer enn 3 ganger høyere enn landsgjennomsnittet og 6 ganger høyere enn befolkningen i Østfold sin rate for ikke-kirurgiske ø-hjelps innleggelser. Tabell 9.5 viser liggedager for innlagte pasienter per innbyggere fordelt etter type behandling (kirurgi/ikke-kirurgi) og hastegrad (planlagt/ø-hjelp). Tabellen viser at liggedagene på nasjonalt nivå går ned fra 423 per innbyggere i 2008 til 411 i I alt utgjorde dette liggedager. Denne nedgangen kan deles opp i to komponenter: nedgang i antall innleggelser og nedgang i antall liggedager per innleggelse. Antall innleggelser gikk ned med i alt og gjennomsnittlig liggetid gikk ned med 0,1 liggedag (fra 4,6 til 4,5). Begge faktorer hadde omtrent like stor betydning for nedgangen i liggedager. Liggedagsraten er lavest i Helse Sør-Øst og forklares delvis av at det er kortere gjennomsnittlig liggetid i denne regionen. I 2009 er gjennomsnittlig liggetid 4,4 dager for pasienter bosatt i Helse Sør-Øst mot 4,7 dager i de øvrige regionene. Dagopphold Tabell 9.1 viser en økning i ratene for dagopphold i alle regioner med unntak av Nord-Norge. Størst vekst er det på Vestlandet som likevel har den laveste raten, også i Det er imidlertid betydelig usikkerhet knyttet til innholdet i det som her er kategorisert som dagopphold. Det er særlig avgrensningen mot poliklinikk som er utydelig og som er under omlegging. Dette gjelder særlig ikke-kirurgiske dagopphold. 2 Private sykehus og privatpraktiserende spesialister som omfattes av ISF inngår her, men ikke andre privatpraktiserende spesialister 98 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

101 I tabell 9.4 vises ratene for dagkirurgi, dialysebehandling, cytostaticabehandling og stråleterapi. Sistnevnte kategori innrapporteres separat og inngår ikke i totalratene for dagopphold. Ratene for de andre tre gruppene utgjør 77 prosent av dagoppholdene. Den resterende delen omfatter mange ulike pasientgrupper. I 2009 utgjorde dagrehabilitering bare 1,2 prosent av dagoppholdene. Det gjøres mest dagkirurgi i Midt-Norge. Dette har vi også kommentert foran og pekt på at Midt-Norge også har de laveste ratene for kirurgiske innleggelser. Det er rimelig å se disse kirurgiske omsorgsnivåene under ett. På foretaksnivå viser tabell 9.4 at det gjøres mest dagkirurgi i Telemark og på Helgeland og minst dagkirurgi i Bergen HF sitt område og i Hovedstadsområdet. Ratene for dialysebehandling er lavere på Vestlandet enn i resten av landet. På foretaksnivå viser tabellen at raten per innbyggere når det gjelder dialysebehandling varierer fra 18 i Vestfold til 38 på Sunnmøre. Det er altså store variasjoner i omfanget av dialysebehandling mellom foretakene. Forskjellene indikerer også at noen pasienter behøver dialyse oftere enn andre. Det er beskjedne rateforskjeller i cytostaticabehandlinger på regionalt nivå. På foretaksnivå varierer imidlertid ratene fra 16 i Stavanger HF sitt område til 31 i Vestfold. Også når det gjelder strålebehandling, er det store forskjeller mellom helseforetaksområdene. Omfanget av strålebehandling varierer i 2009 fra 22 per innbyggere i Finnmark til 49 per innbygger på Nord-Møre og i Romsdal. Det ser ikke ut til å være noen substitusjon mellom cytostaticabehandling og strålebehandling. Polikliniske konsultasjoner Ratene for polikliniske konsultasjoner varierer fra 802 per innbyggere på Vestlandet til 974 i Midt-Norge. På foretaksnivå er variasjonen fra 696 i Stavanger HF sitt område til på Helgeland. Det er mange faktorer som påvirker bruken av sykehusenes poliklinikker. Tjenestetilbud utenfor spesialisthelsetjenesten, f eks ulik organisering av kontroller, ulikheter i hvordan data om konsultasjoner registreres og rapporteres og ulikheter i det polikliniske tilbudet til befolkningen, kan være faktorer som forklarer disse variasjonene. Tabell 9.8 viser at de regionale forskjellene er noe mindre for konsultasjoner som har utløst ISF refusjon, enn for rater av polikliniske konsultasjoner totalt (tabell 9.1). I Helse Midt-Norge er det et særlig høyt nivå av konsultasjoner som ikke er ISF-finansiert, mens Helse Vest har lavest nivå av dette. På foretaksnivå er det store forskjeller i ratene for polikliniske konsultasjoner. Det kan være rimelig å anta at dette delvis skyldes at systemene er under endring. Poliklinisk rehabilitering har overtatt for dagrehabilitering. Det er trolig registreringen og finansieringen som er endret, ikke pasienttilbudet. DRG poengene for poliklinikk er i 2008 og 2009 ikke sammenlignbare med DRG poengene for dagopphold og innleggelser. De kan derfor ikke summeres opp til et totaltall for foretaket eller regionen. Fra og med 2010 vil dette være mulig (felles kalibrering). Tabell 9.8 viser at det regionalt er en svak vekst fra 2008 til 2009 og relativt små forskjeller mellom regionene. På foretaksnivå er variasjonene større. Antall DRG poeng per innbyggere varierer fra 494 i Bruk av somatiske spesialisthelsetjeneste 99

102 Østfold til 808 på Helgeland, noe som langt på vei er et resultat av at Helgelandsykehuset HF har mange ISF godkjente konsultasjoner og Sykehuset Østfold HF har relativt få. DRG poeng per innbygger Tabell 9.1 viser at antall DRG poeng per innbygger er konstant fra 2008 til Det vil si at antall DRG poeng økte i samme størrelsesorden som folketallet. På regionalt nivå er forskjellene mindre i 2009 enn de var i Helse Sør-Øst og Vest øker litt, mens Midt-Norge og Nord går litt ned. På foretaksnivå er forskjellene større. Lavest nivå på DRG poeng per innbyggere finner vi for Stavanger HF sitt område med 199. Høyeste rate finner vi for Telemark HF sitt område med 302. Det betyr at ISF refusjonene per innbygger varierer betydelig mellom helseforetakene. Det er mange faktorer som forklarer denne variasjonen: Forskjeller i behov/sykelighet Aldersforskjeller i befolkningen Forskjeller i bostedsmønster og reiseavstander Forskjeller i kapasitet og tilbud Strålebehandling Tabell 9.9 viser rater for strålebehandling for de fire hyppigste kreftformene; brystkreft (C50), prostatakreft (C61), lungekreft (C34) og endetarmkreft (C20). Om lag 70 prosent av alle strålebehandlingene var knyttet til disse fire kreftformene i Omfanget av strålebehandlinger på regionalt nivå er relativt stabilt i 2008 og 2009, men det er geografiske variasjoner i omfanget av strålebehandlinger for brystkreft og prostatakreft. Strålebehandling av prostatakreft er noe hyppigere i Midt-Norge og Nord-Norge enn lengre sør i landet. Strålebehandling for brystkreft er mindre hyppig i Helse Vest enn i de øvrige delene av landet. Strålebehandling gis vanligvis som en serie behandlinger. De ratene som er presentert i tabell 9.9 viser til summen av antall strålebehandlinger, og ikke til pasientrater. Disse rateforskjellene påvirkes dermed både av variasjoner i hvor mange behandlinger som gis per pasient og hvor mange pasienter som får behandling. Gjennomsnittlig antall behandlinger per pasient var 21 for lungekreft, 23 for endetarmskreft, 25 for brystkreft og 33 for prostatakreft. Gjennomsnittlig antall behandlinger per pasient varierer lite mellom helseforetakene ved strålebehandling for prostatakreft og endetarmskreft, men gjennomsnittlig antall behandlinger per pasient med lungekreft-diagnose varierer fra 16 ved UNN HF-område til 25 i Bergen HF-område 3. 3 Antall behandlinger per pasient er beregnet med utgangspunkt i at pasienten behandles ved samme HF. Dersom pasientene behandles ved ulike HF, vil det telles som to pasienter med færre behandlinger per pasient. 100 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

103 9.3 Datagrunnlag og aktivitetsmål Data er hentet fra Norsk pasientregister og inneholder innleggelser, dagopphold og polikliniske konsultasjoner ved samtlige somatiske sykehus og helseforetak. Offentlig finansierte opphold ved private sykehus er også inkludert i tallene. Det samme gjelder ISF-aktivitet utført av private avtalespesialister. All aktivitet som er privat betalt er holdt utenfor. Det samme gjelder aktivitet ved opptreningsinstitusjonene og NAV finansiert aktivitet utført av private avtalespesialister. Aktivitetsdataene for 2008 og 2009 er påvirket av endringen i registreringspraksis for dagbehandlinger og poliklinisk pasientbehandling. Dette skyldes både endinger i innrapporteringsformat og endringer i omfanget av den aktivitetsbaserte finansieringen (ISF). Dette har særlig betydning for vurderinger av omfanget av polikliniske konsultasjoner. I nasjonale data fra NPR fremstår endringen fra 2008 til 2009 som polikliniske konsultasjoner (11,8 prosent). Store deler av denne endringen skyldes nytt format. For å gjøre tallene fra 2008 sammenlignbare med tall fra 2009, har vi benyttet NPR-meldingsformat i både 2008 og 2009 for polikliniske konsultasjoner. Komplette nasjonale data for strålebehandling ved de 10 sykehusene i Norge som har stråleavdelinger er inkludert i rapporten. Vi finner stråleavdelingene lokalisert i Oslo (2), Gjøvik, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Ålesund, Trondheim, Bodø og Tromsø. Det har vært en del fokus på dagrehabilitering de senere årene. Retningslinjene for hvordan dagrehabilitering skal registreres har ført til at dagrehabilitering, registrert som dagopphold, nesten er borte i Denne rehabiliteringen kodes som poliklinisk pasientbehandling i I dette kapitlet, samt i kapittel 5, defineres gjennomsnittlig liggetid annerledes enn fjorårets rapport og beregnes bare på grunnlag av innleggelser (døgnopphold). Gjennomsnittlig liggetid = utskrivningsdato innleggelsesdato. Innleggelser med 0 liggedager telles med 0 liggedager. (Administrativ definisjonskatalog for somatiske sykehus, 1999, KITH). I tabellene som bygger på en oppsplitting av innleggelsene etter type og hastegrad (kirurgiske/ ikke-kirurgiske og planlagte/ø-hjelp), har vi valgt å holde fullbårne nyfødte utenfor. Disse er selektert ut på grunnlag av DRG 390 og DRG 391). Tidligere har en i samdata bare ekskludert nyfødte i DRG 391. Ulikheter mellom helseforetakene når det gjelder diagnosekoding, gjør at vi finner mellom 5 og 25 prosent av de fullbårne i DRG 390. I tillegg er 70 prosent av disse oppholdene kodet med hastegraden født i sykehus. De resterende 30 prosent er kodet som øyeblikkelig hjelp. Kodepraksis varierer altså mellom helseforetakene. I dette kapitlet brukes begrepet innleggelser og innlagte pasienter. Dette er synonymt med døgnopphold. For mer informasjon om datagrunnlaget, se vedlegg Kapittel 9 Tallgrunnlag på vår webside. Bruk av somatiske spesialisthelsetjeneste 101

104 9.4 Tabeller Tabell 9.1 Bruk av somatiske spesialisthelsetjenester etter omsorgsnivå. Pasientbehandlinger per innbyggere, 2008 og Bostedsområde Innleggelser Dagopphold Polikliniske kons. DRG poeng i alt Helse Sør-Øst Helse Vest Midt-Norge Helse Nord Alle regioner Østfold Hovedstadsområdet Innlandet Vestre Viken Vestfold Telemark Sørlandet Stavanger Fonna Bergensområdet Førde Sunnmøre Nordmøre og Romsdal St. Olavs Hospital Nord-Trøndelag Helgeland Nordland UNN Finnmark Totalt Det er benyttet NPR meldingsformat i 2008 for at data skal være sammenlignbare med Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

105 Tabell 9.2 Bruk av somatiske spesialisthelsetjenester etter hastegrad og type behandling 1. Innleggelser og dag5 opphold i alt per 1000 innbyggere og Planlagte opphold Øyeblikkelig hjelp Kirurgiske DRG Ikke-kirurgiske DRG Kirurgiske DRG Ikke-kirurgiske DRG Bostedsområde Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Totalt Østfold Hovedstadsområdet Innlandet Vestre Viken Vestfold Telemark Sørlandet Stavanger Fonna Bergensområdet Førde Sunnmøre Nordmøre og Romsdal St. Olavs Hospital Nord-Trøndelag Helgeland Nordland UNN Finnmark Totalt Fullbårne nyfødte (DRG 390 og DRG 391) er ekskludert. Elektive kirurgiske opphold er inklusive private spesialister inkl. i ISF. Bruk av somatiske spesialisthelsetjeneste 103

106 Tabell 9.3 Bruk av somatiske spesialisthelsetjenester etter hastegrad og type behandling 1. Innleggelser per 1000 innbyggere og Planlagte opphold Øyeblikkelig hjelp Kirurgiske DRG Ikke-kirurgiske DRG Kirurgiske DRG Ikke-kirurgiske DRG Bostedsområde Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Totalt Østfold Hovedstadsområdet Innlandet Vestre Viken Vestfold Telemark Sørlandet Stavanger Fonna Bergensområdet Førde Sunnmøre Nordmøre og Romsdal St. Olavs Hospital Nord-Trøndelag Helgeland Nordland UNN Finnmark Totalt Fullbårne nyfødte (DRG 390 og DRG 391) er ekskludert. 104 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

107 Tabell 9.4 Rater for ulike typer dagopphold 2008 og Dagkirurgi 1 Dialyse Cytostatica Strålebehandling 2 Bostedsområde Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Totalt Østfold Hovedstadsområdet Innlandet Vestre Viken Vestfold Telemark Sørlandet Stavanger Fonna Bergensområdet Førde Sunnmøre Nordmøre og Romsdal St. Olavs Hospital Nord-Trøndelag Helgeland Nordland UNN Finnmark Totalt Inklusive private spesialister i ISF. 2 Eget separat datagrunnlag. Inngår ikke i tabell 9.1 og 9.2 Bruk av somatiske spesialisthelsetjeneste 105

108 Tabell 9.5 Liggedager per innbyggere etter hastegrad og type behandling 2008 og Planlagte innleggelser Innleggelser for øyeblikkelig hjelp 1 Kirurgiske DRG Ikke-kirurgiske DRG Kirurgiske DRG Ikke-kirurgiske DRG Bostedsområde Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Totalt Østfold Hovedstadsområdet Innlandet Vestre Viken Vestfold Telemark Sørlandet Stavanger Fonna Bergensområdet Førde Sunnmøre Nordmøre og Romsdal St. Olavs Hospital Nord-Trøndelag Helgeland Nordland UNN Finnmark Totalt Fullbårne nyfødte (DRG 390 og DRG 391) er ekskludert. 106 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

109 Tabell 9.6 Bruk av somatiske spesialisthelsetjenester etter hastegrad og type behandling. Innleggelser per 1000 innbyggere 80 år og eldre og Planlagte opphold Øyeblikkelig hjelp Kirurgiske DRG Ikke-kirurgiske DRG Kirurgiske DRG Ikke-kirurgiske DRG Bostedsområde Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Totalt Østfold Hovedstadsområdet Innlandet Vestre Viken Vestfold Telemark Sørlandet Stavanger Fonna Bergensområdet Førde Sunnmøre Nordmøre og Romsdal St. Olavs Hospital Nord-Trøndelag Helgeland Nordland UNN Finnmark Totalt Bruk av somatiske spesialisthelsetjeneste 107

110 Tabell 9.7 Bruk av somatiske spesialisthelsetjenester etter hastegrad og type behandling 1. Innleggelser per 1000 innbyggere. Kjønn- og aldersstandardiserte rater 2008 og Planlagte opphold Øyeblikkelig hjelp Kirurgiske DRG Ikke-kirurgiske DRG Kirurgiske DRG Ikke-kirurgiske DRG Bostedsområde Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Totalt Østfold Hovedstadsområdet Innlandet Vestre Viken Vestfold Telemark Sørlandet Stavanger Fonna Bergensområdet Førde Sunnmøre Nordmøre og Romsdal St. Olavs Hospital Nord-Trøndelag Helgeland Nordland UNN Finnmark Totalt Fullbårne nyfødte (DRG 390 og DRG 391) er ekskludert. 108 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

111 Tabell 9.8 Polikliniske konsultasjoner og polikliniske DRG-poeng ISF per 1000 innbyggere og Bostedsområde ISF-finansiert Rehabilitering Andre konsultasjoner DRG-poeng ISF Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Totalt Østfold Hovedstadsområdet Innlandet Vestre Viken Vestfold Telemark Sørlandet Stavanger Fonna Bergensområdet Førde Sunnmøre Nordmøre og Romsdal St. Olavs Hospital Nord-Trøndelag Helgeland Nordland UNN Finnmark Totalt Det er benyttet NPR meldingsformat i 2008 for at data skal være sammenlignbare med Bruk av somatiske spesialisthelsetjeneste 109

112 Tabell 9.9 Rater for strålebehandling ved kreft i endetarm, bryst, prostata og lunger per 1000 innbyggere og Bostedsområde Strålebehandling kreft i endetarm Strålebehandling brystkreft 1 Strålebehandling prostatakreft 2 Strålebehandling lungekreft Helse Sør-Øst 1,6 2, ,2 2,5 Helse Vest 2,3 3, ,6 2,8 Helse Midt-Norge 1,8 2, ,0 2,3 Helse Nord 2,1 1, ,5 2,8 Totalt 1,8 2, ,3 2,6 Østfold 3,0 2, ,5 1,7 Hovedstadsområdet 1,6 2, ,7 1,6 Innlandet 1,5 1, ,8 4,2 Vestre Viken 1,7 2, ,4 2,5 Vestfold 1,0 1, ,2 2,9 Telemark 0,5 0, ,1 2,0 Sørlandet 1,3 1, ,0 3,9 Stavanger 2,8 2, ,9 1,8 Fonna 2,4 5, ,1 2,4 Bergensområdet 2,1 2, ,3 3,9 Førde 1,0 4, ,0 2,5 Sunnmøre 2,0 3, ,7 2,9 Nordmøre og Romsdal 1,7 2, ,8 2,9 St. Olavs Hospital 1,6 2, ,0 2,2 Nord-Trøndelag 2,1 1, ,4 1,5 Helgeland 3,7 1, ,8 3,3 Nordland 1,8 2, ,1 3,2 UNN 1,6 1, ,1 2,3 Finnmark 2,1 1, ,9 2,8 Totalt 1,8 2, ,3 2,6 1 Strålebehandling for brystkreft er oppgitt i rater per 1000 kvinner. 2 Strålebehandling for prostatakreft er oppgitt i rater per 1000 menn. 110 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

113 10 Pasientstrømmer i somatisk spesialisthelsetjeneste 10.1 Nasjonale utviklingstrekk Etter at Helse Sør og Helse Øst ble slått sammen til en felles region, er det kun små pasientstrømmer i Norge mellom regionene. I 2009 ble 94,7 prosent av DRG-poengene produsert innad i pasi entenes eget regionale helseforetak. Andelen er så godt som uendret fra 2008 til ,5 prosent av poengene ble produsert ved private institusjoner, mens 2,8 prosent ble produsert i andre RHF enn pasientens eget. Andelen DRG-poeng produsert ved private institusjoner var også uendret fra 2008 til Innad i regionene er pasientstrømmene noe større. For planlagte døgnopphold ble mellom 19 og 32 prosent gjennomført ved andre HF i regionen enn pasientens eget. Helse Sør-Øst hadde høyest andel elektive døgnopphold utført ved andre HF enn pasientens bostedsområde, og Helse Midt-Norge hadde laveste andel. Disse pasientstrømmene henger i stor grad sammen med funksjonsfordeling og kompetansefordeling mellom helsefore takene. Den høye andel bruk av andre heleforetak i egen region i Helse Sør-Øst knyttes i stor grad til bruk av Oslo uni versitetssykehus, men også her er det stor variasjon. Rundt 19 prosent av oppholdene for pasienter fra Vestre Viken helseforetaksområde utføres ved OUS, men i Telemark og Sørlandet sykehus områder er bruken av OUS knappe 7 pro sent. I Telemark er imidlertid bruken av avtaleinstitusjoner i Helse Sør-Øst betydelig. Variasjonene mellom bostedsområdene i andel bruk av eget helseforetak ved planlagt behandling er betydelig og går fra 56 prosent (Vestre Viken HF-område) til 89 prosent (UNN HF-område). Det var kun små endringer i andel bruk av eget helseforetak fra 2008 til 2009, men i noen foretak ser vi at bruken av eget helseforetak ved planlagte opphold har økt. Telemark HF-område økte bruken av eget foretak fra 55 til 61 prosent og pasi enter i Finnmark økte andelen bruk av eget foretak fra 51 til 58 prosent av planlagte opphold. Økt bruk av eget foretak gikk på bekostning av andre helseforetak i egen region og medførte ikke økt bruk av helseforetak i andre regioner Datagrunnlag Tabellene er laget på basis av data fra Norsk pasientregister. Tabellene viser omfanget av pasientbehandling ved private insti tusjoner og ved institusjoner i og utenfor pasientens bostedsregion i 2008 og Det har vært noen endringer i sammen setningen av HF-områdene fra 2008 til 2009, og det er også noen nye helse foretak i 2009 (Vestre Viken HF og Oslo Universitetssykehus HF). Tallene for 2008 er justert i tråd med definisjonene for 2009, slik at tall for 2008 er sammen lignbare med tall for Pasientstrømmer i somatisk spesialisthelsetjeneste 111

114 Private sykehus defineres som ikke til hørende pasientens egen region uav hengig av institusjonenes geografiske beliggenhet. Tabeller som viser pasientbehandling på HF og HF-områdenivå finnes på Helse direktoratets nettside ( Tabeller Tabell 10.1 Døgnopphold etter bosted og behandlingssted 2008 og Regioner. Bostedsregion Behandlingssted Totalt Pasientens eget HF Andre HF i egen region Andre RHF Private institusjoner Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Hele Landet (N=) Tabell 10.2 Dagopphold etter bosted og behandlingssted i 2008 og Regioner. Bostedsregion Behandlingssted Totalt Pasientens eget HF Andre HF i egen region Andre RHF Private institusjoner Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Hele Landet (N=) Tabell 10.3 Elektive døgnopphold etter bosted og behandlingssted 2008 og Regioner. Bostedsregion Behandlingssted Totalt Pasientens eget HF Andre HF i egen region Andre RHF Private institusjoner Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Hele Landet (N=) 112 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

115 Tabell 10.4 DRG-poeng etter bosted og behandlingssted 2008 og Regioner. Bostedsregion Behandlingssted Totalt Pasientens eget HF Andre HF i egen region Andre RHF Private institusjoner Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Hele Landet (N=) Tabell 10.5 Elektive opphold dag og døgn etter bosted og behandlingssted Bostedsområder. Eget HF i egen region Andre HF i egen region Andre regioner Private sykehus Pasientens bostedsområde Sykehuset Østfold HF-område Hovedstads-området AHUS og OUS Sykehuset Innlandet HF-område Vestre Viken HF-område Sykehuset i Vestfold HF-område Sykehuset Telemark HF-område Sørlandet sykehus HF-område Helse Stavanger HF-område Helse Fonna HF-område Helse Bergen HF-område Helse Førde HF-område Helse Sunnmøre HF-område Helse Nord-Møre og Romsdal HF-område St. Olavs Hospital HF-område Helse Nord-Trøndelag HF-område Helgelands-sykehuset HF-område Nordlands-sykehuset HF-område Univ. sykehuset i Nord-Norge HF-område Helse Finmark HF-område Pasientstrømmer i somatisk spesialisthelsetjeneste 113

116 Tabell 10.6 Sum DRG-poeng etter bosted og behandlingssted Bostedsområder. Eget HF i egen region Andre HF i egen region Andre regioner Private sykehus Pasientens bostedsområde Sykehuset Østfold HF-område Hovedstads-området AHUS og OUS Sykehuset Innlandet HF-område Vestre Viken HF-område Sykehuset i Vestfold HF-område Sykehuset Telemark HF-område Sørlandet sykehus HF-område Helse Stavanger HF-område Helse Fonna HF-område Helse Bergen HF-område Helse Førde HF-område Helse Sunnmøre HF-område Helse Nord-Møre og Romsdal HF-område St. Olavs Hospital HF-område Helse Nord-Trøndelag HF-område Helgelands-sykehuset HF-område Nordlands-sykehuset HF-område Univ. sykehuset i Nord-Norge HF-område Helse Finmark HF-område Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

117 Det psykiske helsevernet

118 Foretaksperspektivet 11 Produktivitet i psykisk helsevern Data fra poliklinikkene i psykisk helsevern for både voksne og for barn og unge viser en svak nedgang i kapasitetsutnyttelsen. Antall utskrivninger per årsverk ved døgnavdelingene for voksne øker fortsatt. Det understrekes imidlertid at indikatorene for produktivitet i det psykiske helsevernet er svært sensitive for endringer i data. Resultatene bør derfor tolkes med varsomhet Nasjonale og regionale utviklingstrekk Ved poliklinikkene for barn og unge var det fra 2008 til 2009 en svak nedgang i tiltak per fagårsverk og tiltak per pasient. Antall pasienter per fagårsverk var uendret. Den kraftige veksten i registrerte tiltak etter eierskapsreformen gjenspeiler sannsynligvis delvis økt fokus på registrering. At antall tiltak nå ikke lenger øker kraftigere enn antall pasienter og behandlere gjenspeiler sannsynligvis at potensialet allerede er tatt ut. Mellom regionene ser man noe ulik utvikling siste år. Mens Helse Sør-Øst, som fortsatt har de høyeste produktivitetstall for tiltak per pasient og tiltak per fagårsverk, har en nedgang i alle de tre indikatorene, har Helse Midt-Norge vekst i samtlige indikatorer. Med unntak for Helse Sør-Øst, øker antall pasienter per fagårsverk i alle regioner fra 2008 til 2009, og det høyeste nivået finner vi i Helse Nord. Ved poliklinikker for voksne var det på landsbasis en økning i antall registrerte konsultasjoner på 3,6 prosent. I samme periode økte antall fagårsverk med 7,4 prosent. Antall konsultasjoner per fagårsverk viser dermed en nedgang på 3,5 prosent. Grunnet skifte av datakilde er imidlertid tallet på konsultasjoner noe lavere enn tidligere. Justert for dette ville antall konsultasjoner ha økt med ca , og den samlede veksten ville vært på ca 6 prosent. Antall konsultasjoner per fagårsverk ville dermed ha blitt redusert med ca 1,5 prosent. Nedgangen må sees på bakgrunn av en betydelig vekst i den ambulante virksomheten, der produktiviteten antas å være lavere enn ved ordinær kontorpraksis. Ved døgnavdelingene i det psykiske helsevernet for voksne er det fra 2008 til 2009 en vekst i personellfaktoren (årsverk i forhold til gjennomsnittlig pasientbelegg) på 0,8 prosent. Veksten i behandlerfaktoren (årsverk utført av universitets- og høyskoleutdannet personell i forhold til pasientbelegget) er negativ (-1,6 prosent). Nedgangen her skyldes sannsynligvis endret innsamlingsmetode for personellstatistikken. På tross av en svak økning i personellfaktoren, øker 116 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

119 antall utskrivninger per årsverk med 4,5 prosent, grunnet nedgang i varigheten av døgnoppholdene. Beleggsprosenten har gått noe ned ved sykehusene. Både ved sykehus og DPS er beleggsprosenten stabil (hhv. 82 og 79 prosent) Datagrunnlag Data for polikliniske pasienter og tiltak er hentet fra pasientdata for barn og unge fra NPR. Polikliniske tiltak består av direkte og indirekte tiltak. Direkte tiltak er enten utredning/observasjon eller behandling (terapi/samtale) der pasient og/eller foreldre deltar. Indirekte tiltak er i hovedsak ulike former for samarbeidsmøter med skole, barnevern, helsesøster og andre samarbeidsinstanser. Med fagårsverk menes antall polikliniske/ambulante årsverk utført av universitets- eller høgskoleutdannet personell. For 2009 er antall fagårsverk beregnet ved å ta gjennomsnittet for registrerte årsverk for i 2008 og i 2009, og tilsvarende for Data for poliklinisk og ambulant personell for 2009 er samlet inn av Helsedirektoratet i forbindelse med SAMDATA-arbeidet. Innsamlingsmetoden er her den samme som for tidligere år, og tallene bør derfor være direkte sammenlignbare. Man skal være oppmerksom på at til dels ulik registreringspraksis for polikliniske tiltak i det psykiske helsevernet for barn og unge vil kunne påvirke tall for produktivitet på institusjonsnivå. I tillegg er indikatorene sensitive for relativt små endringer i personellinnsats mellom år. Tolkning og sammenlikning av indikatorene bør derfor gjøres med forsiktighet. Ved poliklinikker for voksne beregnes produktiviteten i antall polikliniske konsultasjoner per fagårsverk. Helsedirektoratet har også innhentet personelltall for disse poliklinikkene, og tallet på fagårsverk er beregnet på samme måte som for barne- og ungdomspsykiatrien. Innsamling av data over polikliniske konsultasjoner er imidlertid endret. Pasientdata fra NPR har tidligere vært mangelfulle. Konsultasjonstall innhentet fra NPR, har derfor blitt sammenholdt med data innhentet av SSB. Ved store avvik ble samleoppgavene fra SSB benyttet. Også i år har vi foretatt en slik sammenstilling. Tallene var for de fleste institusjoner i samme størrelsesorden. For ett foretak var det imidlertid fortsatt betydelige avvik. Vi har ikke grunnlag for å fastslå hvilke tall som er riktigst. Vi har derfor benyttet NPR-data for samtlige institusjoner. Dette innebærer en nedgang i antall registrerte konsultasjoner på ca sammenlignet med den tidligere beregningsmåten. For døgnavdelingene i det psykiske helsevernet benyttes fire indikatorer; personellfaktoren (årsverk totalt delt på gjennomsnittlig pasientbelegg i løpet av året), behandlerfaktor (årsverk utført av universitets- og høyskoleutdannet personell delt på gjennomsnittlig belegg), utskrivninger per årsverk og beleggsprosent. Tall for oppholdsdøgn og utskrivninger er hentet fra NPR. Disse er sammenholdt med samleoppgaver fra SSB. I et par tilfeller har vi justert NPRtallene ut fra disse. For øvrige institusjoner var aktiviteten i samme størrelsesorden. Innsamlingen av personellstatistikk er lagt om fra SAMDATA benyttet tidligere skjemabaserte data. Fra 2009 benyttes uttrekk fra personellregistrene ved institusjonene. Som en konsekvens av dette har antall registrerte årsverk gått ned. Vi viser til nærmere omtale i kapittel 13. Nedgangen er særlig knyttet til Haukeland sykehus og Ullevål universitetssykehus. Produktivitet i psykisk helsevern 117

120 Disse institusjonene er derfor tatt ut av beregningen (både for 2008 og 2009). Også for andre institusjoner finnes det imidlertid endringer i personelltallene. Tallene må derfor tolkes med forsiktighet. For nærmere beskrivelse av definisjoner og datagrunnlag, se SAMDATAs nettside ( Her vil en også finne tabeller med tall for enkeltinstitusjoner Produktivitetsindikatorer for poliklinikker i det psykiske helsevernet for barn og unge Tabell 11.1 Poliklinisk virksomhet for barn og unge. Tiltak, behandlede pasienter og fagårsverk. Nasjonale tall Polikliniske aktivitet nasjonale tall: Prosent endring Antall polikliniske tiltak ,2 Antall behandlede polikliniske pasienter ,8 For institusjoner som er med i beregning av produktivitet: Antall polikliniske tiltak ,6 Antall behandlede polikliniske pasienter ,9 Antall fagårsverk ,0 Tabell 11.2 Behandlede pasienter, tiltak og fagårsverk i poliklinisk virksomhet for barn og unge. Regionale helseforetak og endring fra Region Antall behandlede pasienter 2009 Prosent endring Sum tiltak 2009 Prosent endring Antall fagårsverk 2009 Prosentendring Helse Sør- Øst , , ,8 Helse Vest , , ,0 Helse Midt-Norge , , ,0 Helse Nord , , ,0 Totalt , , ,0 118 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

121 Tabell Tiltak per fagårsverk og per pasient, pasienter per fagårsverk i poliklinikker for barn og unge. Regionale helseforetak og endring fra Region Sum tiltak per fagårsverk 2009 Prosent endring Sum tiltak per pasient 2009 Prosent endring Antall pasienter per fagårsverk 2009 Prosent endring Helse Sør- Øst 526-4,3 16,6-1,8 32-2,5 Helse Vest 395 0,4 14,1-3,6 28 4,2 Helse Midt-Norge 382 3,6 13,9 2,6 28 1,0 Helse Nord 473-2,6 13,4-6,5 35 4,2 Totalt 474-2,2 15,4-2,2 31 0, Produktivitetsutvikling ved poliklinikker i det psykiske helsevernet for voksne Tabell 11.4 Konsultasjoner, fagårsverk og produktivitet i poliklinisk virksomhet for voksne Poliklinisk virksomhet - nasjonale tall Prosent endring Alle registrerte konsultasjoner ,2 For institusjoner som inngår i beregning av produktivitet Antall konsultasjoner ,6 Antall polikliniske fagårsverk ,4 Konsultasjoner per fagårsverk ,5 Produktivitet i psykisk helsevern 119

122 Tabell 11.5 Konsultasjoner, fagårsverk og produktivitet i poliklinisk virksomhet for voksne. Helseforetak og prosent endring fra Konsultasjoner Fagårsverk Konsultasjoner per fagårsverk 2009 Prosent endring Prosent endring Prosent endring Helse Sør-Øst RHF , , ,3 Helse Vest RHF , , ,4 Helse Midt-Norge RHF , , ,1 Helse Nord RHF , , ,6 Total , , ,5 Sykehuset Østfold HF , , ,0 Akershus universitetssykehus HF , , ,8 Oslo universitetssykehus HF , , ,7 Sykehuset Innlandet HF , , ,6 Vestre Viken HF , , ,1 Psykiatrien i Vestfold HF , , ,0 Sykehuset i Telemark HF , , ,7 Sørlandet sykehus HF , , ,9 Direkte under Helse Sør-Øst RHF , , ,8 Helse Stavanger HF , , ,5 Helse Fonna , , ,2 Helse Bergen HF , , ,4 Helse Førde HF ,7 57 0, ,0 Direkte under Helse Vest RHF ,6 77 3, ,5 Helse Sunnmøre HF ,9 52 5, ,0 Helse Nordmøre og Romsdal HF ,2 79 3, ,2 St Olavs Hospital HF , , ,6 Helse Nord-Trøndelag HF , , ,8 Helgelandssykehuset HF ,6 45 2, ,4 Nordlandssykehuset HF ,3 87 1, ,6 Universitetssykehuset i Nord-Norge HF , , ,1 Helse Finnmark HF , , ,7 Direkte under Helse Nord RHF ,1 4-2, ,5 Total , , ,5 120 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

123 11.5 Produktivitetsindikatorer for døgnavdelinger i det psykiske helsevernet for voksne Tabell 11.6 Kapasitetsutnytting ved døgninstitusjoner i det psykiske helsevernet for voksne. Etter regionalt helseforetak og institusjonstype og RHF/institusjonstype Personellfaktor Behandlerfaktor Utskrivninger per årsverk Beleggsprosent 2009 Prosent endring Prosent endring Prosent endring Helse Sør-Øst RHF Sykehus 3,99 4,4 2,33 5,3 3,82 1, Distriktpsykiatriske tilbud 2,57-9,7 1,42-6,8 4,71 15, Andre døgninstitusjoner 1,97 17,1 0,89 12,1 0,79-23, Sum Helse Sør-Øst RHF 3,32 0,2 1,89 1,7 3,94 4, Helse Vest RHF Sykehus 4,21 10,2 2,24 3,5 3,10-4, Distriktpsykiatriske tilbud 2,70 0,9 1,62-6,3 5,22 9, Sum Helse Vest RHF 3,28 5,0 1,86-2,2 4,17 3, Helse Midt-Norge RHF Sykehus 4,48 0,9 2,61-0,4 4,08 10, Distriktpsykiatriske tilbud 2,60 8,1 1,42-2,3 4,79-11, Andre døgninstitusjoner 4,51 121,9 1,47 12,5 2,57-36, Sum Helse Midt-Norge RHF 3,69 4,6 2,08-0,7 4,25 1, Helse Nord RHF Sykehus 3,67-0,9 2,14-4,6 3,66 6, Distriktpsykiatriske tilbud 3,41-16,7 1,38-38,7 6,95 19, Andre døgninstitusjoner 10,06-22,3 5,08-20,1 1,88 10, Sum Helse Nord RHF 3,62-7,4 1,88-17,1 4,76 9, Sum psykisk helsevern for voksne Sykehus 4,05 3,9 2,33 2,9 3,74 2, Distriktpsykiatriske tilbud 2,69-5,9 1,47-10,0 5,13 11, Andre døgninstitusjoner 2,26 19,5 1,00 5,9 1,09-28, Sum landet 3,40 0,8 1,91-1,6 4,12 4, Produktivitet i psykisk helsevern 121

124 Tabell 11.7 Kapasitetsutnytting ved døgninstitusjoner i det psykiske helsevernet for voksne. Etter helseforetak og Personellfaktor Behandlerfaktor Utskrivninger per årsverk Beleggsprosent Helseforetak 2009 Prosent endring Prosent endring Prosent endring Sykehuset Østfold HF 3,40 0,4 2,10 0,8 4,77 5, Akershus universitetssykehus HF 3,07-4,4 1,86-4,8 4,19 1, Oslo universitetssykehus HF 3,42-12,6 2,24 3,9 2,69 22, Sykehuset Innlandet HF 3,79-2,6 2,05-1,7 3,09 9, Vestre Viken HF 3,28-1,8 1,74-2,9 3,50 7, Psykiatrien i Vestfold HF 3,67 1,8 1,93-4,3 4,49 1, Sykehuset i Telemark HF 3,80 32,7 1,96 22,8 3,63-8, Sørlandet sykehus HF 3,75 3,4 2,08 3,5 5,94 5, Direkte under Helse Sør-Øst RHF 2,60 2,8 1,51 4,6 4,06-8, Helse Stavanger HF 2,85 0,1 1,75-13,0 4,38-1, Helse Fonna 4,22 9,7 1,97 0,5 3,77 0, Helse Bergen HF 2,68 10,1 1,70 11,0 4,71 13, Helse Førde HF 4,15 9,4 2,17 12,7 3,25 2, Direkte under Helse Vest RHF 3,31 2,8 1,95-3,0 4,56 3, Helse Sunnmøre HF 2,66-13,3 1,72-21,6 7,12 26, Helse Nordmøre og Romsdal HF 3,95 6,0 1,87 0,6 3,83 2, St Olavs Hospital HF 3,88 14,0 2,30 10,0 3,59-9, Helse Nord-Trøndelag HF 4,05-1,5 2,06-8,6 4,29 6, Helgelandssykehuset HF 1,24-63,3 0,07-96,9 10,60 212, Nordlandssykehuset HF 3,44 4,9 2,13 14,5 3,82-2, Universitetssykehuset i Nord-Norge HF 4,47-5,7 2,14-23,8 4,83 12, Helse Finnmark HF 3,26-3,0 1,39-21,8 6,69 3, Direkte under Helse Nord RHF 2,48-42,4 1,23-53,6 5,14 18, Sum landet 3,40 0,8 1,91-1,6 4,12 4, Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

125 12 Kostnader og finansiering i det psykiske helsevernet I 2009 er kostnadene til det psykiske helsevernet 16,8 mrd kroner. Dette til svarer en realøkning på 1,6 prosent fra Inkludert kapitalkostnader utgjør ressursinnsatsen 17,9 mrd kroner i Kostnadsveksten er sterkere innenfor psykisk helsevern for barn og unge enn for voksne. Realveksten for barn og unge er 3,3 prosent, og for voksne er den 1,3 prosent. I 2009 utgjør kostnader til psykisk helsevern for voksne og for barn og unge henholdsvis 13,9 mrd kr og 2,9 mrd kr. Korrigert for befolkningsvekst øker den samlede ressursinnsatsen med 0,5 prosent Nasjonale utviklingstrekk Veksten i det psykiske helsevernet for voksne har det siste året flatet ut sammenlignet med veksten tidligere år. Driftskostnader per innbygger er i 2009 kr Ressursinnsatsen til barn og unge i aldergruppen 0-17 år tilsvarer kroner per innbygger, mens ressursinnsatsen til voksne er kroner per innbygger. Helse Nord har høyest nivå på kostnader per innbygger til både voksne og til barn og unge. Nivået i Nord er henholdsvis 5 prosent over landsgjennomsnittet for voksne, og 24 prosent over for barn og unge. Helse Midt-Norge har lavest nivå på ressursinnsatsen til voksne med et nivå som er 8 prosent under lands gjennomsnittet. For barn og unge ligger Helse Vest lavest, med et nivå som er 15 prosent under nivået for landet samlet. Det er i 2009 noe mindre variasjon mellom de ulike regionene i forhold til gjennomsnittlig kostnad per innbygger,sammenlignet med Dette gjelder psykisk helsevern for voksne. For barn og unge er de regionale forskjellene stabile Regionale utviklingstrekk Helse Sør-Øst RHF Ressursinnsatsen i psykisk helsevern for barn og unge har en realøkning på 3,3 prosent fra 2008 til Kostnadene i 2009 er 1,66 mrd kroner. Regionen har et kostnadsnivå som er to prosent over landsgjennomsnittet for barn og unge, kr per innbygger i aldersgruppen 0-17 år. Det psykiske helsevernet for voksne har i Helse Sør-Øst RHF hatt en realøkning i ressursinnsatsen på 0,7 prosent til 7,9 mrd kroner. Dette er en uflating av kostnads veksten i forhold til tidligere år. Målt i forhold til landsgjennomsnittet ligger regionen en prosent høyere i kostnader per innbygger med et nivå på kr Kostnader og finansiering i det psykiske helsevernet 123

126 Helse Vest RHF Driftskostnadene til det psykiske helsevernet for barn og unge øker med tre prosent fra 2008 til 2009 korrigert for prisstigning. De totale driftskostnadene er 554 mill kroner. Da veksten i driftskostnader er noe lavere enn i landet som helhet, har ressursinnsatsen per innbygger gått ned med ett prosentpoeng i forhold til lands gjennomsnittet. Regionen har et nivå 15 prosent under landsgjennomsnittet, kr per innbygger. Driftskostnadene til psykisk helsevern for voksne øker reelt med 4,3 prosent, til 2,8 mrd kroner. Kostnadsveksten er dermed nesten tre prosentpoeng høyere enn veksten i landet samlet. Kostnadsnivået per innbygger er på linje med landsgjennomsnittet, kr per innbygger i aldersgruppen over 18 år. Helse Midt-Norge RHF Kostnadene til psykisk helsevern for barn og unge i regionen øker med syv prosent fra 2008, korrigert for prisstigning. Midt-Norge har den største økningen i ressurs innsatsen fra Målt i driftskostnader per innbygger er regionen nærmere lands gjennomsnittet enn i 2008, og er nå ni prosent under. Dette tilsvarer en driftskostnad per innbygger i aldersgruppen 0-17 år på kr Også i psykisk helsevern for voksne har veksten i driftskostnader vært høyere enn landet samlet. Realveksten fra 2008 til 2009 er 3,4 prosent, slik at driftskostnaden i 2009 er kr 2,8 mrd kroner. Driftskostnader per innbygger er kr Dette tilsvarer åtte prosent under landsgjennomsnittet, og regionen er den eneste som ligger lavere enn landsgjennomsnittet for innbyggere over 18 år. Helse Nord RHF Det psykiske helsevernet for barn og unge har en realøkning i kostnadene fra 2008 til 2009 på 0,8 prosent. Kostnadene er i mill kr. Regionen har den svakeste veksten i kostnader til barn og unge. Driftskostnader per innbygger i aldersgruppen 0-17 år er kr 3 279, hvilket er 24 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Driftskostnadene til det psykiske helsevernet for voksne er på kr 1,4 mrd. Dette er en realnedgang på 3,1 prosent. I Helse Nord RHF har det i samme perioden vært en sterk realvekst innen rusbehandling. Per innbygger er kostnadene til psykisk helse vern for voksne kr 3 868, hvilket er fem prosent høyere enn landsgjennomsnittet Datagrunnlag Kostnader og finansiering presentert i dette kapittelet er basert på regnskapene som helseforetak og private institusjoner innrapporterer til Statistisk sentralbyrå. Data er levert av SSB og kvalitetssikret og tilrettelagt for SAMDATA sitt formål av Helsedirektoratet. Grunnlagstall for kostnader og finansiering er presentert på nett siden Tabellene i dette kapitlet presenterer tall i løpende kroner. Ved sammenlikning med 2008 har vi benyttet SSBs deflator for prisvekst i konsum av helsestell, sosial trygd og velferds tjenester i statsforvaltningen (3,7 prosent fra 2008 til 2009). 124 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

127 12.4 Driftskostnader og finansiering nasjonale tall 2008 og 2009 Tabell 12.1 Totale driftskostnader (eksklusiv og inklusiv kapitalkostnader) i psykisk helsevern. Millioner kroner (løpende priser) og prosentvis endring justert for prisvekst. Psykisk helsevern for barn og unge Psykisk helsevern for voksne Sum psykisk helsevern A. Totale drifts kostnader (ekskl kapitalkostnader) Herav driftstilskudd til private spesialister Pst realendr Pst realendr Pst realendr , , , , ,6 B. Kapital kostnader 2) , , ,3 A + B. Totale drifts kostnader inkl kapitalkostnader , , ,3 1) Prisjustert med 3,7 prosent fra 2008 til 2009, indeks for konsum av helsestell, velferdstjenester og sosial trygd i statsforvaltningen. 2) Avskrivninger kto 60, husleiekostnader kto 630 og tap og lignende kto 78 i helseforetakenes kontoplan. Tabell 12.2 Totale driftskostnader (eksklusiv kapitalkostnader) til og finansiering av psykisk helsevern. Millioner kroner (løpende priser) og prosentvis endring justert for prisvekst. Psykisk helsevern for barn og unge Psykisk helsevern for voksne Sum psykisk helsevern Pst realendr Pst realendr Pst realendr 1 Totale drifts kostnader , , ,6 Finansiert av: A. Polikliniske refusjoner , , ,1 B. Øremerkede statstilskudd 2) * * * * * * * * C. Pasientbetaling 0 0 0, , ,0 D. Andre inntekter , , ,3 E. Finansiert av RHF 3) , , ,4 1) Prisjustert med 3,7 prosent fra 2008 til 2009, indeks for konsum av helsestell, velferdstjenester og sosial trygd i statsforvaltningen. 2) Øremerkede statstilskudd til Opptrappingsplanene for psykisk helsevern utløp i ) Driftskostnader finansiert av RHF residualbestemmes, og fremkommer som totale driftskostnader minus finansieringskomponentene A, B, D og D. Kostnader og finansiering i det psykiske helsevernet 125

128 12.5 Driftskostnader og finansiering regionale tall 2008 og 2009 Tabell 12.3 Totale driftskostnader (eksklusiv kapitalkostnader) i psykisk helsevern, korrigert for gjestepasient5 oppgjør. Millioner kroner (løpende priser) og prosentvis endring justert for prisvekst. Psykisk helsevern for barn og unge Psykisk helsevern for voksne Sum psykisk helsevern Pst realendr Pst realendr Pst realendr 1 Helse Sør-Øst , , ,2 Helse Vest RHF , , ,1 Helse Midt-Norge RHF , , ,0 Helse Nord RHF , , ,4 Totalt , , ,7 1) Ved beregning av endringstall er nominelle størrelser fra 2008 prisjustert med 3,7 prosent fra 2008 til Dette er indeks for konsum av helsestell, velferdstjenester og sosial trygd i statsforvaltningen. Tabell 12.4 Totale driftskostnader 2009, fordelt på driftskostnader egne institusjoner, kapitalkostnader og netto gjestepasientkostnader. Millioner kroner. Helseforetak/ Institusjoner A Kapitalkostnader B Netto gjestepasientkostnader C Sum D = A+B+C Helse Sør-Øst RHF herav PHBU herav PHV Helse Vest RHF herav PHBU herav PHV Helse Midt-Norge RHF herav PHBU herav PHV Helse Nord RHF herav PHBU herav PHV Sum landet herav PHBU herav PHV Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

129 Tabell 12.5 Polikliniske refusjoner fra staten til psykisk helsevern. Millioner kroner (løpende priser) og prosentvis endring justert for prisvekst. Psykisk helsevern for barn og unge Psykisk helsevern for voksne Sum psykisk helsevern pst realendr 1) pst realendr 1) pst realendr 1) Helse Sør-Øst RHF , , ,4 Helse Vest RHF , , ,5 Helse Midt-Norge RHF , , ,7 Helse Nord RHF , , ,2 Sum RHF , , ,1 1) Ved beregning av endringstall er nominelle størrelser fra 2008 prisjustert med 3,7 prosent fra 2008 til Dette er indeks for konsum av helsestell, velferdstjenester og sosial trygd i statsforvaltningen Kostnader per innbygger Tabell 12.6 Totale driftskostnader per innbygger til psykisk helsevern for barn og unge, korrigert for gjestepasient5 oppgjør og 2009, og prosentvis endring justert for prisvekst. Løpende kroner. RHF 2008 Prosent av landsgjennomsnittet 2009 Psykisk helsevern for barn og unge Prosent av landsgjennomsnittet Prosent realendring 1 Helse Sør-Øst RHF ,7 Helse Vest RHF ,4 Helse Midt-Norge RHF ,4 Helse Nord RHF ,6 Landsgjennomsnitt ,1 1) Ved beregning av endringstall er nominelle størrelser fra 2008 prisjustert med 3,7 prosent fra 2008 til Dette er indeks for konsum av helsestell, velferdstjenester og sosial trygd i statsforvaltningen. Tabell 12.7 Totale driftskostnader per innbygger til psykisk helsevern for voksne korrigert for gjestepasient5 oppgjør og 2009, og prosentvis endring justert for prisvekst. Løpende kroner. RHF 2008 Prosent av landsgjennomsnittet 2009 Psykisk helsevern for voksne Prosent av landsgjennomsnittet Prosent realendring 1 Helse Sør-Øst RHF ,7 Helse Vest RHF ,6 Helse Midt-Norge RHF ,1 Helse Nord RHF ,2 Landsgjennomsnitt ,1 1) Ved beregning av endringstall er nominelle størrelser fra 2008 prisjustert med 3,7 prosent fra 2008 til Dette er indeks for konsum av helsestell, velferdstjenester og sosial trygd i statsforvaltningen. Kostnader og finansiering i det psykiske helsevernet 127

130 Tabell 12.8 Totale driftskostnader per innbygger til psykisk helsevern samlet, korrigert for gjestepasientoppgjør og 2009, og prosentvis endring justert for prisvekst. Løpende kroner. RHF 2008 Prosent av landsgjennomsnittet 2009 Psykisk helsevern samlet Prosent av landsgjennomsnittet Prosent real endring 1 Helse Sør-Øst RHF ,1 Helse Vest RHF ,7 Helse Midt-Norge RHF ,1 Helse Nord RHF ,0 Sum RHF ,5 1) Ved beregning av endringstall er nominelle størrelser fra 2008 prisjustert med 3,7 prosent fra 2008 til Dette er indeks for konsum av helsestell, velferdstjenester og sosial trygd i statsforvaltningen. Tabell 12.9 Totale driftskostnader per innbygger til psykisk helsevern, korrigert for gjeste pasientoppgjør Inklusive kapitalkostnader. Løpende kroner. Psykisk helsevern for barn og unge Psykisk helsevern for voksne Psykisk helsevern samlet RHF Nivå Prosent av landsgjennom snittet Nivå Prosent av Landsgjen nom snittet Nivå Prosent av landsgjen nom snittet Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Landsgjennomsnitt Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

131 13 Personellinnsats psykisk helsevern Basert på data innhentet fra personellregistre i helseforetakene ble det i 2009 utført til sam5 men årsverk i det psykiske helsevernet, 3447 årsverk i tjenestene for barn og unge, og i tjenestene for voksne. I tillegg kommer 608 årsverk utført av privatpraktiserende psykologer og psykiatere med driftsavtale. Personelldekningen (årsverk i forhold til innbyg5 gere i målgruppen) er fortsatt høyere i tjenestene til voksne (42 årsverk per innbyg5 gere 18 år og eldre) enn i tjenestene for barn og unge (31 årsverk per i alderen 0-17 år). Dekningsgraden for barn og unge har likevel økt vesentlig sterkere enn for voksne de senere år Tidsbrudd i personelldata fra skjemabaserte data til registerdata Fra 2008 gikk Statistisk sentralbyrå over fra å publisere personellstatistikk basert på skjemaopplysninger innhentet fra helseforetak og private institusjoner til data innhentet fra institusjonenes personellregistre. I SAMDATA benyttet man fortsatt data innhentet fra skjema. Fra 2009 samles det ikke lenger inn personellopplysninger via skjema. Årets data er derfor basert på uttak fra personellregistrene. Pga. store avvik og åpenbare feil i registerdata for 2008 har vi valgt ikke å publisere utviklingstall basert på disse. Tall for 2008 er derfor hentet fra skjema representerer dermed et brudd i tidsserien, og tall for 2009 er ikke direkte sammenlignbare med tall for tidligere år. Skifte av datakilde representerer et brudd i tidsseriene for årsverk i spesialisthelsetjenesten. Dette er både knyttet til fordeling av personell mellom sektorene somatikk, psykisk helsevern og rus, og til fordeling av fellespersonell (administrative og tekniske støttetjenester i helseforetakene). For å kunne bruke informasjon fra registeret på sektornivå, må personellet være registrert på riktig sektor. Det er ikke alltid tilfelle. Det vil også være usikkerhet knyttet til registreringen av fellespersonell. SSB har valgt ikke å fordele fellespersonell, og publiserer i stedet dette separat. Dette vanskeliggjør sammenligningen med data basert på skjemainnhenting (der fellespersonellet er fordelt fra institusjonenes side). Det vanskeliggjør også produktivitetsberegninger. Helsedirektoratet har derfor valgt å fordele fellespersonellet. Dette er gjort skjematisk ut fra hvor stor andel av personellet i helseforetaket som befinner seg i den enkelte sektor. Som det framgår av tabellene i dette kapitlet, er tallene for 2009 mangelfulle for enkelte helseforetak både for det psykiske helsevernet for voksne og for barn og unge. Vi har foretatt sammenligning på institusjonsnivå av skjematall for 2008 med registertall med fordelte fellesfunksjoner for En del feil i registreringene er rettet opp, slik at avvikene har blitt mindre. For det psykiske helsevernet for voksne gir registertallene nå et avvik på 918 Personelllinsats psykisk helsevern 129

132 årsverk. En del av dette kan føres tilbake til åpenbare feilføringer av personell ved Ullevål universitetssykehus (ca 450 årsverk i avvik) og Haukeland universitetssykehus i Bergen (ca 300 årsverk i avvik). Avvik i størrelsesorden prosent er imidlertid heller ikke uvanlig for andre institusjoner. Innen det psykiske helsevernet for barn og unge er avviket 316 årsverk. Avviket kan særlig føres tilbake til Haukeland, der avviket er ca 130 årsverk. Det er imidlertid betydelige prosentvise avvik også for en rekke andre institusjoner. Det har vist seg vanskelig å skille ut tall for personellinnsats knyttet til poliklinisk virksomhet i det psykiske helsevernet og TSB, basert på register. Helsedirektoratet har derfor i egen regi foretatt innsamling av dette. Endret registreringsmetode påvirker derfor ikke personelltallene for poliklinisk virksomhet, eller produktivitetstall basert på disse. I registerdata er avtalte årsverk den enkelte ansattes avtalte arbeidstid omregnet til årsverk. Dette omfatter ikke mertid eller overtid. I SAMDATA benyttes avtalte årsverk eksklusive lange fravær, dvs fratrukket legemeldt sykefravær og foreldrepermisjoner. Denne definisjonen av registerdata er den definisjonen som nærmest tilsvarer definisjonen av avtalte årsverk innhentet via skjema, som hittil har blitt brukt i SAMDATA. Registerdata inkluderer ikke innleid personell i helseforetakene, dette ble tidligere inkludert i skjematallene. Utrekket av registerdata gjøres en fast uke i november hvert år. Skjemadata var basert på punkttelling ved utløpet av året Nærmere om tabellene Tabell 13.1 viser årsverk i tjenesten for barn og unge, i tjenestene for voksne og i det psykiske helsevernet totalt for 2008 og 2009, fordelt etter regionalt helseforetak og foretak. Tallene for Oslo universitetssykehus HF og Helse Bergen HF er for 2009 åpenbart mangelfulle. Også for andre foretak kan det forekomme endringer knyttet til ny innhentingsmetode. Tallene for 2008 og 2009 er derfor ikke direkte sammenlignbare. I tabell 13.2 er årsverkene ved den enkelte institusjon fordelt ut på helseregioner og helseforetaksområder ut fra pasientenes bosted. Årsverk ved døgnavdelingene er i tjenesten for barn og unge fordelt etter antall pasienter, i tjenesten for voksne etter antall oppholdsdøgn. Årsverk ved poliklinikkene er fordelt etter hhv. antall pasienter og antall polikliniske konsultasjoner. For nærmere omtale av beregningsmetoden viser vi till SAMDATAs nettsider. Pga. mangelfull registrering av bydelskoder i det psykiske helsevernet for barn og unge benyttes en avvikende områdeinndeling i Oslo-området. Tabell 13.3 til 13.5 viser regionale og nasjonale rater for enkeltprofesjoner. Gruppen annet personell omfatter foruten teknisk og merkantilt personell også personell i pleien uten registrert helseutdanning. Tabell 13.6 og 13.7 viser samlet legedekning og samlet psykologdekning i offentlig og privat praksis. Tall for de enkelte institusjoner finnes på SAMDATAs nettsider ( statistikk/samdata). 130 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

133 13.3 Tabeller Tabell 13.1 Årsverk i det psykiske helsevernet for barn og unge, for voksne og totalt.helseforetak. Absolutte tall for 2008 og Årsverk PHBU Årsverk PHV Årsverk totalt HF/RHF Helse Sør-Øst 2173,7 2078,3 9599,9 9011, , ,5 Helse Vest 641,5 466,5 3199,4 2935,4 3840,9 3401,9 Helse Midt-Norge 476,5 495,5 2096,5 2118,5 2573,0 2614,0 Helse Nord 471,3 407,1 1830,6 1750,1 2301,9 2157,2 Totalt 3763,1 3447, , , , ,6 Sykehuset Østfold HF 1) 240,7 140,0 697,9 758,2 938,6 898,2 Akershus universitets sykehus HF 244,6 227,9 747,7 712,4 992,3 940,3 Oslo universitetssykehus HF 12) 461,7 454,1 2222,2 1672,6 2683,9 2126,7 Sykehuset Innlandet HF 269,8 265,5 1425,1 1346,1 1694,9 1611,6 Vestre Viken HF 315,4 335,1 1254,9 1155,6 1570,3 1490,7 Psykiatrien i Vestfold HF 176,6 193,4 630,9 668,3 807,5 861,7 Sykehuset i Telemark HF 89,3 88,2 570,3 619,7 659,6 707,9 Sørlandet sykehus HF 206,7 202,9 818,4 824,5 1025,1 1027,4 Direkte under Helse Sør-Øst RHF 168,9 171,3 1232,5 1253,8 1401,4 1425,1 Helse Stavanger HF 1) 202,3 166,0 809,9 857,2 1012,2 1023,2 Helse Fonna HF 102,8 103,9 572,7 595,7 675,5 699,6 Helse Bergen HF 1)2) 229,7 97,7 1023,7 701,7 1253,4 799,4 Helse Førde HF 1) 83,8 77,3 360,5 333,5 444,3 410,8 Direkte under Helse Vest RHF 23,0 21,6 432,6 447,4 455,6 469,0 Helse Sunnmøre HF 78,1 81,1 307,7 295,8 385,8 376,9 Helse Nordmøre og Romsdal HF 66,6 87,4 391,0 359,4 457,6 446,8 St Olavs Hospital HF 220,7 229,8 965,5 1039,9 1186,2 1269,7 Helse Nord-Trøndelag HF 1) 111,2 97,3 432,3 423,4 543,5 520,7 Helgelandssykehuset HF 1) 67,6 39,1 117,8 87,6 185,4 126,7 Nordlandssykehuset HF 1) 172,7 154,3 613,9 612,5 786,6 766,8 Universitetssykehuset i Nord- Norge HF 1) 157,1 133,3 810,6 750,3 967,7 883,6 Helse Finnmark HF 73,9 80,4 203,3 216,0 277,2 296,4 Direkte under Helse Nord RHF ,0 83,7 85,0 83,7 1) Mangelfulle registerdata for 2009 /usikkerhet knyttet til kompletthet av registerdata for 2009 i det psykisk helsevern for barn og unge 2) Mangelfulle registerdata for 2009 i det psykiske helsevernet for voksne Personelllinsats psykisk helsevern 131

134 Tabell 13.2 Årsverk i det psykiske helsevernet for barn og unge, for voksne og totalt. Årsverk per innbyggere i målgruppen, og prosent av landsgjennomsnittet Bostedsområde Årsverk per innb år PHBU PHV Totalt Prosent av lands-gjennomsnittet Årsverk per innb.18 år og eldre Prosent av lands-gjennomsnittet Årsverk per innb. totalt Prosent av lands-gjennomsnittet Helseregion Sør-Øst 34, , ,8 103 Helseregion Vest 18, , ,1 86 Helseregion Midt-Norge 31, , ,4 97 Helseregion Nord 38, , ,2 119 Totalt 31, , ,6 100 Østfold 1) 25, , ,6 87 Akershus 36,1 86 Akershus ekskl. Grorud/Stovner 43, , ,3 91 Oslo universitetssykehus 2) 48,4 115 Lovisenberg 52,4 124 Diakonhjemmet 48,2 114 Oslo og Follo inkl Grorud/ Stovner 12) 39, , ,0 106 Innlandet 34, , ,0 108 Vestre Viken 34, , ,2 94 Vestfold 37, , ,6 97 Telemark 25, , ,4 109 Sørlandet 30, , ,6 95 Stavanger 1) 20, , ,4 92 Fonna 25, , ,2 104 Bergen 1)2) 12, , ,4 72 Førde 1) 20, , ,1 93 Sunnmøre 26, , ,9 75 Nordmøre og Romsdal 34, , ,8 103 St.Olavs hospital 32, , ,8 108 Nord-Trøndelag 1) 32, , ,4 89 Helgeland 1) 35, , ,3 84 Nordland 1) 42, , ,9 126 Univ,sykeh i Nord-Norge 1) 32, , ,6 118 Finnmark 51, , , ) Mangelfulle registerdata for 2009/usikkerhet knyttet til kompletthet av registerdata for 2009 i det psykisk helsevern for barn og unge 2) Mangelfulle registerdata for 2009 i det psykiske helsevernet for voksne 132 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

135 Tabell 13.3 Personelldekning etter personellkategori i det psykiske helsevernet for barn og unge. Årsverk per innbyggere 0-17 år. Regionale helseforetak Leger Psykologer Syke-og vernepleiere Barnevernspedagoger Sosionomer Annet helsepersonell m/høysk. utd Annet personell Helse Sør-Øst 3,1 8,1 4,7 2,7 3,3 1,6 1,3 9,6 34,5 Helse Vest 2,2 5,3 2,9 1,4 1,7 0,8 0,8 3,7 19,0 Helse Midt-Norge 3,3 6,3 5,3 2,7 2,9 2,5 1,3 7,8 32,1 Helse Nord 4,0 6,8 6,6 4,3 4,9 3,1 1,0 7,7 38,4 Totalt ,0 7,1 4,5 2,6 3,0 1,7 1,2 7,9 31,1 Totalt Tabell 13.4 Personelldekning etter personellkategori i det psykiske helsevernet for voksne. Årsverk per innbyggere 18 år og eldre. Regionale helseforetak Leger Annet helsepersonell Psykologer Syke-og vernepleiere Annet helsepersonell m/høysk.utd Annet personell Helse Sør-Øst 3,9 3,4 15,9 3,7 6,2 9,6 42,8 Helse Vest 2,7 3,6 15,2 3,4 5,6 7,8 38,3 Helse Midt-Norge 3,1 3,3 15,9 3,9 6,3 8,3 40,8 Helse Nord 3,6 3,9 16,4 6,2 6,6 12,1 48,7 Total ,5 3,5 15,8 3,9 6,1 9,3 42,2 Totalt Tabell 13.5 Personelldekning etter personellkategori i det psykiske helsevernet totalt. Årsverk per innbyg5 gere. Regionale helseforetak Leger Annet Helsepersonell Psykologer Syke-og vernepleiere Annet helsepersonell m/høysk.utd Annet Helsepersonell Annet personell Helse Sør-Øst 3,7 4,5 13,4 4,6 5,1 9,6 40,9 Helse Vest 2,6 4,0 12,2 3,6 4,5 6,8 33,6 Helse Midt-Norge 3,1 4,0 13,5 4,8 5,1 8,2 38,8 Helse Nord 3,7 4,6 14,1 7,6 5,3 11,1 46,3 Total ,4 4,3 13,2 4,7 5,0 9,0 39,6 Totalt Personelllinsats psykisk helsevern 133

136 Tabell 13.6 Legedekning i offentlig og privat praksis i det psykiske helsevernet. Årsverk per innbyggere. Regionale helseforetak Offentlig praksis Privat praksis Samlet Dekningsgrad Prosent av landsgjennomsnittet Dekningsgrad Prosent av lands gjennom snittet Dekningsgrad Prosent av landsgjennomsnittet Helse Sør-Øst 3,5 3, ,5 0, ,0 4,2 112 Helse Vest 2,7 2,6 77 0,3 0,3 81 3,0 2,9 77 Helse Midt-Norge 3,2 3,1 92 0,1 0,1 36 3,3 3,3 87 Helse Nord 3,6 3, ,1 0,1 35 3,7 3,8 101 Totalt 3,3 3, ,4 0, ,7 3,8 100 Tabell 13.7 Psykologdekning i offentlig og privat praksis i det psykiske helsevernet. Årsverk per innbyggere. Regionale helseforetak Offentlig praksis Privat praksis Samlet Dekningsgrad Prosent av landsgjennomsnittet Dekningsgrad Prosent av landsgjennomsnittet Dekningsgrad Prosent av landsgjennomsnittet Helse Sør-Øst 4,4 4, ,0 1, ,5 5,5 106 Helse Vest 4,4 4,0 92 0,9 0, ,3 4,9 95 Helse Midt-Norge 4,0 4,0 93 0,5 0,5 56 4,5 4,5 86 Helse Nord 4,9 4, ,3 0,4 40 5,2 4,9 95 Totalt 4,4 4, ,9 0, ,3 5, Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

137 14 Døgnplasser i psykisk helsevern I det psykiske helsevernet for barn og unge var det ved utgangen av døgnplasser, bare 6 plasser flere enn i 2008, og betydelig under Opptrappingsplanens reviderte måltall på 400 plasser. Plasstallet øker svakt i Helse Nord. I øvrige regioner er plasstallet stabilt. Innen det psykiske helsevernet for voksne er det fortsatt en svak nedgang i tallet på døgn5 plasser. Ved utgangen av 2009 var det i alt 4433 plasser, 124 færre enn året før. Plasstallet øker i Helse Nord, i øvrige regioner er det en svak nedgang Hovedtrekk Forskjellene i døgnplassdekning mellom regionene er fortsatt betydelige i det psykiske helsevernet for barn og unge. Med økt døgnplasskapasitet i Helse Nord, har regionen en dekningsgrad på 4,3 døgnplasser per innbyggere under 18 år. Laveste dekning finner vi fortsatt i Helse Vest, med 2,4 døgnplasser per innbyggere for denne aldersgruppen. Tall for helseforetaksområdene viser stor spennvidde i døgnplassdekningen, fra 70 prosent under landsgjennomsnittet for Sørlandet HF-område til 143 prosent over landsgjennomsnittet for Helgeland HF-område. Også innen det psykiske helsevernet for voksne er det betydelige forskjeller i dekningsgrad, sett i forhold til antall innbyggere 18 år og eldre. Mens Helse region Midt-Norge har en dekningsgrad 10 prosent under lands gjennomsnittet, har Helseregion Nord en dekningsgrad 14 prosent over. Finnmark HF-område har en dekningsgrad 44 prosent over landsgjennomsnittet, mens Nord-Trøndelag HF-område har en dekningsgrad 24 prosent under Om data I dette kapitlet presenteres en oversikt over døgnplasser i psykisk helsevern for 2008 og 2009 for henholdsvis barn og unge, for voksne og totalt. Beregningene som er gjort tar utgangspunkt i antall døgnplasser ved utgangen av året. Data på døgnplasser er levert av SSB, mens fordelingen av døgnplasser etter bostedsområde er gjort på bakgrunn av pasientdata fra NPR. For definisjoner og omtale av datagrunnlag, samt grunnlagsdata henvises det til SAMDATAs nettside ( samdata). Døgnplasser i psykisk helsevern 135

138 Tabell 14.1 viser plasstall for 2008 og 2009, fordelt etter regionale og lokale helse foretak. Tabell 14.2 viser dekningsgrad i 2009 for helseregioner og foretaksområder, sett i forhold til antall innbyggere i målgruppen (0-17 år, 18 år og eldre og totalt). I tabellen er døgnplassene fordelt etter pasientens bosted. Dette innebærer at døgn plassene ved hver institusjon i det psykiske helsevernet for barn og unge fordeles med utgangspunkt i hvor stor andel av døgnog dagpasientene som var hjemme hørende i hver helseregion og i hvert helseforetaksområde. For institusjonene i det psykiske helsevernet for voksne fordeles plassene tilsvarende ut fra antall oppholds døgn 1. Pga. mangelfull utfylling av bydelskode i pasientdata for barn og unge, avviker områdeinndelingen i Oslo-område fra den faktiske. Oslo (inklusive bydelene Grorud og Stovner, som hører til Akershus HF-område) og Follo behandles under ett. For det psykiske helsevernet for voksne benyttes i tillegg den faktiske områdeinndelingen. 1 Ved hver av døgninstitusjonene for voksne, ble antall døgnplasser fordelt ut fra hvor stor andel av oppholdsdøgnene som ble benyt5 tet av innbyggere i de ulike helseregionene og helseforetaksområdene. Ved institusjoner for barn og unge, ble døgnplasseneplas5 sene tilsvarende fordelt ut fra andel døgn- og dagpasienter hjemmehørende i de enkelte helseregionene og helseforetaksområdene. Opplysninger om oppholdsdøgn, antall pasienter og pasientenes bosted ble hentet fra pasientdata fra NPR. For nærmere omtale, se SAMDATA-prosjektets nettsider. Her finner en en oversikt over helseforetaksområder med tilhørende opptaksområder og en grundigere redegjørelse for hvordan indikatorer for ressursinnsats og forbruk er beregnet. 136 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

139 14.3 Tabeller Tabell 14.1 Døgnplasser i det psykiske helsevernet for barn og unge, for voksne og totalt. Helseforetak. Helseforetak Døgnplasser PHBU Døgnplasser PHV Døgnplasser totalt Pst endring Pst endring Pst endring Helse Sør-Øst RHF , , ,9 Helse Vest RHF , , ,5 Helse Midt-Norge RHF , , ,4 Helse Nord RHF , , ,8 Totalt , , ,4 Sykehuset Østfold HF , , ,4 Akershus universitets sykehus HF , , ,8 Oslo universitetssyke hus HF , , ,8 Sykehuset Innlandet HF , , ,3 Vestre Viken HF , , ,0 Psykiatrien i Vestfold HF , , ,8 Sykehuset i Telemark HF , , ,0 Sørlandet sykehus HF 6 6 0, , ,6 Direkte under Helse Sør-Øst RHF , , ,1 Helse Stavanger HF , , ,3 Helse Fonna HF , , ,1 Helse Bergen HF , , ,3 Helse Førde HF 9 9 0, , ,9 Direkte under Helse Vest RHF 0 0 0, , ,9 Helse Sunnmøre HF , , ,7 Helse Nordmøre og Romsdal HF , , ,5 St Olavs Hospital HF , , ,7 Helse Nord-Trøndelag HF 9 9 0, , ,2 Helgelandssykehuset HF 7 7 0, , ,3 Nordlandssykehuset HF , , ,0 Universitetssykehuset i Nord- Norge HF , , ,2 Helse Finnmark HF , ,2 Direkte under Helse Nord RHF 0 0 0, , ,2 Døgnplasser i psykisk helsevern 137

140 Tabell 14.2 Døgnplasser i det psykiske helsevernet for barn og unge, for voksne og totalt. Plasser per innbyggere i målgruppen. Foretaksområder Foretaksområde (pasientens bosted) Døgnplasser PHBU Døgnplasser PHV Døgnplasser totalt Plasser per innb år Prosent av landsgjennomsnittet Plasser per innb.18 år og eldre Prosent av landsgjennomsnittet Plasser per innb. totalt Prosent av landsgjennomsnittet Helseregion Sør-Øst 3, ,7 99 9,7 99 Helseregion Vest 2, , ,9 101 Helseregion Midt-Norge 2, ,6 90 8,8 90 Helseregion Nord 4, , ,4 116 Totalt 3, , ,8 100 Østfold 5, , ,2 104 Akershus 11,1 94 Akershus ekskl. Grorud/Stovner 6, ,6 90 9,6 98 Oslo universitetssykehus 12,4 105 Lovisenberg 14,7 124 Diakonhjemmet 14,6 123 Oslo og Follo inkl Gro rud/ Stovner 2, , ,1 113 Innlandet 3, ,7 99 9,9 101 Vestre Viken 1, ,9 92 8,8 90 Vestfold 1,9 65 9,5 80 7,8 79 Telemark 2, , ,5 107 Sørlandet 0, ,1 94 8,6 88 Stavanger 2, , ,5 107 Fonna 3, ,7 99 9,7 99 Bergen 1, , ,7 98 Førde 3, ,9 92 9,2 93 Sunnmøre 2, ,4 96 9,2 94 Nord-Møre og Romsdal 2,1 72 9,9 84 8,2 83 St. Olav 2, ,3 96 9,4 96 Nord-Trøndelag 3, ,0 76 7,6 77 Helgeland 7, ,6 90 9,9 101 Nordland 4, , ,5 127 Univ. sykehuset i Nord-Norge 2, , ,2 104 Finnmark 5, , , Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

141 15 Bruk av det psykiske helsevernet 15.1 Hovedtrekk I det psykiske helsevernet for barn og unge er det fortsatt vekst i tallet på behandlede pasienter også etter opptrappingsplanens slutt. I 2009 mottok pasienter behandling, en vekst på nær 6 prosent fra året før. Dette gir en dekningsgrad på 4,7 prosent for barn og unge under 18 år. Disse resultatene er basert på personentydige data, slik at pasientene kan følges på tvers av institusjonene. Dette var tidligere ikke mulig. Resultater for 2009 beregnet på samme måte som under Opptrappings planen, gir pasienter og en dekningsgrad på 5 prosent for barne- og ungdomsbefolkningen. Omfanget av polikliniske tiltak for barn og unge økte med knapt 4 prosent fra 2008 til Dette utgjør en svakere vekst enn tidligere år. I siste femårs periode har den årlige veksten i polikliniske tiltak vært på godt over 10 prosent. I det psykiske helsevernet for voksne fortsetter utviklingen fra tidligere år: Det polikliniske aktiviteten øker med 3,7 prosent, mens tallet på utskrivninger fra døgnopphold stiger med 2,5 prosent. Grunnet redusert varighet av oppholdene går likevel antall oppholdsdøgn ned med 2,4 prosent. Det er fortsatt betydelige forskjeller i bruken av tjenestene, både mellom helseregioner og mellom foretaksområder internt i regionene Datagrunnlag Tallene som presenteres i dette kapitlet bygger på pasientdata innsamlet av NPR, data fra SSB og tidligere presenterte tall i Samdata levert av SINTEF. Pasientdatasettet for barn og unge er i 2009 beheftet med en kritisk feil for behandlingsenheter som tilbyr døgn- og dagbehandling, dette på grunn av en feil oppstått hos en systemleverandør. Dette gjelder også 2008-data. NPR opplyser at de ikke kan si noe om hvordan dette innvirker på nasjonale tall, men at døgn- og dagaktiviteten kun står for 5 prosent av den samla aktiviteten. NPR vil kalle inn data for 2008 og 2009 på nytt når behandlingsstedene har installert ny programvare. Vi omtaler derfor resultatene for BUP som foreløpige tall. Bruk av det psykiske helsevernet 139

142 Pasientdata for barn og unge mangler data fra fire institusjoner i For to av disse har vi 2008-data som brukes som estimat. De to øvrige institusjonene holdes utenfor analysen begge år, noe som i liten grad påvirker totaltallene. Disse korrigeringene gjør at tallene for barn og unge ikke er identiske med tall presentert av NPR. For nærmere omtale av datagrunnlag, se SAMDATA-prosjektets nettsider. For første gang kan man i 2009 presentere pasienttall for barn og unge basert på krypterte fødselsnummer. Det er tilnærmet komplett rapportering av fødselsnummer begge år (98,5 prosent i 2008 og 99,1 prosent i 2009). Tidligere beregnet man antall pasienter basert på pasientens løpenummer innenfor hver institusjon. Dette gjorde at man ikke kunne identifisere pasienter som hadde fått behandling ved flere institusjoner som samme person. Disse pasientene fremstod i statistikken som flere pasienter. Tallet på behandlede pasienter har derfor tidligere vært noe overestimert. Både for 2008 og 2009 ble dette estimatet 7-8 prosent høyere enn ved beregninger basert på kryptert fødselsnummer (NPR, 2010). Data for poliklinikkene innen det psykiske helsevernet for voksne er for 2009 i sin hel het basert på data fra NPR. Tidligere år har data blitt supplert med data fra SSB i de tilfeller det var store avvik mellom de to datakildene. Endringen innebærer en ned gang i antall registrerte konsultasjoner på ca For døgnaktiviteten har vi for tre institusjoner justert aktivitetstallene, basert på opp gaver fra SSB. For nærmere omtale, se SAMDATAs nettside ( 140 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

143 15.3 Tabeller Tabell 15.1 Antall pasienter i det psykiske helsevernet for barn og unge 1, etter bostedsregion og prosent endring fra Foreløpige tall. Antall pasienter i PHBU basert på ikkepersonidentifiserbare data (gammel metode) 2 Antall pasienter i PHBU basert på person identifiserbare data (ny metode) 3 Bostedsregion Polikliniske pasienter Totalt antall pasienter Polikliniske pasienter Totalt antall pasienter 2009 Pst. endr Pst. endr Pst. endr Pst. endr Helseregion Sør-Øst , , , ,9 Helseregion Vest , , , ,4 Helseregion Midt-Norge , , , ,3 Helseregion Nord , , , ,0 Totalt , , , ,9 1) Rikshospitalet og Ungdomspsykiatrisk avdeling (UPH) ved Helse Førde HF har ikke rapportert data til NPR for Vi benytter derfor 2008-tall for disse institusjonene. Ungdomspsykiatrisk seksjon Veum, ved Sykehuset Østfold HF og Ungdomspsykiatrisk enhet Ålesund ved Sunnmøre HF har ikke rapportert data for PHBU til NPR for 2008 og Disse institusjonene er derfor ikke med i datagrunnlaget for 2008 eller ) Antall pasienter er estimert på grunnlag av institusjons- og pasientnummer 3) Antall pasienter er estimert på grunnlag av kryptert fødselsnummer 4) I totaltall inngår 96 (gammel metode) og 56 (ny metode) pasienter som mangler opplysninger om bostedsregion Tabell 15.2 Pasienter i det psykiske helsevernet for barn og unge per 100 innbyggere (i prosent av befolkningen) under 18 år. Etter bostedsregion og Foreløpige tall. Dekningsgrad PHBU basert på ikkeperson identifiserbare data (gammel metode) 1 Dekningsgrad PHBU basert på person identifiserbare data (ny metode) 2 Bostedsregion Pasienter per 100 innb 0-17 år Pst av landsgj. snitt Pasienter per 100 innb 0-17 år Pst av landsgj. snitt Pasienter per 100 innb 0-17 år Pst av landsgj. snitt Pasienter per 100 innb 0-17 år Pst av landsgj. snitt Helseregion Sør-Øst 4, , , ,8 104 Helseregion Vest 3,7 79 4,1 81 3,6 80 3,9 84 Helseregion Midt-Norge 4,2 88 4,3 86 4,0 89 4,1 88 Helseregion Nord 6, , , ,7 145 Totalt 4, , , , ) Antall pasienter er estimert på grunnlag av institusjons- og pasientnummer 2) Antall pasienter er estimert på grunnlag av kryptert fødselsnummer 3) Dekningsgrad for 2008 avviker i forhold til tall presentert i SAMDATA Nøkkeltallsrapport for spesialisthelsetjenesten Dette skyldes at tall for BUP poliklinikk Fredrikstad var feil i Vi benytter derfor 2007-tall for denne institusjonen i årets rapport. Bruk av det psykiske helsevernet 141

144 Tabell 15.3 Pasienter i det psykiske helsevernet for barn og unge per 100 innbyggere (i prosent av befolkningen) under 18 år. Etter bostedsregion og HF-område Fore løpige tall. Bostedsregion/HF-område Pasienter per 100 innb år Totalt antall pasienter 1 Pst av landsgj. snitt Helseregion Sør-Øst 4,8 104 Helseregion Vest 3,9 84 Helseregion Midt-Norge 4,1 88 Helseregion Nord 6,7 145 Totalt 4,7 100 Østfold 4,6 98 Akershus 3,8 80 Oslo og Follo 4,4 92 Innlandet 5,6 118 Vestre Viken 4,9 105 Vestfold 5,2 110 Telemark 5,5 116 Sørlandet 5,4 114 Stavanger 3,2 67 Fonna 4,4 94 Bergen 3,9 83 Førde 5,1 109 Sunnmøre 3,4 73 Nordmøre og Romsdal 5,0 106 St. Olavs Hospital 4,0 84 Nord-Trøndelag 4,2 90 Helgeland 5,6 119 Nordland 7,9 167 Univ.sykeh. Nord-Norge 6,1 129 Finnmark 7, ) Antall pasienter er estimert på grunnlag av kryptert fødselsnummer (ny metode). 142 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

145 Tabell 15.4 Polikliniske tiltak i det psykiske helsevernet for barn og unge, antall og per innbyggere under 18 år. Etter pasientens bostedsregion og prosent endring fra Bostedsregion Antall direkte tiltak 2009 Antall indirekte tiltak 2009 Polikliniske tiltak Totalt antall tiltak 2009 Pst. endring totale tiltak Totale tiltak per innb 2009 Pst av landsgj.snitt Helseregion Sør-Øst , Helseregion Vest , Helseregion Midt-Norge , Helseregion Nord , Totalt , ) I totaltall inngår 560 polikliniske tiltak som mangler opplysninger om bostedsregion Tabell 15.5 Døgnopphold, utskrivninger, oppholdsdøgn og polikliniske konsultasjoner i det psykiske helsevernet for voksne. Etter pasientenes bostedsregion Bostedsregion 2009 Opphold Utskrivninger Døgn Konsultasjoner Pst. endr Pst. endring Pst. endr Pst. Endr Helseregion Sør-Øst , , , ,8 Helseregion Vest , , , ,3 Helseregion Midt-Norge , , , ,5 Helseregion Nord , , , ,1 Total , , , ,7 Bruk av det psykiske helsevernet 143

146 Tabell 15.6 Døgnopphold, utskrivninger, oppholdsdøgn og polikliniske konsultasjoner per innbyggere 18 år og eldre. Etter pasientenes bostedsregion og HF-område. Psykisk helsevern for voksne Bostedsregion/HF-område Døgnopphold Utskrivninger Døgn Konsultasjoner Per innb. 18 år og eldre Pst. av lands gj.- snitt Per innb. 18 år og eldre Pst. av landsgj.- snitt Per innb. 18 år og eldre Pst. av landsgj.- snitt Per innb. 18 år og eldre Pst. av landsgj.- snitt Helseregion Sør-Øst Helseregion Vest Helseregion Midt-Norge Helseregion Nord Totalt Østfold HF-område Akershus HF-område Oslo universitetssykehus HFområde Lovisenberg HF-område Diakonhjemmet HF-område Innlandet HF-område Vestre Viken HF-område Vestfold HF-område Telemark HF-område Sørlandet HF-område Stavanger HF-område Fonna HF-område Bergen HF-område Førde HF-område Sunnmøre HF-område Nord-Møre og Romsdal HF-område St. Olavs Hospital HF-område Nord-Trøndelag HF-område Helgeland HF-område Nordland HF-område Univ. sykehuset i Nord-Norge HF-område Finmark HF-område Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

147 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling Døgnplasser i psykisk helsevern

148 16 Kostnader til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) har i 2009 totale driftskost5 nader på 3 mrd kroner. Det er en realvekst i kostnadene på 8 prosent fra Alle helsere5 gioner har en økning i driftskostnadene. Veksten varierer fra 7 prosent i Helse Sør-Øst til 17 prosent i Helse Vest Nasjonale utviklingstrekk Gjennomsnittlig kostnad per innbygger til rusbehandling er 791 kroner i Justert for befolkningsendring er kostnadsveksten i underkant av 7 prosent fra 2008 til Kostnadene per innbygger varierer mellom regionene. Helse Sør-Øst ligger 8 prosent over landsgjennomsnittet, mens Helse Midt-Norge er 29 prosent under lands gjennomsnittet. Poliklinisk virksomhet i rusomsorgen har en estimert median enhetskostnad på kroner per polikliniske konsultasjon i Et døgn på rusinstitusjon i spesialisthelsetjenesten er beregnet til kroner Regionale utviklingstrekk Helse Sør-Øst har kostnader til rusbehandling på mill kroner i Dette er en økning på 6,7 prosent fra Helse Sør-Øst har laveste økning i kostnadene til rusbehandling i spesialisthelsetjenesten. Kostnader per innbygger er 865 kroner i 2009 i regionen. De ligger 8 prosent over gjennomsnittlig nivå for kostnader for landet samlet per inn bygger. Helse Vest har kostnader til rusbehandling på 590 mill kroner i 2009, og det er en realøkning på 17 prosent fra Regionens kostnader per innbygger påløper seg til 769 kroner i Dette ligger 4 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Helse Midt-Norge anvender 293 mill kroner til rusbehandling i Dette er en real økning i kostnader på 13 prosent fra Helse Midt-Norge bruker 566 kroner per innbygger, og ligger 29 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Regionen har de laveste kostnadene per innbygger til rusbehandling. Helse Nord har driftskostnader til rusbehandling på 303 mill. kroner i Dette er en realvekst fra 2008 på 9,4 prosent. Kostnadene per innbygger ligger i prosent over landsgjennomsnittet 146 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

149 16.3 Definisjoner og datagrunnlag Regnskapsdata for institusjoner og helseforetak som er underlagt de regionale helseforetakene, samt private institusjoner med avtale med helseforetak, er innsamlet av Statistisk sentralbyrå. Data er levert av SSB og kvalitetssikret og tilrettelagt for SAMDATA sitt formål av Helsedirektoratet. Beregning av enhetskostnader i poliklinisk virksomhet og for døgnopphold er gjennomført ved et utvalg på 25 rapporteringsenheter. Derav har 5 enheter kun poliklinisk virksomhet og 20 kun døgnopphold. Driftskostnader fordeles på henholdsvis antall polikliniske konsultasjoner og antall oppholdsdøgn på hver enhet. Grunnlagstabeller for kostnader på nasjonalt og regionalt nivå og grunnlaget for estimering av enhets priser blir presentert på Helsedirektoratets internettside: samdata Ved sammenlikning med 2008 har vi benyttet SSBs deflator for prisvekst i konsum av helsestell, sosial trygd og velferdstjenester i statsforvaltningen (3,7 prosent fra 2008) 16.4 Kostnader nasjonale og regionale tall Tabell 16.1 Totale driftskostnader til rusbehandling, og kostnader per innbygger i 2008 og Millioner kr (løpende priser) 2008 (justert for prisvekst 1 ) 2009 Prosentvis realvekst 1 Totale driftskostnader i ,2 Totale driftskostnader per innbygger over 18 år (Kroner) ,6 1 Monetære størrelser fra 2008 er justert for 3,7 prosent prisstigning ved beregning av endringstall. Dette er basert på SSB sin prisindeks for helsestell, sosial trygd og velferdstjenester i statsforvaltningen. Tabell 16.2 Totale driftskostnader til rusbehandling per helseregion i 2008 og Korrigert for gjestepasientoppgjør. Millioner kroner. Region Prosentvis endring i løpende priser Prosentvis realvekst 1 Helse Sør-Øst RHF ,7 6,7 Helse Vest RHF ,3 17,0 Helse Midt RHF ,3 13,1 Helse Nord RHF ,5 9,4 Sum ,5 9,5 2 1 Monetære størrelser fra 2008 er justert for 3,7 prosent prisstigning ved beregning av endringstall. Dette er basert på SSB sin prisindeks for helsestell, sosial trygd og velferdstjenester i statsforvaltningen. 2 Tallet avviker fra størrelser beregnet på nasjonalt nivå i tabell Dette skyldes avvik i gjestepasientoppgjør. For eksempel kan kjøp kostnadsført som rusbehandling i helseforetakene være inntektsført i institusjoner klassifisert under psykisk helsevern for voksne. Kostnader til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmidddelmisbru 147

150 Tabell 16.3 Totale driftskostnader korrigert for gjestepasientoppgjør. Kostnad per innbygger til rusbehandling. I 2008 og Korrigert for gjestepasientoppgjør. Prosentavvik fra gjennomsnittet. Løpende priser. Kroner. Region 2008 Prosentavvik fra landsgjennomsnittet 2009 Prosentavvik fra landsgjennomsnittet Prosent realendring 1 Helse Sør-Øst RHF ,3 Helse Vest RHF ,9 Helse Midt-Norge RHF ,5 Helse Nord RHF ,5 Landsgjennomsnitt ,9 2 1 Monetære størrelser fra 2008 er justert for 3,7 prosent prisstigning ved beregning av endringstall. Dette er basert på SSB sin prisindeks for helsestell, sosial trygd og velferdstjenester i statsforvaltningen. 2 Tallet avviker fra størrelser beregnet på nasjonalt nivå i tabell Dette skyldes avvik i gjestepasientoppgjør. For eksempel kan kjøp kostnadsført som rusbehandling i helseforetakene være inntektsført i institusjoner klassifisert under psykisk helsevern for voksne Enhetskostnader Tabell 16.4 Estimerte enhetskostnader for polikliniske konsultasjoner og oppholdsdøgn. Kroner Beregning av enhetskostnader Kostnad per polikliniske konsultasjon Kostnad per oppholdsdøgn Median enhetskostnad Laveste enhetskostnad Høyeste enhetskostnad Antall observasjoner Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

151 17 Personell og døgnplasser Kapasiteten innen rusbehandling har økt både i form av flere døgnplasser og flere årsverk. Personellsammensetningen er endret i retning av mer helsefaglig kompetanse. Videre er omlag halvparten av de nye helse- og sosialfaglige årsverkene knyttet til personell med spesialisering i psykiatri eller videreutdanning innen psykisk helsearbeid eller rusomsorg Hovedtrekk I underkant av årsverk var knyttet til behandlingstilbudet innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) ved utgangen av I underkant av 70 prosent var helse- og sosialfaglig utdannet personell. Når vi ser alle årsverk under ett, hadde en fjerdedel spesialisering i psykiatri eller videreutdanning i psykisk helsearbeid/rusomsorg. Blant høyskole- eller universitetsutdannet helse - og sosialfaglig personell hadde over 40 prosent en slik tilleggskompetanse. Antall årsverk økte med 6 prosent fra Økningen var knyttet til helse - og sosialfaglig personell og bidro til å redusere de regionale forskjellene i dekningsrate totalt sett. Blant de nye årsverkene knyttet til personell med høyskole- eller universitetsutdanning, hadde omlag halvparten spesialisering i psykiatri eller videreutdanning i psykisk helsearbeid eller rusomsorg. Det var om lag 2.3 helsefaglige årsverk per sosialfaglig årsverk i Helse Midt-Norge lå lavest med ratio på 1.4, mens Helse Sør-Øst lå høyest med 2.6 helsefaglige årsverk per sosialfaglig årsverk. Innen det offentlige behandlingstilbudet i Helse Sør-Øst var det i gjennomsnitt 3 helsefaglige årsverk for hvert sosialfaglige årsverk. Samlet sett var 1725 døgnplasser knyttet til det planlagte behandlingstilbudet innen TSB i Dette tilsvarte en økning på 30 døgnplasser innen det offentlige tilbudet og på 85 døgnplasser ved private rustiltak. I alt 60 prosent av døgnplasskapasiteten var knyttet til inngåtte driftsavtaler eller rammeavtaler med private enheter. Både økt innsats rettet mot etablering av offentlig døgntilbud og regulering av ad hoc-kjøp ved bruk av rammeavtaler, bidro til økningen i døgnplasskapasitet. Døgnplassdekningen økte ved tre av fire regioner og de regionale forskjellene ble redusert fra 2008 til Helse Vest lå imidlertid lavest også i 2009, på tross av en betydelig økning av døgnplasskapasiteten i forhold til året før. Helse Sør-Øst Kapasiteten på døgntilbudet i Helse Sør-Øst økte siden 2008 og da særlig ved de private rustiltakene. Inngåtte rammeavtaler i løpet av 2009 lå bak denne økningen. Personelltall for de private rustiltakene viste en nedgang for antall årsverk totalt, men samtidig økte antall helseog sosialfaglige årsverk og utgjorde 59 prosent av alle årsverk i Også ved offentlige behandlingsenheter økte antall døgnplasser, og samtidig økte både helsefaglig og sosialfaglig kompetanse. Regionene hadde den høyeste dekningsraten med hensyn på helsefaglig kompetanse. Andel årsverk med spesialisering i psykiatri eller videreutdanning i psykisk helsearbeid eller rusomsorg var også høyere sammenlignet med de øvrige regionene. Personell og døgnplasser 149

152 Helse Vest I Helse Vest økte antall døgnplasser betydelig fra 2008 til 2009, og i stor grad var det snakk om rammeavtaler med private som ble inngått i løpet av I tillegg var en ny enhet kommet til, som tidligere inngikk i døgnkapasiteten som ble presentert for psykisk helsevern. På tross av denne økningen hadde regionen fremdeles den laveste døgnplassdekningen sammenlignet med de øvrige regionene i Økningen i antall årsverk var knyttet til den offentlige satsningen som også omfattet nye tilbud under etablering. Det var primært helsefaglig personell som økte ved det offentlige rusbehandlingstilbudet i regionen, som også i 2009 hadde den høyeste andelen helse- og sosialfaglige årsverk. Det private behandlingstilbudet i regionen hadde den høyeste andel helse- og sosialfaglige årsverk og et betydelig innslag av helsefaglig spesialisert kompetanse sammenlignet med private tilbud i de øvrige regionene. Helse Midt-Norge I Helse Midt-Norge var døgnplassdekningen uendret fra 2008 til Antall årsverk økte og da særlig ved det private behandlingstilbudet. Den relativt sett høye andelen helse- og sosialfaglige årsverk fra 2008, ble ytterligere styrket gjennom årsverksøkningen slik at regionen kom ut med den høyeste andel i Regionen hadde en personellsammensetning med mer vekt på sosialfaglig personell sammenlignet med de øvrige regionene og den sosialfaglige siden ble ytterligere styrket gjennom årsverksøkningen ved det private tilbudet mens økningen ved det offentlige tilbudet var knyttet til helsefaglig personell. Samlet sett er forholdet mellom helsefaglige og sosialfaglige årsverk på 1.4 og uendret fra Helse Nord Helse Nord hadde en liten økning i døgnplasskapasitet fra 2008 til Regionen ligger imidlertid på landsgjennomsnittet i dekningsgrad. Helse- og sosialfaglig utdannet personell utgjør kun 55 prosent av alle årsverk innen behandlingstilbudet i Helse Nord. Andelen er lav både ved offentlige og ved private rustiltak. Følgelig kommer regionen også ut med en mindre andel spesialisert personell, totalt sett, sammenlignet med de øvrige regionene. Ser vi imidlertid på årsverkene med helse- og sosialfaglige utdanning er det noe mindre grad av spesialisering blant det helsefaglige personellet i denne regionen sammenlignet med de andre regionene. Antall årsverk i behandlingstilbudet økte betydelig fra 2008 til 2009, både ved offentlige og ved private. Kun halvparten av økningen i antall årsverk var imidlertid knyttet til helse- og sosialfaglig personell. Totalt sett kom regionen ut med en dekningsgrad på landsgjennomsnittet når det gjelder årsverk innen TSB, men en større andel av årsverkene mangler helse- og sosialfaglig utdanning sammenlignet med årsverkene i de øvrige regionene Datagrunnlag Årsverk Årsverk er hentet fra registerbasert personellstatistikk fra SSB og er basert på innrapportering av avtalte arbeidsforhold uke 46 i Årsverkene er korrigert 1 med hensyn på årsverk knyttet til fellesfunksjoner på helseforetaks- og regionnivå. Legemeldte sykefravær er trukket ut, mens innleid personell ikke inngår i den registerbasert årsverksstatistikk for spesialisthelsetjenesten. 1 Fellespersonell er fordelt på den enkelte institusjon i henhold til institusjonenes størrelse målt ved antall årsverk. 150 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

153 De regionale årsverkstallene som presenteres her inkluderer innrapporterte tall fra de offentlige behandlingsenheter samt de private rustiltak RHF-et har avtale med. Når rustiltakene har avtale med flere RHF, fordeles årsverkene i henhold til andelen av avtaleplassene ved det aktuelle RHF. Rustiltak uten avtale er fordelt i henhold til faktisk bruk målt ved oppholdsdøgn. Rusbehandling ved to enheter; Karmøy DPS og Psykiatrisk klinikk, avdeling Tronvik, har ikke opprettet egen rapportering av årsverk til SSB og er innhentet manuelt. Døgnplasser Innen TSB har private rustiltak i regi av ideelle organisasjoner hatt en lang tradisjon når det gjelder å tilby behandling av rusmiddelbruk. I 2009 utgjør de private enhetene 60 prosent av døgnkapasiteten. Det private behandlingstilbudet innen rusbehandling reguleres i henhold til regelverket om offentlige anskaffelser 2 og anbudskonkurranser om tjenestene gjennomføres av hvert enkelt RHF. I tillegg til driftsavtaler om et planlagt behandlingsvolum, er rammeavtaler blitt mer vanlig. Rammeavtaler er ofte et supplement til eksisterende avtaler når det viser seg at driftsavtalenes kapasitet ikke dekker etterspørselen. Rammeavtalene inkluderer kjøp av døgnplasser ved behov, med etterskuddsvis fakturering. Informasjon om døgnplasskapasiteten er innhentet av SSB. Oversikt over rusbehandlingsenhetene med tilhørende driftsavtaler og/eller rammeavtaler ligger som grunnlagstabeller på SAMDATAs nettsider 3. I tillegg har enkelte HF kjøpt enkeltplasser ved private rusinstitusjoner som ikke er omfattet av inngåtte avtaler og denne aktiviteten er ikke inkludert i aktivitetsstatistikken fra SSB. Videre har HELFO egne rammeavtaler med private rustiltak som benyttes ved fristbrudd. Disse rammeavtalene inngår ikke som en del av planlagt behandlingskapasiteten og behandlingstjenester initiert av HELFO utgjorde i 2008 om lag 1 prosent av alle opphold 4. Helse Nord RHF og Helse Midt-Norge RHF har gjennomført anbudsrunder i hhv 2009 og primo Avtalene som Helse Vest og Helse Sør-Øst har med private rustiltak utløper i perioden , slik at for disse to regionene står ny hovedkonkurranse for tur. En driftsavtale er typisk på to-tre års varighet, ofte med opsjon på forlengelse. Avtalen konkretiserer en kapasitet og ønsket kompetanse formulert ved et gitt antall døgnplasser, eventuelt konsultasjoner og årsverk etter utvalgte utdanningskategorier. Innenfor disse rammene tilbyr de private rustiltaket behandlingstjenester. Det offentlige døgntilbudet innen TSB er knyttet til de fylkeskommunale enhetene som regionene overtok da rusreformen trådte i kraft. Med tiden er flere rusbehandlingstilbud etablert ved helseforetakene, gjerne med utgangspunkt i og med tilknytning til psykisk helsevern. Det finnes enkeltstående døgnplasser øremerket rusrelatert behandling ellers i spesialisthelsetjenesten, men døgntilbudet som er organisert i egne enheter er knyttet til TSB og synliggjort gjennom statistikken i SAMDATA. 2 FOR nr 402: Forskrift om offentlige anskaffelser Samdata sektorrapport for rusbehandling /09, SINTEF. Personell og døgnplasser 151

154 17.3 Tabeller Tabell 17.1 Årsverk etter utdanningsgrupper Regionale helseforetak. Regionale helseforetak Leger Psykologer Sykepleier/ vernepleier Barnevernsped./ Sosionom Helse- og sosialfaglige Årsverk 1) Helse Sør Øst RHF 57,0 192,2 584,2 324, , ,6 Helse Vest RHF 12,0 62,7 149,5 94,9 390,5 545,4 Helse Midt-Norge RHF 11,2 27,7 98,4 98,1 273,2 378,6 Helse Nord RHF 3,4 12,5 66,3 39,6 164,5 300,0 Totalt 83,6 295,1 898,5 556, , ,6 Kilde: SSB og Helsedirektoratet 1 Helse- og sosialfaglige årsverk er definert ved årsverk knyttet til personell med helse- og sosialfaglig utdanning fra videregående opplæring, høyskole eller universitet. Totalt Tabell 17.2 Dekningsrate for personell etter utdanningsgrupper. Rater per innbyggere 18 år og eldre Regionale helseforetak. Regionale helseforetak Leger Psykologer Sykepleier/ vernepleie r Barnevernsped/ sosionom Helse- og sosialfaglige årsverk 1) Helse Sør Øst RHF 2,7 9,1 27,8 15,4 67,5 98,2 Helse Vest RHF 1,6 8,2 19,5 12,4 51,0 71,2 Helse Midt-Norge RHF 2,2 5,3 19,0 18,9 52,7 73,0 Helse Nord RHF 1,0 3,5 18,4 11,0 45,8 83,4 Totalt 2,2 7,9 24,0 14,8 60,0 87,7 Kilde: SSB og Helsedirektoratet 1 Helse- og sosialfaglige årsverk er definert ved årsverk knyttet til personell med helse- og sosialfaglig utdanning fra videregående opplæring, høyskole eller universitet. Totalt Tabell 17.3 Avvik fra landsgjennomsnittet for utdanningsgrupper. Rater per innbyggere 18 år og eldre Regionale helseforetak. Regionale helseforetak Leger Psykologer Sykepleier/ vernepleie r Barnevernsped/ sosionom Helse- og sosialfaglige årsverk 1) Helse Sør Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Totalt Kilde: SSB og Helsedirektoratet 1 Helse- og sosialfaglige årsverk er definert ved årsverk knyttet til personell med helse- og sosialfaglig utdanning fra videregående opplæring, høyskole eller universitet. Totalt 152 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

155 Tabell 17.4 Nøkkeltall for personellsammensetningen Regionale helseforetak. Regionale helseforetak Totalt antall årsverk Helse- og sosialfaglige årsverk (pst) 1) Helse/sosial ratio 2) Spesialisering phv/ videreutdanning i pha/rus (pst) 3) Helse Sør Øst RHF 2 065,6 69 2,6 27 Helse Vest RHF 545,4 72 2,4 25 Helse Midt-Norge RHF 378,6 72 1,4 26 Helse Nord RHF 300,0 55 2,1 15 Totalt 3 289,6 68 2,3 26 Kilde: SSB og Helsedirektoratet 1 Helse- og sosialfaglige årsverk er definert ved årsverk knyttet til personell med helse- og sosialfaglig utdanning fra videregående opplæring, høyskole eller universitet. 2 Helsefaglige årsverk omfatter kun leger, psykologer, sykepleiere og vernepleiere. Sosialfaglige årsverk inkluderer her kun barnevernspedagoger og sosionomer. Ratioen er forholdstallet mellom helsefaglige og sosialfaglige årsverk. 3 Spesialisert personell er her definert ved antall årsverk med spesialisering i psykiatri og/eller videreutdanning i psykisk helsearbeid eller rusomsorg. Andel årsverk med spesialisering er beregnet på grunnlag av alle årsverk. Tabell 17.5 Endringstall for personellsammensetning og Regionale helseforetak. Regionale helseforetak Endring i antall årsverk ( ) (pst) Endring i andel helse- og sosialfaglige årsverk (pp) 1) Helse/sosial ratio ) Endring i spesialiseringsandel ( phv/videreutdanning i pha/rus (pp) 3) Helse Sør Øst RHF 2,4 3,2 2,6 2,2 Helse Vest RHF 8,2 0,6 2,2-0,2 Helse Midt-Norge RHF 6,6 1,4 1,4-0,2 Helse Nord RHF 36,5-0,7 1,8 1,3 Totalt 6,2 2,0 2,3 1,3 Kilde: SSB og Helsedirektoratet 1 Helse- og sosialfaglige årsverk er definert ved årsverk knyttet til personell med helse- og sosialfaglig utdanning fra videregående opplæring, høyskole eller universitet. 2 Helsefaglige årsverk omfatter kun leger, psykologer, sykepleiere og vernepleiere. Sosialfaglige årsverk inkluderer her kun barnevernspedagoger og sosionomer. Ratioen er forholdstallet mellom helsefaglige og sosialfaglige årsverk. 3 Spesialisert personell er her definert ved antall årsverk med spesialisering i psykiatri og/eller videreutdanning i psykisk helsearbeid eller rusomsorg. Andel årsverk med spesialisering er beregnet på grunnlag av alle årsverk. Tabell 17.6 Offentlige behandlingsenheter. Årsverk totalt og personellsammensetning angitt ved andel med helse- og sosial5 faglig utdanning, helse/sosial ratio og andel med spesialisering/videreutdanning Regionale helseforetak. Regionale helseforetak Totalt antall årsverk Helse- og sosialfaglige årsverk (pst) 1) Helse/sosial ratio 2) Spesialisering phv/ videreutdanning i pha/rus (pst) 3) Helse Sør Øst RHF 1 237, Helse Vest RHF 91, Helse Midt-Norge RHF 185, Helse Nord RHF 214, Totalt 1 728, Kilde: SSB og Helsedirektoratet 1 Helse- og sosialfaglige årsverk er definert ved årsverk knyttet til personell med helse- og sosialfaglig utdanning fra videregående opplæring, høyskole eller universitet. 2 Helsefaglige årsverk omfatter kun leger, psykologer, sykepleiere og vernepleiere. Sosialfaglige årsverk inkluderer her kun barnevernspedagoger og sosionomer. Ratioen er forholdstallet mellom helsefaglige og sosialfaglige årsverk. 3 Spesialisert personell er her definert ved antall årsverk med spesialisering i psykiatri og/eller videreutdanning i psykisk helsearbeid eller rusomsorg. Andel årsverk med spesialisering er beregnet på grunnlag av alle årsverk. Personell og døgnplasser 153

156 Tabell 17.7 Private rustiltak. Årsverk totalt og personellsammensetning angitt ved andel helse- og sosialfaglig personell, helse/sosial ratio og spesialisering/videreutdanning Regionale helseforetak. Totalt antall årsverk Helse- og sosialfaglige årsverk (pst) 1) Helse/sosial ratio 2) Spesialisering phv/ videreutdanning i pha/rus (pst) 3) Helse Sør Øst RHF 828,1 59 1,9 18 Helse Vest RHF 454,0 69 2,4 23 Helse Midt-Norge RHF 193,1 68 1,5 23 Helse Nord RHF 85,6 42 2,0 9 Totalt 1 560,8 62 2,0 20 Kilde: SSB og Helsedirektoratet 1 Helse- og sosialfaglige årsverk er definert ved årsverk knyttet til personell med helse- og sosialfaglig utdanning fra videregående opplæring, høyskole eller universitet. 2 Helsefaglige årsverk omfatter kun leger, psykologer, sykepleiere og vernepleiere. Sosialfaglige årsverk inkluderer her kun barnevernspedagoger og sosionomer. Ratioen er forholdstallet mellom helsefaglige og sosialfaglige årsverk. 3 Spesialisert personell er her definert ved antall årsverk med spesialisering i psykiatri og/eller videreutdanning i psykisk helsearbeid eller rusomsorg. Andel årsverk med spesialisering er beregnet på grunnlag av alle årsverk. Tabell 17.8 Døgnplasser innen TSB og Offentlig og privat. Regionale helseforetak. Avtaleregion Endring Offentlig Privat Totalt Offentlig Privat Totalt Offentlig Privat Totalt Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Total Kilde: SSB og Helsedirektoratet Tabell 17.9 Døgnplasser per innb 18 år og eldre. Regionale helseforetak. Avtaleregion Rate per innb 18+ Avvik fra landet Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Total Kilde: SSB og Helsedirektoratet 154 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

157 18 Befolkningens bruk av TSB I alt oppholdsdøgn var knyttet til rusbehandling i 2009 og volumet lå på om lag samme nivå som i Antall innleggelser i 2009 var på , noe som utgjør en økning på 2.6 % i forhold til året før. Regionale tall viser en nedgang i bruken av døgntjenester for befolkningen i helseregion Vest fra 2008, mens i Midt-Norge og Helse Nord økte behandlingsvolumet. Helse Sør-Øst var den eneste av regionene med en betydelig økning i antall innleggelser Hovedtrekk Med oppholdsdøgn knyttet til rusbehandling i 2009 er volumet lite endret fra situasjonen i Kun 5 prosent av oppholdsdøgnene var imidlertid basert på ad hoc-kjøp; sammenlignet med 9 prosent i fjor. Nedgangen i bruk av ad hoc-plasser kommer som en følge av økt bruk av rammeavtaler 1 med de private rustiltakene. Regionale tall viser at Helse Vest hadde et mindre volum av rusbehandling benyttet av egen befolkning i 2009 sammenlignet med 2008, mens i Helse Midt-Norge og Helse Nord økte behandlingsvolumet. I 2009 var Midt-Norge og Vest på samme ratenivå med hensyn på oppholdsdøgn per voksne innbyggere, mens Helse Nord lå høyest og hadde flest døgn innen rusbehandling i forhold til innbyggertallet. Antall innleggelser innen rusbehandling var i 2009 på , noe som utgjør en økning på 2.6 % i forhold til året før. Helse Sør-Øst hadde, som den eneste regionen, en betydelig økning i antall innleggelser, og regionen fremstår med en betydelig høyere dekningsrate sammenlignet med de øvrige tre regionene. Poliklinisk aktivitet registrert i TSB utgjorde omlag konsultasjoner i 2009 og av disse hadde konsultasjoner refusjonsgivende takst. Økningen i polikliniske aktivitet innen TSB var på 20 prosent fra 2008 til Alle regionene hadde en betydelig økning; minst i Helse Nord som har lite poliklinisk behandlingstilbud organisert innen TSB. Helseregion Sør-Øst Helseregion Sør-Øst reduserte antall oppholdsdøgn og tilhørende dekningsrate og økte antall innleggelser per voksne innbyggere fra 2008 til Regionen hadde en høy dekningsrate, med hensyn på oppholdsdøgn, da rusreformen trådte i kraft i Regionen hadde et overskudd på private behandlingstjenester som de andre regionene kunne dra nytte av gjennom kjøp av avtaleplasser og ad hoc plasser. Siden den gangen har regionen fokusert på å styrke kapasiteten på avrusningsplasser og korttidsbehandling på bekostning av langtidstilbudet. Når vi nå kan presentere endring i dekningsraten basert på innleggelser; ser vi at regionen har en høy rate og at denne har økt fra 2008 til Dekningsraten med hensyn på oppholdsdøgn har hatt en årlig reduksjon siden 2004 og dette er i tråd med RHF-ets ønske om å reduserer 1 Rammeavtaler er her betegnelsen på inngåtte avtaler om bruk av tjenester dersom behov. Tjenestene faktureres etterskuddsvis i henhold til faktisk bruk. Befolkningens bruk av TSB 155

158 omfanget av langtidsbehandling til fordel for døgnplasser som tilbyr kortere behandlingsopphold og følgelig flere innleggelser for hver døgnplass. Regionene har fokusert på utvikling av ruspoliklinikker innen TSB og har det klart høyeste dekningsraten når det gjelder polikliniske konsultasjoner. Helseregion Vest Helseregion Vest har færre oppholdsdøgn knyttet til rusbehandling av egen befolkning i 2009 sammenlignet med Innleggelser er også noe redusert. Regionens egen kapasitet, inklusive private, dekker 86 prosent av etterspørselen fra egen befolkning i Egendekningen i 2008 var på to tredjedeler av alle oppholdsdøgn og økningen er et resultat av flere offentlige døgnplasser og kjøpsavtaler som supplerer driftsavtalene fra Dekningsraten er redusert, både for oppholdsdøgn og innleggelser, og regionen ligger lavest i Regionen, som har en betydelig andel private rustiltak, fokuserer på å styrke det offentlige behandlingstilbudet innen rusbehandling og andel oppholdsdøgn ved private rustiltak er redusert og utgjør nå tre fjerdedeler av oppholdsdøgnene. Dekningsraten for polikliniske konsultasjoner ligger på halvparten av ratenivået for Helse Sør-Øst. Regionen har et betydelig omfang av poliklinisk virksomhet rettet mot ruspasientene som er organisert innen PHV. Raten er basert på det som rapporteres innen TSB, og ligger følgelig for lavt i forhold til det reelle nivået. Helseregion Midt-Norge Helseregion Midt-Norge økte dekningsraten med hensyn på oppholdsdøgn fra 2008 til 2009, men når man ser på innleggelser ble tilbudet redusert. Regionen hadde egen behandlingskapasitet, målt i oppholdsdøgn, som samsvarte med etterspørselen av oppholdsdøgn i egen befolkning i Regionen synes dermed å kunne dekke behandlingstilbudet til egen befolkning og vil i liten grad ha behov for tilleggskjøp fra andre regioner eller ad hoc-plasser. Når det gjelder poliklinisk behandlingstilbud innen TSB har regionen, i likhet med Helse Vest, en lav dekningsrate sammenlignet med Helse Sør-Øst. Noe av forklaringen er at poliklinisk virksomhet rettet mot ruspasientene er lagt til DPS-ene i psykisk helsevern og vil dermed ikke fremkomme som aktivitet innen TSB. Men det kan også være et tegn på at poliklinisk rusbehandling prioriteres i mindre grad ved døgninstitusjonene i regionen. Helseregion Nord Helseregion Nord økte dekningsraten med hensyn på oppholdsdøgn per voksne innbyggere, og har nå den høyeste dekningsraten. Når det gjelder innleggelser er situasjonen uendret fra 2008 til Regionen har en avtalt kapasitet; offentlig og privat, som kan dekke 80 prosent av oppholdsdøgn som etterspørres av befolkningen. Regionen kjøper ad hoc plasser for å dekke etterspørselen og det er lite endringer fra 2008 med hensyn på dette. Volumet av poliklinisk behandling øker, men regionene har svært lav dekningsrate. Også for Helse Nord kan noe av forklaringen ligge i arbeidsdelingen med psykisk helsevern. 156 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

159 18.2 Datagrunnlag Datakilden for aktivitetsstatistikken innen TSB er basert på samleoppgaver som innhentes av SSB 2. Institusjonene som inkluderes er offentlige enheter og private rustiltak som har hatt rammeavtale/kjøpsavtale med ett eller flere regionale helseforetak (RHF) i løpet av aktivitetsåret. I tillegg er noen få institusjoner uten avtale også inkludert 3. Innen TSB er det mange private rustiltak som tilbyr behandlingstjenester. Det private behandlingstilbudet utgjør over 60 prosent av alle oppholdsdøgn innen TSB og 40 prosent av innleggelsene finner sted ved private enheter. De aller fleste private enheter har en eller annen form for avtale; med typisk varighet på 2-3 år. Enkelte private rustiltak har avtale med flere RHF. Når det foreligger en avtale med et RHF blir enheten fanget opp av SSB sin innhenting av årsdata. I tillegg vil det også bli utarbeide rapporteringsprosedyre for pasientdata til Norsk pasientregister. Uten slike avtaler vil mulighetene for innhenting av aktivitetsdata bli mindre. I tillegg til døgnbehandling er det også en betydelig polikliniske aktivitet rettet mot denne pasientgruppen. Den polikliniske virksomheten omfatter det arbeidet som vurderingsenhetene utfører; behandling og vurdering av henvisningene til tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Videre inngår behandlingstilbud og oppfølgende samtaler ved institusjonen samt oppsøkende virksomhet rettet mot pasientgrupper som ikke møter. Omfanget av den polikliniske virksomheten har vist seg å være vanskelig å få på plass blant annet fordi det ikke har vært noen tradisjon for å registrere og lage oversikter over denne delen av virksomheten. Det er derfor grunn til å tro at ikke alt fanges opp i våre oversikter, og at noe av økningen kan tilskrives økt kompletthet. Med pasientdata fra den polikliniske virksomheten vil vi få mer innsikt i hva som ligger bak de institusjonsvise tallene og vi vil kunne utvikle statistikken på dette feltet videre. Et annet forhold som også er av betydning når vi ser på polikliniske konsultasjoner innen TSB, er at volumet av poliklinisk aktivitet er en relativ størrelse som må ses i lys av følgende tre forhold: Poliklinisk tilbud er ofte knyttet til forvern og/eller oppfølging etter utskrivning og ofte inkludert i døgntilbudet og det har ikke vært noen tradisjon for å synliggjøre omfanget av dette. Videre er det ikke samme tradisjon for bruk av takster ved polikliniske behandling som i den øvrige spesialisthelsetjenesten. Og sist men ikke minst er det en betydelig poliklinisk aktivitet knyttet til ruspasientene som finner sted i PHV; i form av ruspoliklinikker, psykiatriske ungdomsteam eller ruskonsulenter. Om lag 30 prosent av all poliklinisk behandling av ruspasienter utføres i PHV 4. Regionale volumtall og de relative ratenivå vil være påvirket av disse tre forhold, og særlig knyttet til ulik arbeidsdeling med det psykiske helsevernet i regionene. 2 Mange enheter innen TSB rapporterer pasientdata til Norsk pasientregister fra og med aktivitetsåret 2009, og med tiden vil individdata være den primære informasjonskilde ved utarbeidelse av styringsdata og informasjon om pasientbehandlingstilbudet også for denne sektoren. 3 Rustiltak uten kjøpsavtale som tilbyr behandlingstjenester av mindre omfang, inngår ikke. 4 SAMDATA Sektorrapport for rusbehandling 2007, 4/08 SINTEF. Befolkningens bruk av TSB 157

160 18.3 Tabeller Tabell 18.1 Antall oppholdsdøgn innen TSB for 2008 og Bostedsregion. Bostedsregion Endring (pst) Helse Sør-Øst ,3 Helse Vest ,1 Helse Midt-Norge ,7 Helse Nord ,0 Total ,2 Kilde:SSB Tabell 18.2 Antall oppholdsdøgn innen TSB for 2008 og Rate per 1000 innbyggere 18 år og eldre. Bostedsregion. Bostedsregion Rate Avvik fra landet Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Total Kilde:SSB Tabell 18.3 Antall innleggelser innen TSB for 2008 og Bostedsregion. Bostedsregion Endring (pst) Helse Sør-Øst ,0 Helse Vest ,9 Helse Midt-Norge ,5 Helse Nord ,3 Total ,6 Kilde:SSB 158 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

161 Tabell 18.4 Antall innleggelser innen TSB for 2008 og Rate per innbyggere 18 år og eldre. Bostedsregion. Bostedsregion Rate Avvik fra landet Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Total Kilde:SSB Tabell 18.5 Antall polikliniske konsultasjoner innen TSB for 2008 og Regionalt helseforetak Endring (pst) Regionale helseforetak Totalt Herav m/ref Totalt Herav m/ref Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Total Kilde:SSB Totalt Herav m/ref Tabell 18.6 Antall polikliniske konsultasjoner innen TSB for 2008 og Rate per innbyggere 18 år og eldre. Regionalt helseforetak. Regionale helseforetak Totalt Avvik fra landet Herav m/ref Totalt Herav m/ref Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Total Kilde:SSB Befolkningens bruk av TSB 159

162

163 Ventetider

164 19 Ventetider i spesialist helsetjenesten For prioriterte pasienter 1 innen psykisk helsevern var median ventetid stabil fra 2008 til Dette gjaldt både for psykisk helsevern for voksne, barn og unge og ved både poliklini5 ske konsultasjoner og innleggelser. Køindeksen 2 og avviklingsindeksen 3 var i hovedsak stabil innen psykisk helsevern for voksne, men i psykisk helsevern for barn og unge gikk køindeks5 en ned og avviklingsindeksen opp. Innen somatisk sektor ser vi en tendens til økt ventetid, men økningen gjelder først og fremst for ikke-prioriterte pasienter. Køindeksen gikk likevel noe ned for både poli kliniske konsultasjoner og dagbehandling, og avviklingsindeksen økte. Innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) finner vi en tydelig økning i median ventetid, men ved rusbehandling innen det psykiske helsevernet var økningen i ventetid lavere, og ventetiden kortere, enn ved de rene rusinstitusjonene. Innen TSB økte likevel antallet avviklede henvisninger mer enn antallet ventende (avviklingsindeksen økte) og mer enn antallet nye henvisninger (køindeksen ble redusert) Nasjonale utviklingstrekk Innen 30 dager ble 44 prosent av pasientene som ventet på innleggelser i somatiske sykehus og 60 prosent av pasientene som ventet på innleggelse i det psykiske helsevernet for voksne lagt inn. I psykisk helsevern for barn og unge ble 43 prosent av pasientene som ventet på innleggelse og 26 prosent av pasientene som ventet på poliklinisk utredning eller behandling avviklet innen samme periode. Innen TSB var andelen pasienter som ble tatt inn til poliklinikkene innen en måned like høy. Innen alle omsorgsnivå og alle fagområder (unntatt innleggelser i TSB) var minst 90 prosent av pasientene gitt behandling eller utredning innen 6 mnd. Ved innleggelser innen TSB ventet 16 prosent i mer enn 6 mnd. I 2009 var ventetiden for prioriterte pasienter kortere enn for ikke-prioriterte pasienter innen både somatisk sektor og psykisk helsevern, med unntak av poliklinisk behandling innen det psyk iske helsevernet for voksne, hvor median ventetid var like lang for begge grupper. Innen TSB var andelen ikke-prioriterte pasienter svært liten, og som følge av dette finner vi ikke en tilsvarende forskjell i ventetid mellom disse gruppene. I somatisk sektor var forskjellen 4 dager for poliklinisk behandling, 20 dager ved dagbehandling og 16 dager ved innleggelse. I psykisk 1 Prioriterte pasienter er definert som pasienter som er gitt rett til helsehjelp (garantipasienter). 2 Køindeksen representerer forholdet (ratio) mellom antall nye henvisninger og antall ordinært avviklede henvisninger. 3 Avviklingsindeksen viser forholdet (ratio) mellom antall ordinært avviklede henvisninger i tredje tertial og antallet ventende pasienter per Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

165 helsevern for voksne var forskjellen i median ventetid mellom prioriterte og ikke-prioritert pasienter 23 dager ved innleggelse, og 15 dager ved polikliniske konsultasjoner for barn og unge. I psykisk helsevern for voksne var antallet nye henvisninger i 2009 dobbelt så høyt som antallet ordinært avviklede henvisninger. Det var likevel omtrent like mange som ble ordinært avviklet fra ventelisten i løpet av tredje tertial som var ventende ved utgangen av perioden. I psykisk helsevern for barn og unge var det 60 prosent flere som ble tatt av ventelisten på ordinært vis enn som var ventende. Også for ventende på somatisk utredning eller behandling var det flere som ble avviklet av ventelisten enn som var ventende ved tertialets slutt, men når det gjaldt innleggelser innen TSB var det flere ventende ved årets utgang enn antall pasienter tatt inn til behandling i tredje tertial. For poliklinisk behandling/utredning innen TSB var imidlertid antallet ventende og antallet ordinært avviklet av ventelisten omtrent like høyt Regionale utviklingstrekk På tvers av de regionale helseforetakene finner vi betydelige forskjeller i ventetidsutviklingen. For pasienter bosatt i Helse Sør-Øst økte median ventetid mellom 1 og 10 dager innen alle sektorer og omsorgsnivå med unntak av poliklinisk behandling i psykisk helsevern for barn og unge hvor utviklingen var stabil. Økningen på 10 dager gjaldt innleggelser for rusbehandling, og for somatisk dagbehandling var det en økning på 5 dager for prioriterte pasienter og 8 dager for alle pasienter samlet. Økningen totalt sett innen både somatikk og psykisk helsevern for voksne var 3 dager. I data fra Helse Vest mangler det opplysninger fra Stavanger Universitetssykehus i både tredje tertial 2008 og for hele Ventelistestatistikken for pasienter fra Helse Vest er derfor ikke komplett, men de tallene som inngår viser stabilitet eller nedgang i median ventetid innen alle sektorer og omsorgsnivå. Størst nedgang finner vi for dagbehandling ved somatiske sykehus (- 11 dager) og for rusbehandling (- 7 dager). For pasienter bosatt i Helse Midt-Norge har det vært få endringer i ventetid fra 2008 til 2009, men ventetiden for poliklinisk behandling for barn og unge innen psykisk helsevern ble redusert med 9 dager, og innen psykisk helsevern for voksne ble den redusert med 2 dager for ventende på poliklinisk utredning/behandling og 4 dager for innleggelse. I Helse Midt-Norge økte imidlertid ventetiden for rusbehandling med 19 dager. I Helse Nord mangler data fra klinikk Kirkenes i første tertial 2008 og fra Universitetssykehuset i Nord-Norge i tredje tertial Ventelistestatistikken er derfor ikke komplett og dette kan påvirke endringer i utviklingen over tid. De tilgjengelige tallene viser en betydelig nedgang i median ventetid for somatisk dagbehandling (- 15 dager), nedgang i ventetid for prioriterte pasienter som venter på poliklinisk utredning/behandling innen psykisk helsevern for voksne (- 5 dager), samt en økning i ventetid for poliklinisk behandling for barn og unge innen det psykiske helsevernet på 14 dager. Innen rusbehandling vises også en nedgang i median ventetid, særlig når det gjelder poliklinisk omsorgsnivå (-10 dager). Det er også betydelige forskjeller mellom regionene når det gjelder nivået av ventetid. Helse Midt-Norge har lengst ventetid innen alle sektorer og på alle omsorgsnivå, med unntak av rusbehandling og innleggelser i psykisk helsevern for voksne. For pasienter bosatt i Helse Ventetider i spesialisthelsetjenesten 163

166 Midt-Norge er det liten forskjell i median ventetid for prioriterte pasienter og alle pasienter. Dette henger sammen med at andelen prioriterte pasienter er høy i Helse Midt-Norge. I 2009 var 90 prosent av pasientene som ventet på innleggelse på somatisk sykehus gitt prioritet. Innen rusbehandling hadde pasienter bosatt i Helse Nord den lengste ventetiden. Her var median ventetid mer enn dobbelt så lang som for pasienter bosatt i Helse Sør-Øst. Når det gjelder ventetid for innleggelse i det psykiske helsevernet for voksne, var det relativt små forskjeller mellom regionene og for prioriterte pasienter varierte ventetiden mellom 16 og 21 dager Ventetid etter fagområde i somatisk sektor Vi har også analysert ventetider i 2009 for ulike fagområder i somatisk sektor. For mange av fagområdene finner vi at median ventetiden for innleggelse var betydelig kortere enn ventetiden for poliklinisk utredning/behandling. Ved innleggelser var hjertesykdommer den største pasientgruppen og hadde en median ventetid på 33 dager. Dette var noe kortere enn ventetiden ved poliklinisk utredning/behandling eller dagbehandling. Andre store pasientgrupper var ortopedisk kirurgi og sykdommer i øre-nese-hals. Innleggelser for ortopedisk kirurgi hadde en median ventetid på 70 dager, mens ortopedisk dagkirurgi hadde fem dager kortere ventetid. For poliklinisk utredning/ behandling var median ventetid 75 dager. Pasienter som ventet på innleggelse for øre-nesehals på 70 dager, mens dagkirurgi og poliklinisk utredning/behandling innen dette fagområdet hadde dagers ventetid. Når det gjaldt kvinnesykdommer og elektiv fødselshjelp var ventetiden for innleggelse (38 dager) noe lengre enn ventetiden for poliklinisk utredning/behandling (29 dager). Øyesykdommer utgjorde en liten pasientgruppe når det gjaldt innleggelser, men hadde betydelig størrelse ved dagbehandling og poliklinisk behandling/utredning. For denne gruppen var median ventetid 53 dager. Vel pasienter hadde også ventet på utredning eller behandling innen urologi, og innen dette fagområdet var median ventetid 40 dager ved innleggelse og 60 dager ved poliklinikkene. Ved generell kirurgi var ventetiden 30 dager for innleggelse, 36 dager ved poliklinikkene og 49 dager for dagbehandling. Generell indremedisin hadde en median ventetid på 14 dager ved innleggelse og 42 dager på poliklinikk Datagrunnlag og ventetidsmål Ventelistestatistikken i dette kapitlet er basert på ventelistedata fra Norsk pasientregister (NPR) og tallene er tidligere publisert i Ventetider og pasientrettigheter (IS-1786). 164 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

167 Median ventetid er beregnet for pasienter som er tatt av ventelisten på ordinært vis i den oppgitte perioden (ordinært avviklede pasienter) og er ikke inklusive ventetid for pasienter som fremdeles er ventende. I Samdata spesialisthelsetjenesten 2009 har vi tatt i bruk to nye indikatorer for å beskrive ventetidsituasjonen: køindeks og avviklingsindeks. Køindeksen representerer forholdet (ratio) mellom antallet nye henvisninger og antallet ordinært avviklede henvisninger i en gitt tidsperiode. Når indeksen er lik 1, er antallet nye henvisninger like stort som antallet avviklede henvisninger og når indeksen er høyere enn 1 er antallet nye henvisninger større enn antallet avviklede henvisninger. Dersom misforholdet mellom antallet nye henvisninger og antallet avviklede henvisninger blir stort, vil det dannes køer. Ratioen kalles derfor køindeks. Avviklingsindeksen indikerer antallet ordinært avviklede henvisninger i et tertial dividert på antallet ventende ved utgangen av dette tertialet. En betydelig andel av pasientene har uregistrert bostedskommune. Tall fra de regionale helseforetakene er derfor eksklusive henvisninger. Følgende institusjoner mangler i data fra somatisk sektor: Helse Finnmark, klinikk Kirkenes 1. tertial 2008 (1267 avviklede henvisninger) Feiringklinikken 2. og 3. tertial 2008 (1412 og 1414 ordinært avviklede henvisninger) Stavanger universitetssykehus 3. tertial 2008, samt tertial 2009 (16867 ordinært avviklede 3. tertial 2008, ukjent antall avviklede henvisninger i 2009) Universitetssykehuset i Nord-Norge 3. tertial 2009 (12165 ordinært avviklede henvisninger). Følgende institusjoner mangler i data fra psykisk helsevern for voksne: Manglende rapportering fra Universitetssykehuset i Stavanger og Nord-Norge inkluderer også behandling i det psykiske helsevernet for voksne. Følgende institusjoner mangler i data fra psykisk helsevern for barn og unge: Ofoten BUP 1. og 2. tertial 2008 (til sammen 62 avviklede henvisninger) Alta BUP 1. tertial 2008 (21 avviklede henvisninger) Haukeland BUPA 1. tertial 2008 (40 avviklede henvisninger) Kragerø BUP 1. tertial 2008 (30 avviklede henvisninger) Rana BUP 3. tertial 2008 (45 avviklede henvisninger) Sør-Troms BUP 2. tertial 2009 (44 avviklede henvisninger) Følgende institusjoner mangler i data fra TSB: Askøy Blå Kors klinikk 2. tertial 2008 (38 avviklede henvisninger) Tyrilistiftelsen 3. tertial 2008 (26 avviklede henvisninger) Nordlandsklinikken 3. tertial 2008, tertial 2009 (til sammen 63 avviklede henvisninger) Frelsesarmeen bo og behandlingssenter 1. tertial 2009 (5 avviklede henvisninger) BUP Vest 1. tertial 2009 (25 avviklede henvisninger) Sigma Nord 2. og 3. tertial 2009 (til sammen 40 avviklede henvisninger) Bergensklinikkene 2. tertial 2009 (299 avviklede henvisninger) Ventetider i spesialisthelsetjenesten 165

168 19.5 Tabeller Tabell 19.1 Ventetid for ordinært avviklede pasienter i Prosent av pasientene dager 1-2 mnd 2-3 mnd 4-6 mnd 9-12 mnd 1 år+ Poliklinikk Somatikk Dag Innleggelse PH voksne Poliklinikk Innleggelse BuP Poliklinikk Innleggelse TSB Poliklinikk Innleggelse PH-TSB Poliklinikk Innleggelse Data fra Norsk pasientregister. Tabell 19.2 Median ventetid i dager, køindeks og avviklingsindeks i 2008 og 2009 etter sektor og omsorgsnivå. Median ventetid prioriterte pasienter Median ventetid pasienter uten prioritet Median ventetid totalt Køindeks Avviklingsindeks Somatikk Psykisk helsevern voksne Psykisk helsevern barn og unge TSB Rusbehandl. i psykisk helsevern Data fra Norsk pasientregister Poliklinikk ,42 1,35 1,13 1,24 Dag ,34 1,27 1,18 1,19 Innleggelse ,25 1,28 1,42 1,47 Totalt ,40 1,35 1,15 1,25 Poliklinikk ,05 2,09 1,09 1,06 Innleggelse ,32 1,40 1,94 1,73 Totalt ,93 1,96 1,18 1,14 Poliklinikk ,32 1,23 1,42 1,60 Innleggelse ,15 1,16 2,03 1,62 Totalt ,31 1,23 1,44 1,60 Poliklinikk ,76 1,58 1,01 1,05 Innleggelse ,92 1,94 0,65 0,68 Totalt ,88 1,79 0,76 0,80 Poliklinikk ,75 2,64 0,82 0,85 Innleggelse ,65 2,68 0,83 1,17 Totalt ,43 1,38 0,82 0, Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

169 Tabell 19.3 Median ventetid i dager, køindeks og avviklingsindeks i 2008 og 2009 etter sektor, omsorgsnivå og pasientens helseregion. Median ventetid prioriterte pasienter Median ventetid alle pasienter Køindeks Avviklingsindeks Somatisk sektor Psykisk helsevern voksne Psykisk helsevern barn og unge Poliklinikk Dag Innleggelse Totalt Poliklinikk Innleggelse Totalt Poliklinikk Helse Sør-Øst ,44 1,39 1,17 1,31 Helse Vest ,43 1,42 1,19 1,20 Helse M-Norge ,41 1,43 1,06 0,95 Helse Nord ,49 1,46 0,94 1,18 Helse Sør-Øst ,28 1,27 1,23 1,19 Helse Vest ,33 1,39 1,19 1,23 Helse M-Norge ,39 1,29 1,01 1,09 Helse Nord ,43 1,54 1,11 1,40 Helse Sør-Øst ,33 1,38 1,39 1,38 Helse Vest ,44 1,49 0,98 1,09 Helse M-Norge ,20 1,25 1,78 1,67 Helse Nord ,29 1,30 1,11 1,13 Helse Sør-Øst ,42 1,38 1,19 1,31 Helse Vest ,43 1,42 1,18 1,20 Helse M-Norge ,39 1,41 1,09 0,99 Helse Nord ,47 1,45 0,96 1,18 Helse Sør-Øst ,85 1,92 1,26 1,18 Helse Vest ,33 2,27 0,89 0,86 Helse M-Norge ,62 1,72 1,10 1,19 Helse Nord ,44 2,33 0,70 0,73 Helse Sør-Øst ,26 1,32 1,78 1,55 Helse Vest ,23 1,31 2,42 1,94 Helse M-Norge ,20 1,28 1,70 2,16 Helse Nord ,23 1,30 2,05 1,76 Helse Sør-Øst ,77 1,84 1,31 1,23 Helse Vest ,07 2,04 1,06 0,99 Helse M-Norge ,57 1,66 1,14 1,26 Helse Nord ,08 2,02 0,87 0,88 Helse Sør-Øst ,23 1,22 1,48 1,70 Helse Vest ,17 1,13 1,27 1,43 Helse M-Norge ,06 1,14 1,55 1,69 Helse Nord ,23 1,18 1,31 1,51 Ventetider i spesialisthelsetjenesten 167

170 Median ventetid prioriterte pasienter Median ventetid alle pasienter Køindeks Avviklingsindeks TSB inkl. rusbehandl. innen det psykiske helsevernet for voksne Poliklinikk Innleggelse Totalt Helse Sør-Øst ,02 2,05 0,97 1,00 Helse Vest ,87 2,15 0,82 0,83 Helse M-Norge ,79 1,86 0,86 0,93 Helse Nord ,61 1,70 0,71 0,99 Helse Sør-Øst ,05 2,40 0,68 0,88 Helse Vest ,97 1,90 0,71 0,76 Helse M-Norge ,64 1,47 1,16 0,90 Helse Nord ,09 1,99 0,54 0,47 Helse Sør-Øst ,04 2,22 0,82 0,94 Helse Vest ,92 2,04 0,76 0,79 Helse M-Norge ,72 1,65 1,00 0,92 Helse Nord ,97 1,88 0,57 0,57 Data fra Norsk pasientregister. 1 Data fra Stavanger Universitetssykehus mangler fra 3. tertial 2008, samt alle tertial Data fra Universitetssykehuset i Nord-Norge mangler for 3. tertial Tabell 19.4 Median ventetid i dager etter fagområde og omsorgsnivå for pasienter som ble ordinært avviklet i Somatisk sektor. Median ventetid (N=) Poliklinikk Dag Innleggelse Poliklinikk Dag Innleggelse Generell kirurgi Barnekirurgi Gastroenterologisk kirurgi Karkirurgi Ortopedisk kirurgi Thoraxkirurgi Urologi Kjevekirurgi og munnhulesykd Plastikkkirurgi Nevrokirurgi Mammakir. 8 * * 0 Generell indremedisin Blodsykdommer Endokrinologi Fordøyelsessykdommer Hjertesykdommer Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

171 Median ventetid (N=) Poliklinikk Dag Innleggelse Poliklinikk Dag Innleggelse Infeksjonssykdommer Lungesykdommer Nyresykdommer Revmatiske sykdommer Kvinnesykd., elektiv fødselshjelp Anestesiologi Barnesykdommer Fysikalsk medisin og rehab Hud og veneriske sykd Nevrologi Klinisk nevrofysiologi Øre-nese-hals sykd Øyesykdommer Yrkes- og arbeidsmedisin 109 * * 0 Transpl., utredn. og kir. * 0 * * 0 * Geriatri Spillavhengighet * 0 - * 0 0 Klinisk farmakologi Klinisk kjemi * 0 * * 0 * Medisinsk mikrobiologi * 0 - * 0 0 Immunologi og transf.med. 28 * * 10 Medisinsk genetikk 63 * * 628 * * Nukleærmedisin Radiologi Terapeutisk onkologi og radioterapi Patologi 41 * - 22 * 0 Annet og ugyldig kode Data fra NPR. * Færre enn 5 observasjoner. Ventetider i spesialisthelsetjenesten 169

172

173 Postboks 7000, St. Olavs plass 0130 Oslo Tlf.: Faks: