Rapport. Sammenstilling av personellinnsats: Psykisk helsearbeid i kommunene og psykisk helsevern Et grunnlag for samhandling

Transkript

1 SINTEF Rapport A Åpen Rapport Sammenstilling av personellinnsats: Psykisk helsearbeid i kommunene og psykisk helsevern Et grunnlag for samhandling Forskere Solveig Osborg Ose Silje Lill Kaspersen Jorid Kalseth SINTEF Teknologi og samfunn Helsetjenesteforskning

2

3

4

5 Forord I denne rapporten har vi satt sammen tall fra kommunale tjenester og tall fra spesialisthelsetjenesten for tiltak og tjenester til mennesker med psykiske lidelser og vansker. Tallene fra kommunene er innhentet gjennom Rundskriv IS-24/2009: Psykisk helsearbeid i kommunene - rapportering for 2009, mens tallene fra spesialisthelsetjenesten er levert til oss fra Helsedirektoratet. Per Bernhard Pedersen har vært vår kontaktperson i Helsedirektoratet og vi takker for et godt samarbeid. Trondheim 22. november 2010 Solveig Osborg Ose

6 2

7 Innhold OPPSUMMERING BAKGRUNN DATAGRUNNLAG Forkortelser Psykisk helsevern Psykisk helsearbeid PERSONELL I KOMMUNENE OG I SPESIALIST-HELSETJENESTEN Landet Helseregionene Helseforetakene Andel årsverk til barn og unge BEHOV FOR HELSETJENESTER OG ÅRSVERKSINNSATS Behovsindeksene utarbeidet i NOU 2008: Behovsindekser per HF-område Behov for helsetjenester og årsverksinnsats PERSONELL I PSYKISK HELSEARBEID I KOMMUNEN FORDELT PÅ TILTAKSKATEGORIER PERSONELL FORDELT PÅ UTDANNINGSKATEGORIER REFERANSER VEDLEGGSTABELLER OG FIGURER

8 4

9 Oppsummering I denne rapporten har vi sett nærmere på forholdet mellom personellinnsats i tjenester og tiltak på ulike nivå til mennesker med psykiske lidelser og vansker. Det er i hovedsak to nivåer tjenester og tiltak ytes på: Spesialisthelsetjenesten (psykisk helsevern) Kommunale tiltak (psykisk helsearbeid) Med psykisk helsevern menes spesialisthelsetjenestens undersøkelse og behandling av mennesker på grunn av psykisk lidelse, samt den pleie og omsorg dette krever. Psykisk helsearbeid i kommunene er tiltak rettet mot mennesker med psykiske lidelser, deres familier og nettverk. Både gjennom Samhandlingsreformen (St.meld. nr. 47 ( )) og oppfølgingen av denne gjennom forslaget til ny kommunal helse- og omsorgslov, tydeliggjøres behovet for bedre koordinering av tjenestene. Vi har tidligere funnet at hele 70 prosent av voksne brukere av kommunale tjenester rettet mot mennesker med psykiske lidelser og vansker, også mottar en eller annen form for behandling i spesialisthelsetjenesten (Ose et al., 2010). Det er derfor i stor grad behov for samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunale tjenester innen tjenester rettet mot mennesker med psykiske lidelser. Samhandlingsreformen bygger blant annet på en overordnet målsetting om at alle skal ha et likeverdig tilbud om helsetjenester uavhengig av hvor de bor. Det er derfor viktig å se på hvordan ressursinnsatsen fordeles på geografiske områder. Vi har tatt utgangspunkt i årsverksinnsats i kommunalt psykisk helsearbeid, gruppert tallene etter opptaksområdene til de ulike helseforetakene (HF-områder) og satt dette i sammenheng med årsverksinnsats i psykisk helsevern på ulike aggregeringsnivå. Vi finner at det i 2009 er rapportert inn årsverk i kommunalt psykisk helsearbeid, mens registerstatistikk viser at det er årsverk i psykisk helsevern. Totalt er det etter disse tallene årsverk i spesialisthelsetjenester og innen kommunale tjenester som går til tjenester og tiltak til personer med psykiske lidelser og vansker. For tjenester og tiltak til barn og unge kommer om lag 44 prosent av årsverkene fra kommunene, og det er kun marginale endringer siste tre år. Innen tjenester for voksne kommer 37 prosent av årsverkene fra kommunene, mens 63 prosent da brukes i tjenesteilbud i spesialisthelsetjenesten. Vi finner generelt at det er store variasjoner mellom helseregionene og også mellom helseforetakene i årsverksinnsatsen både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Årsaken til denne variasjonen kan både være tilbudseffekter og etterspørselseffekter, men det faller utenfor dette prosjektets rammer å undersøke dette nærmere. Vi har i denne omgang nøyd oss med å se på om det er lett å observere en sammenheng mellom årsverksinnsats og behov i befolkningen. Vi har i denne rapporten beregnet behovsindekser på HF-område. Dette har vi gjort ut fra det arbeidet vi gjorde i Magunssen-utvalget (NOU 2008:2) for å beregne ressursbehovet i de regionale helseforetakene innen psykisk helsevern. For 2009 ser vi at årsverksinnsatsen i tjenester og tiltak til barn og unge i større grad varierer ut fra beregnede behov enn tjenester til voksne, ved at under gjennomsnittlig behov synes å gi under gjennomsnittlig årsverksinnsats, mens over gjennomsnittlig behov gir økt årsverksinnsats. Vi finner positive signifikante korrelasjoner både mellom behov og innsats i kommunene, i spesialisthelsetjenesten og totalt i tjenester og tiltak for barn og unge. I tjenester og tiltak til voksne finner vi ingen systematisk sammenheng med behovene, hverken i kommunene eller i spesialisthelsetjenesten eller totalt. 5

10 Mangelen på sammenheng i tjenester og tiltak kan illustrere at det finnes potensial for å tilpasse seg en mer optimal fordeling av ressursinnsatsen mellom kommune- og spesialisthelsetjenester til mennesker med psykiske lidelser og problemer. Et fremtidig analyseprosjekt bør se nærmere på forholdet mellom kommuner og institusjoner i psykisk helsevern er det for eksempel slik at kommuner med nær tilknytning til spesialisthelsetjenesten (institusjon lokalisert i kommunen) har substitusjonseffekter mellom psykisk helsearbeid og psykisk helsevern, og eventuelt spesielle utslag i forhold til behovsindeksene? 6

11 1 Bakgrunn I denne rapporten skal vi se nærmere på forholdet mellom personellinnsats i tjenester og tiltak til mennesker med psykiske lidelser og vansker på ulike nivå. Det er i hovedsak to nivåer tjenester og tiltak ytes på: Spesialisthelsetjenesten (psykisk helsevern) Kommunale tiltak (psykisk helsearbeid) Med psykisk helsevern menes spesialisthelsetjenestens undersøkelse og behandling av mennesker på grunn av psykisk lidelse, samt den pleie og omsorg dette krever (jf psykisk helsevernloven 1-2). Psykisk helsearbeid i kommunene er tiltak rettet mot mennesker med psykiske lidelser, deres familier og nettverk. 1 I juni 2009 la Regjeringen Stoltenberg II fram Samhandlingsreformen (St.meld. nr. 47 ( )). Bakgrunnen for Samhandlingsreformen er at den demografiske utviklingen og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne i relativt nær fremtid. I tillegg er ikke pasientenes behov for koordinerte tjenester god nok ivaretatt i dagens helsetjenester og tjenestene har for liten innsats rettet mot å begrense og forebygge sykdom. Samhandlingsreformen bygger blant annet på en overordnet målsetting om å redusere sosiale helseforskjeller, og at alle skal ha et likeverdig tilbud om helsetjenester uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon. Målene med Samhandlingsreformen er konkretisert i følgende punkter: Økt livskvalitet og redusert press på helsevesenet gjennom satsing på helsefremmede og forebyggende arbeid Dempet vekst i bruk av sykehustjenester ved at en større del av helsetjenestene ytes av kommunehelsetjenesten forutsatt like god eller bedre kvalitet samt kostnadseffektivitet Mer helhetlige og koordinerte tjenester til pasienter og brukere gjennom forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp Stortinget har ved behandling av samhandlingsmeldingen understreket at tjenestetilbudet til personer med psykiske lidelser og eller rusmiddelavhengighet er høyt prioritert. Samhandlingsreformen legger opp til økt aktivitet i kommunene, med en gradvis oppbygging av kompetanse for å øke aktivitet og kvalitet i kommunene. 18. oktober 2010 sendte Helse- og omsorgsdepartementet ut forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov på høring, med høringsfrist 18. januar Forslaget er en oppfølging av blant annet St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen. Lovforslaget er ment å både sikre bedre samhandling innad i kommunen, men også mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det foreslås lovregulert at kommuner og spesialisthelsetjeneste skal legge til rette for samhandling mellom ulike deltjenester og med andre tjenesteytere. Det foreslås også å innføre et nytt avtalesystem mellom tjenestenivåene. Et lovfestet avtalesystem vil kunne bidra til et mer likeverdig partsforhold i avtaler, og sikre en mer enhetlig praksis. Kommunens plikter skal i all hovedsak videreføres, men pliktene foreslås utformet mer overordnet og profesjonsnøytralt. I forslaget oppheves skillet mellom helsetjenester og omsorgstjenester. I stedet foreslås en felles helse- og 1 Se Veileder for psykisk helsearbeid for voksne i kommunene (IS-1332) og Veileder for psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene (IS- 1405). 7

12 omsorgstjeneste med felles regelverk, herunder felles klage- og tilsynsinstans. Helsepersonelloven skal gjelde for alt personell som yter tjenester etter den nye loven. I dag er helsepersonells yrkesutøvelse regulert av helsepersonelloven som blant annet gir regler om forsvarlighet, taushetsplikt, dokumentasjonsplikt og autorisasjon. Tilsvarende regulering finnes ikke for personell som yter sosiale tjenester. Personellets plikter varierer dermed til tross for at deler av dagens sosial- og helsepersonell innen pleie og omsorg, psykisk helsearbeid og i arbeidet med rusmiddelavhengige i stadig større grad arbeider innenfor de samme feltene. Det kan være uheldig, både i forhold til brukerne og i forhold til det enkelte personell, at pliktene for personellet varierer. Samhandlingsreformen fremhever kommunens ansvar for helsefremmende og forebyggende arbeid. Kommunene har allerede i dag et slikt ansvar, men det foreslås at dette tydeliggjøres i loven. Fastlegene trekkes frem som sentrale i oppfølgingen av samhandlingsreformen og det skal utvikles gode alternativer i kommunene til sykehusinnleggelser for pasienter som har behov for døgnopphold for observasjon, undersøkelse og behandling. Kommunal medfinansiering og samarbeidsprosjekter mellom helseforetak og kommuner vil kunne gi insentiver til å etablere slike tilbud i kommunene. Høringsinstansene bes særskilt om å komme med innspill på om det eventuelt bør lovfestes en plikt for kommunene til å sørge for slikt døgntilbud. En eventuell plikt vil i så fall være avgrenset til pasientgrupper der et slikt tilbud anses som like bra eller bedre enn innleggelse ved sykehus for pasienter og henvisende leger. Høringsnotatet tar også opp tema rundt pasientsikkerhet, elektronisk samhandling og pasientskader. Gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse har kommunene bygget opp tjenester for mennesker med psykiske lidelser og problemer var siste året i Opptrappingsplanen for psykisk helse ( ). Gjennom Opptrappingsplanen har kommunene mottatt øremerkede midler. Justert for prisendring har det vært en vekst i tildeling og bruk av øremerkede midler på nær 2,7 milliarder kroner til psykisk helsearbeid. Helsedirektoratet har fulgt kommunene tett i perioden og det foreligger en detaljert oversikt over bruken av statlig øremerkede midler og måloppnåelse i det psykiske helsearbeidet i kommunene for hele perioden i form av årlige SINTEF rapporter. Den siste rapporten viser hvorvidt målene i Opptrappingsplanen ble nådd (Kaspersen & Ose, 2010). Kommunene har i svært stor grad oppfylt målene for Opptrappingsplanen for psykisk helse. Perioden har vært preget av tett og kompetent oppfølging av kommunene fra Helsedirektoratet via Fylkesmannen. Kommunene har dermed et godt grunnlag for det videre arbeidet med å utvikle kommunale tjenester til mennesker med psykiske lidelser og problemer. Det er likevel fortsatt store udekkede behov. Mange av dem som har udekkede behov har alvorlige psykiske lidelser og omfattende hjelpebehov. Selv om det fortsatt er behov for flere egnede boliger, for eksempel omsorgsboliger, er det særlig mange som har udekkede behov for støttetjenester som støttekontakt, arbeidstilbud og dagtilbud (Lilleeng et al., 2009a; Lilleeng et al., 2009b). Psykisk helsevern består av sykehusfunksjoner, distriktspsykiatriske senter (DPS), psykisk helsevern for barn og unge (BUP) og privatpraktiserende spesialister. DPS har ansvaret for behandlingstilbudet på lokalsykehusnivå med spesialisert utredning og behandling og skal tilby differensiert behandling poliklinisk, ambulant, eller som dag- og døgnbehandling. DPS skal bistå kommunehelsetjenesten med råd og veiledning og ivareta kontinuiteten i spesialisthelsetjenesten, dvs. være veien inn og ut av psykisk helsevern. Psykisk helsearbeid i kommunene forutsettes å legge til rette for prosesser som styrker mestring og egenomsorg, funksjonsevne, samhandling og tilpasning i lokalsamfunnet. Å forebygge at vanlige livskriser utvikler seg til psykiske lidelser er i første rekke en utfordring for arbeidsliv, barnehage, skole, fritidsarenaer, idrettsmiljø mv. Helse- og omsorgstjenesten skal på sin side delta i og understøtte det forebyggende arbeidet, ved siden av tjenestens støttende og kurative funksjoner. Psykisk helsetjenester i kommunene omfatter forebygging, diagnostikk og funksjonsvurdering, tidlig hjelp og behandling for øvrig, rehabilitering, oppfølging, psykososial støtte- og veiledning, samt henvisning til spesialisthelsetjenesten. Kommunene skal også ha oversikt over den psykiske helsetilstanden til befolkningen i kommunen og over behovet for tiltak og tjenester. For å oppnå et godt tilbud til brukerne er det viktig at kommunene har faglig kompetanse om psykisk helsearbeid. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har en viktig rolle i samarbeid 8

13 med psykisk helsevern for å forebygge psykiske plager og lidelser, rusmisbruk, spiseforstyrrelser utvikling av overvekt og å fange opp tidlige signaler på omsorgssvikt, mistrivsel og utviklingsavvik mv. Det foreslås ikke å lovfeste en særskilt plikt for kommunen til å sørge for psykisk helsetjeneste, men det legges til grunn at dette er en integrert del av kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester som vil falle inn under den overordnede regulering av helse- og omsorgstjenester som er foreslått i lovforslagets 3-2 første ledd nr. 1 til nr. 6. I 2009 beregnet vi at hele 70 prosent av voksne brukere av kommunale tjenester rettet mot mennesker med psykiske lidelser og vansker, også mottar en eller annen form for behandling i spesialisthelsetjenesten (Ose et al., 2010a). Det er derfor i stor grad behov for samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunale tjenester innen tjenester rettet mot mennesker med psykiske lidelser. Våre analyser har blant annet vist at det ikke er noen generell systematisk sammenheng mellom årsverksinnsats i kommunen og relativt antall pasienter i psykisk helsevern som er bosatt i kommunen. Dersom vi kun ser på de 15 største kommunene er imidlertid sammenhengen relativt klar. Kommuner med mange voksne innbyggere som mottar behandling i spesialisthelsetjenesten, har også relativt mange årsverk knyttet til det kommunale psykiske helsearbeidet (PHA) mens kommuner med relativt færre pasienter bosatt har relativt færre årsverk i PHA. Dette kan bety at de store kommunene i stor grad tilpasser tjenestene til etterspørselen, noe vi også har funnet indikasjoner på i tidligere analyser (Ose et al., 2009). I denne rapporten skal vi se på ressursinnsatsen i kommunene i sammenheng med ressursinnsatsen i spesialisthelsetjenesten. Dette ble også gjort i fjorårets SAMDATA rapport fra SINTEF, se kapittel 9 (Pedersen et al., 2009). 9

14 10

15 2 Datagrunnlag I dette kapittelet beskrives datagrunnlaget for sammenstillingen. Med psykisk helsevern menes spesialisthelsetjenestens undersøkelse og behandling av mennesker på grunn av psykisk lidelse, samt den pleie og omsorg dette krever. Psykisk helsearbeid i kommunene er tiltak rettet inn mot mennesker med psykiske vansker og lidelser og konsekvenser av disse hos den enkelte, deres familier og nettverk. 2.1 Forkortelser I tabeller, og der det for øvrig synes hensiktsmessig i denne rapporten, vil vi benytte følgende forkortelser: Spesialisthelsetjenesten: Det psykiske helsevernet forkortes PHV Det psykiske helsevernet for barn og unge forkortes PHV_BU Det psykiske helsevernet for voksne forkortes PHV_VO Kommunale tjenester: Det psykiske helsearbeidet i kommunen forkortes PHA Det psykiske helsearbeidet i kommunen for barn og unge forkortes PHA_BU Det psykiske helsearbeidet i kommunen for voksne forkortes PHA_VO 2.2 Psykisk helsevern Personelltall for psykisk helsevern kommer fra SSB og er basert fra uttak fra personellregistrene. Dette er tall som tidligere var basert på skjemaopplysninger innhentet fra helseforetak og private institusjoner. Overgangen fra skjema til register, innebærer at fellespersonell ikke lenger fordeles av institusjonene selv. Når en bruker tallene fra spesialisthelsetjenesten for psykisk helsevern, er en avhengig av at alt personellet tilhørende psykisk helsevern er registrert her, og ikke på somatikk eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Helsedirektoratet har valgt å fordele fellespersonelltallene basert på tallene fra SSB (som publiserer tall for fellespersonell separat), og dette er gjort skjematisk ut fra hvor stor andel av personellet i helseforetaket som befinner seg i den enkelte sektor. Vi har derfor brukt tall fra Helsedirektoratet og ikke direkte fra SSB i denne sammenstillingen. Helsedirektoratet har foretatt sammenligning på institusjonsnivå av skjematall for 2008 med registertall med fordelte fellesfunksjoner for En del feil i registreringene er rettet opp, slik at avvikene har blitt mindre. For det psykiske helsevernet for voksne gir registertallene nå et avvik på 918 årsverk. En del av dette kan føres tilbake til åpenbare feilføringer av personell ved Ullevål universitetssykehus (ca 450 årsverk i avvik) og Haukeland universitetssykehus i Bergen (ca 300 årsverk i avvik). Avvik i størrelsesorden prosent er imidlertid heller ikke uvanlig for andre institusjoner. Innen det psykiske helsevernet for barn og unge er avviket 316 årsverk. Avviket kan særlig føres tilbake til Haukeland, der avviket er ca 130 årsverk. Det er imidlertid betydelige prosentvise avvik også for en rekke andre institusjoner. I registerdata er avtalte årsverk den enkelte ansattes avtalte arbeidstid omregnet til årsverk. Dette omfatter ikke mertid eller overtid. I SAMDATA benyttes avtalte årsverk eksklusive lange fravær, dvs fratrukket legemeldt sykefravær og foreldrepermisjoner. Denne definisjonen av registerdata er den definisjonen som nærmest tilsvarer definisjonen av avtalte årsverk innhentet via skjema, som hittil har blitt brukt i SAMDATA. Registerdata inkluderer ikke 11

16 innleid personell i helseforetakene, dette ble tidligere inkludert i skjematallene. Utrekket av registerdata gjøres en fast uke i november hvert år. Skjemadata var basert på punkttelling ved utløpet av året. Dette bruddet i tidsserien i psykisk helsevern gjør at vi ikke kan tolke endringen som observeres som faktisk utvikling. Fordi det ikke er mulig å skille tallene for psykisk helsevern for barn og unge på bydeler i Oslo, kan ikke faktiske opptaksområder benyttes. Bydelene i Oslo fordeles på fire ulike opptaksområder og dette er Akershus HF (som skal inkludere Grorud og Stovner i opptaksområdet), Lovisenberg HF, Diakonhjemmet HF og Oslo Universitetssykehus HF. Tall for barn og unge fordeles derfor på Akershus HF-område ekskl Grorud og Stovner og Oslo og Follo inkludert Grorud og Stovner. Dette betyr at når vi ser på tjenester og tiltak for barn/unge og voksne i sammenheng, må vi følge denne inndelingen. 2.3 Psykisk helsearbeid Psykisk helsearbeid inkluderer et stort spekter av ulike kommunale tjenester og det er stor variasjon i hvordan kommunene organiserer disse tjenestene. Omtrent 76 prosent av kommunene har en egen enhet for psykisk helsearbeid, mens 18 prosent av kommunene oppgir at tjenestene til brukergruppen er integrert i de øvrige kommunale tjenestene. De resterende kommunene har enten et ansvar lagt til rådmann/helsesjef eller har en kombinasjon av ulike organiseringsmodeller. For tjenester og tiltak som er rettet mot barn og unge med psykiske lidelser og vansker, har omtrent 52 prosent av kommunene valgt å beholde tjenestene innen de øvrige kommunale tjenester, mens 41 prosent har organisert tjenestene i en egen enhet eller tjeneste. I forslagene til lovendringene henvist til innledningsvis, foreslås det ikke å lovfeste en særskilt plikt for kommunen til å sørge for psykisk helsetjeneste, men det legges til grunn at dette er en integrert del av kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester som vil falle inn under den overordnede regulering av helse- og omsorgstjenester. Gitt heterogeniteten og kompleksiteten i det kommunale psykiske helsearbeidet, med årsverk som går mellom, innen og på tvers av øvrige tjenester, er det opplagt ikke mulig å trekke ut årsverksstatistikk fra offentlige register som feks KOSTRA 2. I kommunene har en foreløpig ikke gode systemer for å kartlegge ressursinnsats for brukergrupper som går på tvers av tjenestene. Helsedirektoratet gjennomfører derfor en egen datainnsamling for å få informasjon om årsverksinnsatsen i psykisk helsearbeid. Med unntak av noen få små kommuner, har alle kommuner levert data for både 2007, 2008 og Datagrunnlaget er dermed i stor grad komplett målt etter leveranser fra rapportør. Fylkesmannen har en viktig rolle i innsamling av data fra kommunene og de skal kvalitetssikre tallene så langt det er mulig. SINTEF tar deretter over og utfører omfattende kvalitetskontroller og kommuniserer både med rådgivere for psykisk helse hos Fylkesmannen, de enkelte kommunene og med Helsedirektoratet. SINTEF korrigerer tall der det oppdages feil eller mangler. Kvalitetskontrollerte og korrigerte tall oversendes til SSB for publisering. Videre produserer SINTEF årsverksstatistikk og gjør omfattende analyser av datamaterialet. Tallene kobles med relevant og tilgjengelig informasjon både på kommunenivå og på spesialisthelsetjenestenivå. Det utføres både enkle og mer avanserte statistiske analyser basert på dette datagrunnlaget. Årsverkstallet som rapporteres skal være basert på en representativ uke mot slutten av året. Det skal tas utgangspunkt i en representativ uke, fortrinnsvis uke 46, når årsverk beregnes. Dersom situasjonen i uke 46 ikke var representativ, skal de velge en annen uke og legge inn merknad om dette i kommentarfeltet. Årsverk tar utgangspunkt i antall heltidsansatte pluss antall deltidsansatte omregnet til heltidsansatte. En tar med faste ansatte, ansatte i engasjementer og ekstrahjelper og vikarer hvis over 4 måneders varighet. Ansatte i svangerskapspermisjon og overtid tas ikke med. 2 KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. KOSTRA baseres på elektronisk innrapportering fra kommunene til SSB, samt på data fra en rekke andre kilder i og utenfor SSB. (Kilde: SSB) 12

17 3 Personell i kommunene og i spesialisthelsetjenesten I dette kapitlet ser vi først på de nasjonale tallene for både psykisk helsearbeid og psykisk helsevern. Her har vi samlet tallene fra 2007, 2008 og Deretter går vi ett nivå ned og presenterer tilsvarende tall for helseregionene i kapittel 3.2. Vi ser videre på de ulike helseforetaksområdene i 2009 i kapittel 3.3, mens vi til slutt ser på andel av totale årsverk i kommunene og i spesialisthelsetjenesten som brukes på tjenester og tiltak til barn og unge i kapittel 3.4. En del av bakgrunnstabellene er lagt til vedlegg. 3.1 Landet I 2009 var det årsverk i psykisk helsearbeid i kommunene, mens det var årsverk registrert i psykisk helsevern. Totalt beregnes det dermed at det brukes nær årsverk i tjenester og tiltak for mennesker med psykiske lidelser og vansker i norske helse- og omsorgstjenester. Det er brudd i tidsserien mellom 2008 og 2009 i personelltallene fra spesialisthelsetjenesten og det er dermed problematisk å se på utvikling over tid. Rapporteringen fra kommunene ble første gang gjennomført i Det er vanskelige anslag som skal gjøres, og det er naturlig at det tar noe tid før anslag blir til metode heller enn tilfeldig telling. Tallene er dermed ikke egnet til å gjøre særlige drøftinger basert på utviklingen over tid uten å korrigere for usikre tall. 3 Tabell 1 Antall årsverk i psykisk helsearbeidet i kommunen (PHA) og i psykisk helsevern (PHV). Landet. 2007, 2008 og 2009 Barn og unge Voksne Totalt Psykisk helsearbeid (PHA) Psykisk helsevern (PHV) Totalt antall årsverk Vi ser videre på hvordan totale årsverk prosentvis fordeles på kommunene og i spesialisthelsetjenesten, se tabell 2. Blant barn og unge utgjør årsverkene i kommunene om lag 44 prosent av totale årsverk, og andelen er stabil i perioden. Det er også stabilt innen tjenester og tiltak for voksne, mens totaltallene viser at tendensen er at det er en marginal økning i andel årsverk som utføres i kommunene. Det er likevel vanskelig å si om dette er en tendens, eller om det skyldes brudd i dataserien fra spesialisthelsetjenesten fra 2008 til I egen rapport om psykisk helsearbeid i kommunene som er under utarbeidelse, ser vi på utvikling fra 2008 og 2009 i ulike utvalg basert på hva kvalitetskontrollen har avdekket. Konklusjonen er at det er svært liten faktisk endring fra 2008 til 2009, med en estimert nedgang på 0,2 prosent totalt. Det er en økning på 0,3 prosent i årsverk innen tjenester og tiltak for voksne, mens det estimeres en nedgang på 1,8 prosent i årsverk i tjenester og tiltak til barn og unge. Tilsvarende analyser er ikke gjort for psykisk helsevern så vidt vi kjenner til. 13

18 Tabell 2 Årsverk i psykisk helsearbeidet i kommunen (PHA) og i psykisk helsevern (PHV) som andel av totale årsverk. Landet. 2007, 2008 og 2009 Barn og unge Voksne Totalt Psykisk helsearbeid (PHA) Psykisk helsevern (PHV) Totalt antall årsverk I tabell 3 har vi satt tallene fra tabell 1 i sammenheng med befolkningsgrunnlaget. I det kommunale psykiske helsearbeidet er det nær 25 årsverk per innbygger og dette er likt både for tjenester og tiltak rettet mot barn og unge og mot voksne. Forskjellen er større i spesialisthelsetjenesten, der det er 31 årsverk per innbygger 0-17 år i psykisk helsevern for barn og unge, og 42 årsverk per innbygger over 18 år i psykisk helsevern for voksne. Tabell 3 Antall årsverk per innbyggere i henholdsvis befolkningen 0-17 år (Barn og unge) og 18 år og eldre (Voksne). Landet. 2007, 2008 og 2009 Barn og unge Voksne Totalt Psykisk helsearbeid (PHA) 27,1 26,4 24,7 25,1 26,1 25,1 25,5 26,1 25,0 Psykisk helsevern (PHV) 33,7 34,1 31,1 46,2 45,3 42,2 43,3 42,7 39,6 Totalt PHA+PHV 60,7 60,5 55,8 71,2 71,3 67,2 68,8 68,8 64, PHV PHA Barn og unge Voksne Figur 1 Antall årsverk i det psykiske helsearbeidet i kommunen (PHA) og i det psykiske helsevernet (PHV) fordelt på barn og unge (BU), voksne (VO) og totalt. Landet. 2007, 2008 og 2009 Fra figur 1 ser vi tydelig nedgang i personellinnsatsen fra 2008 til Nedgangen er tydelig i psykisk helsevern. Som nevnt i kapittel 2.2 skyldes dette mest sannsynlig mangelfulle personelltall fra SSB for I det kommunale psykiske helsearbeidet er endringen marginal alle år, men en bør være oppmerksom på nedgangen som observeres i kommunene innen tjenester og tiltak rettet mot barn og unge. Kommunene mottok øremerkede midler gjennom hele perioden i Opptrappingsplanen ( ) men fra 2009 inngår midlene i rammeoverføringene 14

19 til kommunene. Psykisk helsearbeid må nå i større grad konkurrere med andre kommunale tjenester om midler som før var øremerket psykisk helsearbeid. 3.2 Helseregionene Tabell 4 Antall årsverk i det psykiske helsearbeidet i kommunene (PHA). Helseregion. 2007, 2008 og 2009 PHA_BU PHA_VO PHA Sør-Øst Vest Midt-Norge Nord Landet Tabell 5 Antall årsverk per innbyggere i henholdsvis befolkningen 0-17 år og 18 år og eldre i psykiske helsearbeid i kommunene (PHA). Helseregion. 2007, 2008 og 2009 PHA_BU PHA_VO PHA Sør-Øst 29,4 26,9 25,2 24,1 24,2 23,5 25,3 24,8 23,8 Vest 19,1 22,3 18,9 24,0 25,4 24,8 22,8 24,6 23,4 Midt-Norge 29,6 30,7 31,3 29,3 31,3 30,4 29,4 31,1 30,6 Nord 28,8 27,1 26,2 27,0 30,9 27,3 27,4 30,0 27,1 Landet 27,1 26,4 24,7 25,1 26,1 25,1 25,5 26,1 25,0 Tabell 6 Antall årsverk i det psykiske helsevernet i spesialisthelsetjenesten (PHV). Helseregion. 2007, 2008 og 2009 PHV_BU PHV_VO PHV Sør-Øst Vest Midt-Norge Nord Landet

20 Tabell 7 Antall årsverk per innbyggere i henholdsvis befolkningen 0-17 år og 18 år og eldre i psykiske helsevern (PHV). Helseregion. 2007, 2008 og 2009 PHV_BU PHV_VO PHV Sør-Øst 35,2 36,3 34,5 46,7 46,3 42,8 44,1 44,0 41,0 Vest 27,3 26,3 19,0 44,7 42,5 38,3 40,4 38,5 33,6 Midt-Norge 30,8 30,9 32,1 41,8 41,0 40,8 39,2 38,6 38,8 Nord 43,4 44,0 38,4 52,2 51,4 48,7 50,1 49,7 46,3 Landet 33,7 34,1 31,1 46,2 45,3 42,2 43,3 42,7 39,6 Tabell 8 Antall årsverk til sammen i det psykiske helsevernet i spesialisthelsetjenesten (PHV) og i det psykiske helsearbeidet i kommunene (PHA). Helseregion. 2007, 2008 og 2009 PHA_BU+ PHV_BU PHA_VO+ PHV_VO PHA+ PHV Sør-Øst Vest Midt-Norge Nord Landet Tabell 9 Antall årsverk per innbyggere i henholdsvis befolkningen 0-17 år og 18 år og eldre i psykisk helsearbeid (PHA) og i psykiske helsevern (PHV). Helseregion. 2007, 2008 og 2009 PHA_BU+ PHV_BU PHA_VO+ PHV_VO PHA+ PHV Sør-Øst 64,6 63,2 59,7 70,8 70,5 66,3 69,4 68,8 64,8 Vest 46,4 48,6 37,9 68,7 67,9 63,1 63,2 63,2 57,0 Midt-Norge 60,4 61,5 63,3 71,1 72,2 71,2 68,6 69,8 69,4 Nord 72,2 71,1 64,6 79,2 82,3 76,0 77,5 79,7 73,4 Landet 60,7 60,5 55,8 71,2 71,3 67,2 68,8 68,8 64,6 Som forklart i kapittel 2.2 har tallene for psykisk helsevern brudd i tidsserien fra 2008 til 2009 for flere av helseregioner. Med forbehold om dette, illustrer vi tallene for de ulike helseregionene i de fire påfølgende figurene. 16

21 PHV PHA Barn og unge Voksne Kilde: Helsedirektoratet og SINTEF Figur 2 Antall årsverk per innbygger i det psykiske helsearbeidet i kommunene (PHA) og i det psykiske helsevernet (PHV) fordelt på barn/unge og voksne. Helseregion Sør-Øst. 2007, 2008 og Barn og unge Voksne PHV PHA Kilde: Helsedirektoratet og SINTEF Figur 3 Antall årsverk per innbygger i det psykiske helsearbeidet i kommunene (PHA) og i det psykiske helsevernet (PHV) fordelt på barn/unge og voksne. Helseregion Vest. 2007, 2008 og

22 PHV PHA Barn og unge Voksne Kilde: Helsedirektoratet og SINTEF Figur 4 Antall årsverk per innbygger i det psykiske helsearbeidet i kommunene (PHA) og i det psykiske helsevernet (PHV) fordelt på barn/unge og voksne. Helseregion Midt-Norge 2007, 2008 og Barn og unge Voksne PHV PHA Kilde: Helsedirektoratet og SINTEF Figur 5 Antall årsverk per innbygger i det psykiske helsearbeidet i kommunene (PHA) og i det psykiske helsevernet (PHV) fordelt på barn/unge og voksne. Helseregion Nord-Norge. 2007, 2008 og Årsverksinnsatsen totalt går ned i alle helseregionene med unntak av i Midt-Norge, der vi observerer en økning. I kommunene går særlig årsverksinnsatsen for barn og unge ned i helseregion Sør-Øst. På grunn av usikkerhet knyttet tall fra spesialisthelsetjenesten, diskuteres ikke utviklingen ytterligere. 18

23 3.3 Helseforetakene I det følgende presenteres personelltall for det psykiske helsearbeidet i kommunen og det psykiske helsevernet aggregert på helseforetaksområdeinndelingen. Fordi det har vært endringer i institusjonsstrukturen i spesialisthelsetjenesten, ser vi ikke på endring over tid på foretaksnivå. Da hadde vi måttet brukt institusjonsstrukturen for 2009 på 2007 og 2008 tallene. For kommunene gjøres dette i egen rapport (Ose et al., 2010b). Tabell 10 Antall årsverk og antall årsverk per innbygger 0-17 år i tjenester og tiltak til barn og unge (BU) i psykisk helsearbeid (PHA) og i psykiske helsevern (PHV), Helseforetaksområde Antall årsverk Antall årsverk per innbyggere 0-17 år PHA_BU PHV_BU Totalt PHA_BU PHV_BU Totalt Sykehuset Østfold HF-område ,8 25,2 53,9 Akershus ekskl. Grorud/Stovner ,4 43,0 64,4 Oslo og Follo inkl Grorud/Stovner ,3 39,9 58,2 Sykehuset Innlandet HF-område ,2 34,4 67,6 Vestre Viken HF-område ,9 34,1 57,0 Sykehuset i Vestfold HF-område ,1 37,1 65,2 Sykehuset Telemark HF-område ,5 25,3 66,9 Sørlandet sykehus HF-område ,2 30,4 53,6 Helse Stavanger HF-område ,8 20,1 38,9 Helse Fonna HF-område ,4 25,2 43,6 Helse Bergen HF-område ,4 12,2 30,7 Helse Førde HF-område ,2 20,7 42,9 Helse Sunnmøre HF-område ,7 26,8 57,5 Helse Nord-Møre og Romsdal HF-område ,9 34,8 66,7 St. Olavs Hospital HF-område ,0 32,8 63,8 Helse Nord-Trøndelag HF-område ,9 32,5 64,4 Helgelandssykehuset HF-område ,5 35,2 56,7 Nordlandssykehuset HF-område ,9 42,6 80,5 Univ. sykehuset i Nord-Norge HF-område ,6 32,2 52,9 Helse Finmark HF-område ,6 51,8 76,5 Totalt ,7 31,1 55,8 Kilde: Helsedirektoratet og SINTEF Vi ser fra tabell 10 at Helse Bergen HF-område ligger lavest med 30,7 årsverk per innbygger 0-17 år, men her er datagrunnlaget usikkert. Nordlandssykehuset HF-område ligger desidert høyest med i overkant av 80 årsverk per innbygger 0-17 år. Foretaksområdene i Helseregion Vest ligger generelt lavest. Innen psykisk helsearbeid ligger kommune i opptaksområdet Oslo og Follo inkl Grorud og Stovener lavest, sammen med opptaksområdene rundt Helse Fonna, Helse Bergen og Helse Stavanger. Høyest ligger kommunene rundt Nordlandssykehuset og sykehuset Telemark. I spesialisthelsetjenesten ligger Helse Bergen i 2009 langt under de andre helseforetakene med kun 12,2 årsverk per innbygger 0-17 år etterfulgt av Helse Stavanger og Helse Førde, men igjen, her er datagrunnlaget mangelfullt. I spesialisthelsetjenesten er årsverksinnsatsen i tjenester til barn og unge høyest i Helse Finnmark med 51,8 årsverk per innbygger 0-17 år. 19

24 Tabell 11 Antall årsverk og antall årsverk per innbygger over 18 år i tjenester og tiltak til voksne (VO) i psykisk helsearbeid (PHA) og i psykiske helsevern (PHV). Helseforetaksområde Antall årsverk Antall årsverk per innbygger over 18 år PHA_VO PHV_VO TOTALT PHA_VO PHV_VO TOTALT Sykehuset Østfold HF-område ,8 37,4 60,2 Akershus HF-område ,1 36,1 52,2 Oslo universitetssykehus HF-område ,0 48,4 66,4 Lovisenberg HF-område ,4 52,4 74,8 Diakonhjemmet HF-område ,7 48,2 58,9 Sykehuset Innlandet HF-område ,8 45,3 74,1 Vestre Viken HF-område ,3 38,1 64,4 Sykehuset i Vestfold HF-område ,7 39,0 60,7 Sykehuset Telemark HF-område ,2 48,3 89,6 Sørlandet sykehus HF-område ,5 39,9 65,4 Helse Stavanger HF-område ,9 41,9 65,8 Helse Fonna HF-område ,7 46,5 73,2 Helse Bergen HF-område ,8 33,3 55,1 Helse Førde HF-område ,7 42,2 77,9 Helse Sunnmøre HF-område ,9 30,8 58,7 Helse Nord-Møre og Romsdal HF-område ,6 42,6 76,2 St. Olavs Hospital HF-område ,5 45,7 78,2 Helse Nord-Trøndelag HF-område ,3 36,3 61,5 Helgelandssykehuset HF-område ,4 32,8 57,2 Nordlandssykehuset HF-område ,8 52,1 80,8 Univ. sykehuset i Nord-Norge HF-område ,2 50,8 78,0 Helse Finmark HF-område ,0 60,5 88,5 Totalt ,1 42,2 67,2 Kilde: Helsedirektoratet og SINTEF I tjenester og tiltak til voksne totalt er årsverksinnsatsen per innbygger over 18 år lavest i Akershus HF-område, etterflulgt av Helse Bergen HF-område (usikker) og Helgelandssykehuset HF-område. Høyest ligger Sykehuset Telemark HF-område sammen med Helse Finnmark og Nordlandssykehuset. Årsverksinnsatsen i psykisk helsearbeid er lavest i opptaksområdet til Diakonhjemmet HF-område og i Akershus og Oslo. Den høyeste årsverksinnsatsen finner vi i kommune som utgjør opptaksområdet til Sykehuset Telemark og Helse Førde. I spesialisthelsetjenesten er den laveste ressursinnsatsen målt i antall årsverk å finne i Helse Sunnmøre, Helgelandssykehuset og Bergen HFområde. Høyest ligger Helse Finnmark HF-område med i overkant av 60 årsverk per innbygger over 18 år. I tabell 12 ser vi på total årsverksinnsats både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Når vi ser voksne og barn/unge i sammenheng bruker vi som nevnt over HF-inndelingen for barn og unge der noen HF-områder er slått sammen grunnet for høyt aggregeringsnivå på data fra psykisk helsevern, barn og unge. 20

25 Tabell 12 Antall årsverk og antall årsverk per innbygger i tjenester og tiltak til barn og unge (BU) og til voksne (VO) i psykisk helsearbeid (PHA) og i psykiske helsevern (PHV). Helseforetaksområde Helseregion Sør-Øst Psykisk helsearbeid Psykisk helsevern PHA_BU PHA_VO PHA PHV_BU PHV_VO PHV Totalt Sykehuset Østfold HF-område 28,8 22,8 24,1 25,2 37,4 34,6 58,8 Akershus ekskl. Grorud/Stovner 21,4 15,7 17,1 43,0 34,1 36,3 53,4 Oslo og Follo inkl Grorud/Stovner 18,3 17,4 17,6 39,9 48,9 47,0 64,6 Sykehuset Innlandet HF-område 33,2 28,8 29,7 34,4 45,3 43,0 72,7 Vestre Viken HF-område 22,9 26,3 25,5 34,1 38,1 37,2 62,7 Sykehuset i Vestfold HF-område 28,1 21,7 23,1 37,1 39,0 38,6 61,7 Sykehuset Telemark HF-område 41,5 41,2 41,3 25,3 48,3 43,4 84,7 Sørlandet sykehus HF-område 23,2 25,5 24,9 30,4 39,9 37,6 62,5 Helseregion Vest Helse Stavanger HF-område 18,8 23,9 22,6 20,1 41,9 36,4 59,0 Helse Fonna HF-område 18,4 26,7 24,7 25,2 46,5 41,2 65,9 Helse Bergen HF-område 18,4 21,8 21,0 12,2 33,3 28,4 49,4 Helse Førde HF-område 22,2 35,7 32,5 20,7 42,2 37,1 69,6 Helseregion Midt-Norge Helse Sunnmøre HF-område 30,7 27,9 28,6 26,8 30,8 29,9 58,4 Helse Nord-Møre og Romsdal HF-område 31,9 33,6 33,2 34,8 42,6 40,8 74,1 St. Olavs Hospital HF-område 31,0 32,5 32,2 32,8 45,7 42,8 75,0 Helse Nord-Trøndelag HF-område 31,9 25,3 26,8 32,5 36,3 35,4 62,2 Helseregion Nord Helgelandssykehuset HF-område 21,5 24,4 23,7 35,2 32,8 33,3 57,1 Nordlandssykehuset HF-område 37,9 28,8 30,9 42,6 52,1 49,9 80,8 Univ. sykehuset i Nord-Norge HF-område 20,6 27,2 25,7 32,2 50,8 46,6 72,3 Helse Finmark HF-område 24,6 28,0 27,2 51,8 60,5 58,5 85,7 Totalt 24,7 25,1 25,0 31,1 42,2 39,6 64,6 Kilde: Helsedirektoratet og SINTEF I siste kolonne i tabell 12 fremkommer den totale årsverksinnsatsen i helseforetaksområdene. Lavest ligger Helse Bergen, med under 50 årsverk totalt per innbygger. Akershus ekskl Grorud og Stovner ligger nest lavest med 53,4 årsverk per innbygger. I den andre enden finner vi Nordlandssykehuset, Sykehuset Telemark og Helse Finnmark HF-område alle med over 80 årsverk per innbygger. For en dypere analyse av årsverksinnsatsen i det psykiske helsearbeidet generelt, vises det til kapittel 6 i Ose et al. (2009). Her går det blant annet fram at de kommunene som bruker flest årsverk per innbygger er små, spredtbygde kommuner med over gjennomsnittlig etterspørsel etter kommunale tjenester i psykisk helsearbeid. Den viktigste etterspørselsfaktoren for disse tjenestene er andel uføre med psykiatrisk diagnose i kommunen. Funnene bekreftes i Bjørkeng (2009), som har sett spesielt på kommunenes prioritering av psykisk helsearbeid for barn og unge. I de tre neste figurene viser vi avvik fra gjennomsnittet for hhv tjenester til barn og unge, voksne og totalt. 21

26 Helseregion Sør-Øst Sykehuset Østfold HF-område Akershus ekskl. Grorud/Stovner Oslo og Follo inkl Grorud/Stovner Sykehuset Innlandet HF-område Vestre Viken HF-område Sykehuset i Vestfold HF-område Sykehuset Telemark HF-område Sørlandet sykehus HF-område Helseregion Vest Helse Stavanger HF-område Helse Fonna HF-område Helse Bergen HF-område Helse Førde HF-område Helseregion Midt-Norge Helse Sunnmøre HF-område Helse Nord-Møre og Romsdal HF-område St. Olavs Hospital HF-område Helse Nord-Trøndelag HF-område Helseregion Nord Helgelandssykehuset HF-område Nordlandssykehuset HF-område Univ. sykehuset i Nord-Norge HF-område Helse Finmark HF-område PHA_BU PHV_BU Kilde: Helsedirektoratet og SINTEF Figur 6 Avvik fra gjennomsnittet i antall årsverk per innbyggere i alderen 0-17 år i det psykiske helsearbeidet i kommunen for barn og unge (PHA_BU) og i det psykiske helsevernet for barn og unge (PHV_BU). Helseforetaksområder Fra figur 6 ser vi igjen at årsverksinnsatsen i tjenester både i kommunene og spesialisthelsetjenesten i Helseregion Vest ligger under gjennomsnittet, mens det motsatte er tilfelle i Helseregion Midt-Norge med ett unntak. 22

27 Helseregion Sør-Øst Sykehuset Østfold HF-område Akershus ekskl. Grorud/Stovner Oslo og Follo inkl Grorud/Stovner Sykehuset Innlandet HF-område Vestre Viken HF-område Sykehuset i Vestfold HF-område Sykehuset Telemark HF-område Sørlandet sykehus HF-område Helseregion Vest Helse Stavanger HF-område Helse Fonna HF-område Helse Bergen HF-område Helse Førde HF-område Helseregion Midt-Norge Helse Sunnmøre HF-område Helse Nord-Møre og Romsdal HF-område St. Olavs Hospital HF-område Helse Nord-Trøndelag HF-område Helseregion Nord Helgelandssykehuset HF-område Nordlandssykehuset HF-område Univ. sykehuset i Nord-Norge HF-område Helse Finmark HF-område PHA_VO PHV_VO Kilde: Helsedirektoratet og SINTEF Figur 7 Avvik fra gjennomsnittet i antall årsverk per innbyggere i alderen 18 år og eldre i det psykiske helsearbeidet i kommunen for voksne (PHA_VO) og i det psykiske helsevernet for voksne (PHV_VO). Helseforetaksområder Bildet er noe mer usystematisk i tjenester til voksne, jf figur 7. Helseregion Nord ligger med unntak av Helgelandssykehuset HF-område over gjennomsnittet. Sykehuset Telemark skiller seg ut med en stor ressursinnsats i det kommunale psykiske helsearbeidet. I psykisk helsearbeid har kommunene i Telemark alltid ligget godt over andre kommuner og dette kan ha sammenheng med måten årsverkene beregnes på i disse kommunene, men gjennom kvalitietskontrollen kommer det frem at de mener at de følger veiledningen og at tallene er riktige. Vi ser også fra figuren at Sykehuset Telemark HF-område ligger over gjennomsnittet i spesialisthelsetjenesten (PHV_VO). 23

28 Helseregion Sør-Øst Sykehuset Østfold HF-område Akershus ekskl. Grorud/Stovner Oslo og Follo inkl Grorud/Stovner Sykehuset Innlandet HF-område Vestre Viken HF-område Sykehuset i Vestfold HF-område Sykehuset Telemark HF-område Sørlandet sykehus HF-område Helseregion Vest Helse Stavanger HF-område Helse Fonna HF-område Helse Bergen HF-område Helse Førde HF-område Helseregion Midt-Norge Helse Sunnmøre HF-område Helse Nord-Møre og Romsdal HF-område St. Olavs Hospital HF-område Helse Nord-Trøndelag HF-område Helseregion Nord Helgelandssykehuset HF-område Nordlandssykehuset HF-område Univ. sykehuset i Nord-Norge HF-område Helse Finmark HF-område PHA PHV Kilde: Helsedirektoratet og SINTEF Figur 8 Avvik fra gjennomsnittet i antall årsverk per innbyggere i det psykiske helsearbeidet i kommunen (PHA) og i det psykiske helsevernet (PHV) totalt. Helseforetaksområder Figur 8 viser årsverksinnsats i psykisk helsearbeid og i spesialisthelsetjenesten som avvik fra gjennomsnittet i landet. Bildet som fremkommer er en kombinasjon av det som vises i figur 6 og figur 7. 24

29 Helseregion Sør-Øst Sykehuset Østfold HF-område Akershus ekskl. Grorud/Stovner Oslo og Follo inkl Grorud/Stovner Sykehuset Innlandet HF-område Vestre Viken HF-område Sykehuset i Vestfold HF-område Sykehuset Telemark HF-område Sørlandet sykehus HF-område Helseregion Vest Helse Stavanger HF-område Helse Fonna HF-område Helse Bergen HF-område Helse Førde HF-område Helseregion Midt-Norge Helse Sunnmøre HF-område Helse Nord-Møre og Romsdal HF-område St. Olavs Hospital HF-område Helse Nord-Trøndelag HF-område Helseregion Nord Helgelandssykehuset HF-område Nordlandssykehuset HF-område Univ. sykehuset i Nord-Norge HF-område Helse Finmark HF-område Totalt PHA PHV Kilde: Helsedirektoratet og SINTEF Figur 9 Antall årsverk totalt per innbygger i kommunalt psykisk helsearbeid (PHA) og i psykisk helsevern (PHV). Helseforetaksområder I figur 9 har vi illustrert den totale årsverksinnsatsen i kommunene og spesialisthelsetjenesten for hvert av HF-ene. I neste avsnitt ser vi nærmere på andel av årsverkene som går til barn og unge i ulike nivåer av tjenestene. 25

30 3.4 Andel årsverk til barn og unge Hvert 5. årsverk innen tjenester og tiltak til mennesker med psykiske lidelser og vansker går til barn og unge, se tabell 13. I kommunene går nå 23 prosent av årsverkene til tjenester og tiltak til barn og unge og i spesialisthelsetjenesten går om lag 18 prosent til tjenester til barn og unge. Fra tabell 13 ser vi også at andel av årsverkene som går til barn og unge har gått noe ned i kommunene, men er stabil i spesialisthelsetjenesten. Tallene er illustrert i figur 10. Tabell 13 Andel av årsverkene som går til tjenester og tiltak til barn og unge innen psykisk helsearbeidet i kommunen (PHA) og i psykisk helsevern (PHV). Landet. 2007, 2008 og 2009 Andel av tjenestene til barn og unge (prosent) Psykisk helsearbeid (PHA) Psykisk helsevern (PHV) Totalt antall årsverk % 23.3% 22.6% 18.1% 18.4% 17.9% 20.5% 20.2% 19.7% PHA PHV Totalt 2009 Figur 10 Prosentvis andel av årsverkene som går til tjenester og tiltak for barn og unge i det psykiske helsearbeidet i kommunen (PHA) og i det psykiske helsevernet (PHV) og totalt. Landet. 2007, 2008 og 2009 Tabell 14 viser de samme tallene fordelt på helseregionene. Det er noe variasjon mellom helseregionene og særlig ser vi igjen at Helse Vest bruker en lav andel av årsverkene i spesialisthelsetjenesten på barn og unge. Her må vi igjen ta forbehold om mangelfulle data fra spesialisthelsetjenesten. I kommunene går andel av årsverkene som går til barn og unge ned, og nedgangen skjer særlig i Sør-Øst og i Nord. 26

31 Tabell 14 Prosentvis andel av årsverkene som går til tjenester og tiltak for barn og unge i det psykiske helsearbeidet i kommunen (PHA) og i det psykiske helsevernet (PHV) og totalt. Landet. 2007, 2008 og PHA PHV Totalt Sør-Øst Vest Midt-Norge Nord Landet Kilde: Helsedirektoratet og SINTEF Tabell 15 viser andel av årsverkene som går til barn og unge i hhv psykisk helsearbeid og i psykisk helsevern i helseforetaksområdene. Tabell 15 Prosentvis andel av årsverkene som går til tjenester og tiltak for barn og unge i det psykiske helsearbeidet i kommunen (PHA) og i det psykiske helsevernet (PHV). Helseforetaksområde Sykehuset Østfold HF-område Akershus ekskl. Grorud/Stovner Oslo og Follo inkl Grorud/Stovner Sykehuset Innlandet HF-område Vestre Viken HF-område Sykehuset i Vestfold HF-område Sykehuset Telemark HF-område Sørlandet sykehus HF-område Helse Stavanger HF-område Helse Fonna HF-område Helse Bergen HF-område Helse Førde HF-område Helse Sunnmøre HF-område Helse Nord-Møre og Romsdal HF-område St. Olavs Hospital HF-område Helse Nord-Trøndelag HF-område Helgelandssykehuset HF-område Nordlandssykehuset HF-område Univ. sykehuset i Nord-Norge HF-område Helse Finmark HF-område Totalt Kilde: Helsedirektoratet og SINTEF I psykisk helsearbeid har kommunene i opptaksområdet til Helse Førde, Universitetssykehuset i Nord-Norge og Helse Fonna HF den laveste andelen av årsverkene som går til barn og unge. Kommunene som hører til Helse Nord- Trøndelag, Nordlandssykehuset og Akershus ekskl Grorud HF-område har bruker nær 30 prosent av årsverkene til barn og unge. I spesialisthelsetjenesten er andel årsverk som går til tjenester til barn og unge lavest i Helse Bergen HF med 10 prosent (usikker). Høyest ligger Akershus ekskl. Grorud og Stovner HF-område der nær 30 prosent av årsverkene går til tjenester til barn og unge. PHA PHV 27