Hva har opptrappingsplanen bidratt til?

Transkript

1 Hva har opptrappingsplanen bidratt til? Har man fått til det som ble lovet? Johan Håkon Bjørngaard, SINTEF Helse Helse 1

2 Tema Mål i opptrappingsplanen kvantitative mål Det psykiske helsevernet for voksne for barn og unge Sammenlikning med somatikk Psykisk helsearbeid i kommunene Utfordringer videre Helse 2

3 Mål psykisk helsevern for barn og unge Måltall: Antall døgnplasser økes fra ca. 300 til ca Behovet er senere nedjustert til 400. Resultat: Så langt er netto tilvekst 41 plasser siden 1998, 66 plasser færre enn måltallet. 2/3 av ressursøkningen skulle gå til døgn- og dagavdelinger Resultat: 37 prosent av personelløkningen har gått dit Måltall: 400 flere fagårsverk i poliklinisk virksomhet. Resultat: Antall fagårsverk har økt med 773, nær en dobling av kapasiteten, og nær det dobbelte av måltallet. Helse 3

4 Dekningsgrad i det psykiske helsevernet for barn og unge. Etter region ,0 6,0 6,0 6,3 Dekningsg grad BUP 5,0 4,0 3,0 2,0 3,0 2,1 2,0 1,6 4,1 2,8 2,7 2,4 2,1 4,4 4,3 3,9 3,5 4,7 4,5 4,1 3,5 Sør-Øst Vest Midt-Norge Nord Landet 1,0 1,4 0, År Datakilde: NPR og SSB Helse 4

5 Mål produktivitet i poliklinikkene Økning på 50 prosent Tiltak per behandler i poliklinikkene for barn og unge Konsultasjoner per behandler i poliklinikkene for voksne Ingen spesifikke krav til økning i antall behandlede pasienter per behandler Men planens intensjon Helse 5

6 Prosent endring i produktivitet fra 1998 Tiltak per fagårsverk, PHV-BU Tiltak per pasient, PHV-BU Pasienter per fagårsverk, PHV-BU Konsultasjoner per fagårsverk, PHV-V Prosent endring fr ra Helse 6

7 Mål psykisk helsevern for voksne MÅL: 2300 flere årsverk, Resultat: Om lag 3000 nye årsverk MÅL: 50 prosent flere konsultasjoner, dvs totalt konsultasjoner Resultat: I 2007 var det i alt konsultasjoner en vekst på 108 prosent Helse 7

8 Mål psykisk helsevern for voksne Totalt 2040 døgnplasser ved DPS Totalt 3100 døgnplasser ved sykehus Redusert antall sykehjemsplasser Men lavere reduksjon enn veksten i DPS-plasser Personellfaktoren ved DPS (årsverk per plass) skulle økes Innslaget av fagutdannet personell ved DPS skulle øke Helse 8

9 DPS versus sykehus Utgangspunkt i institusjonenes funksjon og spesialiseringsgrad Sykehus: omfatter i hovedsak virksomhet med ett helseforetak eller en region som opptaksområde og som yter spesialisert behandling DPS: gjelder institusjoner som har et avgrenset opptaksområde hvor de skal yte allmennpsykiatrisk hjelp på ulike omsorgsnivå Helse 9

10 Døgnplasser etter institusjonstype. Psykisk helsevern for voksne Sykehus DPS Sykehjem oa Helse 10

11 Beleggsprosent etter institusjonstype. Psykisk helsevern for voksne Sykehus DPS Beleggspro osent Helse 11

12 Ressursinnsats etter institusjonstype. Psykisk helsevern for voksne Årsverk døgn/dag PHV-Voksne Årsverk poliklinikk PHV-Voksne Døgnplasser PHV-Voksne fra 1998 Prosent endring Helse 12

13 Personellfaktor og behandlerfaktor(universitet/høyskole). Psykisk helsevern for voksne Personellfaktor, sykehus Behandlerfaktor, sykehus Personellfaktor, DPS Behandlerfaktor, DPS fra 1998 Prosent endring 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 3,7 2,7 2,8 2,1 1,7 1,4 1,5 0, Helse 13

14 Tvangsinnleggelser MÅL: Mest mulig frivillighet Ikke særlig konkret Forventning om nedgang Helse 14

15 Utvikling vedtak om tvangsinnleggelser :rater per voksne innb (ekskl institusjonsoverføringer) Tvungent psykisk helsevern og tvungen undersøkelse for voksne 24,0 22,0 20,0 20,6 18,0 18,7 19,4 18,6 Antall per voksn ne innb 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 16,5 16,6 6,0 4,0 2,0 0, Helse 15

16 Vedtak om tvungen undersøkelse/tvungent psykisk helsevern per voksne innbyggere, 2007 (ekskl institusjonsoverføringer) Førde 6 Innlandet 10 Buskerud 11 Telemark 15 Nordland 15 Sykehuso område Vestfold Gjennomsnitt Ullevål og Aker Stavanger Blakstad Haukeland 21 Troms og Finnmark 22 Akershus 23 Østfold 27 Sørlandet Antall per voksne innbyggere Helse 16

17 Opptrapping? Somatikk Aktivitet- og rammefinansiert Uttalt mål om å bremse kostnadsvekst Det psykiske helsevernet Rammefinansiert Øremerking Uttalt mål om vekst Krav om større vekst enn somatikk for de siste åra Hvem har hatt størst vekst? Helse 17

18 Utvikling driftskostnader Somatikk PHV-Totalt Prosent økning fra Helse 18

19 Utvikling driftskostnader Somatikk PHV-Barn og unge PHV-Voksne Prosent økning fra Helse 19

20 Utvikling fagårsverk (høyskole-/universitetsutdanning) Fagårsverk, Somatikk Fagårsverk, PHV Prosent økning fra Helse 20

21 St meld nr 25 ( ) Åpenhet og helhet: Svakhetene i kommunale tilbud skyldtes hovedsaklig: Mangelfulle ressurser Mangelfulle kunnskaper om behovene Mangelfulle kunnskaper om hvilke tilbud som bør finnes i kommunene for å imøtekomme behovene Helse 21

22 Økning i antall årsverk fra 1998 finansiert over øremerkede midler til kommunene (psykisk helsearbeid) Voksne Barn og unge Mål Helse 22

23 Kommunale omsorgsboliger for mennesker med psykiske lidelser Alle godkjent av husbanken allerede i 2004 Press i boligmarkedet Press i byggemarkedet Lang saksbehandlingstid Kartlegginger har vist et fortsatt stort udekket behov Planlagt økning Faktisk vekst til 2007 Reduksjon psykiatriske sykehjemsplasser Helse 23

24 Oppsummering Kraftig ressursvekst til det psykiske helsevernet Men større utgiftsvekst i somatikken Betydelig omstrukturering av tjenestene Men fortsatt stort press på sykehustjenestene 140 prosent vekst i antall barn og unge som får hjelp Fortsatt udekket behov (lang ventetid) Store geografiske forskjeller på de fleste indikatorer for både aktivitet og ressursinnsats Helse 24

25 Oppsummering Ressursveksten har ikke redusert antall tvangsinnleggelser Behov for andre spesifikke tiltak for pasienter med mest alvorlige lidelsene? Ambulant virksomhet Bedre samhandling Kraftig vekst i kommunene Men fortsatt udekkede behov Helse 25

26 Hva skjer når øremerking forsvinner? Til tross for knallhard politisk styring har somatikk vokst mest Sterk vekst i kommunene Men hva skjer når alt finansieres over ramme? Kamp om midlene med andre gode formål, (eldre, samferdsel, rus, barnehager, osv Helse 26

27 Hva skjer når øremerking forsvinner? Autonomi er politisk mantra både for kommuner og RHF Rusreformen Krever både oppmerksomhet og ressurser Er det fortsatt vilje til å satse på psykisk helse? Til fortsatt politisk og administrativ styring? Overvåkning og oppfølging? Helse 27

28 Samhandling er kanskje den største utfordringen? Alvorlighet PHV-barn og unge PHV-voksne Døgnbehandling Poliklinikk Primærhelsetjeneste NAV Etc Tid Helse 28

29 Målene er satt etter tjenestens organisering Alvorlighet PHV-barn og unge PHV-voksne Døgnbehandling Poliklinikk Primærhelsetjeneste NAV Etc Tid Helse 29

30 Målene er satt etter tjenestens organisering Alvorlighet PHV-barn og unge PHV-voksne Døgnbehandling Poliklinikk Primærhelsetjeneste NAV Etc Tid Helse 30

31 Men reflekterer målene individenes behov for helhetlige tilbud? Alvorlighet PHV-barn og unge PHV-voksne Døgnbehandling Poliklinikk Primærhelsetjeneste NAV Etc Tid Helse 31

32 Litteratur finnes på denne nettsiden Rapporter kan lastes ned på denne nettsiden, eller bestilles fra vår bibliotekar: Helse 32