Rapport. Samdata IS spesialisthelsetjenesten 2010

Transkript

1 Rapport IS-1921 Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

2 Heftets tittel: Samdata spesialisthelsetjenesten 2010 Utgitt: September 2011 Bestillingsnummer: IS-1921 ISBN-nr.: Utgitt av: Redaktør: Forfattere: Helsedirektoratet Avdelingsdirektør Beate M. Huseby, Avdeling økonomi og analyse Inger Johanne Gjøen (kostnader og finansiering) Ingrid Børset Sundet (personell) Marit Pedersen (kostnader, finansiering, produktivitet) Marit Sitter (psykisk helse barn og unge) Ola Kindseth (somatikk) Per Bernhard Pedersen (psykisk helsevern for voksne) Ragnild Bremnes (kostnader og finansiering) Solfrid Lilleeng (TSB) Turi Saltnes (somatikk) Postadresse: Besøksadresse: Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Sluppenveien 12 C, 7037 Trondheim Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Heftet kan bestilles hos: Helsedirektoratet v/ Trykksaksekspedisjonen e-post: Tlf.: Faks: Ved bestilling, oppgi bestillingsnummer: IS-1921 Grafisk design: Trykkeri: Kursiv Media AS Andvord Grafisk AS

3 Forord Spesialisthelsetjenesten er en stor og betydningsfull del av den offentlige helsetjenesten i Norge. Det bevilges og brukes rundt 100 milliarder årlig for å tilby befolkningen en best mulig spesialisthelsetjeneste. SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2010 gir informasjon om hva disse pengene brukes til, og hvordan de blir fordelt mellom ulike sektorer og regioner. Rapporten inneholder informasjon om ressursinnsatsen, bruken av tjenestene og utnyttingen av ressursene. Vår ambisjon er at rapporten skal være til nytte for de som planlegger, vurderer og treffer beslutninger i helse- og omsorgssektoren. Rapporten gir både en oversikt over generelle utviklingstrekk i spesialisthelsetjenesten, og mulighet til å sammenligne og vurdere utviklingen i egen region eller eget foretak med andre tilsvarende enheter. For at rapporten til enhver tid skal kunne bidra med relevante styringsindikatorer ønsker Helsedirektoratet en løpende dialog med sektoren om innhold og utforming av rapporten. Rapporten inneholder tall og analyser på nasjonalt, regionalt og foretaksnivå for hele spesialisthelsetjenesten. I tillegg vil grunnlagsdata bli publisert på våre nettsider helsedirektoratet.no/statistikk/samdata. SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2010 er utarbeidet av Helsedirektoratet. Frem til har SAMDATA-rapportene vært utarbeidet av SINTEF Helsetjenesteforskning etter oppdrag fra Helsedirektoratet. De pasientdata som brukes i rapporten er innsamlet og kvalitetskontrollert av Norsk pasientregister (NPR) i Helsedirektoratet. Data for senger, døgn- og dagplasser, kostnader og finansiering er samlet inn av Statistisk sentralbyrå (SSB) og kvalitetssikret og tilrettelagt for SAMDATA sitt formål av Helsedirektoratet. Personelltall og befolkningstall er levert av SSB. Vi takker SSB for et godt samarbeid. Personelltall for poliklinikkene i det psykiske helsevernet og rusbehandling er innsamlet av Helsedirektoratet. Helsedirektoratet, september 2011 Bjørn-Inge Larsen Helsedirektør

4 Innhold Forord... 1 Innhold... 2 Innledning... 6 Del 1 Nasjonale og regionale utviklingstrekk Oppsummering og nasjonale nøkkeltall Kostnader i spesialisthelsetjenesten Oppsummering Datagrunnlag Pensjonskostnadene Pensjonskostnadene og effekt på deflator Nasjonal utvikling Regional utvikling Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Økning eller reduksjon i regionale kostnadsforskjeller? Kostnadsandeler Kostnader per innbygger Bruk av spesialisthelsetjenester Oppsummering hovedtrekk i bruk av spesialisthelsetjenester Bruk av spesialisthelsetjenester Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Prioritering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Øker eller minker de regionale forskjellene? Datagrunnlag Registreringsendringer av somatisk aktivitet Tabeller... 47

5 Del 2 Somatiske spesialisthelsetjenester Aktivitet og kostnader i somatisk spesialisthelsetjeneste Nasjonale og regionale utviklingstrekk Kostnad per DRG-poeng utviklingstrekk Kostnad per DRG-poeng nivåforskjeller Kostnad per liggedøgn sterk vekst i Helse Midt-Norge Kostnad per DRG-poeng, regionale og lokale utviklingstrekk Datagrunnlag og definisjoner Aktivitet Kostnader Tabeller Aktivitet i helseforetakene Regionale utviklingstrekk Datagrunnlag og definisjoner Kostnader og finansiering somatisk spesialisthelsetjeneste Nasjonale utviklingstrekk Regionale utviklingstrekk Definisjoner og datagrunnlag Kostnader og finansiering nasjonale tall Kostnader regionale tall Finansiering regionale tall Regionale tall, kostnader og finansiering per innbygger Utvikling i personell og senger i somatisk spesialisthelsetjeneste Nasjonale utviklingstrekk Regionale utviklingstrekk Lokale utviklingstrekk Om datagrunnlaget og definisjoner Tabeller Bruk av somatiske spesialist helsetjenester Nasjonale utviklingstrekk Regionale utviklingstrekk Datagrunnlag og definisjoner Pasientstrømmer i somatisk spesialisthelsetjeneste Nasjonale utviklingstrekk Regionale utviklingstrekk Datagrunnlag Rehabilitering innen spesialisthelsetjenesten Nasjonale hovedtall Regionale hovedtall Institusjonsbasert rehabilitering Poliklinisk rehabilitering Begreper og datagrunnlag Tabeller...123

6 Del 3 Det psykiske helsevernet Produktivitet i psykisk helsevern Nasjonale og regionale utviklingstrekk Datagrunnlag og definisjoner Tabeller: Produktivitetsutvikling ved poliklinikker i det psykiske helsevernet for barn og unge Tabeller: Produktivitetsutvikling ved poliklinikker i det psykiske helsevernet for voksne Tabeller: Produktivitetsutvikling ved døgnavdelinger i det psykiske helsevernet for voksne Tabeller: Kostnad per liggedøgn og per utskrivning i det psykiske helsevernet for voksne Kostnader og finansiering i det psykiske helsevernet Nasjonale utviklingstrekk Regionale utviklingstrekk Datagrunnlag og definisjoner Driftskostnader og finansiering nasjonale tall 2009 og Driftskostnader og finansiering regionale tall 2009 og Kostnad per innbygger Personellinnsats psykisk helsevern Datagrunnlag og definisjoner Nærmere om tabellene Personellinnsats i det psykiske helsevernet Døgnplasser psykisk helsevern Nasjonale utviklingstrekk Datagrunnlag og definisjoner Tabeller Bruk av tjenester i det psykiske helsevernet Nasjonale utviklingstrekk Datagrunnlag og definisjoner Bruk av spesialisthelsetjenesten i det psykiske helsevernet...160

7 Del 4 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling Kostnader til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Nasjonale utviklingstrekk Regionale utviklingstrekk Datagrunnlag og definisjoner Kostnader nasjonale og regionale tall Enhetskostnader Personell og døgnplasser Nasjonale utviklingstrekk Regionale utviklingstrekk Datagrunnlag Resultater Befolkningens bruk av TSB Nasjonale utviklingstrekk Regionale utviklingstrekk Datagrunnlag Resultater...181

8

9 Innledning Formålet med denne rapporten er å belyse mange sentrale og grunnleggende helsepolitiske spørsmål om spesialisthelsetjenesten i Norge. Hvor mye av landets ressurser brukes på spesialisthelsetjenester? Er det noen deler av landet som bruker mer penger på spesialisthelsetjenester enn andre? Og om de gjør dette skyldes det at de bruker flere tjenester eller at tjenestene er dyrere å produsere? Mer grunnleggende sett kan vi imidlertid si at rapporten fokuserer på to spørsmål; Hvilke endringer finner vi i spesialisthelsetjenesten siste år og i siste femårsperiode? Hvilke forskjeller er det mellom regionene og foretaksområdene? Disse spørsmålene er stilt for hvert av de områdene og sektorene som analyseres. Størst forståelse for omfanget og kompleksiteten i spesialisthelsetjenesten får vi imidlertid om vi setter sammen kunnskapen som kommer frem i de ulike kapitlene og ser forskjeller og endringer i utgifter og personell i sammenheng med forskjeller og endringer i aktiviteten. Rapporten har fire deler. I første del av rapporten (kapittel 1-3) gis det en oppsummering av de viktigste resultatene og det presenteres utviklingstall for de siste fem år. Kapittel 1 inneholder en oppsummering av alle kapitler, mens kapittel 2 og 3 beskriver kostnadsutviklingen og utviklingen i bruk av spesialisthelsetjenester siste fem år. I andre del av rapporten settes fokus på den somatiske spesialisthelsetjenesten. I kapittel 4 og 5 presenteres utviklingen i aktivitet og kostnader for helseforetakene siste år med utgangspunkt i foretaksperspektivet. I kapittel 6 beskrives finansieringen og kostnadsutviklingen siste år innen somatisk spesialisthelsetjeneste nærmere, mens kapittel 7 beskriver utviklingen i årsverk. Kapittel 8 beskriver utviklingen i bruk av spesialisthelsetjenester, mens kapittel 9 inneholder informasjon om pasientstrømmer på tvers av regioner og helseforetak. I årets SAMDATA-rapport har vi også inkludert et kapittel om rehabilitering (kapittel 10). Del tre i rapporten handler om det spesialiserte psykiske helsevernet. I kapittel 11 presenteres produktivitetsutviklingen, mens kapittel 12 gir en oversikt over finansiering og kostnader i det psykiske helsevernet, fordelt på voksne og barn og unge. Kapittel 13 beskriver personellutviklingen i psykisk helsevern siste år mens kapittel 14 gir oversikt over døgnplassene. Til slutt i del tre beskrives bruk av tjenester i det psykiske helsevernet (kapittel 15). I fjerde del av rapporten beskrives TSB-sektoren når det gjelder kostnader og finansiering (kapittel 16), personell og døgnplasser (kapittel 17) og bruken av spesialisthelsetjenester (kapittel 18). I Samdata legges det stor vekt på å tilrettelegge sammenlignbare tall på tvers av helseforetak og tid. Endringer i registreringer og forskjeller i organisering kan gi metodiske utfordringer. I hvert kapittel er det derfor et eget avsnitt om datagrunnlag og metode. De mest sentrale metodiske utfordringene er oppsummert avslutningsvis i kapittel 1. Mer informasjon om datagrunnlaget finnes også på internett.

10

11 1 Nasjonale og regionale utviklingstrekk

12 1 Oppsummering og nasjonale nøkkeltall Kostnadene til spesialisthelsetjenesten 1 økte med 2,8 prosent fra 2009 til I siste femårsperiode økte kostnadene til spesialisthelsetjenesten med 8,3 prosent. Disse tallene er korrigert for nye oppgaver som har blitt overført til de regionale helseforetakene i femårsperioden. Dette inkluderer blant annet ansvaret for rehabilitering og trening, finansiering av private laboratorie- og røntgeninstitutt og biologiske legemidler. Fra 2009 til 2010 er regionene gitt økt ansvar for pasientreiser. 2 Kostnadsveksten 3 i siste femårsperiode har vært svært lik i regionene med en endring i Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge rundt 8-9 prosent, en endring i Helse Vest på 7,8 prosent og en økning i Helse Nord på 7,3 prosent. Siste år var kostnadsveksten størst i Helse Midt-Norge (3,7 prosent) og minst i Helse Vest (2,1 prosent). Kostnader per innbygger Befolkningsveksten fra 2009 til 2010 var 1,3 prosent. Kostnadene per innbygger 4 økte med 1,5 prosent siste år, og 3 prosent i femårsperioden. Fordelt på sektorene var kostnadsøkningen 5 per innbygger siste år lavest for somatisk sektor (0,9 prosent) og sterkere for psykisk helsevern (3,2 prosent) og den tverrfaglige spesialiserte rusbehandlingen (3,9 prosent). Det samlede nivået av kostnader per innbygger er høyest i Helse Nord og lavest i Helse Vest. Dette gjelder for både somatisk sektor og psykisk helsevern. For tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) finner vi at Helse Sør-Øst har det høyeste nivået og Helse Midt-Norge det laveste nivået av kostnader per innbygger. Utviklingen i kostnader og finansiering i somatisk spesialisthelsetjeneste, psykisk helsevern og TSB siste år beskrives nærmere i henholdsvis kapittel 6, 12 og 16. I kapittel 2 beskrives den regionale utviklingen for alle de tre sektorene etter kontroll for nye oppgaver i siste femårsperiode. 1 Korrigert for nye oppgaver, prisstigning, gjestepasientoppgjør, pensjonskostnader, arbeidsgiveravgift og kapitalkostnader. Omlegginger av pensjonssystemet hos KLP gjør det nødvendig å ekskludere pensjonskostnadene for å gjøre tallene sammenlignbare med tidligere år. I de privateide avtaleinstitusjonene (Lovisenberg m.fl.) kunne ikke pensjonskostnadene skilles fra arbeidsgiveravgiften. Det har derfor også vært nødvendig å ekskludere arbeidsgiveravgiften fra kostnadstallene. Det er for øvrig benyttet en deflator for helsestell, sosial trygd og velferdstjenester i statsforvaltningen på 1,8 prosent siste år. Se kapittel 2 for informasjon om deflatoren siste fem år. 2 Dersom vi ikke korrigerer for nye oppgaver var veksten i kostnader 3 prosent siste år og 10 prosent siste fem år. 3 Korrigert for nye oppgaver, prisstigning, gjestepasientoppgjør, pensjonskostnader, arbeidsgiveravgift og kapitalkostnader. 4 Korrigert for befolkningsveksten, nye oppgaver, prisstigning, gjestepasientoppgjør, pensjonskostnader, arbeidsgiveravgift og kapitalkostnader. 5 Korrigert for befolkningsveksten, nye oppgaver, prisstigning, gjestepasientoppgjør, pensjonskostnader, arbeidsgiveravgift og kapitalkostnader. 10 Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

13 Prioritering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) På nasjonalt nivå øker kostnadene til psykisk helsevern og rusbehandling relativt sett mer enn kostnadene til somatisk sektor både siste år og i løpet av femårsperioden. Fra 2006 til 2010 øker kostnadene 6 til psykisk helsevern med 11 prosent, kostnadene til rusbehandling øker med 26 prosent og kostnadene til somatisk sektor øker med 6 prosent (korrigert for prisvekst og nye oppgaver). Målet om at den prosentvise veksten skal være sterkere i psykisk helsevern og TSB har blitt nådd. Kostnader til ambulansetjenester øker også med 23 prosent i perioden (korrigert for prisvekst). I siste femårsperiode har også den prosentvise økningen i aktivitet vært større i psykisk helsevern og TSB enn i somatikk. Når vi korrigerer for befolkningsveksten er hovedtrenden innen somatisk sektor stor grad av stabilitet, samt en dreining fra døgnopphold til dag- og poliklinisk behandling. Innen psykisk helsevern og TSB viser derimot alle aktivitetsindikatorer vekst med unntak av oppholdsdøgnene. Dette er i tråd med de styringssignaler som ble gitt i styringsdokumentene til de regionale helseforetakene for Prioriteringen av psykisk helsevern og TSB er mest tydelig dersom vi tar utgangspunkt i den polikliniske aktiviteten. Veksten i polikliniske konsultasjoner har vært sterkere i rus-sektoren (48,3 prosent 7 ) og i psykisk helsevern (22 prosent for voksne og 39 prosent for barn og unge) enn innen somatisk sektor i siste femårs-periode. Dette gjelder også siste år. Tallene gjelder per innbygger og er kontrollert for befolkningsutviklingen. Også for personelltallene siste år, finner vi indikasjoner på prioritering av psykisk helsevern og rus. Nivået av årsverk var stabilt i somatisk sektor, og økte med henholdsvis 1,5 og 3,2 prosent i psykisk helsevern og TSB. I siste femårsperiode fremkommer det imidlertid ingen tydelig prioritering av disse sektorene i personelltallene, men dette henger sammen med en registreringsendring i (endringer i innsamlingsmetode, se Samdata 2009). Spørsmålet om prioritering av psykisk helsevern og TSB diskuteres nærmere i kapittel 2 med utgangspunkt i kostnadsutviklingen og i kapittel 3 når det gjelder bruk av tjenester. Produktivitet i somatisk sektor siste år (driftskostnader per DRG-poeng) Etter to år med realnedgang økte de gjennomsnittlige kostnadene per DRG-poeng med 1,6 prosent fra 2009 til Kostnadene til DRG-aktiviteten økte med 2,3 prosent, mens DRGpoengene økte med 0,7 prosent. Aktiviteten har med andre ord ikke økt like mye som kostnadene. Kostnadene per liggedag øker med 2,3 prosent. Dette kan både knyttes til en dreining fra døgnaktivitet til dag- og poliklinisk behandling og til en gjennomsnittlig nedgang i liggetid per døgnopphold. Det var visse regionale forskjeller i utviklingen av driftskostnader per DRG-poeng siste år. Helse Midt-Norge og Helse Nord hadde et stabilt nivå, mens Helse Vest RHF og Helse Sør- Øst RHF hadde en økning på henholdsvis 1,4 og 2,2 prosent. I begge disse regionene knyttes dette til at kostnadsøkningen var høyere enn aktivitetsøkningen. I årets rapport har også kostnadene per DRG-poeng blitt dekomponert i lønnskostnader, varekostnader og andre driftskostnader. Nivået av lønnskostnader per DRG-poeng fremstår 6 Kostnadene er eksklusive nye oppgaver, pensjonsutgifter, arbeidsgiveravgift og kapitalkostnader. Det er korrigert for prisstigning. 7 Gjelder fra Sammenlignbare tall for 2006 er ikke tilgjengelig. Oppsummering og nasjonale nøkkeltall

14 som likt i tre av regionene, men er høyere i Helse Nord RHF. På foretaksnivå er det betydelige forskjeller. I kapittel 4 presenteres utviklingen i produktivitet i somatisk sektor, både nasjonalt, regionalt og for hvert av helseforetakene (aktivitet og kostnader). Produktiviteten i psykisk helsevern siste år I det psykiske helsevernet for barn og unge er det fortsatt vekst i antall tiltak per behandler. Antall pasienter per behandler går likevel svakt ned. I det psykiske helsevernet for voksne ble antall konsultasjoner per behandler redusert med fem prosent. Nedgangen må sees på bakgrunn av en betydelig økning i personellinnsatsen i ambulant virksomhet. På grunn av reisetid vil produktiviteten i ambulant virksomhet være lavere enn ved poliklinikkene. For første gang presenteres også driftskostnader per oppholdsdøgn og utskrivning ved sykehus og i DPS. Det er betydelige forskjeller mellom helseforetakene, særlig når det gjelder forholdet mellom kostnader på sykehus og DPS. Noe av forskjellene i kostnadsnivå mellom sykehus og DPS kan trolig forklares gjennom forskjeller i føring av felleskostnader og må tolkes med forsiktighet. Indikatorene for produktivitet i det psykiske helsevernet presenteres i kapittel 11. Utviklingen i bruk av spesialisthelsetjenester Siste år var endringen i ratene for DRG-poeng (inkl. polikliniske refusjonspoeng) per innbygger -0,8 prosent. Dette var etter korreksjon for systemendringer i ISF (0,8 prosent) og en befolkningsvekst på 1,3 prosent. Summen av registrerte DRG-poeng (ukorrigert) økte derimot med 1,2 prosent. Den langsiktige hovedtrenden med nedgang i døgnopphold og økte rater for dagbehandling og poliklinisk virksomhet fortsetter. I kapittel 3 korrigerer vi også bruken av sykehustjenester for behov slik disse er definert i NOU 2008:2 (Magnussen-utvalget). Det er benyttet oppdaterte regionale behovsindekser fra fordelingen av rammetilskuddet til regionene i Statsbudsjettet. Når vi korrigerer nivået av DRG-poeng for behov, finner vi at Helse Nord har det laveste nivået av DRG-poeng per innbygger, mens Helse Midt-Norge har det høyeste nivået. I 2010 mottok rundt mennesker, eller nær 4,7 prosent av befolkningen, behandling i det psykiske helsevernet (avtalespesialister inkludert). Det er fortsatt vekst i ratene 8 for polikliniske tiltak for barn og unge (7,2 prosent), polikliniske konsultasjoner for voksne (4,1 prosent) og utskrivninger i døgninstitusjoner for voksne (2,2 prosent). Ratene for oppholdsdøgn går imidlertid ned (-3,1 prosent). Det er fortsatt store forskjeller både mellom og innad i helseregionene. Antall innleggelser ved institusjonene i TSB i løpet av 2010 ble estimert til omlag Dette representerer en økning på 1,7 prosent etter korreksjon for befolkningsøkningen. Poliklinisk aktivitet har fått økt oppmerksomhet i sektoren også dette året og aktivitetsvolumet ble estimert til i underkant av polikliniske konsultasjoner. Dette gir en økning på 1,2 prosent fra året før etter kontroll for befolkningsveksten. Det var vekst i tre av regionene. Helse Sør- 8 Korrigert for befolkningsutviklingen. 12 Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

15 Øst har redusert bruken av poliklinikkene på tross av at to nye poliklinikker er inkludert i TSB siden Aktivitetsutviklingen i både somatisk sektor, psykisk helsevern og TSB, i et femårsperspektiv, er beskrevet i kapittel 3. Kapittel 5 beskriver aktivitetsutviklingen i somatisk sektor ut fra et foretaksperspektiv og viser endringer i de enkelte foretakenes produksjon og liggetid. I kapittel 8 beskrives aktivitetsutviklingen i somatisk sektor i et befolkningsperspektiv (befolkningskorrigerte rater). Rater for bruk av tjenester i det psykiske helsevernet beskrives i kapittel 15, og i kapittel 18 beskrives bruken av tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Norge. Døgnplasser i psykisk helsevern og rusbehandling I det psykiske helsevernet for barn og unge var det 326 døgnplasser ved utgangen av 2010, 3 plasser færre enn i Opptrappingsplanens reviderte måltall på 400 plasser er dermed enda ikke nådd. Plasstallet øker svakt i Helse Nord. I øvrige regioner er tallet stabilt. Innen det psykiske helsevernet for voksne er det fortsatt en svak nedgang i tallet på døgnplasser. Ved utgangen av 2010 var det i alt 4326 plasser, 107 færre enn året før. Plasstallet reduseres mest i Helse Nord. I Helse Midt-Norge er plasstallet stabilt. Kapasiteten innen rusbehandling har økt fra 2009 til 2010 både i form av flere døgnplasser og flere årsverk. Det var 1724 døgnplasser innen TSB ved utgangen av 2010 og døgnplasskapasiteten økte med 23 plasser fra Andel private døgnplasser var 60 prosent i Døgnplasser i det psykiske helsevernet beskrives i kapittel 14, og døgnplasser i den tverrfaglige spesialiserte rusbehandlingen presenteres i kapittel 17. Personelltall Antall årsverk totalt i somatisk spesialisthelsetjeneste er uendret fra 2009 til Antall legeårsverk økte med 166 eller 1,8 prosent og antall sykepleierårsverk økte med 320 eller 1,2 prosent. Det er annet behandlingspersonell og personellgruppen annet personell som har hatt en nedgang på henholdsvis 1,2 og 1,7 prosent. Basert på registerdata innhentet av SSB ble det i 2010 utført til sammen årsverk i det psykiske helsevernet. Dette representerer en økning på 1,2 prosent i det psykiske helsevernet for voksne og 2,6 prosent i det psykiske helsevernet for barn og unge. Det er fortsatt store forskjeller i personelldekning både mellom og innen helseregionene. Innen TSB var økningen i antall årsverk 3 prosent og alle regionene unntatt Helse Sør-Øst hadde flere årsverk i 2010 enn i året før. I alt 70 prosent av årsverkene var knyttet til personell med helse- og sosialfaglig utdanning og 27 prosent av årsverkene hadde spesialisering i psykiatri eller videreutdanning i psykisk helsearbeid/rusproblematikk. Andel årsverk knyttet til personell med helse- og sosialfaglig utdanning og med spesialisering innen psykisk helsearbeid eller rusproblematikk øker i alle regionene. Personelltall for somatisk sektor, psykisk helsevern og TSB presenteres i henholdsvis kapittel 7, kapittel 13 og kapittel 17. Oppsummering og nasjonale nøkkeltall

16 Pasientstrømmer Etter at Helse Sør og Helse Øst ble slått sammen til en felles region, er det kun små pasientstrømmer mellom regionene i Norge. Likevel økte andel bruk av sykehus i pasientenes egen region noe fra 2009 til Økingen fremkommer tydeligere når det gjelder DRG-poeng enn antall episoder og kan delvis knyttes til systemendringer i ISF. Utviklingen i pasientstrømmer mellom regioner og helseforetaksområder beskrives i kapittel 9. Rehabilitering Det var en nedgang i antall pasienter som mottok rehabilitering fra 2009 til 2010 på om lag Nedgangen knyttes til både institusjonsbasert rehabilitering ved sykehus ( pasienter) og til private rehabiliteringsinstitusjoner ( pasienter), men oppveies delvis av en økning av polikliniske rehabiliteringspasienter (+1800). Aktivitetsnedgangen fra 2009 til 2010 er i hovedsak en fortsettelse av utviklingen fra 2008 til Utviklingen i rehabilitering beskrives i kapittel 10. Metodiske utfordringer i statistikk for spesialisthelsetjenesten i Omlegginger av pensjonssystemet hos KLP gjør det nødvendig å korrigere for pensjonskostnadene ved sammenligninger av kostnader med tidligere år. Endringen medfører at de samlede kostnadene til spesialisthelsetjenesten reduseres med om lag 8-9 mrd fra 2009 til Alle kostnader i denne rapporten er derfor korrigert for dette forholdet ved at pensjonskostnadene er ekskludert. Vi gjør oppmerksom på at totaltallene derfor avviker fra tall i SSB. I de privateide avtaleinstitusjonene for de regionale helseforetakene (Lovisenberg m.fl.) kunne ikke pensjonskostnadene skilles fra arbeidsgiveravgiften. Det har derfor også vært nødvendig å ekskludere arbeidsgiveravgiften for å gjøre tallene sammenlignbare. Disse forholdene og effektene av dem er beskrevet detaljert i kapittel 2. Det er også beregnet og lagt inn en korreksjon for systemomleggingen i ISF i 2010 med nytt felles vektsett og nye legemiddel-drger. Korreksjonen er beregnet per helseforetak, bostedsområde og region og virker ulikt på de ulike foretakene. For helseforetak med mye døgnaktivitet oppjusteres DRG-poengene for 2009, slik at veksten blir mindre enn den ukorrigerte endringen tilsier (gjelder særlig Helse Nord og Førde). For helseforetak med mye poliklinisk aktivitet nedjusteres DRG-poengene slik at veksten blir større enn den ukorrigerte endringen tilsier (St. Olavs hospital og private sykehus). På nasjonalt nivå oppjusteres DRG-nivået for 2009 (og tidligere år) med 0,76 prosent. I beskrivelsene av aktiviteten innen somatisk spesialisthelsetjeneste er det benyttet en ny definisjon av innleggelser (døgnopphold og dagbehandlinger) og polikliniske kontakter (dagkirurgi og andre konsultasjoner). Endringer i definisjonen ble nødvendig på grunn av omlegging til enhetlig ISF og felles vektsett. Den nye definisjonen er også benyttet på data fra tidligere år. 14 Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

17 Tabell 1.1 Nasjonale nøkkeltall Nøkkeltall (nominelle tall) Prosent endring Prosent endring Aktivitet somatisk sektor Innlagt døgn ,2-0,1 Innlagt dagbehandl ,5 22,6 Polikl. dagbehandl ,2 8,7 Polikliniske konsultasjoner ekskl. stråleterapi Polikliniske kons. ekskl. stråleterapi NPR-melding 2, ,1 14,6 ISF-avtalespesialiste r ,3-44,1 Konsultasjoner private avtalespesialister, ekskl ISF-virksomhet 4 Opphold ved opptreningsinstitusjoner ,3 10,2 Sum DRG-poeng dag/døgn Sum DRG-poeng inkl poliklinikk 6, ,4 Gj.sn. liggetid døgnopphold 8 4,96 4,85 4,66 4,54 4,44-2,2-10,5 Gj.sn. liggetid døgn og dag 8 3,48 3,33 3,18 3,06 2,97-2,9-14,7 Aktivitet psykisk helsevern Polikliniske konsultasjoner PHV ,3 30,1 Døgnopphold PHV 9, ,4 7,5 Utskrivninger PHV 9, ,9 9,8 Antall oppholdsdøgn PHV ,7-14,9 Behandlede pasienter PHBU ,7 22,6 Polikliniske tiltak PHBU ,7 41,2 Dekningsgrad PHBU 11 4,0 4,2 4,5 4,7 4,8 2,1 19,4 Aktivitet rusbehandling (TSB) Antall innleggelser (SSB) TSB Antall innleggelser (SSB/NPR) TSB ,3 Antall oppholdsdøgn TSB ,2 Antall polikl. konsultasj ,7 Personell 14 Årsverk somatikk ,0 2,8 Herav antall legeårsverk ,7 14,8 Årsverk PHV ,2-1,5 Årsverk PHBU ,6-0,1 Årsverk TSB ,2 Årsverk priv. avtalespes. PHV ,2-0,8 Årsverk priv. avtalespes. som ,7 2,7 Oppsummering og nasjonale nøkkeltall

18 Nøkkeltall (forts.) Prosent endring Prosent endring Senger/døgnplasser Effektive senger somatikk ,9-12,5 Døgnplasser PHV ,4-13,1 Døgnplasser PHBU ,9-2,7 Kostnader (millioner kr) Somatikk 15-17, ,2 8,2 Psykisk helsevern voksne 15-17, ,1 11,2 Psykisk helsevern barn og unge 15-17, ,5 17,5 Rusbehandling 15-17, ,5 26,1 Spesialisthelsetjenesten samlet ekskl. pensjonsutg., arbeidsgiveravg., kapitalkostnader Spesialisthelsetjenesten samlet ekskl. pensjonsutg., arbeidsgiveravg., inklusive kapitalkostnader 15-16, ,0 10, ,4 8,0 Spesialisthelsetjenesten samlet inklusive pensjonsutg., arbeidsgiveravg., ,4 1, , 19 kapitalkostnader Aktiviteter og kostnader Driftskostnader DRG-virksomhet per DRG-poeng ekskl. kapitalkostnader, pensj., arbeidsg.avg ,6 Driftskostn. DRG-virksomhet per DRG-poeng, inkl. kapitalkostander, ekskl. pensj. og arbeidsg.avg ,1 Driftskostn. DRG-virksomhet per liggedag, ekskl. kapitalkostander, pensj., arbeidsg.avg ,3 Driftskostnader DRG-virksomhet per liggedag, inkl. kapitalkostnader, ekskl. pensj. og arbeidsg.avg ,5 16 Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

19 Datakilde: Helsedirektoratet og SSB. Tabellnoter tabell 1.1: 1) Det er benyttet ny definisjon av døgn, dag og poliklinisk behandlingsnivå. Tallene er ikke sammenlignbare med tidligere publiserte tall i Samdata. For mer informasjon om den nye definisjonen se beskrivelse av datagrunnlag i kapittel 8 eller wwww.helsedirektoratet.no/statistikk/samdata. Data fra ISF avtalespesialister inngår og data avviker derfor noe fra nasjonale tall i NPR. 2) Data fra 2006 og 2007 er estimert. Fra 2008 ble data innrapport på nytt format (NPR melding), noe som medførte en sterk økning i antallet polikliniske konsultasjoner ( konsultasjoner i 2008). Data fra 2008 er tilgjengelige på både nytt format (NPR melding) og gammelt format (NPR-record) og på bakgrunnen av denne forskjellen har vi estimert polikliniske konsultasjoner for 2006 og 2007 på meldingsformat. 3) Tallene er eksklusive stråleterapi. Stråleterapi ble registrert av NPR fra 2008 og omfattet da konsultasjoner. I 2009 var tallet og i 2010 var tallet ) På grunn av svært lite komplette data er det ikke estimert totalt antall konsultasjoner for private avtalespesialister i Fra tidligere år er tallene basert på estimat, ettersom rapporteringen også da ikke var komplett. Data til og med 2008 er estmert av Sintef. For 2009 benyttes NPRs estimerte tall. 5) I perioden fra har det vært beregnet DRG-vekter for utvalgte behandlinger på poliklinikk. Disse polikliniske behandlingene har vært regnet som en del av døgn/ dag-aktiviteten. Fra 2010 ble det innført felles vektsett i ISF som inkluderer alle polikliniske konsultasjoner. Døgn/dag-aktiviteten kan derfor ikke skilles ut på samme måte i ) De polikliniske refusjonspoengene i 2008 og 2009 er konvertert til DRG-poeng gjennom beregning av forholdet mellom refusjonssatsen og enhetsrefusjonen i ISF. 7) DRG-poengene er korrigert for systemomlegging i ISF i 2010 med felles vektsett og nye legemiddel-drg-er. På nasjonalt nivå er effekten beregnet til å være 0.76 prosent. DRG-poengene for stråleterapi og private avtalespesialister som i ISF er inkludert. 8) Opphold med 0 liggedager har 0 liggedager. Det er benyttet ny definisjon av behandlingsnivå for å definere døgnaktivitet. 9) For 2009 og 2010 er aktivitetsstatistikken for psykisk helsevern for voksne i sin helhet basert på pasientdata fra NPR, mens i ble det også benyttet opplysninger fra samleoppgavene i SSB. For poliklinikkene innebærer endringen en nedgang i antall registrerte konsultasjoner på fra 2008 til ) Antall døgnopphold er lik sum utskrivninger i løpet av året pluss antall pasienter ved årets slutt. 11) Tallene tar utgangspunkt i personentydige data i For er tallene estimert på bakgrunn av forholdet mellom personentydige tall og tidligere definisjon av pasienttall i ) Fra 2008 er pasientdata fra psykisk helsevern for barn og unge organisert på episode/kontaktnivå i stedet for oppholdsserier som tidligere år. Omfanget av polikliniske tiltak fra 2008 er dermed ikke sammenliknbare med tidligere år. 13) Endring av datakilde fra SSB til NPR avdekket avvik i beregning av innleggelser. Nye tall er estimert for 2008 og ) Det er tidsseriebrudd i personelltallene. Tall for antall årsverk i spesialisthelsetjenesten har inntil 2008 vært innsamlet av SSB gjennom skjema. F.o.m er skjemainnsamling av personelldata avløst av registeruttak. 15) Kostnadene er deflatert. Deflator for 2006 var (akkumulert 1.136), for (akkumulert 1.108), for (akkumulert 1.056) og for , ) Kostnadene er ikke korrigert for nye oppgaver til de regionale helseforetakene. Se kapittel 2 for en oversikt over dette. 17) Kostnadene er eksklusive pensjonskostnader, arbeidsgiveravgift og kapitalkostnader. 18) Kostnadene er eksklusive pensjonskostnader og arbeidsgiveravgift. Inklusive kapitalkostnader. 19) Det er ikke beregnet kapitalkostnader for private institusjoner uten driftsavtale, da dette antas å være betalt som en del av prisen de offentlige betaler de private. 20) Se kapittel 6 for mer informasjon om endringer i kostnader og finansiering av somatisk sektor. 21) Se kapittel 12 for mer informasjon om endringer i kostnader og finansiering av psykisk helsevern. 22) Se kapittel 16 for mer informasjon om endringer i kostnader og finansiering av tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Oppsummering og nasjonale nøkkeltall

20 Tabell 1.2 Totale driftskostnader i spesialisthelsetjenesten 2010, fordelt på formål. Sum totale driftskostnader eksklusive og inklusive kapitalkostnader kr. Helseforetak Helse Sør-Øst RHF Psykisk helsevern TSB Ambulanse Somatisk spesialisthelsetjeneste Personalpolitiske tiltak Pasienttransport RHF felles Totale driftskostnader ekskl. kapitalkostnader Totale driftskostnader inkl. kapitalkostnader Sykehuset Østfold HF Akershus universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Sunnås sykehus HF Sykehuset Innlandet HF Vestre Viken HF Sykehuset i Vestfold HF Psykiatrien i Vestfold HF Sykehuset i Telemark HF Sørlandet sykehus HF Direkte under Helse Sør-Øst RHF Sum Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helse Stavanger HF Helse Fonna Helse Bergen HF Helse Førde HF Direkte under Helse Vest RHF Sum Helse Vest RHF Samdata spesialisthelsetjenesten 2010