Rapport. Samdata IS spesialisthelsetjenesten 2010

Transkript

1 Rapport IS-1921 Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

2 Heftets tittel: Samdata spesialisthelsetjenesten 2010 Utgitt: September 2011 Bestillingsnummer: IS-1921 ISBN-nr.: Utgitt av: Redaktør: Forfattere: Helsedirektoratet Avdelingsdirektør Beate M. Huseby, Avdeling økonomi og analyse Inger Johanne Gjøen (kostnader og finansiering) Ingrid Børset Sundet (personell) Marit Pedersen (kostnader, finansiering, produktivitet) Marit Sitter (psykisk helse barn og unge) Ola Kindseth (somatikk) Per Bernhard Pedersen (psykisk helsevern for voksne) Ragnild Bremnes (kostnader og finansiering) Solfrid Lilleeng (TSB) Turi Saltnes (somatikk) Postadresse: Besøksadresse: Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Sluppenveien 12 C, 7037 Trondheim Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Heftet kan bestilles hos: Helsedirektoratet v/ Trykksaksekspedisjonen e-post: Tlf.: Faks: Ved bestilling, oppgi bestillingsnummer: IS-1921 Grafisk design: Trykkeri: Kursiv Media AS Andvord Grafisk AS

3 Forord Spesialisthelsetjenesten er en stor og betydningsfull del av den offentlige helsetjenesten i Norge. Det bevilges og brukes rundt 100 milliarder årlig for å tilby befolkningen en best mulig spesialisthelsetjeneste. SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2010 gir informasjon om hva disse pengene brukes til, og hvordan de blir fordelt mellom ulike sektorer og regioner. Rapporten inneholder informasjon om ressursinnsatsen, bruken av tjenestene og utnyttingen av ressursene. Vår ambisjon er at rapporten skal være til nytte for de som planlegger, vurderer og treffer beslutninger i helse- og omsorgssektoren. Rapporten gir både en oversikt over generelle utviklingstrekk i spesialisthelsetjenesten, og mulighet til å sammenligne og vurdere utviklingen i egen region eller eget foretak med andre tilsvarende enheter. For at rapporten til enhver tid skal kunne bidra med relevante styringsindikatorer ønsker Helsedirektoratet en løpende dialog med sektoren om innhold og utforming av rapporten. Rapporten inneholder tall og analyser på nasjonalt, regionalt og foretaksnivå for hele spesialisthelsetjenesten. I tillegg vil grunnlagsdata bli publisert på våre nettsider helsedirektoratet.no/statistikk/samdata. SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2010 er utarbeidet av Helsedirektoratet. Frem til har SAMDATA-rapportene vært utarbeidet av SINTEF Helsetjenesteforskning etter oppdrag fra Helsedirektoratet. De pasientdata som brukes i rapporten er innsamlet og kvalitetskontrollert av Norsk pasientregister (NPR) i Helsedirektoratet. Data for senger, døgn- og dagplasser, kostnader og finansiering er samlet inn av Statistisk sentralbyrå (SSB) og kvalitetssikret og tilrettelagt for SAMDATA sitt formål av Helsedirektoratet. Personelltall og befolkningstall er levert av SSB. Vi takker SSB for et godt samarbeid. Personelltall for poliklinikkene i det psykiske helsevernet og rusbehandling er innsamlet av Helsedirektoratet. Helsedirektoratet, september 2011 Bjørn-Inge Larsen Helsedirektør

4 Innhold Forord... 1 Innhold... 2 Innledning... 6 Del 1 Nasjonale og regionale utviklingstrekk Oppsummering og nasjonale nøkkeltall Kostnader i spesialisthelsetjenesten Oppsummering Datagrunnlag Pensjonskostnadene Pensjonskostnadene og effekt på deflator Nasjonal utvikling Regional utvikling Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Økning eller reduksjon i regionale kostnadsforskjeller? Kostnadsandeler Kostnader per innbygger Bruk av spesialisthelsetjenester Oppsummering hovedtrekk i bruk av spesialisthelsetjenester Bruk av spesialisthelsetjenester Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Prioritering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Øker eller minker de regionale forskjellene? Datagrunnlag Registreringsendringer av somatisk aktivitet Tabeller... 47

5 Del 2 Somatiske spesialisthelsetjenester Aktivitet og kostnader i somatisk spesialisthelsetjeneste Nasjonale og regionale utviklingstrekk Kostnad per DRG-poeng utviklingstrekk Kostnad per DRG-poeng nivåforskjeller Kostnad per liggedøgn sterk vekst i Helse Midt-Norge Kostnad per DRG-poeng, regionale og lokale utviklingstrekk Datagrunnlag og definisjoner Aktivitet Kostnader Tabeller Aktivitet i helseforetakene Regionale utviklingstrekk Datagrunnlag og definisjoner Kostnader og finansiering somatisk spesialisthelsetjeneste Nasjonale utviklingstrekk Regionale utviklingstrekk Definisjoner og datagrunnlag Kostnader og finansiering nasjonale tall Kostnader regionale tall Finansiering regionale tall Regionale tall, kostnader og finansiering per innbygger Utvikling i personell og senger i somatisk spesialisthelsetjeneste Nasjonale utviklingstrekk Regionale utviklingstrekk Lokale utviklingstrekk Om datagrunnlaget og definisjoner Tabeller Bruk av somatiske spesialist helsetjenester Nasjonale utviklingstrekk Regionale utviklingstrekk Datagrunnlag og definisjoner Pasientstrømmer i somatisk spesialisthelsetjeneste Nasjonale utviklingstrekk Regionale utviklingstrekk Datagrunnlag Rehabilitering innen spesialisthelsetjenesten Nasjonale hovedtall Regionale hovedtall Institusjonsbasert rehabilitering Poliklinisk rehabilitering Begreper og datagrunnlag Tabeller...123

6 Del 3 Det psykiske helsevernet Produktivitet i psykisk helsevern Nasjonale og regionale utviklingstrekk Datagrunnlag og definisjoner Tabeller: Produktivitetsutvikling ved poliklinikker i det psykiske helsevernet for barn og unge Tabeller: Produktivitetsutvikling ved poliklinikker i det psykiske helsevernet for voksne Tabeller: Produktivitetsutvikling ved døgnavdelinger i det psykiske helsevernet for voksne Tabeller: Kostnad per liggedøgn og per utskrivning i det psykiske helsevernet for voksne Kostnader og finansiering i det psykiske helsevernet Nasjonale utviklingstrekk Regionale utviklingstrekk Datagrunnlag og definisjoner Driftskostnader og finansiering nasjonale tall 2009 og Driftskostnader og finansiering regionale tall 2009 og Kostnad per innbygger Personellinnsats psykisk helsevern Datagrunnlag og definisjoner Nærmere om tabellene Personellinnsats i det psykiske helsevernet Døgnplasser psykisk helsevern Nasjonale utviklingstrekk Datagrunnlag og definisjoner Tabeller Bruk av tjenester i det psykiske helsevernet Nasjonale utviklingstrekk Datagrunnlag og definisjoner Bruk av spesialisthelsetjenesten i det psykiske helsevernet...160

7 Del 4 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling Kostnader til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Nasjonale utviklingstrekk Regionale utviklingstrekk Datagrunnlag og definisjoner Kostnader nasjonale og regionale tall Enhetskostnader Personell og døgnplasser Nasjonale utviklingstrekk Regionale utviklingstrekk Datagrunnlag Resultater Befolkningens bruk av TSB Nasjonale utviklingstrekk Regionale utviklingstrekk Datagrunnlag Resultater...181

8

9 Innledning Formålet med denne rapporten er å belyse mange sentrale og grunnleggende helsepolitiske spørsmål om spesialisthelsetjenesten i Norge. Hvor mye av landets ressurser brukes på spesialisthelsetjenester? Er det noen deler av landet som bruker mer penger på spesialisthelsetjenester enn andre? Og om de gjør dette skyldes det at de bruker flere tjenester eller at tjenestene er dyrere å produsere? Mer grunnleggende sett kan vi imidlertid si at rapporten fokuserer på to spørsmål; Hvilke endringer finner vi i spesialisthelsetjenesten siste år og i siste femårsperiode? Hvilke forskjeller er det mellom regionene og foretaksområdene? Disse spørsmålene er stilt for hvert av de områdene og sektorene som analyseres. Størst forståelse for omfanget og kompleksiteten i spesialisthelsetjenesten får vi imidlertid om vi setter sammen kunnskapen som kommer frem i de ulike kapitlene og ser forskjeller og endringer i utgifter og personell i sammenheng med forskjeller og endringer i aktiviteten. Rapporten har fire deler. I første del av rapporten (kapittel 1-3) gis det en oppsummering av de viktigste resultatene og det presenteres utviklingstall for de siste fem år. Kapittel 1 inneholder en oppsummering av alle kapitler, mens kapittel 2 og 3 beskriver kostnadsutviklingen og utviklingen i bruk av spesialisthelsetjenester siste fem år. I andre del av rapporten settes fokus på den somatiske spesialisthelsetjenesten. I kapittel 4 og 5 presenteres utviklingen i aktivitet og kostnader for helseforetakene siste år med utgangspunkt i foretaksperspektivet. I kapittel 6 beskrives finansieringen og kostnadsutviklingen siste år innen somatisk spesialisthelsetjeneste nærmere, mens kapittel 7 beskriver utviklingen i årsverk. Kapittel 8 beskriver utviklingen i bruk av spesialisthelsetjenester, mens kapittel 9 inneholder informasjon om pasientstrømmer på tvers av regioner og helseforetak. I årets SAMDATA-rapport har vi også inkludert et kapittel om rehabilitering (kapittel 10). Del tre i rapporten handler om det spesialiserte psykiske helsevernet. I kapittel 11 presenteres produktivitetsutviklingen, mens kapittel 12 gir en oversikt over finansiering og kostnader i det psykiske helsevernet, fordelt på voksne og barn og unge. Kapittel 13 beskriver personellutviklingen i psykisk helsevern siste år mens kapittel 14 gir oversikt over døgnplassene. Til slutt i del tre beskrives bruk av tjenester i det psykiske helsevernet (kapittel 15). I fjerde del av rapporten beskrives TSB-sektoren når det gjelder kostnader og finansiering (kapittel 16), personell og døgnplasser (kapittel 17) og bruken av spesialisthelsetjenester (kapittel 18). I Samdata legges det stor vekt på å tilrettelegge sammenlignbare tall på tvers av helseforetak og tid. Endringer i registreringer og forskjeller i organisering kan gi metodiske utfordringer. I hvert kapittel er det derfor et eget avsnitt om datagrunnlag og metode. De mest sentrale metodiske utfordringene er oppsummert avslutningsvis i kapittel 1. Mer informasjon om datagrunnlaget finnes også på internett.

10

11 1 Nasjonale og regionale utviklingstrekk

12 1 Oppsummering og nasjonale nøkkeltall Kostnadene til spesialisthelsetjenesten 1 økte med 2,8 prosent fra 2009 til I siste femårsperiode økte kostnadene til spesialisthelsetjenesten med 8,3 prosent. Disse tallene er korrigert for nye oppgaver som har blitt overført til de regionale helseforetakene i femårsperioden. Dette inkluderer blant annet ansvaret for rehabilitering og trening, finansiering av private laboratorie- og røntgeninstitutt og biologiske legemidler. Fra 2009 til 2010 er regionene gitt økt ansvar for pasientreiser. 2 Kostnadsveksten 3 i siste femårsperiode har vært svært lik i regionene med en endring i Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge rundt 8-9 prosent, en endring i Helse Vest på 7,8 prosent og en økning i Helse Nord på 7,3 prosent. Siste år var kostnadsveksten størst i Helse Midt-Norge (3,7 prosent) og minst i Helse Vest (2,1 prosent). Kostnader per innbygger Befolkningsveksten fra 2009 til 2010 var 1,3 prosent. Kostnadene per innbygger 4 økte med 1,5 prosent siste år, og 3 prosent i femårsperioden. Fordelt på sektorene var kostnadsøkningen 5 per innbygger siste år lavest for somatisk sektor (0,9 prosent) og sterkere for psykisk helsevern (3,2 prosent) og den tverrfaglige spesialiserte rusbehandlingen (3,9 prosent). Det samlede nivået av kostnader per innbygger er høyest i Helse Nord og lavest i Helse Vest. Dette gjelder for både somatisk sektor og psykisk helsevern. For tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) finner vi at Helse Sør-Øst har det høyeste nivået og Helse Midt-Norge det laveste nivået av kostnader per innbygger. Utviklingen i kostnader og finansiering i somatisk spesialisthelsetjeneste, psykisk helsevern og TSB siste år beskrives nærmere i henholdsvis kapittel 6, 12 og 16. I kapittel 2 beskrives den regionale utviklingen for alle de tre sektorene etter kontroll for nye oppgaver i siste femårsperiode. 1 Korrigert for nye oppgaver, prisstigning, gjestepasientoppgjør, pensjonskostnader, arbeidsgiveravgift og kapitalkostnader. Omlegginger av pensjonssystemet hos KLP gjør det nødvendig å ekskludere pensjonskostnadene for å gjøre tallene sammenlignbare med tidligere år. I de privateide avtaleinstitusjonene (Lovisenberg m.fl.) kunne ikke pensjonskostnadene skilles fra arbeidsgiveravgiften. Det har derfor også vært nødvendig å ekskludere arbeidsgiveravgiften fra kostnadstallene. Det er for øvrig benyttet en deflator for helsestell, sosial trygd og velferdstjenester i statsforvaltningen på 1,8 prosent siste år. Se kapittel 2 for informasjon om deflatoren siste fem år. 2 Dersom vi ikke korrigerer for nye oppgaver var veksten i kostnader 3 prosent siste år og 10 prosent siste fem år. 3 Korrigert for nye oppgaver, prisstigning, gjestepasientoppgjør, pensjonskostnader, arbeidsgiveravgift og kapitalkostnader. 4 Korrigert for befolkningsveksten, nye oppgaver, prisstigning, gjestepasientoppgjør, pensjonskostnader, arbeidsgiveravgift og kapitalkostnader. 5 Korrigert for befolkningsveksten, nye oppgaver, prisstigning, gjestepasientoppgjør, pensjonskostnader, arbeidsgiveravgift og kapitalkostnader. 10 Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

13 Prioritering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) På nasjonalt nivå øker kostnadene til psykisk helsevern og rusbehandling relativt sett mer enn kostnadene til somatisk sektor både siste år og i løpet av femårsperioden. Fra 2006 til 2010 øker kostnadene 6 til psykisk helsevern med 11 prosent, kostnadene til rusbehandling øker med 26 prosent og kostnadene til somatisk sektor øker med 6 prosent (korrigert for prisvekst og nye oppgaver). Målet om at den prosentvise veksten skal være sterkere i psykisk helsevern og TSB har blitt nådd. Kostnader til ambulansetjenester øker også med 23 prosent i perioden (korrigert for prisvekst). I siste femårsperiode har også den prosentvise økningen i aktivitet vært større i psykisk helsevern og TSB enn i somatikk. Når vi korrigerer for befolkningsveksten er hovedtrenden innen somatisk sektor stor grad av stabilitet, samt en dreining fra døgnopphold til dag- og poliklinisk behandling. Innen psykisk helsevern og TSB viser derimot alle aktivitetsindikatorer vekst med unntak av oppholdsdøgnene. Dette er i tråd med de styringssignaler som ble gitt i styringsdokumentene til de regionale helseforetakene for Prioriteringen av psykisk helsevern og TSB er mest tydelig dersom vi tar utgangspunkt i den polikliniske aktiviteten. Veksten i polikliniske konsultasjoner har vært sterkere i rus-sektoren (48,3 prosent 7 ) og i psykisk helsevern (22 prosent for voksne og 39 prosent for barn og unge) enn innen somatisk sektor i siste femårs-periode. Dette gjelder også siste år. Tallene gjelder per innbygger og er kontrollert for befolkningsutviklingen. Også for personelltallene siste år, finner vi indikasjoner på prioritering av psykisk helsevern og rus. Nivået av årsverk var stabilt i somatisk sektor, og økte med henholdsvis 1,5 og 3,2 prosent i psykisk helsevern og TSB. I siste femårsperiode fremkommer det imidlertid ingen tydelig prioritering av disse sektorene i personelltallene, men dette henger sammen med en registreringsendring i (endringer i innsamlingsmetode, se Samdata 2009). Spørsmålet om prioritering av psykisk helsevern og TSB diskuteres nærmere i kapittel 2 med utgangspunkt i kostnadsutviklingen og i kapittel 3 når det gjelder bruk av tjenester. Produktivitet i somatisk sektor siste år (driftskostnader per DRG-poeng) Etter to år med realnedgang økte de gjennomsnittlige kostnadene per DRG-poeng med 1,6 prosent fra 2009 til Kostnadene til DRG-aktiviteten økte med 2,3 prosent, mens DRGpoengene økte med 0,7 prosent. Aktiviteten har med andre ord ikke økt like mye som kostnadene. Kostnadene per liggedag øker med 2,3 prosent. Dette kan både knyttes til en dreining fra døgnaktivitet til dag- og poliklinisk behandling og til en gjennomsnittlig nedgang i liggetid per døgnopphold. Det var visse regionale forskjeller i utviklingen av driftskostnader per DRG-poeng siste år. Helse Midt-Norge og Helse Nord hadde et stabilt nivå, mens Helse Vest RHF og Helse Sør- Øst RHF hadde en økning på henholdsvis 1,4 og 2,2 prosent. I begge disse regionene knyttes dette til at kostnadsøkningen var høyere enn aktivitetsøkningen. I årets rapport har også kostnadene per DRG-poeng blitt dekomponert i lønnskostnader, varekostnader og andre driftskostnader. Nivået av lønnskostnader per DRG-poeng fremstår 6 Kostnadene er eksklusive nye oppgaver, pensjonsutgifter, arbeidsgiveravgift og kapitalkostnader. Det er korrigert for prisstigning. 7 Gjelder fra Sammenlignbare tall for 2006 er ikke tilgjengelig. Oppsummering og nasjonale nøkkeltall

14 som likt i tre av regionene, men er høyere i Helse Nord RHF. På foretaksnivå er det betydelige forskjeller. I kapittel 4 presenteres utviklingen i produktivitet i somatisk sektor, både nasjonalt, regionalt og for hvert av helseforetakene (aktivitet og kostnader). Produktiviteten i psykisk helsevern siste år I det psykiske helsevernet for barn og unge er det fortsatt vekst i antall tiltak per behandler. Antall pasienter per behandler går likevel svakt ned. I det psykiske helsevernet for voksne ble antall konsultasjoner per behandler redusert med fem prosent. Nedgangen må sees på bakgrunn av en betydelig økning i personellinnsatsen i ambulant virksomhet. På grunn av reisetid vil produktiviteten i ambulant virksomhet være lavere enn ved poliklinikkene. For første gang presenteres også driftskostnader per oppholdsdøgn og utskrivning ved sykehus og i DPS. Det er betydelige forskjeller mellom helseforetakene, særlig når det gjelder forholdet mellom kostnader på sykehus og DPS. Noe av forskjellene i kostnadsnivå mellom sykehus og DPS kan trolig forklares gjennom forskjeller i føring av felleskostnader og må tolkes med forsiktighet. Indikatorene for produktivitet i det psykiske helsevernet presenteres i kapittel 11. Utviklingen i bruk av spesialisthelsetjenester Siste år var endringen i ratene for DRG-poeng (inkl. polikliniske refusjonspoeng) per innbygger -0,8 prosent. Dette var etter korreksjon for systemendringer i ISF (0,8 prosent) og en befolkningsvekst på 1,3 prosent. Summen av registrerte DRG-poeng (ukorrigert) økte derimot med 1,2 prosent. Den langsiktige hovedtrenden med nedgang i døgnopphold og økte rater for dagbehandling og poliklinisk virksomhet fortsetter. I kapittel 3 korrigerer vi også bruken av sykehustjenester for behov slik disse er definert i NOU 2008:2 (Magnussen-utvalget). Det er benyttet oppdaterte regionale behovsindekser fra fordelingen av rammetilskuddet til regionene i Statsbudsjettet. Når vi korrigerer nivået av DRG-poeng for behov, finner vi at Helse Nord har det laveste nivået av DRG-poeng per innbygger, mens Helse Midt-Norge har det høyeste nivået. I 2010 mottok rundt mennesker, eller nær 4,7 prosent av befolkningen, behandling i det psykiske helsevernet (avtalespesialister inkludert). Det er fortsatt vekst i ratene 8 for polikliniske tiltak for barn og unge (7,2 prosent), polikliniske konsultasjoner for voksne (4,1 prosent) og utskrivninger i døgninstitusjoner for voksne (2,2 prosent). Ratene for oppholdsdøgn går imidlertid ned (-3,1 prosent). Det er fortsatt store forskjeller både mellom og innad i helseregionene. Antall innleggelser ved institusjonene i TSB i løpet av 2010 ble estimert til omlag Dette representerer en økning på 1,7 prosent etter korreksjon for befolkningsøkningen. Poliklinisk aktivitet har fått økt oppmerksomhet i sektoren også dette året og aktivitetsvolumet ble estimert til i underkant av polikliniske konsultasjoner. Dette gir en økning på 1,2 prosent fra året før etter kontroll for befolkningsveksten. Det var vekst i tre av regionene. Helse Sør- 8 Korrigert for befolkningsutviklingen. 12 Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

15 Øst har redusert bruken av poliklinikkene på tross av at to nye poliklinikker er inkludert i TSB siden Aktivitetsutviklingen i både somatisk sektor, psykisk helsevern og TSB, i et femårsperspektiv, er beskrevet i kapittel 3. Kapittel 5 beskriver aktivitetsutviklingen i somatisk sektor ut fra et foretaksperspektiv og viser endringer i de enkelte foretakenes produksjon og liggetid. I kapittel 8 beskrives aktivitetsutviklingen i somatisk sektor i et befolkningsperspektiv (befolkningskorrigerte rater). Rater for bruk av tjenester i det psykiske helsevernet beskrives i kapittel 15, og i kapittel 18 beskrives bruken av tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Norge. Døgnplasser i psykisk helsevern og rusbehandling I det psykiske helsevernet for barn og unge var det 326 døgnplasser ved utgangen av 2010, 3 plasser færre enn i Opptrappingsplanens reviderte måltall på 400 plasser er dermed enda ikke nådd. Plasstallet øker svakt i Helse Nord. I øvrige regioner er tallet stabilt. Innen det psykiske helsevernet for voksne er det fortsatt en svak nedgang i tallet på døgnplasser. Ved utgangen av 2010 var det i alt 4326 plasser, 107 færre enn året før. Plasstallet reduseres mest i Helse Nord. I Helse Midt-Norge er plasstallet stabilt. Kapasiteten innen rusbehandling har økt fra 2009 til 2010 både i form av flere døgnplasser og flere årsverk. Det var 1724 døgnplasser innen TSB ved utgangen av 2010 og døgnplasskapasiteten økte med 23 plasser fra Andel private døgnplasser var 60 prosent i Døgnplasser i det psykiske helsevernet beskrives i kapittel 14, og døgnplasser i den tverrfaglige spesialiserte rusbehandlingen presenteres i kapittel 17. Personelltall Antall årsverk totalt i somatisk spesialisthelsetjeneste er uendret fra 2009 til Antall legeårsverk økte med 166 eller 1,8 prosent og antall sykepleierårsverk økte med 320 eller 1,2 prosent. Det er annet behandlingspersonell og personellgruppen annet personell som har hatt en nedgang på henholdsvis 1,2 og 1,7 prosent. Basert på registerdata innhentet av SSB ble det i 2010 utført til sammen årsverk i det psykiske helsevernet. Dette representerer en økning på 1,2 prosent i det psykiske helsevernet for voksne og 2,6 prosent i det psykiske helsevernet for barn og unge. Det er fortsatt store forskjeller i personelldekning både mellom og innen helseregionene. Innen TSB var økningen i antall årsverk 3 prosent og alle regionene unntatt Helse Sør-Øst hadde flere årsverk i 2010 enn i året før. I alt 70 prosent av årsverkene var knyttet til personell med helse- og sosialfaglig utdanning og 27 prosent av årsverkene hadde spesialisering i psykiatri eller videreutdanning i psykisk helsearbeid/rusproblematikk. Andel årsverk knyttet til personell med helse- og sosialfaglig utdanning og med spesialisering innen psykisk helsearbeid eller rusproblematikk øker i alle regionene. Personelltall for somatisk sektor, psykisk helsevern og TSB presenteres i henholdsvis kapittel 7, kapittel 13 og kapittel 17. Oppsummering og nasjonale nøkkeltall

16 Pasientstrømmer Etter at Helse Sør og Helse Øst ble slått sammen til en felles region, er det kun små pasientstrømmer mellom regionene i Norge. Likevel økte andel bruk av sykehus i pasientenes egen region noe fra 2009 til Økingen fremkommer tydeligere når det gjelder DRG-poeng enn antall episoder og kan delvis knyttes til systemendringer i ISF. Utviklingen i pasientstrømmer mellom regioner og helseforetaksområder beskrives i kapittel 9. Rehabilitering Det var en nedgang i antall pasienter som mottok rehabilitering fra 2009 til 2010 på om lag Nedgangen knyttes til både institusjonsbasert rehabilitering ved sykehus ( pasienter) og til private rehabiliteringsinstitusjoner ( pasienter), men oppveies delvis av en økning av polikliniske rehabiliteringspasienter (+1800). Aktivitetsnedgangen fra 2009 til 2010 er i hovedsak en fortsettelse av utviklingen fra 2008 til Utviklingen i rehabilitering beskrives i kapittel 10. Metodiske utfordringer i statistikk for spesialisthelsetjenesten i Omlegginger av pensjonssystemet hos KLP gjør det nødvendig å korrigere for pensjonskostnadene ved sammenligninger av kostnader med tidligere år. Endringen medfører at de samlede kostnadene til spesialisthelsetjenesten reduseres med om lag 8-9 mrd fra 2009 til Alle kostnader i denne rapporten er derfor korrigert for dette forholdet ved at pensjonskostnadene er ekskludert. Vi gjør oppmerksom på at totaltallene derfor avviker fra tall i SSB. I de privateide avtaleinstitusjonene for de regionale helseforetakene (Lovisenberg m.fl.) kunne ikke pensjonskostnadene skilles fra arbeidsgiveravgiften. Det har derfor også vært nødvendig å ekskludere arbeidsgiveravgiften for å gjøre tallene sammenlignbare. Disse forholdene og effektene av dem er beskrevet detaljert i kapittel 2. Det er også beregnet og lagt inn en korreksjon for systemomleggingen i ISF i 2010 med nytt felles vektsett og nye legemiddel-drger. Korreksjonen er beregnet per helseforetak, bostedsområde og region og virker ulikt på de ulike foretakene. For helseforetak med mye døgnaktivitet oppjusteres DRG-poengene for 2009, slik at veksten blir mindre enn den ukorrigerte endringen tilsier (gjelder særlig Helse Nord og Førde). For helseforetak med mye poliklinisk aktivitet nedjusteres DRG-poengene slik at veksten blir større enn den ukorrigerte endringen tilsier (St. Olavs hospital og private sykehus). På nasjonalt nivå oppjusteres DRG-nivået for 2009 (og tidligere år) med 0,76 prosent. I beskrivelsene av aktiviteten innen somatisk spesialisthelsetjeneste er det benyttet en ny definisjon av innleggelser (døgnopphold og dagbehandlinger) og polikliniske kontakter (dagkirurgi og andre konsultasjoner). Endringer i definisjonen ble nødvendig på grunn av omlegging til enhetlig ISF og felles vektsett. Den nye definisjonen er også benyttet på data fra tidligere år. 14 Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

17 Tabell 1.1 Nasjonale nøkkeltall Nøkkeltall (nominelle tall) Prosent endring Prosent endring Aktivitet somatisk sektor Innlagt døgn ,2-0,1 Innlagt dagbehandl ,5 22,6 Polikl. dagbehandl ,2 8,7 Polikliniske konsultasjoner ekskl. stråleterapi Polikliniske kons. ekskl. stråleterapi NPR-melding 2, ,1 14,6 ISF-avtalespesialiste r ,3-44,1 Konsultasjoner private avtalespesialister, ekskl ISF-virksomhet 4 Opphold ved opptreningsinstitusjoner ,3 10,2 Sum DRG-poeng dag/døgn Sum DRG-poeng inkl poliklinikk 6, ,4 Gj.sn. liggetid døgnopphold 8 4,96 4,85 4,66 4,54 4,44-2,2-10,5 Gj.sn. liggetid døgn og dag 8 3,48 3,33 3,18 3,06 2,97-2,9-14,7 Aktivitet psykisk helsevern Polikliniske konsultasjoner PHV ,3 30,1 Døgnopphold PHV 9, ,4 7,5 Utskrivninger PHV 9, ,9 9,8 Antall oppholdsdøgn PHV ,7-14,9 Behandlede pasienter PHBU ,7 22,6 Polikliniske tiltak PHBU ,7 41,2 Dekningsgrad PHBU 11 4,0 4,2 4,5 4,7 4,8 2,1 19,4 Aktivitet rusbehandling (TSB) Antall innleggelser (SSB) TSB Antall innleggelser (SSB/NPR) TSB ,3 Antall oppholdsdøgn TSB ,2 Antall polikl. konsultasj ,7 Personell 14 Årsverk somatikk ,0 2,8 Herav antall legeårsverk ,7 14,8 Årsverk PHV ,2-1,5 Årsverk PHBU ,6-0,1 Årsverk TSB ,2 Årsverk priv. avtalespes. PHV ,2-0,8 Årsverk priv. avtalespes. som ,7 2,7 Oppsummering og nasjonale nøkkeltall

18 Nøkkeltall (forts.) Prosent endring Prosent endring Senger/døgnplasser Effektive senger somatikk ,9-12,5 Døgnplasser PHV ,4-13,1 Døgnplasser PHBU ,9-2,7 Kostnader (millioner kr) Somatikk 15-17, ,2 8,2 Psykisk helsevern voksne 15-17, ,1 11,2 Psykisk helsevern barn og unge 15-17, ,5 17,5 Rusbehandling 15-17, ,5 26,1 Spesialisthelsetjenesten samlet ekskl. pensjonsutg., arbeidsgiveravg., kapitalkostnader Spesialisthelsetjenesten samlet ekskl. pensjonsutg., arbeidsgiveravg., inklusive kapitalkostnader 15-16, ,0 10, ,4 8,0 Spesialisthelsetjenesten samlet inklusive pensjonsutg., arbeidsgiveravg., ,4 1, , 19 kapitalkostnader Aktiviteter og kostnader Driftskostnader DRG-virksomhet per DRG-poeng ekskl. kapitalkostnader, pensj., arbeidsg.avg ,6 Driftskostn. DRG-virksomhet per DRG-poeng, inkl. kapitalkostander, ekskl. pensj. og arbeidsg.avg ,1 Driftskostn. DRG-virksomhet per liggedag, ekskl. kapitalkostander, pensj., arbeidsg.avg ,3 Driftskostnader DRG-virksomhet per liggedag, inkl. kapitalkostnader, ekskl. pensj. og arbeidsg.avg ,5 16 Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

19 Datakilde: Helsedirektoratet og SSB. Tabellnoter tabell 1.1: 1) Det er benyttet ny definisjon av døgn, dag og poliklinisk behandlingsnivå. Tallene er ikke sammenlignbare med tidligere publiserte tall i Samdata. For mer informasjon om den nye definisjonen se beskrivelse av datagrunnlag i kapittel 8 eller wwww.helsedirektoratet.no/statistikk/samdata. Data fra ISF avtalespesialister inngår og data avviker derfor noe fra nasjonale tall i NPR. 2) Data fra 2006 og 2007 er estimert. Fra 2008 ble data innrapport på nytt format (NPR melding), noe som medførte en sterk økning i antallet polikliniske konsultasjoner ( konsultasjoner i 2008). Data fra 2008 er tilgjengelige på både nytt format (NPR melding) og gammelt format (NPR-record) og på bakgrunnen av denne forskjellen har vi estimert polikliniske konsultasjoner for 2006 og 2007 på meldingsformat. 3) Tallene er eksklusive stråleterapi. Stråleterapi ble registrert av NPR fra 2008 og omfattet da konsultasjoner. I 2009 var tallet og i 2010 var tallet ) På grunn av svært lite komplette data er det ikke estimert totalt antall konsultasjoner for private avtalespesialister i Fra tidligere år er tallene basert på estimat, ettersom rapporteringen også da ikke var komplett. Data til og med 2008 er estmert av Sintef. For 2009 benyttes NPRs estimerte tall. 5) I perioden fra har det vært beregnet DRG-vekter for utvalgte behandlinger på poliklinikk. Disse polikliniske behandlingene har vært regnet som en del av døgn/ dag-aktiviteten. Fra 2010 ble det innført felles vektsett i ISF som inkluderer alle polikliniske konsultasjoner. Døgn/dag-aktiviteten kan derfor ikke skilles ut på samme måte i ) De polikliniske refusjonspoengene i 2008 og 2009 er konvertert til DRG-poeng gjennom beregning av forholdet mellom refusjonssatsen og enhetsrefusjonen i ISF. 7) DRG-poengene er korrigert for systemomlegging i ISF i 2010 med felles vektsett og nye legemiddel-drg-er. På nasjonalt nivå er effekten beregnet til å være 0.76 prosent. DRG-poengene for stråleterapi og private avtalespesialister som i ISF er inkludert. 8) Opphold med 0 liggedager har 0 liggedager. Det er benyttet ny definisjon av behandlingsnivå for å definere døgnaktivitet. 9) For 2009 og 2010 er aktivitetsstatistikken for psykisk helsevern for voksne i sin helhet basert på pasientdata fra NPR, mens i ble det også benyttet opplysninger fra samleoppgavene i SSB. For poliklinikkene innebærer endringen en nedgang i antall registrerte konsultasjoner på fra 2008 til ) Antall døgnopphold er lik sum utskrivninger i løpet av året pluss antall pasienter ved årets slutt. 11) Tallene tar utgangspunkt i personentydige data i For er tallene estimert på bakgrunn av forholdet mellom personentydige tall og tidligere definisjon av pasienttall i ) Fra 2008 er pasientdata fra psykisk helsevern for barn og unge organisert på episode/kontaktnivå i stedet for oppholdsserier som tidligere år. Omfanget av polikliniske tiltak fra 2008 er dermed ikke sammenliknbare med tidligere år. 13) Endring av datakilde fra SSB til NPR avdekket avvik i beregning av innleggelser. Nye tall er estimert for 2008 og ) Det er tidsseriebrudd i personelltallene. Tall for antall årsverk i spesialisthelsetjenesten har inntil 2008 vært innsamlet av SSB gjennom skjema. F.o.m er skjemainnsamling av personelldata avløst av registeruttak. 15) Kostnadene er deflatert. Deflator for 2006 var (akkumulert 1.136), for (akkumulert 1.108), for (akkumulert 1.056) og for , ) Kostnadene er ikke korrigert for nye oppgaver til de regionale helseforetakene. Se kapittel 2 for en oversikt over dette. 17) Kostnadene er eksklusive pensjonskostnader, arbeidsgiveravgift og kapitalkostnader. 18) Kostnadene er eksklusive pensjonskostnader og arbeidsgiveravgift. Inklusive kapitalkostnader. 19) Det er ikke beregnet kapitalkostnader for private institusjoner uten driftsavtale, da dette antas å være betalt som en del av prisen de offentlige betaler de private. 20) Se kapittel 6 for mer informasjon om endringer i kostnader og finansiering av somatisk sektor. 21) Se kapittel 12 for mer informasjon om endringer i kostnader og finansiering av psykisk helsevern. 22) Se kapittel 16 for mer informasjon om endringer i kostnader og finansiering av tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Oppsummering og nasjonale nøkkeltall

20 Tabell 1.2 Totale driftskostnader i spesialisthelsetjenesten 2010, fordelt på formål. Sum totale driftskostnader eksklusive og inklusive kapitalkostnader kr. Helseforetak Helse Sør-Øst RHF Psykisk helsevern TSB Ambulanse Somatisk spesialisthelsetjeneste Personalpolitiske tiltak Pasienttransport RHF felles Totale driftskostnader ekskl. kapitalkostnader Totale driftskostnader inkl. kapitalkostnader Sykehuset Østfold HF Akershus universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Sunnås sykehus HF Sykehuset Innlandet HF Vestre Viken HF Sykehuset i Vestfold HF Psykiatrien i Vestfold HF Sykehuset i Telemark HF Sørlandet sykehus HF Direkte under Helse Sør-Øst RHF Sum Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helse Stavanger HF Helse Fonna Helse Bergen HF Helse Førde HF Direkte under Helse Vest RHF Sum Helse Vest RHF Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

21 Helseforetak (forts.) Helse Midt-Norge RHF Psykisk helsevern TSB Ambulanse Somatisk spesialisthelsetjeneste Personalpolitiske tiltak Pasienttransport RHF felles Totale driftskostnader ekskl. kapitalkostnader Totale driftskostnader inkl. kapitalkostnader Helse Sunnmøre HF Helse Nordmøre og Romsdal HF St Olavs Hospital HF Helse Nord-Trøndelag HF Rusbehandling Midt-Norge HF Direkte under Helse Midt-Norge Sum Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Helgelandssykehuset HF Nordlandssykehuset HF Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Helse Finnmark HF Direkte under Helse Nord RHF Sum Helse Nord RHF Private institusjoner Institusjoner uten driftsavtale med RHF Private ideelle utenfor RHF Private kommersielle sykehus Sum Private Sum spesialisthelsetjenesten Eksklusive kostnader til pensjon og arbeidsgiveravgift. Se kapittel 2 for redegjørelse. 2) Kostnader på RHF-nivå består av tilskudd til avtaleinstitusjoner, kjøp av tjenester og RHF-administrasjon 3) Kostnader ved private institusjoner er kun beregnet inklusive kapitalkostnader. Virksomhet som ikke er finansiert av helseforetak er ekskludert fra grunnlaget. Oppsummering og nasjonale nøkkeltall

22 2 Kostnader i spesialisthelsetjenesten Dette kapitlet beskriver kostnadsutviklingen for spesialisthelsetjenesten i perioden fra 2006 til På nasjonalt og regionalt nivå beskrives kostnadsveksten innenfor spesialisthelsetjenestens ulike formål 1. Utviklingen i regionene sammenlignes med nasjonale gjennomsnitt. På regionalt nivå undersøkes det om utviklingen går i retning av mer lik relativ fordeling av ressurser mellom somatisk sektor, psykisk helsevern og rusbehandling. Det undersøkes også om forskjeller i nivå på kostnader per innbygger til behandlingsformålene blir større eller mindre i løpet av perioden. Omlegging av pensjonsordningen i 2010 gjør at nivået på kostnader ikke er sammenlignbart med nivået tidligere i femårsperioden. Det blir redegjort for håndtering av dette. 2.1 Oppsummering Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling I løpet av femårsperioden øker kostnadene til psykisk helsevern og rusbehandling med drøyt 11 og 26 prosent, mot 6 prosent i somatisk sektor. Dette resulterer i at andelen kostnader til somatisk sektor har blitt redusert med 1,3 prosentpoeng på nasjonalt nivå. Alle regioner har i løpet av perioden en sterkere vekst i kostnader til psykisk helsevern og rusbehandling sammen lignet med somatisk sektor. Korrigert for befolkningsveksten økte kostnad per innbygger i somatisk sektor med 1 prosent i perioden. Økningen varierer fra nullvekst i Helse Vest til en vekst på nærmere 5 prosent i Helse Nord. Videre er det en vekst på 6 prosent i kostnader til psykisk helsevern for landet samlet når kostnadene måles per innbygger. Mellom regionene varierer veksten i kostnader til psykisk helsevern fra 4 prosent i Helse Midt-Norge til nær 9 prosent i Helse Nord. Målt per innbygger er det en realvekst i kostnader til rusbehandling på 19 prosent. Veksten varierer fra 10 prosent i Helse Vest til prosent i Helse Midt-Norge og Helse Nord. 1 Formålene er A) somatisk spesialisthelsetjeneste, B) psykisk helsevern for voksne, C) psykisk helsevern for barn og unge, D) tverrfaglig spesialisert rusbehandling, D) ambulansetjenester, E) pasienttransport og F) annet, som består av kostnader til RHF-administrasjon og personalpolitiske tiltak. 20 Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

23 Regionale variasjoner i kostnader til somatisk sektor og psykisk helsevern øker I 2010 har Helse Midt-Norge fortsatt den høyeste andelen kostnader til somatisk sektor med en kostnadsandel på 80,1 prosent. Helse Vest har den laveste andelen på 75,3 prosent. De samme to regionene hadde høyest og lavest kostnadsandel til dette formålet i 2006, og differansen har økt med 0,4 prosentpoeng i løpet av femårsperioden. Variasjonen i andel kostnader til psykisk helsevern for voksne øker i løpet av perioden. Helse Vest bruker 17,4 prosent av totale kostnader til dette formålet i 2010, mot 14,1 prosent i Helse Midt-Norge. Differansen i kostnadsandel har økt med 0,6 prosentpoeng i perioden. Det samme gjelder for utviklingen i andel kostnader til psykisk helsevern for barn og unge. Helse Nord, som i utgangspunktet har den høyeste andelen kostnader til dette formålet, øker sin andel med 0,4 prosentpoeng til 3,8 prosent i Helse Midt-Norge, som i utgangspunktet hadde lavest andel kostnader til psykisk helsevern for barn og unge, har den laveste økningen i andel på 0,1 prosentpoeng og har dermed en kostnadsandel på 3,0 prosent til dette formålet i De regionale variasjonene i andel kostnader til rusbehandling er stabile på 1,5 prosentpoeng i perioden. Andelen varierer i 2010 fra 2,8 prosent i Helse Midt-Norge til 4,3 prosent i Helse Sør-Øst. Når utviklingen i kostnader måles per innbygger ser vi også at regionale variasjoner i nivå på kostnader til somatisk sektor øker. Helse Nord har i 2010 det høyeste nivået på kostnader per innbygger i somatisk sektor, med et nivå som er 27 prosent over landsgjennomsnittet. Helse Vest har det laveste nivået i 2010, og ligger 13 prosent under. Spennet mellom laveste og høyeste nivå har økt med 5 prosentpoeng i femårsperioden. Målt per innbygger er de regionale variasjonene i kostnader stabile innenfor psykisk helsevern for voksne. I 2010 varierer nivået fra 10 prosent under gjennomsnittet i Helse Midt-Norge til 11 prosent over i Helse Nord. Innenfor rusbehandling reduseres differansen mellom regionen med høyest nivå på kostnad per innbygger og regionen med lavest nivå med 7 prosentpoeng i perioden. Helse Sør-Øst har fortsatt høyest nivå i 2010, med et nivå 10 prosent over landsgjennomsnittet. Helse Midt-Norge ligger fortsatt lavest, med et nivå 27 prosent under. 2.2 Datagrunnlag Utgangspunktet for kostnadsutviklingen som presenteres i dette kapitlet er driftsregnskap som helseforetak og avtaleinstitusjoner innenfor spesialisthelsetjenesten rapporterer til SSB. For å beregne realvekst innenfor ulike formål korrigeres kostnadsgrunnlaget for nye oppgaver og finansieringsansvar som har blitt tilført i femårsperioden. Ut fra informasjon i budsjettproposisjonene fra Helse- og omsorgsdepartementet, informasjon fra helseforetak og Pasientreiser ANS, er kostnadsgrunnlaget korrigert i henhold til faktorene vist i tabell 2.1. Kostnader i spesialisthelsetjenesten

24 Tabell 2.1 Nye oppgaver og finansieringsansvar i spesialisthelsetjenesten etter Akkumulerte kostnader. Løpende priser. Millioner kr Ansvar for rehabilitering og opptrening Ansvar for finansiering av private laboratorie- og røntgeninstitutt TNF-hemmere, biologiske medisiner Biologiske legemidler, MS-behandling Modum Bad til Sør Øst Økt ansvar for pasientreiser Totalt Kostnadsgrunnlaget som legges til grunn er ekskludert pensjonskostnader og arbeidsgiveravgift. Se avsnitt og for en nærmere redegjørelse. Alle monetære størrelser som presenteres og diskuteres er deflatert til 2010 nivå. En fullstendig oversikt over kostnadsgrunnlaget som benyttes finnes under Grunnlagsdata for kapittel 2 presenteres på nasjonalt og regionalt nivå, deflatert til 2010 nivå Pensjonskostnadene Pensjonskostnadene og arbeidsgiveravgiften har blitt tatt ut av kostnadsgrunnlaget når realendring i kostnader fra 2006 til 2010 presenteres i dette kapitlet. Dette gjelder også for kapitlene 1, 4, 6, 11, 12 og 16 i denne publikasjonen som baseres på regnskapsdata fra helseforetak og avtaleinstitusjoner. Nedenfor redegjøres det for endringene i pensjonskostnadene. Det redegjøres for hva som har skjedd, og hvordan dette påvirker beregnet realvekst i kostnader. Bruk av deflator for å beregne realvekst i kostnader problematiseres. I løpet av perioden skjer det endringer i reglene for regnskapsføring av avsetninger til pensjon i helseforetakenes driftsregnskaper. Det skjer to omlegginger i perioden, en fra 2006 til 2008, og en fra 2009 til Fra 2006 til 2008 øker helseforetakenes avsetninger til pensjonskostnader med drøyt 3 mrd kroner som følge av endrede regler for avsetningen. Dette er relativt sett en sterk vekst innenfor en kostnadskomponent i regnskapet. SSB sin deflator for prisvekst innenfor helsestell, sosial trygd og velferdstjenester tar hensyn til veksten i pensjonskostnader for helseforetakene. For årene 2006 og 2007 er deflatoren relativt høy på henholdsvis 6,1 og 5,5 prosent (se tabell 2.2). Det betyr at hvis vi benytter denne deflatoren på helseforetakenes kostnader ekskludert pensjon, så oppjusteres kostnadene for 2006 og 2007 for mye ved sammenligning med senere år og kostnadsveksten underestimeres. Videre skjer det en omlegging av pensjonsordningen i regnskapsåret Endringen innbærer en lengre periode for innbetaling av pensjonskostnader. Dette betyr isolert sett lavere regnskapsførte avsetninger til pensjonskostnader, eller at pensjonskostnadene reduseres fra 2 Økningen gjelder kostnadsføring av refunderte egenandeler knyttet til pasientreiser, kostnadsført under funksjon 606 i helseforetakenes driftsregnskaper. Beløpet er estimert på grunnlag av økningen i refunderte egenandeler ført under konto 328 i helseforetakenes regnskaper. Ut over dette kan det påpekes at det kan være noe usikkerhet rundt både funksjonsbruk knyttet til administrative kostnader for pasientreiser ANS eliminering av kostnader viderefakturert fra RHF til HF. 22 Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

25 2009 til SSB sin deflator for helsestell, sosial trygd og velferdstjenester i statsforvaltningen er relativt lav med 1,8 prosent fra 2009 til Ved forespørsel fra Helsedirektoratet til SSB om hva som ligger bak denne lave deflatoren fra 2009 til 2010 forklarer SSB at dette ikke relateres til endring i lønnskostnader (herunder pensjonskostnader). Lav deflator relateres til endring i nivå på kostnader til varer, tjenester og andre driftskostnader. Av dette slutter Helsedirektoratet at omleggingen av pensjonsordningen i 2010 enten ikke er fanget opp i data som ligger til grunn for siste års beregning av deflator, eller så er omleggingen totalt sett såpass liten at den ikke påvirker nivået på deflatoren. Konklusjonen blir uansett at deflatoren kan brukes ved endring av realvekst i kostnader også når pensjonskostnadene er ekskludert. Men i 2010 regnskapsfører helseforetakene en betydelig kostnadsreduserende engangskorreksjon knyttet til omleggingen av pensjonsavsetningen fra 2009 til Dette har medført at regnskapsførte pensjonskostnader samlet sett reduseres i størrelsesorden 8 9 mrd kroner langt mer enn selve omleggingen tilsier. Ut fra rapporterte regnskap er det ikke mulig å skille mellom effekt av engangskorreksjonen og nytt nivå på pensjonskostnader. Deflatoren tar ikke hensyn til denne engangskorreksjonen. Dermed er det lagt til grunn at pensjonskostnadene må tas ut av kostnadsgrunnlagene ved analyse av kostnadsutviklingen fra 2009 til Av hensyn til sammenlignbart nivå på nominelle kostnader i femårsperioden, er pensjonskostnaden trukket ut for hele perioden som betraktes. Imidlertid vil dette gi effekten som er forklart over at kostnadsveksten estimeres for lavt i perioden fra 2006 til For å håndtere dette har vi estimert effekt av økte pensjonskostnader på SSB sin deflator fra 2006 til 2007, og fra 2007 til Dette redegjøres det for under avsnitt Det er videre slik at pensjonskostnader og arbeidsgiveravgift rapporteres samlet til SSB for de private avtaleinstitusjonene. Dermed er både arbeidsgiveravgiften og pensjonskostnadene trukket ut fra kostnadene som ligger til grunn for kostnadsanalyser i denne publikasjonen. Dette er korrigert ved å ekskludere konto 540 (arbeidsgiveravgift) og konto 541 (pensjonskostnader) fra helseforetakenes driftsregnskaper, og ved å ekskludere art 54 (arbeidsgiveravgift og pensjonskostnader) fra avtaleinstitusjonenes driftsregnskaper. Tabellene i avsnitt 2.3 til 2.7 viser kostnader knyttet til pensjon og arbeidsgiveravgift i 2010, samt endring i denne størrelsen fra Det er imidlertid endringen i pensjonskostnader som i hovedsak ligger bak endringene Pensjonskostnadene og effekt på deflator Tabell 2.2 nedenfor viser SSB sin deflator for prisvekst innenfor helsestell, sosial trygd og velferdstjenester innenfor statsforvaltningen. Tabell 2.2 Deflator for helsestell, sosial trygd og velferdstjenester i statsforvaltningen (SSB) Deflator 6,1 % 5,5 % 3,7 % 1,8 % 0,0 % Akkumulert prisvekst 18,2 % 11,4 % 5,6 % 1,8 % 0,0 % Kostnader i spesialisthelsetjenesten

26 For å estimere effekten på deflatoren av den sterke veksten i pensjonskostnader fra 2006 til 2008 har vi først beregnet hvor mye mer pensjonskostnadene har økt enn øvrige kostnader, og deretter har vi beregnet hvor mye dette utgjør av deflatoren slik den foreligger. Ut fra dette har vi korrigert deflatoren til et nivå som ikke tar høyde for endring i pensjonskostnader. Det redegjøres for metoden under punktene A til F nedenfor, og tabell 2.3 oppsummerer korreksjonen. A: Totale kostnader i spesialisthelsetjenesten, eksklusive kostnader til pensjon og arbeidsgiveravgift, øker fra 77,2 mrd kroner i 2006 til 81,7 mrd kroner i Dette er en nominell kostnadsvekst på 5,8 prosent. Fra 2007 til 2008 øker kostnadene til 86,2 mrd kroner som tilsvarer 5,5 prosent vekst. B: Samtidig øker pensjonskostnader og arbeidsgiveravgift med 3,4 mrd kroner, fra 9,9 mrd kroner i 2006 til 13,3 mrd kroner i Dette tilsvarer en vekst på 34,3 prosent. Fra 2007 til 2008 øker kostnader til pensjon og arbeidsgiveravgift med 8,3 prosent til 14,4 mrd kroner. C: Hvis kostnadene til pensjon og arbeidsgiveravgift hadde økt i samme takt som øvrige kostnader altså 5,8 og 5,5 prosent, så ville de økt med 571 mill kroner fra 2006 til 2007, og med 734 mill kroner fra 2007 til Den faktiske veksten var på henholdsvis 3,4 og 1,1 mrd kroner disse to årene. D: Mervekst i pensjonskostnader og arbeidsgiveravgift, altså vekst ut over vekstraten i de øvrige kostnadene, er dermed 2,8 mrd kroner fra 2006 til 2007, og 373 mill kroner fra 2007 til En mervekst på 2,8 mrd kroner fra 2006 til 2007 tilsvarer en vekst på 3,7 prosent. Når deflatoren på 6,1 prosent tar høyde for mervekst i pensjonskostnadene på 3,7 prosent så antar vi at 3,7 prosentpoeng av deflatoren på 6,1 prosent gjelder mervekst i pensjon og arbeidsgiveravgift. Mervekst på 373 mill kroner fra 2007 til 2008 tilsvarer en vekst på 0,5 prosent. Dermed antar vi at 0,5 prosentpoeng av deflatoren på 5,5 prosent fra 2007 til 2008 gjelder mervekst i pensjon og arbeidsgiveravgift. E og F: Når kostnader eksklusive pensjon og arbeidsgiveravgift benyttes i femårsperioden, ønsker vi ikke å benytte en deflator som tar hensyn til mervekst i disse komponentene. Dermed har vi korrigert deflatoren fra 2006 til 2007 med 3,7 prosentpoeng til 2,5 prosent, og tilsvarende deflatoren fra 2007 til 2008 med 0,5 prosentpoeng til 5 prosent. Tabell 2.3 oppsummerer korreksjonen. 24 Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

27 Tabell 2.3 Korreksjon for mervekst i pensjon og arbeidsgiveravgift A: Kostnader i spesialisthelsetjenesten eksklusive pensjon og arbeidsgiveravgift, mill kroner Prosent endring i A fra året før 5,8 5,5 B: Kostnader til pensjon og arbeidsgiveravgift i spesialisthelsetjenesten B1: Vekst i pensjon og arbeidsgiveravgift fra året før B2: Vekst i pensjon og arbeidsgiveravgift fra året før, målt i prosent 34,3 8,3 C: Estimert endring i pensjon og arbeidsgiveravgift (B1), gitt samme vekstrate som øvrige kostnader (A) D: Estimert mervekst i kostnader på grunn av endring i pensjon og arbeidsgiveravgift, (B1 - C) D: Estimert mervekst i kostnader på grunn av endring i pensjon og arbeidsgiveravgift, (B1 - C), målt i prosent av (A) ,7 0,5 E: SSBs deflator, inklusive endring i pensjonskostnader 6,1 5,5 F: Korrigert deflator, eksklusive effekt av mervekst i pensjon og arbeidsgiveravgift, (E-D) 2,5 5,0 Tabell 2.4 viser akkumulert deflator etter korreksjon for mervekst i pensjon og arbeidsgiveravgift. Tabell 2.4 Deflator for helsestell, sosial trygd og velferdstjenester i statsforvaltningen, 2006 og 2007 korrigert for mervekst i pensjon og arbeidsgiveravgift Prisvekst fra forrige år 2,5 % 5,0 % 3,7 % 1,8 % Akkumulert prisvekst fra ,6 % 10,8 % 5,6 % 1,8 % Kostnader i spesialisthelsetjenesten

28 2.3 Nasjonal utvikling Korrigert for prisvekst, nye oppgaver, kapital, pensjonskostnader og arbeidsgiveravgift øker kostnadene i spesialisthelsetjenesten med 8 prosent fra 2006 til Kostnadene i somatisk sektor øker med 6 prosent, og kostnadene til psykisk helsevern og rusbehandling øker med henholdsvis drøyt 12 og 26 prosent i perioden. Tabell 2.5 Driftskostnader i spesialisthelsetjenesten fordelt på formål Formål Mill. kroner 2010 Prosent realendring Prosent realendring A: Somatisk spesialisthelsetjeneste, ekskludert nye oppgaver ,2 2,2 B: Psykisk helsevern, ekskludert nye oppgaver ,5 4,5 Herav: B1 Psykisk helsevern for voksne ,3 4,1 Herav: B2 Psykisk helsevern for barn og unge ,5 6,5 C: Tverrfaglig spesialisert rusbehandling ,1 5,5 D: Ambulansetjenester ,9 7,4 E: Syketransport, ekskludert nytt ansvar i ,2-1,3 F: Annet (RHF-administrasjon og personalpolitiske tiltak) ,0-1,0 G: Kostnader ekskl. nye oppgaver, kapital, pensjon og arbeidsgiveravgift (A+B+C+D+E+F) ,3 2,8 H: Kostnader nye oppgaver I: Kostnader i spes. h.tjen. inklusive nye oppgaver (G+H) ,0 3,0 J: Kapitalkostnader ,4-4,3 K: Kostnader i spes. h.tjen. inklusive kapitalkostnader (I+J) ,0 2,4 L: Pensjon og arbeidsgiveravgift ,2-60,2 M: Totale kostnader (K+L) ,6-7,4 26 Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

29 Kostnadsvekst behandlingsformål Prosent realvekst Somatisk spes PHV PHBU Rus Figur 2.1 Kostandsveksten i spesialisthelsetjenesten etter sektor. Prosent realvekst. Figur 2.1 viser at kostnadene i somatisk sektor har økt moderat i løpet av perioden, med en vekst i størrelsesorden 1 til 2 prosent per år. Kostnadene i psykisk helsevern øker samlet med 11,5 prosent. Figur 2.1 viser at kostnadene til psykisk helsevern for voksne var relativt stabile i perioden fra 2007 til 2009, men at de øker sterkere igjen fra 2009 til Realveksten i kostnader til rusbehandling på 21 prosent kommer i perioden fra 2007 til 2010, og veksten er jevn med 7 til 8 prosent per år disse tre årene. Tabell 2.6 Endring i kostnadsandeler til ulike formål i spesialisthelsetjenesten Formål Prosentpoeng endring Somatisk spes. h. tjeneste. 70,2 71,6-1,3 PHV 14,5 14,3 0,3 PHBU 3,1 2,9 0,2 Rusbehandling 3,6 3,1 0,5 Ambulansetjenester 4,3 3,8 0,5 Pasienttransport 2,8 2,9-0,1 Annet 1,4 1,5-0,1 Kostnader i spesialisthelsetjenesten

30 Fra 2006 til 2010 reduseres andelen kostnader til somatisk sektor med 1,3 prosentpoeng til 70,2 prosent. Samtidig øker andelen kostnader til psykisk helsevern, rusbehandling og ambulansetjenester. Kostnadene til somatisk sektor øker reelt sett med 0,8 mrd kroner fra 2006 til Hvis kostnadsandelen til somatisk sektor hadde vært stabil på 71,6 prosent fra 2006 til 2010, måtte realveksten i somatisk sektor vært ytterligere 1 mrd kroner på bekostning av andelen til formålene som øker. Dette viser en prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling i perioden. Imidlertid ser vi også en relativt sett stor vekst i andelen kostnader til ambulanser. 2.4 Regional utvikling Helse Sør-Øst Tabell 2.7 Driftskostnader i spesialisthelsetjenesten fordelt på formål. Helse Sør-Øst Formål Mill. Kroner 2010 Prosent realendring Prosent realendring A: Somatisk spesialisthelsetjeneste, ekskludert nye oppgaver ,2 1,5 B: Psykisk helsevern, ekskludert nye oppgaver ,5 5,7 Herav: B1 Psykisk helsevern for voksne ,2 5,4 Herav: B2 Psykisk helsevern for barn og unge ,3 7,1 C: Tverrfaglig spesialisert rusbehandling ,2 8,0 D: Ambulansetjenester ,1 8,6 E: Syketransport, ekskludert nytt ansvar i ,4 7,7 F: Annet (RHF-administrasjon og personalpolitiske tiltak) 598 4,5-5,3 G: Kostnader ekskl. nye oppgaver, kapital, pensjon og arbeidsgiveravgift (A+B+C+D+E+F) ,6 2,7 H: Kostnader nye oppgaver 750 I: Kostnader i spes. h.tjen. inklusive nye oppgaver (G+H) ,4 2,8 J: Kapitalkostnader ,7-8,0 K: Kostnader i spes. h.tjen. inklusive kapitalkostnader (I+J) ,2 2,0 L: Pensjon og arbeidsgiveravgift ,7-60,6 M: Totale kostnader (K+L) ,0-8,3 Kostnadene til spesialisthelsetjenesten i Helse Sør-Øst øker med nær 9 prosent i perioden fra 2006 til Veksten er 0,3 prosentpoeng høyere enn den gjennomsnittlige veksten for landet samlet. Kostnadene til somatisk sektor øker med 6 prosent, omtrent likt med landet samlet. For psykisk helsevern øker kostnadene med 12,5 prosent, det er 1 prosentpoeng sterkere enn gjennomsnittsveksten. Helse Sør-Øst har dermed den sterkeste veksten i kostnader til psykisk helsevern i denne perioden. Veksten i kostnader til rusbehandling på 26 prosent er i samsvar med veksten for landet samlet. 28 Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

31 2.4.2 Helse Vest Totale kostnader til spesialisthelsetjenester, ekskludert nye oppgaver, kapitalkostnader, pensjonskostnader og arbeidsgiveravgift, øker med nær 8 prosent fra 2006 til Veksten er 0,5 prosentpoeng svakere enn for landet samlet i samme periode. Kostnadene til somatisk sektor øker med 6 prosent, som er en marginalt svakere økning enn økningen for landet samlet. Innenfor det psykiske helsevernet øker kostnadene med drøyt 11 prosent. Veksten i kostnader til psykisk helsevern er lik som for landsgjennomsnittet. Tabell 2.8 Driftskostnader i spesialisthelsetjenestenfordelt på formål. Helse Vest Formål Mill. Kroner 2010 Prosent realendring Prosent realendring A: Somatisk spesialisthelsetjeneste, ekskludert nye oppgaver ,0 2,4 B: Psykisk helsevern ,5 3,0 Herav: B1 Psykisk helsevern for voksne ,0 2,4 Herav: B2 Psykisk helsevern for barn og unge ,9 6,5 C: Tverrfaglig spesialisert rusbehandling ,7 1,2 D: Ambulansetjenester 494 2,3 1,8 E: Syketransport, ekskludert nytt ansvar i ,2-0,7 F: Annet (RHF-administrasjon og personalpolitiske tiltak) ,7-1,2 G: Kostnader ekskl. nye oppgaver, kapital, pensjon og arbeidsgiveravgift (A+B+C+D+E+F) ,8 2,1 H: Kostnader nye oppgaver 217 I: Kostnader i spes. h.tjen. inklusive nye oppgaver (G+H) ,4 2,3 J: Kapitalkostnader ,5 7,4 K: Kostnader i spes. h.tjen. inklusive kapitalkostnader (I+J) ,8 2,7 L: Pensjon og arbeidsgiveravgift ,3-54,4 M: Totale kostnader (K+L) ,3-6,8 Helse Vest har svak vekst på 2 prosent i ambulansekostnadene fra 2006 til Dette er i kontrast til kostnadene for landet samlet, hvor det er en vekst på 30 prosent. Reduksjonen i ambulansekostnader i Helse Vest motsvares ikke av sterkere vekst i kostnader til syketransport. Kostnader i spesialisthelsetjenesten

32 2.4.3 Helse Midt-Norge Totale kostnader til spesialisthelsetjenester er nær 9 prosent i Helse Midt-Norge. I likhet med Helse Sør-Øst, så øker totale kostnader med 0,5 prosentpoeng mer enn for landet samlet. I somatisk sektor øker kostnadene med nær 7 prosent. Veksten er 0,5 prosentpoeng sterkere enn gjennomsnittet for landet samlet. Kostnader til psykisk helsevern øker med 8 prosent i perioden, noe som er svakere enn veksten for landet samlet på drøyt 11 prosent. Tabell 2.9 Driftskostnader i spesialisthelsetjenesten fordelt på formål. Helse Midt-Norge Formål Mill. Kroner 2010 Prosent realendring Prosent realendring A: Somatisk spesialisthelsetjeneste, ekskludert nye oppgaver ,8 3,3 B: Psykisk helsevern ,3 2,1 Herav: B1 Psykisk helsevern for voksne ,5 2,0 Herav: B2 Psykisk helsevern for barn og unge ,3 2,6 C: Tverrfaglig spesialisert rusbehandling ,8 13,4 D: Ambulansetjenester ,6 9,7 E: Syketransport, ekskludert nytt ansvar i ,4 1,6 F: Annet (RHF-administrasjon og personalpolitiske tiltak) 178 4,2 6,2 G: Kostnader ekskl. nye oppgaver, kapital, pensjon og arbeidsgiveravgift (A+B+C+D+E+F) ,7 3,7 H: Kostnader nye oppgaver somatisk sektor 169 I: Kostnader i spes. h.tjen. inklusive nye oppgaver (G+H) ,4 3,9 J: Kapitalkostnader ,2 3,9 K: Kostnader i spes. h.tjen. inklusive kapitalkostnader (I+J) ,0 3,9 L: Pensjon og arbeidsgiveravgift ,2-59,8 M: Totale kostnader (K+L) ,9-6,2 Helse Midt-Norge har i perioden fra 2006 til 2010 den sterkeste veksten i kostnader til rusbehandling. På dette feltet er det en kostnadsvekst på nær 36 prosent, mot et landsgjennomsnitt på 26 prosent. Ambulansekostnadene øker med 34 prosent, mot en gjennomsnittlig vekst for landet samlet på 30 prosent. 30 Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

33 2.4.4 Helse Nord Totale kostnader øker med 7 prosent i femårsperioden. Kostnadsveksten er om lag ett prosentpoeng lavere enn for landet samlet. Helse Nord er dermed den regionen som har svakest vekst i totale kostnader i femårsperioden. Veksten i somatisk sektor er i underkant av 6 prosent, også svakere enn veksten for landet samlet. Kostnadene i psykisk helsevern samlet øker med 10 prosent, drøyt ett prosentpoeng under veksten for landsgjennomsnittet. Helse Nord er imidlertid den regionen som har sterkest vekst i kostnader til psykisk helsevern for barn og unge. På dette feltet øker kostnadene med 21 prosent, mot en gjennomsnittlig vekst for landet samlet på nær 18 prosent. Kostnader til rusbehandling øker med nær 32 prosent, mot 26 prosent i gjennomsnitt for landet. Siste år er det imidlertid en nedgang i kostnader til rusbehandling i Helse Nord. Tabell 2.10 Driftskostnader i spesialisthelsetjenesten fordelt på formål. Helse Nord Formål Mill. Kroner 2010 Prosent realendring Prosent realendring A: Somatisk spesialisthelsetjeneste, ekskludert nye oppgaver ,9 3,0 B: Psykisk helsevern ,9 4,0 Herav: B1 Psykisk helsevern for voksne ,4 3,0 Herav: B2 Psykisk helsevern for barn og unge ,9 8,1 C: Tverrfaglig spesialisert rusbehandling ,6-8,2 D: Ambulansetjenester ,9 7,2 E: Syketransport, ekskludert nytt ansvar i ,3 0,9 F: Annet (RHF-administrasjon og personalpolitiske tiltak) ,7 12,5 G: Kostnader ekskl. nye oppgaver, kapital, pensjon og arbeidsgiveravgift (A+B+C+D+E+F) ,1 3,1 H: Kostnader nye oppgaver somatisk sektor 154 I: Kostnader i spes. h.tjen. inklusive nye oppgaver (G+H) ,9 3,3 J: Kapitalkostnader ,9-11,3 K: Kostnader i spes. h.tjen. inklusive kapitalkostnader (I+J) ,3 2,3 L: Pensjon og arbeidsgiveravgift ,8-71,9 M: Totale kostnader (K+L) ,8-5,8 Kostnader i spesialisthelsetjenesten

34 2.5 Økning eller reduksjon i regionale kostnadsforskjeller? Kostnadsandeler I dette avsnittet diskuteres utviklingen i relativ prioritering av kostnader mellom behandlingssektorene somatikk, psykisk helsevern og rusbehandling. Helse Midt-Norge er den regionen som bruker høyest andel av kostnadene sine til somatisk virksomhet. I 2010 går 80,1 prosent av behandlingskostnadene til denne sektoren. Helse Vest bruker derimot lavest andel av totalbudsjettet i somatisk sektor. Her går 75,3 prosent av behandlingskostnadene til somatisk sektor. Differansen mellom Helse Vest og Helse Midt-Norge i andel kostnader til somatisk sektor er 4,8 prosentpoeng i De samme to regionene hadde henholdsvis høyest og lavest andel kostnader til somatisk sektor i Ved starten av perioden brukte Helse Midt-Norge 80,8 prosent av kostnadene til somatisk sektor, mens Helse Vest brukte 76,4 prosent. Differansen i andel kostnader dette formålet var da 4,4 prosentpoeng. Det betyr at forskjellen mellom Helse Midt-Norge og Helse Vest i andel kostnader til somatisk sektor har økt fra 2006 til Helse Vest er den regionen som i 2010 bruker høyest andel av budsjettet til psykisk helsevern for voksne. I denne regionen benyttes 17,4 prosent av behandlingskostnadene til dette formålet, mot om lag 14 prosent i Helse Midt-Norge og i Helse Nord. Fra 2006 til 2010 øker Helse Vest og Helse Sør-Øst sin andel av kostnadene til psykisk helsevern for voksne med henholdsvis 0,6 og 0,4 prosentpoeng. Helse Midt-Norge og Helse Nord har uendret andel kostnader til psykisk helsevern for voksne. Dette betyr at forskjellen mellom Helse Vest og Helse Nord og Helse Midt-Norge i andel kostnader til dette formålet har økt i perioden. Andel kostnader til psykisk helsevern for barn og unge varier i 2010 fra 3 prosent i Helse Midt-Norge til 3,8 prosent i Helse Nord. Helse Nord er dermed den regionen som bruker høyest andel av kostnadene til psykisk helsevern for barn og unge. Fra 2006 til 2010 har Helse Nord den sterkeste økningen i andel kostnader til dette formålet, med en vekst i kostnadsandelen på 0,4 prosentpoeng. Helse Midt-Norge har den svakeste veksten i andel kostnader til dette formålet med en vekst på 0,1 prosentpoeng. Dermed øker de regionale forskjellene i andel kostnader til dette formålet også i løpet av perioden. 32 Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

35 Kostnadsandel per behandlingssektor 100 % 90 % 80 % 4,3 3,9 2,8 3,1 3,9 3,4 3,5 3,0 3,8 3,4 16,4 17,4 14,1 14,3 16,0 70 % 60 % 50 % 40 % 75,8 75,3 80,1 78,8 76,7 30 % 20 % 10 % 0 % Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Totalt Kostnader somatisk spesialisthelsetjeneste, ekskludert nye oppgaver Kostnader psykisk helsevern for barn og unge Kostnader psykisk helsevern for voksne Kostnader tverrfaglig spesialisert rusbehandling Figur 2.2 Prosentvis fordeling av kostnader til behandlingsformål i spesialisthelsetjenesten Helse Sør-Øst har i 2010 den høyeste andelen kostnader til rusbehandling, med en kostnadsandel på 4,3 prosent. I motsatt ende ligger Helse Midt-Norge med en kostnadsandel på 2,7 prosent. På landsbasis øker andel kostnader til rusbehandling med 0,6 prosentpoeng i perioden fra Denne utviklingen er relativt lik for alle fire regioner. Det vil si at forskjellen mellom regionene i andel kostnader til rusbehandling er stabil på om lag 1,5 prosentpoeng. Tabell 2.11 Prosentpoeng endring i andel kostnader til de ulike behandlingsformålene. Fra Formål Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt- Norge Helse Nord Somatisk spesialisthelsetjeneste -1,4-1,1-0,7-1,0-1,2 Psykisk helsevern for voksne 0,4 0,6 0,0 0,0 0,4 Psykisk helsevern for barn og unge 0,3 0,2 0,1 0,4 0,3 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling 0,6 0,4 0,6 0,6 0,6 Totalt Kostnader i spesialisthelsetjenesten

36 2.5.2 Kostnader per innbygger Kostnader sett i forhold til innbyggertall korrigerer både for budsjettets størrelse og endring i befolkningstall. Når det korrigeres for befolkningstall viser tabell 2.12 en vekst på nær 3 prosent i kostnader til behandlingsformål i spesialisthelsetjenesten fra 2006 til Veksten fordeler seg ulikt mellom formålene. Kostnadene per innbygger øker med 1 prosent i somatisk sektor, med 6 prosent for psykisk helsevern og med 19 prosent for tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Tabell 2.12 Kostnad per innbygger til ulike behandlingsformål Prosent realvekst fra Behandlingsformål Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt- Norge Helse Nord Somatiske spesialisthelsetjenester Totalt Realvekst fra ,6-0,3 2,6 4,5 1,1 Psykisk helsevern samlet Realvekst fra ,5 4,9 4,1 8,5 6,1 Psykisk helsevern for voksne Realvekst fra ,5 3,2 2,1 4,5 3,9 Psykisk helsevern for barn og unge Realvekst fra ,0 11,4 12,2 25,2 15,6 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling Realvekst fra ,6 10,3 28,9 28,1 18,8 Totalt Realvekst fra ,4 1,2 3,5 5,9 2,6 Helse Nord har 4,5 prosent realvekst per innbygger i kostnader til somatisk sektor, mot nullvekst i Helse Vest. Veksten i kostnader til psykisk helsevern varierer fra 4 prosent for Helse Midt-Norge til nær 8,5 prosent for Helse Nord. Alle regionene har sterk vekst i kostnader til rusbehandling, og den sterke veksten varierer fra 10 prosent i Helse Vest til prosent i Helse Midt-Norge og i Helse Nord. I 2010 varier nivået på kostnader per innbygger til somatiske spesialisthelsetjenester fra 13 prosent under landsgjennomsnittet i Helse Vest til 27 prosent over landsgjennomsnittet i Helse Nord. De regionale variasjonene øker noe i perioden. Dette skyldes at Helse Nord og Helse Midt-Norge, som også i 2006 hadde et nivå på kostnad per innbygger til dette formålet over gjennomsnittet, ligger ytterligere over gjennomsnittet i Videre hadde Helse Vest laveste nivå 12 prosent under gjennomsnittet i 2006, og ligger ytterligere ett prosentpoeng under gjennomsnittet i Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

37 Tabell 2.13 Kostnad per innbygger til ulike behandlingsformål 2006 og Indeksert, landsgjennomsnitt = 100. Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Behandlingsformål Somatisk spesialisthelsetjeneste Psykisk helsevern for voksne Psykisk helsevern for barn og unge Tverrfaglig spesialisert rusbehandling Totalt Helse Nord har høyest nivå på kostnad per innbygger til psykisk helsevern for voksne i 2010, med et nivå som er 11 prosent over landsgjennomsnittet. Helse Midt-Norge har lavest nivå på kostnad per innbygger til dette formålet, og ligger 10 prosent under landsgjennomsnittet. De regionale variasjonene er stabile i perioden. De regionale variasjonene i nivå på kostnad per innbygger til psykisk helsevern for barn og unge varierer i 2010 fra 85 prosent under landsgjennomsnittet i Helse Vest, til 37 prosent over landsgjennomsnittet for Helse Nord. De regionale variasjonene øker i femårsperioden. Samtlige regioner ligger lengre fra landsgjennomsnittet i 2010 sammenlignet med Helse Sør-Øst har det høyeste nivået på kostnader til rusbehandling, med et nivå 10 prosent over landsgjennomsnittet i Helse Midt-Norge har i 2010 et nivå som er 27 prosent under landsgjennomsnittet. De samme to regionene hadde laveste og høyeste nivå på kostnader per innbygger til dette formålet i Spennet mellom laveste og høyeste nivå er redusert med 6 prosentpoeng i perioden. Helse Vest beveger seg imidlertid 7 prosentpoeng bort fra landsgjennomsnittet i perioden, og har i 2010 et nivå på kostnad per innbygger som er 9 prosent under. Kostnader i spesialisthelsetjenesten

38 3 Bruk av spesialisthelsetjenester I dette kapitlet gir vi en oversikt over bruken av spesialisthelsetjenester i somatisk sektor (SOM), det psykiske helsevernet for voksne (PHV), det psykiske helsevernet for barn- og unge (PHBU) og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i perioden fra 2006 til Formålet med kapitlet er tredelt: Beskrive hovedtrender i aktivitetsutviklingen i spesialisthelsetjenesten de siste fem år, nasjonalt og regionalt. Sammenligne utviklingen i aktivitet innen somatisk sektor, det psykiske helsevernet og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i et prioriteringsperspektiv. Undersøke om utviklingen de siste fem årene har gått i retning av større eller mindre forskjeller mellom helseregionene. Analysene i dette kapitlet tar utgangspunkt i bostedsregionene og gir en beskrivelse av befolkningens bruk av spesialisthelsetjenester, uavhengig av hvilken region som har utført tjenestene. Fokuset i dette kapitlet er satt på befolkningens bruk av tjenester, og alle tall oppgis derfor i regionale og nasjonale rater hvor aktivitetsutviklingen er korrigert for befolkningsutviklingen. Ettersom befolkingen har økt med 1,3 prosent siste år 1, vil konklusjonene om aktivitetsvekst kunne bli forskjellig fra en beskrivelse av produksjonsutviklingen (foretaksperspektivet). For en oversikt over aktivitetsutviklingen siste fem år i et produksjonsperspektiv henviser vi til BUS-rapporten (Beregningsutvalget for spesialisthelsetjenesten). I tabellene bakerst i kapitlet gjengis imidlertid også hovedtallene i antallet episoder. 3.1 Oppsummering hovedtrekk i bruk av spesialisthelsetjenester Nedgang i oppholdsdøgn/liggedager og vekst i poliklinisk aktivitet I styringsdokumentene til de regionale helseforetakene for 2010 sies det at den samlede ressursrammen legger til rette for en generell vekst på om lag 1,3 prosent fra 2009 til Dette tilsvarer befolkningsveksten fra utgangen av desember 2009 til 2010, og betyr at hovedtrenden, korrigert for befolkningsutviklingen skal uttrykke stabilitet. Veksten i dag- og døgnaktiviteten var satt til 1,2 prosent, mens de polikliniske refusjonene var budsjettert med en økning på 2,5 prosent. 1 Økningen 1,3 prosent var på nasjonalt nivå. I Helse Sør-Øst økte antallet innbyggere med 1,4 prosent, i Helse Vest var økningen 1,6 prosent, mens i Helse Midt-Norge og Nord var økningen henholdsvis 1,0 og 0,6 prosent. 36 Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

39 Utviklingen siste år er i tråd med de store hovedtrendene. Innen psykisk helsevern for voksne og TSB er det svak vekst i utskrivningene (PHV) og innleggelser (TSB), mens somatisk sektor har nedgang i døgnoppholdene og noe økning i dagoppholdene for innlagte pasienter. Summen av liggedager/oppholdsdøgn forsetter å gå ned innen alle sektorer. Ratene for polikliniske konsultasjoner øker svakt i somatisk sektor og TSB (1-2 prosent), og noe mer i psykisk helsevern (4 prosent for voksne og 7 prosent for barn og unge). Vurderinger av den reelle veksten i DRG-poeng for både siste år og siste femårsperiode er vanskelige på grunn av systemendringer i ISF. I dette kapitlet har vi estimert effekten av denne systemomleggingen og vurdert utviklingen både med og uten kontroll for systemendringer og behovsvariasjoner mellom regionene. Når vi tar hensyn til både befolkningsutviklingen, variasjoner i behov og effekter av systemomleggingen i ISF, finner vi at tre av fire regioner har hatt stabile rater for DRG-poeng siste år. Helse Sør-Øst har derimot hatt en nedgang på 1,5 prosentpoeng. Veksten i somatisk sektor siste år ser dermed ut til å ha blitt noe lavere enn budsjettert. Estimerte tall for siste femårsperiode viser også stor grad av stabilitet med nullvekst i Helse Vest, økning på 1 prosent i Helse Sør-Øst og tilsvarende nedgang i Helse Nord. Helse Midt-Norge har hatt størst vekst med økning på 4 prosent. Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling Å vurdere prioritering med utgangspunkt i penger (se kapittel 2) er enklere enn å vurdere aktivitetsutviklingen i ulike sektorer mot hverandre. Aktiviteten i spesialisthelsetjenesten er kompleks med hensyn til både type behandling og innhold, men for perioden fra 2006 til 2010 kan vi konkludere med at aktivitetsveksten innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling har vært sterkere enn innen somatisk sektor. Når vi korrigerer for befolkningsveksten er hovedtrenden innen somatisk sektor stor grad av stabilitet i ressursbruken, samt en dreining fra døgnopphold til dag- og poliklinisk behandling. Innen psykisk helsevern og TSB viser derimot alle aktivitetsindikatorer vekst med unntak oppholdsdøgnene. Dette er i tråd med de styringssignaler som ble gitt i styringsdokumentene til de regionale helseforetakene for Prioriteringen av psykisk helsevern og TSB er mest tydelig dersom vi tar utgangspunkt i den polikliniske aktiviteten. Veksten i polikliniske konsultasjoner har vært sterkere i disse sektorene enn innen somatisk sektor i siste femårs-periode. Dette gjelder også siste år. Har de regionale forskjellene blitt mindre? Vi har vurdert forskjellene mellom regionene etter korrigering for befolkningstall og behov som definert i NOU 2008:2 2 (Magnussen-utvalget) de siste fem årene. For noen av indikatorene har betydelige endringer i datagrunnlaget ikke gjort det mulig å vurdere utviklingen i et femårsperspektiv. For disse har vi vurdert utviklingen de siste tre årene. Innen somatisk sektor er de regionale forskjellene små når vi korrigerer for behov, både ved periodens begynnelse og slutt. Dette fremkommer særlig tydelig når vi vurderer ressursinnsatsen i form av behovsjusterte DRG-poeng. I 2010 var Helse Midt-Norge 2 prosent over, og Helse Nord 4 prosent under landsgjennomsnittet når det gjaldt behovsjusterte DRG-poeng per innbygger. Innen somatikk forklares de tradisjonelle regionale forskjellene 3 i stor grad av forskjeller i behov. 2 NOU 2008:2 Fordeling av inntekter mellom regionale helseforetak. 3 De tradisjonelle regionale forskjellene innen somatisk spesialisthelsetjeneste viser til et høyt nivå i bruk av tjenester i Helse Nord og et lavt nivå i Helse Vest. Bruk av spesialisthelsetjenester

40 Innen psykisk helsevern og TSB er forskjellene mellom regionene betydelig større, og viser heller ingen tendens til nedgang. Helse Nord har et betydelig høyere nivå av døgn/institusjonsaktivitet innen psykisk helsevern for voksne enn de andre regionene, mens Helse Midt-Norge har annen behandlingsprofil med et høyere nivå av poliklinisk aktivitet enn de andre regionene. Helse Nord har også høyere dekningsgrad og nivå av polikliniske tiltak innen psykisk helsevern for barn og unge enn de andre regionene. Når det gjelder TSB, er det Helse Sør-Øst som avviker mest fra landsgjennomsnittet gjennom et høyere nivå av både innleggelser og polikliniske konsultasjoner, også etter justeringer for behovsforskjeller. 3.2 Bruk av spesialisthelsetjenester De regionale beskrivelsene av bruken av spesialisthelsetjenestene har to formål: (i) å beskrive utviklingen i ulike typer av tjenester de siste fem år og (ii) vurdere nivået av tjenester i de ulike regionene i et tilgjengelighetsperspektiv. For at de vurderingene vi gjør om endringer over tid skal bli mest mulig riktig i et tilgjengelighetsperspektiv, tar vi hensyn til befolkningsutviklingen og beregner rater per innbygger. I tillegg har vi også estimert effekten av systemomlegginger i ISF på DRG-poengene. Denne er vist i tabell 3.1 bakerst i kapitlet. Når det gjelder vurderinger av nivået på tjenestene i de ulike regionene, viste Magnussenutvalget (NOU 2008:2) at både regionale og kommunale forskjeller i bruk av spesialisthelsetjenester kan knyttes til forhold som befolkningens alderssammensetning, sykelighet og helse, sosiale, geografiske og sosio-økonomiske levekår. Basert på analyser av en lang rekke faktorer var utvalgets konklusjon at regionale forskjeller i bruken av spesialisthelsetjenestene kan knyttes til ulike behov for slike tjenester 4. Siden 2009 har rammetilskuddet til de regionale helseforetakene vært fordelt gjennom behovsindekser fra Magnussen-utvalget. I dette kapitlet har vi benyttet disse indeksene 5 for å vurdere hvordan forskjellene mellom regionene i aktivitetsnivå påvirkes av forskjeller i behov. Tabell 3.2 viser rater for ulike typer tjenester i 2010, etter korreksjon for behovsindekser på regionalt nivå for henholdsvis somatisk sektor, psykisk helsevern og TSB. Rater uten korreksjon for behov og absolutte tall er gjengitt i tabellene Helse Sør-Øst 56 prosent av den norske befolkningen var bosatt i Helse Sør-Øst ved utgangen av Regionens størrelse tilsier at den påvirker landsgjennomsnittet i stor grad. Dermed ligger også Helse Sør-Øst nært opp til dette på de fleste områder. Unntakene er utskrivninger i det psykiske helsevernet hvor Helse Sør-Øst har et lavere nivå enn andre regioner og aktiviteten innen TSB hvor Helse Sør-Øst har et betydelig høyere nivå enn andre regioner. Det høye nivået av tjenester innen TSB gjelder både innleggelser og polikliniske konsultasjoner. Selv når vi korrigerer for behovene for slike tjenester i denne regionen, er nivået høyere enn i andre regioner. Helse Sør-Øst har også hatt den sterkeste veksten i innleggelser i TSB fra 2008 til Anbefalt indeks fra utvalget var 0,99 for Helse Sør-Øst, 0,98 for Helse Vest, 1,02 for Helse Midt-Norge og 1,10 for Helse Nord. 5 De regionale behovsindeksene som benyttes i kapitlet tilsvarer de indeksene som er benyttet i statsbudsjettene for for fordeling av rammetilskuddet. 38 Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

41 I perioden fra 2006 til 2010 finner vi at befolkningen i Helse Sør-Øst også har hatt den sterkeste veksten i ratene for dagbehandling for innlagte pasienter i somatisk sektor. Denne veksten kan i noen grad knyttes til en økning i dialysebehandlinger (37 prosent), men gjelder også andre medisinske dagbehandlinger for innlagte pasienter (24 prosent). Befolkningen i Helse Sør-Øst har samtidig hatt den svakeste veksten i polikliniske konsultasjoner innen både somatisk sektor, psykisk helsevern for voksne og TSB, samt utskrivninger i psykisk helsevern for voksne. I siste femårsperiode har raten for DRG-poeng økt med 1,1 prosent 6 i denne regionen når vi korrigerer for systemomlegging i ISF fra 2009 til 2010 og behovsforskjeller. Siste år har Helse Sør-Øst imidlertid hatt en nedgang i raten for DRG-poeng på 1,5 prosent. Noe av denne nedgangen fremkommer etter korreksjon for systemomleggingen i ISF (-0,5 prosent), mens det meste av nedgangen skyldes at veksten ikke var like sterk som befolkningsveksten. Uten korreksjoner for befolkning og behov var den faktiske endringen i DRG-poeng i Helse Sør-Øst -0,1 prosent Helse Vest I 2010 var 21 prosent av befolkningen i Norge bosatt i Helse Vest. Befolkningen i regionen stod for 19,5 prosent av DRG-poengene i somatisk sektor, 18 prosent av polikliniske konsultasjoner innen psykisk helsevern for voksne, og 16 prosent av polikliniske episoder innen psykisk helsevern for barn og unge, samt TSB. Regionen er kjennetegnet av store forskjeller i bruk av spesialisthelsetjenester internt i regionen når det gjelder både somatisk sektor og psykisk helsevern for barn og unge. Se kapitlene 8 (somatisk sektor) og 15 (psykisk helsevern) for en nærmere beskrivelse av disse forskjellene. Regionens profil når det gjelder bruk av spesialisthelsetjenester knyttes også til et lavt nivå av polikliniske konsultasjoner innen både somatisk sektor og psykisk helsevern (både voksne og barn/unge). Dette fremkommer også etter kontroll for behov. Innen somatisk sektor har regionen også laveste nivå av dagbehandlinger for innlagte pasienter i 2010, også etter kontroll for behovsforskjeller, men har høyere nivå av poliklinisk kirurgi per innbygger enn Helse Sør-Øst. De siste fem årene har imidlertid ratene for poliklinisk kirurgi blitt redusert med rundt 5 prosent i Helse Vest. Innen TSB fremstår regionen med et middels høyt nivå av polikliniske konsultasjoner 7, men har laveste nivå av innleggelser. Helse Vest har laveste dekningsgrad i psykisk helsevern for barn og unge, også etter korreksjon for behovsforskjeller mellom regionene. Regionen har høyest nivå av oppholdsdøgn innen psykisk helsevern for voksne og et høyere nivå av utskrivninger enn Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge. Regionen fremstår dermed med et relativt høyt nivå av døgnaktivitet og et lavere nivå av poliklinisk aktivitet, relativt sett. Dette gjelder også somatisk sektor hvor Helse 6 Data fra er i utgangspunktet ikke sammenlignbar med data fra , men den samlede utviklingen er estimert på bakgrunn av forholdet mellom tidligere og ny definisjon av DRG-poeng i Landsgjennomsnittet påvirkes betydelig av det høye nivået i Helse Sør-Øst, og Helse Vest har et noe lavere nivå enn dette, men regionen har høyere rater for polikliniske konsultasjoner innen TSB enn Helse Midt-Norge og Helse Nord. Bruk av spesialisthelsetjenester

42 Vest har høyeste nivå av døgnaktivitet dersom vi korrigerer for behovsforskjeller mellom regionene. Både siste år og i siste femårsperiode finner vi nullvekst i raten for DRG-poeng etter kontroll for systemendringer i ISF, befolkning og behov. Nivået av DRG-poeng justeres betydelig når det tas hensyn til kostnadsnøkkelen for behov Helse Midt-Norge 14 prosent av befolkningen i Norge var bosatt i Helse Midt-Norge i Befolkningen stod også for 14 prosent av DRG-poengene og utskrivningene innen psykisk helsevern for voksne. 17 prosent av all poliklinisk kirurgi og 15 prosent av alle polikliniske konsultasjoner innen både somatisk sektor og psykisk helsevern for voksne kan knyttes til regionens befolkning. I henhold til resultatene fra utredningen om behov for spesialisthelsetjenester (NOU 2008:2), er behovene for somatiske spesialisthelsetjenester noe høyere enn landsgjennomsnittet, mens behovene for tjenester innen psykisk helsevern og TSB er lavere enn landsgjennomsnittet. Befolkningen i Helse Midt-Norges bruk av spesialisthelsetjenester kjennetegnes først og fremst av en høy andel og et høyt nivå av poliklinisk aktivitet og poliklinisk kirurgi. Pasienter fra Helse Midt-Norge hadde de høyeste ratene for poliklinisk kirurgi og polikliniske konsultasjoner innen både somatisk sektor og psykisk helsevern for voksne i Nivået av tiltak innen psykisk helsevern for barn og unge var lavt i relasjon til Helse Nord og Helse Sør-Øst, også etter korreksjoner for behov, men den prosentvise økningen i slike tiltak, samt polikliniske konsultasjoner innen rusbehandling, har vært sterkest i Helse Midt-Norge de siste fem årene. Helse Midt-Norge har laveste nivå av døgnopphold innen somatisk sektor, men her er forskjellene mellom regionene svært små når det korrigeres for behov. Totalt sett, etter korreksjon for behov har Helse Midt-Norge nå det høyeste nivået av DRG-poeng per innbygger. Veksten i DRG-poeng i Helse Midt-Norge har vært sterkere enn i de andre regionene i siste fem-årsperiode (4 prosent etter korreksjoner for befolkningsvekst, behov og systemendring) Helse Nord Nær 10 prosent av den norske befolkningen hadde bostedsadresse i Helse Nord ved utgangen av Regionen stod også for 10 prosent av det samlede forbruket av DRG-poeng, døgnopphold, polikliniske konsultasjoner innen somatikk og psykiske helsevern for voksne. Regionens andel av utskrivninger innen psykisk helsevern og polikliniske tiltak innen psykisk helsevern for barn og unge var høyere (12-13 prosent). Utredningen om behovsforskjeller i spesialisthelsetjenesten (NOU 2008:2) avdekket at regionen har et betydelig høyere behov for somatiske spesialist-helsetjenester enn landsgjennomsnittet, men avviker lite fra landsgjennomsnittet når det gjelder behovet for tjenester innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Ulike sosiale forhold medfører at behovet for somatiske spesialisthelsetjenester i Helse Nord er betydelig høyere per innbygger enn i andre regioner. Helse Nord har i utgangspunktet høyest nivå av DRG-poeng per 1000 innbygger, men etter korreksjon for behov finner vi at 40 Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

43 forbruksnivået av DRG-poeng per innbygger er lavere enn i andre regioner. Korreksjoner for behov 8 plasserer Helse Nord under eller på landsgjennomsnittet for alle typer somatisk aktivitet; døgnopphold, innleggelser for dagbehandling, poliklinisk kirurgi og polikliniske konsultasjoner. Regionen har også hatt en nedgang i ratene for DRG-poeng de siste fem årene (-1,5 prosent 9 ) dersom vi korrigerer for systemomlegging i ISF i 2010 og behovsforskjeller. Innen psykisk helsevern justeres ratene lite når vi korrigerer for behov, og regionen fremstår med et høyt nivå av utskrivninger i det psykiske helsevernet for voksne, polikliniske tiltak i psykisk helsevern for barn og unge og landets høyeste dekningsgrad når det gjelder sistnevnte område. Veksten i raten for polikliniske konsultasjoner i det psykiske helsevernet for voksne har vært størst i Helse Nord, mens nedgangen i oppholdsdøgn har vært lavest i denne regionen. Uavhengig av om vi korrigerer for behov eller ikke finner vi at regionen også har det laveste nivået av polikliniske konsultasjoner innen TSB. 3.3 Prioritering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling I årene fra 2006 til 2009 har kravet om prioritering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling fremkommet tydelig i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene. I ble dette formulert slik: Den prosentvise veksten innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling skal være sterkere enn innen somatikk. Styringsdokumentene for 2010 inneholder ingen direkte formuleringer om prioritering av psykisk helsevern og rus i relasjon til somatiske tjenester, men under beskrivelsen av psykisk helsevern står det at tilbudet til barn og unge skal prioriteres. I statsbudsjettet for 2010 fremkommer imidlertid at psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling skal prioriteres. Budsjettforslaget legger til rette for en gjennomsnittlig vekst i pasientbehandlingen med om lag 1,3 pst. på nasjonalt nivå i 2010, i forhold til anslått nivå for Når det gjelder poliklinisk behandling legger budsjettforslaget til rette for en aktivitetsvekst på 2,5 pst. i Dette understøtter målet om høyere prioritering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. (Prop. 1 S , s.20) I alle fire regioner finner vi at veksten i polikliniske konsultasjoner innen psykisk helsevern og TSB har vært sterkere enn innen somatikk i siste femårsperiode. På nasjonalt nivå har veksten i ratene for polikliniske konsultasjoner innen somatisk sektor vært 9 prosent 10, mens veksten i det psykiske helsevernet for voksne og barn/unge var henholdsvis 22 og 39 prosent. Innen TSB økte ratene for polikliniske konsultasjoner med 22 prosent. Siste år har ratene for polikliniske konsultasjoner innen TSB økt i tre av fire regioner. For Helse Sør-Øst vises det en liten nedgang, men i denne regionen var nivået av slike konsultasjoner 8 I perioden fra 2008 til 2010 har behovsindeksene indikert økte behov for spesialisthelsetjenester i Helse Nord. 9 Data fra er i utgangspunktet ikke sammenlignbar med data fra , og data fra er ikke direkte sammenlignbar med data fra Endringen er derfor estimert og må tolkes med forsiktighet. 10 Tallet er estimert for på grunn av en volumeffekt av innføringen av NPR melding i Bruk av spesialisthelsetjenester

44 per innbygger likevel mer enn dobbelt så høyt som i Helse Midt-Norge og i Helse Nord etter kontroll for behov. For barn og unge (PHBU) var økningen i polikliniske konsultasjoner 7,2 prosent siste år. Dekningsgraden i det psykiske helsevernet for barn og unge økte fra 4,7 til 4,8 prosent. I tillegg finner vi at omfanget av oppholdsdøgn innen psykisk helsevern og TSB har blitt redusert (- 20 og -4 prosent) samtidig som ratene for utskrivninger (psykisk helsevern for voksne) og innleggelser (TSB) har økt. Dette er i tråd med styringssignalene i både Statsbudsjettet og styringsdokumentene til de regionale helseforetakene Helse Sør-Øst I Helse Sør-Øst har veksten i psykisk helsevern og TSB vært sterkere enn i somatisk sektor i siste femårsperiode. Raten for polikliniske konsultasjoner har økt med 10 prosent i somatisk sektor, 15 prosent innen TSB (siden 2008), 17 prosent innen psykisk helsevern for voksne og 43 prosent innen psykisk helsevern for barn og unge. Dette er i tråd med styringssignalene. Siste år har veksten i konsultasjoner innen det psykiske helsevernet økt sterkere enn i somatisk sektor, men innen TSB finner vi en nedgang i konsultasjoner på 5 prosent. Dekningsgraden for barn og unge i det psykiske helsevernet har fortsatt å øke og har nådd 4,9 prosent. I siste femårsperiode finner vi også en nedgang i døgnaktiviteten i både somatisk sektor og i psykisk helsevern for voksne. Dette viser til en dreining av tjenestetilbudet mot høyere andel dagbehandling og polikliniske konsultasjoner Helse Vest I Helse Vest har ratene for polikliniske konsultasjoner innen somatisk sektor, psykisk helsevern for voksne, barn og unge samt TSB økt med henholdsvis 8, 28, 22 og 34 prosent de siste fem år. I somatisk sektor var det nullvekst i den samlede raten for DRG-poeng og stor grad av stabilitet totalt sett. Ettersom veksten i den polikliniske aktiviteten har vært sterkere enn i døgnvirksomheten viser endringene også her til en viss dreining fra døgn- og dagaktivitet til polikliniske konsultasjoner. Utviklingen siste år er i tråd med femårsperioden, hvor den sterkeste økningen har kommet innen polikliniske konsultasjoner i TSB (15 prosent) og det psykiske helsevernet for voksne (9 prosent). Siste år var det en liten økning i ratene for innleggelser innen TSB og i utskrivninger i det psykiske helsevernet for voksne og stor grad av stabilitet i døgnoppholdene i somatisk sektor. Dekningsgraden innen psykisk helsevern for barn og unge økte fra 3,9 til 4,1 prosent Helse Midt-Norge Også i Helse Midt-Norge har veksten i psykisk helsevern og TSB vært sterkere enn i somatisk sektor i siste femårsperiode. Raten for polikliniske konsultasjoner har økt med 9 prosent i somatisk sektor, 28 prosent innen psykisk helsevern for voksne, 53 prosent i psykisk helsevern for barn og unge og 63 prosent innen TSB (fra 2008). Dette er i tråd med styringssignalene. 42 Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

45 Siste år har ratene for polikliniske konsultasjoner økt mest innen TSB (29 prosent), men viser også vekst innen psykisk helsevern (12 og 18 prosent for henholdsvis barn/unge og voksne). Døgnbehandlingene har økt innen psykisk helsevern (utskrivninger + 1,5 prosent), vært stabile innen TSB og blitt redusert i somatisk sektor (-2 prosent). Dekningsgraden for barn og unge i det psykiske helsevernet har økt fra 4,1 til 4,3 prosent siste år Helse Nord I Helse Nord har ratene for polikliniske konsultasjoner innen somatisk sektor, psykisk helsevern for voksne, barn og unge, samt TSB økt med henholdsvis 5, 31, 34 og 39 prosent de siste fem år (fra 2008 for TSB). Den samlede utviklingen i raten for DRG-poeng var -1,5 prosent, og viser til en dreining fra døgnaktivitet (-8,5 prosent) til dagbehandling (pluss 15 og 17 prosent for henholdsvis innlagt dagbehandling og poliklinisk kirurgi). Utviklingen siste år er i tråd med femårsperioden, hvor den sterkeste økningen har kommet innen polikliniske konsultasjoner i TSB (32 prosent) og det psykiske helsevernet for voksne (6 prosent). Siste år har ratene for innleggelser innen TSB vært stabile, mens vi finner en liten økning i utskrivninger i det psykiske helsevernet for voksne og nedgang i døgnoppholdene i somatisk sektor. Dekningsgraden innen psykisk helsevern for barn og unge har fortsatt å øke og er nå 6,9 prosent. 3.4 Øker eller minker de regionale forskjellene? I figur 3.1 har vi benyttet behovskorrigerte rater for 2006, 2008 og 2010 og vist variasjonsbredden mellom regionene for ulike aktivitetsmål i hver av sektorene. Figuren viser prosentvis forskjell fra landsgjennomsnittet for den regionen som har høyeste nivå (plussverdier) og den regionen som har laveste nivå (negative verdier). Samlet sett uttrykker dermed lengden på søylene variasjonsbredden for de regionale forskjellene i 2006 og Figuren uttrykker tydelig at de regionale forskjellene i bruk av spesialisthelsetjenester er langt større innen psykisk helsevern og TSB enn i somatisk sektor. Forskjellene er særlig store for polikliniske tiltak i det psykiske helsevernet for barn og unge og for TSB. Når det gjelder utskrivninger i det psykiske helsevernet for voksne, finner vi også at forskjellene har økt siden Økningen i forskjeller knyttes til at en region (Helse Nord) har betydelig høyere rate enn andre regioner. For polikliniske konsultasjoner innen TSB ser vi at forskjellene knyttes til at en region har et betydelig lavere nivå enn de andre regioner (Helse Nord), mens en annen region har et høyere nivå (Helse Sør-Øst). Dette illustrerer at det er betydelige forskjeller mellom regionene når det gjelder aktiviteten i TSB. Bruk av spesialisthelsetjenester

46 SOM døgn SOM polikl.kons. DRG-poeng tot. PHV Utskrivinger PHV Polikl. PHBU Polikl. tiltak PHBU Dekningsgrad TSB Polikl. kons Figur 3.1. Prosentvis avstand fra landsgjennomsnittet for regioner med høyeste og laveste ratetall i 2006 og Datagrunnlag Tallmaterialet i dette kapitlet bygger på pasientdata innrapportert til NPR og på data innsamlet av SSB 11. Datamaterialet fra SSB er gjennomgått og tilrettelagt av Helsedirektoratet Registreringsendringer av somatisk aktivitet Innen somatisk sektor har det vært store endringer i definisjonene av datamaterialet i perioden De viktigste av disse endringene er: Overgang til enhetlig ISF med felles vektsett for innleggelser og polikliniske kontakter i Endringen medfører en relativ forskyvning mellom vektene for døgnopphold, dagkirurgi og poliklinisk aktivitet. DRG-vekter for polikliniske konsultasjoner er tilgjengelig fra Innføring av nye legemiddel-drg-er fra Ny definisjon av innleggelser (døgn og dag) og polikliniske kontakter (dagkirurgi og andre konsultasjoner) fra Definisjonen kan også brukes på data fra tidligere år. Stråleterapi inngår i data fra Data fra stråleterapi er tilgjengelig fra I dette kapitlet er det kun TSB som inkluderer data fra SSB. 12 Overgangen inkluderte også innføring av kostnadsberegnede vekter for dagbehandlinger (egne vekter for dagkirurgi), og kostnadsberegnede vekter for poliklinikk. T.o.m ble vektene for polikliniske konsultasjoner basert på tidligere takstrefusjon. De kostnadsberegnede vektene var i sum høyere enn de refusjonsbaserte vektene, slik at vektene innen poliklinikk blir relativt sett høyere fra For årene er disse DRG-vektene ikke direkte kompatible med ISF-vektene, men kan gjøres sammenlignbare gjennom konvertering. Ved konvertering benyttes forholdet mellom refusjonssatsen for poliklinikk og enhetsprisen i ISF. 44 Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

47 Innrapporteringsformatet av aktivitetsdata fra somatiske institusjoner til NPR har blitt endret i perioden (fra NPR-record til NPR-melding). Estimert effekt av endret format var 8,3 prosent for polikliniske konsultasjoner i I perioden fra har den aktivitetsbaserte finansieringen (ISF) inkludert utvalgte behandlinger på poliklinikk. Dette har i hovedsak vært kirurgiske behandlinger av et visst omfang (dagkirurgi). Disse polikliniske behandlingene som inngikk i ISF-finansieringen har vært definert som poliklinisk dagbehandling og vært regnet som en del av døgn/dag-aktiviteten. 14 Fra 2010 ble det innført felles vektsett i ISF og skillet mellom hvilke behandlinger som inngår i ISF og ikke, kan ikke lenger benyttes for å skille mellom poliklinisk dagbehandling og polikliniske konsultasjoner. Fordi det er ønskelig å kunne beskrive den samlede dagaktiviteten, samt ha størst mulig grad av standardisert og sammenlignbar informasjon fra de ulike behandlingsenhetene, har Helsedirektoratet definert et nytt skille mellom døgn, dag og polikliniske konsultasjoner. Den nye standardiseringen medfører et tydelig brudd i tidsseriene. Data fra 1999 til 2009 er ikke direkte sammenlignbar med data fra I data presentert i dette kapitlet har vi imidlertid omkodet data tilbake til 2006 for å muliggjøre en samlet vurdering av aktivitetsutviklingen de siste fem år. Endringene i data er størst for dagbehandling som nå er mer sammenlignbar på tvers av regioner enn tidligere. Endringer knyttet til raten for døgnopphold skyldes først og fremst korreksjoner for 0-dags-opphold fra private sykehus som nå kodes som poliklinisk aktivitet. Se beskrivelse av datagrunnlag i kapittel 9 (og vedlegg om datagrunnlag på for en nærmere beskrivelse av definisjonen. I SAMDATA legges det stor vekt på å tilby sammenlignbar og standardisert informasjon, og det er derfor også justert for systemendringer som påvirker sammenligninger av DRG-poengene fra 2010 med tidligere år. Utviklingen i DRG-poeng påvirkes av både overgangen til enhetlig ISF og innføringen av nye legemiddel-drg-er. På nasjonalt nivå er den isolerte effekten av enhetlig ISF og kostnadsberegnede vekter for dagkirurgi og poliklinikk beregnet til å være -0,03 prosent, men effekten varierer betydelig mellom regioner og bostedsområder. I tillegg kommer effekten av de nye legemiddel-drgene (801H, 801J, 801W, 802U, 806H, 808H, 809H) som er estimert til å være 0,79 prosent. Den samlede effekten av ny grouper-logikk og legemiddel-drger beregnes til 0,76 prosent på nasjonalt nivå, 0,5 prosent for Helse Sør-Øst, 1,19 prosent for Helse Vest, 0,69 prosent i Helse Midt-Norge og 1,49 prosent for Helse Nord (bostedsregion). I alle analyser i denne rapporten og beskrivelser av utviklingen i DRG-poeng er det tatt høyde for disse registreringsendringene, men det er også klart at estimeringen tilbake til 2006 medfører betydelig usikkerhet. Tallene bør derfor tolkes med forsiktighet. I dette kapitlet presenteres DRG-aktiviteten samlet for perioden fra 2008 til Her inngår vekter for all poliklinisk aktivitet (korrigerte vekter fra polikliniske konsultasjoner i 2008 og 2009) inklusive stråleterapi og ISF-godkjente spesialister. Innrapporteringsformatet fra somatiske institusjoner til NPR ble lagt om i perioden fra Dette har hatt størst betydning for nivået av polikliniske kontakter. Data fra 2008 ble 14 Effekten av nye legemiddel-drg-er kan ikke måles gjennom regrupperings-effekten fordi kodene til disse legemidlene tidligere ble registrert på annen måte. Bruk av spesialisthelsetjenester

48 innrapportert på både gammelt og nytt format og viste en økning på 8,4 prosent knyttet til endring i format, mens data for årene bare er innrapportert på nytt format. Denne omleggingen medfører et brudd i tidsseriene for poliklinisk aktivitet. For komparative hensyn er det estimert rater for korrigert for overgangen til nytt format. Andre forhold Fra 2008 er det benyttet personentydige data for å telle antall pasienter i psykisk helsevern for barn og unge. Tidligere år var det bare mulig å telle antall pasienter per helseforetak. Data for 2006 og 2007 er derfor estimert ut fra forskjellen mellom gammel og ny definisjon av pasiententydighet i Fra 2008 er pasientdata fra psykisk helsevern for barn og unge til forskjell fra tidligere år organisert på episode/kontaktnivå i stedet for oppholdsserier. Som konsekvens av dette er polikliniske tiltak innen PHBU ikke er direkte sammenliknbare med tidligere år. Den direkte effekten av omleggingen er ikke kjent, og man skal derfor være oppmerksom på endringen ved bruk av tidsserier for polikliniske tiltak. Norsk pasientregister påpeker at data som er organisert på kontaktnivå, gir større sannsynlighet for korrekte data. For 2009 og 2010 er aktivitetsstatistikken for psykisk helsevern for voksne i all hovedsak basert på pasientdata fra NPR, i motsetning til tidligere år hvor vi i tillegg har benyttet opplysninger fra samleoppgavene i SSB. Aktivitetsstatistikken for sektoren TSB har til nå vært basert på samleoppgaver fra SSB (skjema 38). Fra og med 2009 ble pasientdata innrapportert til NPR og for 2010 har vi benyttet begge datakilder for å anslå det totale aktivitetsnivået innen TSB. En betydelig andel av behandlingstilbudet finner sted ved private rustiltak med driftsavtale eller rammeavtale med ett eller flere RHF. Rustiltakene har også andre oppdragsgivere enn spesialisthelsetjenesten og det er grunn til å tro at rapportering av samleoppgaver om virksomheten er noe de har god erfaring med slik at kvaliteten i denne datakilden må antas å være god. Private rustiltak uten avtale vil dessuten lettere kunne rapportere samleopplysninger enn pasientdata. Pasientdatarapportering er en ny erfaring for mange av rusinstitusjonene og upresis rapportering finner sted ved enkelte enheter; enten ved at for mye av virksomheten er rapportert eller at deler av aktiviteten ikke er blitt med i rapporteringen. Ved bruk av pasientdata har vi imidlertid bedre kontrollmuligheter enn med samleoppgavene fra SSB. Eksempelvis har det vist seg at enkelte institusjoner har rapportert innleggelser på avdelingsnivå til SSB. Dette kunne først avdekkes når pasientdata var tilgjengelig. I SAMDATA er begge datakilder vurdert og den datakilden som best mulig dekker enhetens virksomhet er valgt som datakilde. Pasientdata fra NPR dekker over 60 prosent av oppholdsdøgnene, om lag 45 prosent av innleggelsene og noe over halvparten av den polikliniske aktiviteten. 46 Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

49 3.6 Tabeller Tabell 3.1 Estimerte rater for DRG-poeng korrigert for behov og systemendringer i ISF i 2010 etter pasientregion. Pasientregion Pst endr Pst endr Norge totalt: DRG-poeng dag/døgn Poeng totalt ukorrigert ,1 1,8 Poeng behovsjustert ,1 1,8 Korr. systemendr. og behov ,8 1,0 Helse Sør-Øst: DRG-poeng dag/døgn Poeng totalt ukorrigert ,9 1,5 Poeng behovsjustert ,0 1,6 Korr. systemendr. og behov ,5 1,1 Helse Vest: DRG-poeng dag/døgn Poeng totalt ukorrigert ,0 0,9 Poeng behovsjustert ,2 1,1 Korr. systemendr. og behov ,0-0,1 Helse Midt-Norge: DRG-poeng dag/døgn Poeng totalt ukorrigert ,6 4,6 Poeng behovsjustert ,6 4,7 Korr. systemendr. og behov ,0 4,0 Helse Nord: DRG-poeng dag/døgn Poeng totalt ukorrigert ,1 1,3 Poeng behovsjustert ,7 0,0 Korr. systemendr. og behov ,3-1,5 Tall i grått er estimert på aggregert nivå. Bruk av spesialisthelsetjenester

50 Tabell 3.2 Rater for bruk av spesialisthelsetjenester 2006 og 2010 korrigert for behov (NOU 2008:2). Somatisk spesialisthelsetjeneste per 1000 innb. Innlagt døgn Innlagt dagbehandl. Polikl. Dagbehandl. (kirurgi) Polikliniske kons. (NPR melding) Sum DRG-poeng inkl poliklinikk Psykisk helsevern per innb. Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt- Norge Helse Nord Totalt Utskrivninger PHV Døgnopphold PHV Oppholdsdøgn PHV (pr 1000 innb.) Polikliniske kons. PHV (pr innb) ,0 3,5 3,9 5,6 4,0 Pas år pr 100 innb ,8 4,3 4,5 6,9 4, Polikliniske tiltak 0-17 år (PHBU) Tverrfaglig spesialisert rusbehandling per 1000 innb Innleggelser (per innb.) Oppholdsdøgn Polikliniske konsultasjoner Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

51 Tabell 3.3 Utviklingen i bruk av spesialisthelsetjenester i Norge Pst. endr Pst. endr Somatikk pr innb. Innlagt døgn ,0-4,9 Innlagt dagbehandl ,2 16,6 Polikl. dagbehandl. (kir.) ,1 3,4 Polikl. konsultasjoner 1, ,8 9,0 Psykisk helsevern pr innb. Utskrivninger PHV pr ,4 3,0 Oppholdsdøgn PHV pr ,1-19,8 Polikliniske kons. PHV ,6 22,3 Pas år pr 100 innb. 4 4,0 4,2 4,5 4,7 4,8 2,1 19,4 Polikl. tiltak 0-17 år ,2 39,0 TSB pr innb. Innleggelser pr innb ,7 Oppholdsdøgn ,7-5,9 Polikliniske konsultasjoner ,2 48,3 Somatikk (N=) Innlagt døgn ,2-0,1 Innlagt dagbehandl ,5 22,6 Polikl. dagbehandl ,2 8,7 Polikliniske kons. 1, ,1 Sum DRG-poeng ,4 6,6 Psykisk helsevern (N=) Utskrivninger PHV ,9 9,8 Oppholdsdøgn PHV ,7-14,9 Polikliniske kons. PHV ,3 29,4 Pas år ,7 Polikl. tiltak 0-17 år ,7 41,2 TSB (N=) Innleggelser SSB/NPR ,3 Innleggelser SSB Oppholdsdøgn ,2-0,1 Polikliniske konsultasjoner ,7 Tabellnoter: se siste side i kapitlet Bruk av spesialisthelsetjenester

52 Tabell 3.4 Utviklingen i bruk av spesialisthelsetjenester for befolkningen i Helse Sør-Øst Pst. endr Pst. endr Somatikk pr innb. Innlagt døgn ,2-5,2 Innlagt dagbehandl ,4 24,3 Polikl. dagbehandl. (kir.) ,8 0,3 Polikl. konsultasjoner 1, ,5 10,6 Psykisk helsevern pr innb. Utskrivninger PHV pr ,6-2,3 Oppholdsdøgn PHV pr ,0-21,2 Polikliniske kons. PHV ,8 18,6 Pas år pr 100 innb. 4 4,1 4,3 4,6 4,8 4,9 2,1 19,3 Polikl. tiltak 0-17 år ,8 42,6 TSB pr innb. Innleggelser pr innb ,9 Oppholdsdøgn ,6-7,5 Polikliniske konsultasjoner ,0 46,3 Somatikk (N=) Innlagt døgn ,1 0,1 Innlagt dagbehandl ,8 31,3 Polikl. dagbehandl ,5 5,9 Polikliniske kons. 1, ,9 16,9 Sum DRG-poeng ,1 7,3 Psykisk helsevern (N=) Utskrivninger PHV ,2 4,1 Oppholdsdøgn PHV ,4 2,2 Polikliniske kons. PHV ,6 26,1 Pas år ,2 24,8 Polikl. tiltak 0-17 år ,4 23,6 TSB (N=) Innleggelser ,5 - Oppholdsdøgn ,9-1,5 Polikliniske kons ,5 53,3 Tabellnoter: se siste side i kapitlet 50 Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

53 Tabell 3.5 Utviklingen i bruk av spesialisthelsetjenester for befolkningen i Helse Vest Pst. endr Pst. endr Somatikk pr innb. Innlagt døgn ,4-2,6 Innlagt dagbehandl ,2-6,1 Polikl. dagbehandl. (kir.) ,4-4,7 Polikl. konsultasjoner 1, ,1 8,0 Psykisk helsevern pr innb. Utskrivninger PHV pr ,1 9,8 Oppholdsdøgn PHV pr ,3-21,2 Polikliniske kons. PHV ,0 27,7 Pas år pr 100 innb. 4 3,3 3,4 3,6 3,9 4,1 5,1 23,9 Polikl. tiltak 0-17 år ,0 22,3 TSB pr innb. Innleggelser pr innb ,6 Oppholdsdøgn ,1-7,6 Polikliniske konsultasjoner ,4 29,8 Somatikk (N=) Innlagt døgn ,0 3,5 Innlagt dagbehandl ,4-0,2 Polikl. dagbehandl ,0 Polikliniske kons. 1, ,7 14,8 Sum DRG-poeng ,4 6,4 Psykisk helsevern (N=) Utskrivninger PHV ,9 18,1 Oppholdsdøgn PHV ,7-15,1 Polikliniske kons. PHV ,5 37,4 Pas år ,7 25,5 Polikl. tiltak 0-17 år ,8 25,0 TSB (N=) 6 Innleggelser ,5 Oppholdsdøgn ,0-0,6 Polikliniske kons ,5 37,2 Tabellnoter: se siste side i kapitlet Bruk av spesialisthelsetjenester

54 Tabell 3.6 Utviklingen i bruk av spesialisthelsetjenester for befolkningen i Helse Midt-Norge Pst. endr Pst. endr Somatikk pr innb. Innlagt døgn ,0-4,7 Innlagt dagbehandl ,3 18,4 Polikl. dagbehandl. (kir.) ,2 18,7 Polikl. konsultasjoner 1, ,4 8,9 Psykisk helsevern pr innb. Utskrivninger PHV pr ,5 3,0 Oppholdsdøgn PHV pr ,4-20,5 Polikliniske kons. PHV ,6 28,4 Pas år pr 100 innb. 4 3,7 3,9 4,0 4,1 4,3 4,9 15,0 Polikl. tiltak 0-17 år ,6 52,7 TSB pr innb. Innleggelser pr innb ,6 Oppholdsdøgn ,8 8,1 Polikliniske konsultasjoner ,1 96,1 Somatikk (N=) Innlagt døgn ,1-0,8 Innlagt dagbehandl ,7 23,3 Polikl. dagbehandl ,3 Polikliniske kons. 1, ,4 13,4 Sum DRG-poeng ,9 8,9 Psykisk helsevern (N=) Utskrivninger PHV ,2 7,6 Oppholdsdøgn PHV ,2-16,2 Polikliniske kons. PHV ,0 35,0 Pas år ,6 15,7 Polikl. tiltak 0-17 år ,9 52,9 TSB (N=) Innleggelser ,0 Oppholdsdøgn ,2 13,9 Polikliniske kons ,7 Tabellnoter: se siste side i kapitlet 52 Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

55 Tabell 3.7 Utviklingen i bruk av spesialisthelsetjenester for befolkningen i Helse Nord Pst. endr Pst. endr Somatikk pr innb. Innlagt døgn ,2-8,5 Innlagt dagbehandl ,6 15,3 Polikl. dagbehandl. (kir.) ,7 16,6 Polikl. konsultasjoner 1, ,6 4,9 Psykisk helsevern pr innb. Utskrivninger PHV pr ,8 20,9 Oppholdsdøgn PHV pr ,2-7,0 Polikliniske kons. PHV ,0 31,1 Pas år pr 100 innb. 4 5,6 5,9 6,4 6,7 6,9 3,0 23,6 Polikl. tiltak 0-17 år ,7 34,3 TSB pr innb. Innleggelser pr innb ,3 Oppholdsdøgn ,5-9,5 Polikliniske konsultasjoner ,3 102,9 Somatikk (N=) Innlagt døgn ,7-7,3 Innlagt dagbehandl ,2 16,8 Polikl. dagbehandl ,3 Polikliniske kons. 1, ,1 6,3 Sum DRG-poeng ,1 1,1 Psykisk helsevern (N=) Utskrivninger PHV ,0 25,0 Oppholdsdøgn PHV ,2-4,4 Polikliniske kons. PHV ,0 35,3 Pas år ,4 19,2 Polikl. tiltak 0-17 år ,9 29,6 TSB (N=) Innleggelser ,3 Oppholdsdøgn ,7-7,0 Polikliniske kons ,6 108,0 Tabellnoter: se siste side i kapitlet Bruk av spesialisthelsetjenester

56 Tabellnoter tabell : Tall i grått er estimert på bakgrunn av tall fra tidligere/senere år og bør benyttes med forsiktighet. 1) På grunn av endringer i ISF i 2010 er det benyttet ny inndeling og definisjon av døgnopphold, innleggelser for dagbehandling, poliklinisk kirurgi og polikliniske konsultasjoner for somatisk spesialisthelsetjeneste for årene Tallene avviker derfor fra tidligere publiserte tall. 2) Rater for polikliniske konsultasjoner i er estimert for hver av regionene basert på forholdstallet mellom gammelt rapporteringsformat (NPR-record) og nytt format (NPR-melding) i Tallene er eksklusive stråleterapi. 3) For er aktivitetsstatistikken for psykisk helsevern for voksne i sin helhet basert på pasientdata fra NPR, i motsetning til tidligere år hvor det i tillegg ble benyttet opplysninger fra samleoppgavene i SSB. 4) Fra 2008 er det benyttet personentydige data for å telle antall pasienter i psykisk helsevern for barn og unge. Data for 2006 og 2007 er estimert ut fra forskjellen mellom gammel og ny definisjon av pasiententydighet i Fra 2008 er pasientdata fra psykisk helsevern for barn og unge til forskjell fra tidligere år organisert på episode/kontaktnivå i stedet for oppholdsserier. Som konsekvens av dette er polikliniske tiltak innen PHBU ikke er direkte sammenliknbare med tidligere år. Den direkte effekten av omleggingen er ikke kjent, og man skal derfor være oppmerksom på endringen ved bruk av tidsserier for polikliniske tiltak. Norsk pasientregister påpeker at data som er organisert på kontaktnivå, gir større sannsynlighet for korrekte data. 5) Fra 2008 er det beregnet sum DRG-poeng (korrigerte vekter) for all aktivitet inklusive polikliniske konsultasjoner, stråleterapi og avtalespesialister innenfor ISF. Tallene er korrigert for systemendringer i ISF. Tallene avviker fra tidligere publiserte tall. For å vurdere utviklingen i femårs-perioden er det estimert tall for basert på forholdstallet mellom ny og gammel definisjon i Disse må brukes med forsiktighet. 54 Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

57 2Somatiske spesialist helsetjenester

58 4 Aktivitet og kostnader i somatisk spesialisthelsetjeneste Kostnad per DRG-poeng økte med 1,6 prosent fra 2009 til 2010 for landet samlet. Bak økningen ligger en vekst i kostnader på 2,3 prosent kombinert med en aktivitetsvekst på 0,7 prosent. Økningen i kostnadsnivået varierer fra 0,6 prosent for Helse Midt-Norge til 2,2 prosent for Helse Sør-Øst. Helse Nord har nullvekst i kostnader per DRG-poeng. Helse Sør-Øst og Helse Vest har fortsatt det laveste nivået på kostnad per DRG-poeng med relativt kostnadsnivå på 0,97 og 0,96. For Helse Midt-Norge og Helse Nord ligger nivået på henholdsvis 1,02 og 1,25. Nivået på lønnskostnader i Helse Midt-Norge er imidlertid på linje med Helse Sør-Øst og Helse Vest. Det høyere kostnadsnivået i Helse Midt-Norge henger sammen med høyere nivå på varekostnader og andre driftskostnader. Helse Vest har det laveste nivået på andre driftskostnader per DRG-poeng. Indeks for pasientsammensetning reduseres med 0,3 prosentpoeng for landet samlet. Utviklingen for regionene er ulik. For Helse Midt-Norge reduseres indeksen med 0,6 prosentpoeng, mens den øker med 0,2 prosentpoeng i Helse Vest. Helse Vest har i 2010 det høyeste nivået på indeks for pasientsammensetning med en indeks på 0,219. Indeksen er lavest for foretakene i Helse Nord, med en indeks på 0,198. Helse Sør-Øst har i 2010 en indeks for pasientsammensetning omtrent på nivå med Helse Vest, mens indeksen for Helse Midt-Norge er på linje med Helse Nord. 4.1 Nasjonale og regionale utviklingstrekk Kostnad per DRG-poeng utviklingstrekk På nasjonalt nivå øker kostnad per DRG-poeng med 1,6 prosent fra 2009 til Utviklingen er ulik for regionene. Helse Nord har nullvekst. For de øvrige regionene varierer økningen fra 0,6 prosent i Helse Midt-Norge til 2,2 prosent i Helse Sør-Øst. Helse Vest har en økning omtrent i tråd med landsgjennomsnittet. For alle regioner øker kostnadene mer enn aktiviteten. Kostnadsveksten er sterkest i regionene med lavest kostnad per DRG-poeng. Dette innebærer en reduksjon i regionale forskjeller i nivå på DRG-poeng fra 2009 til Når kapitalkostnadene inkluderes øker kostnadsnivået med 1,1 prosent og gir altså noe svakere vekst enn når disse ekskluderes. Dette relateres særlig til reduserte kapitalkostnader i Helse Nord. 56 Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

59 Økningen på 1,6 prosent i kostnad per DRG-poeng på nasjonalt nivå kommer fra en kostnadsvekst på 2,3 prosent kombinert med en aktivitetsvekst på 0,7 prosent. På regionalt nivå varierer dette noe. Nullvekst i kostnadsnivået for Helse Nord kommer på bakgrunn av 1,5 prosent vekst i kostnadene og tilsvarende aktivitetsvekst. Svak vekst i kostnadsnivået på 0,6 prosent for Helse Midt-Norge kommer på bakgrunn av kostnadsvekst på 1,2 prosent kombinert med aktivitetsvekst på 0,6 prosent. For Helse Vest øker kostnadsnivået med 1,4 prosent. Dette skyldes vekst i kostnadene på 2,8 prosent sammen med aktivitetsvekst på 1,4 prosent. Økningen i kostnadsnivå på 2,2 prosent for Helse Sør-Øst kommer fra en kostnadsvekst på 2,6 prosent og en aktivitetsvekst på 0,4 prosent Kostnad per DRG-poeng nivåforskjeller Helse Sør-Øst og Helse Vest har i 2010 fortsatt lavest kostnad per DRG-poeng, med et relativt kostnadsnivå på henholdsvis 0,97 og 0,96. Dette tilsvarer om lag kroner per DRG-poeng. Kostnadsnivået i Helse Midt-Norge er på 1,02, som er seks til sju prosentpoeng over Helse Vest og Helse Sør-Øst. Helse Nord har et kostnadsnivå som er 25 prosent over landsgjennomsnittet. Driftskostnadene kategoriseres i lønnskostnader, varekostnader og andre driftskostnader. Helse Sør-Øst, Helse Vest og Helse Midt-Norge har omtrent likt nivå på lønnskostnader per DRG-poeng. Variasjonen er marginal fra kroner per DRG-poeng i Helse Midt-Norge til kroner per DRG-poeng i Helse Vest. Høyere nivå på kostnader per DRG-poeng i Helse Midt-Norge, sammenlignet med Helse Vest og Helse Sør-Øst, relateres dermed til høyere nivå på varer og andre driftskostnader per DRG-poeng. Helse Nord har et nivå på lønnskostnader per DRG-poeng som er 24 prosent over landsgjennomsnittet i tråd med det generelle kostnadsnivået. Nivået på varekostnader og andre driftskostnader per DRG-poeng varierer mer mellom regionene enn lønnskostnadene. Helse Sør-Øst og Helse Vest har et nivå på varekostnader per DRG-poeng som er 3 til 4 prosent under landsgjennomsnittet. Relativt nivå på varekostnader per DRG-poeng i Helse Midt-Norge er på 1,05 altså om lag 8-9 prosentpoeng høyere enn i Helse Sør-Øst og Helse Vest. Helse Nord har et relativt nivå på varekostnadene som er 26 prosent over landsgjennomsnittet, omtrent i tråd med nivået på lønnskostnadene. Kostnadsgruppen andre driftskostnader viser større regionale nivåforskjeller. I Helse Vest er nivået 11 prosent under landsgjennomsnittet, mens Helse Midt-Norge og Helse Nord har kostnader på henholdsvis 18 og 31 prosent over landsgjennomsnittet på dette området. Helse Vest har dermed et nivå på andre driftskostnader som er lavere enn det generelle kostnadsnivået i regionen, men det motsatte er tilfellet for Helse Midt-Norge Kostnad per liggedøgn sterk vekst i Helse Midt-Norge På nasjonalt nivå øker kostnad per liggedøgn med 2,3 prosent fra 2009 til Resultatet kommer som følge av en reduksjon i antall liggedøgn på 2,3 prosent kombinert med nullvekst i kostnader til døgn- og dagbehandling 1. 1 Definisjonen av døgnopphold, dagbehandling for innlagte pasienter, dagbehandling på poliklinikk og andre polikliniske konsultasjoner ble endret i Se beskrivelse av datagrunnlaget i kapittel 9 for nærmere informasjon om dette. Aktivitet og kostnader i somatisk spesialisthelsetjeneste 57

60 Det er regionale variasjoner for utviklingen i kostnad per liggedøgn. I Helse Midt-Norge øker kostnaden per liggedøgn med nær 5 prosent fra 2009 til 2010, mot 0,6 prosent i Helse Vest. Økte kostnader per liggedøgn i Helse Midt-Norge skyldes at antall liggedøgn for dag- og døgnbehandling reduseres med nær 6 prosent, sammen med en liten reduksjon i estimerte kostnader til dag- og døgnbehandling. Sum liggedøgn reduseres i alle de fire regionene, men nivået på reduksjonen varierer. Nedgangen i antall liggedøgn kan både knyttes til en nedgang i antallet døgnopphold og til en nedgang i gjennomsnittlig liggetid per opphold. Det relative nivået på kostnad per liggedøgn i Helse Sør-Øst, Helse Midt-Norge og Helse Nord ligger omtrent på nivå med det relative nivået for kostnad per DRG-poeng i disse tre regionene. Foretakene i Helse Vest har imidlertid et relativt nivå på kostnad per liggedøgn på 0,89, det vil si en del lavere enn nivået på kostnad per DRG-poeng. Dette indikerer at foretakene i Helse Vest har flere liggedøgn per DRG-poeng enn de øvrige regionene. Indeks for pasientsammensetning- nedgang i tre av fire regioner På nasjonalt nivå reduseres indeksen for pasientsammensetning med 1,2 prosent (eller 0,3 prosentpoeng) til 0,213 fra 2009 til Bak dette ligger en økning i antall DRG-poeng på 0,7 prosent kombinert med en økning i antall opphold, totalt for døgn- dag- og polikliniske opphold, på 1,9 prosent 2. Dette betyr at gjennomsnittsoppholdet ved helseforetakene er mindre ressurskrevende i 2010 sammenlignet med I likhet med landsgjennomsnittet reduseres indeksen for pasientsammensetning med 0,2 0,3 prosentpoeng for Helse Nord og Helse Sør-Øst. Helse Nord har imidlertid en vekst i både DRG-poeng og antall episoder som er sterkere enn landsgjennomsnittet, med en økning på henholdsvis 1,4 og 2,7 prosent. Helse Midt-Norge har størst reduksjon i indeksen for pasientsammensetning, med en reduksjon på 0,6 prosentpoeng. Bak dette finner vi en økning i antall episoder på 3,6 prosent, samtidig som DRG-poengene øker med 0,6 prosent. Dette skyldes økt aktivitet på poliklinikkene. For foretakene i Helse Vest øker indeksen for pasientsammensetning med 0,2 prosentpoeng. Helse Vest er den eneste regionen med økning i denne indeksen. Her finner vi at antall DRGpoeng øker med 1,4 prosent, mens antall episoder øker svakere med 0,4 prosent. Dette henger sammen med at Helse Vest hadde en økning i døgnopphold (se kapittel 5). 4.2 Kostnad per DRG-poeng, regionale og lokale utviklingstrekk Helse Sør-Øst Samlet for foretakene i Helse Sør-Øst øker kostnadene per DRG-poeng med drøyt 2 prosent fra 2009 til Utviklingen varier mellom foretakene. Oslo Universitetssykehus, Sykehuset Telemark HF og Sørlandet Sykehus HF har en vekst i kostnad per DRG-poeng i størrelsesorden 3-5 prosent. For Oslo Universitetssykehus HF og Sørlandet Sykehus HF skyldes utviklin- 2 For 2009 og 2010 er indeksen beregnet med utgangspunkt i alle episoder, også polikliniske konsultasjoner. Endringer i de relative Vektene til døgn-, dag og poliklinisk behandling som følge av felles vektsett i ISF med kostnadsberegnede vekter for dagbehandling og polikliniske konsultasjoner, samt nye legemiddel-drger, gjør at et skille mellom døgn og dagbehandling versus poliklinisk behandling kan påvirke endringstallene. Indeks for pasientsammensetning er derfor beregnet på hele datamaterialet, men bør tolkes med forsiktighet ettersom de ulike typene behandlingsepisoder (døgn og polikliniske konsultasjoner) ikke er sammenlignbare ressursmessig. 58 Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

61 gen i hovedsak økte kostnader. For Sykehuset Telemark HF er det derimot en reduksjon i aktiviteten. Sykehuset Østfold HF, Sykehuset Vestfold HF og Lovisenberg diakonale sykehus har en reduksjon i kostnaden per DRG-poeng på om lag 2 prosent. Økt aktivitet ligger bak redusert kostnadsnivå for Sykehuset Østfold HF og Lovisenberg diakonale sykehus. For Sykehuset Vestfold HF skyldes derimot nedgangen reduserte kostnader. Det relative kostnadsnivået for foretakene i Helse Sør-Øst er 0,97, men det er fortsatt store variasjoner i nivået på kostnad per DRG-poeng mellom foretakene. Oslo Universitetssykehus har et nivå på kostnad per DRG-poeng som er 18 prosentpoeng over gjennomsnittet for regionen samlet. Akershus Universitetssykehus og Diakonhjemmet sykehus har et kostnadsnivå som er om lag 5 8 prosentpoeng over regionsgjennomsnittet. Disse tre enhetene har også en økning i kostnadsnivået fra 2009 til De øvrige foretakene og avtaleinstitusjonene har et kostnadsnivå som er til dels betydelig under gjennomsnittet for regionen. Høyt kostnadsnivå ved Oslo Universitetssykehus HF og Diakonhjemmet sykehus korresponderer med tilsvarende høyere nivå på lønnskostnader. Høyere kostnadsnivå ved Akershus Universitetssykehus HF skyldes i større grad høyere nivå på varekostnader og andre driftskostnader. Helse Vest I Helse Vest øker kostnadsnivået med 1,4 prosent fra 2009 til Foretakene under Helse Vest har imidlertid ulik utvikling. Kostnadsnivået øker med rundt 3 prosent ved Helse Bergen HF og Helse Fonna HF. Ved Helse Stavanger HF reduseres kostnadsnivået tilsvarende. Helse Førde HF har en økning i kostnad per DRG-poeng på om lag 1 prosent. Økt kostnadsnivå ved Helse Bergen HF skyldes økte driftskostnader kombinert med tilnærmet nullvekst i aktivitet. Helse Fonna HF har en sterkere vekst i driftskostnader på nær 6 prosent, som sammen med en aktivitetsvekst på nær tre prosent gir om lag tre prosent økning i kostnadsnivået. Redusert kostnadsnivå for Helse Stavanger HF relateres til økt aktivitet sammen med omtrent nullvekst i kostnader. Helse Fonna HF og Helse Stavanger HF har i 2010 et kostnadsnivå på 0,92 som er 4 prosentpoeng under gjennomsnittet for regionen. Kostnadsnivået for Helse Bergen HF er det samme som gjennomsnittet for regionen, mens Helse Førde HF har et kostnadsnivå som er 14 prosentpoeng over landsgjennomsnittet. Foretakene i Helse Vest har lavere kostnadsnivå enn andre regioner når det gjelder andre driftskostnader per DRG-poeng. Dette gjelder Helse Stavanger HF, Helse Fonna HF og Helse Bergen HF. Nivået på denne kostnadskomponenten ved disse foretakene er lavere enn foretakenes generelle kostnadsnivå. Helse Midt-Norge Samlet har foretakene i Helse Midt-Norge en svak vekst i kostnadsnivået på 0,6 prosent. Endringen er relativt lik for alle foretak. Endringen i kostnadsnivå varierer fra en liten reduksjon på 0,5 prosent ved St. Olavs Hospital HF til en vekst på drøyt 2 prosent ved Helse Nord-Trøndelag HF. Aktivitet og kostnader i somatisk spesialisthelsetjeneste 59

62 Økt kostnadsnivå ved Helse Nord-Trøndelag HF skyldes en kostnadsvekst på drøyt 3 prosent sammen med aktivitetsvekst i underkant av 1 prosent. Redusert kostnadsnivå ved St Olavs Hospital skyldes tilnærmet nullvekst i kostnader samtidig som at aktivitetsveksten er i tråd med landsgjennomsnittet. Nivået på kostnad per DRG-poeng varierer fra 0,93 ved Helse Sunnmøre HF til 1,07 ved St. Olavs Hospital HF. Nivået på lønnskostnader per DRG-poeng i Helse Midt-Norge er på om lag kroner per DRG-poeng. Helse Sør-Øst og Helse Vest har samme lønnsnivå, men nivået på andre driftskostnader per DRG-poeng er høyere ved St. Olavs hospital HF. Både St Olavs Hospital HF og Helse Sunnmøre HF har et nivå på andre driftskostnader som er betydelig høyere enn det generelle kostnadsnivået ved foretaket. Helse Nord Bak nullveksten i kostnader per DRG-poeng for foretakene samlet finnes ulik utvikling for de enkelte foretakene i Helse Nord. Universitetssykehuset i Nord-Norge har en reduksjon i kostnad per DRG-poeng på 3 prosent, mens Nordlandssykehuset har en økning på 5 prosent. Kostnadsnivået øker med drøyt 2 prosent ved Helse Finnmark HF. Redusert kostnadsnivå ved Universitetssykehuset i Nord-Norge skyldes en sterk aktivitetsvekst på 4 prosent sammen med en kostnadsvekst i underkant av 1 prosent. Bak økt kostnadsnivå ved Nordlandssykehuset HF ligger en kostnadsvekst på 3 prosent kombinert med 2 prosent aktivitetsnedgang. Kostnadsnivået øker ved Helse Finnmark HF hovedsakelig fordi kostnadene øker. Alle foretak i Helse Nord har et nivå på kostnad per DRG-poeng som er høyere enn gjennomsnittet for landet samlet. Dette varierer fra 1,15 for Helgelandssykehuset HF til 1,44 for Helse Finnmark HF. Helgelandssykehuset HF har et nivå på andre driftskostnader per DRG-poeng på 1,32 som er betydelig høyere enn det generelle kostnadsnivået ved foretaket. 4.3 Datagrunnlag og definisjoner Alle data for aktivitet i dette kapitlet er hentet fra Norsk Pasientregister. Data for kostnader er levert av Statistisk sentralbyrå (SSB) og tilrettelagt av Helsedirektoratet. Se for en fullstendig beskrivelse av begreper, definisjoner og tallgrunnlag som ligger til grunn for dette kapitlet. På nettstedet presenteres også alle kostnads- og aktivitetsdata som ligger til grunn for beregning av indikatorer i dette kapitlet. Følgende indikatorer presenteres i dette kapitlet: Kostnader per DRG-poeng. Dette beregnes som absolutte og relative størrelser, samt eksklusiv og inklusiv kapitalkostnader. Fokuset er både nivå og endring. Endring i kostnader per DRG-poeng dekomponert i kostnads- og aktivitetseffekt. Kostnadseffekten beregnes kun eksklusiv kapitalkostnader. 60 Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

63 Lønnskostnader, varekostnader og andre driftskostnader per DRG-poeng. Dette beregnes kun eksklusiv kapitalkostnader, og kun for Kostnader per liggedøgn. Dette beregnes som absolutte og relative størrelser, samt eksklusiv og inklusiv kapitalkostnader. Fokuset er både nivå og endring. Indeks for pasientsammensetning. Dette beregnes som forholdet mellom antall DRG-poeng og antall behandlingsepisoder, og sier noe om hvor ressurskrevende gjennomsnittsepisoden ved behandlende foretak er. Denne indikatoren beregnes for døgn- dag- og polikliniske episoder samlet Aktivitet DRG-poeng benyttes som et aktivitetsmål justert for forventet ressurskrav i pasientbehandlingen. Ved beregning av kostnad per DRG-poeng benyttes sum av DRG-poeng fra pasientdata fra både døgn- dag og polikliniske episoder som inngår i ISF. DRG-poeng fra døgn- og dagvirksomheten tar utgangspunkt i korrigerte DRG-vekter for alle opphold, inkludert opphold knyttet til ordningen Raskere tilbake og opphold for utenlandske pasienter. I 2009 var enhetsrefusjonen i ISF for polikliniske opphold på kroner, mot kroner for dag- og døgnbehandling. Nivået for DRG-poeng fra polikliniske opphold i 2009 er dermed konvertert med en faktor tilsvarende kroner dividert på kroner. For 2010 benyttes felles vektsett og felles enhetsrefusjon for døgn- dag og polikliniske episoder. DRG-poengene fra 2009 er justert ved beregning av endringstall fra Bakgrunnen er ny grupperingslogikk for 2010 og nye DRG-poeng knyttet til at legemiddel DRG-er isolert sett gir en vekst i DRG-poeng på 1,2 prosent. Korrigeringen er gjort på foretaksnivå. Effekten varierer fra 1 til 9 prosent på foretaksnivå. Liggedøgn beregnes som et aktivitetsmål knyttet til dag- og døgnepisoder. Episoder hvor pasienten er skrevet ut og inn samme dag er gitt liggetid lik 0,5 døgn Kostnader Kostnadsgrunnlaget beregnes med utgangspunkt i resultatregnskap som helseforetak og private avtaleinstitusjoner (med driftsavtale til RHF-ene) rapporterer til SSB. Driftskostnadene avgrenses til pasientbehandling. Dette gjøres i hovedsak ved å korrigere for kostnader knyttet til følgende punkter: Polikliniske episoder som ikke genererer ISF-refusjoner (radiologi- laboratorievirksomhet). Kostnadene estimeres på grunnlag av refusjoner fra Helfo og egenandeler. Forskning, utvikling og øvrige prosjekter med finansiering utenom ISF- og basisramme. Kostnader knyttet til hjemmeadministrerte kostnadskrevende medikamenter, som ikke registreres som aktivitet i pasientdata. Herunder tas det også hensyn til kostnader for administrasjon av behandlingshjelpemidler. Driftstilskudd til enheter/virksomheter som ikke inngår i institusjonens eller helseforetakets pasientdata som rapporteres til NPR. Herunder inngår tilskudd til kommunalt samarbeid. Aktivitet og kostnader i somatisk spesialisthelsetjeneste 61

64 Salgsinntekter og andre inntekter, som ikke knyttes til pasientbehandling, benyttes som estimat på kostnader for slik virksomhet og ekskluderes i kostnadsgrunnlaget for beregning av kostnadsindikatorer. For eksempel kan dette gjelde leieinntekter for utleie av deler av bygningsmassen. Ved beregning av kostnad per liggedøgn korrigeres kostnadsgrunnlaget ytterligere for kostnader knyttet til polikliniske episoder som gir grunnlag for ISF refusjon. Årsaken til dette er at det ikke beregnes liggedøgn knyttet til poliklinisk aktivitet. Kostnader for poliklinisk aktivitet innenfor for ISF estimeres ved å benytte kaliberte DRG poeng for poliklinisk virksomhet som gir grunnlag for ISF-refusjon, (se redegjørelse under avsnitt 4.3.1), kombinert med gjeldende enhetsrefusjon. Kostnadsgrunnlagene er eksklusiv pensjonskostnader og arbeidsgiveravgift. Disse er ført under konto 541 og 540 i helseforetakenes kontoplan, og på art 54 i avtaleinstitusjonenes kontoplan. Se også kapittel 2 for en nærmere beskrivelse av dette. Ved beregning av lønnskostnader, varekostnader og andre driftskostnader per DRG-poeng korrigeres nivået på disse kostnadskomponentene. Korrigeringsfaktoren tilsvarer forholdet mellom driftkostnader til DRG-virksomhet ved foretaket dividert på foretakets totale driftskostnader. Varekostnader ved helseforetakene består eksempelvis av medikamentkostnader, innkjøp av mat og innleie av helsepersonell. Andre driftskostnader består eksempelvis av vedlikeholdskostnader, strøm, innleie av konsulenttjenester og også fordelte felleskostnader. Metoden for å nedjustere nivået på lønnskostnader, varekostnader og andre driftskostnader for beregning av nivå på disse kostnadskomponentene per DRG-poeng kan problematiseres. For eksempel korrigeres det for kostnadskrevende medikamenter som ikke benyttes innad i foretaket ved beregning av kostnad per DRG-poeng. Denne type kostnader gjelder i all hovedsak varekostnader. Det vil si at dette ikke er lønnskostnader. Imidlertid vil denne type feilberegninger gjøres likt for alle foretak. Resultatene bør tolkes i lys av dette. Alle kostnadsdata som benyttes i dette kapitlet er deflaterte med SSB sin indeks for prisvekst i konsum av helsestell, sosial trygd og velferdstjenester i statsforvaltningen. Se kapittel 2 for oversikt over denne. Det betyr at alle endringer i kostnader og kostnadsnivå som presenteres er realendringer, altså korrigert for prisvekst. 62 Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

65 4.4 Tabeller Tabell 4.1 Driftskostnader per DRG-poeng. Døgn, dag og polikliniske virksomhet samlet. Eksklusive og inklusive kapitalkostnader. Driftskostnader per DRG-poeng Driftskostnader per DRG-poeng, inkludert kapitalkostnader Helseforetak og avtaleinstitusjoner Nivå 2010 Prosent endring Relativt kostnadsnivå Nivå 2010 Prosent endring Relativt kostnadsnivå Helse Sør Øst RHF ,2 0, ,3 0,97 Helse Vest RHF ,4 0, ,8 0,96 Helse Midt-Norge RHF ,6 1, ,0 1,01 Helse Nord RHF ,1 1, ,0 1,23 Totalt ,6 1, ,1 1,00 Sykehuset Østfold HF ,3 0, ,4 0,88 Akershus universitetssykehus HF ,9 1, ,1 1,13 Oslo universitetssykehus HF ,1 1, ,5 1,16 Sunnaas sykehus HF ,2 1, ,0 1,35 Sykehuset Innlandet HF ,8 0, ,6 0,85 Vestre Viken HF ,8 0, ,1 0,86 Sykehuset i Vestfold HF ,0 0, ,6 0,79 Sykehuset Telemark HF ,6 0, ,2 0,80 Sørlandet sykehus HF ,8 0, ,3 0,85 Diakonhjemmet sykehus ,0 1, ,8 1,02 Lovisenberg diakonale sykehus ,7 0, ,8 0,92 Martina Hansens hospital ,7 0, ,2 0,63 Betanien hospital ,2 0, ,0 0,56 Revmatismesykehuset as ,3 0, ,0 0,72 Helse Stavanger HF ,1 0, ,2 0,90 Helse Fonna HF ,9 0, ,6 0,90 Helse Bergen HF ,4 0, ,3 0,97 Helse Førde HF ,9 1, ,3 1,20 Haraldsplass diakonale sykehus ,9 0, ,7 0,93 Haugesund san.for rev.sykehus ,7 0, ,6 0,82 Helse Sunnmøre HF ,5 0, ,1 0,90 Helse Nordmøre og Romsdal HF ,5 0, ,0 0,93 St Olavs Hospital HF ,5 1, ,7 1,09 Helse Nord Trøndelag HF ,3 1, ,6 0,98 Helgelandssykehuset HF ,5 1, ,0 1,15 Nordlandssykehuset HF ,2 1, ,5 1,18 Universitetssykehuset Nord-Norge HF ,0 1, ,4 1,24 Helse Finnmark HF ,3 1, ,8 1,41 Aktivitet og kostnader i somatisk spesialisthelsetjeneste 63

66 Tabell 4.2 Endring i kostnad per DRG-poeng fra 2009 til 2010, dekomponert i kostnadseffekt og aktivitetseffekt. Helseforetak og avtaleinstitusjoner Endring i kostnad per DRG-poeng, (A) = (B C) Kostnadsendring (B) Aktivitetsendring (C) Helse Sør Øst RHF 2,2 2,6 0,4 Helse Vest RHF 1,4 2,8 1,4 Helse Midt-Norge RHF 0,6 1,2 0,6 Helse Nord RHF 0,1 1,5 1,4 Totalt 1,6 2,3 0,7 Sykehuset Østfold HF -2,3 0,0 2,4 Akershus universitetssykehus HF 1,9 5,9 4,0 Oslo universitetssykehus HF 3,1 3,6 0,5 Sunnaas sykehus HF 4,2 1,4-2,7 Sykehuset Innlandet HF 2,8 3,7 0,9 Vestre Viken HF 0,8 0,1-0,7 Sykehuset i Vestfold HF -2,0-1,9 0,2 Sykehuset Telemark HF 5,6 0,4-4,9 Sørlandet sykehus HF 4,8 4,0-0,7 Diakonhjemmet sykehus 1,0 3,3 2,3 Lovisenberg diakonale sykehus -1,7 1,5 3,2 Martina Hansens hospital -2,7-0,4 2,4 Betanien hospital -4,2-2,9 1,3 Revmatismesykehuset as 9,3 11,4 1,9 Helse Stavanger HF -3,1 0,2 3,4 Helse Fonna HF 2,9 5,9 2,9 Helse Bergen HF 3,4 3,4-0,1 Helse Førde HF 0,9 2,2 1,3 Haraldsplass Diakonale Sykehus AS 3,9 3,7-0,2 Haugesund san.for rev.sykehus 4,7 6,1 1,3 Helse Sunnmøre HF 1,5 1,2-0,3 Helse Nordmøre og Romsdal HF 1,5 3,1 1,6 St Olavs Hospital HF -0,5 0,2 0,7 Helse Nord Trøndelag HF 2,3 3,2 0,9 Helgelandssykehuset HF -0,5-0,1 0,4 Nordlandssykehuset HF 5,2 3,0-2,1 Universitetssykehuset Nord-Norge HF -3,0 0,8 4,0 Helse Finnmark HF 2,3 2,8 0,4 64 Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

67 Tabell 4.3 Lønnskostnad, varekostnad og andre driftskostnader per DRG-poeng. Absolutt og relativt nivå Kostnad per DRG-poeng Relativt nivå Helseforetak og avtaleinstitusjoner Lønn Varer ADK Lønn Varer ADK Helse Sør Øst RHF ,97 0,96 0,94 Helse Vest RHF ,98 0,97 0,89 Helse Midt-Norge RHF ,97 1,05 1,18 Helse Nord RHF ,24 1,26 1,31 Totalt ,00 1,00 1,00 Sykehuset Østfold HF ,90 0,98 0,72 Akershus universitetssykehus HF ,01 1,12 1,16 Oslo universitetssykehus HF ,15 1,15 1,16 Sunnaas sykehus HF ,55 0,40 1,59 Sykehuset Innlandet HF ,89 0,81 0,77 Vestre Viken HF ,90 0,88 0,80 Sykehuset i Vestfold HF ,79 0,81 0,75 Sykehuset Telemark HF ,82 0,74 0,88 Sørlandet sykehus HF ,85 0,92 0,81 Diakonhjemmet sykehus ,16 0,68 0,94 Lovisenberg diakonale sykehus ,97 0,87 0,87 Martina Hansens hospital ,62 0,61 0,79 Betanien hospital ,61 0,47 0,58 Revmatismesykehuset as ,87 0,25 0,99 Helse Stavanger HF ,91 1,01 0,82 Helse Fonna HF ,92 0,95 0,83 Helse Bergen HF ,99 0,98 0,88 Helse Førde HF ,18 1,02 1,18 Haraldsplass Diakonale Sykehus ,08 0,59 0,81 Haugesund San.for.rev. sykehus ,82 0,83 1,18 Helse Sunnmøre HF ,88 0,98 1,12 Helse Nordmøre og Romsdal HF ,95 0,96 1,02 St Olavs Hospital HF ,01 1,09 1,31 Helse Nord Trøndelag HF ,99 1,11 1,01 Helgelandssykehuset HF ,13 1,12 1,32 Nordlandssykehuset HF ,16 1,33 1,22 Universitetssykehuset Nord-Norge HF ,26 1,24 1,32 Helse Finnmark HF ,45 1,37 1,50 Aktivitet og kostnader i somatisk spesialisthelsetjeneste 65

68 Tabell 4.4 Driftskostnader per liggedøgn. Døgn- og dagepisoder. Ekskludert og inkludert kapitalkostnader. Driftskostnader per liggedag Driftskostnader per liggedag, inkludert kapitalkostnader Helseforetak og Avtaleinstitusjoner Nivå 2010 Prosent endring Relativt kostnadsnivå Nivå 2010 Prosent endring Relativt kostnadsnivå Helse Sør Øst RHF ,4 0, ,1 1,00 Helse Vest RHF ,6 0, ,9 0,89 Helse Midt-Norge RHF ,8 1, ,8 1,03 Helse Nord RHF ,2 1, ,8 1,18 Totalt ,3 1, ,5 1,00 Sykehuset Østfold HF ,7 0, ,0 0,84 Akershus universitetssykehus HF ,6 1, ,3 1,11 Oslo universitetssykehus HF ,4 1, ,8 1,37 Sunnaas sykehus HF ,2 0, ,1 0,68 Sykehuset Innlandet HF ,5 0, ,0 0,86 Vestre Viken HF ,5 0, ,4 0,82 Sykehuset i Vestfold HF ,4 0, ,6 0,76 Sykehuset Telemark HF ,8 0, ,9 0,77 Sørlandet sykehus HF ,6 0, ,2 0,92 Diakonhjemmet sykehus ,1 1, ,3 1,00 Lovisenberg diakonale sykehus ,4 0, ,4 0,92 Martina Hansens hospital ,6 1, ,3 0,95 Betanien hospital ,0 0, ,3 0,53 Revmatismesykehuset as ,0 0, ,2 0,32 Helse Stavanger HF ,5 0, ,3 0,75 Helse Fonna HF ,0 0, ,7 0,82 Helse Bergen HF ,4 0, ,7 0,97 Helse Førde HF ,9 1, ,6 1,13 Haraldsplass diakonale sykehus ,4 0, ,4 0,76 Haugesund san.for rev.sykehus ,5 0, ,5 0,64 Helse Sunnmøre HF ,9 0, ,2 0,84 Helse Nordmøre og Romsdal HF ,6 0, ,9 0,91 St Olavs Hospital HF ,6 1, ,3 1,18 Helse Nord Trøndelag HF ,8 1, ,9 0,96 Helgelandssykehuset HF ,5 1, ,2 1,00 Nordlandssykehuset HF ,3 1, ,6 1,07 Universitetssykehuset Nord-Norge HF ,1 1, ,4 1,27 Helse Finnmark HF ,0 1, ,6 1,32 66 Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

69 Tabell 4.5 Antall DRG-poeng, antall episoder og indeks for pasientsammensetning. Døgn- dag- og poliklinisk virksomhet. DRG-poeng Antall episoder Indeks for pasientsammensetning Helseforetak og avtaleinstitusjoner Nivå 2010 Prosent endring Nivå 2010 Prosent endring Nivå 2010 Endring Helse Sør Øst RHF , ,9 0,218-0,003 Helse Vest RHF , ,4 0,219 0,002 Helse Midt-Norge RHF , ,6 0,200-0,006 Helse Nord RHF , ,7 0,198-0,002 Sum Landet , ,9 0,213-0,003 Sykehuset Østfold HF , ,6 0,205 0,008 Akershus universitetssykehus HF , ,2 0,226-0,003 Oslo universitetssykehus HF , ,5 0,215-0,006 Sunnaas sykehus HF , ,1 0,886-0,225 Sykehuset Innlandet HF , ,4 0,224-0,001 Vestre Viken HF , ,5 0,225 0,004 Sykehuset i Vestfold HF , ,1 0,210 0,003 Sykehuset Telemark HF , ,2 0,212-0,022 Sørlandet sykehus HF , ,1 0,198-0,004 Diakonhjemmet sykehus , ,4 0,246-0,010 Lovisenberg diakonale sykehus , ,6 0,262 0,002 Martina Hansens hospital , ,2 0,286-0,011 Betanien hospital , ,2 0,186-0,013 Revmatismesykehuset as , ,0 0,173 0,001 Helse Stavanger HF , ,2 0,189-0,018 Helse Fonna HF , ,8 0,216 0,000 Helse Bergen HF , ,6 0,249 0,021 Helse Førde HF , ,6 0,180 0,001 Haraldsplass Diakonale Sykehus , ,7 0,402-0,004 Haugesund San.for.rev. sykehus , ,7 0,112 0,006 Helse Sunnmøre HF , ,5 0,183-0,009 Helse Nordmøre og Romsdal HF , ,2 0,172 0,001 St Olavs Hospital HF , ,1 0,212-0,009 Helse Nord Trøndelag HF , ,0 0,216 0,002 Helgelandssykehuset HF , ,6 0,163 0,003 Nordlandssykehuset HF , ,4 0,199-0,009 Universitetssykehuset Nord-Norge HF , ,5 0,211-0,003 Helse Finnmark HF , ,5 0,188 0,004 Aktivitet og kostnader i somatisk spesialisthelsetjeneste 67

70 5 Aktivitet i helseforetakene I tre av fire regioner fortsatte andelen dagkirurgi av all kirurgi å øke og var totalt 61 prosent i Det var en tydelig nedgang i liggetiden for døgnoppholdene (fra 4,61 til 4,50) og i antallet langtidsliggere (-4,6 prosent). Andel langtidsliggedager ble redusert med 0,5 prosentpoeng. Også liggetiden for de eldste pasientene (80 år og eldre) gikk ned. Nasjonale utviklingstrekk I dette kapitlet beskrives aktivitetsutviklingen ved ulike helseforetak uten at det tas hensyn til befolkningsvekst eller pasientenes bosted. Det er produksjonen av tjenester i foretakene, og endringer i denne som er i fokus. Aktiviteten ved poliklinikkene økte med 3,2 prosent og det ble gjennomført mer enn 4,7 millioner polikliniske konsultasjoner i I tillegg var det økt vekst i dagbehandling, både for innlagte (3,5 prosent) og polikliniske behandlinger (4,2 prosent). Omfanget av døgnopphold var stabilt (0,5 prosent). Antall DRG-poeng økte med 0,8 prosent i Det var en aktivitetsvekst i dagkirurgi på 1,4 prosent. Dagkirurgi utgjorde 61,1 prosent av all planlagt kirurgi og nivået var stabilt fra Den gjennomsnittlige liggetiden gikk ned med 0,1 dager, nedgangen gjaldt både kirurgiske og ikke-kirurgiske opphold. Dette følger tidligere års utvikling der man ser en vedvarende reduksjon i liggetid. Omfanget av langtidsliggere gikk betydelig ned (4,6 prosent). Andel langtidsliggedager utgjorde 12 prosent av alle liggedager. Dette var en nedgang på 0,5 prosentpoeng fra Færre langtidsliggere og kortere langtidsopphold var noen av forklaringene på nedgangen i liggetiden ved foretakene. Andelen eldre pasienter ved foretakene var stabilt og gjennomsnittlig liggetid for eldre ble redusert med 0,2 dager. Fremdeles utgjorde øyeblikkelig hjelp fire av fem innleggelser for eldre pasienter. I dette kapitlet presenterer vi også en tabell som viser hvor stor andel av ressursene og liggedagene som allokeres av de 10 prosent mest ressurskrevende pasientene ved hvert av foretakene. Det var stor stabilitet fra 2009 og 2010, men det var visse forskjeller mellom regionene. I Helse Vest RHF sto de 10 prosent mest ressurskrevende pasientene for 62 prosent av ressursene, mens i Helse Nord var andelen 65 prosent. 1 Episoder fra Oslo kommunale legevakt, Bergen Legevakt og Hospitalet Betanien er alle ekskludert pga ikke komplette data. Det utgjør om lag episoder totalt. Se kap 4. for mer informasjon. Ny inndeling i behandlingsnivå kan medføre endring i volum fra 2009 til For å gjøre resultatene sammenlignbare er 2009 analysert etter ny inndeling. Mer om behandlingsnivå i Datagrunnlag og definisjoner i kap Korrigert for systemendringer i ISF fra 2009 til DRG poengene for 2009 er justert for at de skal være sammenlignbare med DRG vektene for Se Datagrunnlag og definisjoner for mer informasjon. 68 Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

71 5.1 Regionale utviklingstrekk Helse Sør-Øst RHF Vi har tidligere sett (kapittel 3) at bruken av sykehustjenester for befolkningen i Helse Sør-Øst viste en negativ vekst i DRG-poeng på -1,5 prosent når vi korrigerer for befolkningsvekst, behovsforskjeller og systemendringer i ISF. Andre regioner hadde et stabilt nivå. Når det gjelder produksjonen av DRG-poeng, finner vi også at foretakene i Helse Sør-Øst hadde den laveste veksten (korrigert for systemendringer i ISF). Det var imidlertid stor variasjon mellom foretakene i regionen. Akershus universitetssykehus HF hadde en vekst på 4 prosent mens sykehuset i Telemark HF hadde en nedgang på 5 prosent. På grunn av systemendringene i ISF, hvor dagbehandlingene og de polikliniske konsultasjonene fikk endrede vekter som følge av at de ble kostnadsberegnet, bør endringer fra 2009 til 2010 tolkes med forsiktighet selv om vi har beregnet en korreksjon for hvert av helseforetakene. Helse Sør-Øst RHF hadde lavest vekst i poliklinisk dagbehandling og polikliniske konsultasjoner, mens veksten i døgnopphold var like lav som landsgjennomsnittet. Veksten i døgnopphold gjaldt ikke-kirurgiske øyeblikkelig hjelp opphold. For planlagte opphold var det kun små variasjoner fra landsgjennomsnittet. Helse Sør-Øst RHF hadde som eneste RHF en nedgang i antall dagkirurgiske episoder i Andelen dagkirurgi ble redusert med 0,6 prosentpoeng og andelen var den laveste for alle regionale helseforetak. Gjennomsnittlig liggetid gikk ned med 0,1 dag. Foretaket hadde den korteste liggetiden av alle helseforetakene (4,4 dager). Nedgangen var jevnt fordelt på kirurgiske og ikke-kirurgiske opphold. Liggetid for eldre ble også redusert og var den laveste (6,0 dager) av de regionale foretakene. Andelen øyeblikkelig hjelp opphold blant eldre økte svakt og nivået var det høyeste. Helse Sør-Øst RHF reduserte omfanget av langtidsliggere med 3,7 prosent i Andelen langtidsliggedager var det høyeste av alle helseforetakene og lå stabilt på samme nivå som i fjor. Det var tydelige forskjeller mellom foretakene i regionen når det gjaldt andelen DRG-poeng som ble allokert av de 10 prosent mest ressurskrevende pasientene. Ved OUS allokerte de mest ressurskrevende pasientene 70 prosent av ressursene, mens tilsvarende andel for Vestre Viken HF var 60 prosent. Helse Vest RHF Helse Vest RHF hadde noe vekst i antallet døgnopphold (1,6 prosent), samt vekst i antallet polikliniske dagbehandlinger (kirurgi) (7,4 prosent) og konsultasjoner (2 prosent). Veksten i DRG-poeng var 1,4 prosent etter korreksjon for systemendringer. Veksten i døgnopphold gjelder planlagte opphold innen både kirurgi og medisin. På tross av tydelig vekst innen poliklinisk kirurgi og antall dagkirurgiske episoder, ble andelen dagkirurgi noe redusert fra 2009 til Veksten i planlagte kirurgiske døgnopphold kan være årsak til nedgangen i andel dagkirurgi. Liggetiden ble redusert med 0,1 dager. Gjennomsnittlig liggetid var det høyeste av alle RHFene. Helse Vest RHF hadde den høyeste gjennomsnittlige liggetiden for kirurgiske innleggelser på 6,3 dager, tross en nedgang på 0,2 dager. Liggetid for eldre pasienter ble redusert med Aktivitet i helseforetakene 69

72 0,3 dager i Eldre pasienters andel av døgnoppholdene var stabilt og lavt. Det kan ha sammenheng med lavere andel eldre i denne regionen. Antall langtidsliggere ble ytterligere redusert, men nedgangen var den svakeste av alle regionene. Andelen langtidsliggedøgn var en av de laveste blant RHF-ene (11,8 prosent), og ble redusert med 0,5 prosentpoeng. Helse Midt-Norge RHF Helse Midt-Norge RHF hadde den tydeligste veksten i poliklinisk dagbehandling (kirurgi). Det var også en vekst i polikliniske konsultasjoner og en nedgang i døgnopphold i regionen. Nedgangen i døgnopphold gjaldt planlagte behandlinger innen både kirurgi og medisin. Helse Midt-Norge RHF hadde den sterkeste veksten i dagkirurgi, med 7,9 prosent. Andel dagkirurgi øker med 2,4 prosentpoeng fra Dette henger sammen med økningen i polikliisk dagbehandling og nedgangen i planlagte kirurgiske opphold. Aktivitetsveksten målt i DRG-poeng var på 0,6 prosent, dette følger landsgjennomsnittet. Eldre pasienter allokerer en større del av døgnoppholdene i regionen enn i de øvrige helseregionene, men gjennomsnittlig liggetid for eldre pasienter ble redusert siste år. Nedgangen var større enn i andre regioner. Gjennomsnittlig liggetid for alle pasienter ble redusert med 0,2 dager og RHF-et hadde den største nedgangen. Helse Midt-Norge RHF reduserte omfanget av langtidsliggere med 13,1 prosent i Andelen langtidsliggedager var det laveste og ble redusert med 1,1 prosentpoeng. Helse Nord RHF Helse Nord RHF hadde den sterkest veksten for innlagte dagbehandling (6,0 prosent) og en betydelig aktivitetsvekst knyttet til poliklinisk dagbehandling (kirurgi) (6,9 prosent). For polikliniske konsultasjoner var veksten på nivå med landet for øvrig, mens døgnopphold gikk ned. Aktivitetsveksten målt i DRG-poeng var på 1,4 prosent, dette ligger på nivå med Helse Vest RHF. Helseforetaket hadde den største nedgangen i planlagte ikke-kirurgiske opphold av alle RHFene. Nedgangen var på 8,3 prosent. Det var store variasjoner i de enkelte lokale foretakene der Helse Finnmark HF hadde en reduksjon i aktivitet på 37,6 prosent, mens Helgeland HF hadde en økning i planlagte ikke-kirurgiske opphold med 26,1 prosent. Den dagkirurgiske aktiviteten økte med 4 prosent. Veksten medførte en liten økning i andel dagkirurgi. Nivået var det nest høyeste blant de regionale foretakene. Helse Nord RHF hadde den lengste gjennomsnittlige liggetiden, men liggetiden ble redusert med 0,1 dag. Den gjennomsnittlige liggetiden for de eldste pasientene gikk også ned i Helse Nord RHF, men fremdeles har foretaket den lengste liggetiden av alle regioner. Andel langtidsliggere ble redusert med 5,2 prosent. Regionen hadde den sterkeste nedgangen i andel langtidsliggedager på 1,2 prosentpoeng. Private sykehus/institusjoner Aktiviteten ved private sykehus gikk ned i 2010 og antallet DRG-poeng ved private institusjoner ble redusert med 18 prosent. Nedgangen i bruken av private sykehus framkommer også i kapittel 8 om bruk av sykehus og i kapittel 9 om pasientstrømmer. Nedgangen i bruk av private sykehus kan i noen grad knyttes til relative endringer i ISF og kostnadsberegninger av dagki- 70 Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

73 rurgien, men var også tydelig når det gjaldt behandlingsepisoder. De polikliniske konsultasjonene i private sykehus økte med 6 prosent (3500 episoder), men døgnoppholdene gikk ned med 3000 episoder og poliklinisk dagbehandling (kirurgi) ble redusert med ca 4500 episoder. Det var totalt sett en nedgang på ca 4000 behandlingsepisoder ved private sykehus i Datagrunnlag og definisjoner Data for dette kapittelet er fra Norsk Pasientregister (NPR). Kapitlet inneholder informasjon om offentlig finansierte behandlingsepisoder ved helseforetakene i Norge, men enkelte behandlingsenheter er utelatt (Oslo legevakt, Bergen legevakt, Stiftelsen Betanien Bergen). Totaltallene avviker derfor fra nasjonal statistikk. Se for nærmere beskrivelse av begreper, definisjoner og tallgrunnlag for dette kapitlet. Gjennomsnittlig liggetid baseres av alle innleggelser med døgnopphold. Innlagt dagbehandling inngår ikke tallmaterialet. Gjennomsnittlig liggetid defineres som utskrivningsdato innleggelsesdato/ antall opphold. Innleggelser med 0 liggedager telles som 0,5 liggedager. For å måle aktiviteten i inneværende år har vi valgt å sette maks oppholdstid til 366 dager. Innleggelser med varighet ut over trimpunktet for liggetid for den enkelte DRG kalles her for langtidsliggere. Antall langtidsliggedager er summen av alle liggedager over trimpunktet (Liggetid - trimpunktet). Det gjøres oppmerksom på at antall sykehusopphold og DRG-poeng som beskrives i Samdata-rapportene ikke er identisk med antall sykehusopphold som danner grunnlag for ISFrefusjon, se definisjonsvedlegg Somatikk på Helsedirektoratets SAMDATA-nettside. Endringer i registrering av aktiviteten Innen somatisk sektor har det vært store endringer i definisjonene av datamaterialet i De viktigste av disse endringene er: Overgang til enhetlig ISF med felles vektsett for innleggelser og polikliniske kontakter i Endringen medfører en relativ forskyvning mellom vektene for døgnopphold, dagkirurgi og poliklinisk aktivitet. DRG-vekter for polikliniske konsultasjoner er tilgjengelig fra Innføring av nye legemiddel-drg-er fra Ny definisjon av innleggelser (døgn og dag) og polikliniske kontakter (dagkirurgi og andre konsultasjoner) fra Definisjonen kan også brukes på data fra tidligere år. Stråleterapi inngår i data fra 2010 (data tilgjengelig fra 2008). Innrapporteringsformatet av aktivitetsdata fra somatiske institusjoner til NPR ble endret i perioden (NPR-melding). Estimert effekt av endret format på polikliniske konsultasjoner i 2008 var 8,3 prosent. Ny definisjon av døgn-, dag og polikliniske episoder medfører et tydelig brudd i tidsseriene fra tidligere år. Data fra 1999 til 2009 er ikke direkte sammenlignbar med data fra 2010 uten at det gjøres korreksjoner i definisjonene av døgnopphold, dagbehandlinger og polikliniske konsultasjoner. I våre analyser er data for tidligere år gjort sammenlignbare med data fra Aktivitet i helseforetakene 71

74 Se eller beskrivelse av datagrunnlag i kapittel 8 for en nærmere redegjørelse av endringer i definisjonen. I SAMDATA legges det stor vekt på å tilby sammenlignbar og standardisert informasjon, og det er derfor også justert for systemendringer som påvirker sammenligninger av DRG-nivået i Utviklingen i DRG-poeng påvirkes av både overgangen til enhetlig ISF og innføringen av nye legemiddel-drg-er. På nasjonalt nivå er den isolerte effekten av enhetlig ISF og kostnadsberegnede vekter for dagkirurgi og poliklinikk beregnet til å være -0,03 prosent, men effekten varierer betydelig mellom regioner og bostedsområder. I tillegg kommer effekten av de nye legemiddel-drgene (801H, 801J, 801W, 802U, 806H, 808H, 809H) som er estimert til å være 0,79 prosent. Den samlede effekten av ny grouper-logikk og legemiddel-drger beregnes til 0,76 prosent på nasjonalt nivå. Den varierer betydelig mellom HF og bostedsområder. I alle analyser i denne rapporten og beskrivelser av utvikling i DRG-poeng er det tatt høyde for disse registreringsendringene. Omfanget av registreringsendringene er estimert både per helseforetak og per bostedsområde og region. 72 Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

75 Tabell 5.1 Antall DRG-poeng 1, antall langtidsliggere og andel langtidsliggedøgn, Helseforetak DRG-poeng 1 Langtidsliggere Langtidsliggedager Antall 2010 Pst endr Antall 2010 Pst endr Andel 2010 Pst endr Helse Sør-Øst RHF , ,7 12,3-0,2 Helse Vest RHF , ,3 11,8-0,5 Helse Midt-Norge RHF , ,1 11,4-1,1 Helse Nord RHF , ,2 12,2-1,2 Total , ,6 12,0-0,5 Sykehuset Østfold HF , ,6 6,1 0,1 Akershus universitetssykehus HF , ,7 7,4-1,4 Oslo universitetssykehus HF , ,5 10,5 0,1 Sunnås sykehus HF , ,0 93,2-0,1 Sykehuset Innlandet HF , ,3 11,4-0,1 Vestre Viken HF , ,2 6,4 0,8 Sykehuset i Vestfold HF , ,3 16,8 0,8 Sykehuset i Telemark HF , ,6 13,8-0,9 Sørlandet sykehus HF , ,3 10,4 0,5 Diakonhjemmets sykehus , ,9 11,3-2,6 Lovisenberg Diakonale sykehus , ,5 7,3-0,9 Martina Hansens Hospital , ,4 10,7 0,0 Betanien Hospital , ,8 46,3 0,9 Revmatismesykehus , ,6 65,6-13,1 Helse Stavanger HF , ,8 12,3-1,2 Helse Fonna HF , ,1 5,8 0,0 Helse Bergen HF , ,1 13,3 0,2 Helse Førde HF , ,9 8,7-2,4 Haraldsplass Diakonale sykehus , ,2 13,1 0,2 Haugesund san.for. Revmatismesh , ,5 48,3-0,7 Helse Sunnmøre HF , ,8 16,6-0,7 Helse Nordmøre og Romsdal HF , ,8 6,7-4,5 St Olavs Hospital HF , ,4 11,3-0,8 Helse Nord-Trøndelag HF , ,7 8,6 0,4 Helgelandssykehuset HF , ,5 13,8 0,4 Nordlandssykehuset HF , ,4 10,9-1,6 Universitetssykehuset i Nord-Norge HF , ,9 13,3-1,3 Helse Finnmark HF , ,8 9,1-2,1 1) Antall DRG-poeng er inklusive polikliniske refusjonspoeng som er konvertert til DRG-poeng. DRG-poengene er korrigert for systemendringer i ISF i 2010 for å være sammenlignbar på tvers av år. Se beskrivelse under avsnittet om datagrunnlaget. 2) Bergen legevakt er inkludert i 2009, men ekskludert i 2010 på grunn av ikke komplette data. Aktivitet i helseforetakene 73

76 Tabell 5.2 Gjennomsnittlig liggetid 1 for døgnopphold, Døgnopphold totalt Gjennomsnittlig liggetid Ikke-kirurgiske døgnbehandlinger Kirurgiske døgnbehandlinger Helseforetak Antall 2010 Endring Antall 2010 Endring Antall 2010 Endring Helse Sør-Øst RHF 4,4-0,1 4,2-0,1 5,3-0,1 Helse Vest RHF 4,6-0,1 4,1 0,0 6,3-0,2 Helse Midt-Norge RHF 4,6-0,2 4,3-0,2 5,4-0,2 Helse Nord RHF 4,6-0,1 4,2-0,1 5,9 0,0 Total 4,5-0,1 4,2-0,1 5,6-0,1 Sykehuset Østfold HF 3,9 0,0 3,6 0,0 5,1-0,1 Akershus universitetssykehus HF 4,0-0,3 3,7-0,3 5,5-0,4 Oslo universitetssykehus HF 4,8-0,1 4,3-0,1 5,8 0,0 Sunnås sykehus HF 14,7-0,2 14,7-0,2 Sykehuset Innlandet HF 4,3 0,0 4,1 0,0 5,2-0,1 Vestre Viken HF 4,2 0,1 3,9 0,1 5,2 0,0 Sykehuset i Vestfold HF 4,5-0,1 4,3-0,2 5,3 0,2 Sykehuset i Telemark HF 4,3-0,3 4,0-0,3 5,2-0,2 Sørlandet sykehus HF 3,8-0,1 3,7-0,1 4,3-0,1 Diakonhjemmets sykehus 5,4-0,4 5,0-0,4 6,5-0,3 Lovisenberg Diakonale sykehus 5,0-0,3 5,4-0,3 3,9-0,2 Martina Hansens Hospital 5,5 0,0 4,1 0,1 6,1 0,0 Betanien Hospital 5,0 0,0 5,0 0,0 5,3 0,4 Revmatismesykehuset 7,3 0,0 7,3 0,0 Helse Stavanger HF 4,9 0,0 4,5 0,1 6,1-0,3 Helse Fonna HF 4,0-0,1 3,7-0,1 5,4 0,0 Helse Bergen HF 4,7-0,1 4,0-0,1 6,7-0,2 Helse Førde HF 4,4-0,1 4,0-0,1 6,0 0,0 Haraldsplass Diakonale sykehus 4,7-0,1 4,4-0,2 5,7 0,2 Haugesund san.for. Revmatismesh 5,6 1,4 5,5 1,5 6,2 0,0 Helse Sunnmøre HF 4,5-0,4 4,5-0,3 4,7-0,5 Helse Nordmøre og Romsdal HF 4,4-0,5 4,1-0,6 5,5-0,2 St Olavs Hospital HF 4,8-0,1 4,4-0,1 5,8-0,1 Helse Nord-Trøndelag HF 4,2-0,1 4,1-0,1 4,8-0,2 Helgelandssykehuset HF 4,3-0,1 4,2 0,0 4,8-0,5 Nordlandssykehuset HF 4,5-0,1 4,2-0,1 5,7 0,1 Universitetssykehuset i Nord-Norge HF 5,0 0,0 4,3 0,0 6,4-0,1 Helse Finnmark HF 4,0-0,1 3,9-0,1 4,6 0,0 1) Gjennomsnittlig liggetid er sum liggedager dividert på sum opphold. Liggetid over 366 dager er satt lik Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

77 Tabell 5.3 Prosent av DRG-poeng og liggedager som knyttes til de 10 prosent mest ressurskrevende pasientene 1, Helseforetak Prosent av pasienter Prosent av DRG-poeng Prosent av liggedager Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Total Sykehuset Østfold HF Akershus universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Sunnås sykehus HF Sykehuset Innlandet HF Vestre Viken HF Sykehuset i Vestfold HF Sykehuset i Telemark HF Sørlandet sykehus HF Diakonhjemmets sykehus Lovisenberg Diakonale sykehus Martina Hansens Hospital Betanien Hospital Revmatismesykehuset Helse Stavanger HF Helse Fonna HF Helse Bergen HF Helse Førde HF Haraldsplass Diakonale sykehus Haugesund san.for. Revmatismesh Helse Sunnmøre HF Helse Nordmøre og Romsdal HF St Olavs Hospital HF Helse Nord-Trøndelag HF Helgelandssykehuset HF Nordlandssykehuset HF Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Helse Finnmark HF ) Pasientene ved hvert av foretakene er sortert etter samlet ressursbruk (DRG-poeng) for summen av behandlingsepisoder ved foretaket. Det er beregnet hvor stor andel av ressurser og liggedager som allokeres av de 10 prosent mest ressurskrevende pasientene. Aktivitet i helseforetakene 75

78 Tabell 5.4 Antall episoder etter behandlingsnivå Døgnopphold Innlagt dagbehandling Poliklinisk dagbehandling (kirurgi) Poliklinisk konsultasjon Helseforetak Antall 2010 Pst endr Antall 2010 Pst endr Antall 2010 Pst endr Antall 2010 Pst endr Helse Sør-Øst RHF , , , ,0 Helse Vest RHF , , , ,9 Helse Midt-Norge RHF , , , ,2 Helse Nord RHF , , , ,0 Total , , , ,2 Sykehuset Østfold HF , , , ,7 Akershus universitetssykehus HF , , , ,5 Oslo universitetssykehus HF , , , ,1 Sunnås sykehus HF , ,7 Sykehuset Innlandet HF , , , ,8 Vestre Viken HF , , , ,3 Sykehuset i Vestfold HF , , , ,6 Sykehuset i Telemark HF , , , ,6 Sørlandet sykehus HF , , , ,3 Diakonhjemmets sykehus , , , ,5 Lovisenberg Diakonale sykehus , , , ,7 Martina Hansens Hospital , , ,1 Betanien Hospital , , ,2 Revmatismesykehus , Helse Stavanger HF , ,9 Helse Fonna HF , , , ,7 Helse Bergen HF , , , ,9 Helse Førde HF , , , ,6 Haraldsplass Diakonale sykehus , , , ,9 Haugesund san.for. Revmatismesh , , ,9 Helse Sunnmøre HF , ,2 Helse Nordmøre og Romsdal HF , , , ,1 St Olavs Hospital HF , , , ,0 Helse Nord-Trøndelag HF , , , ,2 Helgelandssykehuset HF , , , ,7 Nordlandssykehuset HF , , , ,1 Universitetssykehuset i Nord-Norge HF , , , ,2 Helse Finnmark HF , , , ,7 76 Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

79 Tabell 5.5 Antall døgnopphold etter hastegrad og typebehandling Planlagte døgnopphold Døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Helseforetak Kirurgisk DRG Ikke-kir. DRG Kirurgisk DRG Ikke-kir. DRG Antall 2010 Pst endr Antall 2010 Pst endr Antall 2010 Pst endr Antall 2010 Pst endr Helse Sør-Øst RHF , , , ,6 Helse Vest RHF , , , ,9 Helse Midt-Norge RHF , , , ,6 Helse Nord RHF , , , ,9 Total , , , ,1 Sykehuset Østfold HF , , , ,6 Akershus universitetssykehus HF , , , ,0 Oslo universitetssykehus HF , , , ,7 Sunnås sykehus HF , Sykehuset Innlandet HF , , , ,8 Vestre Viken HF , , , ,3 Sykehuset i Vestfold HF , , , ,5 Sykehuset i Telemark HF , , , ,5 Sørlandet sykehus HF , , , ,7 Diakonhjemmets sykehus , , , ,8 Lovisenberg Diakonale sykehus , , , ,1 Martina Hansens Hospital , , ,0 60 7,1 Betanien Hospital 364-5, , , ,1 Revmatismesykeh , ,0 Helse Stavanger HF , , , ,7 Helse Fonna HF , , , ,5 Helse Bergen HF , , , ,1 Helse Førde HF , , , ,2 Haraldsplass Diakonale sykehus , , , ,1 Haugesund san.for. Revmatismesh 204 4, , ,0 Helse Sunnmøre HF , , , ,0 Helse Nordmøre og Romsdal HF , , , ,0 St Olavs Hospital HF , , , ,9 Helse Nord-Trøndelag HF , , , ,7 Helgelandssykehuset HF , , , ,0 Nordlandssykehuset HF , , , ,0 Universitetssykehuset i Nord-Norge HF , , , ,3 Helse Finnmark HF , , , ,3 Aktivitet i helseforetakene 77

80 Tabell 5.6 Antall dagkirurgiske 1 opphold og andel dagkirurgi Dagkirurgi Andel dagkirurgi Helseforetak Antall 2010 Prosent endring Andel 2010 Prosentpoeng endr Helse Sør-Øst RHF ,0 60,0-0,6 Helse Vest RHF ,2 60,8-0,2 Helse Midt-Norge RHF ,9 65,3 2,4 Helse Nord RHF ,0 61,8 0,2 Total ,4 61,1 0,0 Sykehuset Østfold HF ,1 68,9-3,3 Akershus universitetssykehus HF ,0 65,3 0,0 Oslo universitetssykehus HF ,2 48,4-2,4 Sunnås sykehus HF 0 - Sykehuset Innlandet HF ,1 66,4 1,5 Vestre Viken HF ,4 62,9-3,3 Sykehuset i Vestfold HF ,6 64,1-0,5 Sykehuset i Telemark HF ,5 62,6 6,8 Sørlandet sykehus HF ,2 60,1 0,5 Diakonhjemmets sykehus ,6 60,4 5,1 Lovisenberg Diakonale sykehus ,0 51,6-4,1 Martina Hansens Hospital ,5 58,9 1,1 Betanien Hospital ,5 88,9-0,8 Revmatismesykehuset Helse Stavanger HF ,8 72,2-1,1 Helse Fonna HF ,4 67,5 0,9 Helse Bergen HF ,3 46,1-2,9 Helse Førde HF ,3 64,9 4,7 Haraldsplass Diakonale sykehus ,1 47,4 1,9 Haugesund san.for. Revmatismesh ,7 83,2 12,3 Helse Sunnmøre HF ,6 61,9 3,9 Helse Nordmøre og Romsdal HF ,0 72,8 1,2 St Olavs Hospital HF ,3 62,2 0,9 Helse Nord-Trøndelag HF ,6 71,0 5,4 Helgelandssykehuset HF ,9 72,2-3,8 Nordlandssykehuset HF ,5 61,0 1,1 Universitetssykehuset i Nord-Norge HF ,1 57,5-0,7 Helse Finnmark HF ,9 67,9 6,2 1) Dagkirurgi er definert som planlagte episoder i kirurgiske DRG med 0 liggedager. 78 Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

81 Tabell 5.7 Døgnopphold for pasienter 80 år og eldre Andel av døgnopphold for pasienter 80 år+ Andel av ø-hjelp (døgn) for pasienter 80 år+ Gjennomsnittligg liggetid for pasienter 80 år+ Helseforetak Andel 2010 Endring Andel 2010 Endring Helse Sør-Øst RHF 15,4 0,0 84,7 0,9 6,0-0,2 Helse Vest RHF 15,2 0,0 83,1-1,1 6,3-0,3 Helse Midt-Norge RHF 16,9 0,2 84,2-0,2 6,3-0,4 Helse Nord RHF 15,8 0,1 80,7 0,6 6,6-0,2 Total 15,6 0,0 83,9 0,3 6,2-0,2 Sykehuset Østfold HF 17,3 0,7 91,4 0,8 5,3-0,1 Akershus universitetssykehus HF 11,7-0,2 90,4-0,1 6,3-0,5 Oslo universitetssykehus HF 10,7 0,0 75,9 1,0 6,5 0,0 Sunnås sykehus HF 0,9-0,4 0,0 0,0 28,6 6,3 Sykehuset Innlandet HF 19,0-0,3 84,8-0,4 5,5 0,1 Vestre Viken HF 18,2 0,2 87,0-1,7 6,1 0,0 Sykehuset i Vestfold HF 16,2-0,2 82,5-0,9 6,2-0,3 Sykehuset i Telemark HF 18,8 0,3 91,0 13,8 6,0-0,4 Sørlandet sykehus HF 14,2 0,0 82,0-0,3 5,0-0,3 Diakonhjemmets sykehus 32,7-0,6 93,6-0,4 7,4-0,9 Lovisenberg Diakonale sykehus 19,9-1,3 87,7-2,3 7,6-0,4 Martina Hansens Hospital 10,1 1,5 7,2 0,8 7,2 0,9 Betanien Hospital 10,3 1,5 42,8 38,2 8,4-1,1 Revmatismesykehus 6,0 0,6 2,0 0,9 9,0 0,4 Helse Stavanger HF 13,2 0,6 84,1-2,1 7,4-0,5 Helse Fonna HF 16,9-0,7 82,8-0,6 5,5-0,1 Helse Bergen HF 12,9-0,4 80,6-3,1 6,1-0,4 Helse Førde HF 19,0 0,3 85,2 4,0 6,0 0,0 Haraldsplass Diakonale sykehus 28,7 0,9 89,0-1,0 6,5-0,3 Haugesund san.for. Revmatismeshus 7,5 0,7 0,9-1,8 7,6 1,5 Helse Sunnmøre HF 17,5 17,5 80,8-0,3 6,3-0,6 Helse Nordmøre og Romsdal HF 19,0 0,7 88,1 1,0 6,3-1,0 St Olavs Hospital HF 15,1 0,0 83,1-0,3 6,8 0,0 Helse Nord-Trøndelag HF 19,0-0,3 87,1-1,0 5,3-0,3 Helgelandssykehuset HF 17,7-0,7 85,4-3,3 6,6-0,1 Nordlandssykehuset HF 16,8 0,4 81,3-0,6 6,7-0,5 Universitetssykehuset i Nord-Norge HF 15,1 0,1 78,1-0,3 6,9 0,1 Helse Finnmark HF 14,2 0,3 82,1 11,6 5,6-0,7 Nivå 2010 Endring Aktivitet i helseforetakene 79

82 Tabell 5.8 Aktivitet ved private sykehus Døgnopphold Poliklinisk dagbehandling Poliklinisk konsultasjon DRG-poeng Institusjon Antall 2010 Pst endr Antall 2010 Pst endr (kirurgi) Antall 2010 Pst endr Antall 2010 Pst endr Feiringklinikken Aleris sykehuset Oslo Bergen kirurgiske sykehus Aleris Trondheim Drammen private sykehus Klinikk Stokkan, Trondheim Glittreklinikken Medi 3, Ålesund Fysikalsk medisin 3T Friskvernklinikken Aleris Tromsø Rosenborg Sportsklinikk Ringvoll klinikken Bergen Spine Center Aleris Bergen Sørlandsparken Tromsø private sykehus Norsk diabetikersenter Teresklinikken Priv Haugesund Mjøs-kirurgene Volvat Medisinske Senter Colosseum klinikken, Stavanger Colosseum kinikken, Oslo Hjelp24 NIMI Totalt ) Ishavsklinikken ble i 2010 en del av Aleris Helse, nytt navn er Aleris Tromsø. 80 Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

83 6 Kostnader og finansiering somatisk spesialisthelsetjeneste Driftskostnadene til somatisk spesialisthelsetjeneste var i 2010 på 56,8 mrd kroner. Dette ga en realvekst på 2,2 prosent fra Alle regionene hadde en vekst i totale driftskostnader i perioden. Realveksten i kostnad per innbygger til somatisk spesialisthelsetjeneste var i perioden 2009 til 2010 på 0,9 prosent. Helse Sør-Øst hadde den laveste veksten i kostnad per innbygger med en realvekst på 0,3 prosent. Helse Nord hadde den største realveksten med 2,3 prosent. Variasjoner mellom regionenes kostnad per innbygger til somatisk spesialisthelsetjeneste økte i Helse Vest benyttet kroner per innbygger i Dette var lavest i landet og 13 prosent under landsgjennomsnittet. Helse Nord hadde den høyeste kostnaden med kroner per innbygger, dette er 27 prosent over landsgjennomsnittet. Innsatsstyrt finansiering og basisrammen 1 finansierer størst andel av driftskostnadene til somatisk spesialisthelsetjeneste. I 2010 utgjorde Innsatsstyrt finansiering 33,7 prosent av kostnadene, og basisrammen utgjorde 54,8 prosent. Innsatsstyrt finansiering hadde i perioden 2009 til 2010 en realøkning på 1,5 prosent på landsbasis. Basisrammen hadde i samme periode en realøkning på 1,9 prosent. 6.1 Nasjonale utviklingstrekk Totale driftskostnader for somatisk spesialisthelsetjeneste i 2010 utgjorde 56,8 mrd kroner. Dette gir en realøkning på 2,2 prosent fra Kostnadene inkluderer habilitering og rehabilitering samt laboratorie- og røntgenvirksomhet. Gjennomsnittlig kostnad per innbygger var i 2010 på kroner. Justert for befolkningsvekst og prisvekst var økningen fra 2009 på 0,9 prosent. Kapitalkostnadene for 2010 utgjorde 4,5 mrd kroner. Kostnadene til privat sektor som ikke finansieres av helseforetak var på 543 mill kroner. De totale driftskostnadene for somatisk spesialisthelsetjeneste, inkludert kapitalkostnader og kostnader til privat sektor ikke finansiert av helseforetak, var på 61,8 mrd kroner. På nasjonalt nivå finansierte Innsatsstyrt finansiering (ISF) 33,7 prosent av kostnadene i 2010, og utgjorde 19,1 mrd kroner. Dette innebærer en realøkning fra 2009 på 1,5 prosent. Basis- 1 Basisrammen er i tabellene angitt som Driftskostnader finansiert av RHF. Kostnader og finansiering somatisk spesialisthelsetjeneste 81

84 finansieringen var på 54,8 prosent av kostnadene samme år, hvilket utgjorde 31,1 mrd kroner. Justert for prisvekst har basisfinansieringen økt med 1,9 prosent fra Regionale utviklingstrekk Helse Sør-Øst Helse Sør-Øst RHF hadde i 2010 totale driftskostnader på 31,3 mrd kroner. Justert for prisvekst gir dette en økning på 1,7 prosent fra 2009, mot 2,2 prosent på landsnivå. Kapitalkostnaden for regionen var i 2010 på 2,5 mrd kroner. Helse Sør-Øst benyttet kroner i totale driftskostnader per innbygger i 2010, det er 1,1 prosent under landsgjennomsnittet. Kostnad per innbygger hadde en realøkning på 0,3 prosent fra 2009, mot 0,9 prosent på landsnivå. ISF finansierte 34,2 prosent av kostnadene til Helse Sør-Øst i 2010, mot 33,7 prosent for landet samlet. Per innbygger finansierte ISF kroner av regionens kostnader, i tråd med landsgjennomsnittet. Basisrammen til regionen finansierte 54,4 prosent av kostnadene, mot 55 prosent på landsnivå. Helse Vest Helse Vest RHF hadde totale driftskostnader på 10,3 mrd kroner i Det innebærer en realvekst på 2,4 prosent fra 2009, mot 2,2 prosent på landsnivå. I 2010 var kostnaden per innbygger kroner i regionen, det var lavere enn landsgjennomsnittet. Korrigert for prisvekst økte kostnadene per innbygger med 0,8 prosent fra 2009, i tråd med veksten for landet samlet. Regionen finansierte 36,3 prosent av sine kostnader via ISF, og lå over landsgjennomsnittet på 33,7 prosent. Per innbygger finansierte ISF kroner av kostnadene, mot landsgjennomsnittet på kroner. Basisrammen finansierte 51,4 prosent av kostnadene, og dette var lavest andel i landet. Helse Midt-Norge Totale driftskostnader til somatisk spesialisthelsetjeneste i Helse Midt-Norge RHF var i 2010 på 8,3 mrd kroner. Det utgjorde en realøkning på 3,3 prosent fra 2009, mot 2,2 prosent økning på landsnivå. Dette var den største økningen i landet. Totale driftskostnader per innbygger for somatisk spesialisthelsetjeneste var i Helse Midt- Norge på kroner, og regionen ligger 5,6 prosent over landsgjennomsnittet. Kostnad per innbygger hadde en realøkning fra 2009 på 2,2 prosent, det er 1,3 prosentpoeng over lands gjennomsnittet på 0,9 prosent. ISF finansierte 33 prosent av kostnadene i regionen. Per innbygger finansierte ISF kroner, det var over landsgjennomsnittet på kroner. Basisrammen finansierte 55,5 prosent av kostnadene, mot 55 prosent på landsnivå. 82 Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

85 Helse Nord Helse Nord RHF hadde i 2010 kostnader til somatisk spesialisthelsetjeneste på 6,9 mrd kroner. Det utgjorde en realøkning på 2,9 prosent fra 2009, mot landsgjennomsnittet på 2,2 prosent. Kostnader per innbygger for Helse Nord var på kroner, hvilket var høyest i landet. Realøkningen fra 2009 var på 2,3 prosent, 1,4 prosentpoeng over landsgjennomsnittet. ISF finansierte 28,2 prosent av regionenes kostnader, det var under landsgjennomsnittet på 33,7 prosent. Helse Nord har hatt den største realøkningen i andel kostnader finansiert gjennom ISF fra 2009 med 2,9 prosent, mot 1,5 prosent på landsnivå. ISF finansierte kroner av kostnadene per innbygger, og var over landsgjennomsnittet på kroner. Basisfinansieringen utgjorde 62,6 prosent av regionens kostnader, dette var størst andel i landet. 6.3 Definisjoner og datagrunnlag Kostnader og finansiering presentert i dette kapitlet er basert på regnskapene som helseforetakene og private institusjoner innrapporterer til Statistisk Sentralbyrå (SSB). Data er levert av SSB og tilrettelagt og kvalitetssikret i samarbeid mellom SSB og Helsedirektoratet. I fremstillingen presenteres tall i løpende kroner både for 2009 og Som beskrevet i kapittel 2, er arbeidsgiveravgift og pensjonskostnader holdt utenfor kostnadstallene. Kapitalkostnader er også holdt utenfor dersom ikke annet er spesifisert. Ved beregning av endring fra 2009 benyttes SSBs deflator for prisvekst i konsum av helsestell, sosial trygd og velferdstjenester i statsforvaltningen. Fra 2009 til 2010 var denne på 1,8 prosent. Alle regionale tall er korrigert for gjestepasientoppgjør. Det er noe ubalanse i gjestepasientoppgjøret på nasjonalt nivå. Dette kan i stor grad forklares ved at helseforetak og private institusjoner i noen grad kostnads- og inntektsfører kjøp og salg av helsetjenester under forskjellige funksjoner. Dette gjelder spesielt funksjoner for psykisk helsevern og funksjon for tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Kostnader og finansieringskomponenter presentert i dette kapitlet inkluderer somatiske tjenester (funksjon 620), somatisk habilitering og rehabilitering (funksjon 630) samt laboratorie/ røntgen (funksjon 635). I grunnlagstall presentert på internett fremkommer kostnader og finansieringskomponenter til de ulike funksjonene. Grunnlagstall og en nærmere beskrivelse av kostnadsdefinisjonene som legges til grunn presenteres på nettsiden Kostnader og finansiering somatisk spesialisthelsetjeneste 83

86 6.4 Kostnader og finansiering nasjonale tall Tabell 6.1 Totale driftskostnader til somatisk spesialisthelsetjeneste. Totalt og per innbygger, samt prosentvis endring. Løpende priser og Prosent realendring 1 Totale driftskostnader (millioner kroner) ,2 Herav; -Habilitering og rehabilitering ,8 Totale driftskostnader per innbygger (kroner) ,9 1) Monetære størrelser fra 2009 er justert for 1,8 prosent prisstigning ved beregning av endringstall. Tabell 6.2 Totale driftskostnader somatisk spesialisthelsetjeneste, samt kapitalkostnader og kostnader ikke finansiert av helseforetak i privat sektor Millioner kroner. Totale driftskostnader somatisk spesialhelsetjeneste Somatisk spesialhelsetjeneste Tillegg: Kapitalkostnader Privat sektor ikke finansiert av helseforetak 543 Totalt Tabell 6.3 Totale driftskostnader til, og finansiering av, somatisk spesialisthelsetjeneste. Finansieringen fordelt på ulike finansieringskomponenter. Prosentandeler og prosentvis endring av finansieringskomponenter. Løpende priser og Millioner kroner Pstandel 2010 Pstandel Prosent realendring Totale driftskostnader ,2 A. Innsatsstyrt finansiering , ,7 1,5 B. Polikliniske refusjoner utenfor ISF , ,4 9,2 C. Tilskudd til forskning og nasjonale kompetansesentra 832 1, ,5-0,4 D. Pasientbetaling , ,9 0,4 E. Andre refusjoner/tilskudd, salgsinntekter mv , ,7 7,9 F. Driftskostnader finansiert av RHF , ,8 1,9 1) Monetære størrelser fra 2009 er justert for 1,8 prosent prisstigning ved beregning av endringstall. 2) Kostnader finansiert av RHF-ene er resiadualbestemt, og fremkommer som totale driftskostnader minus finansieringskomponentene angitt under A, B, C, D og E. 84 Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

87 6.5 Kostnader regionale tall Tabell 6.4 Totale driftskostnader til somatisk spesialisthelsetjeneste, korrigert for gjestepasientoppgjør. Løpende priser og Millioner kroner. Bostedsområde Prosent realendring Helse Sør-Øst ,7 Helse Vest ,4 Helse Midt-Norge ,3 Helse Nord ,9 Regionene samlet ,2 1) Monetære størrelser fra 2009 er justert for 1,8 prosent prisstigning ved beregning av endringstall. 2) Grunnet ubalanse i gjestepasientoppgjør avviker totale driftskostnader på nasjonalt nivå noe fra totale driftskostnader på regionalt nivå. Netto gjestepasientoppgjør fremkommer i tabell 6.6. I avsnitt 6.3 samt i definisjonsvedlegg på nettsiden er gjestepasientoppgjør nærmere omtalt. Tabell 6.5 Totale driftskostnader og kapitalkostnader i somatisk spesialisthelsetjeneste, korrigert for gjestepasientoppgjør Millioner kroner. Bostedsområde Totale driftskostnader Herav; habilitering og rehabilitering Kapitalkostnader Totale driftskostnader inkludert kapitalkostnader (A+B) (B) (C) (A+B+C) Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Regionene samlet ) Grunnet ubalanse i gjestepasientoppgjør avviker totale driftskostnader på nasjonalt nivå noe fra totale driftskostnader på regionalt nivå. Netto gjestepasientoppgjør fremkommer i tabell 6.6. I avsnitt 6.3 samt i definisjonsvedlegg på nettsiden er gjestepasientoppgjør nærmere omtalt. Tabell 6.6 Totale driftskostnader til somatisk spesialisthelsetjeneste, fordelt på driftskostnader ved egne foretak og avtaleinstitusjoner (herav tilskudd til avtalespesialister) og netto gjestepasientkostnader Millioner kroner. Bostedsområde Egne foretak og avtale institusjoner Herav; avtalespesialister Netto gjestepasientoppgjør Sum somatisk spesialisthelsetjeneste (A+B) (B) (C) (A+B+C) Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Regionene samlet ) Grunnet ubalanse i gjestepasientoppgjør avviker totale driftskostnader på nasjonalt nivå noe fra totale driftskostnader på regionalt nivå. Netto gjestepasientoppgjør fremkommer i tabell 6.6. I avsnitt 6.3 samt i definisjonsvedlegg på nettsiden er gjestepasientoppgjør nærmere omtalt. Kostnader og finansiering somatisk spesialisthelsetjeneste 85

88 6.6 Finansiering regionale tall Tabell 6.7 Totale driftskostnader til, og finansiering av, somatisk spesialisthelsetjeneste. Korrigert for gjestepasientoppgjør. Millioner kroner. Finansiering relativt fordelt på ulike finansieringskomponenter i prosent Millioner kroner Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt- Norge Helse Nord Totale driftsutgifter korrigert for gjestepasientoppgjør Finansiert av: A. Innsatsstyrt finansiering 34,2 36,3 33,0 28,2 33,7 B. Polikliniske refusjoner utenom ISF 3,6 3,8 3,2 2,8 3,5 C. Tilskudd til forskning og nasjonale kompetansesentra 1,7 1,2 1,2 1,5 1,5 D. Pasientbetaling 1,8 2,0 2,0 1,8 1,9 E. Andre refusjoner/tilskudd, salgsinntekter mv. 4,3 5,4 5,2 3,1 4,5 F. Driftsutgifter finansiert av RHF 54,4 51,4 55,5 62,6 55,0 Totalt Tabell 6.8 Realendring 1 i prosent. Totale driftskostnader til, og finansiering av, somatisk spesialisthelsetjeneste. Korrigert for gjestepasientoppgjør. Fra 2009 til Millioner kroner Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt- Norge Helse Nord Totale driftsutgifter korrigert for gjestepasientoppgjør 1,7 2,4 3,3 2,9 2,2 Finansiert av: A. Innsatsstyrt finansiering 0,8 2,6 2,0 2,9 1,5 B. Polikliniske refusjoner utenom ISF 8,1 13,5 4,6 14,7 9,2 C. Tilskudd til forskning og nasjonale kompetansesentra 0,2-7,8 3,1 2,9-0,4 D. Pasientbetaling 1,8-8,3 3,1 6,1 0,4 E. Andre refusjoner/tilskudd, salgsinntekter mv. 3,0 6,4 3,3-2,9 3,3 F. Driftsutgifter finansiert av RHF 1,7 1,9 4,0 2,7 2,2 1) Monetære størrelser fra 2009 er justert for 1,8 prosent prisstigning ved beregning av endringstall. Totalt 86 Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

89 6.7 Regionale tall, kostnader og finansiering per innbygger Tabell 6.9 Totale driftskostnader per innbygger til somatisk spesialisthelsetjeneste og Løpende priser. Kroner. Bostedsområde 2009 Avvik fra gjennomsnittet i prosent 2010 Avvik fra gjennomsnittet i prosent Prosent realendring Helse Sør-Øst , ,1 0,3 Helse Vest , ,1 0,8 Helse Midt-Norge , ,6 2,2 Helse Nord , ,2 2,3 Regionene samlet ,9 1) Monetære størrelser fra 2009 er justert for 1,8 prosent prisstigning ved beregning av endringstall. Tabell 6.10 Totale driftskostnader per innbygger til somatisk spesialisthelsetjeneste inkludert kapitalkostnader Kroner. Bostedsområde Totale driftskostnader inkludert kapitalkostnader per innbygger Kapitalkostnader per innbygger Avvik fra gjennomsnittet i prosent, driftskostnader inkl kapitalkostnader Avvik fra gjennomsnittet i prosent, kapitalkostnader Helse Sør-Øst ,9 2,0 Helse Vest ,7-6,4 Helse Midt-Norge ,1-1,4 Helse Nord ,5 4,4 Regionene samlet Tabell 6.11 Finansiering per innbygger til somatisk spesialisthelsetjeneste, regionale tall Kroner. Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt- Norge Helse Nord Totale driftsutgifter Finansiert av: A. Innsatsstyrt finansiering B. Polikliniske refusjoner utenom ISF C. Tilskudd til forskning og nasjonale kompetansesentra D. Pasientbetaling E. Andre refusjoner/tilskudd, salgsinntekter mv F. Driftsutgifter finansiert av RHF Totalt Kostnader og finansiering somatisk spesialisthelsetjeneste 87

90 7 Utvikling i personell og senger i somatisk spesialisthelsetjeneste Antall årsverk i somatisk spesialisthelsetjeneste er uendret fra 2009 til Antall legeårsverk økte med 166 eller 1,8 prosent og sykepleierårsverk økte med 320 eller 1,2 prosent. Det er personellgruppene annet behandlingspersonell og annet personell som har hatt en nedgang på henholdsvis 1,2 og 1,7 prosent. Antall disponible effektive senger i somatisk spesialisthelsetjeneste er redusert med 460 senger (3,9 prosent) fra 2009 til Alle helseregionene har nedgang i sengekapasiteten, mens størst nedgang finner vi i Helse Sør-Øst med 341 senger (5,4 prosent). Korrigert for befolkningsveksten siste år var det på landsbasis en nedgang i antallet senger per 1000 innbyggere (sengefaktoren) på om lag 5,4 prosent. De regionale forskjellene i sengefaktoren er større i 2010 enn året før. Helse Nord er den eneste regionen som har økning i sengefaktoren. 7.1 Nasjonale utviklingstrekk Somatisk spesialisthelsetjeneste sysselsetter i 2010 totalt årsverk, og sektoren har 13,6 årsverk per 1000 innbyggere. Fra 2009 til 2010 økte antall årsverk med 26, dette utgjør under 0,5 prosent. Antall leger har økt med 166 (1,8 prosent), sykepleiere har økt med 320 årsverk (1,2 prosent). Annet helsepersonell er redusert med 163 (1,2 prosent), mens personellgruppen administrasjon og drift er redusert med 298 (1,7 prosent). Utviklingen i antall årsverk justert for befolkningsutvikling i somatisk spesialisthelsetjeneste er tilnærmet uendret fra 2009 til Utviklingen i antall senger har hatt nasjonalt en nedgang på 3,9 prosent til senger. Ratene for antall effektive senger per 1000 innbygger har gått ned med 5,4 prosent til 2,28 senger per 1000 innbygger. 7.2 Regionale utviklingstrekk Raten for antall årsverk per 1000 innbyggere i somatisk spesialisthelsetjeneste er gjennomsnittlig på 13,6, med regionale variasjoner fra 13,0 i Helse Vest til 16,6 i Helse Nord. Helse Nord hadde en økning i antall årsverk per 1000 innbyggere med 3 prosent og de tre øvrige helseregionene hadde en nedgang. Sengefaktoren målt som antall effektive senger per 1000 innbyggere varierer fra 2,22 i Helse Sør-Øst til 2,65 i Helse Nord. Helse Vest og Helse Midt-Norge har begge en sengefaktor som ligger på landsgjennomsnittet på 2,28 senger. 88 Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

91 7.3 Lokale utviklingstrekk Ratene for årsverk per 1000 innbygger varierer mellom bostedsområdene. Laveste rate finner vi i Stavanger-området med 10,3 årsverk, mens høyeste rate er i Finnmark med 17,7 årsverk per 1000 innbygger. Størst endring i personellraten finner vi i Helse Fonna HF hvor de har en nedgang på 14 prosent til 12,6 årsverk per 1000 innbyggere. Antall effektive senger justert for pasientstrømmer viser større variasjon på bostedsnivå. Stavanger-området har 1,92 senger per 1000 innbygger mens Finnmark-området har 2,96 senger. Hovedstadsområdet hadde nedgang på sengefaktoren med 15,5 prosent, ned til 1,99 senger per 1000 innbygger. 7.4 Om datagrunnlaget og definisjoner Tallene for 2010 er levert av Statistisk sentralbyrå, og de er basert på uttak fra personellregistrene ved institusjonene, kombinert med blant annet utdanningsregistret. Samme metode ble benyttet i SSB oppdaterte personelltall i oktober 2010 for året Denne oppdatering medførte at totale personell i spesialisthelsetjenesten økte med 1200 årsverk. Personelltall for 2009 er bearbeidet på nytt for SAMDATA-formål, og 2009-tall i årets rapport er basert på korrigerte tall. Grunnlagsdata 2009 blir lagt ut sammen med 2010 data på Personelltall presenteres først i form av faktiske årsverk brutt ned på personellkategorier og endring i perioden. Deretter følger en tabell som viser personell justert for befolkningsvekst og bostedsområder. Først presenteres absolutte tall på nasjonalt nivå, deretter brytes disse ned i form av rater på helseregionområder og helseforetaksområder. Årsverk: Sum antall heltidsansatte pluss antall deltidsansatte omregnet til heltidsansatte etter stillingsbrøk. Stillinger som utgjør mer enn 100 prosent stilling fast regnes som en heltidsstilling. Sengetall presenteres i form av effektive senger både som antall og i form av befolkningsrater. Sengetall er justert for pasientstrømmer mellom de regionale helseforetakene. Ratetallene per 1000 innbyggere i tabell 7.5 er korrigert for pasientstrømmer på foretaksnivå. Seng: En seng defineres av SSB som en behandlingsplass utrustet og bemannet for behandling av innlagte pasienter. Senger oppgis pr Det er faktiske senger som skal rapporteres. Senger ved pasienthotell skal oppgis dersom de er benyttet til innlagte pasienter Effektive senger: Gjennomsnittlig antall tilgjengelige senger i løpet av året. Dette er en beregnet størrelse som tar utgangspunkt i antall tilgjengelige sengedøgn i løpet av året. Dette innebærer en korrigering for antall døgn en seng ikke er tilgjengelig. For å beregne effektive senger divideres totalt antall sengedøgn med antall dager i året. Sengedøgn for tekniske senger (for eksempel kuvøser) inngår i sengedøgn når pasienten ikke disponerer annen seng samtidig. Sengedøgn (kapasitet) i løpet av året: Med sengedøgn menes det maksimale antall overnattinger som er mulig innenfor avdelingens drift. Utgangspunktet er antall faktiske senger på Utvikling i personell og senger i somatisk spesialisthelsetjeneste 89

92 avdelingen. Ved beregning av antall sengedøgn skal det tas hensyn til redusert kapasitet i ferier, midlertidige stengninger av avdelinger/poster og redusert drift forårsaket av andre forhold i løpet av året. Sengefaktoren: Sengefaktoren defineres som antall effektive senger per 1000 innbyggere korrigert for pasientflyt mellom regioner og foretak og befolkningssammensetning. Dette målet brukes for å fremstille geografiske variasjoner i sengekapasitet. Når sengefaktoren beregnes tas det hensyn til gjestepasientflyt inn og ut av foretaket/helseregionen. Antall liggedager for døgnopphold fra pasientdataene benyttes som grunnlag for korrigeringer for pasientflyt, og følgende antakelse ligger til grunn; Dersom 10 prosent av liggedagene ved et gitt sykehus er generert av pasienter fra en bestemt region, forutsettes det at 10 prosent av sykehusets effektive senger disponeres av dette fylket. 7.5 Tabeller Tabell 7.1 Antall årsverk etter personellkategori ved somatiske sykehus 2009 og Personellkategori Endring (N) Prosentvis endring Leger ,75 % Sykepleiere ,24 % Annet behandlingspersonell ,18 % Annet personell ,66 % Totalt ,04 % 1) Medregnet sykepleiere i administrative stillinger og jordmødre 2) Omfatter hjelpepleiere, barnepleiere, vernepleiere, fysioterapeuter, fysiokjemikere, bioingeniører, radiografer, ergoterapeuter og annet arbeidsterapipersonell, sosionomer og psykologer, annet fagutdannet helsepersonell som ikke er spesifisert annet sted i tillegg til ufaglært pleiepersonell Tabell 7.2. Andel årsverk etter personellkategori ved somatiske sykehus 2009 og Personellkategori Prosentpoeng Leger 14,2 14,4 0,24 Sykepleiere 1 38,5 38,9 0,46 Annet behandlingspersonell 2 20,6 20,3-0,25 Annet personell 26,8 26,3-0,45 Totalt 100,0 100,0 0,00 1) Medregnet sykepleiere i administrative stillinger og jordmødre 2) Omfatter hjelpepleiere, barnepleiere, vernepleiere, fysioterapeuter, fysiokjemikere, bioingeniører, radiografer, ergoterapeuter og annet arbeidsterapipersonell, sosionomer og psykologer, annet fagutdannet helsepersonell som ikke er spesifisert annet sted i tillegg til ufaglært pleiepersonell 90 Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

93 Tabell 7.3 Årsverk pr innbyggere etter personellkategori for 2009 og Korrigert for pasientstrømmer. Somatiske sykehus Leger Sykepleiere 1 personell 2 personell Total årsverk Annet helse- Annet Pst endr. Bostedsområde Helse Sør-Øst 1,9 1,9 5,1 5,1 2,8 2,7 3,7 3,5 13,5 13,3-0,02 Helse Vest 1,9 1,9 5,0 4,9 2,8 2,7 3,6 3,5 13,3 13,0-0,02 Helse Midt-Norge 1,9 1,9 6,0 5,9 2,6 2,5 3,5 3,4 14,0 13,7-0,02 Helse Nord 2,5 2,5 6,1 6,3 3,4 3,5 4,2 4,3 16,1 16,6 0,03 Totalt 2,0 2,0 5,3 5,3 2,8 2,8 3,7 3,6 13,8 13,6-0,01 Østfold 1,8 1,7 5,0 5,1 2,9 2,9 3,9 3,7 13,5 13,5 0,00 Hovedstadsområde 2,3 2,2 5,5 5,4 3,1 2,9 4,4 4,0 15,2 14,5-0,05 Innlandet 1,9 1,9 5,2 5,3 2,6 2,6 3,6 3,7 13,2 13,5 0,03 Vestre Viken 1,7 1,7 4,6 4,7 2,5 2,4 3,0 2,9 11,8 11,7-0,01 Vestfold 1,6 1,6 5,0 5,1 2,6 2,6 3,6 3,5 12,7 12,7 0,00 Telemark 1,7 1,9 5,2 5,5 2,9 2,9 3,1 3,3 12,9 13,6 0,05 Sørlandet 1,6 1,6 4,8 4,6 2,6 2,5 2,9 2,8 11,8 11,5-0,03 Stavanger 1,6 1,5 4,6 4,0 2,5 2,3 2,8 2,5 11,5 10,3-0,11 Fonna 2,1 1,8 5,9 5,1 2,9 2,4 3,9 3,3 14,7 12,6-0,14 Bergen 1,9 2,1 4,8 5,3 3,0 3,2 3,9 4,2 13,6 14,8 0,09 Førde 2,3 2,2 5,7 5,8 3,2 3,2 4,6 4,3 15,8 15,5-0,02 Sunnmøre 2,0 2,0 5,7 5,7 2,7 2,6 3,8 3,7 14,2 14,0-0,01 Nordmøre og Romsdal 2,0 2,0 6,3 6,3 2,8 2,7 3,9 3,7 15,0 14,7-0,02 St Olavs Hospital 1,9 1,9 6,1 6,0 2,6 2,5 3,4 3,3 14,1 13,8-0,02 Nord-Trøndelag 1,6 1,7 5,8 5,2 2,3 2,2 3,0 3,0 12,7 12,5-0,02 Helgeland 2,5 2,4 6,3 6,4 3,3 3,5 4,3 4,3 16,4 16,7 0,02 Nordland 2,2 2,3 5,7 6,0 3,1 3,3 3,4 3,7 14,4 15,4 0,07 UNN 2,7 2,8 6,1 6,3 3,6 3,6 4,5 4,4 16,9 17,1 0,01 Finnmark 2,5 2,5 6,5 6,7 3,3 3,3 4,8 5,2 17,1 17,7 0,03 Totalt 2,0 2,0 5,3 5,3 2,8 2,8 3,7 3,6 13,8 13,6-0,01 1) Medregnet sykepleiere i administrative stillinger og jordmødre 2) Omfatter hjelpepleiere, barnepleiere, vernepleiere, fysioterapeuter, fysiokjemikere, bioingeniører, radiografer, ergoterapeuter og annet arbeidsterapipersonell, sosionomer og psykologer, annet fagutdannet helsepersonell som ikke er spesifisert annet sted i tillegg til ufaglært pleiepersonell Utvikling i personell og senger i somatisk spesialisthelsetjeneste 91

94 Tabell 7.4 Antall effektive senger etter helseregion og foretaksområde og 2010, samt endring i antall og prosent Regionale helseforetak Effektive senger Endring (N) Prosent endring Helseregion Sør-Øst ,4 Helseregion Vest ,2 Helseregion Midt-Norge ,2 Helseregion Nord ,7 Private institusjoner ,6 Sykehuset Østfold HF ,3 Akershus universitetssykehus HF ,5 Oslo universitetssykehus HF ,1 Sunnaas sykehus HF ,6 Sykehuset Innlandet HF ,0 Vestre Viken HF ,5 Sykehuset i Vestfold HF ,4 Sykehuset Telemark HF ,5 Sørlandet sykehus HF ,1 Helse Sør-Øst RHF ,6 Helse Stavanger HF ,2 Helse Fonna HF ,2 Helse Bergen HF ,4 Helse Førde HF ,7 Helse Vest RHF ,3 Helse Sunnmøre HF ,8 Helse Nordmøre og Romsdal HF ,8 St Olavs Hospital HF ,4 Helse Nord Trøndelag HF ,6 Helgelandssykehuset HF ,5 Nordlandssykehuset HF ,9 Universitetssykehuset Nord-Norge HF ,8 Helse Finnmark HF ,7 Private sykehus ,6 Total ,9 92 Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

95 Tabell 7.5 Sengefaktoren målt som antall effektive senger i sykehus pr innbyggere, 2009 og Korrigert for pasientstrømmer. Bostedsregion Bostedsområde Senger pr innb Senger pr innb Senger prosent endring Rateendring Helse Sør-Øst 2,41 2,22-8,07-0,19 Helse Vest 2,35 2,28-3,02-0,07 Helse Midt-Norge 2,34 2,28-2,62-0,06 Helse Nord 2,58 2,65 2,77 0,07 Totalt 2,41 2,28-5,39-0,13 Østfold 2,31 2,11-8,48-0,20 Hovedstadsområdet samlet 2,35 1,99-15,47-0,36 Innlandets område 2,61 2,61-0,03-0,00 Vestre Viken-området 2,22 2,14-3,70-0,08 Vestfold 2,58 2,33-9,62-0,25 Telemark 3,20 3,04-4,93-0,16 Sørlandet 2,20 2,09-4,98-0,11 Helse Stavanger-området 1,94 1,92-1,18-0,02 Fonna-området 2,46 2,37-3,76-0,09 Helse Bergen-området 2,50 2,38-4,62-0,12 Sogn og Fjordane 2,81 2,85 1,49 0,04 Sunnmøre 2,63 2,38-9,35-0,25 Nordmøre og Romsdal 2,46 2,51 1,97 0,05 St.Olavs-området 2,11 2,13 1,13 0,02 Nord-Trøndelag 2,46 2,45-0,48-0,01 Helgeland 2,82 3,01 6,82 0,19 Nordland-området 2,56 2,55-0,23-0,01 UNN-området 2,38 2,45 2,74 0,07 Finnmark 2,90 2,96 2,20 0,06 Totalt 2,41 2,28-5,39-0,13 Utvikling i personell og senger i somatisk spesialisthelsetjeneste 93

96 8 Bruk av somatiske spesialisthelsetjenester ,1 prosent av befolkningen i Norge hadde minst en registrert kontakt med den somatiske spesialisthelsetjenesten i Det var en liten økning i det totale antall pasienter fra 2009 til 2010 (0,5 prosent), men befolkningsveksten var noe høyere (1,3 prosent). Totalt sett var det dermed en nedgang i pasientraten på 0,8 prosent siste år. Pasientraten på poliklinikkene var stabil, men antall konsultasjoner økte. Liggetiden fortsetter å synke, både som følge av nedgang i ratene for døgnopphold og som følge av at liggetiden pr. opphold reduseres årlig. 8.1 Nasjonale utviklingstrekk Nedgangen i pasientraten er relatert til en nedgang i ratene for innlagte pasienter, mens pasientratene for polikliniske kontakter var stabil 2. Antallet DRG poeng per 1000 innbygger går ned fra 265 til 263 fra 2009 til 2010 når vi korrigerer for systemendringer i ISF (se mer om dette under datagrunnlag og definisjoner). På nasjonalt nivå var det en liten nedgang i raten for døgnopphold fra 2009 til 2010, mens raten for innlagte dagbehandlinger øker. Økningen gjenspeiler en vekst i dialysebehandling. Nivået av poliklinisk dagbehandling (kirurgi) var stabilt. På nasjonalt nivå var det ingen vesentlige endringer i ratene for øyeblikkelig hjelp i medisinske DRG eller planlagte behandlinger i kirurgiske DRG ved døgnopphold. For eldre pasienter (80 år og eldre) finner vi en liten økning i ratene for døgnopphold for øyeblikkelig hjelp i ikke-kirurgiske DRG. For befolkningen totalt går mer enn 60 prosent av alle døgnoppholdene i kategorien øyeblikkelig hjelp og ikke-kirurgiske DRG, mens mer enn 70 prosent av døgnoppholdene for de eldste pasientene er i denne kategorien. For pasienter 80 år og eldre er raten for øyeblikkelig hjelp for medisinsk behandling fire ganger så høy som for befolkningen generelt. Liggedagsratene for døgnoppholdene fortsetter å gå ned. Endringen knyttes både til en nedgang i døgnoppholdene og til en nedgang i gjennomsnittlig liggetid. Det er færre liggedager i 2010 enn i 2009, og raten faller fra 804 til 779 liggedager per 1000 innbygger. 1 Dette er eksklusive pasienter behandlet hos private avtalespesialister. 2 Datamaterialet kan deles mellom innlagte og polikliniske pasienter, men samme pasient kan både være innlagt og ha mottatt poliklinisk behandling. Det medfører at sum av innlagte pasienter og polikliniske pasienter kan overstige summen av pasienter totalt. 94 Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

97 8.2 Regionale utviklingstrekk Pasientrater Den mest markante endringen i pasientratene gjelder Helse Sør-Øst hvor det var en nedgang i bydeler tilknyttet OUS og Diakonhjemmets sykehus. Manglende registreringer av bydelskoder for pasienter i Oslo gjør at endringer i ulike bostedsområder i hovedstadsområdet må tolkes med forsiktighet, men totalt for hovedstadsområdet var det også en nedgang i pasientratene på 2,3 prosent. Vi finner også en nedgang i pasientratene i Østfold og Vestre Viken-området. Ratene for innlagte pasienter ble også redusert i St. Olavs-området med 3,9 prosent. Det er tydelige nivåforskjeller blant helseregionene i pasientratene, og forskjellene er større for pasientrater enn for DRG-poeng. I 2010 var pasientratene 15 prosent over landsgjennomsnittet i Helse Nord og 3 prosent under landsgjennomsnittet i Helse Vest og Sør-Øst. Behandlingsepisoder Overgangen til enhetlig ISF med felles vektsett for innleggelser og poliklinikk har gjort det nødvendig å ta i bruk en ny definisjon av døgnopphold, dagbehandling og polikliniske konsultasjoner 3. For å synliggjøre bruddet med tidligere år har vi beskrevet utviklingen for døgnopphold, innleggelser for dagbehandling, poliklinisk kirurgi og andre polikliniske konsultasjoner hver for seg. Ratene for dagbehandling på poliklinikk og ved innleggelse bør likevel vurderes samlet. I Helse Vest reduseres for eksempel ratene for innlagt dagbehandling med vel 4 prosent, mens ratene for poliklinisk kirurgi øker med 5 prosent. Samlet sett finner vi en økning i ratene for dagbehandling i både Helse Midt-Norge og Helse Nord. I begge regioner kan økningen knyttes til en vekst i omfanget av dagkirurgi på poliklinikk. Hovedtrenden de siste år med reduserte rater for døgnopphold og økning i dagbehandling og polikliniske kontakter fortsetter, men endringene er små på nasjonalt nivå i et ettårs-perspektiv. Utviklingstendensen fremkommer tydeligere når vi vurderer bruk av sykehustjenester for en noe lengre periode (se kapittel 3). Det er likevel interessant å notere at tendensen går i samme retning som tidligere år. Ratene for døgnopphold går noe ned i tre av fire regioner, men med unntak av Nordlandsområdet, hadde ingen av bostedsområdene en nedgang i ratene for døgnopphold på over 3 prosent. Ratene for dagbehandling øker som tidligere nevnt i Helse Midt-Norge og Helse Nord, men den største prosentvise endringen finner vi i Sogn og Fjordane hvor innleggelser for dagbehandling og poliklinisk kirurgi øker med henholdsvis 23 og 15 prosent. Totalt sett øker ratene for dagbehandling med 15 prosent i dette bostedsområdet. Innleggelsesratene for dagbehandling øker også med rundt 15 prosent i Møre og Romsdal og i Nordlands-området. Økningen i poliklinisk dagkirurgi for Helse Midt-Norge kan også knyttes til en 20 prosent økning i ratene for poliklinisk kirurgi for pasienter bosatt i Nord-Trøndelag. Tabell 8.3 viser ratene for behandlingsepisoder etter en enkel kjønn- og aldersstandardisering. Ustandardardiserte rater og absolutte tall kan hentes fra Standardiseringen nedjusterer de faktiske ratene i bostedsområdene Innlandet og Sogn og Fjordane og oppjusterer ratene i Helse Vest og Hovedstadsområdet ettersom aldersfordelingen i disse områdene avviker noe fra gjennomsnittet. 3 Se beskrivelsen av datagrunnlaget for en nærmere redegjørelse for dette. Bruk av somatiske spesialist helsetjenester

98 DRG-poeng per 1000 innbyggere Systemendringer i ISF fra 2009 til 2010, gjør at vi må justere DRG poengene for 2009 for at de skal være sammenlignbare med vektene i Justeringene er knyttet til (i) en konvertering av vektene på poliklinikk i 2009, (ii) tilpasning til ny grupperingslogikk og (iii) nye legemiddel- DRGer. Justeringene er beregnet per helseforetak (kapittel 4 og 5) og per helseforetaksområde. For de fleste bostedsområdene og på nasjonalt nivå medfører justeringene en økning i DRG- poengene for 2009 som reduserer veksten i ratene for DRG-poeng noe. Dersom vi tar høyde for registreringsendringene blir altså veksten i DRG-poeng lavere enn den som fremkommer ved sammenligninger av faktiske tall. I kapittel 3 er ratene for DRG-poeng med og uten justeringer for registreringsendring og behovsindekser beskrevet på regionalt nivå. På nasjonalt nivå er den faktiske økningen i sum DRG-poeng 1,2 prosent siste år (inklusive pasienter uten registrert bostedsadresse) og korrigert for befolkningsveksten på 1,3 prosent får vi en endring på -0,1 prosentpoeng i ratene. Når vi korrigerer for systemendringer i ISF justeres økningen i faktiske DRG-poeng ned til 0,4 prosent, og endringen i de befolkningskorrigerte ratene til -0,8 prosent. Etter justering for systemendring og befolkningsvekst finner vi en nedgang i ratene for DRGpoeng knyttet til pasienter bosatt i Helse Sør-Øst på 1,4 prosent. Pasienter bosatt i Helse Nord hadde en økning på 0,6 prosent, mens ratene for DRG-poeng var stabile i de to andre regionene. På bostedsområdenivå finner vi størst nedgang i ratene for DRG-poeng i Vestre Vikenområdet og Sørlandet (- 3,2 prosent), samt en økning på rundt 2 prosent for Sogn og Fjordane og UNN-området. Inntaksmåte og type behandling For å vurdere utviklingen i behandlinger for øyeblikkelig hjelp i medisinske DRG og planlagte behandlinger i kirurgiske DRG, har vi tatt utgangspunkt i døgnoppholdene. Den største gruppen av døgnopphold er øyeblikkelig hjelp for ikke-kirurgisk behandling. De regionale variasjonene er små, men de lokale variasjonene er større. Befolkningen i Telemark har flest slike opphold (141) og nivået økte også betydelig i dette bostedsområdet fra 2009 til 2010 (11 prosent). Finnmark, Sogn og Fjordane og pasienter bosatt i OUS-området har også en økning i raten for ikke-kirurgiske ø-hjelpsopphold i 2010 rundt 4 prosent. Ratene for planlagte kirurgiske døgnopphold endres lite på nasjonalt og regionalt nivå siste år. Helse Sør-Øst har som eneste region en liten nedgang i raten fra 26 til 25 døgnopphold per 1000 innbygger. Størst endring finner vi for befolkningen i Helse Bergen-området og på Helgeland som begge hadde en økning i ratene for planlagt kirurgiske døgnopphold på prosent. Det er også visse forskjeller i nivået for planlagte kirurgiske døgnopphold. Befolkningen i Finnmark og på Helgeland har flest slike opphold, men også Vestfold, Telemark og Sørlandet har et relativt høyt nivå. Færrest planlagte kirurgiske opphold er det i St. Olavs området, med kun 18 opphold pr innbyggere i Raten for befolkningen i Hovedstadsområdet ligger også under landsgjennomsnittet. Man har tidligere også sett på om variasjoner i oppholdsratene for planlagt kirurgi kan knyttes til variasjoner i ratene for dagkirurgi. Bildet er imidlertid komplekst og viser ingen entydige 96 Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

99 sammenhenger. Dette gjelder også for På regionalt nivå har Helse Vest færrest planlagte kirurgiske opphold, og også lavest omfang av dagkirurgiske behandlinger. Helse Midt- Norge har lavt nivå av planlagte kirurgiske opphold, men kan vise til den høyeste raten for dagkirurgisk aktivitet. Det er likevel trolig en sammenheng mellom nedgangen i planlagte kirurgiske døgnopphold og økningen i dagkirurgisk aktivitet ved St. Olavs-området. Liggedager Alle fire regioner og alle bostedsområder med unntak av Helgeland har en nedgang i liggedagsraten for døgnopphold fra 2009 til Blant regionene er nedgangen mest tydelig i Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge som begge hadde en samlet nedgang i liggetidsraten I Nordmøre og Romsdal ble liggedagsratene redusert med 10 prosent. Helse Midt-Norge hadde også nedgang i liggedagsratene for medisinske ø-hjelps-opphold. For pasienter fra denne regionen ble også gjennomsnittlig liggetid redusert med 4 prosent. Nedgangen i liggedagsraten knyttes delvis til en nedgang i døgnoppholdene og delvis til en nedgang i gjennomsnittlig liggetid. Nedgangen i liggetidsraten i Helse Midt-Norge kan knyttes til en redusert liggetid med 0,2 liggedager fra 2009 til Helse Sør-Øst har lavest gjennomsnittlig liggetid på 4,3 dager, mens Helse Midt-Norge har en gjennomsnittlig liggetid på 4,5. Eldre pasienter (80 år og eldre) Det er små endringer i ratene for døgnopphold for eldre i alle regioner, men Helse Vest har en økning fra 610 til 618 opphold pr innbyggere over 80 år. Ratene for døgnopphold for eldre pasienter varierer fra 526 på Sørlandet til 714 i Telemark. For de eldste pasientene går ratene for dagbehandlinger generelt, og poliklinisk dagkirurgi spesielt, ned fra 2009 til Ratene for andre polikliniske konsultasjoner øker imidlertid med 6-16 prosent i alle de fire regionene. Det er ingen vesentlige endringer i ratene for øyeblikkelig hjelp i ikke-kirurgiske DRG, men eldre pasienter bosatt i Telemark har en økning på 23 prosent i ratene for denne typen døgnopphold. Endringen motsvares av en tilsvarende nedgang i ratene for planlagte ikkekirurgiske døgnopphold. Utvalgte dagbehandlinger Tidligere utgivelser av Samdata har påpekt betydelig variasjon i kategorien dagbehandling og har derfor presentert ratene for dialyse, cytostatika og strålebehandling separat. I den nye definisjonen av døgn-, dagbehandling og polikliniske konsultasjoner standardiseres dette noe nærmere gjennom å kode alle dialysebehandlinger med 0 liggedager som innlagt dagbehandling og all dagrehabilitering og cytostatikabehandling med 0 liggedager som polikliniske konsultasjoner. Endringene i ISF-regelverket, der strålebehandling nå er inkludert, medfører at strålebehandling nå inngår i totaltallene for begge år. Denne er registrert som polikliniske konsultasjoner. På nasjonalt nivå er raten for dagkirurgi relativt stabil fra 2009 til 2010, men viser ulik utvikling i regionene. Både Helse Nord og Helse Midt-Norge har en vekst i raten for dagkirurgi, mens Helse Sør-Øst har en nedgang i aktiviteten per innbygger. Ratene for dagkirurgi er høyest for pasienter fra Helse Midt-Norge (50), og gjelder alle bostedsområdene i denne regionen. Pasienter fra Helse Sør-Øst har lavest nivå av dagkirurgiske behandlinger (39), men ratetallene Bruk av somatiske spesialist helsetjenester

100 varierer mellom områdene. Disse forskjellene mellom regionene kan i noen grad knyttes til bruk av private spesialister. Dette inngår ikke i dette datamaterialet. Omfanget av dialyse øker fra 2009 til Nivået av dialysebehandlinger er høyest for pasienter fra Helse Midt-Norge (32), men i denne regionen er raten stabil fra 2009 til Økningen i dialysebehandlinger knyttes til pasienter fra Helse Sør-Øst og Helse Vest og bostedsområdene til Innlandet HF, Helse Stavanger og Helse Førde. Omfanget av cytostatikabehandling reduseres i tre av fire regioner i 2010, men pasienter fra Helse Sør-Øst har et stabilt høyt nivå. I denne regionen økes også omfanget av strålebehandling, mens ratene er stabile for Helse Midt-Norge og Helse Vest. Data viser ingen tydelig substitusjon mellom nivåene av cytostatika og strålebehandling, men man kan se antydninger til at en nedgang i ratene for cytostatikabehandling følges av økte rater for strålebehandling. Dette gjelder for pasientene fra Telemark, Sørlandet, Sogn og Fjordane, på Helgeland og i Finnmark. I Nordland har omfanget av både cytostatika og strålebehandling gått ned. Strålebehandling Tabell 8.10 viser ratene for strålebehandlinger for de fire hyppigste kreftformene; kreft i endetarm, lunge, prostata og bryst. Strålebehandling gis vanligvis som en serie behandlinger, og ratene kan påvirkes av variasjoner i hvor mange behandlinger som gis per pasient og antall pasienter behandlet. Ratene i tabellen er summen av antall strålebehandlinger og ikke raten for antall pasienter. Ratene for strålebehandling ved endetarmskreft og lungekreft øker på nasjonalt nivå, men viser store regionale forskjeller. Ratene for strålebehandling ved prostatakreft reduseres noe, mens ratene for strålebehandling ved brystkreft ligger stabilt. 8.3 Datagrunnlag og definisjoner Data i dette kapittelet er hentet fra Norsk Pasientregister (NPR) og inneholder informasjon om alle typer opphold og konsultasjoner ved samtlige somatiske sykehus og helseforetak som ble avsluttet i Offentlig finansierte opphold og konsultasjoner ved private sykehus er også inkludert i tallene. Dette inkluderer også ISF-aktivitet utført av private avtalespesialister. All behandling som er privat finansiert er ekskludert. Befolkningstall brukt til rateberegninger er hentet fra SSB. For bostedsområdene i hovedstadsområdet er det tatt utgangspunkt i den definisjonen av opptaksområder som gjaldt i 2010, og vi gjør oppmerksom på at denne ble endret i Voksne (over 15 år) i bydelene Grorud og Stovner inngår i Akershus universitetssykehus sitt opptaksområde, bydelene Sentrum, St. Hanshaugen, Gamle Oslo og Grünerløkka er opptaksområde for Lovisenberg og bydelene Frogner, Ullern og Vestre Aker er opptaksområde for Diakonhjemmet. Bydelene Alna, Bjerke, Sagene, Nordre Aker, Østensjø, Nordstrand, Søndre Nordstrand og barn under 16 år fra Grorud og Stovner inngår i OUS sitt opptaksområde. For pasienter fra andre områder (Marka) eller med uoppgitt bydel har bydelstilhørighet blitt estimert med utgangspunkt i befolkningsandeler. Tallene for de ulike bostedsområdene i Oslo bør derfor tolkes med forsiktighet. Dette gjelder spesielt for endringer fra 2009 til 2010 ettersom det var flere episoder som manglet bydelskode i 2009 enn i Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

101 Gjennomsnittlig liggetid beregnes for døgnopphold. Gjennomsnittlig liggetid defineres som utskrivningsdato minus innleggelsesdato. Opphold med 0 liggedager telles som 0 liggedager. I tabellene som vurderer opphold ut fra hastegrad og type behandling er alle nyfødte (DRG 390 og DRG391) inkludert i årets tallmateriale og kodet som øyeblikkelig hjelp. Tidligere har disse vært ekskludert fra disse beregningene. Vi gjør oppmerksom på at overgang til NPR melding medfører endringer i klassifiseringen av barn som er født i sykehus. Registreringsendringer Fra har det vært store endringer i definisjonene av data. De viktigste av disse endringene er: Overgang til enhetlig ISF med felles vektsett for innleggelser og polikliniske kontakter i Endringen medfører en relativ forskyvning mellom vektene for døgnopphold, dagkirurgi og poliklinisk aktivitet. Vekter for polikliniske refusjonspoeng er tilgjengelig fra Innføring av nye legemiddel-drger fra Ny definisjon av innleggelser (døgn og dag) og polikliniske kontakter (dagkirurgi og andre konsultasjoner) fra Definisjonen kan også brukes på data fra tidligere år. Stråleterapi inngår i data fra 2010 (data tilgjengelig fra 2008). Innrapporteringsformatet av aktivitetsdata fra somatiske institusjoner til NPR ble endret i perioden (NPR-melding). Estimert effekt av endret format på polikliniske konsultasjoner i 2008 var 8,3 prosent. I perioden fra har den aktivitetsbaserte finansieringen (ISF 6 ) inkludert utvalgte behandlinger på poliklinikk som ble gitt DRG-vekter. Dette har i hovedsak vært kirurgiske behandlinger av et visst omfang (dagkirurgi). Disse polikliniske behandlingene har vært definert som poliklinisk dagbehandling og vært regnet som en del av døgn/dag-aktiviteten. Fra 2010 ble det innført felles vektsett for innleggelser og polikliniske kontakter og skillet mellom hvilke behandlinger som hadde DRG-vekter og polikliniske refusjonsvekter, kan ikke lenger benyttes for å skille mellom poliklinisk dagbehandling og polikliniske konsultasjoner. Fordi det er ønskelig å kunne beskrive den samlede dagaktiviteten, samt ha størst mulig grad av standardisert og sammenlignbar informasjon fra de ulike behandlingsenhetene, har Helsedirektoratet definert et nytt skille mellom døgn, dag og polikliniske konsultasjoner. Den nye definisjonen tar utgangspunkt i Definisjonskatalogen for pasientadministrative system (KITH 1999), og tar utgangspunkt i det internasjonale skillet mellom inpatient og outpatient (innleggelser og polikliniske kontakter). Skillet mellom innleggelser og poliklinikk knyttes til hvilket pasient-administrativt system som data kommer fra når de rapporteres inn til NPR. Data som kommer fra en sykehusavdeling kodes som innlagte episoder, mens data som 4 Overgangen inkluderte også innføring av kostnadsberegnede vekter for dagbehandlinger (egne vekter for dagkirurgi), og kostnadsberegnede vekter for poliklinikk. T.o.m ble vektene for polikliniske konsultasjoner basert på refusjonstakstene. De kostnadsberegnede vektene for poliklinikk var i sum høyere enn de refusjonsbaserte vektene, slik at den relative andelen av poliklinikk-vektene ble høyere fra For årene er disse DRG-vektene ikke direkte kompatible med ISF-vektene, men kan gjøres sammenlignbare gjennom konvertering. For 2009 er disse konvertert gjennom forholdet mellom refusjonstakstene og enhetsrefusjojnen i ISF (1066/35127). 6 Finansieringen av sykehusene i Norge er todelt; en del finansieres gjennom et aktivitetsbasert finansieringssystem (Innsatsstyrt finansiering (ISF)), og en del finansieres gjennom rammebevilgninger. Siden 2006 har 60 prosent av finansieringen vært knyttet til rammen og 40 prosent vært knyttet til ISF. Bruk av somatiske spesialist helsetjenester

102 kommer fra det polikliniske systemet kodes som polikliniske episoder. For private sykehus som vanligvis har bare ett pasientadministrativt system, uavhengig av om behandlingene gjelder innleggelser eller poliklinisk behandling, omkodes data til riktig behandlingsnivå. I tillegg standardiseres kodingen av: dialysebehandlinger med 0 liggedager defineres som innlagt dagbehandling behandling i kirurgiske DRG på poliklinikk defineres som poliklinisk dagbehandling, kjemoterapi/cytostatikabehandling med 0 liggedager defineres som polikliniske konsultasjoner dagrehabilitering defineres som polikliniske konsultasjoner stråleterapi med 0 liggedager defineres som polikliniske konsultasjoner. Dette medfører et tydelig brudd i tidsseriene fra tidligere år. Data fra 1999 til 2009 er ikke direkte sammenlignbar med data fra 2010 uten at det gjøres korreksjoner i definisjonene av døgnopphold, dagbehandlinger og polikliniske konsultasjoner. I våre analyser er data for tidligere år gjort sammenlignbare med data fra I SAMDATA legges det stor vekt på å tilby sammenlignbar og standardisert informasjon, og det er derfor også justert for systemendringer som påvirker sammenligninger av DRG-nivået i Utviklingen i DRG-poeng påvirkes av både overgangen til enhetlig ISF og innføringen av nye legemiddel-drg-er. På nasjonalt nivå (sum bostedsområder) er den isolerte effekten av enhetlig ISF og kostnadsberegnede vekter for dagkirurgi og poliklinikk beregnet til å være -0,03 prosent, men effekten varierer betydelig mellom regioner og bostedsområder 7. I tillegg kommer effekten av de nye legemiddel-drgene (801H, 801J, 801W, 802U, 806H, 808H, 809H) som er estimert til å være 0,79 prosent. Den samlede effekten av ny grouperlogikk og legemiddel-drger beregnes til 0,76 prosent på nasjonalt nivå. Også denne varierer betydelig mellom HF og bostedsområder 8. I alle analyser i denne rapporten og beskrivelser av utviklingen i DRG-poeng er det tatt høyde for disse registreringsendringene. Omfanget av registreringsendringene er estimert både pr. helseforetak og per bostedsområde og region. 7 Den isolerte effekten av enhetlig ISF og kostnadsberegnede vekter for dagkirurgi og poliklinikk beregnes til å være +8,4 prosent for Telemark HF og -2,4 prosent for Vestre Viken HF. 8 Sum DRG-poeng for 2009 justeres ned for Vestre Viken HF og opp for bl.a. Telemark HF, Helse Førde HF og Helse Finnmark HF. 100 Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

103 Tabell 8.1 Antall pasienter 1 etter behandlingsnivå pr innbyggere Pasienter i alt Innlagte pasienter Polikliniske pasienter Bostedsområde Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Totalt Østfold Hovedstadsområdet totalt Ahus-området OUS-området Lovisenberg-området Diakonhjemmets område Innlandets område Vestre Viken-området Vestfold Telemark Sørlandet Helse Stavanger-området Fonna-området Helse Bergen-området Sogn og Fjordane Sunnmøre Nordmøre og Romsdal St.Olavs-området Nord-Trøndelag Helgeland Nordland-området UNN-området Finnmark ) Dette er eksklusive private avtalespesialister. Bruk av somatiske spesialist helsetjenester

104 Tabell 8.2 Antall DRG-poeng 1 pr innbyggere Sum DRG-poeng Prosent endring Bostedsområde Helse Sør-Øst ,4 % Helse Vest ,2 % Helse Midt-Norge ,1 % Helse Nord ,6 % Totalt ,8 % Østfold ,5 % Hovedstadsområdet totalt ,9 % Ahus-området ,7 % OUS-området ,7 % Lovisenberg-området ,2 % Diakonhjemmets område ,4 % Innlandets område ,0 % Vestre Viken-området ,2 % Vestfold ,0 % Telemark ,1 % Sørlandet ,2 % Helse Stavanger-området ,2 % Fonna-området ,0 % Helse Bergen-området ,6 % Sogn og Fjordane ,1 % Sunnmøre ,5 % Nordmøre og Romsdal ,4 % St.Olavs-området ,2 % Nord-Trøndelag ,0 % Helgeland ,8 % Nordland-området ,4 % UNN-området ,3 % Finnmark ,0 % 1) Antall DRG-poeng er inklusive polikliniske refusjonspoeng konvertert til DRG-poeng, og er korrigert for systemendringer i ISF i 2010 for å være sammenlignbar på tvers av år. Se beskrivelse under avsnittet om datagrunnlaget. DRG-poeng fra private avtalespesialister i ISF inngår. 102 Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

105 Tabell 8.3 Antall episoder etter behandlingsnivå pr innbyggere Kjønn- og aldersstandardiserte rater 1. Døgnopphold Dagbehandling innlagte pas. Poliklinisk dagbehandling (kirurgi) Polikliniske konsultasjoner Bostedsområde Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Totalt Østfold Hovedstadsområdet Ahus-området OUS-området Lovisenberg-området Diakonhjemmets område Innlandets område Vestre Viken-området Vestfold Telemark Sørlandet Helse Stavanger-området Fonna-området Helse Bergen-området Sogn og Fjordane Sunnmøre Nordmøre og Romsdal St.Olavs-området Nord-Trøndelag Helgeland Nordland-området UNN-området Finnmark ) Tabell for ikke-standardiserte rater finnes under datagrunnlag Bruk av somatiske spesialist helsetjenester

106 Tabell 8.4 Døgnopphold etter hastegrad og type behandling pr innbyggere Planlagte opphold Øyeblikkelig hjelp Kirurgiske DRG Ikke-kir. DRG Kirurgiske DRG Ikke-kir. DRG Bostedsområde Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Totalt Østfold Hovedstadsområdet samlet Ahus-området OUS-området Lovisenberg-området Diakonhjemmets område Innlandets område Vestre Viken-området Vestfold Telemark Sørlandet Helse Stavanger-området Fonna-området Helse Bergen-området Sogn og Fjordane Sunnmøre Nordmøre og Romsdal St.Olavs-området Nord-Trøndelag Helgeland Nordland-området UNN-området Finnmark Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

107 Tabell 8.5 Rater for ulike typer dagbehandling og polikliniske kontakter pr innbyggere Dagkirurgi Dialyse Cytostatica Stråle-behandling Bostedsområde Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Totalt Østfold Hovedstadsområdet samlet Ahus-området OUS-området Lovisenberg-området Diakonhjemmets område Innlandets område Vestre Viken-området Vestfold Telemark Sørlandet Helse Stavanger-området Fonna-området Helse Bergen-området Sogn og Fjordane Sunnmøre Nordmøre og Romsdal St.Olavs-området Nord-Trøndelag Helgeland Nordland-området UNN-området Finnmark ) Inklusive private avtalespesialister i ISF. Bruk av somatiske spesialist helsetjenester

108 Tabell 8.6 Liggedagsrate pr innbyggere og gjennomsnittlig liggetid for døgnopphold Sum liggedager døgnopphold Sum liggedager ø-hjelp ikke-kir DRG (døgn) Gjennomsnittlig liggetid døgnopphold Bostedsområde Helse Sør-Øst ,42 4,34 Helse Vest ,66 4,59 Helse Midt-Norge ,73 4,52 Helse Nord ,72 4,6 Totalt ,54 4,44 Østfold ,13 4,07 Hovedstadsområdet totalt ,64 4,44 Innlandets område ,40 4,40 Vestre Viken-området ,33 4,39 Vestfold ,53 4,44 Telemark ,59 4,37 Sørlandet ,03 3,97 Helse Stavanger-området ,87 4,88 Fonna-området ,30 4,25 Helse Bergen-området ,71 4,56 Sogn og Fjordane ,64 4,55 Sunnmøre ,75 4,45 Nordmøre og Romsdal ,12 4,69 St.Olavs-området ,69 4,60 Nord-Trøndelag ,42 4,28 Helgeland ,58 4,59 Nordland-området ,75 4,66 UNN-området ,88 4,90 Finnmark ,50 4, Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

109 Tabell 8.7 Andel reinnleggelser totalt og etter kirurgisk behandling Innleggelser og poliklinisk kirurgi. Reinnleggelser for ø-hjelp innen 30 dager. Prosent av alle episoder. 1 Reinnleggelser for ø-hjelp innen 30 dager etter kirurgisk behandling. Prosent av kirurgiske episoder. 1 Reinnleggelser for ø-hjelp innen 30 dager etter ortopedisk kirurgisk behandling. Prosent av episoder for ortopedisk kir. 1 Bostedsområde Helse Sør-Øst 7,2 7,4 4,2 4,5 3,5 3,8 Helse Vest 7,7 7,8 4,8 4,7 3,8 3,6 Helse Midt-Norge 7,0 7,0 4,1 4,2 3,4 3,1 Helse Nord 8,1 7,8 4,7 4,7 3,7 3,4 Totalt 7,4 7,5 4,3 4,5 3,6 3,6 Østfold 8,2 8,7 4,3 4,7 3,3 3,3 Hovedstadsområdet 6,5 7,2 4,1 4,9 3,7 4,3 Helse Innlandets område 7,7 7,3 4,2 4,1 3,6 3,7 Vestre Viken-området 7,4 7,0 4,2 4,2 3,8 3,9 Vestfold-området 7,5 7,5 4,2 4,3 2,7 3,0 Telemark 7,8 8,2 4,1 4,6 3,4 3,8 Sørlandet 6,9 7,0 4,2 4,2 3,1 3,2 Helse Stavanger-omr. 7,3 7,1 4,5 4,2 4,3 3,5 Fonna-området 7,4 7,8 4,8 4,5 3,9 4,0 Helse Bergen-omr. 8,2 8,4 5,3 5,5 3,7 3,8 Sogn og Fjordande 7,3 7,8 4,0 4,0 3,1 2,6 Sunnmøre 6,7 6,2 3,3 3,4 2,4 2,5 Nord-Møre og Romsdal 7,2 7,3 3,6 4,3 3,0 3,4 St. Olavs-området 7,0 7,2 4,7 4,7 4,0 3,3 Nord-Trøndelag 7,3 7,4 4,0 4,0 3,6 3,0 Helgeland 9,3 8,5 4,1 4,0 3,9 4,0 Nordland-området 7,8 7,3 4,6 4,5 4,1 3,6 UNN-området 8,2 8,1 5,5 5,5 3,5 3,4 Finnmark 6,8 7,1 3,8 4,1 3,3 2,5 1) Tallene gjelder for døgnopphold og dagbehandling. Reinnleggelsene er eksklusive pasienter som skrives ut fredag søndag og skrives inn igjen mandag, samt pasienter med inn og utskrivning samme dag. Kirurgi tilsvarer episoder som blir klassifisert til kirurgiske DRG. Ortopedisk kirurgi knyttes til hoveddiagnosegruppe 8. Bruk av somatiske spesialist helsetjenester

110 Tabell 8.8 Antall episoder etter behandlingsnivå pr innbyggere 80 år og eldre Døgnopphold Dagbehandling innlagte pas. Poliklinisk dagbehandling (kirurgi) Polikliniske konsultasjoner Bostedsområde Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Totalt Østfold Hovedstadsområdet Ahus-området OUS-området Lovisenberg-området Diakonhjemmets område Innlandets område Vestre Viken-området Vestfold Telemark Sørlandet Helse Stavanger-området Fonna-området Helse Bergen-området Sogn og Fjordane Sunnmøre Nordmøre og Romsdal St.Olavs-området Nord-Trøndelag Helgeland Nordland-området UNN-området Finnmark Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

111 Tabell 8.9 Døgnopphold etter hastegrad og type behandling pr innbyggere 80 år og over Planlagte opphold Øyeblikkelig hjelp Kirurgiske DRG Ikke-kir. DRG Kirurgiske DRG Ikke-kir. DRG Bostedsområde Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Totalt Østfold Hovedstadsområdet Ahus-området OUS-området Lovisenberg-området Diakonhjemmets område Innlandets område Vestre Viken-området Vestfold Telemark Sørlandet Helse Stavanger-området Fonna-området Helse Bergen-området Sogn og Fjordane Sunnmøre Nordmøre og Romsdal St.Olavs-området Nord-Trøndelag Helgeland Nordland-området UNN-området Finnmark Bruk av somatiske spesialist helsetjenester

112 Tabell 8.10 Rater for strålebehandling ved utvalgte kreftformer pr innbyggere Endetarm Lunger Prostata 1 Bryst 2 Bostedsområde Helse Sør-Øst 2,0 2,2 2,5 2, Helse Vest 3,1 2,7 2,8 2, Helse Midt-Norge 2,3 2,7 2,3 2, Helse Nord 1,8 2,3 2,8 2, Totalt 2,2 2,4 2,6 2, Østfold 2,7 2,2 1,7 2, Hovedstadsområdet 2,1 2,2 1,6 1, Ahus-området 2,5 2,7 2,6 2, OUS-området 2,1 2,2 1,1 1, Lovisenberg-området 1,6 1,1 1,3 1, Diakonhjemmets område 1,9 2,5 1,0 1, Innlandets område 1,7 2,1 4,2 4, Vestre Viken-området 2,4 2,4 2,5 2, Vestfold 1,6 2,5 2,9 3, Telemark 0,8 1,7 2,0 1, Sørlandet 1,6 2,1 3,9 4, Helse Stavanger-området 2,0 2,1 1,8 2, Fonna-området 5,0 3,1 2,4 3, Helse Bergen-området 2,9 3,2 3,9 2, Sogn og Fjordane 4,0 2,0 2,6 3, Sunnmøre 3,4 3,4 2,9 3, Nordmøre og Romsdal 2,4 3,2 2,9 3, St.Olavs-området 2,0 2,4 2,2 2, Nord-Trøndelag 1,5 2,4 1,6 2, Helgeland 1,5 1,2 3,3 4, Nordland-området 2,2 2,2 3,2 2, UNN-området 1,4 2,8 2,4 1, Finnmark 2,0 2,3 2,8 3, ) Strålebehandling for prostata er oppgitt i rater pr 1000 menn. 2) Strålebehandling for brystkreft er oppgitt i rater pr 1000 kvinner. 110 Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

113 9 Pasientstrømmer i somatisk spesialisthelsetjeneste Andelen bruk av eget helseforetak økte svakt fra 2009 til 2010 på bekostning av bruken av private sykehus. Nedgangen i bruk av private sykehus var i noen grad knyttet til en systemendring i ISF hvor dagkirurgi og polikliniske konsultasjoner ble kostnadsberegnet. Dagkirurgien fikk dermed lavere vekter, og medførte at andelen DRG-poeng til private sykehus ble redusert ettersom disse utførte mye dagkirurgi. Antallet behandlingsepisoder hos private sykehus ble imidlertid lite endret. 9.1 Nasjonale utviklingstrekk Etter at Helse Sør og Helse Øst ble slått sammen til en felles region, er det kun små pasientstrømmer mellom regionene i Norge. Likevel økte andelen bruk av sykehus i egen region noe fra 2009 til Økingen fremkommer tydeligere når det gjelder DRG-poeng enn behandlingsepisoder og kan også knyttes til systemendringer i ISF med kostnadsberegnede vekter for dagkirurgi. Ettersom pasientstrømmene i Norge ofte kan knyttes til dagkirurgi, påvirkes omfanget av pasientstrømmer av disse endringene. I 2010 ble 95,6 prosent av DRG-poengene produsert ved helseforetak i pasi entenes egen region. Andelen økte med 0,9 prosentpoeng fra 2009 til ,6 prosent av poengene ble produsert ved private sykehus, mens 2,7 prosent ble produsert i andre RHF enn pasientens eget. Andelen DRG-poeng produsert ved private institusjoner ble redusert med 0,8 prosentpoeng fra 2009 til 2010, og også denne endringen kan knyttes til den relative nedgangen i vektene for dagkirurgisk behandling. Andelen episoder ved private sykehus var omtrent uendret fra 2009 til 2010 (-0,1 prosentpoeng). Størst endring finner vi for andelen bruk av sykehus i eget helseforetak som økte med 1,3 prosentpoeng på nasjonalt nivå. Endringen kan i stor grad knyttes til Helse Sør-Øst hvor andelen bruk av sykehus i eget helseforetaksområde økte med 1,6 prosentpoeng (DRG-poeng). Dersom vi tar utgangspunkt i foretaksperspektivet og analyser hvor stor andel av pasientbehandlingen ved ulike helseforetak som kan knyttes til pasienter i ulike regioner, finner vi at også Helse Sør-Øst behandler få pasienter fra andre regioner. 96,7 prosent av DRG-poengene i Helse Sør-Øst kan knyttes til pasienter i egen region. Behandlinger av pasienter fra andre regioner ved Rikshospitalet og andre spesialinstitusjoner utgjør dermed en liten andel av den totale pasientbehandlingen i Helse Sør-Øst. Pasientstrømmer i somatisk spesialisthelsetjeneste 111

114 9.2 Regionale utviklingstrekk Innad i regionene er pasientstrømmene noe større. Mellom 0,5 og 75 prosent av DRGpoengene knyttet til pasienter i ulike bostedsområder ble utført ved andre helseforetak i egen region enn pasientens eget. I St. Olavs-området og UNN-området ble mindre enn 2 prosent utført ved andre helseforetak i regionen, mens pasienter som bor i Lovisenberg og Diakonhjemmets opptaksområder, har 75 og 60 prosent av behandlingsressursene utenfor eget sykehus, men innen egen region. Disse pasientstrømmene henger i stor grad sammen med funksjonsfordeling og kompetansefordeling mellom helsefore takene. Den høye andel bruk av andre heleforetak i egen region i Helse Sør-Øst knyttes i stor grad til bruk av Oslo universitetssykehus, men også her er det stor variasjon. Rundt 24 prosent av DRG-poengene for pasienter fra Akershus helseforetaksområde utføres ved OUS, men i Telemark og Sørlandet sykehus områder er bruken av OUS 13 og 10 pro sent. Pasienter bosatt i Østfold, Ahus-området og i Helse Sørlandets område økte andelen bruk av eget sykehus med 2,2-2,4 prosentpoeng fra 2009 til For Østfold sin del, var dette på bekostning av DRG-poeng i private sykehus, men for Ahus-området og Sørlandets område handler det først og fremst om at andelen DRG-poeng ved andre helseforetak i egen region (OUS) ble redusert. Også i Finnmark ble andelen bruk av eget foretak økt med 1,6 prosent. Dette knyttes også til noe mindre bruk av OUS (-0,8 prosentpoeng) og St. Olavs hospital (-0,5 prosentpoeng). De tydeligste pasientstrømmene finner vi for elektiv kirurgi (se tabell 9.4). Her fremkommer bruken av både sykehus i annen region og private sykehus mest tydelig. 18,6 prosent av all elektiv kirurgi for pasienter i St. Olavs-området utføres på private institusjoner. I Helse Bergensområdet og på Sunnmøre var andelen 13,2 og 14,6 prosent. I Helse Sør-Øst har pasienter fra Østfold en noe høyere andel bruk av private sykehus enn andre opptaksområder (10 prosent), mens Vestfold, Telemark og Sørlandet har 2-4 prosent av den elektive kirurgien på private sykehus. Tallene inkluderer ikke private avtalespesialister. 9.3 Datagrunnlag Alle data som er analysert i dette kapitlet kommer fra Norsk pasientregister. Data er inklusive stråleterapi og polikliniske konsultasjoner med mindre noe annet er spesifisert. Tabellene i dette kapitlet viser omfanget av pasientbehandling ved private insti tusjoner og ved institusjoner i og utenfor pasientens bostedsregion i 2009 og For bostedsområdene i hovedstadsområdet er det tatt utgangspunkt i den definisjonen av opptaksområder som gjaldt i 2010, og vi gjør oppmerksom på at denne ble endret i Voksne (over 15 år) i bydelene Grorud og Stovner inngår i Akershus universitetssykehus sitt opptaksområde, bydelene Sentrum, St. Hanshaugen, Gamle Oslo og Grünerløkka er opptaksområde for Lovisenberg og bydelene Frogner, Ullern og Vestre Aker er opptaksområde for Diakonhjemmet. Bydelene Alna, Bjerke, Sagene, Nordre Aker, Østensjø, Nordstrand, Søndre Nordstrand og barn under 16 år inngår i OUS sitt opptaksområde. Pasienter fra andre områder (Marka) eller med uoppgitt bydel har ikke fått definert et helseforetak som eget sykehus. Private sykehus defineres som ikke til hørende pasientens egen region uav hengig av institusjonenes geografiske beliggenhet. 112 Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

115 På Helse direktoratets nettside ( finnes flere tall på pasientstrømmer i 2009 og Her er tabellene også oppgitt i absolutte størrelser (N=). Tabell 9.1 Andel av DRG-poeng totalt 1 utført ved pasientens eget helseforetak, pasientens egen region eller annen region i Prosent av DRG-poeng utført i: Endring (prosentpoeng) Bostedsområde Eget HF Andre HF i egen region Annen region Private sykehus Sum egen region Andel bruk av eget HF Andel bruk av egen region Andel bruk av private sykehus Helse Sør-Øst 69,2 28,0 1,0 1,7 97,3 1,6 0,9-0,8 Helse Vest 78,4 16,5 4,0 1,1 94,9 0,9 1,0-1,0 Helse Midt-Norge 80,5 12,5 4,7 2,2 93,0 1,0 0,9-0,9 Helse Nord 76,3 15,4 7,3 1,1 91,7 0,7 0,7-0,3 Totalt 73,4 22,3 2,7 1,6 95,6 1,3 0,9-0,8 Østfold 71,2 25,3 0,5 3,0 96,4 2,3 2,2-2,1 Ahus 63,8 33,3 0,6 2,3 97,1 2,4 0,6-0,6 OUS-området 78,3 19,7 0,8 1,3 98,0 0,0 0,6-0,7 Lovisenberg-området 23,6 75,0 0,8 0,7 98,6-0,3 0,9-0,7 Diakonhjemmets område 38,3 59,7 0,9 1,0 98,1 0,3 0,9-1,0 Oslo - uregistrert bydel 0,0 91,5 5,1 3,5 91,5 0,0-1,3-1,0 Innlandets område 74,3 21,4 1,5 2,8 95,7 1,1 0,8-0,6 Vestre Viken-området 65,4 32,1 0,8 1,7 97,5 0,4 1,0-0,9 Vestfold 74,9 23,5 0,7 1,0 98,4 0,9 0,3-0,2 Telemark 71,4 27,0 0,5 1,0 98,4 1,1 0,7-0,6 Sørlandet 84,5 12,7 2,0 0,8 97,2 2,2 0,6-0,2 Helse Stavanger-området 83,7 9,2 6,3 0,7 93,0 1,4 1,2-0,7 Fonna-området 67,2 29,5 2,8 0,5 96,7 1,5 0,6-0,7 Helse Bergen-området 81,8 14,0 2,6 1,7 95,8 0,7 1,1-1,3 Sogn og Fjordane 72,4 21,6 4,7 1,3 94,0 0,2 0,9-0,8 Sunnmøre 82,0 11,0 5,0 1,9 93,0 1,3 1,5-1,4 Nordmøre og Romsdal 66,4 27,9 4,3 1,3 94,3 1,5 1,1-0,6 St.Olavs-området 91,2 0,5 5,1 3,2 91,7 0,6 0,6-0,9 Nord-Trøndelag 71,0 23,3 4,2 1,5 94,3 1,2 0,7-0,4 Helgeland 61,7 26,0 11,7 0,6 87,7 0,0 0,3 0,0 Nordland-området 76,1 15,5 7,4 1,0 91,6 0,1 0,3 0,0 UNN-området 91,5 1,7 5,6 1,2 93,2 1,1 0,8-0,8 Finnmark 59,6 33,2 5,7 1,4 92,9 1,6 1,7 0,2 1) DRG-poengene totalt er inklusive polikliniske konsultasjoner og stråleterapi. I 2009 har de polikliniske refusjonspoengene blitt konvertert til DRG-poeng ved å multiplisere med forholdstallet mellom refusjonssatsen på poliklinikk og enhetsrefusjonen i ISF. Pasientstrømmer i somatisk spesialisthelsetjeneste 113

116 Tabell 9.2 Andel av episoder totalt 1 utført ved pasientens eget helseforetak, pasientens egen region eller annen region i Prosent av episoder totalt utført i: Endring (prosentpoeng) Bostedsområde Eget HF Andre HF i egen region Annen region Private sykehus Sum egen region Andel bruk av eget HF Andel bruk av egen region Andel bruk av private sykehus Helse Sør-Øst 70,9 26,5 0,8 1,7 97,4 0,3 0,1-0,1 Helse Vest 86,3 11,2 2,1 0,4 97,5 0,7 0,3-0,2 Helse Midt-Norge 86,7 8,2 2,5 2,6 94,9 0,0 0,0-0,1 Helse Nord 86,0 9,6 4,1 0,4 95,6 0,2 0,0 0,0 Totalt 77,8 19,1 1,7 1,5 96,9 0,4 0,1-0,1 Østfold 80,4 18,0 0,5 1,0 98,4-0,4 0,4-0,4 Ahus 60,0 38,0 0,6 1,5 97,9 0,3 0,2-0,3 OUS-området 81,0 17,3 0,4 1,3 98,3 0,1 0,3-0,2 Lovisenberg-området 14,5 84,0 0,5 1,0 98,5-0,9 0,3-0,3 Diakonhjemmets område 24,1 74,1 0,6 1,1 98,2-1,1 0,5-0,5 Oslo - uregistrert bydel 0,0 91,5 5,2 3,3 91,5 0,0-4,6 1,5 Innlandets område 80,9 17,1 1,4 0,7 98,0 0,4 0,3-0,2 Vestre Viken-området 63,5 29,5 0,7 6,2 93,1-1,3-0,5 0,4 Vestfold 81,6 17,4 0,6 0,4 99,0-0,6-0,1 0,0 Telemark 77,5 21,8 0,5 0,2 99,2 0,4 0,2-0,1 Sørlandet 91,8 6,1 1,8 0,2 97,9 0,1-0,1 0,0 Helse Stavanger-området 92,1 4,6 3,1 0,2 96,7 1,4 0,7-0,3 Fonna-området 70,5 27,8 1,6 0,2 98,3 0,8 0,1-0,1 Helse Bergen-området 89,6 8,3 1,4 0,7 97,9 0,3 0,2-0,2 Sogn og Fjordane 84,7 12,0 2,9 0,3 96,8-0,3 0,1-0,1 Sunnmøre 91,7 4,4 3,0 0,9 96,1 0,2 0,1-0,2 Nordmøre og Romsdal 77,8 19,2 2,4 0,6 97,1-0,5-0,1 0,0 St.Olavs-området 92,1 0,4 2,4 5,1 92,5 0,2 0,0-0,1 Nord-Trøndelag 77,5 19,4 2,1 1,0 96,9-0,7-0,1 0,0 Helgeland 77,3 15,2 7,4 0,2 92,4-1,4-0,5 0,0 Nordland-området 86,7 9,2 3,8 0,3 96,0 1,0 0,1 0,0 UNN-området 95,5 1,3 2,8 0,4 96,8 0,5 0,1-0,1 Finnmark 71,1 24,7 3,7 0,5 95,8-1,0 0,0 0,2 1) Episoder totalt er inklusive polikliniske konsultasjoner og stråleterapi. 114 Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

117 Tabell 9.3 Andel av planlagte episoder for døgn- og dagbehandling 1 som ble utført ved pasientens eget helseforetak, pasientens egen region eller annen region i Prosent av elektiv døgn- og dagbehandlinger utført i: Endring (prosentpoeng) Bostedsområde Eget HF Andre HF i egen region Annen region Private sykehus Sum egen region Andel bruk av eget HF Andel bruk av egen region Andel bruk av private sykehus Helse Sør-Øst 64,2 31,4 0,8 3,7 95,5 2,4 1,6-1,5 Helse Vest 75,5 15,9 4,8 3,8 91,4 1,4 1,6-1,7 Helse Midt-Norge 75,9 10,1 5,1 8,9 86,0 0,4 0,3-0,3 Helse Nord 74,5 15,1 7,1 3,2 89,6 0,5 0,6 0,1 Totalt 69,0 23,8 2,8 4,4 92,8 1,8 1,3-1,2 Østfold 67,8 24,6 0,4 7,2 92,4 2,9 3,6-3,1 Ahus 56,1 38,6 0,4 4,9 94,7 4,5 1,3-1,2 OUS-området 78,1 18,4 0,4 3,0 96,6 0,5 1,6-1,7 Lovisenberg-området 10,2 87,4 0,5 1,9 97,6-0,7 2,6-2,4 Diakonhjemmets område 14,3 81,8 0,6 3,2 96,2 1,3 2,5-2,4 Oslo - uregistrert bydel 0,0 79,8 5,2 15,0 79,8 0,0 8,9-10,2 Innlandets område 69,6 24,4 1,4 4,5 94,0 2,6 1,8-1,7 Vestre Viken-området 58,6 37,5 0,5 3,3 96,2 5,0 1,2-1,2 Vestfold 73,2 24,3 0,4 2,1 97,5 1,2 0,7-0,5 Telemark 57,0 40,6 0,4 2,0 97,6-0,8 0,9-0,9 Sørlandet 81,7 14,2 2,1 2,0 95,9 0,4 0,8-0,3 Helse Stavanger-området 82,4 8,8 7,1 1,8 91,2 2,8 1,8-1,8 Fonna-området 65,7 28,9 3,7 1,6 94,6 1,2 0,6-0,8 Helse Bergen-området 75,1 15,1 3,1 6,7 90,2 0,6 2,0-2,2 Sogn og Fjordane 75,8 14,9 5,9 3,4 90,7 0,7 1,0-0,6 Sunnmøre 79,6 7,6 5,4 7,4 87,2 2,9 2,4-2,2 Nordmøre og Romsdal 63,7 25,5 5,3 5,6 89,1-1,7 0,6-0,3 St.Olavs-området 82,2 0,5 5,1 12,2 82,6-1,1-1,1 0,6 Nord-Trøndelag 70,4 18,2 4,5 6,9 88,6 3,5-0,1 0,2 Helgeland 62,6 24,8 11,1 1,5 87,4 3,4 1,3 0,1 Nordland-området 78,5 12,4 6,8 2,3 90,9-0,5 0,4 0,4 UNN-området 87,6 2,2 5,7 4,6 89,8 1,0 1,1-0,7 Finnmark 53,6 35,7 6,4 4,3 89,3-2,9-0,7 1,4 1) Definisjonen av døgnopphold, dagbehandlinger og polikliniske konsultasjoner ble endret fra Se beskrivelse av data og definisjoner i kapittel 8 for en nærmere redegjørelse. I denne tabellen er det benyttet en tilsvarende definisjon for 2009 for at tallene skal kunne sammenlignes. Pasientstrømmer i somatisk spesialisthelsetjeneste 115

118 Tabell 9.4 Andel av planlagte kirurgiske behandlinger 1 som ble utført ved pasientens eget helseforetak, pasientens egen region eller annen region i Prosent av elektiv kirurgi utført i: Endring (prosentpoeng) Bostedsområde Eget HF Andre HF i egen region Annen region Private sykehus Sum egen region Andel bruk av eget HF Andel bruk av egen region Andel bruk av private sykehus Helse Sør-Øst 63,5 29,5 1,0 5,9 93,1 1,9 2,1-1,9 Helse Vest 72,2 17,6 3,4 6,8 89,8 1,3 3,2-3,2 Helse Midt-Norge 72,4 9,4 3,9 14,3 81,8 0,9 0,5-0,5 Helse Nord 73,0 14,3 6,7 6,0 87,3 0,7 0,3 0,3 Totalt 67,6 22,4 2,5 7,4 90,1 1,7 1,8-1,7 Østfold 68,3 21,3 0,5 10,0 89,6 1,1 3,4-3,4 Ahus 49,1 42,0 0,4 8,4 91,1 6,6 1,6-1,5 OUS-området 64,4 28,4 0,6 6,6 92,8-2,7 0,9-0,9 Lovisenberg-området 17,0 78,3 0,7 4,1 95,2 1,5 1,9-1,5 Diakonhjemmets område 24,1 69,4 0,9 5,6 93,5 6,4 2,1-2,1 Oslo - uregistrert bydel 0,0 56,9 7,9 35,2 56,9 0,0 12,0-13,4 Innlandets område 76,7 16,1 1,4 5,7 92,8 3,7 3,3-3,2 Vestre Viken-området 61,1 32,5 0,6 5,8 93,6 0,5 1,5-1,5 Vestfold 71,8 24,3 0,6 3,3 96,1-0,2 1,0-0,9 Telemark 53,8 43,4 0,5 2,3 97,2 2,4 1,8-1,7 Sørlandet 80,9 12,3 3,1 3,7 93,2 0,9 1,0-0,3 Helse Stavanger-området 84,1 7,4 5,6 2,8 91,5 3,5 2,9-3,1 Fonna-området 62,5 32,6 2,0 3,0 95,0-1,8 2,0-1,9 Helse Bergen-området 64,1 21,1 1,6 13,2 85,2 1,2 4,8-4,7 Sogn og Fjordane 77,4 13,4 4,3 4,9 90,8-0,3 0,2-0,5 Sunnmøre 74,9 6,7 3,9 14,6 81,5 3,6 3,7-3,6 Nordmøre og Romsdal 68,1 18,9 3,6 9,4 87,1-0,3 0,5-0,6 St.Olavs-området 76,3 0,6 4,5 18,6 77,0-1,4-1,3 1,1 Nord-Trøndelag 66,4 20,1 3,1 10,4 86,5 4,6 0,1 0,1 Helgeland 65,9 20,4 11,2 2,6 86,3 3,8-0,1 0,3 Nordland-området 75,0 13,7 6,7 4,6 88,7-3,8-1,1 1,5 UNN-området 84,6 2,2 4,8 8,4 86,8 2,4 1,8-1,4 Finnmark 54,8 32,6 5,7 6,9 87,4 1,5-0,1 1,9 1) Planlagt kirurgisk behandling defineres som elektiv behandling i kirurgiske DRG, inklusive dagkirurgi ved poliklinikkene. 116 Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

119 Tabell 9.5 Andel av DRG-poeng i helseforetakene etter pasientenes bostedsregion Pasientregion: Endring Helseforetak Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt- Norge Helse Nord Annet 1 Totalt i andel pas. fra egen region Helse Sør-Øst RHF 96,7 1,2 1,0 0,8 0, ,1 Helse Vest RHF 1,6 97,0 0,6 0,5 0, ,2 Helse Midt-Norge RHF 1,4 0,5 96,3 1,5 0, ,2 Helse Nord RHF 0,6 0,3 0,3 98,5 0, ,3 Totalt 55,9 19,5 14,3 9,9 0, Sykehuset Østfold HF 99,1 0,1 0,1 0,1 0, ,1 Akershus univ.sykehus HF 98,7 0,3 0,2 0,5 0, ,2 Oslo universitetssykehus HF 93,5 2,5 2,0 1,6 0, ,2 Sunnaas sykehus HF 93,1 2,1 2,2 2,6 0, ,4 Sykehuset Innlandet HF 97,3 0,2 1,7 0,4 0, ,1 Vestre Viken HF 98,7 0,4 0,2 0,5 0, ,1 Sykehuset i Vestfold HF 99,4 0,2 0,1 0,1 0, ,1 Sykehuset Telemark HF 99,2 0,3 0,1 0,1 0, ,2 Sørlandet sykehus HF 97,1 2,4 0,1 0,1 0, ,1 Avtaleinst. Helse Sør-Øst 97,4 0,6 0,7 0,9 0, ,2 Helse Stavanger HF 1,9 97,5 0,2 0,1 0, ,4 Helse Fonna HF 0,4 99,1 0,0 0,1 0, ,1 Helse Bergen HF 2,0 95,7 1,1 0,9 0, ,1 Helse Førde HF 1,5 96,9 0,9 0,4 0, ,2 Avtaleinst. Helse Vest 0,6 99,0 0,1 0,1 0, ,1 Helse Sunnmøre HF 0,5 1,2 97,8 0,1 0, ,3 Helse Nordmøre og Romsd. HF 0,7 0,3 98,6 0,1 0, ,0 St. Olavs Hospital HF 2,1 0,4 95,0 2,2 0, ,1 Helse Nord Trøndelag HF 0,5 0,1 96,7 2,5 0, ,3 Nordlandssykehuset HF 0,5 0,1 0,2 98,9 0, ,4 Helgelandssykehuset HF 0,5 0,1 0,5 98,7 0, ,2 Univ.sykeh. i Nord-Norge HF 0,7 0,4 0,3 98,2 0, ,3 Helse Finnmark HF 0,5 0,3 0,1 98,6 0, ,1 Private ideelle sykehus 86,4 7,1 2,7 3,7 0, Private kommersielle sykehus 41,7 18,0 31,9 8,4 0, ) Pasienter fra Svalbard, andre land, og pasienter uten registrert bostedskommune. Pasientstrømmer i somatisk spesialisthelsetjeneste 117

120 10 Rehabilitering innen spesialisthelsetjenesten Det er en nedgang i antall pasienter som mottar rehabilitering fra 2009 til 2010 med om lag Antall pasienter som mottok institusjonsbasert rehabilitering ved sykehus gikk ned med om lag pasienter. Ved private rehabiliteringsinstitusjoner gikk antall pasienter ned med om lag mens antall polikliniske rehabiliteringspasienter økte med om lag Aktivitetsnedgangen fra 2009 til 2010 er i hovedsak en fortsettelse av utviklingen fra 2008 til Nasjonale hovedtall Antall pasienter som mottar et rehabiliteringstilbud har gått ned i perioden 2008 til Tabell 10.1 viser at det i 2010 i alt var pasienter mot i En rapport fra SINTEF viste at det var pasienter i Fra 2008 til 2010 er nedgangen på om lag pasienter. Denne reduksjonen fordeler seg med om lag færre primære og færre sekundære rehabiliteringspasienter ved sykehus og om lag færre pasienter ved private rehabiliteringsinstitusjoner. Det har vært en økning i antall polikliniske rehabiliteringspasienter fra 2008 til 2010 med om lag Antall opphold/konsultasjoner øker om lag fra 2009 til Økningen fra 2008 til 2009 er på om lag Det er polikliniske konsultasjoner som øker begge årene. Den institusjonsbaserte rehabiliteringen går litt ned begge år, når vi måler i antall døgnopphold. Hver pasient får noen flere tilbud og vi ser av tabell 10.1 at dette i hovedsak gjelder poliklinisk rehabilitering. I rapporten fra SINTEF som har data fra driftsåret 2008 finner vi primære institusjonsbaserte rehabiliteringspasienter. Tabell 1 viser i 2009 og i Dette tyder på at det har vært en liten reduksjon i primære rehabiliteringspasienter ved sykehus de siste årene. Også når det gjelder sekundær rehabilitering ved sykehus finner vi en reduksjon i antall pasienter fra i 2008 til i 2009 og i Når det gjelder utviklingen i omfanget opphold og pasienter ved private rehabiliteringsinstitusjoner har vi data tilbake til 2005 (mangler data fra 2007). I Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering finner vi opphold i 2005 og i I SINTEF rapporten for 2008 er det rapportert opphold, mens tabell 10.1 her viser opphold i 2009 og i For alle år fra 2006 er drøyt 50 prosent ved private rehabiliteringsinstitusjoner henvist fra sykehus (inklusive henvist fra poliklinikk). 1 Kilde: Kalseth Birgitte m flere: Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten i Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008, side 161, SINTEF-Rapport, Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

121 Det er en vekst i antall polikliniske rehabiliteringskonsultasjoner siste år med om lag I og med at hver pasient mottar i overkant av 5 konsultasjoner er veksten i antall polikliniske rehabiliteringspasienter på om lag fra 2009 til Fra 2008 til 2009 var det en nedgang i antall polikliniske rehabiliteringspasienter på om lag Over halvparten (57 prosent) av rehabiliteringspasientene i 2010 er mellom 30 og 67 år. Om lag hver tredje (34 prosent) rehabiliteringspasient er over 67 år. De resterende 9 prosent er under 30 år. Gjennomsnittlig liggetid ved private rehabiliteringsinstitusjoner gikk opp med 0,3 dager fra 2009 til 2010 og var i ,2 dager. Ved sykehusene var den institusjonsbaserte liggetiden på 17,2 dager både i 2009 og Nesten hver tredje pasient i 2010, 28 prosent (32 prosent i 2008), mottok primær døgnrehabilitering ved sykehus for sykdommer og operasjoner knyttet til skjelett-muskel og bindevev. 19 prosent (18 % i 2008) for til sykdommer i sirkulasjonssystemet, 14 prosent (12 % i 2008) for sykdommer i åndedrettssystemet og 9 prosent (10 % i 2008) for sykdommer i nervesystemet. For sekundær rehabilitering er de størst gruppene knyttet til sykdommer i sirkulasjonssystemet med 36 prosent (38 % i 2008) og skader og forgiftninger med 25 prosent (25 % i 2008). For poliklinisk rehabilitering er de største gruppene knyttet til sykdommer og operasjoner i skjelett- muskel og bindevev med 40 prosent (32 % i 2008) og sykdommer i sirkulasjonssystemet med 10 prosent (13 % i 2008). For pasienter ved private rehabiliteringsinstitusjoner er de største pasientgruppene knyttet til sykdommer og operasjoner i skjelett-muskel og bindevev med 46 prosent (46 % i 2008), endokrine sykdommer med 11 prosent (8 % i 2008), sykdommer i sirkulasjonssystemet med 10 prosent (11 % i 2008) og skader forgiftninger med 9 prosent (10 % i 2008). Når det gjelder private rehabiliteringsinstitusjoner har vi også de hyppigste diagnosegruppene i For de 4 gruppene nevnt her er andelen 50 prosent for skjelett-muskel og bindevev, 11 prosent for sirkulasjonssykdommer og 11 prosent for skader og forgiftninger. I og med at vi ikke har pasientdata fra Montebellosenteret er rehabilitering av kreftpasienter underrapportert Regionale hovedtall Også for rehabiliteringstjenestene er det et helsepolitisk mål at tilbudene skal være uavhengige av pasientenes bosted. For å se nærmere på dette benytter vi også her befolkningsbaserte rater. Det vil si at vi ikke tar utgangspunkt i hvor behandlingen har funnet sted (hvilken helseinstitusjon), men hvor pasientene har vært bosatt. Utgangspunktet er pasientenes bostedskommune og folketallet i kommunen. Raten blir da hvor mange pasienter som er behandlet per (1000) innbyggere i kommunen. Kommunene er gruppert sammen i foretaksområder og bostedsregioner. De fire bostedsregionene er de geografiske områdene eller landsdelene som de fire regionale helseforetakene har et sørge for ansvar for. Foretaksområdene er de kommunene som sogner til de enkelte helseforetak. 2 2 Oslo kommune er delt i flere foretaksområder. Dette er gjort med utgangspunkt i bydelskoder. Der bydelskoder mangler er data fordelt etter bydelenes befolkningsandel. Data fra de private rehabiliteringsinstitusjonene mangler i sin helhet bydelskoder. Disse er derfor i sin helhet fordelt på områdene ut fra bydelenes folkemengde. Rehabilitering innen spesialisthelsetjenesten 119

122 Institusjonsbasert rehabilitering Tabell 10.4 viser at det i 2010 var 9,7 rehabiliteringspasienter per innbyggere i Norge. Dette er en nedgang fra 2009 da det var 10,6 per innbyggere. Tabell 10.1 viser at det i gjennomsnitt er 1,1 1,3 innleggelser per pasient, slik at antall innleggelser er noe høyere enn antall pasienter. Størst reduksjon i antall pasienter finner vi ved private rehabiliteringsinstitusjoner, men også primær og sekundær rehabilitering i sykehus reduseres fra 2009 til Befolkningen i Nord-Norge mottar mest institusjonsbasert rehabilitering per innbygger, fulgt av befolkningen på Sør- og Østlandet. Færrest rehabiliteringsopphold mottar befolkningen på Vestlandet. Befolkningen i Nord-Norge får mest rehabilitering ved de private rehabiliteringsinstitusjonene, mens befolkningen på Sør- og Østlandet får mest primær sykehusrehabilitering. Det er små regionale forskjeller når det gjelder sekundær rehabilitering. Tabell 10.4 viser at det er større variasjoner når vi ser på bostedsområdene for de enkelte helseforetak. Vi kommenterer her bare noen utvalgte rater fra Befolkningen i Telemark rehabiliteres langt hyppigere ved innleggelse på sykehus enn befolkningen ellers i landet. Selv når vi inkluderer pasienter ved private rehabiliteringsinstitusjoner er ratene for befolkningen i Telemark klart høyere enn landsgjennomsnittet (henholdsvis 16,2 og 9,7 i 2010). Rapporten fra SINTEF som dekker driftsåret 2008 viser at de høyeste ratene er for befolkningen i Telemark også i Også befolkningen i Hedmark og Oppland (Innlandets område) og Finnmark har relativt mange rehabiliteringspasienter på sykehus og ved private rehabiliteringsinstitusjoner (henholdsvis 14,4 og 14,3 per innbyggere). Mens vi for Hedmark og Oppland finner høye rater både for primær sykehusrehabilitering og private institusjoner, så er det i Finnmark vi observerer de høyeste ratene ved private institusjoner med 11,3 per innbyggere. Også befolkningen i Nordland-området (Salten, Lofoten og Vesterålen) mottar mange rehabiliteringsopphold ved de private institusjonene (10,1). Minst institusjonsbasert rehabilitering i alt finner vi for befolkningen i Stavanger-området (5,1 per innbyggere og i Sogn og Fjordane (7,0). Også i Fonna-området (Nordre del av Rogaland og Sunnhordaland) er det relativ få rehabiliteringsopphold (7,3). Forskjeller i befolkningens alder og ulik andeler kvinner og menn kan være med å forklare rateforskjeller, da behovene for rehabilitering kan være forskjellig for kvinner og menn i ulik alder. Vi har korrigert for dette ved en kjønns- og aldersstandardisering i tabell Denne tabellen viser korrigert rate for samlet institusjonsbasert rehabilitering for befolkningen i Telemark er på 14,9 mot 16,2 i tabell Høy gjennomsnittsalder i Telemark forklarer altså noe av den høye raten, men også den korrigerte raten er høyere enn de korrigerte ratene i de øvrige områdene. Motsatt er det i Stavanger-området. Ukorrigert totalrate i tabell 10.4 er 5,1 per innbyggere. Den korrigerte raten i tabell 10.6 er 5,8. Ung befolkning i Rogaland forklarer altså noe av den lave raten, men selv etter en slik kjønns- og aldersstandardisering mottar befolkningen i Stavanger-området minst institusjonsbasert rehabilitering i landet. De kjønns- og aldersstandardiserte ratene for regionene og foretaksområdene bidrar til å forklare litt av forskjellene mellom områder med høye rater og områder med lave rater. Forskjeller i befolkningens kjønns- og alderssammensetning er en av flere årsaker til variasjonene 120 Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

123 i rater. De standardiserte ratene i tabell 6 varierer mindre enn de ustandardiserte ratene i tabell Sekundær rehabilitering utløser for bestemte pasientgrupper en tilleggsrefusjon i ISF. Det var i 2010 drøyt sekundære rehabiliteringsopphold. Drøyt halvparten (4 300) av disse utløste rehabiliteringstillegg. 60 prosent av disse var hjerneslag og 25 prosent var hofteproteser og lårhalsbrudd.. For de om lag oppholdene som ikke utløste ISF refusjon fant vi at 33 prosent var etter andre skjelett- muskel-, bindevevsoperasjoner (ortopedi) og knapt 25 prosent i tilknytning til sykdommer i nervesystemet Poliklinisk rehabilitering Tabell 10.5 viser både antall konsultasjoner og antall pasienter per innbyggere. I tillegg viser tabell 10.5 antall konsultasjoner per pasient. Tabellen viser en vekst fra 2009 til 2010 både i antall konsultasjoner og antall pasienter. Antall konsultasjoner øker mer enn antall pasienter, slik at antall konsultasjoner per pasient også øker. Tabell 10.5 viser at det er betydelige forskjeller mellom regioner og bostedsområder når det gjelder poliklinisk rehabilitering. Det skyldes at poliklinisk rehabilitering er et behandlingstilbud som blir gitt eller blir registrert på ulike måter ved sykehus og andre institusjoner som tilbyr poliklinisk rehabilitering. Poliklinisk rehabilitering er et behandlingstilbud som i varierende grad tilbys fra de respektive helseforetakene. De ulike foretakene behandler i stor grad befolkningen i sine respektive områder og tabell 10.5 viser at nivået på poliklinisk rehabilitering varierer betydelig. Befolkningen i Østfold, Sogn og Fjordane og Nordmøre og Romsdal mottar i liten utstrekning poliklinisk rehabilitering, både når vi måler dette i antall konsultasjoner og antall pasienter. Både målt i antall konsultasjoner og i antall pasienter er det befolkningen i Vestfold og på Sørlandet som mottar mest poliklinisk rehabilitering. Tabell 10.4 viser også at det er betydelige forskjeller i hvor mange konsultasjoner som blir gitt til den enkelte pasient. Tabell 10.5 viser ikke noe tydelig sammenheng mellom omfanget av polikliniske rehabilitering målt i antall pasienter per innbyggere og antall konsultasjoner per pasient. Pasientene i Nordland-området (Salten, Lofoten og Vesterålen) og Nordmøre og Romsdal mottar i gjennomsnitt få konsultasjoner mens pasientene på Helgeland og i UNNområdet (Ofoten og Troms) mottar i gjennomsnitt nesten 3 ganger så mange konsultasjoner. Sammenholder vi den kjønns- og aldersstandardiserte poliklinikkraten i tabell 10.6 med pasientraten for 2010 i tabell 10.5, finner vi at forskjeller i befolkningens kjønns- og aldersammensetning betyr lite når vi ser på rateforskjellene mellom områdene og regionene Begreper og datagrunnlag I SAMDATA spesialisthelsetjenesten fokuseres det bare på den delen av rehabiliteringsaktiviteten som skjer i regi av de regionale helseforetakene. Enten ved helseforetakene eller gjennom driftsavtaler med private rehabiliteringsinstitusjoner. I tillegg er det mye rehabiliteringsvirksomhet ved sykehjem og i hjemmet som ikke dekkes av denne rapporten. Rehabilitering innen spesialisthelsetjenesten 121

124 Ofte brukes begrepet institusjonsbasert rehabilitering om den rehabiliteringen som skjer i private rehabiliteringsinstitusjoner eller ved innleggelse på sykehus. Rehabilitering ved sykehusene splittes også opp i primære og sekundære rehabiliteringsopphold. Primær rehabilitering er innleggelser hvor rehabilitering er hovedårsaken til innleggelsen. Sekundær rehabilitering betegner vi innleggelser hvor hovedårsaken til innleggelsen oftest er en akutt sykdom eller skade (f eks hjerneslag eller skader)og hvor rehabiliteringen kommer i tillegg til behandlingen av den akutte årsaken. Ved en del sykehus er det de senere år blitt mer vanlig også å tilby poliklinisk rehabilitering. Her får pasientene et rehabiliteringstilbud som strekker seg over en periode, uten at pasienten blir innlagt på sykehuset. Mens en i kommunehelsetjenesten ofte bruker begrepene bruker eller person er det i spesialisthelsetjenesten mest vanlig å bruke begrepet pasient. Datagrunnlaget for dette kapitlet er NPR data fra helseforetakene/sykehusene og de private rehabiliteringsinstitusjonene (inklusive attføringssentre og helsesportsentre) for 2009 og Ved sykehusene er den primære rehabiliteringsvirksomheten selektert ut på grunnlag av DRG-kode. De sekundære rehabiliteringsoppholdene er selektert ut på grunnlag av ICD-10 kodene Z50.8, Z50.80 og Z50.89 som bidiagnose. Skillet mellom primær og sekundær institusjonsbasert rehabilitering og poliklinisk rehabilitering er basert på liggetid. Kontakter med 0 liggedager er definert som poliklinisk rehabilitering. Det betyr at vi har slått sammen dagrehabilitering og poliklinisk rehabilitering. Noen få (knapt 100) døgnopphold er både i 2009 og 2010 kodet både som primær og sekundær rehabilitering. Disse er medtatt i tallene for sekundær rehabilitering. Ved de private rehabiliteringsinstitusjonene er bruken av ICD-10 mer variabel. Vi har derfor valgt å definere alle innleggelser her som rehabiliteringsopphold. I tillegg kommer innleggelser ved sykehusene Glittreklinikken og Granheim Lungesykehus som også defineres som rehabiliteringsopphold. Den statlige stiftelsen Montebellosenteret, som er landsdekkende helseinstitusjon for rehabilitering av kreftpasienter, er ikke med i det nåværende datagrunnlag. Andre rehabiliterings- eller opptreningsinstitusjoner uten driftsavtale med et regionalt helseforetak er heller ikke med i nåværende datagrunnlag. Disse defineres ikke som en del av spesialisthelsetjenesten. Dette kapitlet i SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2010 viderefører analysen Rehabilitering innen spesialisthelsetjenesten som helsetjenesteforskningsmiljøet i SINTEF publiserte i Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste Vi benytter i hovedsak samme avgrensninger og definisjoner som i denne analysen. Presentasjon er imidlertid tilpasset den form som er benyttet i SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2010 for øvrig. Vi har i analysene lagt vekt på å sammenholde data fra 2009 og 2010 med data fra 2008, der det er naturlig. Tabellgrunnlag fra de enkelte institusjoner og helseforetak er tilgjengelig på vårt nettsted: Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

125 10.4 Tabeller Tabell 10.1 Døgnpphold/kontakter og pasienter for rehabilitering ved sykehus etter type rehabilitering. Døgnopphold og pasienter ved private rehabiliteringsinstitusjoner etter henvisningsinstans og Pasienter i etter institusjonstyper. Antall opphold Antall pasienter Opphold per pasient Type institusjon Type opphold Primær døgnrehab ,3 1,3 Sykehus Sekundær døgnrehab ,1 1,1 (inklusive spesial-sykehus) Dag og polikl. rehab ,3 5,1 Henvist fra sykehus ,1 1,2 Opptrenings-institusjoner Henvist fra primærlege/ annet ,1 1,1 I alt ,0 2,1 1) Kilde: Kalseth Birgitte m flere: Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten i Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008, side 161, SINTEF-Rapport, Tabell 10.2 Antall rehabiliteringspasienter etter aldersgrupper og type institusjon og type rehabilitering Døgnrehabilitering Poliklinisk Rehabiliteringspasienter Alder Sykehus Private Sykehus Totalt Andel i alt 0 til 17 år ,8 % 18 til 29 år ,5 % 30 til 67 år ,0 % 68 år og over ,8 % I alt ,0 % Tabell 10.3 Antall og andel pasienter i henhold til diagnoseklassifiseringen i ICD-10. Hoved/bidiagnoser etter type institusjon og type rehabilitering Primær døgnrehab. Sekundær døgnrehab. Poliklinisk rehab. Opptreningsinst. ICD-10 diagnosekode (N=) Pst. (N=) Pst. (N=) Pst. (N=) Pst. Manglende diagnosekode % 0 0 % % % Svulster C01-D % % % % Endokrine sykdommer E00-E % % % % Psykiske lidelser F00-F % % % % Sykdommer i nervesystemet G00-G % % % % Sykdommer i sirkulasjonssystemet I00-I % % % % Sykdommer i åndedrettssystemet J00-J % % % % Sykdommer i muskel-skjelettsystemet M00-M % % % % Symptomer og funn R00-R % % % % Skader forgiftninger S00-T % % % % Andre diagnosekapittel i alt % % % % Totalt % % % % Rehabilitering innen spesialisthelsetjenesten 123

126 Tabell 10.4 Rehabilitering ved innleggelse 1. Antall pasienter per innbyggere etter bostedsregioner og bostedsområder og Primær døgnrehab. Sekundær døgnrehab. Private rehab. Inst. Døgnrehab. Sykehus Sykehus Døgnopphold I alt Helse Sør-Øst 3,3 3,1 1,8 1,6 6,0 5,6 11,1 10,3 Helse Vest 1,7 1,5 1,9 1,7 4,3 4,1 7,8 7,3 Helse Midt-Norge 2,3 1,6 2,2 2,1 6,8 5,7 11,3 9,4 Helse Nord 2,3 2,0 1,9 1,6 8,5 8,5 12,7 12,1 Landet 2,7 2,4 1,9 1,7 6,0 5,6 10,6 9,7 Østfold 3,5 3,1 0,3 0,2 5,5 4,9 9,3 8,2 Hovedstadsområdet totalt 1,7 1,6 2,7 2,7 5,5 4,8 9,9 9,0 Ahus-området 2,2 2,0 0,8 0,8 5,8 4,9 8,7 7,7 OUS-området 1,7 1,5 3,9 4,0 5,6 4,8 11,2 10,3 Lovisenberg-området 1,3 1,2 3,4 3,2 4,9 4,6 9,6 8,9 Diakonhjemmets område 1,2 1,0 2,7 1,9 5,2 4,7 9,0 7,6 Innlandets område 5,7 5,3 0,8 0,7 8,9 8,4 15,5 14,4 Vestre Viken-området 2,1 2,1 1,8 1,4 7,8 7,0 11,7 10,4 Vestfold 4,5 4,5 0,5 0,6 4,5 4,4 9,5 9,4 Telemark 7,6 7,3 4,1 3,0 6,9 5,9 18,6 16,2 Sørlandet 3,5 3,3 1,2 1,2 1,7 3,4 6,3 7,9 Helse Stavanger-området 1,1 1,0 2,1 2,4 1,0 1,6 4,2 5,1 Fonna-området 2,3 2,0 1,3 1,6 3,8 3,6 7,4 7,3 Helse Bergen-området 1,6 1,5 2,1 1,5 6,9 6,3 10,6 9,3 Sogn og Fjordane 2,7 1,9 1,0 0,7 5,1 4,4 8,8 7,0 Sunnmøre 2,8 2,6 1,7 1,5 5,5 4,4 10,0 8,6 Nordmøre og Romsdal 6,4 2,4 2,2 2,4 8,2 7,7 16,7 12,6 St.Olavs-området 1,0 0,9 2,2 2,3 5,4 4,8 8,6 7,9 Nord-Trøndelag 1,3 1,2 2,5 2,1 10,0 7,3 13,8 10,5 Helgeland 4,6 4,7 2,7 1,8 4,8 5,0 12,1 11,4 Nordland-området 1,9 1,6 1,8 1,3 10,4 10,1 14,1 12,9 UNN-området 1,4 1,4 2,1 1,9 7,5 7,7 11,0 10,9 Finnmark 2,5 1,9 0,8 1,1 11,6 11,3 14,9 14,3 1) Alle innleggelser ved Glittreklinikken og Granheim lungesykehus er inkludert i primære døgnrehabiliteringer. 124 Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

127 Tabell 10.5 Poliklinisk rehabilitering 1. Antall konsultasjoner og pasienter per innbyggere etter bostedsområder og Konsultasjoner Pasienter Konsultasjoner per pasient Helse Sør-Øst 18,2 16,7 3,2 3,0 5,6 5,5 Helse Vest 6,9 11,3 1,3 2,3 5,1 4,8 Helse Midt-Norge 10,8 17,7 2,7 4,1 4,0 4,3 Helse Nord 10,4 11,3 1,9 2,3 5,5 4,9 Totalt 14,1 15,2 2,6 3,0 5,3 5,1 Østfold 2,3 1,8 0,6 0,4 3,8 4,5 Hovedstadsområdet samlet 11,8 12,6 1,8 1,9 6,4 6,6 Ahus-området 11,2 11,8 2,3 2,3 5,0 5,2 OUS-området 17,1 18,3 2,2 2,3 7,8 7,9 Lovisenberg-området 4,1 5,0 0,8 1,0 5,1 4,9 Diakonhjemmets område 2,9 3,1 0,7 0,6 4,3 4,9 Innlandets område 17,6 12,0 2,8 2,3 6,3 5,1 Vestre Viken-området 6,6 4,6 1,5 1,2 4,3 3,7 Vestfold 50,0 48,3 9,0 8,4 5,6 5,7 Telemark 11,8 13,7 2,4 2,9 4,8 4,6 Sørlandet 53,9 48,8 9,9 9,2 5,4 5,3 Helse Stavanger-området 9,8 13,3 1,9 2,7 5,1 4,9 Fonna-området 5,4 5,3 1,4 1,4 3,9 3,7 Helse Bergen-området 6,2 14,4 1,1 2,8 5,8 5,2 Sogn og Fjordane 2,7 2,7 0,6 0,8 4,8 3,3 Sunnmøre 12,5 30,0 3,0 5,2 4,2 5,8 Nordmøre og Romsdal 2,1 1,4 0,7 0,7 2,8 2,1 St.Olavs-området 2 15,9 20,6 3,8 4,9 4,2 4,2 Nord-Trøndelag 5,7 12,8 1,7 4,1 3,3 3,1 Helgeland 4,3 9,4 0,8 1,5 5,5 6,1 Nordland-området 3,6 4,4 1,3 1,9 2,7 2,3 UNN-området 18,3 17,2 2,9 2,8 6,3 6,2 Finnmark 9,9 11,5 1,7 2,7 5,7 4,2 1) Dagrehabilitering (både primær og sekundær) er både i 2009 og 2010 slått sammen med poliklinisk rehabilitering. Det er liggetid på 0 dager som definerer poliklinisk rehabilitering her. 2) Tall for 2010 er eksklusive aktivitet ved en privat institusjon i Trondheim som endret registreringspraksis fra 2009 til Denne institusjonen hadde i konsultasjoner registrert som poliklinisk rehabilitering. Rehabilitering innen spesialisthelsetjenesten 125

128 Tabell 10.6 Antall pasienter per innbyggere. Kjønns- og aldersstandardiserte rater Primær døgnrehab Sekundær døgnrehab Private rehab.inst. døgn Døgnrehab. i alt Poliklinisk rehab Helse Sør-Øst 3,1 1,6 5,5 10,2 3,0 Helse Vest 1,5 1,8 4,3 7,7 2,4 Helse Midt-Norge 1,5 2,0 5,6 9,1 4,1 Helse Nord 2,0 1,5 8,2 11,7 2,3 Norge 2,4 1,7 5,6 9,7 3,0 Østfold 3,1 1,6 5,5 10,2 3,0 Hovedstadsområdet samlet 1,7 3,0 5,3 10,0 2,0 Ahus-området 2,0 0,8 5,3 8,1 2,3 OUS-området 1,7 4,5 5,3 11,5 2,5 Lovisenberg-området 1,5 5,0 10,2 16,8 1,3 Diakonhjemmets område 1,0 1,9 3,2 6,1 0,6 Innlandets område 5,0 0,6 7,7 13,2 2,3 Vestre Viken-området 2,1 1,3 6,9 10,2 1,2 Vestfold 4,3 0,5 4,1 9,0 8,4 Telemark 6,6 2,7 5,6 14,9 2,9 Sørlandet 3,3 1,2 3,4 8,0 9,1 Helse Stavanger-området 1,1 2,9 1,8 5,8 2,8 Fonna-området 2,0 1,6 3,7 7,3 1,5 Helse Bergen-området 1,5 1,6 6,6 9,7 2,8 Sogn og Fjordane 1,8 0,6 4,3 6,7 0,8 Sunnmøre 2,6 1,4 4,4 8,4 5,3 Nordmøre og Romsdal 2,3 2,2 7,2 11,7 0,7 St.Olavs-området 0,9 2,3 4,8 8,1 4,9 Nord-Trøndelag 1,1 1,9 6,7 9,7 4,2 Helgeland 4,4 1,6 4,6 10,7 1,6 Nordland-området 1,5 1,2 9,6 12,3 2,0 UNN-området 1,3 1,8 7,5 10,6 2,8 Finnmark 1,9 1,1 11,3 14,3 2,8 126 Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

129 3Det psykiske helsevernet

130 11 Produktivitet i psykisk helsevern I det psykiske helsevernet for barn og unge er det fortsatt vekst i antall tiltak per behandler. Antall pasienter per behandler går likevel svakt ned. I det psykiske helsevernet for voksne ble antall konsultasjoner per behandler redusert med fem prosent. Nedgangen må sees på bakgrunn av en betydelig økning i personellinnsatsen i ambulant virksomhet. For første gang presenterer kapitlet driftskostnader per oppholdsdøgn og utskrivning ved sykehus og i DPS Nasjonale og regionale utviklingstrekk Fra 2009 til 2010 var det en økning i tiltak per fagårsverk (to prosent) og tiltak per pasient (fire prosent) i poliklinisk virksomhet for barn og unge. Antall pasienter per fagårsverk gikk svakt ned (-1,9 prosent). Den kraftige veksten i registrerte tiltak etter eierskapsreformen gjenspeiler delvis økt fokus på registrering, noe som også ser ut til å gjelde siste år. Helse Sør-Øst har fortsatt de høyeste produktivitetstallene for tiltak per pasient og tiltak per fagårsverk i 2010, mens Helse Nord har i likhet med foregående år høyeste nivå på pasienter per fagårsverk. Ved poliklinikker for voksne økte antall konsultasjoner med 6 prosent. Antall årsverk i poliklinisk og ambulant virksomhet økte imidlertid med 11 prosent. Det ble dermed en nedgang i antall konsultasjoner per fagårsverk på 5 prosent. Nedgangen må sees på bakgrunn av den sterke veksten i ambulant virksomhet, en arbeidsform som gjennomgående vil kreve større personellinnsats per konsultasjon. Ved døgnavdelingene for voksne fortsetter trenden fra tidligere år. Det er en svak økning i personellfaktoren (en prosent) og en sterkere økning i behandlerfaktoren (tre prosent) og i antall utskrivninger per årsverk (fire prosent). Helse Nord hadde den høyeste døgnkostnaden i det psykiske helsevernet for voksne i Kostnaden var 16 prosent høyere enn i Helse Vest, som hadde den laveste døgnkostnaden. Gjennomsnittlig døgnkostnad i sykehusene var 67 prosent høyere enn gjennomsnittlig døgnkostnad i DPS-ene. Døgnkostnaden varierte betydelig mellom helseforetakene, både i sykehus og i DPS-er. Lønn og sosiale kostnader utgjør om lag 80 prosent av driftskostnadene i psykisk helsevern. I all hovedsak hadde helseforetak med personellfaktor over landsgjennomsnittet også døgnkostnad over landsgjennomsnittet. Helse Sør-Øst hadde høyeste kostnad per utskrivning i det psykiske helsevernet for voksne i Kostnaden var 29 prosent høyere enn i Helse Nord, som hadde den laveste kostnaden per utskrivning. Gjennomsnittlig kostnad per utskrivning var 68 prosent høyere i sykehusene enn i DPS-ene. Også for kostnad per utskrivning var det betydelige forskjeller mellom helseforetakene. Helseforetak med høye kostnader per utskrivning hadde i all hovedsak også få utskrivninger per årsverk. 128 Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

131 11.2 Datagrunnlag og definisjoner Data for polikliniske pasienter og tiltak er hentet fra pasientdata for barn og unge fra NPR. Polikliniske tiltak består av direkte og indirekte tiltak. Direkte tiltak er enten utredning/observasjon eller behandling (terapi/samtale) der pasient og/eller foreldre deltar. Indirekte tiltak er i hovedsak ulike former for samarbeidsmøter med skole, barnevern, helsesøster og andre samarbeidsinstanser. Beregninger av produktivitet for poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge i 2010 er basert på et tilnærmet komplett datamateriale. I 2010 er et mindre antall (3) behandlingsenheter holdt utenfor analysen på grunn av mangelfulle eller ikke sammenliknbare data for 2009 og Med fagårsverk menes antall polikliniske/ambulante årsverk utført av universitets- eller høgskoleutdannet personell. For 2010 er antall fagårsverk beregnet ved å ta gjennomsnittet for registrerte årsverk 2009 og 2010, og tilsvarende for Ulik registreringspraksis for polikliniske tiltak i det psykiske helsevernet for barn og unge vil kunne påvirke tall for produktivitet på institusjonsnivå. I tillegg er indikatorene sensitive for relativt små endringer i personellinnsats mellom ulike år. Tolkning og sammenlikning av indikatorene bør derfor gjøres med forsiktighet. Ved poliklinikker for voksne beregnes produktiviteten i antall refusjonsberettigede konsultasjoner per fagårsverk. Helsedirektoratet har også samlet inn personelltall for poliklinikkene for voksne, og tallet på fagårsverk er beregnet på samme måte som ved poliklinikkene for barn og unge. Tall på konsultasjoner er hentet fra NPR. For poliklinikkene under Akershus universitetssykehus er data innsendt til NPR åpenbart mangelfulle. Tallene er derfor justert med utgangspunkt i samleoppgaver innsendt til SSB. Også for en mindre institusjon har vi benyttet SSB-tall pga manglende innsending av data. Data for poliklinisk og ambulant personell for 2010 er samlet inn av Helsedirektoratet. Innsamlingsmetoden er her den samme som for tidligere år, og tallene bør derfor være direkte sammenlignbare. Imidlertid har Oslo universitetssykehus ikke levert tall for Produktivitetstall for Oslo universitetssykehus kan derfor ikke publiseres. Ved beregning av nasjonale og regionale utviklingstall er polikliniske personelltall for 2009 benyttet for begge år. Årsverk ved institusjonene er basert på registerbasert personellstatistikk levert av SSB (se kapittel 11). Personell ved døgnavdelingene er estimert ved årsverk ved institusjonen minus polikliniske og ambulante årsverk ved institusjonen. For døgnavdelingene i det psykiske helsevernet for voksne benyttes fire indikatorer; personellfaktor (årsverk totalt delt på gjennomsnittlig pasientbelegg), behandlerfaktor (årsverk utført av universitets- og høyskoleutdannet personell delt på gjennomsnittlig belegg), utskrivninger per årsverk og beleggsprosent. Tall for oppholdsdøgn og utskrivninger er hentet fra NPR. For en mindre institusjon har vi benyttet samleoppgaver fra SSB. I fjorårets rapport ble Haukeland og Ullevål sykehus holdt utenfor produktivitetsberegningene for døgnavdelingene pga mangelfull registrering av årsverk. Ved Haukeland sykehus er dette rettet opp for Vi har derfor beregnet utviklingstall både med og uten Haukeland sykehus der det er aktuelt. Ved Ullevål sykehus er innrapporteringen av Produktivitet i psykisk helsevern 129

132 årsverk til register fortsatt like mangelfulle. Vi har derfor valgt å ta sykehuset med i referansetallene for begge år. På finnes produktivitetstall for enkeltinstitusjoner Beregninger av kostnad per oppholdsdøgn og per utskrivning i det psykiske helsevernet for voksne er avgrenset til å gjelde sykehus og DPS-er med definerte opptaksområder. Kostnadsgrunnlaget i beregningene er basert på regnskapene helseforetakene og private institusjoner innrapporterer til Statistisk Sentralbyrå (SSB). Data er levert av SSB og tilrettelagt og kvalitetssikret i samarbeid mellom SSB og Helsedirektoratet. Arbeidsgiveravgift og kapital- og pensjonskostnader inngår ikke i kostnadsgrunnlaget. Driftskostnadene avgrenses til pasientbehandling i døgnavdelingene. Dette er gjort ved å korrigere for kostnader knyttet til følgende punker: Poliklinisk og ambulant behandling; Kostnadene er estimert med utgangspunkt i andel personell knyttet opp mot poliklinikkene 1 Ekstern virksomhet (eksempelvis forskning og utvikling) Kjøp av helsetjenester og driftstilskudd til private aktører Tilskudd til kommunalt samarbeid Andre kostnader som ikke knyttes til pasientbehandling; Kostnadene er estimert ved salgsinntekter og andre inntekter som ikke knyttes til pasientbehandling (eksempelvis leieinntekter fra utleie av deler av bygningsmassen) Se for en nærmere beskrivelse av kostnadsdefinisjoner. Opplysninger om oppholdsdøgn og utskrivninger er, som beskrevet over, hentet fra NPR. Opphold med inn- og utskrivning samme dag inngår i beregningene med 0,5 oppholdsdøgn. Det foreligger ikke entydig informasjon om omfanget av dagbehandling i psykisk helsevern, og aktivitetstallene er derfor ikke korrigert for denne virksomheten. Opplysninger om personell er hentet fra registerbasert personellstatistikk og fra Helsedirektoratets egen innsamling av opplysninger om poliklinisk personell (se beskrivelse over). Enhetskostnader i det psykiske helsevernet for voksne presenteres for døgninstitusjoner samlet og for henholdsvis sykehus og DPS-er. Regnskapsdata, personelldata og aktivitetsdata er tilrettelagt for å favne de samme enhetene. Forskjellig funksjonsfordeling i rapporteringen kan imidlertid være vanskelig å avdekke, spesielt fordi regnskapstallene leveres på HF-nivå. For noen helseforetak ligger beregnede enhetskostnader svært høyt for sykehusene og svært lavt for DPS ene eller motsatt. Dette kan skyldes at funksjonsfordelingen i regnskapsrapporteringen ikke harmonerer med helseforetakenes rapportering av aktivitet og personell for henholdsvis sykehus og DPS-er. Helseforetakenes nøkler for fordeling av felleskostnader mellom ulike funksjoner vil også påvirke kostnadsnivået. Tallene bør tolkes med forbehold om slike forskjeller. 1 Kostnadsgrunnlaget viser at lønn og sosiale kostnader utgjør om lag 80 prosent av driftskostnadene i psykisk helsevern, og det antas derfor at årsverk kan brukes som nøkkel for å fordele kostnader mellom døgnvirksomhet og poliklinisk virksomhet. Kostnadsandel for poliklinisk virksomhet er derfor satt lik andel poliklinikkårsverk i virksomheten i For Oslo universitetssykehus benyttes personelltall for 2009 for poliklinikkene. Beregnede enhetskostnader vil ikke korrigere for poliklinisk virksomhet utført av avdelingspersonell. 130 Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

133 11.3 Produktivitetsutvikling ved poliklinikker i det psykiske helsevernet for barn og unge Tabell 11.1 Poliklinisk virksomhet for barn og unge. Tiltak, behandlede pasienter og fagårsverk. Nasjonale tall Poliklinisk aktivitet nasjonale tall: Prosent endring Antall polikliniske tiltak ,7 Antall behandlede polikliniske pasienter ,5 For institusjoner som er med i beregning av produktivitet: Antall polikliniske tiltak ,6 Antall behandlede polikliniske pasienter ,5 Antall fagårsverk ,5 1) Antall pasienter er for denne analysen aggregert per institusjon og er derfor ikke identisk med tall presentert i kapittel 15. Produktivitet i psykisk helsevern 131

134 Tabell 11.2 Behandlede pasienter, tiltak og fagårsverk i poliklinisk virksomhet for barn og unge. Etter helseforetak og endring fra Antall behandlede pasienter Sum tiltak Antall fagårsverk Helseforetak 2010 Prosent endring Prosent endring Prosentendring Helse Sør- Øst RHF , , ,5 Helse Vest RHF , , ,6 Helse Midt-Norge RHF , , ,4 Helse Nord RHF , , ,5 Totalt , , ,5 Sykehuset Østfold HF , ,2 71-7,1 Akershus universitetssykehus HF , , ,3 Oslo universitetssykehus HF , ,6 * * Sykehuset Innlandet HF , , ,3 Vestre Viken HF , , ,3 Psykiatrien i Vestfold HF , , ,6 Sykehuset i Telemark HF , , ,6 Sørlandet sykehus HF , , ,8 Direkte under Helse Sør-Øst RHF , , ,9 Helse Stavanger HF , , ,6 Helse Fonna HF , ,2 58 7,7 Helse Bergen HF , , ,5 Helse Førde HF , ,7 48 5,4 Direkte under Helse Vest RHF 566 6, ,4 20 0,1 Helse Sunnmøre HF , ,9 48 2,6 Helse Nordmøre og Romsdal HF , , ,7 St Olavs hospital HF , ,0 97-5,6 Helse Nord-Trøndelag HF , ,3 53 5,2 Helgelandssykehust HF 979-0, , ,9 Nordlandssykehuset HF , , ,2 Universitetssykehuset i Nord-Norge HF , ,4 71-6,5 Helse Finnmark HF , ,9 53 8,9 * Personelltall for poliklinikkene er ikke innrapportert for Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

135 Tabell 11.3 Tiltak per fagårsverk og per pasient, pasienter per fagårsverk i poliklinikker for barn og unge. Etter helseforetak og endring fra Sum tiltak per pasient Sum tiltak per fagårsverk Antall pasienter per fagårsverk Helseforetak 2010 Prosent endring Prosent endring Prosent endring Helse Sør- Øst RHF 542-0,1 17 4,0 31-4,0 Helse Vest RHF 391-1,1 14-0,9 28-0,2 Helse Midt-Norge RHF , ,2 27 3,9 Helse Nord RHF 475 1,9 14 2,9 34-1,1 Totalt 488 2,0 16 4,0 30-1,9 Sykehuset Østfold HF ,0 15-0, ,9 Akershus universitetssykehus HF 456-3,7 19 1,1 24-4,7 Oslo universitetssykehus HF * * 20 3,2 * * Sykehuset Innlandet HF ,7 14 0, ,1 Vestre Viken HF 452 8,0 17 5,0 27 2,9 Psykiatrien i Vestfold HF 447 7, ,5 26-5,6 Sykehuset i Telemark HF 624-3,6 15 4,8 43-8,0 Sørlandet sykehus HF ,9 20 5, ,0 Direkte under Helse Sør-Øst RHF 591-7,2 21 8, ,7 Helse Stavanger HF 355-6, ,5 25 5,8 Helse Fonna HF 366 0,5 12 5,4 32-4,7 Helse Bergen HF 441 7, ,5 29-2,6 Helse Førde HF , ,2 29-2,5 Direkte under Helse Vest RHF 455-3,5 16-8,8 28 5,8 Helse Sunnmøre HF 381-1,6 16-1,6 23 0,0 Helse Nordmøre og Romsdal HF 408 7, ,3 24-9,6 St Olavs hospital HF , , ,5 Helse Nord-Trøndelag HF 271 4,9 10 4,9 26-0,1 Helgelandssykehust HF ,6 14 9, ,2 Nordlandssykehuset HF 447-5,5 13 2,7 35-8,0 Universitetssykehuset i Nord-Norge HF 482 0,1 13-5,6 37 6,0 Helse Finnmark HF 463 5, ,3 25-7,8 * Grunnet manglende innrapportering av personell i poliklinisk og ambulant virksomhet kan ikke produktivitetstall beregnes. Produktivitet i psykisk helsevern 133

136 11.4 Produktivitetsutvikling ved poliklinikker i det psykiske helsevernet for voksne Tabell 11.4 Konsultasjoner, fagårsverk og produktivitet i poliklinisk virksomhet for voksne Poliklinisk virksomhet - nasjonale tall Prosent endring For institusjoner som inngår i beregning av produktivitet Antall konsultasjoner Antall polikliniske fagårsverk Konsultasjoner per fagårsverk Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

137 Tabell 11.5 Konsultasjoner, fagårsverk og produktivitet i poliklinisk virksomhet for voksne og 2010 Konsultasjoner Fagårsverk Konsultasjoner per fagårsverk Helseforetak 2010 Prosent endring Prosent endring Prosent endring Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Totalt Sykehuset Østfold HF Akershus universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF * * * * Sykehuset Innlandet HF Vestre Viken HF Psykiatrien i Vestfold HF Sykehuset i Telemark HF Sørlandet sykehus HF Direkte under Helse Sør-Øst RHF Helse Stavanger HF Helse Fonna HF Helse Bergen HF Helse Førde HF Direkte under Helse Vest RHF Helse Sunnmøre HF Helse Nordmøre og Romsdal HF St Olavs Hospital HF Helse Nord-Trøndelag HF Helgelandssykehuset HF Nordlandssykehuset HF Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Helse Finnmark HF * Personelltall for poliklinikkene er ikke innrapportert for Døgnplasser i psykisk helsevern 135

138 11.5 Produktivitetsutvikling ved døgnavdelinger i det psykiske helsevernet for voksne Tabell 11.6 Kapasitetsutnytting ved døgninstitusjoner i det psykiske helsevernet for voksne. Etter regionalt helseforetak og institusjonstype og 2010 Personellfaktor Behandlerfaktor Utskrivninger per årsverk Beleggsprosent RHF/institusjonstype 2010 Prosent endring Prosent endring Prosent endring Helse Sør-Øst RHF Sykehus 4,26 3,9 2,57 5,7 3,48-1, Distriktpsykiatriske tilbud 2,69-0,6 1,44-2,9 4,87 8, Andre døgninstitusjoner 1,90-3,9 0,90 0,5 0,81 2, Sum Helse Sør-Øst 3,56 2,2 2,06 3,0 3,74 1, Helse Vest RHF Sykehus 3,18 1,5 1,95 8,3 4,24 2, Sykehus ekskl. Haukeland -13,2-8,6 23,0 Distriktpsykiatriske tilbud 2,63 1,2 1,63 5,7 5,60 4, Sum Helse Vest 2,90 1,4 1,78 7,1 4,87 3, Sum Helse Vest ekskl. Haukeland -5,6-0,7 12,5 Helse Midt-Norge RHF Sykehus 5,03 8,7 3,09 14,1 3,80-3, Distriktpsykiatriske tilbud 2,66-0,6 1,44-3,3 5,18 11, Andre døgninstitusjoner 1,64-65,3 1,30-20,4 7,53 206,0-77 Sum Helse Midt-Norge 3,94 3,5 2,34 7,8 4,24 3, Helse Nord RHF Sykehus 3,79 0,8 2,24 1,8 3,57 0, Distriktpsykiatriske tilbud 3,67 4,6 1,51 5,3 7,41 9, Andre døgninstitusjoner 11,78 17,1 7,50 47,5 1,66-11, Sum Helse Nord RHF 3,80 2,4 2,00 3,5 4,91 5, Sum psykisk helsevern for voksne Sykehus 4,10 3,9 2,48 6,8 3,64-1, Sykehus, ekskl. Haukeland 0,8 1,8 0,0 Distriktpsykiatriske tilbud 2,76 0,5 1,50 0,3 5,41 8, Andre døgninstitusjoner 2,04-10,3 1,02 1,5 1,16 7, Sum landet 3,49 2,2 2,03 4,4 4,13 2, Sum landet, ekskl. Haukeland 1,1 3,1 4,1 136 Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

139 Tabell 11.7 Kapasitetsutnytting ved døgninstitusjoner i det psykiske helsevernet for voksne. Etter helseforetak og 2010 Personellfaktor Behandlerfaktor Utskrivninger per årsverk Beleggsprosent Helseforetak 2010 Prosent endring Prosent endring Prosent endring Sykehuset Østfold HF 3,21-7,5 2,00-6,4 4,97 6, Akershus universitetssykehus HF 3,36 7,2 2,09 9,8 4,10-0, Oslo universitetssykehus HF * * * * * * Sykehuset Innlandet HF 4,32 11,9 2,25 7,5 2,89-4, Vestre Viken HF 3,49 4,1 1,77-1,4 3,46 1, Psykiatrien i Vestfold HF 4,06 8,7 2,12 7,9 4,32-2, Sykehuset i Telemark HF 3,61-5,5 2,44 22,3 4,41 4, Sørlandet sykehus HF 3,82 0,3 2,13 0,7 5,61-4, Direkte under Helse Sør-Øst RHF 2,65 2,0 1,55 2,5 4,20 3, Helse Stavanger HF 2,53-13,0 1,62-9,5 5,38 25, Helse Fonna HF 3,87-5,5 1,81-3,0 4,35 11, Helse Bergen HF 2,65 36,5 1,84 39,6 4,88-24, Helse Bergen ekskl Haukeland 21,3 25,3-9,7 Helse Førde HF 3,05-17,1 1,86-1,6 4,09 9, Direkte under Helse Vest RHF 3,18-4,0 1,93-0,9 5,10 12, Helse Sunnmøre HF 2,94 8,0 1,87 6,0 6,14-11, Helse Nordmøre og Romsdal HF 4,10 1,0 2,03 5,3 3,85 3, St Olavs Hospital HF 4,17 5,2 2,57 8,9 3,87 10, Helse Nord-Trøndelag HF 4,59 5,4 2,65 14,8 3,97-0, Direkte under Helse Midt-Norge HF 1,64 1,30 7,53 77 Helgelandssykehuset HF 1,34 0,7 0,27 100,7 9,68-2, Nordlandssykehuset HF 3,49-0,8 2,23 1,6 3,91 4, Universitetssykehuset i Nord-Norge HF 4,73 3,1 2,30 4,5 4,78 1, Helse Finnmark HF 4,01 19,9 1,69 16,6 7,17 10, Direkte under Helse Nord RHF 2,29-7,5 1,21-1,8 5,96 16, Totalt 3,49 2,2 2,03 4,4 4,13 2, * Grunnet manglende innrapportering av personell i poliklinisk og ambulant virksomhet kan ikke produktivitetstall beregnes. Døgnplasser i psykisk helsevern 137

140 11.6 Kostnad per liggedøgn og per utskrivning i det psykiske helsevernet for voksne Tabell 11.8 Driftskostnad (ekskl. kapitalkostnader) per oppholdsdøgn i det psykisk helsevernet for voksne. Totalt og etter regionalt helseforetak i Helseforetak Nivå 2010 Totalt Sykehus DPS Pst av landsgjennomsnittet Nivå 2010 Pst av landsgjennomsnittet Nivå 2010 Pst av landsgjennomsnittet Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Totalt Tabell 11.9 Driftskostnad (ekskl. kapitalkostnader) per utskrivning i det psykiske helsevernet for voksne. Totalt og etter regionalt helseforetak i Helseforetak Nivå 2010 Totalt Sykehus DPS Pst av landsgjennomsnittet Nivå 2010 Pst av landsgjennomsnittet Nivå 2010 Pst av landsgjennomsnittet Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Totalt Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

141 Tabell Driftskostnad (ekskl. kapitalkostnader) per oppholdsdøgn i det psykiske helsevernet for voksne. Totalt og etter helseforetak i Totalt Sykehus DPS oa Helseforetak 1 Nivå 2010 Pst av landsgjennomsnittet Nivå 2010 Pst av landsgjennomsnittet Nivå 2010 Pst av landsgjennomsnittet Sykehuset Østfold HF Akershus universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Sykehuset Innlandet HF Vestre Viken HF Psykiatrien i Vestfold HF Sykehuset i Telemark HF Sørlandet sykehus HF Direkte under Helse Sør Øst RHF Helse Stavanger HF Helse Fonna HF Helse Bergen HF Helse Førde HF Direkte under Helse Vest RHF Helse Sunnmøre HF Helse Nordmøre og Romsdal HF St Olavs hospital HF Helse Nord-Trøndelag HF Helgelandssykehuset HF * * Nordlandssykehuset HF Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Helse Finnmark HF * * Direkte under Helse Nord RHF * * Totalt ) Døgninstitusjoner utover sykehus og DPS-er med definerte opptaksområder inngår ikke i beregningene. Kløverhagen inngår i DPS-funksjonen for Sykehuset Innlandet. DPS Førde inngår i sykehusfunksjonen for Helse Førde. 2) Gjelder Viken senter for psykiatri og sjelesorg. Døgnplasser i psykisk helsevern 139

142 Tabell Driftskostnad (ekskl. kapitalkostnader) per utskrivning i det psykiske helsevernet for voksne. Totalt og etter helseforetak i Totalt Sykehus DPS oa Helseforetak 1 Nivå 2010 Pst av landsgjennomsnittet Nivå 2010 Pst av landsgjennomsnittet Nivå 2010 Pst av landsgjennomsnittet Sykehuset Østfold HF Akershus universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Sykehuset Innlandet HF Vestre Viken HF Psykiatrien i Vestfold HF Sykehuset i Telemark HF Sørlandet sykehus HF Direkte under Helse Sør Øst RHF Helse Stavanger HF Helse Fonna HF Helse Bergen HF Helse Førde HF Direkte under Helse Vest RHF Helse Sunnmøre HF Helse Nordmøre og Romsdal HF St Olavs hospital HF Helse Nord-Trøndelag HF Helgelandssykehuset HF * * Nordlandssykehuset HF Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Helse Finnmark HF * * Direkte under Helse Nord RHF * * Totalt ) Døgninstitusjoner utover sykehus og DPS-er med definerte opptaksområder inngår ikke i beregningene. Kløverhagen inngår i DPS-funksjonen for Sykehuset Innlandet. DPS Førde inngår i sykehusfunksjonen for Helse Førde. 2) Gjelder Viken senter for psykiatri og sjelesorg. 140 Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

143 12 Kostnader og finansiering i det psykiske helsevernet I 2010 utgjorde totale kostnader i det psykiske helsevernet 14,1 mrd kroner. Dette var en realøkning på 4,4 prosent fra nivået i Veksten var finansiert av økt basisramme og økning i polikliniske refusjoner. Både psykisk helsevern for voksne og psykisk helsevern for barn og unge hadde kostnadsvekst i alle regioner. Kostnadsveksten var sterkest for DPS-ene med en realvekst på 7,4 prosent. Kostnadsveksten var større i det psykiske helsevernet for barn og unge enn i det psykiske helsevernet for voksne i alle regioner. Forskjellen mellom regionene med laveste og høyeste gjennomsnittlig kostnad per innbygger var større i 2010 enn i Kapitalkostnadene i det psykiske helsevernet utgjorde i ,1 mrd kroner Nasjonale utviklingstrekk Gjennomsnittlig kostnad i psykisk helsevern utgjorde kr per innbygger i Det betyr at ressursinnsatsen, korrigert for befolkningsvekst, økte med 3,2 prosent fra Helse Sør-Øst hadde størst kostnadsvekst i psykisk helsevern fra 2009 til 2010, mens Helse Nord hadde det høyeste kostnadsnivået per innbygger i Alle regionene hadde realøkning fra nivået i Helse Midt-Norge og Helse Vest, som hadde det laveste kostnadsnivået per innbygger i 2009, hadde også minst kostnadsvekst fra 2009 til Det psykiske helsevernet finansieres i hovedsak av basisramme, men de polikliniske refusjonene økte med 16 prosent fra 2009 til Polikliniske refusjoner finansierte en større andel av de totale kostnadene i 2010 enn i 2009 i alle regionene. Kostnadene i psykisk helsevern for barn og unge tilsvarte 18 prosent av totale kostnader i psykisk helsevern, og utgjorde 2,5 mrd kroner i Dette var en realøkning på 6,5 prosent fra nivået i Veksten gjaldt alle regionene, men var sterkest i Helse Nord (8,1 prosent). Gjennomsnittlig kostnad per innbygger i aldersgruppen 0-18 år var på kr, en realøkning på 6 prosent fra Kostnadene i 2010 var, som i 2009, høyest i Helse Nord (137 prosent av landsgjennomsnittet) og lavest i Helse Vest (85 prosent av landsgjennomsnittet). Kostnadsnivået var 61 prosent høyere i Helse Nord enn i Helse Vest i I 2009 var forskjellen 57 prosent. 11,6 mrd kroner av de samlede kostnadene i psykisk helsevern i 2010 gjaldt det psykiske helsevernet for voksne. Dette var en realøkning på 4,1 prosent fra nivået i Veksten gjaldt alle regioner men var størst i Helse Sør-Øst (5,4 prosent). Øvrige regioner hadde kostnadsvekst under landsgjennomsnittet. 38 prosent av kostnadene var knyttet til DPS ene. DPS andelen varierte fra 48 prosent av kostnadene i Helse Nord til 35 prosent i Helse Sør- Øst. Kostnad til psykisk helsevern for voksne utgjorde kr per voksne innbygger i Dette gir 2,5 prosent realvekst fra Kostnad per innbygger til psykisk helsevern for voksne var, som i 2009, høyest i Helse Nord (110 prosent av landsgjennomsnittet) og lavest i Helse Kostnader og finansiering i det psykiske helsevernet 141

144 Midt-Norge (89 prosent av landsgjennomsnittet). Kostnadsnivået var 24 prosent høyere i Helse Nord enn i Helse Midt-Norge i I 2009 var forskjellen 23 prosent Regionale utviklingstrekk Helse Sør-Øst RHF Totale driftskostnader i det psykiske helsevernet utgjorde 8,0 mrd kroner i Helse Sør Øst i Dette var en realvekst på 5,7 prosent fra nivået i 2009; 1,2 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet. Helse Sør-Øst er dermed den regionen som hadde størst kostnadsvekst i psykisk helsevern fra 2009 til DPS andelen i kostnader til psykisk helsevern for voksne lå under landsgjennomsnittet i Helse Sør-Øst i Gjennomsnittlig kostnad per innbygger til psykisk helsevern lå, som i 2009, høyere enn landsgjennomsnittet både for barn og unge (103 prosent av landsgjennomsnittet) og for voksne (102 prosent av landsgjennomsnittet). Korrigert for befolkningsvekst var realøkningen i kostnader i psykisk helsevern 4,2 prosent i Helse Sør-Øst. Dette er 1,2 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet. Helse Vest RHF Totale driftskostnader i det psykiske helsevernet utgjorde 2,8 mrd kroner i Helse Vest i Dette var en realvekst på 3 prosent fra nivået 2009; 1,5 prosentpoeng under landsgjennomsnittet. Økningen var mindre enn landsgjennomsnittet i kostnader til psykisk helsevern for voksne, mens kostnadsveksten i psykisk helsevern for barn og unge var på landsgjennomsnittet. Som i 2009 var gjennomsnittlig kostnad per innbygger lavere enn landsgjennomsnittet for barn og unge (85 prosent av landsgjennomsnittet). Kostnad per innbygger for voksne var omtrent på landsgjennomsnittet (98 prosent av landsgjennomsnittet). DPS andelen var høy i Helse Vest, og kostnad per voksne innbygger til DPS ene var høyere enn landsgjennomsnittet i 2010 (109 prosent av landsgjennomsnittet). Korrigert for befolkningsvekst var realøkningen i kostnader i psykisk helsevern 1,4 prosent i Helse Vest. Dette er 1,8 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet. Helse Midt-Norge RHF Totale driftskostnader for det psykiske helsevernet utgjorde 1,7 mrd kroner i Helse Midt-Norge i Dette var en realvekst på 2,1 prosent fra nivået i 2009; 2,4 prosentpoeng under landsgjennomsnittet. Helse Midt-Norge er også den regionen som hadde hatt minst kostnadsvekst i perioden, og dette gjaldt både kostnader i psykisk helsevern for barn og unge og kostnader i psykisk helsevern for voksne. Gjennomsnittlig kostnad per innbygger til psykisk helsevern var, som i 2009, lavere enn landsgjennomsnittet både for barn og unge (89 prosent av landsgjennomsnittet) og for voksne (89 prosent av landsgjennomsnittet). Sammenlignet med øvrige regioner var kostnad per voksne innbygger til DPS-ene spesielt lav i 2010 (85 prosent av landsgjennomsnittet). Korrigert for befolkningsvekst var realøkningen i kostnader til psykisk helsevern på 1,1 prosent. Dette er 2,1 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet. 142 Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

145 Helse Nord RHF Totale driftskostnader for det psykiske helsevernet utgjorde 1,5 mrd kr i Helse Nord i Dette var en realvekst på 4 prosent fra nivået i 2009; 0,5 prosentpoeng under landsgjennomsnittet. Kostnadsveksten på 8,1 prosent i det psykiske helsevernet for barn og unge var høyere enn i øvrige regioner, mens veksten i det psykiske helsevernet for voksne var mindre enn den nasjonale kostnadsveksten. Som i 2009 var gjennomsnittlig kostnad per innbygger til psykisk helsevern høyere enn landsgjennomsnittet både for barn og unge (137 prosent av landsgjennomsnittet) og for voksne (110 prosent av landsgjennomsnittet). I psykisk helsevern for voksne var det spesielt kostnad per voksne innbygger til DPS-ene som var høy i 2010 (139 prosent av landsgjennomsnittet). Korrigert for befolkningsveksten var realøkningen i kostnader til psykisk helsevern 3,4 prosent. Dette er 0,2 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet Datagrunnlag og definisjoner Kostnader og finansiering presentert i dette kapitlet er basert på regnskapene som helseforetakene og private institusjoner innrapporterer til Statistisk Sentralbyrå (SSB). Data er levert av SSB og tilrettelagt og kvalitetssikret i samarbeid mellom SSB og Helsedirektoratet. I fremstillingen presenteres tall i løpende kroner både for 2009 og Som beskrevet i kapittel 2, er arbeidsgiveravgift og pensjonskostnader holdt utenfor kostnadstallene. Kapitalkostnader er også holdt utenfor dersom ikke annet er spesifisert. Ved beregning av endring fra 2009 benyttes SSBs deflator for prisvekst i konsum av helsestell, sosial trygd og velferdstjenester i statsforvaltningen. Fra 2009 til 2010 var denne på 1,8 prosent. Alle regionale tall er korrigert for gjestepasientoppgjør. Det er noe ubalanse i gjestepasientoppgjøret på nasjonalt nivå. Dette kan i stor grad forklares ved at helseforetak og private institusjoner i noen grad kostnads- og inntektsfører kjøp og salg av helsetjenester under forskjellige funksjoner. Dette gjelder spesielt funksjoner for psykisk helsevern og funksjon for tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Det skilles mellom kostnader og finansieringskomponenter som gjelder psykisk helsevern for barn og unge og kostnader og finansieringskomponenter som gjelder psykisk helsevern for voksne. For psykisk helsevern for voksne presenteres tall for henholdsvis sykehus (funksjon 641) og DPS (funksjon 642) slik dette er spesifisert i helseforetakenes regnskapsrapportering. For avtaleinstitusjoner defineres funksjon med utgangspunkt i inndeling lagt til grunn i institusjonsstatistikk for det psykiske helsevernet: DPS tallene omfatter private psykiatriske sykehjem og andre døgninstitusjoner utenfor sykehus (ca 5 prosent av totale driftskostnader for denne funksjonen) i tillegg til DPS-er med definerte opptaksområder. Gjestepasientoppgjør for 2009 er ikke tilrettelagt for henholdsvis sykehus og DPS og det er derfor ikke mulig å beregne kostnad per innbygger for hver av funksjonene i Grunnlagstall og en nærmere beskrivelse av kostnadsdefinisjonene som legges til grunn presenteres på nettsiden Kostnader og finansiering i det psykiske helsevernet 143

146 12.4 Driftskostnader og finansiering nasjonale tall 2009 og 2010 Tabell 12.1 Totale driftskostnader i psykisk helsevern i 2009 og Millioner kroner (løpende priser) og prosentvis endring justert for prisvekst. Psykisk helsevern for barn og unge Psykisk helsevern for voksne Psykisk helsevern samlet Pst realendr Pst realendr Pst realendr 1 A. Totale driftskostnader ekskl. kapitalkostnader , , ,4 Herav driftskostnader for DPS og andre døgninstitusjoner , ,4 utenfor sykehus Herav driftstilskudd til avtalespesialister 0 0 3, , ,5 B. Kapitalkostnader , , ,4 A+B. Totale driftskostnader inkludert kapitalkostnader , , ,0 1) Monetære størrelser fra 2009 er justert for 1,8 prosent prisstigning ved beregning av endringstall. 2) Avskrivninger kto 60, husleiekostnader kto 630 og tap og lignende kto 78 i helseforetakenes kontoplan. Tabell 12.2 Finansiering av psykisk helsevern i 2009 og Millioner kroner (løpende priser) og prosentvis endring justert for prisvekst. Psykisk helsevern for barn og unge Psykisk helsevern for voksne Totalt psykisk helsevern Totale driftskostnader ekskl. kapitalkostnader Finansiert av: Pst realendr Pst realendr Pst realendr , , ,4 A. Polikliniske refusjoner , , ,2 B. Pasientbetaling , , ,0 C. Andre inntekter , , ,4 D. Finansiert av RHF , , ,0 1) Monetære størrelser fra 2009 er justert for 1,8 prosent prisstigning ved beregning av endringstall. 2) Driftskostnader finansiert av RHF (D) residualbestemmes og fremkommer som totale driftskostnader minus finansieringskomponentene A, B og C. 144 Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

147 12.5 Driftskostnader og finansiering regionale tall 2009 og 2010 Tabell 12.3 Totale driftskostnader (ekskl. kapitalkostnader) i psykisk helsevern, korrigert for gjestepasientoppgjør. Millioner kroner (løpende priser) i 2009 og 2010 og prosentvis endring justert for prisvekst. Psykisk helsevern for barn og unge Psykisk helsevern for voksne Totalt psykisk helsevern Bostedsområde Pst realendring Pst realendring Pst realendring 1 Helse Sør-Øst , , ,7 Helse Vest , , ,0 Helse Midt-Norge , , ,1 Helse Nord , , ,0 Totalt , , ,5 1) Monetære størrelser fra 2009 er justert for 1,8 prosent prisstigning ved beregning av endringstall. 2) Grunnet korreksjon for gjestepasientoppgjør og kjøp hos private institusjoner uten driftsavtale vil totale driftskostnader på nasjonalt nivå avvike noe fra totale driftskostnader når kostnadene i de regionale helseforetakene summeres. Tabell 12.5 gir en oversikt over gjestepasientoppgjøret. Tabell 12.4 Totale driftskostnader (ekskl. kapitalkostnader) i psykisk helsevern for voksne, korrigert for gjestepasientoppgjør. Millioner kroner totalt og til DPS ene i 2010 og andel kostnader til DPS-ene. Bostedsområde Psykisk helsevern for voksne Driftskostnader korrigert for gjestepasientoppgjør Herav DPS Andel Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Totalt Kostnader og finansiering i det psykiske helsevernet 145

148 Tabell 12.5 Totale driftskostnader i psykisk helsevern i Millioner kroner fordelt på driftskostnader i egne institusjoner, kapitalkostnader og netto gjestepasientoppgjør. Bostedsområde Driftskostnader A Kapitalkostnader B Netto gjestepasientkostnader C Totalt D= A+B+C Sør-Øst Herav PHBU Herav PHV samlet Vest Herav PHBU Herav PHV samlet Midt-Norge Herav PHBU Herav PHV samlet Nord Herav PHBU Herav PHV samlet Totalt Herav PHBU Herav PHV samlet Tabell 12.6 Polikliniske refusjoner fra staten til psykisk helsevern i 2009 og Millioner kroner (løpende priser) og prosentvis endring justert for prisvekst. Psykisk helsevern for barn og unge Psykisk helsevern for voksne Totalt psykisk helsevern Bostedsområde Pst realendring Pst realendring Pst realendring 1 Helse Sør-Øst , , ,2 Helse Vest , , ,7 Helse Midt-Norge , , ,8 Helse Nord , , ,7 Totalt , , ,2 1) Monetære størrelser fra 2009 er justert for 1,8 prosent prisstigning ved beregning av endringstall. 146 Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

149 12.6 Kostnad per innbygger Tabell 12.7 Totale driftskostnader (ekskl. kapitalkostnader) i psykisk helsevern, korrigert for gjestepasientoppgjør. Kroner per innbygger i 2009 og 2010 (løpende priser) og prosentvis endring justert for prisvekst. Bostedsområde 2009 Prosent av landsgjennomsnittet 2010 Psykisk helsevern samlet Prosent av landsgjennomsnittet Prosent realendring 1 Helse Sør-Øst ,2 Helse Vest ,4 Helse Midt-Norge ,1 Helse Nord ,4 Landsgjennomsnitt ,2 1) Monetære størrelser fra 2009 er justert for 1,8 prosent prisstigning ved beregning av endringstall. Tabell 12.8 Totale driftskostnader (ekskl. kapitalkostnader) i psykisk helsevern for barn og unge, korrigert for gjestepasientoppgjør. Kroner per innbygger i aldersgruppen 0 18 år i 2009 og 2010 (løpende priser) og prosentvis endring justert for prisvekst. Bostedsområde 2009 Prosent av landsgjennomsnittet 2010 Psykisk helsevern for barn og unge Prosent av landsgjennomsnittet Prosent realendring 1 Helse Sør-Øst ,4 Helse Vest ,7 Helse Midt-Norge ,4 Helse Nord ,0 Landsgjennomsnitt ,0 1) Monetære størrelser fra 2009 er justert for 1,8 prosent prisstigning ved beregning av endringstall. Kostnader og finansiering i det psykiske helsevernet 147

150 Tabell 12.9 Totale driftskostnader (ekskl. kapitalkostnader) i psykisk helsevern for voksne, korrigert for gjestepasientoppgjør. Kroner per innbygger i aldersgruppen 18 år og eldre i 2009 og 2010 (løpende priser i kroner) og prosentvis endring justert for prisvekst. Bostedsområde 2009 Prosent av landsgjennomsnittet 2010 Psykisk helsevern for voksne Prosent av landsgjennomsnittet Prosent realendring 1 Helse Sør-Øst ,7 Herav sykehus Herav DPS Helse Vest ,5 Herav sykehus Herav DPS Helse Midt ,8 Herav sykehus Herav DPS Helse Nord ,0 Herav sykehus Herav DPS Totalt ,5 Herav sykehus Herav DPS ) Monetære størrelser fra 2009 er justert for 1,8 prosent prisstigning ved beregning av endringstall. Tabell Totale driftskostnader (inkl. kapitalkostnader) i psykisk helsevern, korrigert for gjestepasientoppgjør. Kroner per innbygger i Bostedsområde Psykisk helsevern for barn og unge Psykisk helsevern for voksne Psykisk helsevern samlet Nivå Prosent av landsgjennomsnittet Nivå Prosent av landsgjennomsnittet Nivå Prosent av landsgjennomsnittet Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Landsgjennomsnitt Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

151 13 Personellinnsats psykisk helsevern Basert på registerdata innhentet av SSB ble det i 2010 utført til sammen årsverk i det psykiske helsevernet, årsverk i tjenestene for barn og unge, og i tjenestene for voksne. I tillegg kommer 600 årsverk utført av avtalespesialister i psykologi og psykiatri. Personelldekningen (årsverk i forhold til innbyggere i målgruppen) er fortsatt høyere i tjenestene til voksne (43 årsverk per innbyggere 18 år og eldre) enn i tjenestene for barn og unge (31 årsverk per i alderen 0-17 år). Dekningsgraden for barn og unge har likevel økt vesentlig sterkere enn for voksne de senere år. Det er fortsatt store forskjeller i personelldekning både mellom og innen helseregionene Datagrunnlag og definisjoner Fra 2008 gikk Statistisk sentralbyrå over fra å publisere personellstatistikk basert på skjemaopplysninger innhentet fra helseforetak og private institusjoner til data basert på uttrekk fra blant annet helseforetakenes personellregistre og andre offentlige registre. Fra 2009 benytter også SAMDATA registerdata. I forbindelse med overgangen ble det avdekket betydelige avvik mellom de to datakildene. I registrene er det gjennomgående registrert færre årsverk innenfor det psykiske helsevernet enn ved bruk av skjema. Vi viser til nærmere omtale i kapittel 11 i fjorårets rapport. Avvikene skyldes sannsynligvis først og fremst at personell ikke er ført på riktig sektor i personellregistrene. Fra 2009 til 2010 har noe av dette blitt rettet opp. Tallene for det psykiske helsevernet ligger likevel fortsatt betydelig under nivået i Det knytter seg derfor betydelig usikkerhet til tallene, både på nivået og for endringene fra 2009 til For å kunne bruke informasjon fra registeret på sektornivå, må personellet være registrert på riktig sektor. Det er ikke alltid tilfelle. Det vil også være usikkerhet knyttet til registrering og fordeling av fellespersonell. Helsedirektoratet har valgt å fordele fellespersonellet. Dette er gjort skjematisk ut fra hvor stor andel av personellet i helseforetaket som befinner seg i den enkelte sektor. Det har vist seg vanskelig å skille ut tall for personellinnsats knyttet til poliklinisk virksomhet i det psykiske helsevernet og TSB, basert på register. Helsedirektoratet har derfor i egen regi foretatt innsamling av dette. Endret registreringsmetode påvirker derfor ikke personelltallene for poliklinisk virksomhet, eller produktivitetstall basert på disse. I registerdata er den enkelte ansattes avtalte arbeidstid omregnet til årsverk. Dette omfatter ikke mertid eller overtid. I SAMDATA benyttes avtalte årsverk eksklusive lange fravær, dvs fratrukket legemeldt sykefravær og foreldrepermisjoner. Registerdata inkluderer ikke innleid personell i helseforetakene. Utrekket av registerdata gjøres en fast uke i november hvert år. Registrering av poliklinisk og ambulant personell skjer i samme periode. Personellinnsats psykisk helsevern 149

152 13.2 Nærmere om tabellene Tabell 13.1 viser årsverk i tjenesten for barn og unge, i tjenestene for voksne og i det psykiske helsevernet totalt for 2009 og 2010, fordelt etter regionalt helseforetak og foretak. I tabell 13.2 er årsverkene ved den enkelte institusjon fordelt ut på helseregioner og helseforetaksområder ut fra pasientenes bosted. Årsverk ved døgnavdelingene er i tjenesten for barn og unge fordelt etter antall døgn- og dagpasienter, i tjenesten for voksne etter antall oppholdsdøgn. Årsverk ved poliklinikkene er fordelt etter hhv. antall polikliniske pasienter og antall polikliniske konsultasjoner. For nærmere omtale av beregningsmetoden viser vi til Helsedirektoratets nettsider Tabell 13.3 til 13.5 viser regionale og nasjonale rater for enkeltprofesjoner, fordelt etter regionalt helseforetak. Gruppen annet personell omfatter foruten teknisk og merkantilt personell også personell i pleien uten registrert helseutdanning. Tabell 13.6 og 13.7 viser samlet legedekning og samlet psykologdekning i offentlig og privat praksis. Tall for de enkelte institusjoner finnes på Helsedirektoratets nettsider. 150 Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

153 13.3 Personellinnsats i det psykiske helsevernet Tabell 13.1 Antall årsverk i det psykiske helsevernet for barn og unge, for voksne og totalt. Helseforetak og Årsverk PHBU Årsverk PHV Årsverk totalt Helseforetak Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Totalt Sykehuset Østfold HF Akershus universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Sykehuset Innlandet HF Vestre Viken HF Psykiatrien i Vestfold HF Sykehuset i Telemark HF Sørlandet sykehus HF Direkte under Helse Sør-Øst RHF Helse Stavanger HF Helse Fonna HF Helse Bergen HF 1, Helse Førde HF Direkte under Helse Vest RHF Helse Sunnmøre HF Helse Nordmøre og Romsdal HF St Olavs Hospital HF Helse Nord-Trøndelag HF Direkte under Helse Midt-Norge RHF Helgelandssykehuset HF Nordlandssykehuset HF Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Helse Finnmark HF Direkte under Helse Nord RHF ) Det er knyttet usikkerhet til komplettheten i registerdata for 2009 og 2010 i det psykisk helsevern for barn og unge 2) Mangelfulle registerdata for 2009 (og for OUS, sannsynligvis også for 2010) i det psykiske helsevernet for voksne 3) I følge helseforetaket er tallene for det psykiske helsevernet for voksne for høye for 2009 og for lave for Det har i følge foretaket ikke vært noen reell endring i personellinnsatsen. Personellinnsats psykisk helsevern 151

154 Tabell 13.2 Årsverk i det psykiske helsevernet for barn og unge, for voksne og totalt. Årsverk per innbyggere i målgruppen, og prosent av landsgjennomsnittet. Fordelt etter pasientenes bostedsområde Bostedsområde Årsverk per innb år PHBU PHV Totalt Prosent av landsgjennomsnittet Årsverk per innb. 18 år og eldre Prosent av landsgjennomsnittet Årsverk per innb. Prosent av landsgjennomsnittet Helse Sør-Øst 34, , ,4 103 Helse Vest 19, , ,5 83 Helse Midt-Norge 31, , ,4 98 Helse Nord 41, , ,0 122 Totalt 31, , ,2 100 Østfold 26, , ,5 88 Ahus-område 38, , ,2 95 OUS-område 34, , ,7 114 Lovisenberg-område 38, , ,0 124 Diakonhjemmets område 37, , ,6 106 Innlandets område 36, , ,0 114 Vestre-Viken-område 35, , ,4 96 Vestfold HF-området 37, , ,8 97 Telemark 29, , ,6 111 Sørlandet 31, , ,2 97 Stavanger-område 20, , ,3 85 Fonna-området 23, , ,7 96 Bergen-området 14, , ,4 78 Sogn og Fjordane 29, , ,5 76 Sunnmøre 24, , ,9 79 Nord-Møre og Romsdal 38, , ,9 104 St. Olavs-område 32, , ,4 110 Nord-Trøndelag 31, , ,7 84 Helgeland 36, , ,4 96 Nordland-område 42, , ,9 122 UNN-område 36, , ,9 122 Finnmark 57, , , Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

155 Tabell 13.3 Personelldekning etter personellkategori i det psykiske helsevernet for barn og unge. Årsverk per innbyggere 0-17 år. Regionale helseforetak Regionalt helseforetak Leger Syke- og Annet Psykologer vernepleiere Barneverns- peda- goger Sosionomer helsepers. m/ høy- skoleutd Annet Annet Helse Sør-Øst 3,0 8,2 4,8 2,7 3,4 2,1 1,3 9,1 34,4 Helse Vest 2,1 5,9 3,0 1,4 1,8 0,7 0,9 3,9 19,7 Helse Midt-Norge 3,4 6,2 5,9 2,9 2,7 2,8 1,1 6,8 31,8 Helse Nord 4,2 7,9 6,7 4,3 5,1 3,4 1,4 8,3 41,4 Totalt 3,0 7,4 4,7 2,6 3,1 2,0 1,2 7,5 31,4 pers. Totalt Tabell 13.4 Personelldekning etter personellkategori i det psykiske helsevernet for voksne. Årsverk per innbyggere 18 år og eldre. Regionale helseforetak Regionalt helseforetak Leger Psykologer Syke- og vernepleiere Annet personell m/ høysk. utd. Annet Annet personell Helse Sør-Øst 3,7 3,5 16,6 4,4 5,8 9,7 43,7 Helse Vest 2,9 3,7 15,6 3,1 5,1 6,8 37,2 Helse Midt-Norge 3,4 3,8 17,2 4,1 6,0 7,6 42,1 Helse Nord 3,7 4,3 17,1 6,4 6,2 12,2 49,9 Totalt 3,5 3,7 16,5 4,3 5,7 9,1 42,8 Totalt Tabell 13.5 Personelldekning etter personellkategori i det psykiske helsevernet totalt. Årsverk per innbyggere. Regionale helseforetak Regionalt helseforetak Leger Psykologer Syke- og vernepleiere Annet personell m/ høysk. utd. helsepers. helsepersonell Annet helsepersonell Annet personell Helse Sør-Øst 3,5 4,5 14,0 5,2 4,8 9,6 41,7 Helse Vest 2,7 4,2 12,6 3,4 4,1 6,1 33,1 Helse Midt-Norge 3,4 4,4 14,6 5,1 4,9 7,5 39,8 Helse Nord 3,9 5,1 14,8 7,9 5,2 11,3 48,0 Totalt 3,4 4,5 13,9 5,1 4,7 8,7 40,2 Totalt Personellinnsats psykisk helsevern 153

156 Tabell 13.6 Legedekning i offentlig og privat praksis i det psykiske helsevernet. Årsverk per innbyggere. Regionale helseforetak Regionalt helseforetak Offentlig praksis Avtalespesialister Samlet Dekningsgrad Prosent av landsgjennomsnittet Dekningsgrad Prosent av landsgjennomsnittet Dekningsgrad Prosent av landsgjennomsnittet Helse Sør-Øst 3,7 3, ,5 0, ,2 4,0 108 Helse Vest 2,6 2,7 80 0,3 0,3 78 2,9 3,0 80 Helse Midt-Norge 3,1 3, ,1 0,1 29 3,2 3,5 94 Helse Nord 3,8 3, ,1 0,1 37 3,9 4,0 107 Totalt 3,4 3, ,4 0, ,8 3,7 100 Tabell 13.7 Psykologdekning i offentlig og privat praksis i det psykiske helsevernet. Årsverk per innbyggere. Regionale helseforetak 2010 Regionalt helseforetak Offentlig praksis Avtalespesialister Samlet Dekningsgrad Prosent av landsgjennomsnittet Dekningsgrad Prosent av landsgjennomsnittet Dekningsgrad Prosent av landsgjennomsnittet Helse Sør-Øst 4,8 4, ,0 1, ,8 5,6 104 Helse Vest 3,4 4,2 94 0,9 0, ,3 5,1 95 Helse Midt-Norge 3,9 4,4 97 0,5 0,4 51 4,4 4,8 90 Helse Nord 4,4 5, ,4 0,4 45 4,8 5,5 102 Totalt 4,3 4, ,9 0, ,2 5, Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

157 14 Døgnplasser psykisk helsevern I det psykiske helsevernet for barn og unge var det ved utgangen av døgnplasser, 3 plasser færre enn i Innen det psykiske helsevernet for voksne er det fortsatt en svak nedgang i tallet på døgnplasser. Ved utgangen av 2010 var det i alt 4326 plasser, 107 færre enn året før. Plasstallet reduseres mest i Helse Nord, i Helse Midt-Norge er plasstallet stabilt Nasjonale utviklingstrekk Forskjellene i døgnplassdekning mellom regionene er fortsatt betydelige. Helse Nord har fortsatt høyeste dekningsgrad med 4,2 døgnplasser per innbyggere under 18 år. Laveste dekning finner vi fortsatt i Helse Vest, med 2,3 døgnplasser per innbyggere for denne aldersgruppen. Tall for helseforetaksområdene viser stor spennvidde i døgnplassdekningen, fra 70 prosent under landsgjennomsnittet for Sørlandet til 155 prosent over landsgjennomsnittet for Helgeland. Også innen det psykiske helsevernet for voksne er det betydelige forskjeller i dekningsgrad, sett i forhold til antall innbyggere 18 år og eldre. Mens Helseregion Midt-Norge har en dekningsgrad syv prosent under landsgjennomsnittet, har Helseregion Nord en dekningsgrad ti prosent over. Finnmark har en dekningsgrad 26 prosent over landsgjennomsnittet, mens Nord-Trøndelag har en dekningsgrad 29 prosent under Datagrunnlag og definisjoner I dette kapitlet presenteres en oversikt over døgnplasser i psykisk helsevern for 2009 og 2010 for henholdsvis barn og unge, for voksne og totalt. Beregningene som er gjort tar utgangspunkt i antall døgnplasser ved utgangen av året. For definisjoner og omtale av datagrunnlag, samt grunnlagsdata henvises det til Helsedirektoratets nettsider Tabell 14.1 viser plasstall for 2009 og 2010, fordelt etter regionale og lokale helseforetak. Tabell 14.2 viser dekningsgrad i 2010 for helseregioner og foretaksområder, sett i forhold til antall innbyggere i målgruppen (0-17 år, 18 år og eldre og totalt). I tabellen er døgnplassene fordelt etter pasientens bosted. Dette innebærer at døgnplassene ved hver institusjon i det psykiske helsevernet for barn og unge fordeles med utgangspunkt i hvor stor andel av døgnog dagpasientene som var hjemmehørende i hver helseregion og i hvert helseforetaksområde. For institusjonene i det psykiske helsevernet for voksne fordeles plassene tilsvarende ut fra antall oppholdsdøgn 1. 1 Ved hver av døgninstitusjonene for voksne ble antall døgnplasser fordelt ut fra hvor stor andel av oppholdsdøgnene som ble benyttet av innbyggere i de ulike helseregionene og helseforetaksområdene. Ved institusjoner for barn og unge ble døgnplasseneplassene tilsvarende fordelt ut fra andel døgn- og dagpasienter hjemmehørende i de enkelte helseregionene og helseforetaksområdene. Opplysninger om oppholdsdøgn, antall pasienter og pasientenes bosted ble hentet fra pasientdata fra NPR. For nærmere omtale, se Helsedirektoratets nettsider. Her finner en oversikt over helseforetaksområder med tilhørende opptaksområder og en grundigere redegjørelse for hvordan indikatorer for ressursinnsats og forbruk er beregnet. Døgnplasser psykisk helsevern 155

158 14.3 Tabeller Tabell14.1 Døgnplasser i det psykiske helsevernet for barn og unge, for voksne og totalt. Helseforetak Døgnplasser PHBU Døgnplasser PHV Døgnplasser totalt Helseforetak Pst endr Pst endr Pst endr Helse Sør-Øst RHF , , ,7 Helse Vest RHF , , ,6 Helse Midt-Norge RHF , ,5 Helse Nord RHF , ,4 Totalt , , ,3 Sykehuset Østfold HF , ,1 Akershus universitetssykehus HF , ,9 Oslo universitetssykehus HF , , ,2 Sykehuset Innlandet HF , , ,8 Vestre Viken HF , , ,5 Psykiatrien i Vestfold HF , ,0 Sykehuset i Telemark HF , ,8 Sørlandet sykehus , ,4 Direkte under Helse Sør-Øst RHF , , ,3 Helse Stavanger HF , ,7 Helse Fonna HF , ,5 Helse Bergen HF , ,0 Helse Førde HF , , ,5 Direkte under Helse Vest RHF , ,0 Helse Sunnmøre HF , ,0 Helse Nordmøre og Romsdal HF , ,0 St Olavs Hospital HF , ,0 Helse Nord-Trøndelag HF , ,9 Direkte under Helse Midt-Norge RHF Helgelandssykehuset HF , ,0 Nordlandssykehuset HF , ,3 Universitetssykehuset i Nord-Norge HF , ,0 Helse Finnmark HF , ,5 Direkte under Helse Nord RHF , ,0 156 Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

159 Tabell 14.2 Døgnplasser i det psykiske helsevernet for barn og unge, for voksne og totalt. Plasser per innbyggere i målgruppen. Døgnplasser fordelt etter pasientenes bosted Bostedsområde Døgnplasser PHBU Døgnplasser PHV Døgnplasser totalt Plasser per innb år Prosent av landsgjennomsnittet Plasser per innb. 18 år og eldre Prosent av landsgjennomsnittet Plasser per innb. Prosent av landsgjennomsnittet Helse Sør-Øst 3, ,3 99 9,5 100 Helse Vest 2, , ,3 99 Helse Midt-Norge 2, ,6 93 8,8 93 Helse Nord 4, , ,7 113 Totalt 2, , ,5 100 Østfold 5, ,7 94 9,5 101 Ahus-område 5, , ,1 106 OUS-område 2, , ,0 105 Lovisenberg-område 3, , ,3 130 Diakonhjemmets område 2, , ,8 103 Innlandets område 3, , ,8 104 Vestre-Viken-område 2, ,4 92 8,5 90 Vestfold -området 2,0 67 9,0 79 7,5 79 Telemark 2, , ,6 112 Sørlandet 0, ,9 96 8,5 90 Stavanger-område 2, , ,4 110 Fonna-området 3, ,0 97 9,1 96 Bergen-området 1, ,9 96 8,8 93 Sogn og Fjordane 2,8 95 9,9 87 8,2 87 Sunnmøre 1, , ,4 99 Nord-Møre og Romsdal 2,8 94 9,6 84 8,1 85 St. Olavs-område 2, , ,7 103 Nord-Trøndelag 2, ,1 71 6,9 73 Helgeland 7, , ,3 120 Nordland-område 5, , ,9 115 UNN-område 2, , ,6 102 Finnmark 4, , ,2 129 Døgnplasser psykisk helsevern 157

160 15 Bruk av tjenester i det psykiske helsevernet I 2010 mottok rundt mennesker, eller nær 4,7 prosent av befolkningen, behandling i det psykiske helsevernet. Ca ble behandlet i det psykiske helsevernet for barn og unge, og ca i det psykiske helsevernet for voksne. Det er fortsatt vekst i antall polikliniske tiltak for barn og unge (7,7 prosent), polikliniske konsultasjoner for voksne (6,3 prosent) og utskrivninger i døgninstitusjoner for voksne (3,5 prosent). Antall oppholdsdøgn går imidlertid ned (-1,6 prosent). Det er fortsatt store forskjeller både mellom og innad i helseregionene Nasjonale utviklingstrekk I 2010 mottok om lag pasienter behandling i det psykiske helsevernet for barn og unge, en vekst på nær 4 prosent fra året før. Dette tilsvarer en dekningsgrad på 4,8 prosent for barn og unge under 18 år. Dekningsgraden varierer fra 1,1 prosent blant de yngste (0-5 år) til 7,2 prosent blant de eldste (13-17 år). Det ble på nasjonalt nivå utført 8136 polikliniske tiltak per innbyggere i alderen 0-17 år i Pasienter bosatt i helseregion Nord mottok nesten dobbelt så mange tiltak ( per innbygger) som pasienter bosatt helseregion Vest (5 814 tiltak per innbygger). Omfanget av polikliniske tiltak økte med 7,7 prosent fra 2009 til 2010, men deler av denne veksten kan trolig tilskrives endring i registreringspraksis. 2,3 prosent av de direkte polikliniske tiltakene og 1,7 prosent av samtlige polikliniske tiltak i det psykiske helsevernet for barn og unge ble utført hjemme hos pasienten. I det psykiske helsevernet for voksne var det i 2010 registrert i alt pasienter, en økning på 6 prosent fra året før. Enkelte avtalespesialister er fritatt for innrapportering av pasientdata. Justert for dette var det samlede pasienttallet ca , og veksten ca 5 prosent. Dette tilsvarer 4,6 prosent av befolkningen 18 år og eldre. Veksten har særlig kommet ved poliklinikkene. Nær pasienter ble behandlet ved innleggelse i døgnavdeling, om lag samme antall som året før. Også hos avtalespesialistene er pasienttallet stabilt. Langt flere mottar behandling hos avtalespesialister i Helse Sør-Øst og i Helse Vest enn i Helse Midt-Norge og i Helse Nord. Dette kompenseres delvis ved bedre dekning i offentlige poliklinikker. Ellers viser utviklingen samme tendens som tidligere år: Den polikliniske aktiviteten økte med 6,3 prosent, mens antall utskrivninger fra døgnopphold økte med 3,5 prosent. Antall oppholdsdøgn reduseres likevel med 1,6 prosent. Det er fortsatt store forskjeller i behandlingsratene mellom helseregioner og foretaksområder. 158 Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

161 15.2 Datagrunnlag og definisjoner Tallene som presenteres i dette kapitlet bygger på pasientdata innsamlet av NPR. Pasientdata for barn og unge mangler data fra én institusjon i Ungdomspsykiatrisk seksjon Veum har rapportert data under det psykiske helsevernet for voksne, og er derfor ikke med i datagrunnlaget for 2009 og For en institusjon er det mangelfull rapportering av aktivitet for 2010, BUP Vest (Mentalhygienisk rådgivningskontor). For denne institusjonen har vi benyttet 2009-data som estimat. Disse korrigeringene gjør at antall polikliniske tiltak for barn og unge ikke er identisk med omfang av tiltak presentert av NPR 1. Ungdomspsykiatrisk enhet Ålesund ved Sunnmøre HF og Ungdomspsykiatrisk avdeling (UPH) Førde ved Førde HF, har ikke rapportert data for For disse institusjonene har vi benyttet data fra 2010 som estimat for Det betyr at 2009-tall presentert i denne rapporten avviker fra tidligere statistikk for Det er andre gang man i Samdata presenterer pasienttall for barn og unge basert på krypterte fødselsnummer. Det er tilnærmet komplett rapportering av fødselsnummer for de to siste år (99,1 prosent i 2009 og 97,5 prosent i 2010). Tidligere beregnet man antall pasienter basert på pasientens løpenummer innenfor hver institusjon. Dette gjorde at man ikke kunne identifisere pasienter som hadde fått behandling ved flere institusjoner. Disse pasientene fremstod i statistikken som flere pasienter. Tallet på behandlede pasienter har derfor tidligere vært noe overestimert. I årets rapport presenteres tall for antall pasienter behandlet i det psykiske helsevernet for voksne. Tilsvarende tall for 2009 har tidligere blitt publisert i en egen rapport 3. Tallene er som for barn og unge beregnet ut fra et kryptert pasientnummer. For 2010 er andel opphold med kryptert pasientnummer nær komplett (99,3 prosent), mot 95,2 prosent året før. Antall pasienter i offentlig behandling kan dermed beregnes med stor nøyaktighet. Enkelte avtalespesialister er fritatt for innrapportering av pasientdata. Data omfatter i følge NPR 86 prosent av virksomheten. Totaltallene (inkl offentlig virksomhet) vil tilsvarende være underrapportert med ca 4 prosent. Tallene er brutt ned på ulike behandlingsformer (døgnbehandling, offentlige poliklinikker, avtalespesialister). I tillegg til behandlingsformene som presenteres her, ble det behandlet dagpasienter. Disse inngår i totaltallet. Ettersom samme pasient kan motta flere typer behandling, vil sum pasienter innen de ulike behandlingsformene overstige pasienttallet totalt. Tall for pasienter og behandlingsaktivitet er basert på data fra NPR. For en mindre institusjon mangler pasientdata for I tillegg er data for tre poliklinikker åpenbart mangelfulle. Vi har her benyttet pasientdata for 2009, korrigert for aktivitetsvolum i 2010, slik dette har vært innrapportert til SSB. For nærmere omtale av datagrunnlaget, se Helsedirektoratets nettsider: 1 Helsedirektoratet (2011): Aktivitetsdata for psykisk helsevern for barn og unge Rapport IS Helsedirektoratet (2010): Samdata spesialisthelsetjenesten Rapport IS Helsedirektoratet (2011): Pasienter i det psykiske helsevernet Rapport IS Rapporten kan lastes ned fra direktoratets hjemmeside: Bruk av tjenester i det psykiske helsevernet 159

162 15.3 Bruk av spesialisthelsetjenesten i det psykiske helsevernet Tabell 15.1 Antall pasienter i det psykiske helsevernet for barn og unge. Bostedsregion og prosent endring fra Bostedsregion Polikliniske pasienter Døgnpasienter Dagpasienter Totalt 2010 Prosent endring fra Prosent endring fra Prosent endring fra Prosent endring fra 2009 Helse Sør-Øst , , , ,2 Helse Vest , , , ,7 Helse Midt-Norge , ,8 9 50, ,6 Helse Nord , ,4 23 4, ,4 Totalt , , , ,7 Totalt ) I totaltall inngår 42 pasienter som mangler opplysninger om bostedsregion 2) Tall for 2009 er korrigert i forhold til tall som ble presentert i Samdata Spesialisthelsetjenesten Tabell 15.2 Pasienter i det psykiske helsevernet for barn og unge per 100 innbyggere (i prosent av befolkningen) under 18 år. Bostedsregion Bostedsregion Polikliniske pasienter Døgnpasienter Dagpasienter Totalt Pasienter per 100 innb 0-17 år Pst av landsgj.- snitt Pasienter per 100 innb 0-17 år Pst av landsgj. snitt Pasienter per 100 innb 0-17 år Pst av landsgj. snitt Pasienter per 100 innb 0-17 år Pst av landsgj. snitt Helse Sør-Øst 4, ,1 72 0, ,9 102 Helse Vest 4,1 84 0, ,0 67 4,1 84 Helse Midt-Norge 4,3 89 0, ,0 13 4,3 89 Helse Nord 6, , ,0 51 6,9 142 Totalt 4, , , ,8 100 Tabell 15.3 Pasienter i det psykiske helsevernet for barn og unge per 100 innbyggere (i prosent av befolkningen) under 18 år. Aldersgrupper og bostedsregion Bostedsregion Aldersgrupper 0-5 år 6-12 år år Totalt Pst av landsgj.snitt Helse Sør-Øst 1,3 5,1 7,3 4,9 102 Helse Vest 0,9 4,4 6,1 4,1 84 Helse Midt-Norge 0,8 4,5 6,7 4,3 89 Helse Nord 1,2 6,9 10,1 6,9 142 Totalt 1,1 5,0 7,2 4, Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

163 Tabell 15.4 Pasienter i det psykiske helsevernet for barn og unge per 100 innbyggere (i prosent av befolkningen) under 18 år. Bostedsområde Bostedsområde: Pasienter 0-17 år Pst av landsgj.snitt Helse Sør-Øst 4,9 102 Helse Vest 4,1 84 Helse Midt-Norge 4,3 89 Helse Nord 6,9 142 Totalt 4,8 100 Østfold 4,7 98 Ahus-område 3,8 79 OUS-område 4,4 91 Lovisenberg-område 4,3 88 Diakonhjemmets område 4,3 90 Innlandets område 5,8 120 Vestre-Viken-område 5,0 103 Vestfold HF-området 5,5 113 Telemark 6,0 123 Sørlandet 5,4 112 Stavanger-område 3,4 71 Fonna-området 4,6 94 Bergen-området 4,1 85 Sogn og Fjordane 5,3 109 Sunnmøre 3,5 73 Nord-Møre og Romsdal 5,0 103 St, Olavs-område 4,4 90 Nord-Trøndelag 4,5 93 Helgeland 5,7 118 Nordland-område 8,2 170 UNN-område 6,1 126 Finnmark 7,6 157 Bruk av tjenester i det psykiske helsevernet 161

164 Tabell 15.5 Polikliniske tiltak i det psykiske helsevernet for barn og unge, antall og per innbyggere under 18 år. Bostedsregion og prosent endring fra Polikliniske tiltak Bostedsregion Antall direkte tiltak - utredning 2010 Antall direkte tiltak - behandling 2010 Antall direkte tiltak totalt 2010 Antall indirekte tiltak 2010 Totalt antall tiltak 2010 Pst, endring totale tiltak Totale tiltak per 1000 innb 2010 Pst av lands-gj.- snitt Helse Sør-Øst , Helse Vest , Helse Midt-Norge , Helse Nord , Totalt , ) I totaltall inngår 365 polikliniske tiltak som mangler opplysninger om bostedsregion Tabell 15.6 Polikliniske tiltak i det psykiske helsevernet for barn og unge. Prosentandel etter sted for aktivitet. Bostedsregion Bostedsregion Sør-Øst Vest Midt-Norge Nord Totalt Sted for aktivitet Prosentandel direkte tiltak Prosentandel totale tiltak Prosentandel direkte tiltak Prosentandel totale tiltak Prosentandel direkte tiltak Prosentandel totale tiltak Prosentandel direkte tiltak Prosentandel totale tiltak Prosentandel direkte tiltak Prosentandel totale tiltak På egen institusjon 59,2 51,5 61,1 52,7 68,2 58,6 63,1 59,1 61,1 53,5 Hos ekstern instans 6,2 6,6 6,6 7,9 5,3 6,4 6,9 7,0 6,2 6,8 Telemedisinsk behandling (der behandlende lege er/ der pasienten er) 30,2 38,6 28,6 36,3 23,0 32,1 25,3 30,2 28,5 36,4 Hjemme hos pasienten 2,5 1,8 2,4 2,0 1,6 1,2 2,0 1,3 2,3 1,7 Annen ambulant virksomhet 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Annet sted 1,9 1,6 1,2 1,2 1,9 1,7 2,8 2,4 1,9 1,6 Totalt N ) I totaltall inngår 418 polikliniske tiltak som mangler opplysninger om bostedsregion 162 Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

165 Tabell 15.7 Antall pasienter i det psykiske helsevernet for voksne. Bostedsregion 2010 Bostedsregion Døgnpasienter Polikl. pasienter Pasienter i off. virksomhet totalt 2 Avtalespesialister 1 Psykologer Psykiatere Pasienter totalt Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Landet Herav ukjent bosted Landet Prosent endring Prosent endr ) I følge NPR omfatter data fra avtalespesialistene ca 82 prosent av virksomheten i 2009 og 86 prosent av virksomheten i Dette tilsvarer et frafall på ca 5 prosent av det totale pasienttallet i 2009, 4 prosent i Justert for bedret rapportering har pasienttallet hos avtalespesialistene holdt seg stabilt, mens det samlede pasienttallet har økt med ca 5 prosent. 2) Inklusive ca dagpasienter Bruk av tjenester i det psykiske helsevernet 163

166 Tabell 15.8 Pasienter i det psykiske helsevernet for voksne. Rater per innbyggere 18 år og eldre. Bostedsområde 2010 Bostedsområde Døgnpasienter Polikliniske pasienter Pasienter i off. virksomhet totalt Avtalespesialister 1 Psykologer Psykiatere Pasienter totalt 1 Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Landet Østfold Ahus-område OUS-område Lovisenberg-område Diakonhjemmets område Innlandets område Vestre-Viken-område Vestfold HF-området Telemark Sørlandet Stavanger-område Fonna-området Bergen-området Sogn og Fjordane Sunnmøre Nord-Møre og Romsdal St, Olavs-område Nord-Trøndelag Helgeland Nordland-område UNN-område Finnmark ) I følge NPR omfatter data fra avtalespesialistene ca 86 prosent av virksomheten. Dette tilsvarer et frafall på ca 4 prosent av det totale pasienttallet. 164 Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

167 Tabell 15.9 Døgnopphold, utskrivninger, oppholdsdøgn og polikliniske konsultasjoner i det psykiske helsevernet for voksne. Bostedsregion Bostedsregion Døgnopphold Utskrivninger Døgn Konsultasjoner 2010 Pst. endr Pst. endr Pst. endr Pst. endr Helse Sør-Øst , , , ,6 Helse Vest , , , ,5 Helse Midt-Norge , , , ,0 Helse Nord , , , ,0 Landet , , , ,3 Landet Bruk av tjenester i det psykiske helsevernet 165

168 Tabell Døgnopphold, utskrivninger, oppholdsdøgn og polikliniske konsultasjoner i det psykiske helsevernet for voksne. Per innbyggere 18 år og eldre. Bostedsområde Bostedsområde Døgnopphold Utskrivninger Døgn Konsultasjoner Per innb. 18 år og eldre Pst av lands-gj. snitt Per innb. 18 år og eldre Pst av lands-gj. snitt Per innb. 18 år og eldre Pst av lands-gj. snitt Per innb. 18 år og eldre Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Landet Pst av lands-gj. snitt Østfold Ahus-område OUS-område Lovisenberg-område Diakonhjemmets område Innlandets område Vestre-Viken-område Vestfold HF-området Telemark Sørlandet Stavanger-område Fonna-området Bergen-området Sogn og Fjordane Sunnmøre Nord-Møre og Romsdal St. Olavs-område Nord-Trøndelag Helgeland Nordland-område UNN-område Finnmark Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

169 4Tverrfaglig spesialisert rusbehandling

170 16 Kostnader til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) hadde i 2010 totale driftskostnader på 2,8 mrd kroner. Det var en realvekst i kostnadene på 6,2 prosent fra Med unntak av Helse Nord, som reduserte sine kostnader med 8,2 prosent, økte de øvrige regionene sine kostnader. Helse Vest hadde en kostnadsvekst på 1,2 prosent og Helse Sør- Øst hadde en vekst på 8,0 prosent. Helse Midt-Norge hadde den største veksten med 13,4 prosent. Det er store regionale variasjoner i kostnad per innbygger. I Helse Sør-Øst var kostnad per innbygger 818 kroner i 2010, det er 10 prosent over landsgjennomsnittet. Helse Midt-Norge hadde laveste kostnad per innbygger med 544 kroner, det er 27 prosent under gjennomsnittet for landet samlet Nasjonale utviklingstrekk Gjennomsnittlig kostnad per innbygger til TSB var i kroner. Justert for befolkningsvekst og prisstigning utgjorde kostnadsveksten 4,6 prosent fra 2009 til Det er variasjoner mellom regionenes nivå på kostnad per innbygger. Helse Sør-Øst hadde de høyeste kostnadene med 818 kroner per innbygger, og lå 10 prosent over landsgjennomsnittet. Helse Midt-Norge hadde de laveste kostnadene med 544 kroner per innbygger, og var 27 prosent under landsgjennomsnittet. Det er i 2010 fortsatt relativt store variasjoner i nivå på kostnad per innbygger mellom regionene. Poliklinisk virksomhet i TSB hadde en estimert median enhetskostnad på 2128 kroner per konsultasjon i Samme år var median kostnad for et døgn på rusinstitusjon i spesialisthelsetjenesten beregnet til 2600 kroner Regionale utviklingstrekk Helse Sør-Øst hadde mill kroner i driftskostnader til TSB i Det var en realøkning på 8,0 prosent fra 2009, mot 5,5 1 prosent på landsnivå. Kostnad per innbygger var på 818 kroner i Dette var den høyeste kostnaden per innbygger i landet, 10 prosent over landsgjennomsnittet. 1 Realøkningen i totale driftskostnader til TSB for regionene samlet avviker fra totale driftskostnader på nasjonalt nivå i tabell 16.1 Avviket er grunnet ubalanse i gjestepasientoppgjør. I avsnitt 16.3 samt i definisjonsvedlegg på nettsiden er gjestepasientoppgjør nærmere definert. 168 Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

171 Helse Vest anvendte 525 mill kroner til TSB i Det utgjorde en realøkning på 1,2 prosent fra 2009, mot 5,5 prosent på landsnivå. Kostnad per innbygger for regionen var på 673 kroner i 2010, dette var 9 prosent under landsgjennomsnittet. Avviket til landsgjennomsnittet i kostnad per innbygger har i 2010 økt sammenlignet med Helse Midt-Norge hadde 286 mill kroner i kostnader til TSB i Det innebar en realøkning på 13,4 prosent fra 2009, den største økningen i landet. Til tross for denne økningen hadde Helse Midt-Norge fortsatt lavest gjennomsnittlig kostnad per innbygger pålydende 544 kroner. Dette var 27 prosent under landsnivå. Regionen er i 2010 nærmere landsgjennomsnittet i kostnad per innbygger sammenlignet med Helse Nord hadde 260 mill kroner i kostnader til TSB i Det utgjorde en realnedgang fra 2009 på 8,2 prosent, mot en økning på 5,5 prosent på landsnivå. Helse Nord var den eneste regionen som reduserte sine kostnader i perioden. Kostnad per innbygger var i 2010 på 717 kroner, 3 prosent under landsnivå. Regionen har gått fra å ligge over landsgjennomsnittet i kostnad per innbygger i 2009, til å ligge under landsnivået i Datagrunnlag og definisjoner Kostnader og finansiering presentert i dette kapitlet er basert på regnskapene som helseforetakene og private institusjoner innrapporterer til Statistisk Sentralbyrå (SSB). Data er levert av SSB og tilrettelagt og kvalitetssikret i samarbeid mellom SSB og Helsedirektoratet. I fremstillingen presenteres tall i løpende kroner både for 2009 og Som beskrevet i kapittel 2, er arbeidsgiveravgift og pensjonskostnader holdt utenfor kostnadstallene. Kapitalkostnader er også holdt utenfor kostnadstallene. Ved beregning av endring fra 2009 benyttes SSBs deflator for prisvekst i konsum av helsestell, sosial trygd og velferdstjenester i statsforvaltningen. Fra 2009 til 2010 var denne på 1,8 prosent. Alle regionale tall er korrigert for gjestepasientoppgjør. Det er noe ubalanse i gjestepasientoppgjøret på nasjonalt nivå. Dette kan i stor grad forklares ved at helseforetak og private institusjoner i noen grad kostnads- og inntektsfører kjøp og salg av helsetjenester under forskjellige funksjoner. Dette gjelder spesielt funksjoner for psykisk helsevern og funksjon for tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Beregning av enhetskostnader i poliklinisk virksomhet og for døgnopphold er gjennomført med et utvalg på 23 rapporteringsenheter. I dette utvalget har fire enheter kun poliklinisk virksomhet og 19 enheter har kun døgnopphold. For hver enhet fordeles driftskostnadene på henholdsvis antall polikliniske konsultasjoner og antall oppholdsdøgn. Grunnlagstall og en nærmere beskrivelse av kostnadsdefinisjonene som legges til grunn presenteres på nettsiden Kostnader til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk 169

172 16.4 Kostnader nasjonale og regionale tall Tabell 16.1 Totale driftskostnader til tverrfaglig spesialisert rusbehandling, og kostnader per innbygger i 2009 og Løpende priser. Millioner kroner Prosentvis realvekst 1 Totale driftskostnader ,2 Totale driftskostnader per innbygger over 18 år (Kroner) ,6 1) Monetære størrelser fra 2009 er justert for 1,8 prosent prisstigning ved beregning av endringstall. Tabell 16.2 Totale driftskostnader til TSB per helseregion i 2009 og Korrigert for gjestepasientoppgjør. Løpende priser. Millioner kroner. Bostedsområde Prosentvis realvekst 1 Helse Sør-Øst ,0 Helse Vest ,2 Helse Midt-Norge ,4 Helse Nord ,2 Regionene samlet ,5 1) Monetære størrelser fra 2009 er justert for 1,8 prosent prisstigning ved beregning av endringstall. 2) Grunnet ubalanse i gjestepasientoppgjør avviker totale driftskostnader på nasjonalt nivå noe fra totale driftskostnader på regionalt nivå. I avsnitt 16.3 samt i definisjonsvedlegg på nettsiden er gjestepasientoppgjør nærmere omtalt. Tabell 16.3 Totale driftskostnader korrigert for gjestepasientoppgjør. Kostnad per innbygger til TSB i 2009 og Prosentavvik fra gjennomsnittet. Løpende priser. Kroner. Bostedsområde 2009 Prosentavvik fra landsgjennomsnittet 2010 Prosentavvik fra landsgjennomsnittet Prosent realendring 1 Helse Sør-Øst ,3 Helse Vest ,6 Helse Midt-Norge ,0 Helse Nord ,1 Regionene samlet ,9 1) Monetære størrelser fra 2009 er justert for 1,8 prosent prisstigning ved beregning av endringstall. 2) Grunnet ubalanse i gjestepasientoppgjør avviker totale driftskostnader på nasjonalt nivå noe fra totale driftskostnader på regionalt nivå. I avsnitt 16.3 samt i definisjonsvedlegg på nettsiden er gjestepasientoppgjør nærmere omtalt. 170 Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

173 16.5 Enhetskostnader Tabell 16.4 Estimerte enhetskostnader for polikliniske konsultasjoner og oppholdsdøgn Kroner. Beregning av enhetskostnader Kostnad per poliklinisk konsultasjon Kostnad per oppholdsdøgn Median enhetskostnad Laveste enhetskostnad Høyeste enhetskostnad Antall enheter 4 19 Kostnader til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk 171

174 17 Personell og døgnplasser Kapasiteten innen rusbehandlingen har økt fra 2009 til 2010 både i form av flere døgnplasser og flere årsverk. Andel årsverk knyttet til personell med helse- og sosialfaglig utdanning og særlig spesialisering innen psykisk helsearbeid eller rusproblematikk øker i alle regionene. Det var 1724 døgnplasser innen TSB ved utgangen året og døgnplasskapasiteten har økt med 23 plasser siden i fjor. Andel private døgnplasser ligger på 60 prosent Nasjonale utviklingstrekk I 2010 ble det i TSB utført i overkant av årsverk. 70 prosent av personellet hadde helseog sosialfaglig utdanning og 27 prosent av årsverkene hadde spesialisering i psykiatri eller videreutdanning i psykisk helsearbeid/rusproblematikk. Økningen i antall årsverk var samlet sett på 3 prosent og alle regionene, unntatt Helse Sør- Øst, hadde flere årsverk i TSB i 2010 sammenlignet med året før. Reduksjonen i Helse Sør- Øst var ved de private rustiltakene regionen har avtale med. Alle regionene har en økning i antall årsverk innen det offentlige tilbudet som er større enn økningen i det private. Økningen i antall årsverk er knyttet til de helsefaglige profesjoner eller sosialfaglig (sosionom/barnevernspedagog) personell, mens antall årsverk utført av personell med annen helse- og sosialfaglig utdanning er redusert. I 2010 var det 2,4 helsefaglige årsverk per sosialfaglig årsverk og alle regionene har styrket det helsefaglig mer enn det sosialfaglige siden Samlet sett var det døgnplasser knyttet til det offentlige tilbudet og de avtalefestede (driftsavtale/rammeavtale) døgnplasser ved private rustiltak i Dette tilsvarte en økning på 11 døgnplasser i offentlige institusjoner og 12 døgnplasser i private rustiltak fra I alt 60 prosent av døgnplasskapasiteten var også i 2010 knyttet til inngåtte avtaler med private enheter, men innslaget av private er redusert både i Helse Nord og i Helse Vest. Økningen i døgnplasser har bedret dekningsraten for både Helse Vest, Midt-Norge og Nord, men Vest ligger stadig lavere enn de øvrige tre regionene Regionale utviklingstrekk Helse Sør-Øst har hatt en nedgang i antall årsverk ved de private rustiltakene foretaket har avtale med. Avtalene utløper medio 2011 ved de aller fleste rustiltakene tilknyttet regionen. Regionen har den høyeste dekningsraten på helse- og sosialfaglig personell. Særlig høyt ligger regionen mhp. legedekningen, men også når det gjelder psykologer og sykepleiere/ vernepleiere var det en høy dekningsrate i denne regionen. De offentlige enheten i regionene har om lag 3.3 helsefaglige årsverk for hvert sosialfaglige årsverk og en tredjedel av årsverkene er knyttet til personell med spesialisering i psykiatri, psykisk helsearbeid eller rusproblematikk. 172 Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

175 Helse Vest har økt den offentlige kapasiteten både i form av flere døgnplasser og flere årsverk. Regionen har en høy andel helse- og sosialfaglig personell i behandlingsapparatet og ligger på landsgjennomsnittet når det gjelder antall helseårsverk per sosialfaglig årsverk (2.5). Årsaken ligger i den høye andelen helsefaglige årsverk ved de private rustiltakene i regionen. Regionen har en dekningsrate av psykologårsverk som ligger over landsgjennomsnittet. Helse Midt-Norge har hatt en økning i antall årsverk og døgnplasser. Det er helsefaglige årsverk regionen har rekruttert og dekningsraten for leger ligger nå på landsgjennomsnittet. Videre er det høye ratenivået for sosialfaglig personell opprettholdt og det er fremdeles en mer lik fordeling mellom helsefaglige og sosialfaglige årsverk i Midt-Norge sammenlignet med de øvrige regionene. Helse Nord har hatt en økning i årsverk både ved offentlige og private rustiltak. Helsefaglige årsverk har økt noe, men regionen har lav dekningsrate både for helsefaglige og sosialfaglige årsverk. Andel årsverk med helse- og sosialfaglig utdanning har økt med 3,4 prosentpoeng, men det er fremdeles ikke flere enn knapt 60 prosent av årsverkene som har slik utdanning. Det kan tyde på at det fremdeles er vanskelig å få rekruttert arbeidskraft med relevant kompetanse til rusbehandlingstilbudet i region Nord Datagrunnlag Årsverk fra register Årsverk er hentet fra registerbasert personellstatistikk fra SSB og er basert på bedriftenes innrapportering av avtalte arbeidsforhold en uke i november i Heltid er satt til arbeidstid mellom 32 og 40 timer per uke og tar høyde for at noen grupper (turnus) kan ha mindre enn 37.5 timers arbeidsuke. Legemeldte sykefravær inngår ikke i disse tallene. Det gjør heller ikke innleid personell som per dags dato ikke kan identifiseres i og med at det er ansettelsessted og ikke arbeidsstedet som er tilgjengelig registerinformasjon for disse årsverkene. Registerbasert personellstatistikk er avhengig av at institusjonene skiller ut og innrapporterer rusenhetene til Enhetsregistret og melder inn de aktuelle ansettelsesforholdene i form av avtalt arbeidstid til Arbeidstakerregistret. SSB har koblet disse opplysningene mot utdanningsregisteret og det gir oss opplysningene om formell utdanning knyttet til årsverkene. På denne måten kan vi her beskrive fagkompetansen som ligger i det aktuelle tverrsnitt av personellet i TSB dette året. På grunn av at ikke alle rusenheter gjenfinnes i personellstatistikken har vi gjennomgått datagrunnlaget og supplert med de enheter som manglet så langt vi har kunnet avdekke. Årsaker til at enhetene mangler kan være at rusenhetene ikke er skilt ut med eget organisasjonsnummer i Enhetsregisteret, enheten er opprettet men mangler innrapporterte arbeidsforhold eller at enheten er avviklet som sådan i løpet av det siste året og omorganisert med påfølgende samrapportering med annen enhet. Eksempel på sistnevnte årsak er overføring av LAR-funksjonen til DPS-ene ved Sykehuset i Telemark. For å få årsverkstall for LAR i Telemark måtte disse innhentes særskilt ved bruk av skjema, og trekkes ut fra de registerbaserte personelltallene ved DPS-ene. For å komplettere personellstatistikk basert på register har vi altså supplert med skjemabaserte personellopplysninger. Dette gjelder Alna DPS ruspoliklinikken, LAR Sykehuset Telemark, Karmøy DPS Rusbehandling, Psykiatrisk klinikk Rusbehandling Tronvik og ARP Levanger/Namsos sykehus. Personell og døgnplasser 173

176 Fellespersonell ved regionale og lokale helseforetak er fordelt på den enkelte institusjon ut fra årsverk ved institusjonen. Videre er årsverkene fordelt ut på regionene. Årsverk ved de offentlige enhetene er fordelt etter tilknytningsregion. Årsverk ved de private enhetene er fordelt ut på regionene ut fra regionens andel av avtaleplassene ved enheten. For rustiltakene uten avtale er årsverkene fordelt ut fra andel oppholdsdøgn fordelt etter pasientenes bostedsregion. Enkelte private rustiltak benyttes av kommunene og andre utenfor spesialisthelsetjenesten. Dette er ikke tatt hensyn til og det betyr at årsverkene er noe overestimert. Ad hoc kapasiteten ved de private rustiltakene er imidlertid redusert de senere årene og dette er sannsynligvis ikke en stor feilkilde. Poliklinisk personell Registerbasert personellstatistikk gir ikke en fullstendig oversikt over årsverkene som er knyttet til poliklinisk virksomhet. Årsaken til dette er at denne virksomheten i mange tilfeller ikke er en egen rapporteringsenhet i registrene som personellstatistikken er hentet fra. Poliklinisk personell i TSB og psykisk helsevern er derfor innhentet særskilt av Helsedirektoratet. Med informasjon om polikliniske årsverk i TSB kan volumet av poliklinisk kapasitet estimeres. For 2010 utgjør polikliniske årsverk i TSB om lag 20 prosent av alle årsverk i sektoren. Med informasjon om rusrelaterte polikliniske årsverk i psykisk helsevern kan vi også estimere hvor stor andel av de rusrelaterte årsverkene som er knyttet til denne sektoren. Denne gråsonen mellom de to sektorene kan estimeres ved å supplere årsverkene i TSB med rusrelaterte årsverk i psykisk helsevern og for 2010 utgjør gråsonen i underkant av en fjerdedel av all rusrelatert poliklinisk virksomhet. Resultatene tyder på at gråsonen er lite endret mhp. antall årsverk, men at den andelsmessig er redusert, primært på grunn av økningen i antall polikliniske årsverk innad i TSB. Døgnplasser Institusjonene rapporterer antall døgnplasser ved utgangen av året i samleoppgavene som sendes inn til SSB. Kontroll og kvalitetssikring gjøres av SSB i samarbeid med Helsedirektoratet. Formålet med døgnplassene er å synliggjøre kapasitet innen døgnbehandling i de ulike regionene og gi et bilde av dimensjoneringen av sørge for ansvaret som regionen har planlagt for sin befolkning. Vi har også valgt å inkludere kriseplasser, som ikke nødvendigvis er i daglig bruk, for å få et anslag på en maksimumskapasitet. Hvilket behandlingsvolum befolkningen i de ulike regionene faktisk har benyttet, ser vi på i kapittel 18. Innen TSB utgjør private rustiltak en betydelig andel av behandlingskapasiteten. De ideelle organisasjonene har en lang tradisjon innen behandling for rusmiddelbruk. De private enhetene utgjør 60 prosent av døgnkapasiteten. Det private behandlingstilbudet innen rusbehandling reguleres i henhold til regelverket om offentlige anskaffelser 1 og anbudskonkurranser om tjenestene gjennomføres av hvert enkelt RHF. I tillegg til driftsavtaler om et planlagt behandlingsvolum, er rammeavtaler blitt mer vanlig. Rammeavtalene inkluderer kjøp av døgnplasser ved behov, med etterskuddsvis fakturering. Rammeavtalene må dermed kunne ses på som en maksimumskapasitet i og med at det ikke ligger noen forpliktelser om bruk av alle disse plassene. Rammeavtalene sidestilles imidlertid med driftsavtalene i denne presentasjonen. Oversikt over rusbehandlingsenhetene med tilhørende døgnplasser etter driftsavtaler og\eller rammeavtaler ligger som grunnlagstabeller på Helsedirektoratets nettsider 1 FOR nr 402: Forskrift om offentlige anskaffelser 174 Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

177 17.4 Resultater Tabell 17.1 Årsverk etter utdanningsgrupper. Regionale helseforetak 2010 Regionalt helseforetak Leger Psykologer Sykepleier/ Vernepleier Barnevernsped/ sosionom Helse- og sosialfaglig personell 1 Totalt Helse Sør Øst RHF 77,0 206,8 613,1 327,9 1472,8 2086,1 Helse Vest RHF 13,2 72,2 162,4 100,2 408,7 554,7 Helse Midt-Norge RHF 15,3 30,5 122,6 115,0 316,6 425,9 Helse Nord RHF 3,7 19,9 81,5 42,8 205,8 351,8 Totalt 109,2 329,4 979,7 585,9 2403,9 3418,5 1) Helse- og sosialfaglige årsverk er definert ved årsverk knyttet til personell med helse- og sosialfaglig utdanning fra videregående opplæring, høyskole eller universitet. Tabell 17.2 Dekningsrate for personell etter utdanningsgrupper. Rater per innbyggere 18 år og eldre. Regionale helseforetak Regionalt helseforetak Leger Psykologer Sykepleier/ vernepleier Barneverns-ped./ sosionom Helse- og sosialfaglig personell 1 Helse Sør Øst RHF 3,6 9,7 28,7 15,3 68,9 97,6 Helse Vest RHF 1,7 9,2 20,8 12,8 52,4 71,1 Helse Midt-Norge RHF 2,9 5,8 23,3 21,9 60,3 81,1 Helse Nord RHF 1,0 5,5 22,5 11,8 56,7 96,9 Totalt 2,9 8,7 25,7 15,4 63,2 89,8 1) Helse- og sosialfaglige årsverk er definert ved årsverk knyttet til personell med helse- og sosialfaglig utdanning fra videregående opplæring, høyskole eller universitet. Totalt Tabell 17.3 Rater per innbyggere 18 år og eldre i prosent av landsgjennomsnittet. Regionale helseforetak Regionalt helseforetak Leger Psykologer Sykepleier/ vernepleier Barnevernsped/ sosionom Helse- og sosialfaglig personell 1 Helse Sør Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Totalt ) Helse- og sosialfaglige årsverk er definert ved årsverk knyttet til personell med helse- og sosialfaglig utdanning fra videregående opplæring, høyskole eller universitet. Totalt Personell og døgnplasser 175

178 Tabell 17.4 Nøkkeltall for personellsammensetningen. Regionale helseforetak Regionalt helseforetak Totalt antall årsverk Helse- og sosialfaglige årsverk (pst) 1 Helse/sosial ratio 2 Spesialisering phv/ videreutdanning i pha/rus (pst) 3 Helse Sør Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Totalt ) Helse- og sosialfaglige årsverk er definert ved årsverk knyttet til personell med helse- og sosialfaglig utdanning fra videregående opplæring, høyskole eller universitet. 2) Helsefaglige årsverk omfatter kun leger, psykologer, sykepleiere og vernepleiere. Sosialfaglige årsverk inkluderer her kun barnevernspedagoger og sosionomer. Ratioen er forholdstallet mellom helsefaglige og sosialfaglige årsverk. 3) Spesialisert personell er her definert ved antall årsverk med spesialisering i psykiatri og/eller videreutdanning i psykisk helsearbeid eller rusproblematikk. Andel årsverk med spesialisering er beregnet på grunnlag av alle årsverk. Tabell 17.5 Endringstall for personellsammensetning. Regionale helseforetak og Regionalt helseforetak Endring i antall årsverk fra 2009 til 2010 (pst) Endring i andel helse- og sosialfaglige årsverk (pp) 1 Helse/ sosial ratio Endring i spesialiseringsandel (phv/ videreutdanning i pha/rus (pp) 3 Helse Sør Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Totalt ) Helse- og sosialfaglige årsverk er definert ved årsverk knyttet til personell med helse- og sosialfaglig utdanning fra videregående opplæring, høyskole eller universitet. 2) Helsefaglige årsverk omfatter kun leger, psykologer, sykepleiere og vernepleiere. Sosialfaglige årsverk inkluderer her kun barnevernspedagoger og sosionomer. Ratioen er forholdstallet mellom helsefaglige og sosialfaglige årsverk. 3) Spesialisert personell er her definert ved antall årsverk med spesialisering i psykiatri og/eller videreutdanning i psykisk helsearbeid eller rusproblematikk. Andel årsverk med spesialisering er beregnet på grunnlag av alle årsverk. Tabell 17.6 Offentlige behandlingsenheter. Nøkkeltall for personellsammensetningen. Regionale helseforetak Regionalt helseforetak Totalt antall årsverk Helse- og sosialfaglige årsverk (pst) 1 Helse/sosial ratio 2 Spesialisering phv/ videreutdanning i pha/rus (pst) 3 Helse Sør Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Totalt ) Helse- og sosialfaglige årsverk er definert ved årsverk knyttet til personell med helse- og sosialfaglig utdanning fra videregående opplæring, høyskole eller universitet. 2) Helsefaglige årsverk omfatter kun leger, psykologer, sykepleiere og vernepleiere. Sosialfaglige årsverk inkluderer her kun barnevernspedagoger og sosionomer. Ratioen er forholdstallet mellom helsefaglige og sosialfaglige årsverk. 3) Spesialisert personell er her definert ved antall årsverk med spesialisering i psykiatri og/eller videreutdanning i psykisk helsearbeid eller rusproblematikk. Andel årsverk med spesialisering er beregnet på grunnlag av alle årsverk. 176 Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

179 Tabell 17.7 Private rustiltak. Nøkkeltall for personellsammensetningen. Regionale helseforetak Avtaleregion Totalt antall årsverk Helse- og sosialfaglige årsverk (pst) 1 Helse/sosial ratio 2 Spesialisering phv/ videreutdanning i pha/rus (pst) 3 Helse Sør Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Totalt ) Helse- og sosialfaglige årsverk er definert ved årsverk knyttet til personell med helse- og sosialfaglig utdanning fra videregående opplæring, høyskole eller universitet. 2) Helsefaglige årsverk omfatter kun leger, psykologer, sykepleiere og vernepleiere. Sosialfaglige årsverk inkluderer her kun barnevernspedagoger og sosionomer. Ratioen er forholdstallet mellom helsefaglige og sosialfaglige årsverk. 3) Spesialisert personell er her definert ved antall årsverk med spesialisering i psykiatri og/eller videreutdanning i psykisk helsearbeid eller rusproblematikk. Andel årsverk med spesialisering er beregnet på grunnlag av alle årsverk. Tabell 17.8 Døgnplasser innen TSB. Offentlig og privat. Regionale helseforetak og Endring Regionalt helseforetak Offentlig Privat Totalt Offentlig Privat Totalt Offentlig Privat Totalt Helse Sør Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Totalt Tabell 17.9 Døgnplasser per innb 18 år og eldre. Regionale helseforetak og Rate per innb 18+ Avvik fra landet Regionalt helseforetak Helse Sør Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Totalt Personell og døgnplasser 177

180 18 Befolkningens bruk av TSB For 2010 ble antall oppholdsdøgn innen TSB estimert til i underkant av døgn. Dette anslaget betyr at den faktisk benyttede døgnkapasitet innen rusbehandling er lite endret fra Antall innleggelser ved institusjonene i TSB i løpet av 2010 ble estimert til omlag innleggelser. Resultatene viser at det på nasjonalt nivå har vært en økning i antall innleggelser siden Poliklinisk aktivitet har fått økt oppmerksomhet i sektoren også dette året og aktivitetsvolumet ble estimert til i underkant av polikliniske konsultasjoner, noe som utgjør om lag 3 prosent økning fra året før. I alt 84 prosent av konsultasjonene ble registrert med refusjonsgivende takst. Helse Sør-Øst har også i år en økning i antall innleggelser, mens døgnvolumet er på nivå med Det polikliniske tilbudet er redusert på tross av at to nye poliklinikker er inkludert i TSB siden I Helse Vest og Midt-Norge har behandlingstilbudet økt både med hensyn på oppholdsdøgn, innleggelser og konsultasjoner, mens i Nord er døgntilbudet til befolkningen redusert samtidig med et økt poliklinisk behandlingstilbud i regionen Nasjonale utviklingstrekk I aktivitetsåret 2010 var det totale volumet av rusbehandling estimert til oppholdsdøgn og tilnærmet uendret fra året før når vi ser på nasjonalt nivå. Antall oppholdsdøgn i Helse Vest og Helse Midt-Norge økte, mens i Helse Nord ble volumet av døgnbehandling redusert i perioden Anslagsvis innleggelser fant sted ved døgninstitusjonene i Sammenlignbare tall for 2009 viste at det var en økning på tre prosent siden I regionene var utviklingen kjennetegnet ved en svak økning i antall innleggelser i Helse Sør-Øst, mens Vest og Midt-Norge trolig hadde en sterkere økning. Den polikliniske aktiviteten som ble rapportert fra enhetene i TSB utgjorde omlag konsultasjoner i Av disse hadde om lag konsultasjoner refusjonsgivende takst. Samlet registrert poliklinisk aktivitet innen TSB økte med 3 prosent fra 2009 til Veksten har vært betydelig i Helse Vest, Midt-Norge og Nord, mens det i Helse Sør Øst har vært en liten nedgang selv om to nye poliklinikker er definert inn i sektoren TSB siden Regionale utviklingstrekk Helse Sør-Øst har i de siste årene hatt en nedgang i antall oppholdsdøgn innen rusbehandling for sin befolkning, men i 2010 synes denne utviklingen å ha stoppet opp. Videre har antall innleggelser økt jevnt de siste årene, og fra var det en vekst på tre prosent. Antall polikliniske konsultasjoner er redusert siden 2009 selv om to nye enheter er inkludert. Regio- 178 Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

181 nen har de høyeste dekningsratene sammenlignet med de andre regionene. Dekningsratene etter bostedsområde viser at Østfold, Hovedstadområdet og Sørlandet er blant de områdene som ligger høyest i bruk av disse tjenestene og bidrar følgelig til regionens totale ratenivå. I hovedstadsområdet er det særlig Lovisenbergområdet som har høye dekningsrater når det gjelder rusbehandling. Omstillingsprosesser i helseforetakene i Sør-Øst kan ha bidratt både til redusert aktivitet og manglende rapportering av faktisk aktivitet og må tas inn som en usikkerhetsfaktor i forhold til anslagene for Helse Vest har hatt en liten økning i antall oppholdsdøgn siden Antall innleggelser har økt ved flere av institusjonene. Regionen er særlig i ferd med å øke rusbehandlingstilbudet innen helseforetakene i tillegg til det private tilbudet. Avtalene med de private rustiltakene ble reforhandlet via en ny anbudsrunde i Noen av de private rustiltakene fikk ikke ny avtale med Helse Vest og aktiviteten vil trolig reduseres frem mot avtalens sluttdato. Regionen har økt den polikliniske aktiviteten ved disse siden 2009 og avviket fra landsgjennomsnittet er redusert. Regionen har imidlertid gjennomgående lave dekningsrater i bostedsområdene når det gjelder døgnbehandling. Helse Midt-Norge har økt døgnbehandlingstilbudet gjennom utvidelser av eksisterende enheter som har gitt flere oppholdsdøgn og innleggelser. Samlet sett har regionen en økning i antall innleggelser ved de aller fleste institusjonene. Regionens bostedsområder har lave dekningsrater med unntak av Nordmøre og Romsdal som ligger særlig høyt når det gjelder oppholdsdøgn per innbygger. Polikliniske konsultasjoner har økt med 30 prosent og dette bidrar til å bedre dekningsraten med hensyn på poliklinisk aktivitet rettet mot ruspasientene. Helse Nord har redusert antall oppholdsdøgn betydelig, og har for 2010 en dekningsrate på landsgjennomsnittet. Nedgangen i behandlingstjenester er særlig knyttet til aktiviteten hos de private rustiltakene i regionen, som alle har rammeavtaler med Helse Nord. Antall innleggelser er samlet sett lite endret siden 2009, mens polikliniske konsultasjoner er økt med om lag 30 prosent. Bostedsområdene i regionen har lave dekningsrater med unntak av UNN-området som ligger like over landsgjennomsnittet med hensyn på oppholdsdøgn per innbygger Datagrunnlag Data fra SSB og NPR Aktivitetsstatistikken for sektoren TSB for aktivitetsåret 2010 er basert på to datakilder. Samleoppgaver (skjema 38) på institusjonsnivå innhentet av SSB og pasientdata; individopplysninger om pasientbehandlingen, som er innrapportert til NPR fra de fleste institusjonene. Institusjonsoversikten fra SSB definerer enhetene i denne sektoren basert på informasjon fra RHF-ene. Basert på denne oversikten foretas en avgrensning mellom de to sektorene i de innrapporterte pasientdata til NPR. Avgrensningsproblematikken gjelder HF-ene som har felles pasientadministrativt system for TSB og psykisk helsevern. Enhetene dette gjelder er presentert i årets utgave av Definisjonsvedlegg for pasientdata - psykisk helsevern for voksne som finnes på Mens samleoppgaver fra SSB har vært den eneste datakilden for denne sektoren, er det nå mulig å støtte seg på pasientdata i tillegg. Samleoppgavene som innhentes av SSB er kjent for institusjonene gjennom flere år med rapportering. Informasjonen som etterspørres av SSB er volumtall for aktiviteten som også er relevant i forhold til rapportering til HF og RHF. Det er Befolkningens bruk av TSB 179

182 derfor grunn til å anta at kvaliteten jevnt over er god. I og med at rapportering av samletall er en overkommelig oppgave for små enheter, vil bruken av samleoppgaver sikre en komplett rapportering for sektoren. Rapportering av pasientdata til NPR innebærer en rapportering av individdata fra behandlingstjenestene på NPR-meldingsformat. NPR avgrenser kravet om innrapportering til offentlige behandlingsenheter og private rustiltak som har avtale med minst ett RHF. I og med at RHFene nå har etablert rammeavtaler med de private tilbydere istedet for å basere seg på ad hoc kjøp av behandlingstjenester, vil de aller fleste private rustiltak være omfattet med en eller annen form for avtale. Rapportering av pasientdata krever imidlertid teknisk utstyr og kompetanse og kan være krevende å få på plass for enhetene. Nesten samtlige har allikevel klart å rapportere pasientdata til NPR. De innrapporterte opplysningene til SSB ble sammenlignet med pasientdata for hver av institusjonene. Når institusjonene kunne identifiseres og volumet av aktiviteten samsvarte godt; avvik på mindre enn 10 prosent, ble pasientdata valgt som datakilde. Bruk av flere datakilder kan avdekke uklarheter i rapporteringen. Ved sammenligning av antall innleggelser beregnet i pasientdata og rapportert i samleoppgaven tyder det på at noen institusjoner inkluderer overføringer mellom faser i behandlingen når antall innleggelser telles opp og rapporteres i skjema. Av denne grunn ble det behov for å korrigere noen tall fra 2009 slik at de ble sammenlignbare med pasientdata-tall for Rapportering av pasientdata er et arbeid som krever en del erfaring, og i lys av at 2009 var første rapporteringsår, er det fremdeles grunn til å påregne noen mangler i pasientdata. Dette dreier seg både om å inkludere all relevant virksomhet i rapporteringen; eksempelvis ettervern og polikliniske kontakter, samt entydig avgrensning mot virksomhet som ikke skal inkluderes (kommunalt finansiert virksomhet). Dette gjelder særlig behandlingstjenestene som rapporteres fra de private rustiltakene hvor det eksempelvis ikke har vært tradisjon for å registrere poliklinisk virksomhet som inngår i døgnprisen som er avtalt med RHF-et. Dette medfører registreringstekniske tilpasninger som er nødvendig for at pasientdata skal kunne gi et representativt bilde av tjenestene som tilbys i behandlingsforløpet. Institusjonsvis oversikt over hvilke datakilder som ligger til grunn for aktivitetsstatistikken finnes på helsedirektoratets nettsider Rusrelatert poliklinisk virksomhet i psykisk helsevern Tverrfaglig spesialisert rusbehandling er i stor grad organisert i egne enheter som kan identifiseres ved et unikt organisasjonsnummer. I tillegg utføres imidlertid rusrelatert poliklinisk arbeid i psykisk helsevern, ofte ved DPS-ene, som ikke er identifiserbar via et eget organisasjonsnummer. Virksomheten er imidlertid estimert ved andel årsverk (avsnitt 17.3) og utgjør i 2010 i underkant av en fjerdedel av den samlede polikliniske virksomheten rettet mot ruspasientene. 180 Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

183 18.4 Resultater Tabell 18.1 Antall oppholdsdøgn innen TSB for 2009 og Bostedsregion. Region Endring (pst) Helse Sør-Øst ,9 Helse Vest ,0 Helse Midt-Norge ,2 Helse Nord ,7 Landet ,2 Tabell 18.2 Antall oppholdsdøgn innen TSB for 2008 og Rate per 1000 innbyggere 18 år og eldre. Bostedsregion. Rate Avvik fra landet Region Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Landet Tabell 18.3 Antall innleggelser innen TSB for 2009 og Bostedsregion. Region Endring (pst) Helse Sør-Øst ,5 Helse Vest ,5 Helse Midt-Norge ,0 Helse Nord ,3 Landet ,3 1) Tall for 2009 er korrigert pga omlegging av datakilde fra SSB til NPR Befolkningens bruk av TSB 181

184 Tabell 18.4 Antall innleggelser innen TSB for 2009 og Rate per innbyggere 18 år og eldre. Bostedsregion. Rate Avvik fra landet Region Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Landet ) Rate er basert på korrigerte 2009-tall Tabell 18.5 Antall polikliniske konsultasjoner innen TSB for 2009 og Regionalt helseforetak Endring i perioden (pst) Regionalt helseforetak Totalt herav m/ref Totalt herav m/ref Totalt herav m/ref Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Landet Tabell 18.6 Antall polikliniske konsultasjoner innen TSB for 2009 og Rate per innbyggere 18 år og eldre. Regionalt helseforetak Avvik fra landet konsultasjoner totalt Regionalt helseforetak Totalt herav m/ref Totalt herav m/ref Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Landet Samdata spesialisthelsetjenesten 2010

185 Tabell 18.7 Antall innleggelser og oppholdsdøgn innen TSB. Rate per innbygger 18 år og eldre. Bostedsområder Innleggelser Oppholdsdøgn Bostedsområde Rate per innb 18 år og eldre Avvik fra landet Rate per 1000 innb 18 år og eldre Avvik fra landet Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Landet Østfold Ahus-området OUS-området Lovisenberg-området Diakonhjemmets område Hovedstadsområdet Innlandets område Vestre-Viken-området Vestfold-området Telemark Sørlandet Stavanger-området Fonna-området Bergen-området Sogn og Fjordane Sunnmøre Nordmøre og Romsdal St. Olavs-området Nord-Trøndelag Helgeland Nordland-området UNN-området Finnmark ) Hovedstadsområdet omfatter Ahus-området, OUS-området samt Lovisenberg-området og Diakonhjemmets område. Befolkningens bruk av TSB 183

186 Helsedirektoratet Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Tlf.: Faks: