Universitetssykehuset Nord-Norge HF: 27,4 millioner kroner Nordlandssykehuset HF: 21,6 millioner kroner Helse Finnmark HF: 16,2 millioner kroner

Transkript

1 Direktøren Styresak 26/2009 BUDSJETT 2009 REVISJON AV TILTAKSPLAN Saksbehandler: Jørn Stemland Dokumenter i saken : Saksnr.: 2008/156 Dato: Trykt vedlegg: Vedlegg 1: Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 2007 og 2008 Vedlegg 2: Sammenligning av kostnader innenfor deler av driftsområdet ved foretakene i Helse Nord for 2008 (elektronisk vedlegg) Vedlegg 3: Sammenligning av kostnader mellom Nordlandssykehuset Bodø og Helse Sunnmøre Ålesund 2007 Ikke trykt vedlegg: Se henvisninger i teksten. Saksbehandlers kommentar : Bakgrunn Av tertialrapporten går det frem at Nordlandssykehuset, med utgangspunkt i den driften som har vært gjennomført årets første 4 måneder og forventet effekt av igangsatte tiltak for resterende del av året, vil få et avvik i forhold til resultatkravet på om lag 15 mill kr i Prognosen forutsetter at tidligere vedtatte tiltak gir full effekt siste del av året. Dersom tiltakene ikke gir forutsatt effekt estimeres budsjettavviket i 2009 til mill kr. Dette innebærer at gjennomføring av vedtatte tiltak må intensiveres. Det uløste avviket på 15 mill kr må lukkes. Det vises i denne forbindelse både til oppdrags- dokumentet for 2009 samt vedtak i styret for Helse Nord i sak 39/2009 Økonomirapport nr 4. : 1. Styret i Helse Nord RHF tar økonomirapport nr til orientering. 2. Styret ber administrerende direktør om å sikre at helseforetakene i samarbeid med tillitsvalgte og vernetjenesten utvikler, konsekvens- og risikovurderer samt iverksetter nye tiltak utover de som hittil har vært forutsatt gjennomført for oppnåelse av budsjettert resultat. Størrelsen på de nye omstillingstiltakene fordeles slik: Universitetssykehuset Nord-Norge HF: 27,4 millioner kroner Nordlandssykehuset HF: 21,6 millioner kroner Helse Finnmark HF: 16,2 millioner kroner Effekt av nye omstillingstiltak jf sak 39/09 tilsvarer korrigert budsjettavvik ved utgangen av april. Styresak 26/09 8 juni 1

2 Oppsummering og tilråding Av saken går det frem at våre 2 lokalsykehusenheter har et kostnadsnivå under gjennomsnittet for lokalsykehusene i Helse Nord. Med utgangspunkt i sammenligningen som er gjort av Helse Nord går det imidlertid frem at det innenfor noen av fagområdene bør være potensial for forbedring av kostnadsnivået sammenlignet mot sykehusenheter som har lavere kostnadsnivå. I saken vises videre at der var betydelig forskjell i kostnadsnivået mellom NLSH Bodø og Helse Sunnmøre Ålesund i Noe av denne forskjellen antas redusert gjennom tiltak iverksatt og gjennomført i Det forelås i denne saken at det iverksettes tiltak slik at avviket i forhold til resultatkravet lukkes slik styret for Helse Nord forutsetter. Dette skal realiseres gjennom at kostnadsnivået ved våre lokalsykehus kommer ned mot nivået til sammenlignbare enheter med lavest kostnadsnivå i Helse Nord. For den somatiske virksomheten i Bodø foreslås at det gjennomføres ytterligere tiltak innenfor medisin, akuttmedisin og barn slik at kostnadene bringes ned mot nivået til Helse Sunnmøre Ålesund. Innenfor psykiatri foreslås at det iverksettes tiltak slik at antall konsultasjoner per årsverk i Lofoten og Vesterålen kommer opp mot nivået i Salten. Det foreslås videre at sengekapasiteten ved DPS-ene i Vesterålen og Salten vurderes. Bakgrunn og forutsetninger for sammenligning av kostnader i sykehusdriften For å skaffe relevant og handlingsrettet kunnskap om kostnadsforskjeller er det gjennomført en sammenligning av kostnader mellom lokalsykehusene i Helse Nord for 2007 og 2008 samt sammenligning av kostnader innenfor deler av driftsområdet for 2007 og 2008 hvor også NLSH Bodø og UNN Tromsø inngår. Det er videre gjort en sammenligning mellom NLSH Bodø og Helse Sunnmøre Ålesund for 2007 og det er igangsatt en sammenligning av kostnadene ved Desentrale Psykiatriske Sentra (DPS) i Helse Nord for 2007 og I denne saken presenteres en del av de funn som er gjort i disse sammenligningene og som kan danne grunnlag for utvikling av kostnadsreduserende tiltak. Sammenligningene, med unntak for psykiatri som ikke er ferdig, følger saken som elektroniske vedlegg: Kostnadsforskjellene som presenteres må sees på som indikasjoner på områder som det bør arbeides videre med. Nivået for forbedring vil avhenge av utgangspunktet. Det betyr at sykehusenheter med kostnadsnivå på gjennomsnittsnivå bør ha laveste kostnadsnivå som referanse, mens enhetene som har høyt kostnadsnivå bør ha gjennomsnittet som referanse i en første fase. Fokus for tiltak bør primært rettes mot områder der det er identifisert vesentlig høyere kostnader enn for sammenlignbare enheter. Sammenligningene innenfor den somatiske virksomheten forutsetter at de enhetene som sammenlignes har lik pasientsammensetting. Ulik pasientsammensetting som ikke fanges opp av DRG-systemet vil derfor kunne forklare noe av kostnadsforskjellene som presenteres. Ulik organisering vil også kunne gi forskjeller i kostnad per DRG-poeng innenfor fagområder mellom sykehusenheter. Det vises for øvrig til rapporten Sammenligning av kostnader ved lokalsykehusene i Helse Nord for nærmere presisering av premissene for sammenligningene. Styret for Helse Nord behandlet i sak 38/2009 Sammenligning av kostnader ved lokalsykehusene i Helse Nord og fattet følgende vedtak: 1. Styret ber adm. direktør sørge for at styrene i helseforetakene anvender analysene av kostnadsforskjellene til å forbedre og utvikle egen drift. 2. Styret ber adm. direktør kvalitetssikre analysene ytterligere. Arbeidet skal skje i samarbeid med helseforetakene. 3. Styret ber om at det gjøres sammenlikninger også for andre deler av virksomheten. 4. Styret ber helseforetakene rapportere tilbake til styret i Helse Nord RHF, innen 1. oktober 2009, om hvordan en vil anvende analysene til å gjennomføre forbedringer av egen drift. Gjennom denne saken følges dette vedtaket opp. Styresak 26/09 8 juni 2

3 Endring i kostnadsnivå fra 2007 til 2008 innenfor DRG-finansiert virksomhet i Helse Nord I tabellene 1 og 2 er vist endring fra 2007 til 2008 i kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet ved lokalsykehusene. Som det fremgår av tabell 1 økte kostnadene per DRG-poeng med 9,0 % ved lokalsykehusene. Dette er i overkant av 4 % mer enn den kostnadsøkningen det er kompensert for gjennom opprinnelig statsbudsjett for Veksten for all DRG-virksomhet i Helse Nord (dvs. Inkludert NLSH Bodø og UNN Tromsø) ekskl. laboratorie utgjorde 5,2 %, jfr. tabell 9. Tabell 1 viser betydelige forskjeller i vekst mellom sykehusenhetene, hvor Harstad har en vekst i kostnadene på 18,8 % mens Mosjøen har en vekst på 1,1 %. Veksten i Harstad skyldes dels redusert aktivitet fra 2007 på 5-6 % (uten tilsvarende reduksjon i kostnadene) og engangskostnader knyttet til vedlikehold i Et trekk ved utviklingen fra 2007 til 2008 er at sykehusenhetene med lavt kostnadsnivå i 2007 hadde høy vekst fra 2007 til 2008, mens enhetene med høyt nivå hadde lav vekst. Unntaket er Kirkenes, som har høyt nivå og høy vekst. Det vises også til figur 1. Tilsvarende tall for det enkelte fagområde er vist i rapporten Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 2007 og Tabell 1: Kostnad per DRG-poeng, relativt nivå og endring 2007 til 2008 Totalt Kostnad per DRG poeng Relativt nivå Endring Sykehusenhet HAMMERFEST ,16 1,12 5,4 % HARSTAD ,86 0,94 18,8 % KIRKENES ,21 1,22 10,6 % LOFOTEN ,90 0,90 10,0 % MOSJØEN ,15 1,06 1,1 % NARVIK ,16 1,08 1,6 % RANA ,88 0,90 10,4 % SANDNESSJØEN ,88 0,88 9,6 % VESTERÅLEN ,98 0,96 6,5 % Totalt ,0 % Figur 1: Endring i kostnad per DRG-poeng fra 2007 til 2008 ved lokalsykehusene Kostnadsnivå lokalsykehus 2007 og 2008 K o s t n a d p e r D R G p o e n g HAMMERFEST HARSTAD KIRKENES LOFOTEN MOSJØEN NARVIK RANA SANDNESSJØEN VESTERÅLEN Totalt Styresak 26/09 8 juni 3

4 Tabell 2 viser at arbeidsproduktiviteten er økt med 1,8 % fra 2007 til Også her er det store forskjeller, med en økning for Narvik på 10,6 % mens Harstad har en reduksjon på 3,7 %. Tabell 2: DRG per årsverk, relativt nivå og endring 2007 til 2008 Totalt DRG pr årsverk Relativt nivå Endring Sykehusenhet HAMMERFEST 13,5 14,0 0,93 0, 95 4,0 % HARSTAD 15,2 14,7 1,05 0,99 3,7 % KIRKENES 11,8 11,9 0,81 0, 81 1,1 % LOFOTEN 15,9 16,7 1,09 1, 13 5,2 % MOSJØEN 12,7 13,2 0,88 0, 89 3,5 % NARVIK 12,4 13,7 0,85 0, 93 10,6 % RANA 16,1 16,8 1,11 1, 14 3,8 % SANDNESSJØEN 17,1 16,8 1,18 1,13 2,0 % VESTERÅLEN 15,8 15,7 1,09 1,06 0,6 % Totalt 14,5 14,8 1,8 % I tabell 3 er vist kostnad per DRG poeng i 2007 og 2008 samt endring fra 2007 til 2008 når også Nordlandssykehuset og UNN inkluderes. Laboratoriekostnadene er holdt utenfor fordi deler av laboratoriekostnadene til lokalsykehusene inngår i kostnadene til UNN Tromsø og NLSH Bodø. Siden det ikke er etablert avregningsordninger blant annet knyttet til prøver for primærhelsetjenesten vil kostnader knyttet til disse prøvene være belastet UNN og Nordlandssykehuset. Av tabellen går det frem at veksten i NLSH Bodø og UNN Tromsø var betydelig lavere enn gjennomsnittet med en vekst på hhv. 1,2 % og 3,2 % og bare Mosjøen hadde lavere vekst enn NLSH Bodø. Tabell 3: Kostnad per DRG-poeng 2007 og 2008 samt endring 2007 til 2008 ekskl. Laboratorie Kost per DRG Kost per DRG Endr. kost per HF Sykehusenhet DRG Finnmark HAMMERFEST ,051 KIRKENES ,105 Totalt Finnmark ,072 Helgeland MOSJØEN ,006 RANA ,106 SANDNESSJØEN ,098 Totalt Helgeland ,081 NLSH LOFOTEN ,096 VESTERÅLEN ,062 BODØ SOMATIKK ,012 Totalt NLSH ,028 UNN HARSTAD ,189 NARVIK ,022 TROMSØ SOMATI ,032 Totalt UNN ,052 Totalt ,052 Styresak 26/09 8 juni 4

5 Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord i 2008 Nedenfor presenteres en del av de funn som er gjort i rapporten Sammenligning av kostnader ved lokalsykehusene i Helse Nord 2007 og I tabell 4 er vist Kostnad per DRG-poeng, relativt kostnadsnivå, relativt kostnadsnivå i forhold til sykehusenheten med lavest nivå og nivå i forhold til SAMDATA 2007 og Nivå i forhold til SAMDATA er konstruert med utgangspunkt i kostnadsnivået til Helgelandssykehuset, som i 2007 hadde et kostnadsnivå tilsvarende gjennomsnittet for SAMDATA. Av tabell 4 går det frem at våre to lokalsykehus har et kostnadsnivå under gjennomsnittet for lokalsykehusene i Helse Nord, men at kostnadsnivået både til Lofoten og Vesterålen er høyere i forhold til enheten med lavest nivå i 2008, Sandnessjøen. Lofoten sitt kostnadsnivå, målt som kostnad per DRG-poeng, er 2 % høyere enn Sandnessjøen og nivået til Vesterålen er 8 % høyere enn Sandnessjøen. Tabell 4: Kostnad per DRG-poeng, relativt kostnadsnivå, relativt kostnadsnivå i forhold til sykehusenheten med lavest nivå og nivå i forhold til SAMDATA Totalt Kostnads DRGgrunnlag poeng Sykehusenhet R Kostn. per Relativt Nivå relativ "SAMDATA" DRGpoeng nivå *) til lavest 2008 **) HAMMERFEST ,12 1,27 1,21 HARSTAD ,94 1,06 1,02 KIRKENES ,22 1,38 1,33 LOFOTEN ,90 1,02 0,98 MOSJØEN ,06 1,20 1,15 NARVIK ,08 1,23 1,17 RANA ,90 1,01 0,97 SANDNESSJØEN ,88 1,00 0,96 VESTERÅLEN ,96 1,08 1,04 Totalt ,00 1,08 *) Gjennomsnitt Helse Nord = 1,00 **) Etablert med utg. pkt. i Helgelandssykehuset som har kostnadsnivå tilsvarende landsgjennomsnittet i Helgelandssykehuset = 1,00. Tabell 5 viser kostnadsforskjeller per fagområde og i forhold til den enheten som innenfor hvert fagområde har de laveste kostnadene per DRG-poeng. For de fagområdene som ikke genererer egne DRG-poeng, benyttes virksomhetens samlede DRG-poeng som aktivitetsmål. Tabellen viser en kostnadsforskjell for Vesterålen i forhold til den enheten som innenfor hvert fagområde har lavest kostnad per DRG-poeng på 31,6 mill kr. Vesterålen har laveste kostnader av alle innenfor Føde/gyn. Forskjellen er størst innenfor: Medisin Kirurgi Mottak/intensiv/operasjon/anestesi Laboratorie Drift Det foreslås at disse områdene følges opp med tiltak for å bringe kostnadene ned mot den sammenlignbare enheten som har lavest nivå. Styresak 26/09 8 juni 5

6 Når det gjelder Lofoten utgjør kostnadsforskjellen i forhold til enheten med lavest kostnad per DRG-poeng innenfor hvert fagområde, 18,8 mill kr. Lofoten har lavest kostnader innenfor kirurgi og radiologi. Forskjellen er størst innenfor: Medisin Mottak/intensiv/operasjon/anestesi Laboratorie Drift Det foreslås at disse områdene følges opp med tiltak for å bringe kostnadene ned mot den sammenlignbare enheten som har lavest nivå. Tabell 5: Kostnadsforskjeller 2008 ved lokalsykehusene i Helse Nord målt mot enheten med lavest kostnad per DRG innenfor hvert fagområde (mill kr) Mottak/intensiv Sykehusenhet Medisin Kirurgi Føde/gyn Hab/rehab anestesi/oplaboratorie Radiologi Drift Annet Sum HAMMERFEST 17,8 12,8 9,1 17,5 2,5 2,5 16,9 2,4 81,3 HARSTAD 6,2 3,0 0,6 15,7 0,5 17,8 3,2 47,0 KIRKENES 10,1 9,3 5,5 17,0 3,8 2,4 12,8 2,6 63,5 LOFOTEN 5,2 1,6 2,8 2,4 6,0 0,8 18,8 MOSJØEN 7,1 0,6 2,4 9,5 1,7 0,5 3,5 4,3 29,7 NARVIK 6,3 4,4 0,8 16,5 2,7 2,2 19,4 1,4 53,8 RANA 2,3 0,3 7,3 2,5 2,0 14,6 6,9 35,9 SANDNESSJØEN 2,8 6,6 2,8 0,8 0,6 2,8 16,4 VESTERÅLEN 8,7 3,1 5,5 2,1 1,7 9,6 1,0 31,6 Totalt 64,1 42,1 23,1 91,8 18,6 12,3 100,5 25,6 378,0 Av tabell 6 går det frem at arbeidsproduktiviteten ved Lofoten er på nivå med de to enhetene som har høyest nivå, Rana og Sandnessjøen, mens arbeidsproduktiviteten i Vesterålen utgjør 94 % av nivået til de med høyest arbeidsproduktivitet. Begge enhetene har arbeidsproduktivitet over gjennomsnittet for lokalsykehusene i Helse Nord. Tabell 6: DRG-poeng per årsverk, relativt nivå og relativt nivå i forhold til sykehusenheten med høyest nivå. Totalt Årsverk Årsverk Refunderte Netto DRG DRG per Relativt Rel. nivå Sykehusenhet ansatte innleie årsverk årsverk poeng årsverk nivå *) lavest HAMMERFEST 501,8 6,2 38,6 469, ,0 0,95 0,84 HARSTAD 562,5 2,2 40,6 524, ,7 0,99 0,87 KIRKENES 368,1 5,4 34,7 338, ,9 0,81 0,71 LOFOTEN 217,7 6,0 17,6 206, ,7 1,13 1,00 MOSJØEN 213,1 2,1 22,9 192, ,2 0,89 0,79 NARVIK 339,1 5,4 33,8 310, ,7 0,93 0,82 RANA 383,8 5,9 33,0 356, ,8 1,14 1,00 SANDNESSJØEN 310,5 4,9 17,2 298, ,8 1,13 1,00 VESTERÅLEN 323,6 4,4 26,8 301, ,7 1,06 0,94 Totalt 3 220,1 42,4 265, , ,8 1,00 0,88 *) Gjennomsnitt Helse Nord = 1,00 Styresak 26/09 8 juni 6

7 Tabell 7 viser forskjell i arbeidsproduktivitet i 2008 målt mot enheten som har høyest arbeidsproduktivitet innenfor det enkelte fagområde. Tabellen viser en forskjell for Lofoten på 27,3 årsverk og for Vesterålen på 61,5 årsverk. Forskjellen for Vesterålen innenfor Hab/rehab er knyttet til Lødingen rehabilitering. Tabellen bekrefter i stor grad forskjellene i tabell 5. Tabell 7: Forskjell i arbeidsproduktivitet 2008 ved lokalsykehusene i Helse Nord målt mot enhetene med høyest arbeidsproduktivitet innenfor de ulike fagområdene, årsverk Mottak/ Sykehusenhet Medisin Kirurgi Føde/gyn Hab/rehaintensiv/aLaboratoriRadiologi Drift Sum HAMMERFEST 20,2 10,6 11,7 4,2 27,7 0,1 2,0 26,2 102,7 HARSTAD 17,3 16,9 1,6 32,1 34,5 0,3 7,0 20,3 130,1 KIRKENES 12,7 11,7 9,0 28,2 21,8 4,2 5,7 32,6 125,9 LOFOTEN 6,7 2,8 2,7 6,3 0,7 2,5 5,5 27,3 MOSJØEN 10,3 2,5 4,2 0,6 21,9 3,2 4,1 8,4 55,2 NARVIK 8,8 16,4 0,8 5,8 28,1 2,9 2,9 21,2 86,9 RANA 4,1 1,3 9,6 0,7 5,2 14,9 35,7 SANDNESSJØEN 14,9 3,3 31,3 1,9 51,4 VESTERÅLEN 10,1 3,5 21,0 10,4 1,0 2,6 12,9 61,5 Totalt 90,3 79,2 34,5 129,6 155,9 13,2 32,1 142,0 676,7 Sammenligning av kostnader innenfor deler av driftsområdet ved foretakene i Helse Nord for 2008 Det er gjort en sammenligning av kostnadene innenfor kjøkken, renhold, vaskeri og teknisk drift innenfor den somatiske virksomheten ved sykehusene i Helse Nord og hvor også NLSH Bodø og UNN Tromsø inngår. Oppsummerte resultater fra denne sammenligningen er vist i tabell 8. Kostnadsforskjellene kan avvike fra de som presenteres for driftsområdet i tabell 5. Dette skyldes både at NLSH Bodø og UNN Tromsø inngår i det materiale som presenteres i tabell 8 og for de områder hvor Bodø og Tromsø har et nivå som er lavere enn lokalsykehusene vil kostnadsforskjellen i forhold til beste resultat øke. Der er også områder innenfor drift som inngår i tabell 3 men som ikke inngår i tabell 8. Dette gjelder blant annet kontortjenester. Følgende forhold vil kunne forklare deler av forskjellene. Ulik organisering Manglende fordeling av kostnader Ulikt innhold i tjenestene Tabell 8 viser en kostnadsforskjell innenfor de områder som er sammenlignet på om lag 37 mill kr for de tre sykehusenhetene til Nordlandssykehuset. Forskjellen er størst i Vesterålen med 14,2 mill kr. Tabellen viser at det for Lofoten er kostnadsforskjeller jevnt fordelt på alle områdene. For Vesterålen er de største forskjellene knyttet til kjøkken (mat), energi og vedlikehold. Vesterålen har lavest kostnader innenfor kjøkken (lønn) og renhold. For Bodø er det alt vesentligste av forskjellene knyttet til energi og vaskeri. Områdene med størst kostnadsforskjeller foreslås fulgt opp. Dette gjelder: Kjøkken (mat); Bodø, Lofoten og Vesterålen Vaskeri; Bodø og Vesterålen Renhold; Lofoten og Vesterålen Lønn drift; Lofoten og Vesterålen Energi; Bodø, Lofoten og Vesterålen Vedlikehold; Lofoten og Vesterålen Styresak 26/09 8 juni 7

8 Tabell 8: Samlet kostnadsforskjell innenfor kjøkken, vaskeri/renhold og teknisk drift i 2008 i forhold til beste resultat, mill kr. Sum av RE2008 Sykehusenhet SUM I FORH Kategori 2 HAMM HARSTAD KIRKENES LOFOTEN MOSJØEN NARVIK RANA SANDN VESTERBODØ TROMSØ TIL BEST Kjøkken lønn 1,5 0,6 2,2 0,0 0,4 2,2 0,6 1,8 0,0 0,2 10,0 19,3 Kjøkken mat 1,0 2,1 0,5 1,3 0,0 1,9 1,0 0,7 3,1 1,3 6,6 19,4 Vaskeri 1,9 2,6 1,5 1,5 0,2 3,1 1,2 0,1 0,0 5,3 3,2 20,6 Renhold 3,4 3,8 2,7 1,0 1,4 1,6 3,7 1,5 1,6 0,6 0,0 21,3 Lønn teknisk drift 1,3 1,4 1,2 0,8 1,5 0,8 0,4 0,1 1,6 0,0 3,9 13,1 Energi 0,5 3,5 4,2 2,3 1,0 1,2 0,0 0,6 2,7 6,1 8,4 30,6 Vedlikehold 4,5 16,4 1,3 2,5 0,6 13,7 12,8 2,1 5,4 0,0 10,4 69,6 Totalt 14,1 30,4 13,6 9,4 5,2 24,6 19,6 6,8 14,2 13,5 42,5 193,9 Sammenligning av kostnader og arbeidsproduktivitet mellom Bodø og Helse Sunnmøre 2007 og endring fra 2007 til 2008 Det er gjennomført en sammenligning av kostnader mellom NLSH Bodø og Helse Sunnmøre Ålesund med samme metode som sammenligningen av lokalsykehusene. Sammenligning viste for 2007 betydelige forskjeller. Deler av kostnadsforskjellene er knyttet til ulikt lønnsnivå. De største forskjellene er knyttet til medisin, laboratorie og akuttmedisin. Når det gjelder laboratorie vil den metoden som er brukt for sammenligning ikke fange opp ulikheter i ekstern virksomhet siden det er virksomhetens samlede DRGaktivitet som danner grunnlag sammenligningen. Laboratorievirksomheten bør derfor analyseres nærmere med grunnlag i mer laboratoriespesifikke data. I tabell 9 er vist arbeidsproduktiviteten ved NLSH Bodø sammenlignet mot Helse Sunnmøre Ålesund i Tabellen viser også hva forskjellen i arbeidsproduktivitet utgjør i forhold til årsverk samt endringen i arbeidsproduktivitet for de ulike fagområdene ved NLSH Bodø fra 2007 til kolonne i tabellen viser at arbeidsproduktiviteten ved NLSH Bodø var 92 % av arbeidsproduktiviteten i Ålesund. Siste kolonne viser at arbeidsproduktiviteten ved NLSH Bodø økte med 6,2 % fra 2007 til Av tabellen går det frem at forskjellen i arbeidsproduktivitet innenfor medisin utgjør i overkant av 60 årsverk i 2007, jfr. 3. kolonne. Som det går frem av siste kolonne i tabellen er arbeidsproduktiviteten innenfor medisin økt med 6,3 % fra 2007 til Med 320 årsverk brutto utgjør dette en forbedring på om lag 20 årsverk. Forutsatt at Ålesund har samme arbeidsproduktivitet i 2008 som i 2007 er forskjellen innenfor medisin fortsatt over 40 årsverk. Når det gjelder akuttmedisinsk avdeling er forskjellene størst innenfor akuttmottak og operasjon. Også innenfor anestesi og intensiv har Ålesund høyere arbeidsproduktivitet enn NLSH Bodø. Samlet forskjell utgjorde i 2007 om lag 52 årsverk, hvorav 8 årsverk er knyttet til at portørtjenesten inngår ved akuttmedisinsk avdeling i Bodø men ikke i Ålesund. Begge har AMK som del av virksomheten. Netto forskjell innenfor akuttmedisinsk avdeling utgjør derved 44 årsverk. Også her har det vært en betydelig forbedring fra 2007 til Forbedringen i Bodø utgjør om lag 15 årsverk og forutsatt at Ålesund har samme arbeidsproduktivitet i 2008 som i 2007 utgjør forskjellen fortsatt opp mot 30 årsverk. Innenfor akuttmottaket har reduksjon i årsverk ikke gitt tilsvarende økonomisk effekt siden innleie er økt betydelig. Føde/gyn ved NLSH Bodø fremkommer i 2007 med en negativ forskjell på 7,1 årsverk. Denne forskjellen er i sin helhet utlignet gjennom forbedringen i arbeidsproduktivitet på nærmere 30 % fra 2007 til Når det gjelder barn viser sammenligningen at Ålesund har en DRG-indeks som er vesentlig høyere enn Bodø. Dette skyldes i sin helhet at Ålesund har en aktivitet innefor nyfødtintensiv som er betydelig høyere enn NLSH Bodø. NLSH Bodø har et lavere kostnadsnivå målt som kostnad per DRG-poeng innenfor store barn mens det er betydelig høyere innenfor nyfødtintensiv. Det foreslås iverksatt tiltak slik at kostnadsnivået og arbeidsproduktiviteten innefor medisin, akuttmedisin og barn ved NLSH Bodø kommer ned mot nivået til Ålesund. Styresak 26/09 8 juni 8

9 Tabell 9: Sammenligning av arbeidsproduktivitet mot Helse Sunnmøre Ålesund 2007 og endring arbeidsproduktivitet NLSH Bodø 2007 til 2008 BTO årsv Indeks DRG pr Årsverks Årsv. pr DRG Fagområde 2007 årsverk differanse 2008 / 2007 AKUTTMOTTAK/OBS 50,6 0,59 20,7 1,150 ANESTESI 53,8 0,87 6,9 1,059 ANNEN SOMATIKK 1,4 7,91 0,720 ANNET 13,6 0,67 0,988 BARN 94,7 0,96 3,6 0,953 DRIFT 185,4 1,01 2,7 1,034 FØDE/GYN 85,7 0,92 7,1 1,292 HAB/REHAB 48,3 1,11 5,2 0,902 HUD 4,0 0,60 1,6 1,495 INTENSIV 52,9 0,87 6,7 1,011 KIRURGI 135,2 1,04 5,2 1,107 KLINISK SERVICE 32,1 0,73 8,6 1,046 LABORATORIE 133,5 0,64 47,9 1,030 MEDISIN 320,1 0,80 63,7 1,063 NEVROLOGI 76,7 1,59 1,026 OPERASJON 75,5 0,76 17,8 1,094 ORTOPEDI 57,0 1,21 11,8 1,005 RADIOLOGI 42,9 1,46 19,9 1,075 REUMATOLOGI 22,9 1,06 1,3 0,854 ØNH 51,5 1,24 12,6 1,216 Øye 19,9 1,25 5,0 1, ,7 0,92 120,9 1,062 Sammenligning av kostnader ved DPS-ene i 2007 og 2008 Det er under utarbeidelse en sammenligning av kostnader ved DPS-ene i Helse Nord. Foreløpige resultater fra denne sammenligningen viser at våre poliklinikker i Lofoten og Vesterålen har et betydelig lavere antall konsultasjoner per årsverk enn gjennomsnittet av DPS-ene. I gjennomsnitt gir hvert årsverk 250 konsultasjoner. Resultatene for Lofoten og Vesterålen er henholdsvis 177 og 206 konsultasjoner. DPS Salten har sammen med DPS Mosjøen beste resultat med 334 konsultasjoner per årsverk. Antall konsultasjoner per innbygger over 18 år er betydelig lavere enn gjennomsnittet i Vesterålen mens det er noe over gjennomsnittet i Lofoten. Det foreslås derfor iverksatt tiltak for å øke antall konsultasjoner per årsverk slik at arbeidsproduktiviteten målt som konsultasjoner per årsverk kommer opp mot nivået i Salten. I den grad dette fører til overkapasitet må kapasiteten i poliklinikkene vurderes. Utnyttelsen av sengekapasiteten ved DPS Vesterålen er, med 54 %, betydelig lavere enn gjennomsnittet på 79 %. DPS Vesterålen har et forbruk av liggedøgn per innbygger over 18 år (170) som er noe under gjennomsnittet på 184 og kostnadene per liggedøgn er 25 % over gjennomsnittet og 85 % over laveste nivå. Liggetiden er om lag halvparten av gjennomsnittet. Det foreslås at kapasiteten i dette tilbudet vurderes. Sammenligningen av DPS-ene viser at DPS Salten har et betydelig høyere antall liggedøgn og sengekapasitet per 1000 innbygger over 18 år enn gjennomsnittet. Deler av dette skyldes at DPS Salten har akuttpost som en del av sitt tilbud. Med unntak for DPS Tromsø og omegn finnes dette ikke ved de øvrige DPS-ene. Forbruket av liggedøgn per 1000 innbygger over 18 år er om lag 50 % høyere ved DPS Salten enn ved DPS Tromsø og omegn mens antall senger er mellom 30 og 40 % høyere. Kapasiteten i dette tilbudet foreslås derfor vurdert. Styresak 26/09 8 juni 9

10 Tilråding Styret inviteres til å fatte følgende Vedtak 1. Styret viser til de sammenligningene som er gjort av kostnadsnivå ved lokalsykehusene i Helse Nord og forutsetter at resultatene fra denne sammenligningen legges til grunn for det videre arbeid med kostnadsreduserende tiltak. Kostnadsnivået skal reduseres ned mot nivået til beste sammenlignbare enhet. Ved virksomheten i Vesterålen innrettes tiltakene mot: Medisin Kirurgi Mottak/intensiv/operasjon/anestesi Laboratorie Ved virksomheten i Lofoten innrettes tiltakene mot: Medisin Mottak/intensiv/operasjon/anestesi Laboratorie 2. Kostnadene innenfor kjøkken, renhold, vaskeri og teknisk drift skal reduseres ned mot nivået til den sammenlignbare enheten i Helse Nord som har lavest kostnadsnivå. 3. For den somatiske virksomheten i Bodø skal det gjennomføres ytterligere tiltak slik at kostnadsnivået reduseres ned mot nivået til Helse Sunnmøre Ålesund innenfor følgende områder: Akuttmedisin Medisin Barn 4. Innenfor voksenpsykiatri iverksettes tiltak slik at antall konsultasjoner per årsverk i Lofoten og Vesterålen kommer opp på nivået til Salten. I den grad dette fører til overkapasitet må kapasiteten i poliklinikkene vurderes. Kapasiteten ved sengetilbudene i Vesterålen og Salten vurderes. Avstemming: Vedtak: Styresak 26/09 8 juni 10