Gjenbruk av pasienter i norske sykehus?

Transkript

1 Gjenbruk av pasienter i norske sykehus? Hvordan få til en bedre fordeling av pasientene mellom 1. og 2 linjetjenesten? Dag Bratlid Det medisinske fakultet, NTNU og St. Olavs Hospital HF Trondheim NSH s helseøkonomikonferanse, Oslo 27. september 2002

2 Gjenbruk av pasienter i norske sykehus? Ressursutvikling og aktivitetsutvikling Aktivitetsutviklingens profil Økt aktivitet vs. økt pasientbehandling Har vi nok pasienter til alle sykehusene? Ventelisteproblematikken Synspunkter på finansieringsproblemet Hvordan bedre samarbeidet mellom 1. og 2. linjetjenesten faglige momenter - økonomiske incentiver Konklusjon

3 Hvordan er egentlig produktivitetsutviklingen og ressursutviklingen ved sykehusene? Nasjonale tall (SAMDATA) for mye makrotall Ikke detaljert påp avdelingsnivå Ikke detaljert påp profesjonsnivå Sykehusrelaterte tall vil også være bedre egnet til å påvise eventuelle sammenhenger mellom ressurser og produksjon (negative og positive) som kan gi grunnlag for problemløsning

4 Økning i antall ansatte i perioden ved St. Olavs Hospital HF Endring (%) Leger 373,25 509,8 +36,6 Sykepleiere 1 596, ,1 +29,5 Kontoransatte 358,3 536,95 +49,9 Medisinsk teknisk 124,8 155,2 +24,4 Radiografer 63,25 78,2 +23,6 Bioingeniører ,5 +21,7 Totalt ansatte 3 337, ,9 +22,8

5 Kostnadsutvikling ved St. Olavs Hospital HF i perioden * Endring (%) Totale utgifter ,9 Driftsutgifter ,2 Lønnsutgifter ,8 *ikke korrigert for prisstigning

6 Pasientbehandling ved St. Olavs Hospital HF generelle tall Endring (%) Innleggelser ,2 Poliklinikk ,0 Operasjoner ,6 Operasjoner ,7 Røntgen us ,4 Laboratorie us ,8 1 inklusiv Røros R Sykehus 2 eklsusiv Røros R Sykehus

7 Pasientbehandling ved St. Olavs Hospital HF Endring (%) Inneliggende pas/døgn ,5 Innleggelser/lege/år ,9 Inneliggende pas/lege/døgn gn 2,18 1,55-28,9 Poliklinisk pasient/lege/år ,3 Inneligg. pas/sykepleier/døgn 0,51 0,38-25,5 Operasjoner/lege/år* r* ,7 Anestesitimer/anestesilege/år ,3 Røntgen us././røntgenlege/år ,3 Røntgen us./radiograf/./radiograf/år ,9 Labprøve ve/bioingeniør/ r/år ,3 *gjelder 1999

8 Konklusjon I: Stadig flere helsearbeidere utfører hver enkelt: - stadig mindre pasientarbeid! - til en stadig større kostnad! Bratlid D. Tidsskr Nor Lægeforen 25:3021-6,2000

9 Mulige forklaringer I: (dette skyldes jo selvfølgelig) lgelig) - mer komplisert medisin udekket ressursbehov har blitt dekket kvalitetsforbedring bedre vaktsystemer bedre dokumentasjon økt undervisningsbyrde

10 Mulige forklaringer II: (dette skyldes jo dessverre) moderne pasientbehandling er teamarbeid flaskehalser radiologi anestesiologi ferdigbehandlede pasienter for liten dreining mot poliklinisk virksomhet manglende skjerming av elektiv virksomhet

11 Tankegang i privat virksomhet vi har fornyet produksjonsmidlene vi har ansatt flere medarbeidere likevel øker ikke produksjonen/salget kan det derfor tenkes at markedet er mettet for våre v produkter?

12 Tankegang i det offentlige helsevesenet: - vi har kjøpt mer medisinsk utstyr vi har ansatt flere leger og sykepleiere likevel øker ikke pasientbehandlingen vi måm derfor kjøpe enda mer utstyr og ansette enda flere leger og sykepleiere, gjerne også utvide arbeidstiden!

13 Alternativ (og skremmende) tanke! Kan det tenkes at det manglende samsvar mellom ressursøkning og produksjonstall faktisk skyldes at markedet ikke er stort nok? Er det kanskje for fåf pasienter her i landet?

14 Pasientbehandling ved St. Olavs Hospital HF Pasientkategori Endring (%) Innleggelser totalt ,6 Ø. hjelp ,4 Ø. hjelp (%) ,8 Elektive ,3 Poliklinikk totalt* ,8 Nyhenviste ,5 Kontroller ,0 *ekslusive legevaktdelen

15 Pasienttilgang ved Regionsykehuset i Trondheim Nye omsorgsperioder Endring % Totalt ,7 Innleggelse ,5 Poliklinikk ,4

16 Pasientdata for enkelte avdelinger Gynekologisk avdeling Endring (%) Innleggelser totalt ,9 Ø.. hjelp ,0 Elektive ,2 Operasjoner Poliklinikk totalt ,2 Nyhenviste ,9 Kontroller ,5 Nye omsorgsperioder Totalt ,4 Innleggelser ,0 Poliklinikk ,8

17 Bratlid D. Tidsskr Nor Lægeforen geforen 122:386-91,2002 Konklusjon II: Antall pasienter synes ikke å øke - antall registrerte nye omsorgsperioder er konstant evt. lett avtagende - antall konsultasjoner med nyhenviste pasienter er lett avtagende - økningen i innleggelser som øyeblikkelig hjelp er liten og mindre enn økningen i befolkningen - nasjonale tall viser at pasientkontakter øker mens pasientindivider avtar

18 Hvorfor avtar ikke ventelistene når n pasientmengden ikke øker? Ventelistene er en konstant bølge de fleste sykehus bare skyver foran seg Januar November November November November November Denne bølgen er likevel ikke større enn 2-3 mndrs produksjon ved de fleste sykehus og avdelinger

19 Hvorfor avtar ikke ventelistene når n pasientmengden ikke øker?

20 Hvorfor avtar ikke ventelistene når n pasientmengden ikke øker? Pasienter som har fått f en fot innenfor prioriteres i forhold til de som står r utenfor og vil inn! Forklaringer - man vet hvilke pasienter man har og ikke hvilke man fårf - manglende kontinuitet i legetjenesten - svakt samarbeid med primærhelsetjenesten rhelsetjenesten - stordriftsulemper? Implikasjoner - bedre organisering av sykehusene - faglige rutiner - personell- og pasientlogistikk - bedre samarbeid mellom 1 og 2 linjetjenesten - økonomiske incitamenter??

21 Synspunkter påp ny finansieringsordning Det må ikke bli en eksponentiell finansiering av lineær aktivitetsøkning Kronikerbehandling krever egne løsninger Stykkpris (pasientpris) JA Stykkpris (kontaktpris) NEI Finansieringsordningen må også føre til at det stimuleres til å behandle pasienten på det riktige nivå (1. eller 2. linje) Blanding av rammefinansiering (per capita) og stykkpris, slik som fastlegeordningen? Hva er egentlig galt med rammefinansiering?

22 Synspunkter påp ny finansieringsordning Sykehusenes problemer skyldes ikke nødvendigvis dårlige eksterne finansieringsordninger For lave DRG satser Manglende refusjon for dyre implantater Sykehusene økonomiske problemer skyldes svakheter ved de interne finansieringsordningene Ikke stykkpris finansiert, men timefinansiert Uproduktiv legetid betales langt bedre enn produktiv tid Det vil ikke hjelpe å endre de eksterne finansieringsordningen hvis man ikke også gjør noe med den interne pengefordelingen

23 Hvordan bedre samarbeidet mellom 1. og 2. linjetjenesten? Behandle de riktige pasientene Hvilke pasienter kan primærhelsetjenesten ta? Hvilke pasienter må sykehuset ta? Behandle pasientene på riktig måte Når bør en primærhelsetjenesten henvise pasienten til sykehuset? Når kan en sykehuspasient overføres til primærhelsetjenesten?

24 Hvordan bedre samarbeidet mellom 1. og 2. linjetjenesten? Faglige incentiver Adekvate henvisningsrutiner/skjemaer Felles prosedyrer for pre- og post hospitalsbehandling Praksiskoordinatorer? Økonomiske incentiver Redusert finansiering av behandling på galt nivå Finansiering av hele helsevesenet bør sees under ett

25 Finansieringsordninger må ikke fremme behandling på galt nivå Konklusjon Sykehusene preges av økende ineffektivitet Man må slutte å fokusere på antall konsultasjoner og innleggelser som mål på aktivitet, det er antall behandlede individer som teller Langtidsplanlegging må ta høyde for at antallet pasienter ikke vil øke Finansieringsordninger må omfatte flere nivåer