Behovsbasert finansiering av spesialisthelsetjenestene

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Behovsbasert finansiering av spesialisthelsetjenestene"

Ellinor Ludvigsen
7 år siden
Visninger:

1 Behovsbasert finansiering av spesialisthelsetjenestene Terje P. Hagen Utvalgsleder Professor, Senter for helseadministrasjon, Universitetet i Oslo

2 Sykehusreformen av 2002 Staten etablerer en spesialisthelsetjeneste med to nivåer De regionale helseforetakene (RHFene) som gis et sørge for -ansvar Utførende nivå som består av offentlige sykehus (foretak), private sykehus, private spesialister, mm Ingen større endringer i finansieringen av spesialisthelsetjenestene 2

3 Utvalgets mandat og sammensetning Etablere en enhetlig finansiering som understøtter styringsmodellen Etablere skille mellom oppgavene som bestiller og utfører av sykehustjenester Stimulere til økt bruk av private sykehus og spesialister Størrelsen på bevilgningene er ikke tema Utvalget: Bakgrunn i helsesektoren 3

4 Andre forutsetninger Pasientenes rettigheter skal styrkes Fritt sykehusvalg også i f t private aktører Rett til behandling innen individuelt bestemt tidsfrist for planlagt behandling Sekundær rett til behandling oppstår ved garantibrudd Bred enighet, men noen mindretallsforslag/-merknader 4

5 Dagens pengestrømmer Offentlige sykehus Staten Produksjonstilskudd/takster Offentlige poliklinikker Private sykehus RTV Prosedyretakster Private spesialister Produksjonstilskudd Private lab/røntgeninst. Basisbevilgning og produksjonstilskudd (ISF) RHF Rammetilskudd og/eller produksjonstilskudd Rammetilskudd + produksjonstilskudd 5

6 Dagens pengestrømmer Sum 2003: 54 mrd 1 % 7 % 3 % Basisbevilgning* ISF 31 % 58 % Offentlige poliklinikker Private spesialister Private lab/røntgen *Inkl. regionsykehustilskuddet 6

7 1: All statlig finansiering kanaliseres via RHFene fra 2004 Bakgrunn Idag går flere tilskuddsordninger utenom RHFene Poliklinisk aktivitet Private spesialister Laboratorier og røntgen Effekter av dagens ordning RHFene mangler virkemidler for å kutte køer Gir uheldige vridningseffekter 7

8 Alle tilskudd via RHF: RHFene får alle finansielle virkemidler Gir RHFene mulighet for å variere bruk av virkemidler mellom pasientgrupper Gir RHFene bedre muligheter til å avveie bruk av offentlige og private tjenesteleverandører 8

9 2: Samlet avtaleansvar RHFene blir som hovedregel avtalepartner med alle offentlige og private tjenesteleverandører Hovedregel innebærer at det her finnes ett unntak Pasienter som opplever brudd på behandlingsgarantien skal ha rett til å benytte annen institusjon enn RHF for å anskaffe helsetjenester 9

10 3: Fri prissetting RHFene stilles fritt i valg av avtaletyper og priser Ramme eller stykkpris Eventuell stykkprisandel Størrelse på enhetsprisen Avveiingen mellom effektivitet og kvalitet vanskelig Pasientseleksjon og lavere klinisk kvalitet er kjente problemer ved stykkprisfinansiering 10

11 4: Bedre virkemidler for RHFene: Videreutvikling av klassifikasjons- og prissystemer Behovsbasert finansiering Mindre fokus på enkelttjenester, mer fokus på diagnose, behandlingsprogram og pasientforløp Videreutvikling av systemene Poliklinisk behandling og aktivitet hos private spesialister DRG-finansieres (4-5 år) Rehabilitering og høyspesialisert behandling DRGfinansieres (1-3 år) Kostnadsberegne behandlingsprogrammer for habilitering Utvikles pasientklassifikasjonssystem som kan danne grunnlag for aktivitetsbasert finansiering av psykiatrien 11

12 5: Private sykehus Henvisning fra fastlege både til offentlige sykehus og private sykehus som har avtaler med RHF Private sykehus likestilles med offentlige - gis mulighet for poliklinikkfinansiering Private sykehus og spesialister inngår avtale med RHFene, ikke foretakene 12

13 6: Høyspesialisert medisin Dagens finansiering og organisering Staten definerer lands- og flerregionale funksjoner Enkelte deler rammefinansiert (f eks Cochlea-impl) Andre deler: Kombinasjon av ramme og DRG-basert finansiering (f eks transplantasjoner) Problemer Dårlig samsvar mellom statlig medfin. og godkjenning Geografisk ulikhet i bruk Uklart hvordan pasientene som rammefinansieres prioriteres Prioriteres mot hverandre? 13

14 Forslaget: Staten definerer og tildeler lands- og flerregionale funksjoner Midlene innarbeides i statens generelle finansiering av RHF Det aller meste av høyspesialisert behandling inkl. i DRG-systemet, og DRG-relaterte priser benyttes mellom RHF der ikke annet avtales. RHF inngår avtaler om bruk av lands- og flerregionale funksjoner, herunder fastsetting av pris og minstevolum. Ved uenighet fastsetter staten normerte priser og minstevolum. 14

15 7: Helsetjenester kjøpt av RTV Videreføring av kjøp av helsetjenester for sykmeldte Finansiering av behandling i utlandet avvikles i sin nåværende form og overføres til RHFene RTV: Formidlingssentral for pasienter som er utsatt for brudd på behandlingsgaranti og som får sekundær rett til behandling 15

16 8: Statens finansiering av RHFene Utvalget har diskutert 7 ulike modeller To modeller ble med i sluttfasen Modell med statlige aktivitetskrav og toppfinansiering Videreutvikling av dagens modell 16

17 Dagens modell 40% ramme 60% stykkprisfinansiering av inneliggende somatiske pasienter Psykiatri, habilitering og forskning og undervisning rammefinansieres Problemer: Uklare forutsetninger om budsjett og aktivitet Vridning av ressursinnsats fra psykiatri mm til DRG-finansiert aktivitet Stykkpris reflekterer ikke lokale kostnadsforhold 17

18 I dag medfører systemet at det er mer lønnsomt for sykehusene å behandle enkelte pasientgrupper fremfor andre. Det har ført til at legene ved Ullevål har fått beskjed om at gynekologiske operasjoner er for lønnsomt til at man kan kutte bemanningen i den enheten. I en situasjon hvor kronisk syke barn ikke er en spesielt lønnsom pasientgruppe, blir de taperne. Aftenposten, leder

19 Model med aktivitetskrav og toppfinansiering (flertallet: 8 av 11) Stortinget vedtar økonomisk ramme Rammen fordeles mellom RHF basert på kriterier som beskriver behov (alderssammensetning mm) Omforente aktivitetsnivå for DRG-basert aktivitet settes etter dialog og basert på analyser av regionale priser og aktivitet fra Helse-TBU Staten fullfinansierer avtalt aktivitetsnivå (100% stykkpris) Toppfinansiering: Staten finansierer 60% av kostnadene for behandling 2% utover avtalt aktivitetsnivå Øvrige aktiviteter rammefinansieres inntil nye klassifikasjonssystemer er på plass 19

20 1. Stortinget Vedta samlet økonomisk ramme for spesialisthelsetjenesten 2. HD Fordele til RHF basert på behovsjusterte kriterier R 3. TBU Helse Øst RHF R Ø Helse Sør RHF R S Helse Vest RHF R V Komme med innspill om regionale kostnads-, aktivitets- og effektivitetsforhold Helse Midt- Norge RHF R M Helse Nord RHF R N 4. HD/RHF P Ø P S P V P M P N Dialog mellom aktørene for å omsette den økonomiske rammen til regionale aktivitetskrav A Ø A S A V A M A N Helse Sør RHF: ressurser A S + 2% delfinansiert A S fullfinansiert Aktivitet > A S + 2% finansiert av RHF R S A S A S + 2 % aktivitet 20

21 Modellen vil: Redusere vridningseffekter Plassere ansvar klarere Køer pga lav produktivitet: RHF Køer pga lite ressurser: Stat Reflektere lokale kosnadsforhold bedre 21

22 Fordelingskriterier stat-rhf Somatikk Alder (96%) Reisetid (4%) Psykiatri Alder (60%) Sos. krit.(40%) Flytting Somatikk Driftsutg Fordeling Helse Øst Helse Sør Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Totalt Psykiatri Driftsutg Fordeling Helse Øst Helse Sør Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Totalt

23 9: Forskning og undervisning Ressursene går via RHFene Økt fokus på måloppnåelse ved at midler fordeles på basis av: Forskningsresultater (publikasjoner og dr.grader) Undervisningsaktivitet (grunnstudenter og personell under videreutdanning) Samarbeidsorgan mellom RHF og universiteter bestemmer fordeling av forskningsmidler 23

24 Oppsummering: Hovedstrategi Styrking av RHFenes befolkningsansvar ( sørge for - ansvaret) Vide fullmakter Godt utviklet virkemiddelapparat Unngå vridningseffekter som kan oppstå fordi RHFene prioriterer helsetjenester som gir inntekter 24

Like dokumenter

Finansieringsmodellen en kort evaluering av dagens finansieringssystem Den nye finansieringsordningen mulige konsekvenser av økt rammefinansiering

Finansieringsmodellen en kort evaluering av dagens finansieringssystem Den nye finansieringsordningen mulige konsekvenser av økt rammefinansiering Jan Erik Askildsen Institutt for økonomi og Program for